View
0
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
OG Nr. 18 - 4. årg. Lørdag 14.: Mai 1955 Løssalg 50 øre
Hvetn var det so'" dro;: Nor;:e inn kri;:sulykken\?
l
• I Avforhertværende sendemann Einar' Maseng
Vi gjengir nedenfor, med
sendemann Einar Masengs
spesielle tillatelse, en artikkel
han hadde i «Nationen» den
26. april d. å. Han nevner innledningsvis to innlegg av sendemann Erik Colban i Morgenbladet, hvnr Colballi prosederte på at det var Adolf Hitlers makttrang - og alene den - som fØrte til okkupasjonen av Norge og Danmark. England hadde ingen som helst skyld. Når det tilsynelatende har set,t slik ut, har det ingen ting lå betYr" England var, hevder han, innstilt på å respektere de to lands nØytralitet. Coloan skrev bl. a.:
(~Overfallet den 9. april var en selvstendig tysk angrepshandling. Tyskland har det hele og fulle ansvar for den og deler ikke skylden med noen andre. Det var Hitler selv SOm hadde fremk,alt den situasjon han stod i. Det var hans p~an om å underkaste seg Frankrike og erobre land i Øst-Europa, som drev ham til alle overfall på andre land, deriblant også Danmark og Norge.»
Etter sendemann Masengs artikkel i «Nationen» kom Colban tilbake med en bastant påstand oni at det reiste skyldSpØrsmål bygger på Adolf Hitlers «Mein Kampf» som Hitler skrev mens han satt fengslet i '1923-25. Mer «up to date» hadde han altså ikke ansett det nødvendig å være når han - i 1955 skulle gi seg av med ål belære en
Einar Masen&, er f. 3. juni 1880 i Oslo. Off. 1904. Mil. hØgsk. 1907. Iarmestyrelsen 1909. Avskjed som off. 1917. Gen.-konsul iChile 1922, i Hamburg 1925, d,eleg. ved Folkeforb. Genf 1934, sendema.n,n i Moskva fra 1939. Avskjed i,
nåde 1945. Har slått seg ned i Vallentuna, Sverige. Eitter krigen: er Maseng bUtt en hØyt skattet forf'atter av politisk opplysningslitteratur. Han ga i 1951 ut «Det klØvde
j
~---------------------------------------------------
Storti_osmann prof. Erlino Petersen maner l~ mai
1 v åre store dlfttere taler til oSs
Vi vil oss et Ind som er mitt o~ ditt, og dette vårt 'land heter
Norge.
Og har vi i~ det land enn.u,
så skal vi og du!
viJule det, jeg
Sivle. Tungorne tala" songar
ne svalar ber våre voner. Og linda
um land, ma-nn skal nied kvinna
gulltrådentflnna - alle til toreg gjev hj.arta og lan1'
Od und Vik.
So lang ei tid, .'so lang ein strid, og enno stencl me midt
deri! 1 M:t~tan suØ~ien norske
vil halda striden ut! Garborg.
Fremtidens land! Tårer som fældes ved det som
er slett,
Terminliste STEVN.EiR OG MØTER M. M. SOM ER PLANLAGT
14. mai
14.-21. mai
14.-30. mal
15. mai
15. mai
16.-18. mai
16. mai
16. mai
16. mai
17. mai 17. mai
18. mai
19. mai
20. mai
22. mai
Dårskap i Oslo, stort skirenn på Ola Narr, med snø fra Finse. Billy Graham holder møter i Wembley Stadion i Louden. Int. Industriutstilling i Paris. 12500 firmaer fra 46 land deltar, deriblant Norge. Postfolkene venter statens svar på sine lØnnskrav om 900 kr. i tillegg, regnet fra 1. ja,n.uar. von Bretano tiltrer som vesttysk utenriksminister.
Kvinner fra Arbeiderpartiet har landskfr. i Oslo.
Svenskek(:.:!'1,gen reiser til London og prins Bertil fung. et par uker sOim svensk regent. Kjempeslagsmål i San Francisco, gjeldende VM i tungvekt, mellom Rocky Mal'· ciano og den engelske utfordrer CockelI.
Storpolitisk debatt i det danske folketitn.g til avslutning på sesjonen. Beregnet å vare i to dager. Vannfontene avdukes på Stortorvet i Oslo. DirektØr Kjellberg åpner en 1905-utstilling på Norsk Folkemuseum, BygdØY. Den finske kirke feirer 800 års jubileum i Abo. Fra Norge deltar biSkop Johannes Smemo.
Dagen for Folkeedruskap . (Skien har tatt 22. mai).
Kirken i BodØ innvies' som domkirke. Los An,gelos: Gunnar Nilsen møter på nytt sin bitre motstander f'ra vinterens innendØrs. stevner på Østkysten: Santee.
PåliteIighetslØp for mopeder holdes i Oslo.
til ettertanke I en rask vurdering av situa
sjonen «10 år etter», inntatt d flere aviser, regner prof. Erling Petersen med at de mange og store karsstykker fra okkupasjonsårene, hjulpet av jubileumsstemningen nå i mai, vil bli pUS·set .opp og presentert i forbedret utgave. La gå, dette kan være til styrke både for vår personlige og vår nasjonale selvfølelse!
Professoren er bare ikke til sinns å la skrythalsene slippe helt gratis. . Skulle vi ikke, spiØr han, ha
grunn til, i vårt innerste inne, å aktivisere en mental '«revisor» som kunne holde kon.troll med fargeleggingen når
OKKUPASJONsrrIOSMIN.NENE
må trekkes frem. Vi er kanSkje ikke alle riktig så storartet som våre historier og beretninger gjerne vil gi inntryk av.
\"..-.r~s
~Deime S
~ O;: nte~ l--~~.....-s
T .... ___ '- ___ ..:._'I ____ _
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
land, deriblant også Druunar,k og Norge.»
Etter sendemann Masengs artikkel i «Nationen» kom Colban tilbake med en bastant påstand om: at det reiste skyldSpØrsmål bygger på Adolf Hitlers «Mein Kamp!» som Hitler skrev mens han satt fengslet i '1923-25. Mer «up to date» hadde han altså ikke ansett det nødvendig å være når han _ i 1955 skulle gi seg av med åi belære en norsk leserkrets om hva som førte til okkupasjonen av Norge. Til gjengjeld går minister Einar Maseng så meget mer direkte på saken, -slik hans artikkel her vil vise.
Einar Masellg er f. 3. juni 1880 i o.slo. Ofr. 1904. Mil. hØgsk. 1907. larmestyrelsen 1909. Avskjed som off. 1917. Gen-konsul iChile 1922, i Hamburg 1925, deleg. ved Folkeforb. Genf 1934, sendemann i Moskva fra 1939. Avskjed i, nåde 1945. Har slått seg ned i Vallentuna, Sverige. Etter krigen er Maseng blitt en hØyt skattet forfatter av politisk opplysningslitteratur, Han ga i 1951 ut «Det klØvde Norden» og i 1953 «1905 og 1940. En leksjon i maktpolitikk», begge på Johan, Grundt Brundt Tanums forlag.
flanker og tvinge dem til å spre sØke Kongen. Med det eiendomsine stridskrefter. For å forster- melig avvisende kast hall underke virkningen av disse operasjo- tiden gjorde med hodet, svarte ner på «de ytre linjer» hadde sjø- han: Det er ikke noe il snakke
Erik Colban, som i 1940: var makten pleiet å trekke her lig- mEd ham etter. Da jeg deretter sendemann i London, har i MOl"- gende kyststater inn på sin side sa at jeg hadde tenkt å søke gegenbladet for 6. og 9. aprtl 1955 og derved legge hånden på deres neralstabssLiefen, svarte han fØrst hevdet at overfallet den 9. april råvarekilder (det gjaldt nå mal- uvillig, og da jeg så sp1U'te bent 1940 var en selvstendig tysk an- men på nordflanken og oljen på fram, sa han at han il:ke Ønsket grepshandling som Tyskland har sørflanken). det.» det hele og fulle ansvar for. _ Det var kjent at England i den Min betoning av forsvarsnød-Halvdan Koht soni ved mange fØrste verdenskrigen hadde vil- vendigiheten berØrte ham usymleiligheter, og også utførlig, har let støte fram over nordisk. om- patisk. redegjort for sitt syn har under- råde mot Tysklands nordflanke. Da det 'var skikk og bruk at tiden sagt omtrent det samme som Foretagendet, som var blitt for- våre sendemenn under besøk i nå Colban undertiden, at begge beredt langt på vei, var blitt opp- Oslo framstilte seg for statsover_ krigfØrende ville angripe Norge. gitt alene fordi det på andre hodet, og da dette måtte være
Da jeg i 1940 var sendemann krigsteatre (sørflanken) hendte særlig nærliggende for en som i Moskva og derunder, i februar uforutsette begivenheter som la under brennende verdenskrig og 1!J40, var i Oslo for konferanse beslag på f o l' store vest-kref- vinterkrig i Finnland represenmed regjeringen, torde det kan- ter. terte Norge i Russland, måtte det skje være meg tillatt å nevne litt Mellomkrigsperiodens britiske virke påfallende at jeg ikke om mine erfaringer. lære, at mort hØyrt; utviklede in- gjorde det. I september 1939
Mnlteren U'4() fulgte Moskva, dustristater var blokaden det av- hadde Kongen med interesse påsom da ennå hadde intim kon- gjørende våpen, var heller ikke hØrt min muntlige rapport. Da takt med begge de krigførende unngått russerne. jeg selvsagt var avskåret fra å og gode opplYsinnger hos dem, 12 februar 1940 skrev :jeg til meddele årsaken, var forhOldet med spent oppmerksomhet deres Ute~iksdepartementet at vi måt- egnet til å sette også rneg i et
t d at V'estmaktene vil skJ·evt lys - 'Jeg måtte inn-hensikter og planer med den e regne me . -skandinaviske halvØY. I februar le gå til en aktivere krigtsførsel. kunne en hos russerne merke en «Men at Tyskland er sikkert klar økende nervøsitet' for tiltak fra til å møte alle slike tiltak, og fa.vest. Ikke så at de ventet å se en- ren for de mindre land ligger gelskmennene lOg franskmenne- deri at Tyskland kan være frine på den finske fronten. De vis- stet til å komme slike tiltak i forste vel at vestmaktene ikke had- . kljøpet.» de styrker å avse herfor. Men de Jeg fant det så viktig å få refryktet for at Vesten med sin degjort for de norske myndigheoverlegne flåte kunne skaffe seg ter for de farer, som fra Mosfotfeste i Norge og kanskje fra kvas synspunkt sett, truet Norge, dette føre operasjoner gjennom at jeg ba om å få reise hjem en Beltene mot Østersjøen, hvor tur. Dette ble innvilget, og 24. Vesten så mange ganger hadde februar 1940 hadde jeg en sam-vist seg farlig for Russland. tale med Koht.
