View
214
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
1
TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2013
INNOVASJON NORGE
RAPPORT – JANUAR 2013
© C.H. - Visitnorway.com
2
Innhold
1 Sammendrag Side 5
3 Gjestenes forbruk Side 23
4 Opplevelsen av ferie i Norge Side 29
5 Aktiviteter i ferien Side 40
© C.H. - Visitnorway.com
2 Turistene i Norge sommeren 2013 Side 11
6 Forretningsreise Side 55
7 Metode Side 62
3
Innledning
I 2013 har Innovasjon Norge for andre år på rad gjennomført en landsdekkende
turistundersøkelse som har erstattet den tidligere gjennomførte
gjesteundersøkelsen. Endringen, som er i tråd med internasjonale anbefalinger,
betyr at datainnsamling ved grenseovergangene erstattes av datainnsamling
ved kommersielle overnattingssteder, som bl.a. er tilfellet i Danmark. De
innsamlede data gir mulighet for å belyse forbruk og turiststrømmer i Norge.
Denne rapporten inneholder analyser av turister som var på forretnings- eller
feriereise i Norge i sommersesongen 2013 fra mai til og med august, og som
har overnattet på kommersielle overnattingssted hele eller deler av reisen. Det
betyr at turister som kun overnatter privat faller utenfor denne undersøkelsen,
og disse turistenes forbruk er ikke med i beregningene av totalt forbruk.
Rapporten estimerer disse turistenes samlede forbruk og ser på hvordan
forbruket fordeler seg på forskjellig vis. Dessuten sammenligner rapporten
turister fra forskjellige land og turister i forskjellige deler av Norge.
I tillegg til analysene av forbruk gir de innsamlede data mulighet for å bli klokere
på turistenes adferd og deres bedømmelse av ferien, og hva de foretar seg
mens de er her. Dette er bare noen av de spørsmålene som analysene
presentert i denne rapporten søker å besvare.
Rapporten er utarbeidet av Epinion på vegne av Innovasjon Norge.
God leselyst!
© C.H. - Visitnorway.com
4
Leseveiledning
Denne oppsummeringen av sommeren 2013 baserer seg på intervjuer med
norske og utenlandske turister (både ferie og forretning) gjennomført i perioden
juni 2013 til og med august 2013. Det ble i alt gjennomført 4.889 intervjuer,
herav 4.001 med ferie- og 888 med forretningsreisende. Datagrunnlaget er
innsamlet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og etterfølgende vektet opp til det
faktiske antallet overnattinger (ca. 1,4 mill.) i hele perioden (mai til august) av
SSB. Denne vekten er benyttet i alle analyser og turistenes svar er således
vektet etter hvor mange overnattinger de representerer.
Det skal innledningsvis bemerkes at det er gjort en rekke vesentlig fremskritt i
datainnsamlinsgprosedyren og dermed i datakvaliteten siden 2012. Dette betyr
at flere av de utfordringer og usikkerhetsmomenter som i 2012 var knyttet til
utvalget, så vel som selve målingen, etter vår mening er vesentlig mindre i
2013. Dette betyr samtidig at sammenligner med turistundersøkelsen 2012 kun
kan gjøres med forbehold for disse forskjellene i datagrunnlaget. De forskjellene
som fremgår må altså tolkes varsomt, fordi de i noen tilfeller kan være uttryk
for forskjeller i datakavalitet og ikke substansielle utviklinger.
Der hvor det er tilstrekkelig med intervjuer nedbrytes analysene i interessante
hovedmarkeder for Norge . Da det i alt er 888 forretningsreisende, hvorav
størsteparten er nordmenn, nedbrytes resultatene for forretningsreisende kun
på innenlandske og utenlandske turister.
Vi henviser til rapportens metodeavsnitt for en grundigere redegjørelse for
datagrunnlaget og de anvendte metodene.
© C.H. - Visitnorway.com
5
Sammendrag I dette avsnittet gis en kort sammenfatning av de viktigste resultatene fra
analysen av sommersesongen 2013.
6
Turistene i Norge sommeren 2013
Det har vært et fall i antall overnattinger i sommeren 2013 på ca. 600.000
sammenlignet med sommeren 2012. Fallet har primært skjedd i norske, tyske
og nederlandske overnattinger, som hver for seg står for et fall på ca 200.000
overnattinger. Enkelte markeder er i vekst – her skal bl.a. Russland nevnes,
som i motsetning til 2012 nå ligger på topp 10 over de viktigste utenlandske
markeder målt i antall overnattinger.
Når det ses på ferieturister som kommer fra land som ligger langt unna Norge
har en relativt stor andel kjøpt pakkereiser. Dette er feks tilefellet for 3 av 4
kinesere. Deres gjennomsnittlige oppholdstid er relativt kort, hvilket indikerer
at Norge besøkes som ett av fler land. Dette betyr at selv om de har kjøpt en
dyr pakkereise så legges kun en del av dette forbruket igjen i Norge.
Turister som kommer fra land langt unna Norge har høyere transportkostnader
enn turister som bor nærmere Norge. Disse vil derfor få et høyere
gjennomsnittlig forbruk, og hele dette forbruket kommer nødvendigvis ikke
norsk reiselivsnæring til gode.
Gjennomsnittsalderen for turistene er relativt høy. Kineserne er de yngste
ferieturistene med en gjennomsnittsalder på 44 år. Blant tyskere og
skandinaver er gjennomsnittsalderen over 50 år.
De tyske ferieturistene kjennetegnes ved at de i gjennomsnitt har de minste
reisefølgene (2,2 personer), men til gjengjeld har de i gjennomsnitt nest flest
overnattinger. Nederland ligner Tyskland i denne sammenheng, men har litt
større reisefølger og litt flere overnattinger.
De utenlandske feriegjester overnatter først og fremst på hotell, mens de
innenlandske ferieturister i høyere grad overnatter på camping.
7
Gjestenes forbruk
De reisendes samlede forbruk i sommersesongen 2013 estimeres til omtrent 25
milliarder kroner. Dette inkluderer både ferie- og forretningsreisendes forbruk.
Det er først og fremst et markant resultat at den innenlandske turismen er mest
betydningsfullt for turistbransjen i Norge. Ser man på ferie- og forretningsreisende
internt i Norge, så tegner disse seg for mer enn halvparten av det samlede forbruket.
Selv om juli måned har relativt få forretningsreisende er det verdt å merke seg at de
også i sommerperioden fra mai til august utgjør en vesentlig andel av det samlede
forbruket pga. deres høye døgnforbruk.
De tyske ferieturistene er – på tross av det store fallet i antall komersielle
overnattinger – fortsatt det viktigste utenlandske enkeltmarked målt i kroner. Disse
bidrar med tilsammen tett opp mot 1 mrd. kr.
Det er også ganske interessant at høytforbrukende ferieturister fra f.eks Kina og USA
tegner seg for et betydelig forbruk. Selv om det skal nevnes at en del av forbruket på
pakkereise og transport, ikke nødvendigvis tilfaller Norge, så er også det øvrige
forbruk for disse turister ganske betydelig.
Ser man på forbrukets geografiske spredning mellom regionene i Norge fremgår det
at det er et betydelig forbruk i alle regionene, men at ferieturismen målt i kroner er
klart størst på Østlandet etterfulgt av Vestlandet.
8
Opplevelsen av ferie i Norge
Ferieturistene er overordnet sett veldig tilfredse med feriereisen i Norge. Her er det
kun små nasjonale forskjeller i tilfredsheten. Ferieturistene fra Asia ut over Kina er de
minst tilfredse, mens ferieturistene fra USA i gjennomsnitt er mest fornøyde med
reisen overordnet sett.
Splittes tilfredsheten opp på underliggende dimensjoner så er de utenlandske
gjestene generelt mest fornøyd med attraksjoner og severdigheter,
aktivitetsmuligheter og servicenivået. De innenlandske ferieturistene er på de fleste
dimensjoner litt mindre fornøyd. Unntaket er tilfredsheten med overnattingstedet
samt med restauranter og spisesteder. Her er de innenlandske turistene marginalt
mere fornøyd.
Den dimensjonen som særlig skiller seg ut i bunnen er «Pris i forhold til kvalitet». Både
for innenlandske og utenlandske ferieturister er det den dimensjonen som turistene
er klart mest misfornøyd med.
Ser man på sammenhengen mellom de underliggende dimensjonene og om man
overordnet sett er fornøyd med feriereisen, så viser det seg dog at «Pris i forhold til
kvalitet» generelt ikke har stor betydning for den samlede opplevelsen. Dette kan bety
at de ferieturistene som tillegger dette stor betydning velger bort Norge som
feriedestinasjon.
De dimensjonene som har stor betydning for den samlede tilfredsheten, er på tvers
av markeder spesielt «Aktivitetsmuligheter» og «Attraksjoner og severdigheter». For at
ferieturistene skal oppleve ferien som god samlet sett, er det derfor langs disse
dimensjonene at det er viktig å sikre en høy tilfredshet,.
9
Aktiviteter i ferien
Over halvparten av de utenlandske turistene og nesten 3 av 4 norske ferieturister
forventer å slappe av på ferie i Norge. Generelt planlegger utenlandske turister flere
aktiviteter, mens nordmenn altså i større grad ønsker å slappe av. For de utenlandske
turistene skal 3 av 4 oppleve naturen, som er den aktiviteten flest planlegger, men 2
av 3 skal også på sightseeing og oppleve fjordene.
Turistene er på bakgrunn av sine aktiviteter i ferien oppdelt i seks segmenter på
samme måte som i analysen i 2012. Natursegmentet handler om å oppleve naturen,
som for eksempel fjordene og fjellene, som er de største attraksjonene.
Kultursegmentet er også et fremtredende segment som særlig mange av de
utenlandske gjestene faller i. Det omfatter bl.a. sightseeing og besøk på museer eller
historiske bygninger. Det aktive segment, som bl.a. innebærer fiske, gå lange turer
eller sykle, er det største segmentet blant nordmenn. Det autentiske segment, hvor
turistene ønsker å oppleve tradisjoner og lokal kultur, samt å besøke restauranter og
shoppe er særlig fremtredene blant turistene som ikke kommer fra nærmarkedene.
Deltakelsen i forskjellige aktiviteter har en markant effekt på turistenes forbruk.
Særlig turister i det autentiske segmentet, men også i kultursegmentet, har typisk et
høyere forbruk enn turister som ikke foretar disse aktivitetene. Turister i det aktive
segmentet har for de fleste nasjonaliteters vedkommende et markant mindre forbruk.
Det ligger fortsatt en klar utfordring i å skape merverdi fra turistene som bruker
Norges natur til gratisaktiviteter. Deltakelsen har også en effekt på gjestenes
overordnede tilfredshet. Generelt er gjester som deltar i aktiviteter mer tilfredse enn
dem som ikke gjør det.
10
Forretningsreisende
Forretningsreisende i Norge er generelt også tilfredse med reisen, men sammenliknet
med feriegjestene er de mindre tilfredse. Blant forretningsgjestene er det de
utenlandske gjestene som er minst tilfredse med oppholdet samlet sett. Det viser
altså det samme bildet som kunne ses ved feriegjestene.
Ser man på de underliggende dimensjoner er både de utenlandske og innenlandske
forretningsreisende mest fornøyde med overnattingstedet. De utenlandske er
generelt litt mer fornøyde enn de innenlandske med både servicenivået, attraksjoner
og severdigheter samt informasjon og skiltning.
