Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5

Januar 2018

Foto: Kari Stensgaard

Det er flere krav til innmarksbeite i AR5. Disse er beskrevet i dokumentet «Rettleiar for klassifisering av innmarksbeite i AR5», som finnes under vedlegg på nettsiden Klassifikasjonssystem AR5.

Ett sentralt krav gjelder vegetasjonsdekket: «Arealet må være dominert av (minst 50%) kulturgras og beitetålende urter.»

De viktigste artene som skal regnes med presenteres under:

– Kulturgras

– Beitetålende urter.

Arter som ikke skal regnes med presenteres under:

– Skogsgras

– Kulturugras

– Gjengroingsarter

I tillegg presenteres arter som opptrer på strandenger.

Klassifisering av innmarksbeite

Kulturgras

– Engkvein

– Engrapp

– Rødsvingel

– Gulaks

– Fjelltimotei

– Sølvbunke

– Rapparter

– Engsvingel

– Engreverumpe

– Timotei

– Hundegras

– Englodnegras

Grasarter som skal regnes med når en vurderer grasdekning i innmarksbeite er grasarter som blir fremma ved beiting, som gir god produksjon og som er gode beitearter. Slike arter blir her kalt kulturgras. Dette er i første rekke breiblada arter.

Foto: Johnny Hofsten

Foto: Kristin Vigander

Engkvein

– Topp rødbrun, eggforma og åpen også etter blomstringen.

– Blad tynne og flate og litt rue, oftest 2-4 mm brede. Slirehinne kort og tverr på nedre og midtre stråblad, oftest litt spiss på øverste stråblad.

– 20 – 80 cm

– Matter eller glisne tuer med opprette skudd innenfor slirene, og korte til lange, tynne underjordsrenninger.

– Flerårig

– Åpen skog, skrinn eng og beitemark, stier og vegkanter

– Vanlig i hele landet.

Engrapp

– Åpen topp, oftest langgreinet. Småaksene er flerblomstra med taklagte, kvassrygga agner uten snerp eller brodd.

– Strå oftest flere sammen.

– Bladene er jevnbreie med kjøl, baugformet i spissen og «skispor» i bladplata.

– 20 – 90 cm

– Vokser i både tuer og matter.

– Flerårig

– Kultureng, beitemark, skogkanter, vegkanter og skrotemark

– Vanlig i lavlandet nord til Troms

Foto: Egil Michaelsen

Rødsvingel

– Topp åpen eller smal, slakk. Inneragn nesten snaue eller gråhårete. Med tydelig brodd.

– Nedre bladslirer røde eller mørkfarget.

– Rotblad sammenrulla og smale, stengelblad oftest flate og breie.

– Høyde 20-70 cm

– Vokser i matter med lange underjordsrenninger.

– Formrik med flere underarter

– Åpen skog, eng og beitemark, vegkanter og skrotemark

– Vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, danner gjerne tette matter i strandeng

Gulaks

– Topp 2-5 cm, først grønn, senere lysebrun. Småaks og skaft med hår.

– Strå uten greiner.

– Hårete slirer. Blad 3-5 mm brede. Slirehinne butt, med hår i kanten.

– Størrelse10-40 cm.

– Særegen smak av kumarin hvis en tygger på strået.

– I fjellet finnes en nærstående art – fjellgulaks, som også kan regnes som beitegras

– Beita skog, beitemark, lynghei og vegkanter

– Vanlig i lavlandet og dalførene nord til Troms

Fjelltimotei

– Småaks i tett, kort, jevntykk kjevle, oftest 2-5 cm langt, brunfiolett. Ytteragner langhåret etter ryggen, smalner brått mot den 2-4 mm lange brodden. Pollenknapp lys.

– Strå med 2-4 leddknuter og oppblåst øvre bladslire, oftest med plate.

– Flerårig

– Vokser i glisne tuer.

– Flerårig

– Åpen skog, beitemark, stier og snøleier

– Vanlig i fjellet

Engsvingel

– Toppgras, med mangeblomstrete grønne eller litt brunfiolette småaks uten snerp.

– Flate mørkegrønne slette blad, sammenrullede i skuddet. Har kloformet bladøre, og åpen bladslire, svært kort slirehinne.