Russerne var vel bekjent med Denne, som ellers alltid tok den strategiske metoden SOm de imot meg med vennlighet, var engel~e m.ilitær'forfatterel I har denne gangen tydelig lite forbetegnet osm Englands «histori- nøyd med mitt besøk. Jeg anføske» strategi overfor landmakte- rer av mine notater: «.Jeg spurte ne. Ved hjelp av landstignings- Koht - etter at vi hadde talt operasjoner ute i motstandernes sammen en tid - om jeg skulle
skrenke meg til lå levere utenriksministeren et memorandum datert 23. februar 1940. Av min samtale med Nygaards
vold 26. februar 1940 anfører jeg etter mine notater: «Jeg framholdt at Norge måtte gjøre det samme som Sveits, Belgia, Nederland og andre land hadde gjort, nemlig å innkalle de forsvarsstyrker vi kunne sette opp. Det som nå truet var inngrep fra vestmaktenes side. Hvis vi sa klart ifra at de kunne ikke bruke vårt land for sin krigfØring med mindre de ~empet oss ned, så ville de vike tilbake herlor. -Alt måtte gjøres for å hindre en landgang, hvilken var den fare som nå hang over oss. Dertil svarte Nygaardsvold med resig-
------- Forts. side 4
So lang ei tid, si lang ein strid, \;
og enno sten id.'... e midt deri! .'
Men utan su*, ' norske gut . ' ..
vil halda striden '1! Ga~borg.
Fremtidens land! ~årer
som fældes ved det som er slett,
blodsved i kampen for hØyere rett, salver den vilje som seirer tilslutt.
Bjørnson.
Me gjev det beste som me eig, med hugen varm og viljen
seig. Me gjev oss sjØlv til megi~ord
for Norig, for vår eigi mor. Eskeland.
All æra nå liggja i ærlegt strev og beda i sannings tempel, Og den som av Gud fekk
sitt adelsbrev, han treng ikkje kongens
stempel. Vinje.
• 19 mal Kristi Himmelfartsdag 1955
Hver og en av oss er nåden gitt etter det mål hvormed Kristi gave tilmåles. Derfor sier Skriften: Han for opp i det .. hØye og bortfØrte fanger, han gav menneskene gaver.
Av den hellige epistel som står skrevet i Paulus brev til efeserne, kp. 4.
Av bekken. drikker han på veien, derfor lØfter han hØyt sitt hode.
Av Salmenes bok 110.
17. mai 17. mai
18. mai
19. mai
20. mai
22. mai 22. mai
22. mai 22. mai
23. mai 24. mai
25. mai
26. mai 26. mai
27. mai
27~ mai 27. mai
28. mai 28. mai
28. mai
29. mai 30. mai
JUNI 1. juni 2. juni
2. juni
2. juni
4. juni 4. juni
5. juni 5. Juni 5. juni 5. juni 6. juni
i to dager. Vannfontene avdukes på Stortorvet i Oslo. DirektØr Kjellberg åpner en 1905-utstilling på Norsk Folkemuseum, BygdØy.
skje ikke alle riktig så storartet som våre historier og beretnin.ger gjerne vil gi inntryk av. Den finske kirke feirer 800 års jubileum
i Abo. Fra Norge deltar biskop Johannes Smemo.
~ Dagen for FOlkeeclruskap (Skien har tatt 22. mai).
Kirken i BodØ innvies som domkirke. Los An,gelos: Gunnar Nilsen møter på nytt sin bitre motstander f'ra vinterens innendØrsstevner på Østkysten: Santee.
~ 0l: ute~ ~.~~~""""",,-v
PålitelighetslØp for mopeder holdes i Oslo. LandsmØte i Norsk Presseforbun,d.
Jernbaneplaneni skal snart opp i Stortinget.
Flyvningens dag, oppvisning på Fornebu. Toralv Fanebust tar en ny omgang i Oslo byrett. Det gjelder den av HØyesterett om-
- 8. mai er foreslått som tysk nasjonaldag.
- Selv i et intelligent folk kan stØtte dom av i fjor. Da Aksel Hillestad var tåper forekonune. .
dommer. Det isl31n.dske presidentpar besØker Oslo.
Int. livbåtka.pproing i New York. La;n,dskamp i Fotball Norge-Irland Britiske parlamentsvalg.
Festspillene i Bergen åpner. Telegrafverkets jubileumsutstilling BygdØ åpner.
østkantrittet, Oslo. Berlin: EM i boksing.
Vestnorsk stevne i Oslo.
på
Helårsbilrute åpner mellom Hol og Lillehammer. Da kan Bergen-LHlehammer nås på dagen. Nordiske skoleu.n.gdomsmØter holdes i Oslo for ungdom i alderen 12-16 år.
Solistkonsert i B"ergen av Aase Nordmo LØvberg m. fl. 2 dagers sykkelritt, Oslo.
Ii·otballlandskamp i Torino mellom Italia og Jugoslavia .. Norsk eskadre starter for flybe8Øk i Sverige, det første etter krigen. Gjesteopptreden av det danske KK-orkester med 94 mann ved årets festspill i Bergen. Husmormesse åpner i Oslo, arrangert av Husmorforbundet.
Lagmannsrett i Oslo (Amanda Brun-saken). Jussi BjØrling synger duett med EliZabeth
Schwartzkoph på Jordal. Jarlsberg: FylkesutstilUn,g for storfe, svin og fjØrfe. Nordisk Bygningsdag i Helsinki. Boligråd m. fl. fra Oslo deltar. Int. fiIatelistutst. åpner i Oslo. Int. hundeutst. Festningspl. Oslo.
Gunnar Nilsen deltar. Finale i fotballserien. S31n,gens og musikkens dag. Billy Graham til Paris. Fotballcupen begynner. 1. omgang av «Guttelandsritteb på sykkel (IS--15 år).
...... ------ Forts. side 4
- Danmar har godkjent den tyske fOIPpl1UStning, ; (
- Østrerike skal bli nøytralt. (Barne ikke Norge).
- I NOirsk Jernverk er investert 5000'0'0 kr. pr. arbeider.
- Trafikkuhellene i Oslo stiger med 10-15 pst. pr. år.
- Universitetsbiblioteket feirer i år 200 rås jubiilewn.
- Oslo har 123 husmorvikarer i fullt arbeide.
- Erling Mandt i Lårdal har ~aget en ny snØfreser.
- Det er i år 50 år siden Jules Verne dØde.
- Mellomriksveien over Storlien skal utbedres.
- «.Disneyland» ved Los Angelos kommer på 60 mill. kr.
- Verden har jernmalm n[ok for 600 år.
- Norge eksporterte i fjor 8'0'0 tonn ull.
- Reinsdyrstanunen på Grønland er nå på 500 dyr.
Jiordbrukslønningene steg med 4-9 prosent 54/55.
- Anltallet menneske'\ i verden er nå 2500 millioner.
-Etter 15 år selger vi på nytt ost til Tyskland.
- Forhåpentlig blir Finnskogfilmen en fulltreffer.
- Ullensaker nye kirke får plass til 6150.
- Uforsiktig røyking i Norge koster årlig 3'0 mennesker livet.
- Dr. Werner von Braun har tatt amerikansk llorgerskap'.
- De tyske folkevognene har stort salg i U.S.A.
- Fornebu utbygges etter den såkalte lappverkslinje.
- Tidsmessig gullgraving skal prøves i Karasjok.-
- Hvalfangerne våre tjente i fj()'r på feltet 80 mill. kr.
Forts. inni bladet.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
LØrdag .14. mai 19155 FOLK og LA.NØ
Vi krever sannhetens lys overvårhistorie og over våre minnedager ___ ----FOLK OG LAND ___ • Helge Grøndstad:
de store ord UAVHENGIG UKEAVIS "IIIIIJ .
Ans .... lig redaktør Johannes Kringlebotn .J Minnestunden or:
Vi vil videre - sammen med våre
Det er ikke NS-politikken
slik som folkeflertallet opp
fattet den i okkupasjonsåre-
ne, som «Folk og' Land» er
Hvem er våre? Nei, det har ikke med noen -medlems fortegnelse å gjøre. Våre, det er den del a v det norske folk som sammen med oss vil ha
satt til å opprettholde. oppgjør med fredssvikerne og
Det er: rettssvikerne av 1945 rettssvikerne av 1945. En fol-
kegruppe over og på tvers av alle partier, en folkegruppe i gledelig vokster, en folkegruppe som langt på vei ble sjokklammet og satt ut av normal menneskelig funksjon i 1945, men som nå er i ferd med å våkne for alvor, våkne til handling og et uunngåelig oppgjør med oppgjøret.
Et nbrnke-
fortjener støtte fra alle hGld. La oss huske det.
Det gikk som en kunne opp om det som ble sagt om vente. Den ~. mai åpnet slu- sorgen ovel;' og,savnet etter sene for de store ord. Regi- dem som ofret sitt liv i inn-en var bare så altfor lett gjennomskuelig. På den ene siden gjaldt det å gl folket en klekkelig dosis opium for å dulme alle våknende betenkeligheter med hensyn til «begivenhetene», og på den andre siden kvikka opp med litt åndellig lystgass, slik at det skulle falle lettere å hengi seg til den planlagte te-
sats for sitt l~nd. Gang på gang har vi sa~ at VI nærer den mest absolutte respekt for hver og eJ} som ofret livet fOT fedrelandet, --, og det selv om det s~jedde på fronter som ikke var .- og som ikke k U'n n el·være - våre. Uansett bakgrunnen har alltid aktiv halldling krav på anerkjennels~ så sant det
stens !1"1lS. dreier seg o~ uselvisk tnn-Ingen _ og aUer minst vi sats for, det ~m man føler
på vår side -har noen grunn'jseg forvisset om er til lantil å unnslå seg for å slutte dets beste. :. Forts. side 4
Det hendte' ida;: for 10 år siden~'
."
