Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og ... og konferanser/Present… ·...

.

Folkehelse i kommunal planlegging

- med vekt på planstrategi og

kommuneplanens samfunnsdel

Seminar Tyrifjord Hotel

18.11.2014

Disposisjon

• Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging

• Om oversiktsarbeid etter folkehelseloven og kobling

til plan- og bygningsloven

• Noen praktiske råd om organisering av tverrsektorielt

kunnskaps- og planarbeid i kommunen

Noen sentrale spørsmål til arbeidet med

folkehelse knyttet til planstrategien og

kommuneplanen.

• Hvordan få et altomfattende tema som folkehelse inn

planstrategien, i kommunale planer og budsjetter?

• Hvordan få utnyttet menneskelige og

teknisk/økonomiske ressurser i planarbeid på en

effektiv og god måte?

• Hva skal til for å bryte ned barrierene mellom

fagområdene og få til et konstruktivt samarbeid?

Og noen flere sentrale spørsmål…

• Hvordan få frem bredt eierskap til planen?

• Hvordan skape et felles bilde av utfordringen?

• Felles kunnskapsoppbygging administrasjon og

politikere - er det mulig?

• Fra plan til handling.

• Praktiske råd om organisering.

(Sett trykk i starten – så går det lettere etter hvert…)

En sentral del av samhandlingsreformen er å

forebygge fremfor å reparere. Ny helse- og

omsorgstjenestelov gir større ansvar for

kommunens helsetjeneste til å

forebygge; innen hjemmehjelp,

allmennlegetjenesten, sykehjem mv.

Kommunen skal i folkehelsearbeidet

bruke alle sine sektorer for å fremme

folkehelse, og ikke bare helsesektoren.

Videre skal helsetjenesten bidra mer inn i det

tverrsektorielle folkehelsearbeidet,

bl.a. med forankring i plan- og bygningsloven

• Kommunestyret skal minst én gang i hver

valgperiode, og senest innen ett år etter

konstituering, utarbeide og vedta en kommunal

planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting

av kommunens strategiske valg knyttet til

samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk,

miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en

vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.

§ 10-1. Kommunal planstrategi

• Kommunal planstrategi er ikke en plan, men et

verktøy for å systematisere og prioritere planarbeidet.

• Langt på veg et «forprosjekt» for kommuneplanen.

• Verktøy for å drøfte utviklingstrekk og behov i

kommunen som samfunn og organisasjon.

• Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver.

• Samarbeid på tvers av kommunene og i forhold til

regionen om felles planlegging.

Planstrategiens hovedoppgaver

Veivalg for Vestfold

Regional planstrategi for Vestfold 2012-2016

• Regional planstrategi er et nytt styringsverktøy,

lansert i plan- og bygningsloven av 2009.

Planstrategien er ikke et plandokument, men er

derimot fylkestingets program for prioritering av

regionale planspørsmål i Vestfold fram til 2016. All

regional planlegging skal heretter ha sin forankring i

dette styringsverktøyet.

Planstrategisk spørsmål: Hvordan bruke

plan som verktøy? • Drøfte kvalitetene ved plan som verktøy.

– Hva er plan godt for? Ikke planlage men planlegge!

– Vurdere prosesser etter plan- og bygningsloven vs andre og

lettere prosesser.

• Ikke alle viktige temaer skal ha hver sin plan!

– Hvordan unngå sektorisering og fragmentering?

• Hva slags plansystem trenger vi – og hvilke

prosesser må vi ha for å gjøre systemet levende?

• Planstrategi er noe mer enn en liste over planene

som skal lages.

Handlingsdelen

• §11-2

Kommuneplanen

skal ha en

handlingsdel som

angir hvordan

planen skal følges

opp de fire

påfølgende år eller

mer.

«Ivareta naturkvaliteter for økt

livskvalitet for alle». Fra regional

planstrategi

Oversikt over folkehelsen – hva,

hvorfor og hvordan?

19.11.2014

Tema for presentasjonen

14

Oversikt som prioriteringsverktøy

Oversikt og planstrategi

• §6: «Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som

grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.

En drøfting av kommunens folkhelseutfordringer bør

inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10 –

1.»

• §21: «Oversikten over fylkeskommunens

folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå

som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens

planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør

inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 7 – 1.»