– 40 – 80 cm

– Vokser i tynne tuer eller matter

– Flerårig

– Eng, tangvoll, vegkant og kulturmark

– Nokså vanlig nord til Troms, sjelden i Finnmark

Engreverumpe

– Tette og kjevleformete aks, ligner på en revehale. Enblomstret småaks med snerpe

– Strået er ikke oppsvulmet ved basis, oftest rødlig

– Flate blad som er breiest ved basis. Åpne bladslirer med slirehinne uten bladøre

– Dyptliggende rot

– 50 – 100 cm

– Flerårig

– Dyrka mark, beitemark og vegkanter

– Vanlig i hele landet

Hundegras

– Toppen er sammensatt av flere småaks som ser ut som «labber». Småaks mangeblomstret

– Den nederste delen av stengelen er «flattrykt»

– Flate, lange og jevnt smalnende blad, Slirehinne lang og spiss. Bladet sammenbrettet i skuddet. Slirer og blad rue

– 40 – 120 cm

– Vokser i mer eller mindre tette tuer

– Flerårig

– Kunsteng og vegkanter, mer sjelden i skog og ur

– Vanlig i det meste av landet

Timotei

– Tette kjevleformete stive aks. Enblomstret småaks uten snerpe, men ytteragnene har lang brodd

– Strået oppsvulmet ved basis

– Flate blad, sammenrullede i skuddet, bladet breiest ved basis. Åpne bladslirer med slirehinne uten bladøre

– 40 – 100 cm

– Vokser i glisne eller tette tuer.

– Flerårig

– Grunt rotsystem

– Dyrka mark og vegkanter

Sølvbunke

– Fiolett til grønn topp med rue greiner. Inneragn med en rett snerpe festet ved grunnen av inneragnen, stikker ofte litt ut av småakset.

– Strå, rette, med stor, åpen og slakk. Blad, flate eller sammenrulla, rifla og svært rue på oversiden. Bladslirer, åpne øverst så den 8-15 mm lange og spisse stive slirehinnen ikke ligger helt inn til strået.

– 40 – 100 cm.

– Vokser i store, faste tuer.

– Flerårig

– Slåtteeng, beitemark, åpen skog og sumpskog, vannkanter og vegkanter

Englodnegras

– Topp lubne, grågrønn til noe fiolett. Småaks toblomstret. Snerp stikker ikke ut av småakset.

– Blad breie, mykt gråhåret, lang slirehinne.

– Strå tykke, mykt gråhåret.

– 30 – 70 cm.

– Små tuer.

– Flerårig

– Slåtteeng og beitemark, lynghei, fuktig strandeng og vegkanter.

– Nokså vanlig i kyststrøk, mest vanlig på Vestlandet.

Skogsgras

– Smyle

– Finnskjegg

– Sauesvingel

– Blåtopp

– Skogrørkvein

– Snerprørkvein

– Starrarter

Grasarter som har naturlig forekomst i utmark, uavhengig av kulturpåvirkning. Dette er grasarter som ikke skal regnes med i grasdekningsprosenten på innmarksbeite. Disse grasartene kan være både smalblada og bredblada.

Foto: Michael Angeloff

– Topp gråbrun eller purpurfarga, med litt rue greiner som er krøllete og til slutt spriker ut. Toblomstret.

– Blad grønne, lange, myke og slette, trådsmale sammenrulla.

– Størrelse 20 – 70 cm.

– Tynne tuer.

– Flerårig

– Skog og særlig hogstflater, tørr eng, beitemark og hei.

Finnskjegg

– To rekker enblomstret, svarte småaks i ensidige aks.

– Strå seige.

– Trådsmale rue blad som står omtrent vinkelrett ut fra slirene. Nedre slirer gulhvite.

– 10-30 cm.

– Tette faste tuer, gjerne med gammelt gras.

– Flerårig

– Skrinn skog, hei, beitemark, stier, i fjellet i grasmark og snøleie.

Sauesvingel

– Smal topp med korter, rue greiner.

– Tynne strå med åpne slirer.

– Blad trådsmale og sammenrulla, litt rue.

– 15 – 40 cm

– Tette tuer med grå eller gråbrune slirer.

– Flerårig

– Grunt jorddekt berg, tørrbakke, tørreng, sandmark, vegkanter og rabb.

– Litt østlig utbredelse, sjelden på kysten av vestlandet

Blåtopp

– Topp smal og mørkt blåfiolett. Småaks 4-6 mm lange, oftest 3-blomstra.

– Strå løkformet ved grunnen, oftest bare en leddknute synlig tett ved grunnen. En stiv, flaskeforma pinne blir sittende igjen når strået brekker i knuten.

– Blad ca 5 mm brede, langspisse, litt håret. Slirehinne en hårkrans.

– Størrelse15-90 cm

– Blågrønt gras i tette tuer.

– Flerårig

– Fuktig kystskog og kysthei, fuktig eng og beitemark, myr, vannkanter og våte berghamrer.

– Vanlig nord til Troms

Skogrørkvein

– Topp 10-18 cm , stor, struttende, fiolett- eller gråbrunlig. Småaks 4-8 mm.