Igjen er «Pris i forhold til kvalitet» den dimensjonen hvor både de innenlandske og
utenlandske forretningsreisende er mest misfornøyd. For de utenlandskes
vedkommende ligger gjenomsnittet helt nede på omkring 5 – altså under midtpunktet
på skalaen fra 1 til 10.
Ser man på hvordan de underliggende dimensjonene henger sammen med om man
overordnet sett er fornøyd med feriereisen, så viser det seg igjen at «Pris i forhold til
kvalitet» generelt ikke har stor betydning for den samlede opplevelse. Betydningen er
dog litt større for de innenlandske turistene.
Det som har størst betydning er for de innenlandske forretningsreisende, særlig
overnattingstedet etterfulgt av servicenivået, aktivitetsmuligheter og restauranter.
For de utenlandske forretningsreisende har tilfredshet med overnattingsstedet
mindre betydning, mens det i stedet er tilfredshet med aktivitetsmuligheter,
restauranter og attraksjoner, som har størst betydning.
11
Turistene i Norge
sommeren 2013 I dette avsnittet beskrives og karakteriseres turistene, som har reist på ferie-
eller forretningsreise i Norge i sommeren 2013.
-
200 000
400 000
600 000
800 000
1 000 000
1 200 000
1 400 000
2013
2012
Totalt har antallet overnattinger falt fra ca. 15,3 mill. i sommeren 12 til ca. 14,7 mill. i sommeren 13 – altså et fall på rundt 600.000
Antall overnattinger fra Nordmenn har fra 2012 til 2013 falt fra 10,4 til 10,2 mill. i tertial 2.
I figuren til høyre fremgår de viktigste markeder målt i antall overnattinger sommeren 2013. Tallene er sammenlignet med det tilsvarende overnattingstallet for 2012.
Det fremgår at det er en tilbakegang på flere viktige markeder, herunder særlig Tyskland og Nederland, som begge tegner seg for et fall på rundt 200.000 overnattinger.
Det er dog også verdt å merke seg at der er stigning i Russiske turister, som er ny i topp 10, og går forbi både Spania og Polen.
Det er også verdt å merke seg at Storbritannia nå tegner seg for flere overnattinger enn Danmark, dog primært pga. Fall i danske overnattinger.
Kilde: SSB’s overnattingsstatistikk.
12
Samlet antall overnattinger sommeren 2013: Storbritania går forbi Danmark
og Russland er ny i topp 10
Utenlandske overnattinger.Topp 10 2013
I figuren til høyre er andelen av
ferierende med pakkereise oppgjort på
en rekke hovedmarkeder. For
oversiktlighetens skylder noen
markeder slått sammen.
Andelen av ferieturister som har kjøpt
en pakkereise varierer stort mellom
markedene.
Den generelle sammenhengen er at jo
lenger turisten reiser, jo flere velger å
kjøpe en pakkereise.
Andelen er størst i Kina hvor 3 av 4
har kjøpt en pakkereise, mens den er
minst i nærmarkeder som Danmark,
Storbritannia, Nederland, Tyskland og
Sverige.
Det er også verdt å merke seg at
andelen med pakkereise fra de sør-
europeiske landene er relativt høy –
faktisk høyere enn andelen fra USA.
Andel av ferieturister med pakkereise
10%
19%
20%
20%
35%
35%
40%
43%
73%
76%
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Norge (n=1359)
Nederland (n=311)
Skandinavia (n=257)
Tyskland (n=571)
Øvrig Europa (n=357)
USA (n=171)
Sør-europa (n=291)
Øvrig (n=350)
Øvrig asia (n=145)
Kina (n=189)
13
N=79 - 1359
Flest med pakkereise blant de feriegjester som kommer fra land utenfor
Europa
I figuren til høyre viser den grønne
søylen gjennomsnittsalderen for de
voksne turistene fra hvert enkelt
marked.
Den samlede gjennomsnittsalder for
turistene i Norge er 49,3 år.
Forretningsreisende er generelt yngre
enn ferieturister og de utenlandske
forretningsreisende er den yngste
blant alle grupper.
Turistene med høyest
gjennomsnittsalder er de tyske, de fra
Asia utenom Kina og de skandinaviske.
Ferieturistene med den laveste
gjennomsnittsalderen er kineserne,
som er 41,7 år i gjennomsnitt.
Det skal bemerkes at
gjennomsnittsalderen gjelder for
turister over 18 år, da barn ikke inngår
som intervjupersoner. De barn som
inngår i reisefølget tas således ikke
med i beregningen gjennomsnittet.
Gjennomsnittsalderen for voksne turister oppdelt på hovedmarkeder
41,7
44,0
44,9
47,0
47,5
48,1
48,1
50,2
50,5
52,7
54,6
55,5
0 10 20 30 40 50 60
Forretning utlandet (n=279)
Kina (n=144)
Forretning Norge (n=471)
Nederland (n=294)
USA (n=158)
Øvrig Europa (n=333)
Øvrig (n=304)
Norge (n=1189)
Sør-europa (n=272)
Skandinavia (n=240)
Øvrig asia (n=122)
Tyskland (n=523)
14
Turistenes gjennomsnittalder er relativt høy og høyest for ferieturistene fra
Tyskland, øvrig Asia samt de skandinaviske naboland.
3%
3%
3%
8%
1%
7%
18%
15%
3%
13%
2%
12%
6%
14%
8%
22%
34%
30%
41%
67%
23%
25%
42%
46%
26%
38%
30%
32%
38%
20%
53%
37%
36%
25%
27%
27%
15%
21%
16%
21%
24%
7%
15%
39%
6%
3%
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Øvrig (n=234)
Øvrig asia (n=99)
Kina (n=98)
USA (n=143)
Øvrig Europa (n=274)
Sør-europa (n=214)
Nederland (n=249)
Tyskland (n=405)
Skandinavien (n=171)
Norge (n=952)
Under 1 uge før Mellem 1 uge og 1 måned før
Mellem 1 måned og 3 måneder før Mellem 3 måneder og et halvt år før
Mindst 6 måneder før
Figuren til høyre viser hvor lenge før
avreisen ferieturistene booker sin
reise til Norge. Det er store forskjeller
på tvers av land.
Det fremgår at turister som reiser
langt for å komme til Norge, typisk
booker reisen lenger tid før avreise.
Turister fra Norge og skandinavia
bestiller kortest tid før avreise.
Omkring halvparten av nordmennene
har booket reisen innenfor en måned
før avreise, mens det samme gjør seg
gjeldende for 3 av 10 skandinaver og
mellom 2% og 18% av de som kommer
lengre vekk fra enn Skandinavia.
Blant de utvalgte markedene er det
tyskerne som bestiller sine ferier
tidligst. Her har nesten 4 av 10 bestilt
reisen minst 6 måneder før.
15
Reisen bookes tidligere blant ferieturister som reiser langt for å komme til
Norge
Bookingstidspunkt av feriereisen i Norge, oppdelt på markeder
15%
3% 4% 9%
2% 8% 5% 4%
26%
16% 17% 7%
8% 24% 8%
5% 5%
22%
24% 20%
5%
7%
6%
8%
3% 8%
26%
19%
19%
6%
19%
16%
15%
23%
12%
38% 44%
79%
57% 51%
75% 73%
60%
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Reiser i Norge på ferie/fritidsreise for første gang Sjeldnere
Hvert annet/tredje år Ca en gang i året
Flere ganger i året
Figuren til høyre viser hvor ofte
turistene reiser på ferie i Norge. Igjen
er det relativt store forskjeller på
tvers av land.
Turistene fra nabolandene er naturlig
nok dem som oftest besøker Norge.
Omkring 4 av 10 skandinaviske
turister er på ferie i Norge minst en
gang i året mens kun 12 % er i Norge
for første gang. Det kommer altså
relativt få nye turister fra disse
landene.
For mange turister som kommer fra
land utenfor Skandinavia er ferien
deres det første besøket i Norge.
Dette gjør seg gjeldende for rundt 4
av 10 turister fra både Nederland og
Tyskland, som er blant de viktigste
nærmarkeder.
16
Over halvparten av ferieturistene utenfor Nordeuropa er i Norge for første
gang. Det samme gjelder for 12 % av de skandinaviske ferieturistene
Reisehyppighet blant feriegjestene i Norge oppdelt på markeder (kun utenlandske turister)
75%
55%
40%
24% 25%
42% 37%
61%
29%
41%
17%
24%
17%
26% 31%
25%
24%
29%
44%
30%
5%
19%
20%
25% 21%
15% 22%
6%
15% 16%
2% 2%
19% 20%
13%
14% 14% 8% 7%
4% 5% 11%
4% 2% 3% 4% 5%
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
5/6
4
3
2
1
Et mål for turistenes mobilitet i
Norge fås ved å se på om
overnattinger skjer innenfor samme
region eller i flere regioner. I figuren
til høyre vises andelen som
overnatter i en til seks forskjellige
regioner i ferien. Regioner i
undersøkelsen: Nord-Norge(inkl.
Svalbard), Midt-Norge (Trøndelag),
Fjord Norge (Vest-Norge), Øst-Norge,
Sørlandet og Oslo.
80 % av de norske turistene
overnatter i én landsdel på hele sin
ferie, mens dette gjelder for 67% av
de øvrige skandinaviske turister.
Særlig turister fra det øvrige Europa,
herunder spesielt Nederland,
besøker flere regioner. Blant turister
fra Nederland har nesten halvparten
besøkt minimum tre landsdeler. De
asiatiske turistene besøker i mindre
grad mange landsdeler.
17
Ikke-skandinaviske ferieturister overnatter i flere forskjellige landsdeler enn
de skandinaviske turistene
Antall forskjellige regioner (overnattinger) blant feriereisende, oppdelt på markeder
20%
5% 1% 2% 9%
32%
3% 2% 2%
78%
95% 99% 100% 98%
91%
68%
97% 98% 98%
2%
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
På vei tilferie i annetland /transittreise
Annenferie- ogfritidsreise
Besøkevenner,kjente,familie
Et annet interessant spørsmål er
feriens formål. Figuren til høyre viser
dette for de de forskjellige
hovedmarkeder.
Flesteparten i begge gruppene er på
ferie- og fritidsreise, hvilket gjelder for
mellem 68 % og 97 % i de forskjellige
turistgrupper.
20 % av nordmennene er på besøk hos
venner, kjente og familie, mens det for
de øvrige turistgrupper kun gjelder 5%
til 9%. Unntaket er turistene fra USA,
hvor 1 av 3 turisters formål er å
besøke venner, kjente eller familie. Det
er altså en forholdvis stor del av
overnattinger fra gjester fra USA, som
genereres av familiebesøk – antakelig
pga. den tidligere utvandring fra Norge
til USA.
Kun nordmenn og kun meget få øvrig
reiser gjennom Norge på transittreise.
18
De aller fleste av turistene er på ferie- og fritidsreise, mens hver femte av
de innenlandske turistene skal besøke venner eller familie
Feriereisens formål, oppdelt på markeder
19
Det er ganske stor forskjell på størrelsen av reisefølget på tvers av
markeder – fra 2,2 for tyskernes vedkommende til 4,1 for skandinavenes
2,2
2,4
2,6
2,7
3,0
3,5
3,5
3,6
4,1
4,1
0 1 2 3 4 5
Tyskland (n=571)
Sør-europa(n=291)
Øvrig Europa(n=357)
Nederland(n=311)
USA (n=171)
Kina (n=189)
Norge (n=1359)
Øvrig (n=350)
Øvrig asia(n=145)
Skandinavia(n=257)
Gjennomsnittlig størrelse på reisefølget blant feriegjestene fordelt på
markeder Reisefølget er definert som de som har felles økonomi
på reisen. Altså typisk enten et par eller en familie
med barn.