19.11.2

014

| Tema for presentasjonen | 17

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

HVA • Informasjon om helsetilstand i kommunen/fylket og om

faktorer som påvirker helse

• Helsetilstand: befolkningens helse målt ved ulike

indikatorer

• Påvirkningsfaktorer: kjente forhold som virker inn på

helsen

HVORFOR • For å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og

lokalt tilpasset

• For å kunne prioritere

• For å kunne planlegge og gjennomføre effektive tiltak

(treffsikkerhet)

HVORDAN • Fremskaffe informasjon

• Vurdere informasjonen

o komme frem til konsekvenser og årsaksforhold

o definere hovedutfordringer og ressurser

• Utarbeide beslutningsgrunnlag for tiltak/satsinger

| | 18

www.kommunetorget.no

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og

bygningsloven

• Mål: Bedre folkehelse

og utjevne sosial ulikhet

i helse.

• Hva påvirker

helsetilstanden, og

hvordan styre +

faktorer?

• Faglig preg på prosess,

men fort politiske valg.

• Tverrfaglighet.

• Hva er relevante data

for et godt

kunnskapsgrunnlag?

Folkehelsekoordinatoren møter Planleggeren

• Mål: Fremme ønsket,

helhetlig utvikling.

• Hva er drivkreftene i

samfunnsutviklingen,

og hvordan styrke de

positive kreftene?

• Faglig og politisk

prosess.

• Tverrfaglighet.

• Hva er relevante data

for et godt

kunnskapsgrunnlag?

PRAKTISKE RÅD I

ORGANISERINGEN AV

PLANARBEID

Noen anbefalinger: Kommunestyret bør i

planstrategien gi klare føringer for arbeidet -

behov for nye strategier

• Kommunestyret bør i

planstrategien klart

tilkjennegi at helseaspektet

skal integreres i alle sektorer

og utforme klare politiske

mål og strategier for arbeidet

som rådmannen skal

rapportere på til

kommunestyret.

• Folkehelsearbeidet er en

kontinuerlig politisk prosess.

• Handlingsdelen. For å bevisstgjøre

kan kommunestyret bestemme at

folkehelsetiltak i de ulike sektorer

inntil videre skal synliggjøres i et

eget kapittel av handlingsplanen.

Rådmannen organiserer arbeidet

• Før planstrategi arbeidet

igangsettes, bør rådmannen utpeke

en tverrsektoriell prosjektgruppe

som får oppgaven med å utarbeide

planstrategien.

• I mandatet synliggjøre hvordan

folkehelse skal utredes med vekt på

å trekke de ulike etater inn i

arbeidet.

• Gruppen bør også få i oppdrag å

arrangere et eller flere seminar for

det nye kommunestyret for å

bevisstgjøre planstrategien og for

kunnskapsoppbygging.

Folkehelse er et nytt begrep - Invester i

kompetanse før og under arbeidet

• I den kommunale administrasjon bør prioriteres ulike

kompetansefremmende tiltak hvor også kommunens

”nye” politikk innenfor folkehelse blir gjennomgått og

drøftet.

• Prosjektgruppen tar ansvaret for opplæringen.

• Det medfører at prosjektgruppen er den som først må

skaffe seg kompetansen. Viktig at prosjektgruppen

har god faglig innsikt og formidlingsevne

• Ha fokus på mål og strategier og hvordan man

omformer mål og strategier til konkrete tiltak i

handlingsplanen.

Kommuneadministrasjonen må få signal om

arbeidets prioritet.

• Kommunestyret og

rådmannen må gi klare

signaler om at dette

arbeidet gis høy

prioritet. Deltakerne i

prosjektgruppen må få

beskjed om å rydde

plass i kalenderen.

• God framdrift er spart

tid og øker

motivasjonen

Arbeidsoppgaver og prosess i kommunen

• Kartlegging og oversikt over

kommunens utfordringer i

planperioden

• Fremstille lokale utviklingstrekk og

sammenlign med andre

kommuner/fylket/landet.

• Utvikle lokale data dersom disse

ikke finnes.

• Mål og strategier for utvikling av

kommunen

• Prioriteringer som synliggjøres i

planarbeidet

Folkehelsedata

• Hvilke data bruker

planleggere i kommunal

planlegging (samfunnsdel

og arealdel)?

• Hvilke egenskaper ved

data gir gjennomslagskraft,

type data, presentasjons-

form med videre.

• Kan det gis eksempler på

folkehelsedata som har

hatt betydning i

planarbeid?

Erfaringen med Ungdata i Vestfold 2013

• Antall kommuner: 14

• Antall ungdommer: 8706

• Samlet svarprosent: 78 prosent

• Ungdomsskole: 84 prosent

• Videregående: 65 prosent

Hovedfunn

• De aller fleste ungdommene i

Vestfold har det bra og lever

aktive, sunne liv!

• Svært få har erfaring med

røyking, kriminalitet eller annen

risikoatferd

• MEN: Mange ungdommer, særlig

jenter, opplever hverdagen som

stressende

Det som gir mest status blant ungdom:

Å være til å stole på

HELSE OG TRIVSEL

Psykiske helseplager

Andel ungdomsskoleelever plaget av depressivt

stemningsleie

Verdien av å eie egne data

Generell erfaring:

– Du kan ikke ignorere helsedata om ungdom i ditt eget

nabolag!