– Strå med 5-7 leddeler, ofte med bladbærende skudd fra de nedre bladslirene.

– Blad 4-6 mm brede, vanligvis snaue oppå. Slirehinne 8-10 mm, spiss, oppfliset.

– 70-200 cm.

– I tette bestander av jevn høyde.

– Flerårig

– Skog, eng, beitemark, vegkanter og vannkanter

– Vanlig i nesten hele landet, unntatt ytre del av vestlandet

Snerprørkvein

– Topp rødgrå, smal før og etter blomstring.

– Strå høye og glatte med 2-3 leddknuter.

– Blad lange, smale, rue eller svært korthåra på oversiden, skinnende blanke på undersiden. Hårdusk på baksiden av bladet i overgangen mellom bladplata og slira.

– 60 – 120 cm.

– Vokser i tuer.

– Flerårig.

– Nokså tørr skog, hogstflater, skogkanter og vegkanter.

– Vanlig på østlandet, ellers mer spredd.

Stivstarr

– Akssamling avlang, av oftest ett hannlig toppaks og 2-4 avlange hunnaks. Nederste støtteblad oftest kortere enn akssamlingen. Dekkskjell svarte med eller uten smal, lys nerve, omtrent jevnlange med fruktgjemmene.

– Strå stive og kvasskantet.

– Blad stive, utbøyde, lysegrønne, med nedsenket midtnerve og to høye sidenerver, kantene ruller seg mot undersiden når de tørker. (M-formet i tverrsnitt).

– 10 – 40 cm

– Matter.

– Rabb, grasmark, snøleie, tuer på myr, kysthei, stier og vegkanter

– Vanlig i fjellet og i fjellskogen

Slåttestarr

– Akssamling avlang, av oftest ett hannlig toppaks og 1-3 smalt sylindriske hunnaks, sittende, eller det nederste kortskaftet. Nederste støtteblad langt og bladformet, men oftest kortere enn akssamlingen. Dekkskjell svarte med lys nerve.

– Strå tynne.

– Slirer brune. Blad mørkegrønne, noe stive eller slakke, matte, 1-4 mm brede, med nedsenket midtnerve, kantene ruller seg mot oversiden når de tørker.

– 10 – 50 cm.

– Matter eller tuer.

– Myr, fuktig beitemark og vannkanter, stier og tråkk

Bleikstarr

– Akssamling av ett oftest sittende hannaks og 2-4 tette, avlange hunnaks, ofte nokså tett sammen. Dekkskjell bleke med lys nerve. Fruktgjemme 2.5-4 mm langt, blekt, tilslutt lysebrunt, avlangt, med tynne nerver, uten nebb

– Strå kvasskantet, ru øverst. Nedre bladslirer lodne.

– Blad flate og lysegrønne, 2-4 mm brede.

– 20 – 60 cm.

– Små tuer

– Frodig skog, skogkanter, slåtteeng og beitemark.

– Vanlig i det meste av landet, unntatt deler av finnmark.

Kornstarr

– Akssamling av ett smalt, mørkebrunt og langskaftet hannaks, og 1-3 godt skilte, grisne hunnaks. Strå stive og slette.

– Blad foldet med trekantet bladspiss, blågrønne med pappillar på undersiden, 2-5 mm brede, og oftest kortere enn strået. Stråblad med lite oppblåste slirer og lange plater.

– 20 – 50 cm

– Matter med krypende jordstengler, mørkt grågrønne slirer.

– Åpen skog, fuktig eng og beitemark, kysthei og myr.

– Vanlig i det meste av landet, mindre vanlig i Finnmark.

Stolpestarr

– Akssamling avlang, av oftest ett hannlig toppaks og 1-3 smalt sylindriske hunnaks, sittende, eller det nederste kortskaftet. Nederste støtteblad langt og bladformet, men oftest kortere enn akssamlingen. Dekkskjell svarte med lys nerve.

– Strå ofte rue langt nedover.

– Blad granne og slakke, 1-2mm breie.

– 30 – 100 cm.

– Store kompakte, stolpeformete tuer. Korte skrå jordstengler. Slirer mørkebrune eller purpurfarget.

– Sump, myrkanter og vannkanter

– Vanlig i det meste av landet. Men mindre vanlig sør på Østlandet og på deler av Vestlandet.

Beitetålende urter

– Blåklokke

– Blåkoll

– Engkarse

– Engsoleie

– Engsyre

– Fuglevikke

– Karve

– Kvitkløver

– Kystmaure

– Løvetann

– Marikåper

– Prestekrage

– Ryllik

– Svevearter

– Vårpengeurt

– Rød jonsokblom

– Harerug

Urter som blir favorisert ved beiting og som kan regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beiteurter. Disse urtene har ofte en bladrosett nær bakken slik at den unngår å bli beita bort.