Hvem var Hirsch?
Hirsch var nevnt i Liel'bre-v'et om Grette Gård. Han var en av de store i norsk. jordbruk, i den generasjon som levet fØr oss. Se nænnere i
dagens lille leksikon.
Friske inn lecc:i ~TilDe'
Hafr.
Det norske folk har feiret igjen. De så Tysklands okkupasjon av Et 10 års minne denne gangen. Norge som et overfall, med hen
Tiårsminnet for Okkupasjonens sikt å erobre og undertrykke. De slutt - for frigjøringen. Minnet mente at okkupasjonen automaom 2. verdenskrigs opphØr, - tisk bragte oss inn i storkrigen «krigen som vi vant sanunen mEld på vestmaktenes side, og at· deres våre allierte,>. seier var avgjørende for at Norge
Det er ingen tvil Om a~ igjen skulle bli et fritt land. De 2. verdenskrig betydde en mente at motstand og sabotasje voldsom omveltning i det norske overfor okkupanten var rett og folks jevne tilværelse. ~olket fik'k forsvarlig, selv om de uunngåeoppleve lidelser og savn gjennom lige repressalier måtte gå ut 5 år. Selv om det var lite i forhold over sivilbefolkningen. _ Dette til hva andre folk opplevet den- syn ble selvsagt støttet av vestne tiden, så var det meget etter maktene, som jo måtte· Ønske vår målestokk. Det er naturlig at urolige forhold 1 alle Okkuperte denne tiden blir husket. land.
FoLket ble spaltet. På den annen side samar-På den ene side motstands- beidsgruppen, mindretallet.
gruppen, flertallet. Forts. side 4
Okkupasjonstida • I historielærebøkene .,
Arbeidet med å spre denne brosjyren må organiseres lokalt.
I hver enkelt bygd (og by) må de som er interes-. ,sert, slå se'g sammen om å. få sendt brosjyren til bygd as skolestyre og hver skole, ja gjerne til hver lærer, hvis det er mange nok om ågreie det.
",enner
Jon Vangen.
L0BERG Under Stortingets behandling
av Justisdepartementets budsjett
""''''''''''''''''''''''''''''''''''''~ fredag satte representanten l.Ø-berg fra Skien på sin evindelige
- Det er å håpe at leserne grammofonplate med angrep på hjelp'er oss med å få utvidet dem som viste noen som helst avisen. Vi trenger langt me-re spalteplass. HVis leser-
menneskelig forståelse for etter- . krigsoppgjørets ofre.
ne skaffe't oss bare en ny Denne gang var det bl. a. tidspunktet som var så overmåte
abonnent hver var vi langt uheldig valgt _ like fØr man på vei. . .., skulle til å «feste,» '- og derhos
- Se~t pasti.-øket: Sivilin- angrep han kraftig sine to kolle-~eniØrTorbjØrn E~gen fra ga,er Bondevik og Ramndal, so-:,
siallwmiteens og ~ustisnemndas Trondheim, ·og·_di{'lponent formenn; fordi dehaacre Satt~i~ Sverre Tidemand RUUd, -Gjø"' ne navn under et opprop i sakens vik, • samt "forlagssjef' Inge- anledning.. ~<',:".~ .,,~., manrl'-Ø(iegaara;TrollCihefm.-·· Løbergs plate er å så forslitt at.
- Jarle Wahl er landets den er kassabel. yngste agronom. Tok iåreks. amen: ved Nordland landbruksskole.Blir 16 år i juni. Er fra Nes i Fosen, men nå bosatt i Angvik på NordmØre.
:Stortihgetviste:denta.kt;~ta~".,:., ,,; miot jeremiadene medabgolutt og talende taushet. Løberg fikk lov til å opptre helt solo.
Når skal herr Løberg til å forstå at han helt og holdent er
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
---- ----------. og uscar Torp. Nei, pn nag tronne aet oeste. Han tor-Vi som el' ofrene for hek- som ble benyttet til å sette klarte: «Under kriger det en
sepl'O\Sessene av 1945 akter 100000 nmdmenn utenfor er ond nØdvendighet å drepe fl
pause inntradte. Urini Ole omdØpt. Slangerinnen Boya RØnneberg Og skuespille~ Einar
levet fØr oss. Se nærmere l. HC i:>A.i:tiiC·v u,,;:; uC:tl-e en ny abonnent hver var vi langt dagens lille leksikon. på vei. ikke å la oss levende _ begra Ve
hverken innenfor eller utenfor kirkegårdsmuren.
ikke brukelig som en fane for ender, men straks kamøen er Rose val' blant de arresterte. fredsarbeidet. Bare fØre til over blir selvtekt en forbry- De tyske styfier, ve140() 000 en 3-mannsnemnd for å ord
ne med tilbakefØring av. formuer. Vi kan på det beste anbefale det samme nå. Offisiell melding den 17. mai 1945: «Ingen fremtredende NS-
- Sett på strøket: Sivilin-geniØr TorbjØrn Eggen fra Trondheim, og _ disponent Sverre Tidemand Ruud, Gjø-
punktet som var så overmåte uheldig valgt - like fØr man skulle til å «feste~ - og derhos angrep han kraftig sine to kollegaer Bondevik og Ramndal, sosial~omiteens og ~ustisnemndas
formenn; fordi de liaade satt Si~ Vi vil videre. Den fåtallige selvdyrkende
flokk som nå, etterat straffene er sonet, forsØker å hindre oss i vår likeberettigelse il. samfunnet, Og som attpåtil opererer. med utallige utenomparlamentariske og egenmektige tilleggsstraffer, skal vi konsekvent være med å fØre kamp mot inntlllandssvikstemplet er fj ernetl både fm rødekorssØstre og lærebØker, fjernet fra alt og alle som fikk seg dette stempel påklint for å dekke andres
mer strid.
Hjelpekomiteen 1955
av
fortjener støtte fra alle hold. La oss huske det.
FORSIKRING Hvilket selskap vil bli det
fØrste forsikringsselskap i «Folk og Land»s annonsespalter?
DET GJELDER forsØmmelser og andres man- å skrive kortfattet og enkelt gel på ansvar og redelighet. når en vil bære frem sine me-
Utarmede hjem, henrette,- ninger i «Folk og Land». de ungdommer - like ille Spalteplassen er liten og . som da Eirik BlodØks herj et i medarbeiderne mange. Vi vil landet, henrettede statsråder helst at alle skal få komme l fredstid som om vi levet i til orde, særlig når det er noe en araberstat, konfiskasjoner, nytt som bringes. rulin,erte !firmaer, vanæred.e jenter og gutter, våre egne barn, hva er det selvdyrkerne innbiller seg? De innbiller 8eg vel ikke at vi skal slå oss
, •
til tåls med å være blitt lem- Vi prØvde å hjelpe læreren lestet med slike midler.
VI vil videre sammen med "åre.
fra Nordre Grong, som vi omtalte i bladet nr. 15 med litt stoff til forfriskning av de presumptlivt tilstedeværende små grå seIler.
Forgjeves! Dypest sett et prOblem fra vår egen tid Vi fikk materialet i retur
med påtegningen «Nektes
er det Halldor Kiljan Laxness mottatt». har diktet inn i vikingetiden, i boka «Gerpla», skriver Ragnvald Skrede i en anmeldelse i Dagbladet. Noen få «betydelige menn», besatt av makt-brynde, forfengelighet og iIm
Vel, det er i orden det! Det viser gehalten. Eller med andre ord en ungdommens «veileder», vel hermetisert og emballert på alle kanter.
Vi prØvde å gj Øre vårt for bilt visdom, styrter gang på å hj elpe. Men - når en mann gang jordens millioner ut i absolutt insisterer på å krig og elendighet. Hva er stikke øynene ut Og berØve seg forklaringen på at sånt - i synet, så kan vi dessverre større eller mindre målestokk ikke gjøre mer enn hva vi - til aUe tider er mulig? har gjort. Vi må nøyes med å sPlØr anmelderen. «Gerpla» er synes synd på ham - og ennyss kommet i svensk utgave. da mer på hans elever.
R.G.
telse. Norge skal atter bli en mann, - -besll1'ttedes sendt - . - - :f' -
rettsstat, la oss gå inn i den sjØveien.', GtF-eral BØhmes med; re1?-.e hender.» Den 14. gripende dagsbft~~ing til sine mai kom parolen i Morgen- soldater om ~ vise god mannsbladet: «La oss ikke glem-I tukt ble ov~r ~tetterkomme!» Da hadde vårt folk kri- met. Offi~elt;'ble oppnevnt
ne navn under et opprop i sakens vik, samtfoiIagssJef Inge- anledning, . _ mannøtlegaard, Tr6i1dhefril. Løbergs plate er å så forslitt at
- Jarle Wahl er landets
/ folk spilte dobbeltspill.»
Friske inn le;:;: i ~ TilDe' yngste agronom. Tok iåreks. amen ved Nordland landbruksskole. Blir 16 år i juni. Er fra Nes i Fosen, men nå bosatt i Angvik på NordmØre.
Om dokumentene ~fra møtet på Jalta --.:.. Emmanuel Marcussen,
Oslo, og trelasthandler Kristian Thorsen, RisØr, har i vinter tatt ut vel 1000 tonn
I det amerikanske ukeskrift TIME for 11. april i år
l Hr redaktør.)