Figuren til venstre viser det gjennomsnittlige antall
personer i reisefølget for ferieturistenes
vedkommende.
Som det fremgår har tyske ferieturister det
gjennomsnittlig minste reisefølget med kun 2,2
personer. Turistene fra Nederland, Sør-europa og øvrig
Europa ligger alle også under 3 i gjennomsnitt.
I den andre enden finnes skandinaviske turister fra
Danmark og Sverige som har 4,1 i gjennomsnittlig
reisefølge.
20
Der er også stor forskjell i det gjennomsnittlige antall overnattinger blant
feriegjester fra de forskjellige markeder
4
5
7
7
9
9
10
11
14
15
0 5 10 15 20
Kina (n=189)
Øvrig asia(n=145)
Skandinavia(n=257)
Norge (n=1359)
Øvrig (n=350)
USA (n=171)
Sør-europa(n=291)
Øvrig Europa(n=357)
Tyskland (n=571)
Nederland(n=311)
Gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjestene fordelt på
markeder Ut over reisefølgets størrelse er det naturligvis meget
relevant å se på antallet overnattinger i gjennomsnitt for å
få et bilde av hvor stort det totale antall gjestedøgn er fra
turistene i det aktuelle markedet. Også på dette
parameteret er det store forskjeller markedene imellom.
Feriesturistene fra Tyskland og Nederland skiller seg ut
med de lengste oppholdstidene med henholdsvis 15 og 14
overnattinger i gjennomsnitt.
Norske og skandinaviske ferieturister har i gjennomsnitt
ca. en ukes ferie. Asiatene er typisk i Norge på kortere
basis mens turistene fra det øvrige Europa og USA i
gjennomsnitt har ca. 10 overnattinger.
I bunnen ligger Kina, som kun har 4 overnattinger i
gjennomsnitt. Dette er trolig fordi at de pakkereisene som
3/4 kineserne har, inneholder reiser til flere land ut over
Norge. Dette understreker at forbrukstallene for de
kinesiske turister – når det gjelder pakkereise – skal tolkes
varsomt da en del av disse pengene reelt sett går til ferie i
andre land og til transport.
21
Størstedelen av de innenlandske ferieturisters overnattinger skjer på
campingplass mens de utenlandske overnattinger primært er på hotell
2%
1%
1%
0%
5%
1%
17%
9%
37%
27%
0%
0%
0%
2%
3%
5%
10%
11%
20%
47%
0% 20% 40% 60%
Overnattinger på vandrerhjem?
Overnattinger på Hurtigruta?
Overnattinger på annen type overnatting?
Overnattinger i egen hytte?
Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenforcampingplass?
Overnattinger hos familie, venner, bekjente?
Overnattinger i leid hytte?
Overnattinger på campinghytte?
Overnattinger på hotell/pensjonat?
Overnattinger i telt/campingvogn/bobil påcampingplass?
Innenlansk Utenlandsk
Fordelingen av feriegjesters overnattinger på overnattingstype I figuren til høyre ses fordelingen av
feriegjestenes overnattinger etter
overnattingstype. Det fremgår at
campingplassene står for den største
delen av de innenlandske
overnattingene, mens de utenlandske
ferieturistene har flest overnattinger på
hotell/pensjonat.
Det skal bemerkes at turistene er
intervjuet ved utvalgte kommersielle
overnattingssteder (hotell,
campingplasser og hyttegrender),
fordelingen viser altså fordelingen blant
de som har kommersielle overnattinger i
forbindelse med ferien.
Når overnattinger på campingplass er
såpass betydningsfullt er det naturligvis
også fordi at denne type opphold typisk
er lengre enn hotellopphold.
22
Omtrent halvparten av de innen- og utenlandske ferieturister overnatter
minst én natt på hotell
3%
3%
5%
1%
8%
3%
16%
13%
24%
58%
1%
1%
1%
4%
5%
10%
17%
17%
33%
42%
0% 20% 40% 60% 80%
Overnattinger på vandrerhjem?
Overnattinger på annen type overnatting?
Overnattinger på Hurtigruta?
Overnattinger i egen hytte?
Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenforcampingplass?
Overnattinger hos familie, venner, bekjente?
Overnattinger i leid hytte?
Overnattinger på campinghytte?
Overnattinger i telt/campingvogn/bobil påcampingplass?
Overnattinger på hotell/pensjonat?
Innenlandsk (n=2519) Utenlandsk (n=1169)
Fordelingen af feriegjester på overnattingstype Figuren til høyre viser feriegjestenes
valg av overnattingstype fordelt på
markeder. Da det er mulig å angi mer
enn én overnattingstype, summerer
resultatene til over 100%.
De hyppigst brukte overnattingsstedene
av turister i Norge er hotell eller
pensjonat. Blant innenlandske turister
har omtrent 4 av 10 turister minst én
overnatting på hotell, mens det blant de
utenlandske turister er omtrent 6 av 10.
Omtrent en tredjedel av de innenlandske
og en fjerdedel av de utenlandske
turister overnatter på campingplasser.
Det skal bemerkes at turistene er
intervjuetet ved utvalgte kommersielle
overnattingssteder (hotell,
campingplasser og hyttegrender),
fordelingen viser altså fordelingen blant
de som har kommersielle overnatinger i
forbindelse med ferien.
23
Gjestenes
forbruk I dette avsnittet presenteres gjestenes forbruk i 2013. Forbruket presenteres
for ferie- og forretningsreisende samlet, da det ikke er mulig å skille mellom
dem i overnattingsstatistikkene.
Det er en rekke datamessige begrensninger og usikkerheter, noe som betyr at
forbruksestimatene er forbundet med relativt stor usikkerhet. Det henvises til
rapportens metodeavsnitt for en grundigere gjennomgang.
24
Turistene har selv angitt deres forbruk på
pakkereise (såfremt de har booket en), transport,
overnatting og øvrig forbruk, som bl.a. innebærer
dagligvarer, fornøyelser og lokal transport. De
spurte turistenes forbruk per overnatting er så blitt
ganget opp til det faktiske antallet overnattinger i
Norge.
Det samlede forbruket for sommeren 2013
estimeres til ca. 24,4 mrd. kr. Det samlede
forbruket inneholder også transport til og fra Norge.
De to største forbrukspostene på henholdsvis 7,1
og 9,9 mrd. kr. er overnattning og øvrig forbruk,
som bl.a. innebærer utgifter til dagligvarer,
fornøyelser og lokal transport. Ytterligere 4,4 mrd.
kr. bruges på transport, mens pakkereiser utgjør
den minste posten med 2,9 mrd. kr.
Det skal bemerkes at forbruket på pakkereise ikke
nødvendigvis blir gjort i Norge da det er utregnet
på baggrunn av den samlede prisen for
pakkereisen og denne kan inneholde besøk i andre
land end Norge.
Samlet forbruk for ferieturister og forretningsreisende Turistene i Norge har et samlet forbruk på omtrent 25 milliarder kr.
n=4.889
Estimert samlet forbruk for sommeren 2013 (Milliarder kr.)
5,8
2,2 2,0
3,6
3,5
2,0
2,3
2,9
0
2
4
6
8
10
12
14
Ferie - udenpakkereise
Ferie - medpakkereise
Forretning
Pakkereise
Transport
Overnatting
Øvrig forbruk
11,4
5,1
7,9
Kartet til høyre viser fordelingen av
forbruket mellom regionene i Norge.
Den største delen av forbruket for
både ferie- og forretningsturister skjer
på Østlandet.
Vestlandet har en stor del av
ferieturistenes forbruk, mens
Sørlandet har den nest største
andelen av de forretningsreisenes
forbruk.
Dersom man i stedet fordeler
forbruket etter by og land, så faller ca.
13,6 mrd. av forbruket på landet mens
ca. 10,7 mrd. faller i storbyene.
En reisendes forbruk er blevet knyttet til den region, pågældenes overnattingssted på interviewtidspunktet befinder sig i 25
Den største delen av forbruket faller på Østlandet både for
forretningsturister og ferieturister
Estimert forbruk oppdelt på regioner
n=4.889
Østlandet
Ferie: 7.800 mill. kr.
Forretning: 2.970 mill. kr
Sørlandet
Ferie: 1.700 mill. kr.
Forretning: 1.760 mill. kr
Vestlandet
Ferie: 4.380 mill. kr.
Forretning: 1.280 mill. kr
Trøndelag
Ferie: 940 mill. kr.
Forretning: 700 mill. kr
Nord-Norge
Ferie: 1.680 mill. kr.
Forretning: 1.160 mill. kr.
I tabellen er de 24,4 mrd., som turismeforbruket
sommeren 2013 er estimert til, oppdelt på
hovedmarkeder innenfor feriereisende samt på
innenlandske og utenlandske forretningsreisende. Det
skal bemerkes at usikkerheten på estimatene naturligvis
øker når de splittes i mange grupper, men tabellen kan
allikevel gi en indikasjon på hvordan turistene fra de
forskjellige markedene bidrar til det samlede forbruket.
Som det fremgår, er det tydelig at den innenlandske
turismen innenfor både ferie og forretning er helt sentral
og står for mer enn halvparten av det samlede
forbruket.
Tyskland er også målt i kroner det mest betydningsfulle
utenlandske feriemarked, og det samlede tyske
ferieforbruk er nesten 1 mrd. kroner.
Det er dessuten tydelig at selv om nærmarkedene:
Danmark og Sverige tegner seg for et stort antall
overnattinger så er det samlede forbruk relativt sett
lavere enn mange andre grupper. Et høyere døgnforbruk
for turister fra eksempelvis Frankrike, Italia og
Storbritannia betyr at disse markedene er mer verdifulle
målt i forbruk.
Dessuten bør Kina også bemerkes da disse turistene
har et meget høyt døgnforbruk estimeres det samlede
bidrag fra ferieturister fra Kina til over 750 mill. kr. –
altså mer enn bidraget fra Danmark og Sverige til
sammen. Men som bemerket på forrige side, så skal
forbruket i kolonnen «Pakkereise» tolkes varsomt, da en
del av dette forbruket vil ligge utenfor Norge, hvilket
påvirker eksempelvis kinesernes forbruk.
26
Forbruksestimater oppdelt på hovedmarkeder og i de forskjellige
forbrukstyper
Forbruksestimater
(mio. kr.) Pakkereise
Med
pakkereise
-
Øvrig forbruk
Uten
pakkereise
-
Overnatting
Uten
pakkereise
-
Transport
Uten
pakkereise
-
Øvrig forbruk
Total
Norge (n=1359) 450 591 2.482 1.397 4.500 9.420
Skandinavia (n=257) 85 32 153 77 171 519
Tyskland (n=571)
262
133 191 139 186 911
Nederland (n=311)
53
89 70 57 133 402
Sør-europa (n=291)
308
485 149 86 141 1.169
Øvrig Europa (n=357)
330
131 230 146 362 1.201
USA (n=171) 113 65 89 54 95 416
Kina (n=189) 460 264 28 7 8 768
Øvrig asia (n=145) 443 130 16 9 10 609
Øvrig (n=350) 406 247 199 75 167 1.093
Forretning Norge
(n=585) - - 2.641 1.873 1.301 5.816
Forretning utlandet
(n=303) - - 892 474 693 2.058
27
Feriereisende uten pakkereise har flest overnattinger, men har det laveste
døgnforbruket.
