Den Nordiske Modellen

Preview:

DESCRIPTION

A presentation on the Nordic Model (Welfare state) and why reform is needed.

Citation preview

Den nordiske modellen

David Hansen, 01.09.10

Den nordiske modellen

- Liberale, sterke demokratier- Konsensusdrevne politiske institusjoner- Svært åpne markedsøkonomier- Velferdsstater

- Stor offentlig sektor- Universelle ytelser- Skattefinansiering- Koordinerte lønnsforhandlinger

- Åpen for endringer – verken status quo eller systemskifte

Rødgrønn perspektivmelding

”Kjernen i den nordiske samfunnsmodellen er samspillet mellom arbeidsmarkedet og velferdsordningene. Et godt fungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting og relativt små lønnsforskjeller utgjør et viktig grunnlag for velferd og utvikling. Utformingen av velferdsordningene har siktet mot å understøtte sysselsettingen, og har bidratt til å redusere den enkeltes risiko ved omstillinger. Samtidig har høy sysselsetting gitt et stort skattegrunnlag for finansiering av velferdsordningene. Bærekraften i modellen er avhengig av at den høye arbeidsinnsatsen opprettholdes. I motsatt fall vil både skattegrunnlagene og evnen til å finansiere velferdsordningene undergraves.”

Hvorfor endringer nå?

• Finanskrisen• Eldrebølgen• Utenforskapet• Innvandring• Individualisering• Balansen mellom offentlig og privat sektor• Global konkurranse• Legitimitet

I. Finanskrisen

Finanskrisen forsterker og fremskynder, men skaper ikke i seg selv nye reformbehov

II. Eldrebølgen

… og ca 1 million nye pensjonister de neste 50 år

Eldrebølgen: Store finansielle utfordringer

Netto overføring etter alder i 2009 i Norge, 1000 NOK

Antall eldre (67 år og over) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (20- 66 år) i Norge. Prosent

Kilde: St.meld. nr. 9 (2008-2009), St.meld. nr. 1 (2009-2010)

III. Utenforskapet

20 – 25 prosent av alle i arbeidsfør alder har i Norge i dag en offentlig trygd som hovedinntektskilde

NOU 2007:4

IV. Innvandring

Sysselsetting høy fra dag én ved arbeidsinnvandring

Betydelig lavere, men raskt og stadig stigende for familie og flukt

V. Individualisering

VI. Balansen mellom offentlig og privat sektor

Framskrivinger av sysselsetting i offentlig sektor unntatt forsvaret. 1 000 normalårsverk

Kilde: SSB

Forventet vekst i offentlig sysselsetting før eldrebølgen for alvor tar av fra 2020…

Betydelig vekst i offentlige utgifter

Stønader: Prosent av BNP Fastlands-Norge Offentlig ressursbruk i Norge : Offentlig sektors andel av samlede timeverk. Prosent

Kilde: St.meld. nr. 9 (2008-2009)

VII. Global konkurranse

Fremvoksende økonomier anno 2010

VIII Legitimitet

• Altruisme• Egeninteresse• Gjensidig interesse

• Frihet• Trygghet• Relevans• Effektivitet

Hvilke endringer?

• Økt skatt – eller nytt skattesystem?• Mer arbeidskraft?• Kutt i velferdsordninger?• Økt effektivitet?• Flere private innslag gjennom

anbudskonkurranser, offentlig – privat samarbeid, privatisering?

• Økt valgfrihet?• Mer radikal omlegging?

I. Økt skatt er ikke nok og kan virke mot sin hensikt

II. Mer arbeidskraft

• Utenlandske studenter• Økt innvandring• Økt pensjonsalder• Raskere utdanning • Hjemmebaserte tjenester• Mobilisere utenforskapet– Kutt i stønader– Redusert skatt– Lavere lønninger– Ikke-økonomiske tiltak

III. Kutt i velferdsordninger

• Behovsprøving• Egenandeler• Handlingsregel for helseutgifter• Redusert standard– For eksempel færre sykehjem, flere

omsorgsboliger• Kutt i ytelser– For eksempel redusert sykelønn, arbeidsledighet,

uføretrygd etc.

IV. Økt vekst og effektivitet

• Utdanning, forskning og innovasjon• Livslang læring• Lærende organisasjoner• Konkurranse• Modernisering av offentlig sektor• Tiltak for lokalisering av næringsliv

V Flere private innslag

• Offentlig – privat samarbeid• Konkurranse• Valgfrihet• Vouchere• Egenbetaling/private forsikringer

Forsiden av medaljen

• Meget åpen og global økonomi• Høyteknologisk samfunn• Høyt utdanningsnivå• Fremragende forskning på noen områder• Sosial harmoni, høy tillit, lite konflikter• Mange gode velferdsordninger• Familievennlig arbeidsliv• Relativt språkmektige• (Nesten) medlem av EU

Høy vekst, sjenerøs velferdsstat. Hvorfor?

• Små lønnsforskjeller? • Produktivitetsfremmende velferdsstat?• Gunstig skattesystem? • Høy tillit?• Velfungerende kapitalisme?• Endringsvilje og –kompetanse?

www.civita.no

Takk for oppmerksomheten!

Recommended