, - I, HESTEN SLAR BAKUT -Lloyd George" Wilson, Cle- stålis på Kvervannet nær
har redaktøren gitt plass for menceau var "e tre store i en del innsendere, som sier Versailles. IlfØlg;e Australias sin mening om disse doku-
Oslo hadde i fjor en stygg LyngØr. Går for det meste til lærerstreik. I vinter streiket Makrellaget.
mentene:
Hr. redaktØr. Jeg gratuleretr med den be
ste og mest nØyaktige bedØmmelse av Jalta-historien (Mars 18.). Undertitelen forteller praktisk talt hele historien i et nøtteskall: «Freden gikk tapt på grunn av den forakt som ble vist rett-ferdigheten og livets kjens-gj erninger.
Max Koffler.
* Hr. redaktØr. Takk skal De ha fordi De
har offentliggjort disse sak-lige utdrag av generalmajor John R. Deane~ brev til general George Marshall, skrevet fØr den hysteriske Jaltafiasko. Hadde avdØde F. D. R. sørget for å ta hensyn til det (i stedet for å skjule det) i disse pjattende vodka-pimpende dagene vet alene Vårherre hvor meget skjØnnere· verden kunne ha vært i dag.
«Vi må være seigere!» burde bankes ned gjennom halsen på hver eneste amerikaner som fremdeles vakler mellom 'Øyeblikkets tO' verdens ideOlogier.
John AMorgan, oberst.
statsminister [ krigstiden,
Willliam Morri~; Hughes, kom
Lloyd George:01 med denne
unnskyldningeri-: «Jeg gjorde I'
mitt beste, mer da jeg satt,
mellom Jesus" Christus og
Napoleon Bona~rte __ ,»
personalet i Kringkastingen. I neste omgang regnes aet med streik i politietaten. Ly-se utsikter.
---: Frk. Solveig Heidenreich, Oslo, har på ny sin gamle stilling ved Statsbanene.· Dette nevnes til ære for hennes sjef, som lever etter regjeringens påbUd om at NS skal
derved skapte det avgjøren- inn igjen i samfunnet. de grunnlag for det totale _ Petter SjØholt fra Ør-
Hva er det ikke for noen fremskritt vi tlar gjort i de
norske nederlag:
Til Oslo
25 år mellom ;Versailles og Kristiansand o~
skog har begynt sin hovedca. 2000 fagsoppgave ved universitetet
i Oslo, Og valgt som emne Jalta! Jeg lurer'på om Chur- Arendal
~ 1100 øStruktur og driftsformer i chill vil leve lenge nok til å Bergen kunne si: «J eg gj orde mitt beste, men da jeg satt mellom Pontius Pl-\atus og hun-
Trondheim
Narvik
900 garneri- og fruktbygda Lier». » - Konrad Aalerud i Lean» 1700 gen (Asker) er en av landets
1
nerhøvdingen Atilla -. -.» Jethro Hatch.
r
» 200'0
Hertil var det visstnok 1150 som kom gjennom luften, slik at det totale antall ble 8850 mann.
«Den største skam Når alt kommer til alt, var -, på • ' det en fiendtlig styrke
I Norges historie», godt og vel en halv divisjon
skrev Scharffenberg som lammet Norges forsvar. : Det finnes mange unnskyl-
Rittmester IjIarald No r- dende momenter. MeIlj dr. mann' gir il sin utmer-/JOhan Scharffenberg kede b?k «vO~lgr~ven»: si- har sannsynligvis rett når de 41, følgendel.onentermg: han i forordet til «Norsk,e
«De fleste tror visstnok at Aktstykker» betegne,r invadet var en uimbtståelig over- sjonen den 9. april som den makt som kom i til Norge den største skam i Norges histo-9. april 1940. J)et kan derfor rie.
mest drivende grØnnsakprodusenter. Han har i år bygget egen villa / til sin dyktige selger og sj åfØr, på samme måte som hans gart-neriformann fikk nytt hus i fjor. Det er gledelig å høre om god samfunnsånd.
- Hatten av for Sigurd Winsnes. Etter festrusen mandag morgen skrev han i Dagbladet: «Hva k.an det komme av at to nasjoner kan se så forskjellig på en og samme sak? Våre venner danskene minnes sin frigjØring med barnetog, fakkeltog, blomster og lyse sinn. Vi gjØr det ved å rUlle opp krigsmaskineriet i alle avskygninger. Det var mange av frigjøringskarene som ikke fUlgte
ha sin interesseI å se hvilke tyske styrker det egentlig var som denn~ dag erobret Norges viktigste byer, og som
oppfordringen om å ta med seg Normann har hentet tal- rifla og marsjere, de lot den stå lene fra T. K. Derrys hjemme og dro til skogs for å «The Campaign in NOr-\ møte stillhet og fred som hØrer way». til en slik dag.»
den er kassabel. Stortinget viste den -talA ~ta,~, .,.
imot jeremiadene med absolutt og talende taushet. Løberg fikk lov til å opptre helt solo.
Når skal herr LøJ:>erg til å forstå at han helt og holdent er kommet i dØdvanne, og at det samlede Storting - minus ham selv - forlengst befinner seg i et annet farvann?
SVERRE MANGBERG.
- To ulike -grunnsyn nevnes av J. B. Hjort i en polemikk i Farmand: 1) Vårt gamle norske, som bygger på at folk normalt er rettslydige. 2) Vårt nye norske som regner med at folk normalt er kjeltringer. Stort tydeligere kan det vel ikke sies.
-Av nyere Økonomisk litteratur vil vi nevne «Bankene og samfunnet», utgitt av De Danske Provinsbankers Forening.
- En spesiell hilsen til Marit Nilima, Kautokeino, og R. Kolstrøm, Karasjok. Det er hygge_ lig å ha venner også så langt nord.
- Under okkUJlasjonsårene fØrte NS en fortvilet kamp for at Norge skulle kunne overvintre .. Nå synes turen å være kommet til det norske presteskap, som rØrer en likeså fortvilet kamp for at den norske kirke ikke skal drukne under et hav av materialisme. Kirkene står nærmest tomme. _ Hadde ikke presteskapet ensrettingen i søndagsskole og folkeskole å flyte på, ville sjangsene ha vært mikroskopiske. Uten en ny Hans Nlilseni Hauge går det ikke.
Ja J ~~..;s\l;f· /ff":,
til alt byggende arbeide,
alt ærlig strev for folk og
land. Ja, til enhver som vil
bedre kårene for lidende
mennesker, likegyldig hvor i verden de finnes.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
Lei en bil i utlandet til
uten!andskiøringen gJennom SELBSTFAHRER·UHIOH GmbH., Hamburg
SELBSIFAHRER·UNION GmbH. disponerer 100 personbiler for utleie. - Kun årets og fjorårets modeller av Volkswagen, Opel Record, Opel Kaptein, Mercedes. -, Bilen kan leveres og tilbakeleveres i Hamburg, Munchen eller i 25 andre byer i VestTyskland, mens De kan kjøre i Frankrike, Italia og i øvrige vesteuropeiske land efter ønske. Reisen blir rimelig. Telt og madrasser kan også leies. Forlang vår spesialbrosjyre: "LEI DERES EGEN BIL FOR REISER PA KONTINENTET», som Inneholder priser og alle nærmere opplysninger, hos ENEREPRESENIANTEN I NORGE:
ME TRO RE ISE BUR E A U AlS Karl Johansgt. 31 (inngang Arbeidergt.), Oslo.
Telefon 336302 - 333243.
Vårt lille leksikon. Til nr. 17 og 18 av Folk og Land
Acanthus, planteslekt med I ter. Av kYr, sau og geit tils. 9000 uvanlig vakkert formede blad Har 152000 mål prod. skog (MiddeLhavslandene). I den klas- Tammreindrift. Fleire hotell. Stor siSke arkitektur har a.-bladet reisetrafikk tun sumaren. spillet stor rolle som dekorativt Borgerl.'Tigene: Les «Kong Svermotiv. re» (1920) av professor Paasche.
Paasche, Johan Fredrik (1886-'Dor Jons 1943), litteraturhistoriker, f. i
son er gud brandsdøl, ei: diktar son lova mykj€ Han var halv ein ny Vin je, halvt ei! ny Garborg Jessverre døydde' han ung, berre 34 år gamal, i januar 1951. Johnsson var husmannsgut og lærde heimbygda si, Lom, å kjenne .frå skuggesida, Prøvde seg som bladmann i «Hallingdølen», men vart sett på som Varg i Veum, og tok snart på utferd, m. a. til Finnland. Fyrste bOka hans var diktsamlinga «Mogning
Bindal, ble 25 år gammel univerI sitetsstipendiat, dosent i tysk lit',teratur 1917, professæ' 1920. Eiet en sjelden evne til innlevelse i norsk middelalder. Populær foredragsholder over hele Norge.
Nato, forkortning for North Atlantic Treaty Organization (=
Atlanterhavspakten) . * * * Tre stj erner sto det
under den utmerkede kronikk vi hadde i nr. 17 om den tyske obell'stlØytnant von Bonins aksjon for et fritt og
nøytralt Tyskland. Tre stjerner er vedkommende medarbeiders faste merke.
FOLK og LUm _
NB! Din bokhylle o ma Fra en fremstående dansk
rettslærd har vi mottatt fØl
gende: Den. ,nylig utkomne Bog om
Retsopgjøret, «§ 104», fore
kommer mig at være et fortrinligt Arbejde, på en Måde
Heime or: ute
~
l-- c"
enestående i sin Art, idet Forts. Ira side 1 --'----
Stoffet er så klart og over- _ Vi har nå 2382 maskin
skueligt afgrænset og Frem- stasjoner i norskjorØ-bruk.
stillingen overbevisende. Bo- _ Atomkraft er dyr, men
gen vil få Betydnf,ng også for om 20 år ikke dyrere enn fosDanmark, som en ypperlig sekraft.
Fremstilling af Uretten ved_ Van Severen 1 Namdalen Formueskonfiskation. hadde i fjor netto 1,5 ''mm.
- Nytt jernbanedistrikt: Mo 1 Rana.
Oslo Stigefabrikk - I Moskva er fremstilt et nytt middel mot tb.
Brand-, maler- og skyvestiger olj et, ml kadimerte beslag
- Norge har, 1 lege for hver 924 personer.