Ferie – uten
pakkereise
68%
Ferie - med
pakkereise
14%
Forretning
18%
Overnattingenes fordeling på ferietype Kategori Døgnforbruk
Overnatting ca. 1.375
Transport ca. 900
Øvrig ca. 775
Kategori Døgnforbruk
Pakkereise ca. 1.500
Øvrig ca. 1.125
Kategori Døgnforbrug
Overnatting ca. 375
Transport ca. 200
Øvrig ca. 600
I figuren fremgår
fordelingen mellom
overnattinger i henholdsvis
forretning, ferie med
pakkereise og ferie uten
pakkereise.
I tabellene fremgår det
gjennomsnittlige
døgnforbruk (pr. person pr.
overnatting) oppdelt på
forskjellige kategorier.
Det er verdt å bemerke, at
de feriereisende med
pakkereise har et markant
høyere samlet døgnforbruk
enn de reisende uten
pakkereise.
De forretningsrisende har
det høyeste døgnforbruket.
I tabellen er turismeforbruket sommeren 2013 oppdelt på
hovedmarkeder innenfor feriereisende samt på innenlandske
og utenlandske forretningsreisende. Det skal bemerkes at
usikkerheten på estimatene naturligvis øker når de splittes i
mange grupper, men tabellen kan allikevel gi en indikatsjon på
hvordan turistenes døgnforbruk og totalforbruk ser ut fra de
forskjellige markeder.
Døgnforbruket er klart størst blant turistene fra Sør-Europa, det
øvrige Europa samt de ikke-europeeiske markeder. Turisterne
fra Asia, her især Kina, har et markant høyere døgnforbruk enn
de resterende reisende. Det gjennomsnittlige døgnforbruk fra
turister fra Norge, Skandinavia, Tyskland og Nederland ligger
omtrent på samme nivå, men forskjeller i reiselengden gir
utslag i forskjellig totalforbruk.
Det gjennomsnittlige totalforbruket er høyet blant turistene fra
det øvrige Europa. Men også reisende fra Sør-Europa, Kina, det
øvrige Asia og USA har et markant høyere totalforbruk enn de
andre reisende.
Det gjennomsnittlige forbruk for innenlandske
forretningsreisende er mere enn dobbelt så stort som for
norske feriereisende. Til gjengeld er det gjennomsnittlige
totalforbruk nesten det samme, hvilket skyldes at
forretningsreisende typisk har kortere opphold. Også de
utenlandske forretningsreisende har et forholdsvis høyt
døgnforbruk og også et forholdsvis høyt totalforbruk. Døgn- og
totalforbruket blant de utenlandske forretningsreisende, er i
likhet med de feriereisende, også høyere enn blant de
innenlandske.
28
Gjennomsnittlig døgnforbruk og totalforbruk oppdelt på hovedmarkeder
Forbruksestimater pr- person
gjennomsnittlig
døgnforbruk pr.
person (estimat)
gjennomsnittlig
totalforbruk pr.
ferieophold pr.
person (estimat*)
Norge (n=1359) kr. 1.160 kr. 7.700
Skandinavia (n=257) kr. 1.180 kr. 7.750
Tyskland (n=571) kr. 1.060 kr. 15.200
Nederland (n=311) kr. 1.070 kr. 16.350
Sør-europa (n=291) kr. 3.070 kr. 30.150
Øvrig Europa (n=357) kr. 2.040 kr. 21.600
USA (n=171) kr. 2.880 kr. 26.650
Kina (n=189) kr. 8.140 kr. 32.150
Øvrig asia (n=145) kr. 4.410 kr. 22.550
Øvrig (n=350) kr. 2.160 kr. 19.700
Forretning Norge
(n=585) kr. 2.930 kr. 5.950
Forretning utlandet
(n=303) kr. 3.550 kr. 12.050
* Bemærk, at der er forskel på opholdslængde og reisefølgets størrelse, og at hele pakkerisens pris indgår.
29
Opplevelsen av
ferie i Norge I dette avsnittet vendes blikket mot turistene og deres opplevelse av å feriere
i Norge. Hvordan bedømmer de ferien i Norge? Hva har betydning for hvordan
de vurderer den?
Turistene har vurdert hvor fornøyde de
samlet sett er med reisen i Norge så langt.
Svarskalaen går fra 1 - Meget misfornøyd til
10 - Meget fornøyd.
I figuren til høyre viser den grønne søylen
gjennomsnittet av alle besvarelsene innenfor
hver kategori.
I toppen er det særlig de Amerikanske
turistene som skiller seg ut. Her svares det i
gjennomsnitt 9,06 av 10.
Det er også verdt å merke seg at det er
forskjeller internt i Skandinavia. Danskene er
mer fornøyde enn både nordmennene og
svenskene.
I bunnen skiller Øvrig asia seg ut med en
gjennomsnittlig tilfredshedsscore på 7,68.
Det skal sies at en score på 7,68 ikke betyr
at de spanske turister er utilfredse.
På de følgende sidene ser vi nærmere på
disse tallene og ser bl.a. på
underdimensjoner i tilfredsheten med Norge
som ferieland.
Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge oppdelt på hovedmarkeder
(1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd)
7,7
8,3
8,3
8,4
8,5
8,6
8,6
8,6
8,7
9,1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Øvrig Asia (n=115)
Øvrig Europa (n=326)
Sør-europa (n=266)
Nederland (n=297)
Øvrige (n=290)
Kina (n=137)
Tyskland (n=517)
Norge (n=1154)
Skandinavia (n=236)
USA (n=163)
30
Gjestene er fornøyde med feriereisen i Norge, men det er nasjonale
forskjeller
Meget
misfornøyd Meget
fornøyd
31
Meget
misfornøyd Meget
fornøyd
gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende dimensjoner oppdelt på
innenlandske og utenlandske ferieturister
I tillegg til den overordnede vurderingen av ferien har
turistene vurdert en rekke underliggende parametere på
en skala mellom 1 – Meget misfornøyd og 10 – Meget
fornøyd. I figuren til høyre vises de gjennomsnittlige
vurderingene for henholdsvis innenlandske turister og
utenlandske turister.
Som det fremgår er nordmenn generelt mer tilfredse
med overnattingsstedet, restuaranter og spisesteder,
og pris i forhold til kvalitet. De utenlandske gjestene er
dog mer tilfredse med servicenivået, attraksjoner og
severdigheder, informasjon og skilting samt
aktivitetsmulighetene.
Den dimensjonen med den klart laveste
tilfredshetsgraden hos både de innenlandske og de
utenlandske gjestene er pris i forhold til kvalitet.
Dimensjonerne med store forskjeller mellom de
innenlandske og de utenlandskes tilfredshet er
servicenivået, attraksjoner og severdigheter,
informasjon og skilting samt aktivitetsmuligheter.
De utenlandske ferieturistene vurderer pris ift. kvalitet lavt, men har
generelt en høyere vurdering av ferien enn nordmenn
5,9
8,3
7,2
7,8
8,5
8,1
7,9
6,2
7,7
7,3
6,9
7,6
7,3
8,1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Pris i forhold til kvalitet
Aktivitetsmuligheter
Restauranter ogspisesteder
Informasjon og skilting
Attraksjoner ogseverdigheter
Servicenivået
Overnattingsstedet
Innenlandskgjest(n=939-1141)
Utenlandskgjest(n=1665-2311)
32
Ferieturistene er generelt like tilfredse på tvers av markedene, men de
norske turistene er generelt mindre tilfredse enn de øvrige turistene
I figuren vises den gjennomsnittlige vurderingen av de
underordnede parameterne oppdelt på turister fra fem av
de viktigste enkeltmarkedene målt i antall overnattinger.
Dimensjonene har blitt vurderet på en skala fra 1 – Meget
misfornøyd til 10 – Meget fornøyd. For å illustrere
forskjellene vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10.
De norske turistene skiller seg generelt ut i forhold til de
øvrige markeder. På servicenivået, attraksjoner og
severdigheter, informasjon og skilting samt
aktivitetsmuligheter har de norske turistene en lavere
gjennomsnittlig tilfredshet i forhold til de øvrige
markedene.
De danske turistene er mindre tilfredse med restauranter
og spisesteder, og de svenske turistene er mer tilfredse
med prisen i forhold til kvalitet i forhold til de øvrige
markeder.
Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende dimensjoner oppdelt på
fem utvalgte hovedmarkeder
6,2
8,1
7,6
7,7
8,5
8,2
8,2
5,6
8,1
7,2
7,5
8,4
8,1
7,7
6,0
8,3
6,9
7,7
8,2
7,6
7,5
5,8
8,6
7,3
8,1
8,7
8,1
8,0
5,6
8,6
6,4
7,7
8,8
7,7
7,7
6,6
8,8
7,0
7,9
8,7
7,8
7,7
6,2
7,7
7,3
6,9
7,6
7,3
8,1
5 6 7 8 9 10
Pris i forhold til kvalitet
Aktivitetsmuligheter
Restauranter ogspisesteder
Informasjon og skilting
Attraksjoner ogseverdigheter
Servicenivået
Overnattingsstedet
Norge(n=939-1141)
Sverige(n=117-166)
Danmark(n=44-71)
Tyskland(n=267-513)
Nederland(n=205-292)
ØvrigeEuropa(n=425-544)
ØvrigeudenforEuropa(n=462-598)
Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 33
Attraksjoner og severdigheter samt aktivitetsmuligheter er i Skandinavia de
viktigste drivere samlet sett Driveranalyse for innenlandske turister: Betydning for overordnet tilfredshet
Min. n=929
Driveranalyse for skandinaviske turister: Betydning for overordnet tilfredshet
Min. n=169
En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige
parameterne ved ferien, men det er også verdt å se
nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av
de enkelte parameterne påvirker den overordnede
tilfredsheten med feriereisen.
De to figurene til høyre viser at det er likheter og
forskjeller i hva som påvirker norske og andre
skandinaviske turisters samlede tilfredshet. Begge
legger høy vekt på attraksjoner og severdigheter
samt aktivitetsmuligheter.
Tilfredsheten med servicenivået samt informasjon
og skilting spiller en større rolle for danske og
svenske turisters overordnede tilfredshet enn det
gjør for nordmenn. Motsatt spiller tilfredsheten med
restauranter og spisesteder en større rolle for
norske turisters overordnede tilfredshet enn hva det
gjør for danskenes og svenskenes.
Det er iøynefallende at pris i forhold til kvalitet ikke
har den store betydningen for turistenes tilfredshet
med feriereisen.
Sammenhengen mellom turistenes tilfredshet med
dimensjonene og deres betydning for den
overordnede tilfredsheten vises på sidene 28-29.
