View
215
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Kvaliteten af smertebehandling hos cancer patienter i Norge
Kvaliteten af smertebehandling hos cancer patienter i Norge
Ulf E. KongsgaardProfessorAnestesiklinikken, Rikshospitalet – Radiumhospitaletu.e.kongsgaard@klinmed.uio.no
BakgrunnInternasjonale forholdNorsk prevalensstudieGenerelle retningslinjerNorske retningslinjerNorsk praksisMuligheter for forbedring
Kvaliteten af smertebehandling hos cancer patienter i Norge
Kvaliteten af smertebehandling hos cancer patienter i Norge
Nasjonal strategi for arbeid innen kreftomsorgenKvalitet, kompetanse og kapasitet
Oslo: Rapport til Sosial- og helsedepartementet 2004
http://www.kunnskapssenteret.no/
http://www.palliativmed.org/
http://www.norsksmerteforening.no/
Kreftsmerter i NorgeKreftsmerter i Norge
20 000 nye kreftpasienter hvert år10 000 pasienter dør av kreft hvert år
vi har lært:50 - 85 % har smerterAndre symptomer like plagsommeDe fleste pasienter får lindring med konvensjonell behandling Noen få pasienter har ”refraktære” symptomer
“For many people the fear of cancer is the fear of pain”
Morris JN et alJ Chron
Dis
1986; 39: 27-35
20 000 mennesker får kreft årlig10 000 dør årlig av kreft50 - 85 % får behandlingstrengende smerterAndre symptomer kan være like plagsomme
I Norge 2007
Hvor er er smertepasienten– Sykehus– Hospice– Sykehjem– Hjemmepasienter
Presisjon av diagnoserUlike smertetyper
Epidemiologiske forhold ved smerter
Epidemiologiske forhold ved smerter
Prevalens: antall filfeller av en sykdom eller risikofaktor i forhold til antall personer som kunne ha sykdommen/risikofaktoren
Insidens: antall nye tilfelle av en sykdom i en tidsperiode, oftest sett i forhold til antall personer under risiko
Hva er Hva er smerteprevalenssmerteprevalens
Hearn J, Higginson IJ.Cancer pain epidemiology: a systematic reviewIn: Bruera ED, Portenoy RK, eds. Cancer Pain. Assessment and ManagementCambridge University Press 2003.
A total of 54 studies met the criteria for inclusion into the review
…the prevalence of cancer pain in a clearlydefined cancer population, which was derived from:
A survey on the natural history of theneoplasm that included information on painThe preliminary stage of a broader study onpain management of cancer service evaluationDevided into prevalence of pain at all stages and into prevalence in the advanced or terminal cancer population
Hearn J, Higginson IJ.Cancer pain epidemiology: a systematic reviewIn: Bruera ED, Portenoy RK, eds. Cancer Pain. Assessment and ManagementCambridge University Press 2003.
Prevalence of pain by primary tumor site
Prevalence of pain by primary tumor site
Head and neck (mean 80 %, R: 67-91 %)
Genitourinary (mean 77 %, R: 58-90 %)
Esophagus (mean 74 %, R: 71-77 %)
Prostate (mean 74 %, R: 56-94 %)
..those cancers with > 70 % of patients with pain reported in more than one study:
Hearn J, Higginson IJ, 2003
Pain and metastasisPain and metastasis64 % of pts with mets had pain40 % of pts without mets hadpain
Daut and Cleeland, Cancer 1982
Pain and agePain and ageThere is no evidence that age is a predictor of painAge is not associated with a greater number of symptoms in cancer
Grond et al, J Pain Sympt Manage 1994
Terminalomsorg til kreftpasienterTerminalomsorg til kreftpasienter
50 av 52 pasienter hadde et alvorlig
smerteproblem ved innleggelsen
11 pasienter → s.c. smertepumpe med morfin
Dosen av smertestillende med. økt hos 50 pas.