- Livsforsikringspremiene vil gå ned med 10 prosent.
lnneh. Alf T. Lunde Mosseveien 8
Tlf. 688817, priv. 67 0779 - Norsk gaudaost er populær
1 Belgia. ------------1 - Fast skipsrute er åpnet mel-
BØ I TELEMARK. lom Odessa og Durazzo. ventar me oss metr av. Tin- - 200 gårder i Vest-Agder er gartalet bØr opp 100 prosent nedlagt siden 1945. på 10 dagar og 200 prosent p'å - Ardal og Sundal Verk grei-20 dagar, rekna frå 14. mai er 26000 tonn pr. år. Målet er å 1955. komme opp i 85000 tonn alumi
Folk og Land.
Benytt HANDSKOMAKEREN i Neuberggt. 1 5 - Oslo
hvis du vil stå på en god fot
HVIS DET KAN GJØRES
med en annonse skulle det Va:!re en enkelt\ sak. Kom innom, ring eller skriv til
Folk og La.n.d.
R. Gjessing Urmaker
Drammen Tlf. 2507
nimuml - New Yorks fargede befolk
ning øker sterkt. - Ny so,ldatprestpå Agder:
Jørgen Rostrup. , - Kamerat-HeiInen~ Tasta ved
Stavanger, har fullt belegg. - M. A. er blitt Rogalands
største bilorganisasjon, - Hva er M. A.? Det ,er Mo
torførernes Avholdsfol'pund. - Det blir storleiting i sommer
etter uran. - Geologiske Undersøkelser vil leie ut geigetellere. '
MA GJENOPPFRISKl!J3 Professor Jon Skeie har uttalt
at «i folkerettslig for.,stand var krigen avsluttet i og;med kapitulaSjonen». I et intervju den 6. april 1948 uttalte statSlrådHØnsvald til Arl:Jeiderb~~ ~an1ed-
;:===========::; ning Marshallhjelpet{; 7 at" Norge sto i samme gruppe som Sverige
OSLO
~r vårt svakeste punkt i abonnementslistene. Hvor lenge skal det fortsette sånn?
FOLK OG LAND
og Portugal som ikke hadde vært krigførende.
Truls .. Tveiten.
'j,; MER INDUSTRI? 11
Ville det ikke være ~"'en tanke
ikke mangle brosjyren «§104»
OLJEFORBRUKERE!
Jeg har overtatt representasjonen for et gammelt og anerkjendt smøreolje-merke.
og står til tjeneste med tilbud på smøreoljer for bil. traktor. diesel og industrien.
- Fordelaktige priser. Omgående levering fra lager
Finn Brun Knudsen Boks 1407 - OSLO - Tlf. 557656
REISEKATALOGEN 1955 ERl KOMMEr! PROGRAM OVER REISER TIL
~ "_IIi~" ._ ..... Spania (Vår store Spania-tur og vår lille Spania-tur) \ !VI 9 Italia (Vår Jjopulæ:rr~se og vår store Italia·tur) ~: .,.~ Jugoslavia, Grekenland, Paris.
Stockholm/København Vesterhavet og Travemiinde m. fl.
Katalogen sendes omkostningsfritt ved henvendelse til METRO Reisebureau Afs
BULLDOZER-ARBEIDE
Karl JOhansgt. 31 (inng. Arbeidergt.> Telefoner: 336302 33 32 52 - 33 32 43
Med ny 10 tonns bulldoezr utfører jeg all slags grunnarbeider - skogsbilveiersæterveier og annet veiarbeide - samt jorddyrking.
Ting Folk og Land
A. Brokstad,
Postadr. : Furugrenda - Rikstelefon: SunndalsØra nr. 355.
Kr. 20.00 pr. o ar
----
• •
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
Tor Jons son er gud brandsdøl, ei: diktar son lova mykjf Han var halv ein ny Vin j e, halvt ei! ny Garborg Jessverre døydde' , han
11943) , litteraturhistoriker, f. i Bindal, ble 25 år gammel univerSitetsstipendiat, dosent i tysk !it
'Il teratur 1917, professor 192(1. Eiet en sjelden evne til innlevelse i norsk middelalder. Populær foredragshOlder over hele Norge.
I --.-- --- --~-- -'-~----
med en annonse skulle det - vet bUr storleiting 1 sommer 1--
etter uran. A. Brokstad, Kr. 20.00 pr. o ar
ung, berre 34 år gamaI, i januar 1951. Johnsson var husmannsgut og lærde heiJnbygda si, Lom, å kjenne .:frå skuggesida. Prøvde seg som bladmann i «Hallingdølen», men vart sett på som Varg i Veum, og tok snart på utferd, m. a. til F'innland. Fyrste bOka hans var diktsamlinga «Mogning i mørkret», og i 1946 kom «Berg ved blått vatn». Etter at han døYdde kom «Ei dagbOk for mitt hjarte»~ Det er bØker som er verd å eige. Noregs 'boklag var
, forlaget ihans. Or ei artikkelsamling «Neser», henta me kronikken i bladet den 'l. mai um «Stilproblemet i bygdene». Eingong kalla Tor Eidem han Tor med hamm,eren, ein framifrå karakteristikk. Mange ,vil minnast skodespelet hans, «Siste stikk», som han vann 1. premie med, 3500 kroner, i ei tevling i Kringkastinga 1950.
Hirsch, Johan L. <1843-1923), femstjerners nybrottsmmlu i norsk jordbruksopplæring, f. på Ringsaker, først styrer ved JØllsberg landbruksskole, så direktør foJ:1 Landbrukshøgskolen på As 1897-1905, styrer for Storhove 1905-09. ,Hirsch var en lyskaster mellom bØnder. Førte en sterk namonal linje i alt sitt arbeide. Produktiiv som læretloktllorfrutter og bladmann. Fremragende taler. Hirschfondet av 1905 til landbruksvitenskapelig forsking er nå på vel 90 000.
Skjåk høyrer til Oppland, ligg øvst attmed Otta, i fjellet millom Sogn og Fjordane og) MØre og RJomsdal. Har 3000 innb. (3 på kvar 2 kvkm.> store fjell: Lomseggja i sør,2068 m. og Gråhø mot nord, 197~ m. Rike fjellbei-
Nei
Nato, forkortning for North Atlantic Treaty Organization (=
Atlanterhavspakten) . * * * Tre stj erner sto det
under den utmerkede kronikk vi hadde i nr. 17 om den tyske obeil'stløytnant von Bonins aksjon for et fritt og nØytralt Tyskland. Tre stjerner er vedkommende medarbeiders faste merke.
Per Sivle 19m'-1904. F. i Aurland.
BjØrnsjerne BjØrnson, 1832 -1910. F. i Kvikne.
være en enkelti sak. Kom innom, ring eller skriv til
R. Folk og La..n.d.
Gjessing Urmaker
Drammen Tlf. 2507
OSLO
~r vårt svakeste punkt i abonnementslistene. Hvor lenge skal det fortsette sånn?
FOLK OG LAND
Annelise Parow TANNINNSETN1NG
Trondhei'm Ivar Aasen, 1813-1896. F. i Volda. GisLe Johnsonsgt. 5 - V. Lade-
moen kirke - Voldsminde Olaus Arvesen, 1830-1917.
F. i Onsøy. Arne ,Garblorg, 1861-1924.
F. i Time. Oddmund Vik, 1858-1930.
F. i øystese. Lars ~keiland, 1867-1943.
F. på Stord.
Barbra Ring avgikk ved døden fredag den 6. mai. Hun var født i Drammen 1 1870 og ble således 85 år gammel. I mer enn 40 år utfoldet 1,1un en intens forfattervirksomhet, som resulterte i en stor og beundrende leserkrets.
I sin alders 78de år lot hun seg iJnidlertid forlede av den opphetede, <<nasjonale» etterkrigsstemning til å gi ut en bOk, «mellom venner og fiender», SOm i en vesentlig grad reduserte hennes omdømme. Det var synd at Aschehougs forlag ikke gjorde den gamle dame den tjeneste å stanse henne i hennes forsett om å gi ut dene snakkesalige og nokså forvirrede bOk.
SKJEBERG
Hvem kan påta seg å være vår kommisj onær og medarbeider?
FOLK OG LAND
TannIæge
MARTIN KJELDAAS Hansteensgt. 2
Tlf. 44 '15 54
Flere annonser må stå over til neste nummer, fordi tekstene ~om for sent inn.
Neste nummer av «Folk og Land» kommer
lØrdag den 28. mai.
HVEM KAN skaffe oss et godt bilde av
Snorre-bautaen som ble revet på Nisseberget 1945?
Redaksjo.n.en.
- 'Geologiske Undersøkelser vi leie ut geigetellere.
L
MA GJENOPPFRISKEft Professor Jon Skeie Wlr uttalt
at «i fOlkerettslig for~d var krigen avsluttet i og n:'j.ect kapi tulaSjonen». I et intervJu den 6 april 1948 uttalte statsrKd HØns vald til Arbeiderblitdiet,lf,ft anled ning Marshallhjelpeh • at.' Norge sto i samme gruppe som ~verige og Portugal som ikke haddt vært krigførende.
Truls. .Tveiten. /
MER INDUSTRI? ! , I
Ville det ikke være' en tanke med minnesteiner over norske menn og kvinner~ frivillig tok seg betalt av tyskerne for tjenester under Okkupasjonen? Dette til velvillig o~rveielse for ledende politikere og steinhog gerfirmaer. ':
O. TMr. Holth.
EGOISTER For å feire frigjØringa med et
terfølgende rettsoppgjør sam les inn penger til åndssvake Oppropet er undertegnet av paal, Berg m. fl.
Disse folka tenker da bare på seg sjØl!
Karl Holter.
Foraktet av de store, men elsket av de små, si er et ikke veien som de nye må gå?
Tannlege Maamoen
Hansteensgt. 2
Telef. 444333
FOLK OG LAND Ansvarlig utgiver
JOHANNES KRINOLEBOTN
Sambandstrykkertet, Oslo
Hadde det vært gjort, ville hun stått større og sterkere i ettertidens vurdering. På sett og vis skapte hun seg selv den samme
For om;:. leverinc Priklet jordbærpl. Ydun .... kr. 10.00 pr. 100
til ethvert sykdomssymptom i politikk og kulturliv, nei til fortsatt utarming av vår modernæring. Nei til skatteflåeri og flertallets bandevesen mot sannhet og rett.