Aktivitetsmuligheter 16%
Attraksjoner og severdigheter 16%
Restauranter og spisesteder 15%
tilfredshet med
feriereisen Overnattingsstedet 14%
Servicenivået 13%
Pris i forhold til kvalitet 13%
Informasjon og skilting 12%
Attraksjoner og severdigheter 19%
Servicenivået 15%
Informasjon og skilting 15%
tilfredshet med
feriereisen Aktivitetsmuligheter 15%
Overnattingsstedet 14%
Restauranter og spisesteder 12%
Pris i forhold til kvalitet 10%
Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 34
Ikke-skandinaviske turisters tilfredshet drives også av servicenivået og
overnattingsstedet Driveranalyse for turister fra det øvrige Europa: Betydning for overordnet
tilfredshet
Min. n=929
Driveranalyse for turister fra land utenfor Europa: Betydning for overordnet
tilfredshet
Min. n=459
En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige
parameterne ved ferien, men det er også verdt å se
nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av
de enkelte parameterne påvirker den overordnede
tilfredsheten med feriereisen.
De to figurene til høyre viser at det kun er meget
små forskjeller i hva som påvirker øvrige europeiske
og ikke-europeiske turisters samlede tilfredshet.
Både de øvrige europeiske turister og de ikke-
europeiske turister legger mest vekt på
aktivitetsmuligheter, attraksjoner og severdigheter,
servicenivået og overnattingsstedet, mens de øvrige
delelementer spiller en mindre rolle.
Det er iøynefallende at pris i forhold til kvalitet ikke
har den store betydningen for turistenes tilfredshet
med deres feriereise.
Sammenhengen mellom turistenes tilfredshet med
dimensjonene og deres betydning for den
overordnede tilfredsheten vises på sidene 30-31.
Attraksjoner og severdigheter 16%
Overnattingsstedet 16%
Aktivitetsmuligheter 15%
Servicenivået 15%
tilfredshet med
feriereisen Restauranter og spisesteder 14%
Informasjon og skilting 14%
Pris i forhold til kvalitet 10%
Aktivitetsmuligheter 18%
Attraksjoner og severdigheter 17%
Servicenivået 16%
tilfredshet med
feriereisen Overnattingsstedet 15%
Restauranter og spisesteder 14%
Informasjon og skilting 11%
Pris i forhold til kvalitet 9%
35
Prioriteringskart – hvilke faktorer kan mest effektivt øke den samlede
tilfredsheten?
TILPASS
RETT OPP OVERVÅK
Lit
en b
ety
dnin
g Sto
r bety
dnin
g
Lav tilfredshet
Høy tilfredshet
FASTHOLD
OG PRIORITÈR Tilfredshet: Høy
Betydning: Lav
Elementer plassert i dette feltet
kan nedprioriteres uten store
konsekvenser for den samlede
tilfredsheten.
Tilfredshet: Høy
Betydning: Høy
Innsatsen ift. elementer som er
plassert i dette feltet kan med
fordel fastholdes og utbygges, da
et fall forventes å ha stor
betydning for den samlede
tilfredsheten.
Tilfredshet: Lav
Betydning: Høy
Disse elementer har stor
betydning for tillfresheten, men
turistene er utilfredse – derfor
må det rettes opp med det
samme.
Tilfredshet: Lav
Betydning: Lav
Elementer plassert i dette feltet
kan med fordel overvåkes, og
prioriteres hvis betydningen
stiger.
Et prioriteringskart ordner de forskjellige
elementene av den samlede tilfredsheten
i fire kuber etter den gjennomsnittlige
tilfredsheten og elementets betydning
for den samlede tilfredsheten.
gjennomsnittlig tilfredshet er utregnet på
en skala fra 1 – Meget misfornøyd til 10 –
Meget fornøyd.
Punkter i kubene til venstre har lav
betydning for den samlede tilfredsheten,
og punkter i kassene til høyre har stor
betydning for samlet tilfredshet. De
forventede konsekvensene av et fall eller
en økning i tilfredsheten med punkter i
hver av kubene fremgår til venstre.
Prioriteringskartet fokuserer kun på
områdenes betydning for den samlede
tilfredsheten. Punkter med lav betydning
i prioritetskartet kan derfor være viktige i
andre sammenhenger.
Hva er et prioriteringskart?
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Informasjon og skilting
Restauranter og
spisesteder
Aktivitetsmuligheter
Pris i forhold til kvalitet
Min. n=929 36
For de innenlandske ferieturistene er det spesielt tilfredshet med
aktivitetsmuligheter samt attraksjoner og severdigheder som bør fastholdes
Figuren til venstre viser at
innenlandske turister er tilfredse
med to av de faktorene som har
stor betydning for deres samlede
tilfredshet: Aktivitetsmuligheter
samt attraksjoner og
severdigheter.
Det bør prioriteres å øke
tilfredsheten med restauranter og
spisesteder, da det er en lavere
tilfredshet med dette samtidig som
at det har stor betydning for den
samlede tilfredsheten.
De norske turistene er ikke så
tilfredse med pris ift. Kvalitet. Dette
har dog ikke så stor betydning for
turistenes samlede tilfredshet med
reisen, men burde overvåkes og
prioriteres, såfremt betydningen
stiger i fremtiden.
Innenlandske ferieturisters
prioriteringer
RETT OPP
TILPASS FASTHOLD
OG PRIORITER
Stor betydning for samlet
tilfredshet
Liten betydning for
samlet tilfredshet
OVERVÅK
Høy g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Lav g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Min. n=169 37
For de øvrige skandinaviske ferieturister peker analysen ikke på
iøyenfallende innsatsområder, men fastholdelse av en allerede høy
tilfredshet
Figuren til venstre viser at de
skandinaviske turister er mest
tilfredse med de faktorer som har
størst betydning for deres samlede
tilfredshet: Attraksjoner og
severdigheder, aktivitetsmuligheter
samt servicenivået. De
skandinaviske turister er også
meget tilfredse med
overnattingsstedet, men dette har
en mindre betydning for den
samlede tilfredshet.
Til gjengjeld er skandinaviske
turister ikke så tilfredse med
spisesteder og spesielt pris ift.
kvalitet. Disse faktorene virker dog
ikke å bety så mye for
skandinaviske turisters
overordnede tilfredshet med
feriereisen.
Øvrige skandinaviske ferieturisters
prioriteringer
TILPASS
Stor betydning for samlet
tilfredshet
Liten betydning for
samlet tilfredshet
OVERVÅK
Høy g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Lav g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Informasjon og skilting
Restauranter og
spisesteder
Aktivitetsmuligheter
Pris i forhold til kvalitet
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITER
Min. n=929 38
For ferieturister fra det øvrige Europa peker analysen primært i retning av å
fastholde tilfredsheten samt å øke tilfredsheten med restauranter
Figuren til venstre viser at turister fra
de øvrige europeiske landene er mest
tilfredse med attraksjoner og
severdigheter, hvilket også har en
vesentlig betydning for deres samlede
tilfredshet.
Servicenivået, aktivitetsmuligheter og
overnattingsstedet har også både høy
tilfredshet og stor betydning for den
samlede tilfredsheten.
Det bør prioriteres å øke tilfredsheten
med restauranter og spisesteder, da
tilfredsheten er relativ lav og det har
en vis betydning for den samlede
tilfredshed.
Faktoren med den klart laveste
tilfredsheten – pris ift. kvalitet – betyr
interessant nok ikke så mye for
utenlandske turisters overordnede
tilfredshet med feriereisen.
Således har pris ift. kvalitet heller ikke
den store betydningen for turister fra
det øvrige Europa.
Ferieturister fra de øvrige
europeiske landenes - prioriteringer
TILPASS
Stor betydning for samlet
tilfredshet
Liten betydning for
samlet tilfredshet
OVERVÅK
Høy g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Lav g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Informasjon og skilting
Restauranter og
spisesteder
Aktivitetsmuligheter
Pris i forhold til kvalitet
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITER
Min. n=469 39
Ferieturister fra land utenfor Europa er mest tilfredse med attraksjoner og
severdigheter hvilket har størst betydning for den overordnede tilfredshet
Figuren til venstre viser at turister
fra land utenfor Europa er mest
tilfredse med attraksjoner og
severdigheter som også er den
faktoren med størst betydning for
den overordnede tilfredshet.
Utover dette er turistene fra land
utenfor Europa også meget
tilfredse med servicenivået,
overnattingsstedet og
aktivitetsmuligheter. Disse faktorer
har samtidig også høy inflytelse på
det overordnede tilfredshetsnivå.
Faktorene med den laveste
tilfredsheten – pris ift. kvalitet –
virker derimot ikke å bety så mye
for utenlandske turisters
overordnede tilfredshet med
feriereisen.
Ferieturisters prioriteringer fra land
utenfor Europa
TILPASS
Stor betydning for samlet
tilfredshet
Liten betydning for
samlet tilfredshet
OVERVÅK
Høy g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Lav g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Informasjon og skilting Restauranter og
spisesteder
Aktivitetsmuligheter
Pris i forhold til kvalitet
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITER
40
Aktiviteter i ferien I dette avsnittet behandles et annet sentralt aspekt: Hvilke aktiviteter er det
turistene deltar på i ferien?
I den forbindelse analyseres det hvordan aktivitetene grupperer seg, og
hvilken påvirkning det har på turistenes forbruk om de deltar i forskjellige typer
aktiviteter.
1%
4%
7%
6%
7%
12%
7%
9%
15%
15%
5%
10%
22%
9%
24%
35%
36%
41%
41%
53%
35%
39%
46%
64%
64%
75%
57%
1%
2%
3%
6%
6%
2%
7%
9%
7%
9%
20%
16%
4%
19%
5%
10%
11%
19%
27%
18%
36%
42%
37%
19%
25%
43%
73%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80%
Gå på teater, ballett eller operaforestillinger
Trene på treningssenter
Padle kajakk/ kano
Andre kulturopplevelser
Oppleve nattelivet
Oppleve tradisjoner og nasjonale fester
Gå på konserter/ festivaler
Sykle
Gå toppturer
Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc)
Fiske i ferskvann
Fiske i saltvann
Oppleve lokal historie og legender
Besøke fornøyelsesparker
Oppleve lokal kultur og levemåte
Besøke nasjonalparker
Besøke kunstutstillinger /museer
Gå turer på over 2 timer
Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer
Besøke historiske bygninger / steder
Gå på restaurant
Shopping
Oppleve fjellene
Oppleve fjordene
Sightseeing
Oppleve naturen
Slappe av
Innenlandske Utenlandske
Ferieturistene ble spurt hvilke av aktivitetene i
figuren til venstre som de planlegger å gjøre
oftest på denne reisen. Figuren viser de
innenlandske og utenlandske turistenes
fordeling på disse aktivitetene.
En stor del av turistene skal slappe av på ferien.
7 ut av 10 innenlandske og nesten 6 ut av 10
utenlandske svarer dette.
Blant de utenlandske skal flere, 75 %, oppleve
naturen, mens kun 43 % av de innenlandske
turister svarer dette.
De utenlandske skal også i høyere grad på
sightseeing, oppleve fjord og fjell samt besøke
historiske bygninger.
På de neste sidene kobles aktivitetene sammen
med forbruket ettersom det er stor forskjell på
forbruket blant de som gjør forskjellige
aktiviteter.