Foto: Oscar Puschmann

Blåklokke

– Krone blå (sjelden hvit), klokkeformet, oftest 1.5-2cm lang. Kapsel hengende, snau.

– Stengel snau eller litt håret nederst.

– Grunnblad små, nyre- eller hjerteforma og langskafta.

– Stengelblad smale, øverst linjeforma. Kan ha mange blomster på stengelen eller bare en.

– Størrelse 10-50 cm

– Åpen skog, tørrbakke og berg, slåtteeng og beitemark, kysthei og rabb i fjellet.

Blåkoll

– Krone blåfiolett.

– Blomster i oftest 6-blomstrete kranser i hjørnet av små støtteblad.

– Nedre del av stengelen krypende, øverst litt håret og ofte noe brunfiolett.

– Størrelse 5-25 cm.

– Eng, beitemark, plener, åkerkanter og vegkanter.

– Vanlig nord til Troms

Engkarse

– Kronblad bleikfiolette eller hvite. Pollenknapper gule.

– Relativt tykk stengel.

– Tydelig rosett av finnete blad med lansettforma til runde småblad.

– Stengelblad finnet med smale småblad eller fliker.

– Eng, grasplen og frukthage

– Mest vanlig på Sørlandet og Vestlandet.

Engsoleie

– Gule blomster, femtallige.

– Rund (ikke furet) blomsterstilk.

– Grenet stengel, tiltrykt, håret eller glatt.

– Grunnblad tre - femdelte, avsnitta, igjen delt i linje- til lansettforma fliker.

– Ovale smånøtter med kort, svakt krumma nebb.

– Kulturmark og beita skog.

– Vanlig nord til søndre Nordland.

Engsyre

– Blomsterstand glissen, med enkle grener.

– Stengel opprett, myk.

– Nedre bladplater pilforma, spisse, 2-5 ganger så lange som brede.

– 2-4 stengelblad med stengelomslutta bladfliker og tenner på slirene.

– Eng beitemark og vegkanter.

– Vanlig i lavlandet og opp i fjellskogen i hele landet.

Fuglevikke

– Krone blå eller blåfiolett.

– Klase, ofte med 30-40 blomster, 8-12 mm lange.

– Greina klengetråd.

– Stengel tynn og greina, snau eller oftest med korte, liggende hår.

– 6-15 par småblad med lite markert midtnerve på oversiden.

– Eng og beitemark, åpen skog og skogkanter, hei, strand, vegkanter og skrotemark

– Vanlig i hele landet opp til snaufjellet

Harerug

– Aks med hvite eller bleikrøde blomster øverst, lysebrune til mørkrøde yngleknopper nederst, spiselig.

– Jordstengel tykk, mørk og knebøyd.

– Ofte kan man finne planter med kun yngleknopper.

– Sprer seg med yngleknoppene som ofte begynner å spire i akset og som også er spiselige.

– Slåtteeng, beitemark, skog, hei, snøleie og tørr tundra

– Vanlig i det meste av landet, men mer sjelden på kysten mellom Østfold og Rogaland

– Skjerm med 5-10 stråler, uten svøpblad, med hvite eller iblant rødlige blomster.

– Stengel snau, hul, med striper og greiner.

– Blad dobbelt flika med linjeforma fliker, lukter karve når de gnis.

– Øvre stengelblad med bred, hinneaktig slire og fliker ved grunnen.

– Frukt 3-4 mm, brun, med bleke lister. Tidligere dyrket.

– Tørr slåtteeng, beitemark og vegkanter

– Vanlig i det meste av landet, sjelden på kysten fra Sunnhordaland til Nordfjord, i fjellet og i Finnmark

Løvetenner

– Kronene er gule til gulhvite.

– De ytre kronbladene har en mørk stripe på undersiden.

– Grov rot. Blad i rosett.

– Kurver på bladløse, hule stengler.

– Stenglene er fulle av hvit besk saft.

– Løvetannfamilien består av et stort antall arter som det gjerne er vanskelig å skille mellom.

– Plen, eng, åker, på vegkanter og skrotemark

– Vanlige i hele landet

Kvitkløver

– Krone hvit eller innimellom rosa. Hodet rundt.

– Stengel omtrent snau, kryper på bakken og slår rot ved bladfestet.

– Bladene er langskafta. Småblad med tynne rette sidenerver.

– Ørebladene store og hinnetynne, smalner brått til en lang spiss.