! skjebne som ble Sigrid Undset til del.
» »Abund .... » 18.00 » 100 Flotte bring. Asker .......• » 30.00 » 100 Frukttrær, bærb., prydtr. Alt i plant. og stauder. Ingen forfatter evner å legge
en tomme til sin vekst ved å la seg diktere av hat. Hat skaper aldri noe av positiv verdi. Det bare reduserer. Det ble tragedien i Barbra Rings alderdom.
H. N. H.
Krøderen Frukt og Bær G. Kristiansen
Krøderen
Postadr .: Furugrenda· - Rikstelefon: SunndalsØra nr. 355.
----
Vårt blad er et riksorgan over partiene, en fane- et samlende merke for landets frie velgere, et riksorgan for brobyggerne i vårt samfunnsliv, for alle som vil tjene samarbeidsviljen mellom de byggende krefter i vårt folk.
Har ikke bøndene og jordbruksnæringene he'r i landet «Nationem? Jo, det stemmer. På samme måte har shippin~olkene «Sjøfartstidende~, kristenfolket har «Vårt Land», kultur-Oslo har «Morgenposten», partispesialistene har regjeringsorganet, avholdsleiren har «Folket», nynorsk reising har «NorsF. Tidend», de mest radikale har «Friheten», de konservative Norgesbyggere har «Morgenbladet:!> osv. Listen kunne :torlenges med en hel spalte. Gruppe for gruppe har sitt spesielle talerør, men samtligt- tjenestgjør for flokker Og særinteresser som mer eller minre Pl' tvunget inn i motsetningsforhold til hverandre. Hva skal det egentlig være godt f·01'? Det er en kamp som koster" den er alt annet enn billig for deg og meg.
Men «Folk og Land» da., spØr enkelte, det betyr da vel ingenting? Aller minst i annonseveien! Her tar man grundig feil. Vårt blad trykkes i større opplag elll1i flere a v de ulike riksorganer som utgår fra Oslo. I ennå hØyere grad overgår vi adskillige av de gruppe-organer som landets øvrige byer og distrikter har til sin rådighet.
Etter dette er det, som enhver vil forstå, et enkelt regnestykke at våre annonsespalter teller med! Hvert enkelt eksemplar av bladet rekker
minst 5-6 lesere, vesentlig å finne blant frie og selvstendige velgere omkring i landet, de fleste knyttet til bondeyrket og annert(' næringsliv.
Vi håper at dette er opplysninger som vil kunne opplate manges øyne. Måtte så Skje. Vi vil gledes over enhver som knytter samarbei~ de med oss - for å kontakte lesekretsens kjøpekraft.
Vennlig hilsen
FOLK OG LAND.
• •
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
Forts. lra side 1
nasjon: «Det vil ikke nytte. Engelskmennene er kynikere.»
27. februar sendte jeg et brev til Koht, hvori jeg blant annet skrev: «Et annet punkt som for meg fremstiller seg som særlig viktig er at det bringes på det rene hvordan Sverige stiller seg, og eventuelt hvilken medvirkning det kan regnes på fra dette lands side, i tilfelle av landgang på den norske kyst. - Kunne det gis en erklæring av de to land om at de var fast bestemt på i fellesskap med alle midler å mat_ sette seg en landgang, ville dette sannsynligVis virke godt til alle sider.»
På dette brev fikk hverken jeg eller legasjonen i Moskva, hvortil jeg reiste tilbake, noe svar. Det ble ikke foretatt noe i den fareslåtte retning.
I dagboka finner jeg i forbindelse med referatet av sa."ntalene med Koht og Nygaardsvold et notat: «Mitt skriftlige memarandum av 123. februar 1940 med henstilling om 1) mobilisering, 2)
forhandlinger med Sverige om samarbeid i tilfelle av landgang, kunne selvfølgelig ikke vinne gehør, etter den alminnelige innstilling som regjeringen hadde.» På det tidspunkt ville en mobili-
•
FOLK OG LAND Einar Masen;: setter tin;:ene o pa plass-
Men Hitler overfalt jo samtidig-------------------Danmark! Det kunne han godt ha latt være, hvis det bare var ham am å gjøre å komme vestmaktene i forkjøpet i Norge, si-
10 ÅRS DAGEN OG SANNHETEN er Colban. Forts. fra side 2 ___ ~ __
Dette er - militært - ikke holdbart. Den tyske ledelse måt-te være forberedt på engelske flåteaksjoner i Kattegat, gjennom hvilket det tyske ek:3pedisjonskorps forbindelser med hjemlandet måtte gå. Utfallet av den ty_ ske ('kspedisjonen til Norge beN}dde helt på om det skulle lyk-kes tyskerne å opprettholde denne forbindelsen Og det kunne ikke gjøres uten .ved støtte av dansk territorium.
*
De søkte å opprettholde et for-
hOldsvis godt forhold til okkupanten og bygget det på det grunnsyn at Norge sto utenfor storkrigen, - at det først ,.og fremst gjaldt å bringe land og folk såvidt mulig uskadt gjennom okkupasjonen. De så fra begynnelsen Tysklands oklmpasjon som len krigsnødvendighet og ikke som en erobring. De kunne ikke innse at en nedkjemping av Tyskland var betingelsen for et
Hadde Norge hatt forsvaret på fritt Norge når krigen var slutt. sin post og sammen med Ettersom tiden gikk og Sovjet Sverige latt England tydelig for- trådte stadig mer truende frem i stå, at det ville verge sin nøytra- bildet, oppsto en ny bekymring litet mot enhver aggressør, om at denne frihet skulle komslik som alle visste det ville gjort me direkte i fare hvis Tyskland under. den 1. verdenskrigen -- skulle bli nedkjempet. Derfor de ville vestmaktene, med sine be- mange frivillige på østfronten grens~d~ landst.yrker, ikke. kun. -I fra denne gruppe. net ma I gang med noe land- Da Tyskland var nedkjempet, g.angsfOr~tage~de. A~, ~lenSyn til ble motstandsgruppens syn innsm almmnehge. ~alItlk~ ku?n~ ført som det ene rette i Norge. Engl~d for ØVrIg Ikke gatt tIl a Samarbeidsgruppen ble dømt som nedkjempe en mindre nasjon som det visste var besluttet på å hevde sin uavhengighet.
Tyskland ville da i 1940 - i
landsforredere. Argumenter om at de også hadde ment å tjene Norges sak ble ikk,e hØ,rt.
givenhet som markerte slutten på Europas, vår egen verdensdels, lederstilling i verden.
Vi kan ikke godta en fordreiet fremstilling av Norges innsats i krigen på Vestmaktenes side. -Norge som nasjon var ute av kri_ gen i og med kapitulasjonen i Norge juni 1940. Innsatsen etter denne dag var en innsats av frivillige Qog alltid i fremmed (britisk) forband. Innsatsen på hjemmefrQnten var uten direkte mili_ tær betydning, men hadde til hensikt å fremkalle repressalier og derigjennom hisse fOlket opp mot okkupanten. Vi mener det var uansvarlig å Qofre god norsk ungdom for en Norge såvidt uvedkommende sak.
Hvenl har ansvaret
for at vår stats-lijeid vokser oss alle over mønet?
syn: ble det hevdet i rettssalen kom det aldri utenfQor denne, -det sørget den hØyt besungne flie presse for. Vårt talerør i dag er denne lille avis. Andre muligheter for å nå offentlighetens Ører finnes ikke.
Så lenge disse forhold består kan vi ikke helhjertet delta i det store flertalls minnefester. Gjør vi det, gjør vi oss delaktig i forfalskningen av vårt folks historie. De minner som skal feires lOg de begivenheter som skal huskes må bygge på sannhet.
Den store masse av folket vet
Terolinliste Forts. fra side 1
'I. juni
7. juni
7. juni
10. juni 10. juni
11). juni
11. juni
11. juni 12. juni 13. juni
13. juni
15. juni
16. juni
Feires ikke som nasjc,n.al fridag. Men det blir mye stas ellers, festforestillinger i teatrene, 1905-programmer i KK og store arrangementer på Akeshus. Univesitetsbibliotekets bidrag til feiringen blir en utstilling av brev, dagbØker, flyveblader, aviser og manuskripter, derav en del som ennå ikke har, vært tilgjengelig for offentligheten. Festspmen~ i Berge,u.: UroppfØrelse av Geir Tveitts Femtan fjellstev for orkester, med Carl Garaguly s\)m dirigent. Bokselandskamp mot Enngland på Jordal amf'i: Jubileumsutst. på Hamar, for RØdt og Hvitt fe (NRF)'. Kcm.g Gustav Aolf åpner verdensutstillingen i Helsingborg. H 55 vil vise den moderne tekniklts muligheter til forbedring Og forenkling av våre livvaner, praktisk og estetisk. FolloutstilHn.g på Vollebekk. Arets hovedutstilling hva landbruksteknisk utstyr angår. Hallingdal fylkeslag av NU har stemna i Torpo. Landskamp i fotball Norge-Romania. Stavanger: Ap1n.1ng av Norsk Bondelags landsmøte.
sering i Norge nærmest være ret-tet mot vestmaktene. sin egen interesse - latt Norden
Nu feirer det seirende offisielle syn sitt 10 års minne. Det er ikke urimelig. Der er saktens meget å minnes fra den tiden: innsats, lidelser og ofre. Mange gode norske IWlDD ofret livet for hva de mente var Norges sak.
Vi kan ikke godta at vi, samar_ beidsgruppen, gikk okkupantens erend for å undertrykke og plage våre landsmenn. Det er brodne kar i alle land, der forekom uheldige ting og der ble begått dumheter. Vi ser nu det hele på avstand og er de fØ'rste til å innrØmme dette. Men - stort sett virket samarbeidsgruppen Siom en buffer mellom det norske folk og okkupanten, den reddet store verdier for landet Qog sparte folket for stm'e lideLser. Der levet og
ikke bedre. Den offisielle versjon er behagelig for flertallets Ører, -så hvorfor grave og spØrre? -Krigstiden var fæl og nå har vi det godt. Vi må da feire litt.