41
De innenlandske ferieturister skal først og fremst slappe av, mens de
utenlandske i høyere grad skal oppleve naturen
Foretrukne aktiviteter blant ferieturister i Norge
n=3627
42
Norske ferieturister ønsker i høy grad å slappe av, mens utenlandske
ferieturister vil ut i naturern og på sightseeing
n=3627
20%
50% 40% 30% 0
60%
50%
40%
30%
10%
10%
0
20% 70% 60%
80
70
80
Slappe av
Innenlandske turisters aktiviteter
Ute
nla
ndske
Shopping
Oppleve fjellene
Lokal historie og legender
Fiske i saltvann
Fiske i ferskvann Gå på konserter/ festivaler
Tradisjoner og nasjonale fester
Historiske bygninger / steder
Oppleve fjordene
Sykle
Besøke kunstutstillinger /museer
Gå toppturer
Sightseeing
Oppleve naturen
Gå på restaurant
Gå turer på over 2 timer Lokal mat og drikkevarer
Sportsaktiviteter
Besøke nasjonalparker
Lokal kultur og levemåte
Besøke fornøyelsesparker
Figuren viser de innenlandske turistenes foretrukne aktiviteter sett opp imot de utenlandske turisters
aktiviteter i en ferie i Norge. Prosentene angir turistene som foretar aktiviteten. For fremstillingens
skyld vises kun aktiviteter, som minst 8 % av turisterne planlegger å foreta i sin ferie.
Ingen forskjell på
innen- og utenlandske
ferieturister
Mange innenlandske ferieturister
planlegger aktiviteten
Mange utenlandske
ferieturister planlegger
aktiviteten
-22%
-20%
-16%
-10%
-5%
-1%
0%
2%
3%
6%
8%
9%
11%
12%
12%
17%
18%
18%
19%
20%
22%
27%
28%
29%
34%
37%
52%
-60% -40% -20% 0% 20% 40% 60%
Padle kajakk/ kano (n=51)
Fiske i saltvann (n=136)
Besøke fornøyelsesparker (n=221)
Oppleve fjellene (n=311)
Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) (n=112)
Slappe av (n=788)
Fiske i ferskvann (n=92)
Sykle (n=133)
Oppleve naturen (n=561)
Gå toppturer (n=132)
Besøke nasjonalparker (n=94)
Oppleve fjordene (n=272)
Shopping (n=522)
Gå på restaurant (n=597)
Besøke historiske bygninger / steder (n=308)
Sightseeing (n=403)
Gå turer på over 2 timer (n=249)
Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=424)
Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=19)
Oppleve lokal kultur og levemåte (n=130)
Oppleve lokal historie og legender (n=123)
Gå på konserter/ festivaler (n=118)
Oppleve nattelivet (n=81)
Besøke kunstutstillinger /museer (n=186)
Andre kulturopplevelser (n=98)
Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=39)
Trene på treningssenter (n=45)
43
Innenlandske ferieturister, som planlegger å trene på treningssenter, bruker
flest penger
Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk, oppdelt etter planlagte aktiviteter
Innenlandske turister
Figuren til høyre viser forskjellene i
innenlandske ferieturisters gjennomsnittlige
forbruk oppdelt på planlagte aktiviteter. En
innenlandsk turists gjennomsnittlige forbruk
ligger på ca. 1.150 kr. per overnatting.
Det gjennomsnittlige døgnforbruket er høyere
blant de innenlandske turistene som svarer at
de skal trene på treningssenter, oppleve
tradisjoner og andre kulturopplever.
Det gjennomsnittlige forbruket er lavere blant
innenlandske turister, som planlegger å fiske,
padle, men overraskende nok også de, som
planlegger å besøke en fonøyelsespark.
Figuren viser at det er en spredning i
turistenes gjennomsnittlige forbruk alt etter
hvilke aktiviteter de planlegger. Altså er det
gjennomsnittlige døgnforbruket for en turist
som har angitt å trene på treningssenter, ca.
1.800 kr., mens det ligger på ca. 900 kr. for en
turist som har angitt «padle kajakk/kano». Som
en kan se på forrige side er begge disse
segmenter relativt små. 1.150 kr.
-40%
-40%
-38%
-31%
-27%
-27%
-22%
-19%
-13%
-12%
-11%
-11%
-2%
-2%
-2%
-1%
1%
1%
1%
3%
7%
8%
10%
14%
17%
33%
33%
-60% -40% -20% 0% 20% 40% 60%
Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) (n=214)
Fiske i ferskvann (n=137)
Fiske i saltvann (n=197)
Padle kajakk/ kano (n=175)
Gå toppturer (n=329)
Oppleve fjellene (n=1115)
Gå turer på over 2 timer (n=983)
Sykle (n=204)
Slappe av (n=1351)
Oppleve naturen (n=1818)
Gå på konserter/ festivaler (n=109)
Besøke fornøyelsesparker (n=161)
Besøke nasjonalparker (n=924)
Trene på treningssenter (n=63)
Oppleve fjordene (n=1674)
Besøke historiske bygninger / steder (n=1398)
Besøke kunstutstillinger /museer (n=932)
Oppleve lokal kultur og levemåte (n=617)
Oppleve nattelivet (n=154)
Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=262)
Sightseeing (n=1692)
Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=1064)
Oppleve lokal historie og legender (n=594)
Shopping (n=1056)
Gå på restaurant (n=924)
Andre kulturopplevelser (n=162)
Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=44)
44
Der ses også en stor spredning i de utenlandske ferieturisters forbruk, alt
etter hvilke aktivitetstyper de deltar i
Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk oppdelt etter planlagte aktiviteter
2.000 kr.
Figuren viser forskjellene i de utenlandske
ferieturisters gjennomsnittlige forbruk oppdelt
etter aktiviteter. En utenlandsk turists
gjennomsnittlige forbruk ligger på omkring
2.000 kr. per overnatting.
Utenlandske turister, som planlegger å gå på
teater o.l., andre kulturopplevelser, restaurant
eller shopping har naturligvis et større forbruk
enn gjennomsnittet.
Utenlandske turister, som planlegger å fiske,
padle, sportsaktiviteter eller oppleve natur,
fjell, gå toppturer o.l. har et lavere døgnforbruk.
Blant utenlandske turister er det således også
en markant spredning i det gjennomsnittlige
forbruk på tvers av aktiviteter. Mens en
utenlandsk turist som planlegger å gå på
teater, ballett eller opera, har et
gjennomsnittlig døgnforbruk på ca. 2.600 kr.,
har en som planlegger sportsaktiviteter et
gjennomsnittlig døgnforbrug på ca. 1.200 kr.
Utenlandske turister
-2,7%
-2,2%
-1,9%
-1,9%
-1,5%
-1,0%
-0,8%
-0,6%
-0,3%
0,4%
0,8%
1,2%
1,3%
1,7%
2,5%
2,6%
2,6%
2,6%
2,7%
3,3%
3,5%
3,9%
4,0%
4,9%
7,5%
7,5%
8,0%
-10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10%
Besøke fornøyelsesparker (n=221)
Andre kulturopplevelser (n=98)
Besøke kunstutstillinger /museer (n=186)
Gå på konserter/ festivaler (n=118)
Gå toppturer (n=132)
Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=19)
Fiske i ferskvann (n=92)
Sightseeing (n=403)
Slappe av (n=788)
Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) (n=112)
Gå turer på over 2 timer (n=249)
Shopping (n=522)
Gå på restaurant (n=597)
Besøke historiske bygninger / steder (n=308)
Sykle (n=133)
Oppleve naturen* (n=561)
Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=424)
Padle kajakk/ kano (n=51)
Oppleve lokal kultur og levemåte (n=130)
Oppleve fjellene* (n=311)
Trene på treningssenter (n=45)
Oppleve lokal historie og legender (n=123)
Oppleve fjordene* (n=272)
Oppleve nattelivet (n=81)
Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=39)
Fiske i saltvann* (n=136)
Besøke nasjonalparker* (n=94)
45
Innenlandske ferieturister som planlegger å besøke nasjonalparker er
fornøyde med feriereisen
Forskjeller i gjennomsnittlig tilfredshet, oppdelt etter planlagte aktiviteter Figuren viser forskjellene i de innenlandske
ferieturisters gjennomsnittlige tilfredshet med
feriereisen oppdelt etter aktiviteter. En
innenlandsk turists gjennomsnittlige tilfredshet
ligger på omkring 8,5 på en skala mellom 1 –
Meget misfornøyd og 10 – Meget fornøyd.
De fleste innenlandske turister, som planlegger
aktiviteter på deres ferie er mer fornøyde enn
gjennomsnittet.
Innenlandske turister som planlegger å besøke
nasjonalparker, fiske i saltvann samt oppleve
tradisjoner og nasjonale fester er
gjennomsnittlig de mest fornøyde på sin reise.
Innenlandske turister som planlegger å besøke
fornøyelsesparker samt andre
kulturopplevelser er derimot de gjennomsnittlig
sett minst fornøyde.
Signifikante forskelle er angivet med * i figuren. Signifikansniveauet påvirkes af n.
8,5
Innenlandske turister
-4,7%
-3,9%
-3,9%
-3,6%
-1,6%
-1,6%
-0,7%
-0,2%
-0,2%
0,4%
0,8%
0,8%
1,0%
1,0%
1,0%
1,1%
1,1%
1,2%
1,3%
1,5%
1,6%
1,8%
1,8%
1,9%
2,5%
4,2%
4,5%
-10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10%
Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=44)
Besøke fornøyelsesparker (n=161)
Fiske i ferskvann (n=137)
Padle kajakk/ kano (n=175)
Oppleve nattelivet (n=154)
Sightseeing* (n=1692)
Besøke nasjonalparker (n=924)
Andre kulturopplevelser (n=162)
Gå på restaurant (n=924)
Gå turer på over 2 timer (n=983)
Besøke historiske bygninger / steder (n=1398)
Fiske i saltvann (n=197)
Trene på treningssenter (n=63)
Shopping (n=1056)
Slappe av (n=1351)
Oppleve naturen (n=1818)
Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=262)
Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=1064)
Oppleve fjordene (n=1674)
Besøke kunstutstillinger /museer (n=932)
Sykle (n=204)
Gå på konserter/ festivaler (n=109)
Oppleve fjellene* (n=1115)
Oppleve lokal kultur og levemåte (n=617)
Oppleve lokal historie og legender* (n=594)
Gå toppturer* (n=329)
Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc)* (n=214)
46
Utenlandske turister som planlegger sportsaktiviteter og å gå toppturer er
de mest fornøyde
Forskjeller i gjennomsnittlig tilfredshet, oppdelt etter planlagte aktiviteter Figuren viser forskjellene i de utenlandske
ferieturisters gjennomsnittlige tilfredshet med
feriereisen oppdelt etter aktiviteter. En
utenlandsk turists gjennomsnittlige tilfredshet
ligger på omkring 8,4 på en skala mellom 1 –
Meget misfornøyd og 10 – Meget fornøyd.
I likhet med de innenlandske turistene, er de
fleste utenlandske turister som planlegger
aktiviteter på deres ferie mer fornøyde enn
gjennomsnittet.
Utenlandske turister som planlegger
sportsaktiviteter eller å gå toppturer er de
mest fornøyde. Men også turister, som
planlegger å oppleve lokal historie og legender
samt lokal kultur og levemåte, er mer fornøyde
enn gjennomsnittsturisten.
Utenlandske turister som planlegger å gå på
teater e.l. eller besøke fornøyelsesparker er
minst fornøyde.
Signifikante forskelle er angivet med * i figuren. Signifikansniveauet påvirkes af n.
