Tores arbeid som geolog ved UiT

Tores arbeid som geolog ved UiT

1. Studietiden ved Universitetet i Bergen 2. Etableringen av UIT; geologisk forskning og undervisning 3. Studier av den yngste del av lagrekka på kontinentalsokkelen og

i fjordene a. Fjordene b. (Andøya; kobling land - hav) c. Barentshavet, kontinentalskråningen og dyphavet d. (Tilbake til tertiær-perioden: hevning og erosjon)

4. Revisjon av yttergrensene for norsk kontinentalsokkel 5. Etterlatte arbeider – en status

Studietiden ved Universitetet i Bergen

Studietiden ved Universitetet i Bergen

Stikkord for Tore sin omfattende forskning og undervisning: - hvordan det norske landskapet og kontinental- sokkelen i stor grad er formet under istidene - hvordan sporene som isen har etterlatt seg kan brukes til å rekonstruere siste istid og derigjennom bedre forstå tidligere tiders naturlige klimaendringer

«Weichselian ice movement in South Norway and adjacent areas»

(Vorren, 1977a)

(Vorren, 1977b)

Etableringen av UIT; geologisk forskning og undervisning

Etableringen av UIT; geologisk forskning og undervisning

(Vorren et al., 1981)

(Vorren & Elvsborg, 1979)

Studier av den yngste del av lagrekka på kontinentalsokkelen og i fjordene

Fjordene

(Plassen & Vorren, 2002)

(Plassen et al., 2004)

Barentshavet, kontinentalskråningen og dyphavet

(Vorren, 2003)

(Vorren and Laberg, 2001)

(Vorren et al., 1989)

Revisjon av yttergrensene for norsk kontinentalsokkel

Utgangspunktet – 200 mils sone

Utgangspunktet – 200 mils sone

Utgangspunktet – 200 mils sone

Norges krav

Norges krav

1

Norges krav

1

2

Norges krav

1

3

2

Hvordan etableres yttergrensene?

• 1) 60 nautiske mil fra foten av skråningen på kontinentalsokkelen ut mot de

store havdyp

• 2) tykkelsen på sedimentene eller avleiringene

• Kyststaten kan velge den av de to som gir størst sokkel

• I dette tilfellet: uenighet om hvor foten av kontinental-skråningen ligger

Hvordan kunne maringeologene ved UIT bidra?

• Vorren og medarbeidere sin forskning og publikasjoner fra

Norskehavet og Barentshavet dannet endel av grunnlagsmaterialet

for Norges krav

• Rådgiver under forhandlingene

(Vorren et al., 1989)

STRATAGEM partners (2002)

Laberg & Vorren (2000)

Konklusjoner – Norskehavet

• De glasiale sedimentene på skråningen kan følges nedover til

minst 2800 m vanndyp

• Skråningsfoten i dette området ligger dypere enn 2800 m

• Akseptert av Underkommisjonen

•Underkommisjonen ikke enig i Norges forslag til nye grenser •Utfordring for Norge: lite data tilgjengelig •Skråningsprosessene og de glasiale sedimentene viktig

• Det endelige resultat

Norges utgangspunkt

Norges krav

1

3

2

Norges nye yttergrenser

• Det endelige resultat:

• Norges havområder økt med 234,500 km2

• Det endelige resultat:

• Norges havområder økt med 234,500 km2

• (Norges landareal: 385,230 km2)

Etterlatte arbeider – en status

(Vorren et al, in press)