– Velluktende, blir brun og nedbøyd etter blomstring.

– Eng og beitemark, beita skog, vegkanter og stier

– Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet

Kystmaure

– Krone hvit, 2-4 mm bred.

– Topp åpen og kortgrenet.

– Vide tepper av krypende, slette stengler som har tettstilte, 4-bladete kranser.

– Opprette, tynne skudd.

– Blad smalt omvendt eggforma til omvendt lansettforma, broddspisse.

– I bladkanten krokhår som er rettet fremover, 6-7 blader i kransene.

– Frukt med små, spisse vorter.

– Beitet skog, eng, beitemark og lynghei

– Vestlig utbredelsesmønster

Marikåper

– Blomstene er små, grønne til gulgrønne, uten kronblad.

– Blomsterstandene sitter i kvast.

– Stor grunnblad, runde til nyreforma, håndlappa til dypt håndflika.

– Stengelblad er mindre, men ligner på grunnbladene.

– Familien består av et stort antall arter som gjerne er vanskelige å skille fra hverandre.

– Kultureng og slåtteeng, beitemark og grøfter.

Prestekrage

– Kurv 4-5 cm bred, med gule midtkroner og hvite kantkroner.

– Stengel oftest ugreina med en kurv.

– Grunnblad rundtannet; stengelblad avlange eller omvendt eggforma, grovtanna og ofte med flere smale fliker nederst, de øverste sittende.

– Åpen beita skog, skogkanter, slåtteeng og beitemark, vegkanter og skrotemark.

– Nokså vanlig i det meste av landet.

Ryllik

– Tunge kroner oftest hvite, korte, brede.

– Spredtstilte blad og kurver samlet i kvast.

– Stengel seig, spredt håret.

– Blad lansettforma, 2-3 ganger parflikete, hårete.

– Korger 3-4 mm brede, korgdekkblader med smale, lysebrune hinnekanter.

– Åpen, tørr skog og tørrbakke, slåtteeng, beitemark, vegkanter og skrotemark

– Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet

Svever

– Kroner gule eller rødlige, sjeldent gulhvite eller grønnhvite.

– Blad i rosett eller både grunnblad og stengelblad.

– Hårete stengel. Kurvdekkblad i flere lag.

– Familie som består av mange arter som er vanskelige å skille fra hverandre.

– Slåtteeng og beitemark, beitet skog, setervoll, rasmark.

Vårpengeurt

– Blomster med 3-4 mm lange kronblad og mørkfiolette støvknapper.

– Stengel uten grener, med tett bladrosett og 3-5 ganske små stengelblad.

– Skulpe 6-8 mm, smalt hjerteforma.

– Griffelen like lang som eller litt lenger enn den V-forma innskjæringa i skulpen.

– En av de første blomstene om våren.

– Tørr eng, på berg og i åpen, tørr skog opp til snaufjellet.

– Vanlig nord til Nordland, mer sjelden lengre nord.

Rød jonsokblom

– Kronblad rosa.

– Stengel ofte rødfarget øverst, - dunhåret til neste snau.

– Nedre blad langskaftet, midtre kortskaftet, øverste sittende.

– Beger rødbrunt, 10-15 mm langt, oppblåst hos hunnplanten, ikke hos hannplanten.

– Slåtteeng, beitemark og skog.

– Vanlig i hele landet til opp på snaufjellet.

Kulturugras

– Stornesle

– Bringebær

– Dåarter

– Knappsiv

– Lyssiv

– Nyperose

– Tistel

– Høymole

Dette er arter som blir fremma ved kultivering, men som ikke har verdi som beiteplanter. De skal dermed ikke regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beiteurter. De artene som er nevnt her opptrer i kolonier og kan dekke større områder i et innmarksbeite.

Foto: Elling Mjaavatten

Stornesle

– Det finnes flere arter nesler, i kulturlandskapet er stornesle vanligst.

– Opptil meterhøy urte med rak stengel og motsatte blad med brennehår.

– Smågrønne blomster i tette blomsterstander i bladhjørnene.

– Forholdsvis lange blomsterklaser.

– Danner tette bestander med rikt forgrenete jordstengler.

– Blad er matte, avlangt eggformete, grovtannete, hjerteformet nederst.

– Næringsrik skog og tangvoll, vegkanter og beitemark.

Bringebær

– Halvbusk som sprer seg sterkt med rotskudd.

– Frukt rød, innhul ettersom blomsterbunnen står igjen som en lang tapp.

– Stenglene er toårige med rette veike og nåleforma torner, blomster først på toårsskuddet.

– Blad tilspisset, hvit filthåret på undersiden.

– Kronblad hvite, små og smale, opprette.