8,4
Utenlandske turister
47
AUTENTISK
Oppleve tradisjoner og nasjonale fester
Oppleve lokal kultur og levemåte
Oppleve lokal historie og legender
Gå på teater, ballet eller opera
Gå på restaurant
Shopping
Lokal mat og drikkevarer
KULTUR
Besøke historiske bygninger/steder
Sightseeing
Besøke kunstutstillinger/museer
Andre kulturopplevelser
• Aktivitetene kan grupperes i seks overordnede grupper. Boksene til høyre viser de seks grupperingene samt aktivitetene som inngår i de forskjellige grupperingene. Aktivitetssegmentene ble utformet i 2012analysen og definisjonene er fastholdt i 2013.
• Turistene har blitt plassert i aktivitetsgruppene såfremt de utviser en større interesse i aktivitetene enn den gjennomsnittlige feriegjesten, og dermed oppstår i alt 6 aktivitetssegmenter.
• To av de i alt 27 aktivitetene er ikke tatt med i segmenteringen, da de ikke passer sammen med de andre aktivitetenes gruppering.
• På de neste sidene ses det på størrelsen av de forskjellige gruppene og på effekten av aktivitetene på forbruket.
Note: Grupperingen er foretaget vha. faktoranalyse
Aktivitetssegmenter: Hvordan henger aktivitetene sammen?
NATTELIVET
Gå på konserter/festivaler
Oppleve nattelivet
NATUR
Oppleve fjordene
Oppleve fjellene
Oppleve naturen
Besøke nasjonalparker
SPORT
Padle kajakk/kano
Sportsaktiviteter (klatre, kite,
paragliding, etc.)
AKTIV
Gå toppturer
Gå lange turer
Fiske i saltvann
Sykle
Fiske i ferskvann
KULTUR
48
Flest nordmenn ligger i aktivsegmentet, mens utenlandske turister spesielt
ligger i natursegmentet
46%
56%
33%
45%
14% 14%
68%
56%
73%
51%
22%
15%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Kultur Aktiv Natur Autentisk Sportslig Natteliv
Innenlandsk (n=964) Utenlandsk (n=2189)
Som beskrevet tidligere er aktivitetsgruppene
ikke gjensidig utelukkende. Dette betyr at
turistene kan plassere seg i flere grupper.
Derfor summerer resultatene til over 100 %.
Aktivsegmentet er den største gruppen blant
innenlandske turister, hvor nesten 6 av 10
norske turister plasserer seg. Omtrent
halvparten av de norske turistene ligger i det
kulturelle eller autentiske segmentet
etterfulgt av natur segmentet.
Generelt plasserer mer av de utenlandske
enn innenlandske turister seg i
aktivsegmentene.
Natur- og kultursegmentet er de største
gruppene blant utenlandske turister, hvor
omtrent 7 av 10 utenlandske turister
plasserer seg. Over halvparten av de
turistene ligger i det aktiv segmentet
etterfulgt av det autentisk segmentet.
Andel turister i aktivitetsgruppene, oppdelt på innen- og utenlandske turister
49
Flest europeere ligger i natursegmentet, mens nordmenn spesielt ligger i
aktivsegmentet
33%
46% 45%
56%
14% 14%
58%
52%
35%
40%
17%
10%
74%
66%
35%
59%
27%
14%
87%
66%
37%
73%
32%
8%
75%
80%
63%
52%
20% 17%
77%
74%
64%
69%
21% 18%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Natur Kultur Autentisk Aktiv Sportslig Natteliv
Norge (n=964) Skandinavia (n=212) Tyskland (n=483)
Nederland (n=292) Sør-Europa (n=251) Øvrig Europa (n=317)
Som beskrevet tidligere er aktivitetsgruppene
ikke gjensidig utelukkende. Dette betyr at
turistene kan plassere seg i flere grupper.
Derfor summerer resultatene til over 100 %.
Aktivsegmentet er den største gruppen blant
innenlandske turister, hvor nesten 6 av 10
norske turister plasserer seg. Omtrent
halvparten av de norske turistene ligger i det
kulturell eller autentisk segmentet etterfulgt
av natur segmentet.
Blant skandinaviske, tyske, hollandske, sør-
europeeiske og turister fra det øvrige Europa
er naturgruppen den største gruppen og
kultursegmentet er også blant de mest
populære segmenter for europeerne. Det er
en spredning i hvor turister fra de forskjellige
nasjonaliteter plasserer seg.
Andel turister i aktivitetsgruppene, oppdelt på europeiske markeder
50
Omtrent 2 av 3 ikke-europeiske turister plasserer seg i det autentiske, natur
og kulturelle segment
65%
69%
88%
41%
16%
22%
81%
63%
71%
35%
8% 9%
52% 55%
53%
16%
5%
20%
73% 75%
61%
55%
20% 18%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Natur Kultur Autentisk Aktiv Sportslig Natteliv
USA (n=152) Kina (n=112) Øvrig Asia (n=97) Øvrig (n=269) Kolonne1
Som beskrevet tidligere er aktivitetsgruppene
gjensidig ikke utelukkende. Dette betyr at
turistene kan plassere seg i flere grupper. Derfor
summerer resultatene til over 100 %.
Det autentiske segment er den største gruppen
blant turister utenfor Europa, tett etterfulgt av
natur- og kultursegmentet. Her plasserer omtrent
2 av 3 utenlandske turister seg. Til gjengjeld
plasserer under hver femte ikke-europeiske turist
i seg i det sportslige og nattelivsegmentet.
Blant amerikanske turister er det autentiske
segmentet klart det største. Nesten 9 av 10
amerikanske turister plasserer seg her. Men også
det autentiske og natursegmentet er populære
blant de amerikanske turister.
Over 8 ut av 10 kinesiske turister plasserer seg i
natursegmentet. Også det autentiske og
kultursegmentet er populære blant de kinesiske
turister. Sammenlignet med turister fra det øvrige
Asia, plasserer flere av de kinesiske turistene seg
i alle segmenter utenom natteliv.
På de neste sidene ses det på effekten av
aktivitetene på forbruket og tilfredshet.
Andel turister i aktivitetsgruppene, oppdelt på ikke-europeiske markeder
51
Forretningsreise I dette avsnittet vendes blikket fra turistene som er på en privat feriereise i
Norge til de forretningsreisende.
For de forretningsreisende ses det nærmere på om de har vært tilfredse med
oppholdet, samt hva som har betydning for om de er tilfredse. Dessuten ses
det på sannsynligheten for at de vil komme tilbake som ferieturister.
Forretningsreiser kan ha mange
forskjellige formål. I figuren til høyre
ses fordelingen for
forretningsreisende fra forskjellige
land.
Daglig arbeid og annen
forretningsreise (kundebesøk) er
generelt de to dominerende formål.
Blant de Innenlandske gjestene er
kurs/utdannelse også et hyppig
formål med reisen. Hver femte
innenlandske gjest svarer at
kurs/utdannelse er formålet, mens
det for de utenlandske gjestene
kun er hver tiende.
Annen-kategorien (for eksempel
kundebesøk) er spesielt stor for
utenlandske forretningsreisende,
hvor dette er formålet for hele 37%.
52
De fleste forretningsreisende reiser pga. daglig arbeid – en stor del reiser
også av andre årsaker
Forretningsreisens formål oppdelt på innen- og utenlandske turister
n=801
37%
0%
0%
4%
4%
6%
7%
9%
33%
19%
0%
7%
1%
1%
6%
10%
20%
36%
0% 10% 20% 30% 40%
Annen foretningsreise
Belønnings- ellerbonusreise
Sesongarbeid
Messe/utstilling, somutstiller
Messe/utstilling, sombesøkende
Kongress
Konferanse ellerfirmamøte
Kurs/utdannelse
Daglig arbeid
Innenlandskgaest(n=570)
Utenlandskgaest(n=288)
53
De forretningsreisende er generelt fornøyde med sitt opphold i Norge, men i
mindre grad enn feriegjestene
Turistene som er forretningsreisende har
også vurdert hvor fornøyde de samlet sett
er med sin forretningsreise så langt.
Svarskalaen går fra 1 ”Meget misfornøyd”
til 10 ”Meget fornøyd”.
I figuren til høyre viser den grønne søylen
gjennomsnittet av besvarelsene for
henholdsvis innenlandske og utenlandske
gjester.
Generelt er gjestene relativt godt fornøyde
med sin forretningsreise med et
gjennomsnitt på omkring 8 på skalaen.
Tilfredsheten er imidlertid lavere enn hos
feriegjestene.
De innenlandske gjestene er dessuten litt
mer tilfredse med forretningsreisen enn de
utenlandske.
På de følgende sider ses det nærmere på
underdimensjoner i tilfredsheten og de
forskjellige dimensjoners betydning for den
samlede tilfredshet analyseres.
Gjennomsnittlig tilfredshet med forretningsreisen i Norge oppdelt på innenlandske og
utenlandsk gjester
n=759
7,7
8,0
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Utenlandsk gjest(n=282)
Innenlandsk gjest(n=454)
Meget
misfornøyd Meget
fornøyd
De forretningsreisende er mest fornøyde med overnattingsstedet og minst
fornøyde med prisen i forhold til kvalitet
I figuren vises den gjennomsnittlige tilfredsheten med syv
forskjellige dimensjoner for både innenlandske gjester og
utenlandske gjester. Skalaen går mellom 1 – Meget
misfornøyd og 10 – Meget fornøyd. Ikke alle dimensjoner er
relevante for alle og de som har svart dette er frasortert i
gjennomsnittene.
De innenlandske forretningsreisende er mer tilfredse med
overnattingsstedet, aktivitetsmuligheter og pris i forhold til
kvalitet enn de utenlandske forretningsreisende. Omvendt
er de utenlandske forretningsreisende mer tilfredse med
servicenivået, attraksjoner og severdigheter, informasjon
og skilting samt restauranter og spisesteder.
Pris i forhold til kvalitet er igjen den dimensjonen med den
klart laveste tilfredsheten blant både de innenlandske og
utenlandske forretningsreisende. Faktisk ligger de
utenlandske forretningsreisende her helt nede på 5,0
hvilket er under skalaens midtpunkt på 5,5 og indikerer at
disse er mer misfornøyde enn fornøyde.
Meget
fornøyd
Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende dimensjoner oppdelt på
fem utvalgte hovedmarkeder
5,0
6,8
6,8
7,2
7,4
7,5
7,6
5,7
7,3
6,6
6,5
6,8
6,8
7,7
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Pris i forhold tilkvalitet
Aktivitetsmuligheter
Restauranter ogspisesteder
Informasjon ogskilting
Attraksjoner ogseverdigheter
Servicenivået
Overnattingsstedet
Innenlandskgæst(n=331-464)
Utenlandskgæst(n=173-282)
Meget
misfornøyd
Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 55
Overnattingsstedet har stor betydning for de norske forretningsreisenes
tilfredshet Driveranalyse for innenlandske forretningsreisende: Betydning for
overordnet tilfredshet
Min. n=326
Driveranalyse for utenlandske forretningsreisende: Betydning for overordnet
tilfredshet
Min. n=172
En ting er hvordan forretningsreisende vurderer de
forskjellige parameter ved reisen, men det er også
verdt å se nærmere på hvordan en god eller dårlig
vurdering av de enkelte parameterne påvirker den
overordnede tilfredshet med oppholdet.
De to figurene til høyre viser at det er visse
forskjeller i hva som påvirker norske og
skandinaviske forretningsreisenes samlede
tilfredshet.