Epiduralt kateter ble anlagt hos to pasienter
Haakon Melsom og Erik WistTidsskr Nor Laegeforen 2001:121:2590-2
Hva er Sp2004?Hva er Sp2004?en Prevalensundersøkelsemed fokus på Smerteblant Kreftpasientersom er Innlagt på sykehusbasert på et Spørreskjemagjennomført av mange Undersøkere
Holtan A, et al. Palliat Med. 2007; 21: 7-13.
Prevalens som kvalitetsindikator?
Study target population61 Norwegian public somatic hospitals
All patients1337 patients, 57 Hospitals
Included patients872 patients, 55 hospitals
Excluded patients465 patients, 50 hospitals
4 hospitals did not participate
Included patients without cancer pain: 404 patients
Included patients with cancer pain: 453 patients
Study target population61 Norwegian public somatic hospitals
All patients1337 patients, 57 Hospitals
Included patients872 patients, 55 hospitals
Excluded patients465 patients, 50 hospitals
4 hospitals did not participate
Included patients without cancer pain: 404 patients
Included patients with cancer pain: 453 patients
KvinneMann
700
600
500
400
300
200
100
0
Kvalitet og omfangKvalitet og omfangMaterialet er stort, og det er rimelig god fordelt:
Vi har data fra 1337 pasienter, hvorav 868 er inkludert i studien. Dette gir en inklusjonsprosent på ca 65%. Alle fem helseregioner og 61 sykehusvar med i studien.Begge kjønn var likt representert med om lag 48,5% menn og 51,5% kvinner.Gjennomsnittsalder var 66 år, og range høyeste og laveste var hhv 96 og 18 år. Det var ingen store forskjeller mellom regionene med hensyn til alder og kjønn.
Totale tall
AldersfordelingAldersfordelingAldersfordeling
9490
8682
7874
7066
6258
5450
4642
3834
3026
2218
50
40
30
20
10
0
EksklusjonEksklusjonÅrsaker– Hyppigste årsak til at pasientene ikke ble inkludert var
at pasienten selv ikke ønsket delta - 35%– 32% ble ikke inkludert fordi de var uklare, sederte eller
kunne ikke forventes å klare å fylle ut spørreskjemaet– 14% var nyopererte (mindre enn 24 timer)
Frequency Percent Valid PercentCumulative
PercentValid Pasienten er inkludert i s tudien 868 64,9 65,2 65,2 Pasienten er ekskludert fra studien 463 34,6 34,8 100 Total 1331 99,6 100 Miss ing System 6 0,4
1337 100
Total
Inklusjon & EksklusjonInklusjon & Eksklusjon
Alder–
Det er signifikant forskjell i inklusjonsprosent mht alder over eller under 75 år (eldre har lavere inklusjonsprosent):
Pasienten er inkludert i s tudien
Pasienten er ekskludert fra
studienYngre pas ienter 637 279 91675 år eller mer 231 178 409
868 457 1325Total P<0.05
Inklusjon & EksklusjonInklusjon & EksklusjonInklusjon & Eksklusjon
Kjønn–
Vi finner at det var en større andel kvinner blant de ekskluderte:
P<0.05
Inkludert EkskludertMann 440(70%) 189(30%)Kvinne 41161 % 259(39%)
Inklusjon & EksklusjonInklusjon & EksklusjonInklusjon & Eksklusjon
Bruk av opioider–
Det er høyere inklusjonsprosenten blant pasienter som bruker opioider enn blant de som ikke bruker dette:
P<0.05
Inkludert EkskludertIkke opioider 489(63%) 287(37%)Opioider 379(68%) 176(32%)
Diagnoser & BehandlingDiagnoser & BehandlingDiagnoser & Behandling
Kreft i tarmer (tynn- og tykktarm) var vanligste diagnose (224 pasienter), fulgt av:– hematologiske maligniteter (186) – lungekreft (156) – prostata (105) – brystkreft (100)
Behandling:– 54% hadde blitt operert – 24% fått kjemoterapi – 20% hadde fått stråleterapi.