– Størrelse 0,5-1,5 m.

– Løvskog, skogkanter, hogstfelt, kratt, vegkanter og gjengrodde enger.

– Vanlig opp til skoggrensa og nordover til N-Troms, finnes i kyststrøk i Finnmark.

Guldå (Dåarter)

– Krone gul med fiolett flekk på underleppen.

– Sjelden helt gul.

– Kronrør dobbelt så langt som begeret.

– Åker, hage, vegkanter, tangvoll og skrotemark

– Vanlig i lavlandet til Nordland, mer sjelden i fjelldalene og Finnmark.

Knappsiv

– Blomsterstand oftest tett kuleformet med gulbrune eller rødbrune blomster, 2-4 mm lange.

– Strå med 10-30 lave, litt rue ribber oppunder blomsterstanden.

– Slirer lysebrune.

– Støtteblad avflatet ned mot blomsterstanden.

– Store, tette tuer.

– Fuktig beitemark, eng og grøfter, skrotemark

– Vanlig på Østlandet, ellers mer sjelden i resten av landet.

Lyssiv

– Blomsterblad 2-3 mm. Kapsel inntrykt, uten spiss, lengre enn dekket.

– Stengel glatt under den ofte utsperrede og lysebrune blomsterstanden.

– Nedre slirer ofte mørkebrune.

– 30-100 cm.

– I tette tuer.

– Vanlig på østlandet, mer spredd utbredelse i resten av landet.

– Fuktig beitemark, eng og grøfter.

Nyperoser

– Kronblad røde til hvite for ville arter.

– Nypa rød, gulrød, brun eller omtrent svart.

– Busker med barktorner av forskjellige slag.

– Finna blad med tanna småblad.

– Sikker artsbestemmelse krever gjerne godt utvikla nyper.

– Skogkanter og berg, tørrbakke og beitemark.

– Arter i steinnypegruppa har hovedutbredelse nord til Trondheimsfjorden.

Høymole

– Dekkblad på frukten nyreformet, uten korn, eller med ett lite. Nøtt mørkebrun.

– Stengel ikke furet.

– Nedre blad elliptiske med bølgekanter, 15-35 cm lange, 3-4 ganger så lange som brede.

– 50 – 150 cm.

– Tangvoll, dyrka mark, beitemark, veger og skrotemark.

Gjengroingsarter

– Mjødurt

– Skogstorkenebb

– Tyrihjelm

– Hundekjeks

– Ballblom

– Geitrams

– Einer

– Einstape

Arter som hører hjemme i utmarka, men som raskt koloniserer tidligere beitemark når beitetrykket blir lavt eller forsvinner. Disse artene skal ikke regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beitetålende urter.

Foto: Gunnar Engan

Mjødurt

– Blomster vanligvis med 5 gulhvite kronblad, 3-4 mm lange.

– Blomsterstand med mange hvite små blomster. Frukt sammensatt av 6-10 nøtter.

– Stengel opprett med blad i par med små fliker mellom de store.

– Fuktig slåtteeng og beitemark, sump, sumpskog og vannkanter.

– Vanlig i hele landet til opp på høyfjellet

Skogstorkenebb

– Store, blodrøde blomster som sitter enkeltvis, langstilkete.

– Frukt nebblignende, 3-4 cm lang.

– Høyde 15-60 cm.

– Skog og eng

– Vanlig i det meste av landet til godt over skoggrensen

Tyrihjelm

– Blomstene er som regel fiolette.

– Tykk, loddrett rotstokk.

– Svakt grenet stengel, store håndflika blad.

– 1- 2 m høy.

– Planta er giftig.

– Høgstaudeskog og høgstaudeeng til over skoggrensen og beitemark.

– Vanlig i store deler av landet

Hundekjeks

– Små hvite blomster sitter i skjermer.

– Skjerm med 7-10 snaue stråler. Småskjermer med 4-8 frukter. Småsvøp med 5-7 eggrunde blad.

– Kantblomster større enn midtblomstene.

– Frukt 8-10 mm, svartbrun.

– Stengel kantete, hul, nederst håret, rikt forgrenet.

– Eng, beitemark og næringsrik skog

– Vanlig i hele landet opp til snaufjellet

Ballblom

– Gul blomst 2-5 cm bred, med ca 15 hvelva dekkblad, som omgir 5-15 små nektarblad og like mange støvbærere.

– Stengel opprett, ugreina, snau.

– Nedre blad 7-15 cm brede, vanligvis med 5 fliker.

– Frukt ca 12 mm lange, rynkete belgkapsler med kjøl.

– Bestøves av en liten flue som lever av blomsten i larvestadiet.

