View
4
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Benmargskreft
Nina Gulbrandsen
Avdeling for blodsykdommer
Oslo Universitetssykehus
Oversikt
Grunnleggende om blod og benmarg
Fakta om benmargskreft
Behandling
Initial behandling
Residivbehandling
Støttebehandling
Bivirkninger av behandlingen
Blodceller
Nesten alle blodceller produseres i den røde benmargen
Når stamcellen deler seg, blir det en uendret dattercelle og en celle som kan utvikle seg videre til:
Lymfoid stamcelle: utvikles til
B- og T-lymfocytter
Myeloid stamcelle: utvikles til
Røde blodceller
Blodplater”trombocytter”
Granulocytter
Normalt benmargsutstryk
RØDE BLODCELLER
Kjerneløse celler som inneholder hemoglobin, hvis viktigste
oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen.
Hver celle sirkulerer i rundt 120 dager. Det produseres 2,4
millioner celler per sekund for å erstatte de som dør.
Produksjonen i benmargen stimuleres av hormonet erytropoietin,
som produseres i nyrene.
NØYTROFILE GRANULOCYTTER
40-75 % av de hvite blodcellene
levetid på 2-3 dager
Frigis fra benmargen > 1 million per sekund
Beskytter især overflater (hud og slimhinner) mot invasjon og
spiser bakterier
LYMFOCYTTER
Deles inn i B-lymfocytter og T-
lymfocytter.
Reagere på mikroorganismer
De strukturene lymfocyttene
reagerer på kalles antigen
Et antigen er vanligvis et stort
molekyl. En mikroorganisme
(eks. bakterie) har mange
forskjellige antigen
B- og T-lymfocyttene har
reseptorer i cellemembranen som
kan gjenkjenne antigen, disse
kalles hhv B- og T-cellereseptor
Plasmaceller
Plasmaceller er
høyspesialiserte
antistoffproduserende B-
lymfocytter.
De har sideforskutt rund
kjerne og rikelig cytoplasma
som med vanlige
fargemetoder blir sterkt
blåfarget.
Plasmaceller finnes
hovedsakelig i benmarg,
milt og lymfeknuter. De
utvikles fra B-lymfocytter.
Immunglobuliner (antistoffer)
Normale plasmaceller produserer
immunglobuliner (antistoffer)
Vi trenger disse for å bekjempe
infeksjoner.
Plasmacellene produserer tunge kjeder
og lette kjeder hver for seg, som etterpå
setter seg sammen til å forme et helt
immunglobulin.
Immunglobulinene formes av en av fem
ulike typer tunge kjeder (IgG, IgA, IgM,
IgD og IgE) og en av to typer lettekjeder,
nemlig kappa eller lambda.
Benmargskreft Myelomatose Multiple myeloma
en klon med plasmaceller som er blitt syke
Mulige risikofaktorer
Toksiske kjemikalier
Stråling
Forskjellige virussykdommer
Liten økt familiær risiko
Mest sannsynlig en tilfeldig oppstått forandring i den syke plasmacellens kromosomer
Mitose
Cytogenetikk
Man finner som regel
cytogenetiske forandringer i de
syke plasmacellene
Vanlige forandringer
t(4;14)
del 13
del 17
t(11;14)
t(6;14)
Epidemiologi
Incidens ca 50 per mill per år
Rundt 300 nydiagnostiserte i Norge per år
50 under 60 år hvorav bare 6 under 40 år
50 mellom 60-65 år
100 pas < 65 år
200 pas > 65 år
Median alder 72 år
M-komponent
Produksjon av et enkelt monoklonalt protein (M-komponenten) er et karakteristisk særtrekk ved myelomatose.
M-komponenten er det immunglobulinet som blir produsert av de ondartede plasmacellene.
Mengden av dette proteinet i blodet og delvis i urinen, er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er tilstede i kroppen på et gitt tidspunkt, altså en slags tumormarkør.
Ved å måle denne kan man følge respons på behandling, evaluere restsykdom og tilbakefall
Serum Proteinelektroforese
I blodet finnes det et utall med
forskjellige proteiner
Disse blir ved elektroforesen delt inn
i flere fraksjoner.
De normale immunglobulinene
finnes for det meste i
gammaregionen
De forskjellige normale
immunglobulinene er litt forskjellig
fra hverandre i struktur og elektrisk
ladning. Derfor vil de forme en
større symmetrisk sone
M-komponenten er produsert av en
klon med plasmaceller, derfor er alle
molekylene identiske og har samme
elektriske ladning, de vil derfor
synes som en ”spike” i
gammasonen
Bensykdom
Receptor activator of nuclear factor- B ligand (RANKL) acts to stimulate osteoclast formation and activity leading to bone erosion,
whereas dickkopf1 (DKK1) appears to inhibit osteoblasts, thus preventing repair of the lesions.