Konfr. åpnes i Oslo til drØftelse av «Verdensdemokratiet og verd.e,ns problemer», arransjert av Nobelinstituttet med 48 deltagere fra 13 land. Deltagere fra 15 .nasjoner møtes på. Geilo for å studere kulturlivet i en n,orsk bygd. Samhold ungdomslag og UNESCO står for kurset. Hallinglaget har sitt årlige stevne i Detroit Lakes i Minnesota, med deltagere fra hele US~. Hvor mange blir med fra Norge?
* Det foreligger nå tallrike au
tentiske opplysninger og redegjørelser av engelske og franske forfattere, som viser hvorledes vestmaktene tok opp sin ide fra den 1. verdenskrigen - å trekke Nor_ den inn i sine krigsoperasjoner, og hVOl'ledes de, ved sin aggressivitet, Sipesielt overfor Norge, oppnådde å få Tyskland til å foreta en aksjon mot Norden.
Og med rette. For Tyskland, Siom vinteren 1940 forberedte en hovedoi'fensiv mot vest. var det et stort militært avtlfE-kk, 8,t det ble tvunget til å detachere for et foretagende mot Norden store ag Viktige stridsritidler, som det hadde hØylig bruk for i området ved Kanalen.
være i fred. Og senere utviklet krigen seg slik at Tyskland fikk stadig vanskeligere for å avse krefter til sekundære operasjonsteatre.
Da Hitler i 1941 angrep Russland, således at østen og Vesten kom i krig sammen mot sentralmakten, slik som England i 1939 hadde villet det, endret den stra-tegiske situasjon seg måter:
på flere
En viktig omstendighet var det at Sverige etter hvert rustet kraftig opp og ble hardere i sin nøytralifetsVilje. Det som hadde vært faren for Norden i 1940 var at vestmaktene da hadde regnet ikke bare på Norges svakhet, men også på Sveriges - at dette land på grunn av sin medfø'lelse med
Men vi S1:Jm vet bedre kan bare arbeidet dog 3 millioner nord-vise ro og verdighet og holde oss
menn i Norge under hele okku- tilbake, Det skylder vi oss selv pasjonen.
Det var vi som representerte Men vi som ikke deler det of- den virkelige motstand mot ok-
og den overbevisning vi etter mange anfektelser fant frem til under okkupasjonen. Det skylder Vi våre barn - og det skylder vi våre falne, som ofret livet far hva de mente var Norges sak. Og som nu skal glemmes og ties ut a v historien. De var ikke landssvikere. De var like gode nordmenn sam noen av dem som ble
fisielle syn, - vi som ble satt utenfor den gangen for 10 år siden - hvor står vi i dag?
Vi lever jo i dette landet, vi har stort sett tilpasset oss dette samfunnet igjen, og de fleste av oss !har" også fått de borgerlige rettigfueter tilba,ke. Men fullgode medlemmer av samfunnet er vi vi fØrst når vi føler :;om de andre ved de nasjonale høytidsdager. Hva fØlte vi egentlig nu, da nasjonen offisielt feiret?
kupantens inngrep i landets forvaltning. Vi kunnne i det minste snakke med ham og forhandle med ham, - vi kunne tross alle påstander O/Pptre med en viss k:onstitusjonell myndighet, som der ble tatt adskillig hensyn til. - Hva oppnådde den såkalte mo~standsbevegelse? - bortsett fra å nedkalle repressalier over sivilbefolkningen og bringe en rekke utmerkede nordmenn i kiOU-
hedret på 10 års dagen.
Dette er uforbederlig tale, sier det off~sielle Nlc:rge i dag. Intet I forstått og intet lært!
sentrasjonsleirer og foran ekseku- vår historie og over våre minne-, sjQonspelotonger? Okkupanten dager! \ skadet den i'·hvert fall ikkE'. 'U."._ ..J~L L.~ __ ~1_'_..J.J ~. __ o, __ "" __ ~
Vi krever sannhetens lys over
16. juni
18. ju,ni. 18. juni
19. juni 20. juni 22. juni
23. juni
26. juni 26. juni
26. juni
26. juni 28. juni
29. juni
På møte i Paris skal treffes avtale om stedet for de olympiske leker 1930. Sensur ved handelsgymnasiene. Fri-idrettst'evne i Warschau med nordisk deltagelse. 2. runde i fotballcupen. Wembledon- turneringene begy,n.ner. K,øbenhavn: Fotballkamp mot Bologna, klubb nr. 2 i Italia.
Ap21.!ng av Utflytter stevnet på Maihaugen, Lillehammer. ArrangØr: Nordmanns-Forbundet. 3. runde i fotballcupen. SGl.oramatø:rer spiller «Lykkebarnet» på Glåmdalsmuse'et. OllerUIJ i Danmark: Nord. mesterskap for damer håndball. 20 distriktsfinaler i «Guttelandsrittet» på sykkel. Nordiske lærde samles på Landbrukshøgskolen til drØftelse av ernæri.n.gssituasjonen i dag. Kongr. varer til 8. j uH. Int. fylkedansstemna åuner i Oslo Rådhus
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
reIser av engelske og frans,lee forfattere, som viser hvorledes vestmaktene tok opp sin ide fra den 1. verdenskrigen - å trekke Nor_ den inn i sine krigsoperasjoner, og hvodedes de, ved sin aggressivitet, spesielt overfor Norge, oppnådde å få Tyskland til å foreta en aksjon mot Norden.
Og med rette. For Tyskland, som vinteren 1940 forberedte en hovedoHensiv mot vest. var det et stort militært avbrekk, 8,t det ble tvunget til å detaehere for et foretagende mot Norden store og viktige stridsritidler, som det hadde hØylig bruk for i området ved Ka..flalen.
Colban skriver at selv om vestmaktene ikke hadde forberedt noen aggresjon mot Norge, ville Hitler ha angrepet oss. «I hvert fall fØ,r han gikk inn i Frankrike ville han ha overfalt Norge' og Danmark.»
Ingen som har noen trening i krigshistorie og strategisk tenkning ville kunne skrive dette. Det var kun nødt og tvunget at den tyske overledelsen gikk til denne ekspedisjon. Det var et helt 10-giskønske fra dens side at Norden forble liggende SOm et nøytralt av krigen uberØrt område, som fortsatte sine normale handelsforbindelser med Tyskland.
Enda mindre begrunnet er Colhan påstand at Tysklands fore-tagende mot Norge vinteren 1940 var et sikringstiltak i anledning av påtenkt angrep mot Russland. Når den tyske ledelsen sto foran
a.L'--... !""".&. 1.I.L.1 ~~.n.L.U..Lu.Gt;l.C UlJ'C.La,';:'JUIU;- k fl' de nors e mp-nn o ret lvet for pasJonen. teatre. -..,..-hva de mente var Norges sak. D t Da Hitler i 1941 .angrep Russ- e var vi som representerte
land, således at østen og Vesten Men vi som Beke deler det of- den virkelige motstand mot okkom i krig sammen mot sentral- fisielle syn, _ vi som ble satt kupantens inngrep i landets formakten, slik som England i 1939 utenfor den gangen for 10 år si- valtning. Vi kunnne i det minste hadde villet det, endret den stra- den ~ hvor står vi i dag? snakke med ham og forhandle tegiske situasjon seg på flere Vi lever jo i dette landet., vi med ham, - vi kunne tross alle måter: har stort sett tilpasset 'oss dette påstander opptre med en viss
En viktig omstendighet var det at Sverige etter hvert rustet kraftig opp og ble hardere i sin nøytralifetsvilje. Det som hadde vært
konstitusjonell myndighet, som der ble tatt adskillig hensyn til. - Hva oppn!dde den såkalte m~standsbevegelse? - bortsett fra å ned.kalle repressalier over sivilbefolkningen og bringe en rekke utmerkede nordmenn i klon-
og den overbevisning vi etter mange anfektelser fant frem til under okkupasjonen. Det skylder vi våre barn - og det skylder vi våre falne, som ofret livet for hva de mente var Norges sak. Og som nu skal glemmes og ties ut av historien. De var ikke landssvikere. De var like gode nordmenn som noen a v dem som ble hedret på 10 års dagen.
Dette er uforbederlig tale, sier det offisielle Norge i dag. Intet I forstått og intet lært!
Vi krever sannhetens lys over
samfunnet igjen, og de fleste av 'Oss har "også fått de borgerlige rettigheter tilbake. Men fullgode medlemmer av samfunnet er vi vi først når vi føler ~om de andre ved de nasjonale hØytidsdager. Hva fØlte vi egentlig nu, da nasjonen offisielt feiret?
sentrasjonsleirer og foran ekseku- vår historie og over våre minne-sjonspelJotonger? Okkupanten dager! \ skadet den i hvert fall ikke. Når det har skjedd er vi villige
18. juni
19. juni 20. juni 22. juni
23. juni
26. juni 26. juni
26. juni
26. juni 28. juni
Fri-idrettstevne i Warschau med nordisk deltagelse. 2. runde i fotballcupen. Wembledon-turneringene begy,n.ner. Klobenhavn : Fotballkamp mot Bologna, klubb nr. 2 i Italia.
Apn.ing av Utflytterstevnet på Maihaugen, Lillehammer. ArrangØr: Nordmanns-Forbundet. 3. runde i fotballcupen. S{llØramatø.rer spiller «Lykkebarnet» på Glåmdalsmuse'et. OUerup i Danmark: Nord. mesterskap for damer håndball. 20 distriktsfinaler i «Guttelandsrittet» på sykkel. Nordiske lærde samles på LandbrukshØgskolen til drØftelse av ernæriu,gssituasjonen i dag. Kongr. varer til 8. juli.
faren for Norden i 1940 var at vestmaktene da hadde regnet ikke bare på Norges svakhet, men også på Sveriges - at dette land t:1å, grunn av sin medfølelse med F'innland og Uvilje mort østmaktene, mer eller mindre motstrebende skulle akseptere det vestmakt-framstøt på den skandina_ viske halvøy, som London og Paris da ventet seg så meget av. Det var for å nå Sverige at de måtte krenke Norge, på lignende måte som Tyskland for å nå Norge måtte krenke Danmark. _ Det er all grunn til å anta at Ni~rge, som i 1940 var forblitt uantastet, etter hvert ville ha søkt nærmere til det i styrke økende Sverige og hatt sitt eget llØytralitetsvern i funksjonsdyktig stand. Det ville da på krigens
Kanskje merker vi fØrst riktig ved en slik anledning at vi frem-deles er utenfor, - at noe er tatt fra oss, noe som vi kanskje aldri får tilbake: følelsen av fellesskapet med sitt folk, fø'lelsen av delaktighet i de samme symboler og de samme histo!l'iske tradisjoner.