– Lokale data gir eierskap til utfordringene.

– Eierskap er evne og forpliktelse til å skape endring.

Sentrale spørsmål til de ulike sektorer i

kommunen:

• Hvordan kan vi på bakgrunn av kjent kunnskap

ivareta målene og få frem konkrete data innenfor vårt

ansvarsområde?

• Hvordan kan vi samarbeide med de andre

virksomhetene i kommunen for å skape større

synergi av arbeidet?

• Kan organisasjoner og enkeltpersoner bringes inn i

arbeidet allerede på planstrategistadiet? De er viktige

bidragsytere når konkrete tiltak senere skal settes ut i

live.

Arbeidet i den enkelte virksomhet

• Gjennom hele prosessen er

det viktig at den enkelte

sektorrepresentant har god

kontakt med egen

virksomhet.

• Drøfting på felles

virksomhetsmøter.

• Men også for at alle skal

involveres og bli kjent med

arbeidet er det viktig med

drøfting i plenum.

Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt

samarbeid?

• Deltakerne i prosjekt-

gruppen og andre som skal

delta, må bli godt kjent med

hverandre. Man må bruke

mye tid innledningsvis.

• Få bygget opp en felles

kompetanse omkring

temaet og lære seg til å

forstå hverandres fagspråk.

• Start med opplæring

Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt

samarbeid? • Fortsett med å skape et

felles bilde av hva

folkehelsearbeid er og

aktiviser gruppen med å

definere hva som kan

gå inn under begrepet

folkehelse i deres

sektor.

• Forsøk tidlig å få frem

hva sluttproduktet skal

inneholde og hvordan

det kan presenteres.

Tverrsektoriell gruppe kan sikre

gjennomføringskraften i folkehelsearbeidet

• Den tverrfaglige gruppen

som er opprettet for å

utarbeide planstrategien

bør også få i oppdrag å

utarbeide planprogram og

samfunnsdelen, samt

delta i det årlige arbeidet

med handlingsdelen.

Felles kunnskapsoppbygging- politikere og

administrasjon

• Administrasjonen utreder-

politikerne beslutter.

• Skal man lykkes, må

politikerne involveres tidlig

og ta del i kunnskaps-

oppbyggingen

• La prosjektgruppa drive

opplæring ved siden av å

hente inn kompetanse

utenfra.

Hva er de viktigste faktorer som påvirker

folkehelsa i din kommune?

Ved valg av faktorer bør det legges vekt på følgende:

• Nytteverdien for kommunal planlegging

• Hvilke faktorer har en spesielt positiv innvirkning på helsen

• Hvilke faktorer har en spesielt negativ faktor og vil enkelte grupper i

befolkningen være mer utsatt enn andre f.eks, barn, eldre,

innvandrere.

• Hvilke faktorer (eventuelt gruppe av faktorer) er godt egnet til å

identifisere sosial ulikhet i helse.

• Folkehelseinstituttet har et faktaark om sosial ulikhet i helse.

Opplæring i å identifisere tiltak og hvordan

tiltakene kan samordnes for å gi størst effekt.

Sentrale spørsmål til de ulike sektorer i kommunen:

• Hvordan kan vi på bakgrunn av kjent kunnskap

ivareta målene og få frem konkrete tiltak innenfor vårt

ansvarsområde?

• Hvordan kan vi samarbeide med de andre

virksomhetene i kommunen for å skape større

synergi av enkelttiltakene?

• Hva kan organisasjoner og enkeltpersoner bidra med

og hvordan stimulerer vi til slik frivillighet?

Felles for en rekke utviklingsprosesser som

involverer mange aktører er:

• ”Lederen” har ikke – eller i

begrenset grad – instruksjons-

myndighet eller formell

styringsrett. Dette kan være en

bremse for effektiv arbeid.

• det er ofte ikke klart hvilken

deltakelse og hvilke øvrige

ressurser som er nødvendige –

eller tilgjengelige.

• målet endrer seg etter hvert som

prosjektet lykkes og ambisjonene

øker

Å arbeide fram noe som ikke finnes fra før – i

samarbeid med mange andre:

• Stiller særlig store krav til

praktisk/sosiale ferdigheter

• Faglige kompetanse

• Prosesskompetanse – evne til

å legge hensiktsmessig sosial

regi

• Høy rollebevissthet og grep

om vårt eget verdigrunnlag

• Kommunikasjonsevne og

kontroll på budskapet

• ”Nye” prosjektstyringsverktøy

Takk for oppmerksomheten!