Diagnoser & BehandlingDiagnoser & BehandlingDiagnoser & Behandling
Behandlingsintensjonen var hos de fleste palliativ:
Frequency Percent Valid PercentCumulative
PercentKurativ 386 28,9 31,3 31,3Palliativ 676 50,6 54,7 86Uavklart 173 12,9 14 100Total 1235 92,4 100
Missing System 102 7,6 1337 100
Valid
Total
Diagnoser & BehandlingDiagnoser & BehandlingDiagnoser & Behandling
Metastaser– Hyppigst forekommende var metastaser til
skjelett (138 stk), etterfulgt av lever (108) , lunge (57) og hjerne (47).
Ikke metastaser 902Metastaser 435
MetastaserMetastaser
– Det ser ut til at det var en større forekomst av metastaser hos du unge pasientene i materialet (<75).
– Dette er derimot ikke signifikant:
ja,00
700
600
500
400
300
200
100
0
Alder 75 år eller me
Missing
Yngre pasienter
75 år eller mer
P> 0.05
MetastaserMetastaserMetastaser
– Videre har de med metastaser mer smerter: 3,3 vs 2,6
P <0.05
ja,00
MetastaserMetastaser– Pasienter med
metastaser har større forekomst av nevropatisk smerte, men dette er ikke signifikant:
ja,00
600
500
400
300
200
100
0
NEVROPAT
Nei
Ja
Exact Sig. (2-sided) Exact Sig. (1-sided)Fisher's Exact Test 0,059 0,033
Diagnose Smerte NPenis 1 2Testis 1,75 4Ytre kjønnsorganer kvinner 1,8 5Endokrinologisk 1,83 6Bløtvev og hner 1,88 17Malignt melanom 2 18Blære inkl ureter og urethra 2,13 31Hematologi 2,33 124Skjelett 2,38 8Andre 2,4 5Eggstokk og -ledere 2,52 33Cns 2,69 16Ventrikkel 2,7 23Øsofagus 2,78 9Bryst 2,78 59Prostata 2,8 74Livmor 2,84 49Tynn, tyktarm og rektum 2,89 130Pankreas og lever 2,9 30Nyre 3,25 16Lunger parenchym 3,32 95Hud, ikke malignt melanom 3,5 2Andre spesifikke 3,5 6ØNH 3,74 35Origo incerta 4,09 22
Diagnoser & Smerte
SmertescoreSmertescore
Kreftsmerter–
53% svarte ja på
inngangsspørsmålet om smerter, et spørsmål som er tenkt å
avklare
hvorvidt pasienten har kreftrelaterte smerter:
P<0.05
Smerte18
NeiJa
500
400
300
200
100
0
RegioneneRegioneneRegioneneSmertescore–
Når vi deler inn smertescore etter regioner finner vi at det er små
forskjeller:
Region Mean NSør 2,88 305Øst 2,89 149Vest 2,68 161Midt 2,8 132Nord 2,46 100
RegioneneRegioneneSmertescore
100132161149305N =
NordMidtVestØstSør
12
10
8
6
4
2
0
-2
988218
SmertescoreSmertescoreSmertescore
Gjennomsnittlig smerte på Vas-skala siste 24 timer var for hele materialet 2,8:
Mean NSterkeste smerte s is te 24 timer 3,44 845Svakeste smerte s is te 24 timer 1,18 852Gjennomsnitt smerte s is te 24 timer 2,78 847Smerte akkurat nå 1,64 853
SmertescoreSmertescoreSmertescore
Mean NSterkeste smerte siste 24 timer 5,1 449Svakeste smerte siste 24 timer 1,18 445Gjennomsnitt smerte siste 24 timer 3,99 450Smerte akkurat nå 2,56 456
Men – dersom vi tar vekk de som sier de ikke hadde noen smertet i utgangspunktet:
SmertescoreSmertescore
De fleste pasienter ligger på de nedre delene av vas-skalaen, og 88% av pasientene scorer lavere enn 5:
9876543210M
0
50
100
150
200
250
Missing 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Prevalence of pain in hospitalised cancer patients in NorwayHoltan
A, et al.. 2007
GjennombruddsmerteGjennombruddsmerteGjennombruddsmerteAnnet–
38% har gjennom-
bruddsmerter–
I gjennomsnitt har pasientene 5 episoder i døgnet, med 3 som median.