Disse uimotsigelige fakta har nu til både å lære og forstå - sami 10 år blitt Itåkelagt med slag- men med resten av folket.
29. juni 20. juni 29. juni 30 .. juni
Int. fylkedansstemna åpner i Oslo Rådhus. Nasjonalfor. for folkehelsa har rådsmØte i TromsØ. VM i håndball, sannsynligvis i Dortmund. Landsmøte Norges Lærerinneforbund på Solborg ungdomsskole, Stavanger.
Vi er gjerne med på å minnes dem som dengang villig ofret livet for hva de mente var Norges sak. Vi er gjerne med på å minnes i takknemlighet slutten på den ulykkelige okkupasjon, og gjeninnføring av normale forhold i landet.
Men vi har ikke kunnet være senere stadier vært fåfengt å spekulere i de skandinaviske med på å feire som en gledesfest lands nøytraIitetssvakhet. Colban minnet om en begivenhet som Skyter meget over målet når han drev 15 millioner mennesker i skriver at Tyskland gjorde den \1år egen verdensdel bort fra hus
og hjem, - minnet om den besvenske regjering til et redskap for sin angrepSiPolitikk mot Nor_
ordlignende Påstander, som er gjentatt og gjentatt, . - i rettssaler, fra talerstoler, fra prekestoler, i pressens lederspalter, i Kringkastinge,n i skolen, i historiebøker - og som er i ferd med å bli den godkjente historiske
HAFR.
Minnestunden o=- de store ord sannhet. Vi vet alle hvilke mu- --"'ri~"" ligheter vi har for å hevde vårt Forts. fra side 2 -----'----- tene selv i hetzens verste tid blikk om det som v i r keI i g
Hvem har ansvaret·
for Norges ton)rue kirker?
Men _ når en fØrst holder kviet seg for å bruke: <<lands- gikk for seg, og adskillig mer
seg dette ror øye, er det d.e- forredere». skal de ansvarlige bli kon
sto mer forstemmende å bli Vel - det hele var behen- frontert med. Det skal ikke
vitne til ati de døde blir be- dig uttenkt og behendig satt lykkes dem å gjemme seg selv
standig utnyttet i p'olitisk i scene. Denne gang skulle og sine handlinger ved å
Øyemed av dem som framfor det for alle tider slås fast hva narkotisere folket.
en offensiv som den betraktet ge og Finnland.
noen burde ha oppfordring som var svart og hva som var Vi skalla de fest-rabiate få
til å tre fram i korbuenlog hvitt. På snesevis av talersto- lov å lØpe linen ut i disse da
bekjenne eget ansvar og ler, ved bugnende festbord, i gene. De skal få lov til å fry
skyld. presse og kringkasting, ryk- des ved den søte klØe. Men som krigsavgjørende, var det alene en akutt strategisk fare som kunne bringe den til å detachere store og verdifulle stridsmidler til annet formål, og noen sådan fare fra russisk hOild forelå det på denne tiden absolutt ikke. - Russerne som fryktet for vestbesettelse av den skandinaviske halvøy, ,kjente seg den gang tilfreds med at Tyskland forebygde en sådan. Molotov ga under en samtale jeg hadde med ham i begynnelsen av j,uni 1940 uttrykk ibr mishag med at vestmaktene sto i Nord-Norge.
Russland skulle, i parentes bemerket, helst sett at denne landsdelen var blitt holdt av nord-mennene, etter «Mowinckel»-planen eller en lignende ordning.
Et sted skriver Colban at det
Tyskland som fra 1942 av kun- kupasjon med vestmakt-tropper Inens og Scharffenbergs avslørenne hatt interesse av å hindre en- alene skulle Russland ha motsatt de publikasjoner er det ikke mutente-transportene nord for seg. lig å komme forbi den ting at ved Nordkapp, ville ikke ha funnet Det som TYSkland hadde inter- siden av vestmaktenes i og for på å spandere sine svake sjø- esse av i n!ordområdet var å kon_ seg legitime maktpolitikk var det stridskrefter på denne oppgaven. trollere inngangen til østersjø- våre egne lederes uerfarenhet med Det hadde måttet innskrenke seg en: når Sverige var nØytralt, var hensyn til den slags politikk som
- Igj en og igj en har vi i
disse dagene fått hØre at det
ene og alene var «det tyske
overfall» - det uventede, ty-ske overfall, som var skyld i
at landsmenn mistet livet. Så
etterpå; skal de o'gså komme ket de «rene» fram på bred
til å kj enne den sure svie. Vi og ensrettet front. Det gjen,-
skal trekke forhenget til side
og vise den norske almenhe·· ten hva som gjemmer seg bakom. Ikke minst skal den
til herlor å bruke sine fly-kref- dette en forholdsvis lett oppga- drog oss inn i krigen. Da ulyk- enkelt, så greit, så liketil! få en orientering om hva tel', som hadde kunnet basere seg ve for Tyskland. ken var Skjedd, måtte di,sse, for qighet nok til å snakke om
sidige «nasjonale:, fOl'sik
ringsselskap utfoldet seg som
aldri før. Og hele tiden gjem
te de som burde hatt ansten-
Ferdig med det! Ikke en ene- slags «nØytralitet» våre myn-på det finske Petsamo-ollU"ådet. Colban har heller ikke kunnet ikke å miste sitt ansikt, legge egen skyld, seg bakom dem
ste av de mange fest-talere digheter overholdt på Finnene gikk, som bekjent, i 1941 viSe til et er,este vitnesbyrd skylden på den andre krigføren- h dd ·tt d . t under det trykket de kjente fra eller et eneste dokument, som de parten. Det v;ar denne som ble gikk i sine «historiske» til- som a. e gl em sm ro tross av den stolte erklæring
og tillit og ut fra dette lludde av 3. septbr. 1939. D'e tl·n.g _ Russland, mer en villig med ty- taler for at TYskland had- skurken i fortellingen. For dem bakeblikk lenger akterut enn skerne. de noen selvstendig angreps- SOm hadde lokket oss - vestmak- til natten til den 9. april. I de gitt sine liv. Man bygget seg som hittil har vært dekket
Vestmaktene hadde for sin of- hensikt overfor Norge eller tene - var dette en ekstra tri- nattetimene skaJ}tes det he- en beskyttende vold av de bak sju segl _ skal få noen fensiv mot sentralmakten to lin- Sverige. Endog vinteren 1940 umf. døde. For å skjule sin egen jer: 1) fra England mot Nord- fortsatte T*kland å oppfordre Det ville vært det b!e~te om le. Og med den stunden som usselhet. hver til å sperre øynene opJ}· Frankrike, 2) fra det østlige Mid_ Norge til høyere forsvarsbered- disse triste ,ting for alltid ble utgangspunkt kunne de bol- Og da - da nytter det ikke delhav mot Balkan og Donau. skap. Det subvenerte det nor- overgitt til glemselen eller til en de talere ese seg - og tilhØ- Så liketil er det allikevel lenger å snu opp ned på det På grunn av sØrfrontens store be- ske blad sOim hadde gjort Nor- saklig drØftelse av det ringe få- rerne _ opp i hån og hat mot heldigvis ikke. Den lwmpakte som heter å;rsak Og virkning. tydning for slaverne, betydde ges forsvarsberedskap til det helt tal som kjenner aktene. «de tyske overfallsmenn og godtroenhet i dette land har Da skal man få årsakene pladenne for entente-maktenes, krig- dominerende punkt i sitt pro- De som nå - nesten til en inn-
deres hjemlige hjelpere». Ja, forlengst tatt til å slå sprek- sert der de hører hjemme Og resonnement kunne latt seg hØre, fØring nå langt mer enn nordfron_ gram. Av England ble Norge, så ledning til ti årsminnet om krigs- ' . at det var Storbitannias an- ten, navnlig dennes aller nordlig- vidt jeg vet, ikke rådet til å mo- ulykkens slutt _ maner fram for på mange hold forlot man ker, og sprekkene blir stadig virkningene også. grepsplaner mot Norge som drev ste del. Vestmaktenes prinsipale bilisere. den brede offentlighet de uhyg- endog i sikker forvissning om videre. På tross av all fest- Da skal det ikke nytte len-Tyskland til angrepet 9. april, og forbindelse med Russland gikk * gelige ukene før 9. april 1940 og å ha hånd om hele opplegget, arrangering er det fler og ger å leke gjemsel bak be-at Tyskland ville ha respektert logså over den Persiske bukt. En- Da en fremmed makt vinteren dermed provoserer fram ny dis- det i 1945 nyskapte uttrykket fler som har tatt til å mumle hendige og svulmende festNorges nØytralitet, om Storbri- tentemaktene hadde nå ikke noe 1940 ville angripe Norge for å kusjon og vitnesbrd som hittil '«landssvikere» og tol{: i ste- de klassiske ord: «Men _ taler! Og bak de dØdes hetannia hadde vist vilje dertil - større behov for noen felles be- bruke det for sin krigføring, svik- har ligget i ro - gjør ikke lan-hvis det bare hadde vært Norge settelse av Nord-Norge lignende tet det norske styret. det noen tjeneste. det - hvesende og fresende som ble overfalt av Tyskland. - deres besettelse av Persia. En ok- Etter undersøkelseskommisjo- - til det ord som myndighe-
han har jO' ingen ting på!» der! Meget vet vi alt i dette øye- Helge G$stad.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
Recommended