– Høgstaudeskog og høgstaudeeng, slåtteeng og beitemark.

– Finnes flere steder i landet men har en østlig hovedutbredelse

Geitrams

– Blomsterklaser med mange rosa blomster og hengende knopper.

– Kronblad 12-23 mm.

– Griffel 10-12 mm.

– Blad spredt, lansettforma, med tydelige nerver, under blågrønne.

– Skog, beitemark, røyser og bråter, vegkanter og skrotemark

– Busk eller lite tre med en rekke forskjellige vekstformer.

– Flerårige nåler i tretalskranser.

– Hannblomster gule, hunnblomster grønne.

– Frøet sitter i ei bærkongle av tre oppsvulma kongleskjell, grønn det første året, gråblå det andre.

– Størrelse opptil 15 m.

– Tørr skog, hei og beitemark.

– Vanlig i hele landet opp til skoggrensa.

Einstape

– Krypende jordstengler og enkeltstående blad med lange, oppovervendte skaft og store bladplater som er 2-3 ganger finna.

– Sporene sitter i ubrutte rekker under den innrulla kanten til bladflikene.

– Skog og hei.

– Vanlig i lavlandet og dalførene nord til Salten

Strandeng

Beitegras:

– Rødsvingel

– Smårørkvein

Ikke beitegras:

– Strandrug

– Strandrør

– Kveke

– Marehalm

– Dunhavre

– Hestehavre

– Saltgras

– Saltsiv

Strandenger er naturlige plantesamfunn som ligger inntil, og er påvirket av saltvann. Disse arealene kan være gode beiteareal, og skal klassifiseres som innmarksbeite etter de samme kriterier som andre areal. Strandengene har pga saltvannspåvirkningen andre arter enn det en finner i andre engarealer.

Foto: Oscar Puschmann

Rødsvingel

– Topp åpen eller smal, slakk. Inneragn nesten snaue eller gråhårete. Med tydelig brodd.

– Nedre bladslirer røde eller mørkfarget.

– Rotblad sammenrulla og smale, stengelblad oftest flate og breie.

– Høyde 20-70 cm

– Vokser i matter med lange underjordsrenninger.

– Formrik med flere underarter

– Åpen skog, eng og beitemark, vegkanter og skrotemark

– Vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, danner gjerne tette matter i strandeng

Smårørkvein

– Topp nokså smal, først fiolett, siden gråbrun.

– Tynne og stive strå

– Blad 2-3 mm breie, ofte sammenrulla, sterkt rue på oversiden, blankt grasgrønne på undersiden. Slirehinne 1-4 mm lang, butt.

– 20 – 80 cm.

– Matter med lange utløpere

– Flerårig.

– Myr, elve- og vannkanter, grøfter, strandeng og vegkanter.

– Nokså vanlig i lavlandet og ved kysten.

Strandrug

– Aks 15-30 cm, senere halmgule, med 2-4 småaks pr ledd.

– snaue strå.

– Blad 8-15 mm brede, ru, under med grove nerver. Slirehinne svært kort.

– 50 – 150 cm.

– Setter utløpere.

– I blågrønne bestander med siv,

– Flerårig.

– Tangvoll, sandstrand og sanddyne, sandete elvekanter og sandmeler.

– Vanlig langs hele kysten. Finnes også i egnete biotoper i innlandet, først og fremst Østlandet og Finnmark.

Strandrør

– Småaks grønne eller til slutt fiolette, alle vender til samme side i de tette duskene. Ytteragner uten vinge. Sterile blomster i småakset omdannet til langhårete skjell.

– Jordstengler grove.

– Blad 6-20 mm brede, med 6-10 mm lang, frynsete slirehinne.

– 70 – 150 cm

– Flerårig.

– Sump og vannkanter, tangvoll, beitemark, åker og vegkanter.

– Nokså vanlig i lavlandet og dalførene nord til Finnmark

– Tosidig aks.

– Strå stive, rette, snaue.

– Nedre bladskiver har ofte stive, nedvendte hår, men snaue kanter. Blad flate eller innrullet, mørkegrønne, 3-10 mm brede, med tynne nerver, oftest langhåret oppå og rue i kanten.

– 30 – 100 cm

– Vokser i vide matter med lange jordstengler og mange bladskudd.

– Flerårig.

– Tangvoll, tørreng, sanddyne, åker, eng, vegkanter.

Marehalm (sandrør)

– Topp tett, kjevleformet. Småaks enblomstret og kortskaftet

– Strå høye og stive.

– Blad glatte, blekt grågrønne, sammenrullet, småhåret på oversiden, blanke på undersiden. Slirehinne 10-30 mm lang, dypt tofliket.