50402620151086420
60
50
40
30
20
10
0
RegioneneRegioneneGjennombruddsmerte
–
Vi fant signifikante forskjeller mht forekomst av gjennombruddsmerte
NordMidtVestØstSør
200
100
0
BTP31
Nei
Ja
P<0.05
GjennombruddsmerteGjennombruddsmerte
Det er rimelig å anta at dersom man har gjennombruddsmerter 6 ganger eller mer i døgnet, så er man også underdosert påanalgetika?61 pasienter angir 6 eller flere episoder pr dag.
MedikamenterMedikamenter
46% av bruker paracet14% bruker NSAID14% bruker svake opioider42% bruker opioider20% brukte steroider som analgetika9% bruke ko-analgetika som tricykliskeantidepresiva og antiepileptika
Medikamentforbruk WHO-trappen
Medikamentforbruk WHO-trappen
Ingen Analgetika
Sterke opioider
+ trinn1
Svake opioider
+ trinn 1
Paracetamol & NSAIDs
Trinn 0Trinn 1
Trinn 2Trinn 3
MedikamenterMedikamenter60 pasienter bruker både svake og sterke opioider, dvs trinn 2 og 3 samtidig
Dette utgjør 32% av alle som bruker svake opioider, eller 4% av alle pasienter
The clinical usefullness of the ”weak” opioids in
the management of cancer pain has beenchallenged
Patients who were started on ”strong” opioids had
significantly better pain relief
The routine use of step II medications may be
associated with significant disadvantages
MedikamenterMedikamenter
Regionale forskjeller mht opioider– Vi ønsket å så på forbruk av opioider i forhold
til regionsgrensene og fant følgende:
Ikke opioider OpioiderSør 58 % 42 %Øst 49 % 52 %Vest 62 % 38 %Midt 63 % 38 %Nord 64 % 36 %
MedikamenterMedikamenterMedikamenter
Regionale forskjeller mht co-analgetika – Samme prosess for co-analgetika gav oss:
Ikke Co-analgetika Co-analgetikaSør 91 % 9 %Øst 91 % 9 %Vest 90 % 10 %Midt 91 % 9 %Nord 96 % 4 %
Sterke til uutholdelig smerte
(Vas = 5-10)
Sterke til uutholdelig smerte
(Vas = 5-10)
Opioider Nsaids ParacetamolKomb.prepp
AE & TCA Steroider
Helse Sør 65 24 64 19 16 28Helse Øst 87 10 59 13 18 31Helse Vest 73 27 63 17 17 29Helse Midt 64 26 49 23 17 23Helse Nord 64 18 64 36 5 27
Tabellen angir %-andel av pasientene, i hver gruppe, som bruker det aktuelle medikament
Sterke til uutholdelig smerte
(Vas = 5-10)
Sterke til uutholdelig smerte
(Vas = 5-10)
Opioider Nsaids ParacetamolKomb.prepp
AE & TCA Steroider
Helse Sør 65 24 64 19 16 28Helse Øst 87 10 59 13 18 31Helse Vest 73 27 63 17 17 29Helse Midt 64 26 49 23 17 23Helse Nord 64 18 64 36 5 27
Tabellen angir %-andel av pasientene, i hver gruppe, som bruker det aktuelle medikament
Sterke til uutholdelig smerte
(Vas = 5-10)
Sterke til uutholdelig smerte
(Vas = 5-10)
Opioider Nsaids ParacetamolKomb.prepp
AE & TCA Steroider
Helse Sør 65 24 64 19 16 28Helse Øst 87 10 59 13 18 31Helse Vest 73 27 63 17 17 29Helse Midt 64 26 49 23 17 23Helse Nord 64 18 64 36 5 27
Tabellen angir %-andel av pasientene, i hver gruppe, som bruker det aktuelle medikament
Sterke til uutholdelig smerte
(Vas = 5-10)
Sterke til uutholdelig smerte
(Vas = 5-10)
Opioider Nsaids ParacetamolKomb.prepp
AE & TCA Steroider
Helse Sør 65 24 64 19 16 28Helse Øst 87 10 59 13 18 31Helse Vest 73 27 63 17 17 29Helse Midt 64 26 49 23 17 23Helse Nord 64 18 64 36 5 27
Tabellen angir %-andel av pasientene, i hver gruppe, som bruker det aktuelle medikament
EldreEldre
Vi fant ingen forskjell mht:– smerter– behandlingsintensjon – bruk av opioder– forekomst av mer enn èn kreftdiagnose– Bruk av NSAIDs
• 13,4% av de eldre bruker NSAIDs, og dette er like hyppig som de som er yngre.