For norske forretningsreisende har
overnattingsstedet den største betydningen for
deres samlede tilfredshet mens attraksjoner og
severdigheter og informasjon og skilting er av
mindre betydning.
For utenlandske forretningsreisende har
aktivitetsmuligheter den største betydningen for den
overordnede tilfredsheten. Tilfredsheten med
spisestedene og attraksjoner og severdigheter
spiller en også viktig rolle. Derimot betyr
overnattingsstedets pris i forhold til kvalitet mindre
for de utenlandske forretningsreisenes samlede
vurdering.
På de påfølgende slidene plasseres parameterne
etter betydningen de har for tilfredsheten. Dette
gjøres for å fremheve mulige innsatsområder.
Overnattingsstedet 17%
Servicenivået 15%
Aktivitetsmuligheder 15%
tilfredshet med
feriereisen Restauranter og spisesteder 15%
Pris i forhold til kvalitet 14%
Attraksjoner og severdigheter 12%
Informasjon og skilting 12%
Aktivitetsmuligheter 19%
Restaurant og spisesteder 18%
Attraksjoner og severdigheter 17%
tilfredshet med
feriereisen Informasjon og skilting 14%
Servicenivået 12%
Overnattingsstedet 10%
Pris i forhold til kvalitet 10%
Min. n=326 56
Dimensjoner hvor tilfredsheten er stor har også størst betydning for de
innenlandske forretningsreisendes tilfredshet
Figuren til venstre viser at det er
en noenlunde positiv sammenheng
mellom betydningen av en gitt
subdimensjon for den samlede
tilfredsheten og hvor positiv
vurderingen av nettopp denne
subdimensjonen er.
Tilfredsheten med
overnattingsstedet,
aktivitetsmuligheter og
servicenivået er relativt stor og har
samtidig forholdsvis stor betydning
for den samlede tilfredsheten.
Det motsatte bildet gjør seg
derimot gjeldende for informasjon
og skilting og pris i forhold til
kvalitet. Der er tilfredsheten ikke
fullt så stor, men er til gjengjeld
heller ikke er like avgjørende for
den samlede tilfredsheten.
Innenlandske forretningsreisenes
prioriteringer
TILPASS
Stor betydning for samlet
tilfredshet
Liten betydning for
samlet tilfredshet
OVERVÅK
Høy g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Lav g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Informasjon og skilting
Restauranter og
spisesteder
Aktivitetsmuligheter
Pris i forhold til kvalitet
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITER
Min. n=172 57
Innsatsområder for andre utenlandske forretningsreisende er spisesteder og
aktivitetsmuligheter
I motsetning til målingen blant de
innenlandske forretningsreisende
er tilfredsheten for utenlandske
forretningsreisende størst for de
subdimensjoner som ikke har så
stor betydning for deres samlede
totale tilfredshet. Dog er
tilfredsheten med attraksjoner og
severdigheter stor og har samtidig
relativ stor betydning.
Tilfredsheten med restauranter og
spisesteder samt
aktivitetsmuligheter er lavere, men
de betyr mer for den samlede
tilfredsheten. I den grad det er et
mål å forbedre opplevelsen for de
forretningsreisende er disse
områdene opplagte
innsatsområder.
Utenlandske forretningsreisenes
prioriteringer
TILPASS
Stor betydning for samlet
tilfredshet
Liten betydning for
samlet tilfredshet
OVERVÅK
Høy g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Lav g
jennom
snit
tlig
tilf
redshet
Overnattingsstedet Servicenivået Attraksjoner og
severdigheter
Informasjon og skilting
Restauranter og
spisesteder Aktivitetsmuligheter
Pris i forhold til kvalitet
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITER
58
Metode I dette avsnittet redegjøres det for metoden bak analysene og estimatene i
denne rapporten. Dessuten diskuteres datagrunnlaget og de begrensningene
som finnes i dette.
Fordelingen av de i alt 4.889 respondentene på markedene,
som anvendes i analysene vises i figuren til høyre.
Turistenes resultater er oppdelt på de tolv hovedmarkedene
som vises i tabellen, samt markedene øvrige Europa og
øvrige utenfor Europa. Japan og Sør-Korea ble slått sammen
til ett marked, da det kun var 34 respondenter fra Sør-Korea.
Dessuten inngår 184 i en annetkategori uten nærmere
angivelse av opprindelsesland.
Som man ser i tabellen var det dessverre for få respondenter
til å kunne bryte ned resultatene for forretningsreisende på
samme måte som resultatene for feriegjestene. Derfor ble
resultatene fra forretningsreisende kun brutt ned på
innenlandske og utenlandske forretningsreisende.
59
Datagrunnlaget Ferie Forretning Total
Norge 1.359 585 1.944
Sverige 178 48 226
Danmark 79 24 103
Tyskland 571 33 604
Nederland 311 18 329
Storbritannia 81 48 129
USA 171 19 190
Frankrike 108 7 115
Spania 101 9 110
Italia 82 5 87
Russland 96 3 99
Kina 188 5 193
Japan og Sør-
Korea 106 7 113
Andre innenfor
Europa 277 27 304
Andre utenfor
Europa 141 18 159
Andre (ukjent) 152 32 184
Total 4.001 888 4.889
Kartet til høyre viser fordelingen av de
gjennomførte intervjuene i hver region
oppdelt på intervjutype (forretning og
ferie). Ved manglende angivelse av
intervjutype er det gått ut fra at det er
snakk om ferieturister.
60
Geografisk fordeling av intervjuer
Geografisk fordeling av de gjennomførte intervju
Østlandet
Ferie: 1.595
Forretning: 303
Sørlandet
Ferie: 357
Forretning: 139
Vestlandet
Ferie: 1.208.
Forretning: 132
Trøndelag
Ferie: 341
Forretning: 125
Nord-Norge
Ferie: 500
Forretning: 189
Alle analyser er gjennomført med en vekting hvor den enkelte
respodents svar er vektet etter nasjonalitet og strata. Dette
gjør at svarene er representative for turisteres overnattinger
samlet sett.
Da det ikke er mulig å skille mellom ferie- og
forretningsreisende i overnattingsstatistikkene på stratanivå
innenfor nasjonalitetene anvendes en samlet vekt for både
ferie- og forretningsreisende. 18 % av intervjuene er foretatt
med forretningsreisende, mens 82 % er foretatt med
feriegjestene. Direkte sammenligninger av forretnings- og
feriereisende i denne undersøkelsen avspeiler derfor dette
forholdet i stikkprøven og ikke nødvendigvis det faktiske
forholdet mellom de to reisegruppene innenfor de enkelte
strata, selv om stikkprøvefordelingen ligger tett på den
overordnede populasjonsfordelingen i reiselivsstatistikken.
Det kan derfor ikke utelukkes at en over- eller
underrepresentasjon av en av gruppene kan føre til at de
samlede estimatene blir forskjøvet av denne gruppen. Det er
dog ikke mulig, ut fra denne undersøkelsen å avgjøre hvorvidt
dette er et problem.
Det ble i alt gjennomført 4.889 intervjuer. Disse ble i
etterkant vektet opp til det faktiske antallet overnattinger av
Statistisk Sentralbyrå. Populasjonen er stratifisert etter
overnattingsstedets type og beliggenhet samt
respondentens nasjonalitet og hver av disse kombinasjonene
utgjør en celle i vektingen. Dataene ble derfor vektet på antall
overnattinger. Epinion har transformert vekten til individnivå
ved å multiplisere individets overnattingsantall med vekten,
som er forholdet mellom det samlede antallet overnattinger i
cellen i stikkprøven og i overnattingsregisteret. Vektingen
anvendes i alle analyser og andelene representerer således
overnattinger.
Sammenlignet med 2012 har det i sommeen 2013 blitt
foretatt vesentlig forbedringer i datainnsamlingen.
Prestratifiseringen har således i høyere grad virket etter
hensikten da det har lyktes å gjennomføre intervjuer i nesten
alle strata og oppnå en markant større spredning mellom
nasjonaliteter.
Vekteprosedyren og poststratifiseringen er også vestnlig
forbedret ettersom flere av cellene er slått sammen. Dette
betyr at de vektede dataene nesten summerer opp til det
faktiske antallet overnattinger i sommersesongen 2013 (i alt
96 % av overnattingene).
61
Vekting av data
Der har været betydelig mindre problemer med manglende
svar i 2013 undersøkelsen. Men for å oppnå et valid
forbruksestimat er det fortsatt nødvendig å erstatte
manglende svar ift. forbruk samt de relaterte mål for
reisefølgets størrelse og antall overnattninger.
Manglende besvarelser ble erstattet med medianen innenfor
det enkelte marked ved pris på pakkereise og forbruk ut over
pakkereise såfremt feriegjesten har angitt å ha kjøpt en
pakkereise, samt forbruk på transport til og fra
destinasjonen, forbruk på overnatting, samt øvrige utgifter for
alle reisende som ikke har angitt å ha kjøpt en pakkereise.
Erstatningen er foretatt etter at det justert for reisefølge og
overnattinger.
Manglende besvarelser er også erstattet med medianen, når
det gjelder reisegruppens størrelsen og antall overnattinger.
Forbruket er beregnet per overnatting ut fra det samlede
antallet overnattinger respondenten har angitt, da det er
denne variabelen som anvendes for å vekte til det faktiske
antall overnattinger. Da det har vært mulig å angi forbruket i
forskjellige valuta er disse blitt omregnet til norske kroner
ved å bruke de gjennomsnittlige valutakursene fra mai til
august 2013, angitt av Norges Bank.
Der er dessuten tatt høyde for reisegruppens størrelse og
antallet overnattinger i beregningene av forbruket.
Valutaenheten er i 2013 spørreskjemaet angitt i et åpent svar
og etterfølgende kodet, hvilket sannsynligvis er forklaringen
på at det er større problemer med uteliggere i 2013.
Uteliggere er generelt håndtert sådan at hvis svaret ligger
mer enn 30 ganger over medianen innenfor det enkelte
marked, så er verdien erstattet med den høyeste tillatte
værdi innenfor markedet. Erstatningen er gjort etter at det er
tatt høyde for reisegruppens størrelse og antallet av
overnattinger.
62
Estimert forbruk og erstatning av manglende svar
EPINION COPENHAGEN
RYESGADE 3F
2200 COPENHAGEN N
DENMARK
T: +45 87 30 95 00
E: TYA@EPINION.DK
W: WWW.EPINION.DK
EPINION AARHUS
NORDHAVNSGADE 1-3
8000 AARHUS C
DENMARK
T: +45 87 30 95 00
E: TV@EPINION.DK
W: WWW.EPINION.DK
EPINION OSLO
BISKOP GUNNERUS GATE 2
0155 OSLO
NORWAY
T: +47 40 45 89 00
E: MRB@EPINION.NO
W: WWW.EPINION.NO
EPINION MALMÖ
ADELGATAN 5
21122 MALMÖ
SWEDEN
T: +45 87 30 95 00
E: HAL@EPINION.SE
W: WWW.EPINION.SE
EPINION SAIGON
11TH FL, DINH LE BUILDING,
1 DINH LE, DIST. 4, HCMC
VIETNAM
T: +84 8 38 26 89 89
E: OFFICE@EPINION.VN
W: WWW.EPINION.VN
EPINION STAVANGER
HOSPITALSGATA 6
4006 STAVANGER
NORWAY
T: +47 90 17 18 99
E: SM@EPINION.NO
W: WWW.EPINION.NO
Recommended