– 50 – 100 cm.

– Jordstengler lange og krypende.

– Flerårig.

– Sanddyne.

– Sørlige kysstrøk.

Dunhavre

– Topp smal til åpen med flere og mindre småaks på lengre grener enn enghavre. Småaks 1.2-2 cm lange, 2-4 blomstret med 3-6 mm lange hår på midtaksen.

– Blad flate eller noe renneformet, myke og grønne. Nedre blad og bladslirer dunhåret, (sjelden snaue). Slirehinne 0.5-1 mm lang, tverr.

– 50 – 120 cm.

– Flerårig.

– Løse tuer.

– Åpen skog, sørberg, slåtteeng og beitemark, sandmark langs ved kysten

– I hovedsak kystutbredelse, vanlig til spredd nord til Nordkapp.

Saltgrasfamilien

– Småaks mangeblomstrede, kjevleformet.

– Blad smale, ofte noe ihoprullede, åpne bladslirer og tydelige slirehinner.

– 3 – 40 cm

– Snaue gras i tuer eller matter

– Flerårige.

– Strandeng, saltede vegkanter og annen saltpåvirket jord.

– Vanlig langs hele kysten

Saltsiv

– Åpen kvast, kapsel svartbrun, litt tilspisset.

– Strå rake og tynne med tykke slirer.

– Blad gulgrønne, myke, flate eller litt tykke.

– 10 – 40 cm.

– Matter med krypende jordstengler.

– Flerårig.

– Strandeng, grusstrand og strandberg.

– Vanlig langs hele kysten.

Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 · 2 Det er flere krav til innmarksbeite i...

Documents

IPCC AR5 WG1 – Die Kryosphäre15347196-b7ae-4b8b-a2e5...IPCC AR5 WG1 – Die Kryosphäre Georg Kaser LA Ch.4, CA Ch 10, 13, TS, SPM Institut für Meteorologie und Geophysik * Universität

Series AR5 y AR5-L - CIRCUTORdocs.circutor.com/docs/M98110301-01.pdf · L3) y el valor promedio de los valores instantáneos de las tres fases (III). Corriente : Visualiza el valor

Klassifisering, regulering og funksjon - nofima.no 06-2002 Fosfater til fisk.pdf · Trikalium ortofosfat (tripotassium phosphate; TKP) K3PO4 11,9 107 Surhetsregulerende, metallbindende,

Series AR5 y AR5-L - docs.circutor.comdocs.circutor.com/docs/M98151101-01.pdf · *La conexión a I N solo está disponible en equipos AR5-L Programación: La programación del equipo

Identifisering/Klassifisering · 09.04.2018 4 Massespektrometri Massespektronomi er en analyseteknikk der man kan, v.h.a. et massespektrometer, kan bestemme molekylmassen av frie

Series AR5 y AR5-L - efimarket.com · CIRCUITO: Tipo de circuito. ... estudio con el PC. Para el registro de datos el analizador utiliza una memoria lineal o cíclica. Con el programa

Manual AR5 Traduzido

Vom AR5 zum AR6 Arbeitsgruppe 2 Folgen des Klimawandels ... · AR5, WGII,SPM.8 (2013) The solution space. Core concepts of the WGII AR5. 171004 * IPCC Workshop * Wien AR5, WGII,SPM.2

Adaptation au changement climatique: les messages clés de la contribution AR5 GTII

Presentación de PowerPoint · Impactos observados en el rendimiento de los cultivos. ... AR5 WGI SPM. IPCC AR5 Synthesis Report Impactos potenciales del Cambio Climático Agua y

Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann ... · Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann,

Mitigació del canvi climàtic. IPCC. AR5 - WG3

Publicacion Cambio Climatico Implicaciones Para El Sector Energetico IPCCC AR5

Qualitätskontrolle der IPCC-AR5 Daten

AR5-L circutor

lam · 2019. 2. 7. · -- Småbruket Sveji-- 80 da innmarksbeite-- 65 vinterfora sau-- Ubegrenset med -høyfjellsbeiter-- Resultater--Tyinlam

Klassifisering av økologisk tilstand av Hurdalssjøen med fisk ... this page2017/06/20 · Klassifisering av økologisk tilstand av Hurdalssjøen med fisk som kvalitetselement Brabrand1,

Regler for klassifisering av jord Klassifisering i feltngf.no/wp-content/uploads/2016/09/13.-Wold-Klassifisering-i-felt.pdf · Vurdering av mineralogi (grovkornige materialer –grus

Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota · Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota | M-608 3 Grenseverdier og klassifisering i vann, sediment

Les éléments scientifiques : les messages clés de la contribution AR5 GTI