Take home messagesTake home messagesPasienter med lunge- og ØNH-kreft, origo incerta, metastaser og nevropatiske smertetrekk har mest vondtRegistrer smerter systematiskHusk å øke opioider etter hvert som smertene økerHusk opioider til gjennombruddsmerterNSAIDs kan sannsynligvis brukes hyppigere?Vurder co-analgetika rettet mot nevropatisk smerter (TCA & AE)
Cancer smerter etiologiCancer smerter etiologiForårsaket av sykdommen
– Tumor verkst– Nekrose– Inflammasjon– Mediatorer– Ødem– Acidose
Forårsaket av behandling
Toksiske neuropatier
Postoperative smerter
Etter strålebehandling
Paraneoplastisk syndrom
Infeksjoner
…forårsaket av behandling…
…forårsaket av behandling…
Cancer patients have multiple nociceptive and non-nociceptive mechanisms contributing to
the pain experience
Cancer Cancer patientspatients have multiple nociceptive and have multiple nociceptive and nonnon--nociceptive nociceptive mechanismsmechanisms contributingcontributing to to
the the painpain experienceexperience
1095 patients
with
severe
cancer pain:40 % neuropathic component7.7 % neuropathic pain alone
593 patients
with
severe
cancer pain:30 % neuropathic component5.4 % neuropathic pain alone
Caraceni et al 1999
Grond et al 1999
verkende Achingbankende Throbbingborrende Penetratingdunkende Poundinghuggende Stabbing
brennende Burningsviende Stingingskytende Shootingklemmende Pinchingvarm/kald Hot/cold
kolikk Colic-likekrampe Cramping
Nociceptive
Visceral
Neuropatiske
Deskriptorer + spørsmål:Deskriptorer + spørsmål:
Har du endret hudfølsomhet i det område du har smerter
Pain descriptors in 453 hospitalised cancer patients
0
50
100
150
200
250
300
Aching
Throbb
ingPen
etrati
ngPou
nding
Stabbin
g
Burning
Stingin
gSho
oting
Pinchin
gHot/
cold
Colic-l
ikeCram
ping
Different pain descriptors
No
of p
atie
nts
Pain descriptors in 453 hospitalised cancer patients
0
50
100
150
200
250
300
Aching
Throbb
ingPen
etrati
ngPou
nding
Stabbin
g
Burning
Stingin
gSho
oting
Pinchin
gHot/
cold
Colic-l
ikeCram
ping
Different pain descriptors
No
of p
atie
nts
Aching = 272
Burning = 93
Stinging = 240
Altered skin sensitivity vs pain descriptors
Altered skin sensitivity vs pain descriptors
Aching p = 0.062Trobbing p = 0.031Penetrating p = 0.221Pounding p = 0.544Stabbing p = 0.539Burning p = 0.000Stinging p = 0.000Shooting p = 0.021Pinching p = 0.269Warm/cold p = 0.072
Nociceptive
Neuropathic
Chi-Square, Fisher’s Exact, 2-sided
Altered skin sensitivity vs pain descriptors
Altered skin sensitivity vs pain descriptors
Aching p = 0.062Throbbing p = 0.031Penetrating p = 0.221Pounding p = 0.544Stabbing p = 0.539Burning p = 0.000Stinging p = 0.000Shooting p = 0.021Pinching p = 0.269Warm/cold p = 0.072
Nociceptive
Neuropathic
Chi-Square, Fisher’s Exact, 2-sided
Altered skin sensitivity vs pain descriptors
Altered skin sensitivity vs pain descriptors