Mulige symptomer
Tretthet og infeksjonstendens grunnet
benmargssvikt
Smerter fra skjelett – patologiske frakturer
Uvelhet og forvirring grunnet for mye kalk i blodet
Hos enkelte nyresvikt grunnet utskillelse av
toksiske lette kjeder i urinen
Strategi ved diagnose
Behandlingstrengende ?
Symptomer: Skjelettsmerter, slapphet, infeksjoner, forvirring,
lammelser
Organaffeksjon
Anemi; benmargssvikt
Osteolyse i skjelettet
Truende tverrsnittslesjon
Hyperkalsemi,
nyresvikt,
Avleiring av amyloid
Behandling
Peroral melfalan og prednisolon
brukt siden slutten av 60-tallet
godt tolerert
Høydose melfalan med autolog stamcellestøtte
små lovende rapporter kom først på 90-tallet
Senere år flere nye medikamenter
Thalidomid
Velcade
Revlimid
Høsting av stamceller fra
blod (fryses)
Høydose melfalan
200 mg/m2 Reinfusjon av
stamceller
Respons, stabilisering
G-CSF
Høydosebehandling med stamcellestøtte ( 65 år)
Sendoxan”høstekur”
(2g/m2)
Cy-VelDex: ( Cyclophosphamide iv 1 g/m2 d. 1, Velcade 1,3 mg/m2
d. 1,4,8 og 11, Dexamethason 20 mg d. 1,2,4,5,8,9,11,12.) x 3
Residivbehandling
Melfalan (Alkeran®)
Talidomid (Thalidomide®)
Bortezomib (Velcade®)
Lenalidomid (Revlimid®)
Bendamustin (Levact®)
Kommer 2013:
Pomalidomid
Carfilzomib (Kyprolis®)
Nesten alt blir gitt i kombinasjon med dexametason eller prednisolon
Støttebehandling
Blodtransfusjoner
Erytropoietin
Bisfosfonater
Antibiotika
Granulocyttstimulerende medisin (Tevagrastim®)
Intravenøs gammaglobulin
Kvalmemedisiner
Blodfortynnende medisin
Smertestillende
Fysioterapi
Syrepumpehemmer
Bisfosfonater for å forebygge
skjelettkomplikasjoner
Pamidronat 30 mg iv
månedlig (like godt som 90
mg).
Zometa er alternativ.
Obs tannstatus
(osteonekrose)
Bivirkninger
Dexametason og prednisolon
Nevropati ved Velcade og Thalidomid
Dexamethason og prednisolon
Syntetisk kortikosteroid (forkortet steroid)
Normalt produsert av binyrene
Steroider påvirker mange av kroppens funksjoner
Reguleringen av karbohydrat, proteiner og fett
Hemmer inflammatorisk, allergisk og normal
immunrespons
Brukes i behandlingen av en rekke sykdommer
og tilstander
Effekt av steroider
Undertrykker visse deler av immunsystemet og hemmer cytokiner
(signalveier)
Demper betennelse og hevelser ved å hindre hvite blodlegemer
fra å migrere til betente områder
Brukes til å redusere hevelse rundt svulster slik at det blir mindre
smerter og andre symptomer hvis svulsten trykker på nerver
Brukes i behandlingen av myelomatose sammen med de fleste
medisiner
Øker evnen til cellegift og immunmodulerende medisin til å ødelegge
myelomcellene.
Bivirkninger av steroider
Øker med lengden og dosen av behandlingen
De fleste bivirkninger forsvinner gradvis etter at behandlingen er ferdig Økt infeksjonstendens både når det gjelder virus, bakterier og sopp
Maskerer tegn til infeksjon
Kan øke blodtrykket og gi ødemtendens i kroppen
Dårligere sårtilheling
Får blodsukkernivået til å stige
Økt risiko for magesår
Økt apetitt og vektøkning
Evt kvalme, hikke
Benskjørhet
Muskelsmerter
Økt risiko for å utvikle katarakt og glaukom
Økt irritabilitet, humørsvingninger, personlighetsforandringer, søvnproblemer og depresjon
Nevropati
Følelsesløshet, stikninger eller smerter i hender og/eller
føtter
Følelse av å gå på ”pute”, ”grus i skoen”
Kjent bivirkning spesielt av Velcade og Talidomid, men kan
også være en del av sykdomsbildet initialt
Må rapporteres til legen og evt diskutere å redusere dosen
eller bytte medisin
Er delvis reversibelt
Sørge for adekvat inntak av B-vitamin og magnesium
Målet for behandlingen er å oppnå
en symptomfri tilstand
med god livskvalitet
av så lang varighet som mulig
og med minst mulige bivirkninger av behandlingen.
Nordisk Myelomatose Studie Gruppe (NMSG)
• Startet i 1987, inkluderer nesten alle sykehus som behandler myelomatose i Norge, Sverige og Danmark
http://nordic-myeloma.org/
http://myeloma.org
http://myeloma.org/Main.action
Livets dans
Recommended