Aching p = 0.062Throbbing p = 0.031Penetrating p = 0.221Pounding p = 0.544Stabbing p = 0.539Burning p = 0.000Stinging p = 0.000Shooting p = 0.021Pinching p = 0.269Warm/cold p = 0.072
Nociceptive
Neuropathic
Chi-Square, Fisher’s Exact, 2-sided
Nociceptive p = 0.772
Neuropathic p = 0.000
Chi-Square, Fisher’s Exact, 2-sided
Altered skin sensitivity vs pain descriptors
Altered skin sensitivity vs pain descriptors
Deskriptorer typiske for nociceptive smerter vs deskriptorer typiske for
neuropatiske smerter
Deskriptorer typiske for nociceptive smerter vs deskriptorer typiske for
neuropatiske smerter
73 % av pasientene som bruket “neuropatiske deskriptorer” brukte også en “nociceptiv deskriptor”
53 % av pasientene som brukte “neuropatiske deskriptorer” brukte også deskriptoren “verkende”
Mechanism 1
Mechanism 2
Symptom 3
Symptom 1
Mechanism 1
Mechanism 3
Mechanism 2
Symptom 2
Symptom 1
Symptom 1
Symptom 3
Mechanism 1 Symptom 2
Mechanism 3
Multiple Causes -
common symptoms -
common therapy
Han
sson
PT a
nd D
icke
nson
AH
. Pai
n.20
05
Feb;
113(
3):2
51-4
Radiographs of tibial bone injected MRMT-1 breast cancer cells, 20 days after inoculation.Medhurst SJ, et alPain 2002:96:129-140
Histology of bone cancer20 days after inoculation
Unilateral increase of astrocytes of spinal cord after intrafemoralinjection of tumor cells.Schwei MJ et al. J Neurosci 1999:19:10886-10897Clohisy and Mantyh. Cancer. 2003 Feb 1;97(3 Suppl):866-73.
(Hvorfor) blir ikke kreftpasienter godt nok smertebehandlet?
(Hvorfor) blir ikke kreftpasienter godt nok smertebehandlet?
HelsemyndigheterHelsepersonellPasienterPårørende
For dårlig smertediagnostiseringIkke systematisk symptomregistreringIkke nok kunnskap om behandlingRedsel for å bruke analgetikaIkke riktig doseringFor liten bruk av strålebehandlingDårlig organiseringDårlig samhandling
Hvorfor blir ikke kreftpasienter godt nok smertebehandlet?
Hvorfor blir ikke kreftpasienter godt Hvorfor blir ikke kreftpasienter godt nok smertebehandlet?nok smertebehandlet?
God kvalitet av lindrende smertebehandling forutsetter:
God kvalitet av lindrende smertebehandling forutsetter:
Kunnskap– Dokumentasjon
• Aktuell problemstilling• Aktuell pasientgruppe
Kompetanse– Tilegne seg den kunnskap som finnes– Anvende denne kunnskap i praksis
Organisering– Anvende kompetansen for alle grupper– Alle grupper må kunne anvende kompetansen
Smertebehandling av kreftpasienter
Smertebehandling av kreftpasienter
Har vi kunskaper?Har vi retningslinjer?Bruker vi dem?Er det behov for endring?
Smertebehandling av kreftpasienter – behov for endring av retningslinjer?
Smertetrappen
Kvalitativ metodologi – vekting av evidens
Kvalitativ metodologi – vekting av evidens
StudietypeKvlitet og validitetEvidensnivåEvidensstyrke
Kreftsmerter - behandlingsalternativerKreftsmerter - behandlingsalternativer
OpioidanaltetikaNon-opioid analgetikaAdjuvante analgetikaKjemoterapiHormonerBisfosfonaterIntraspinal/epidural analgetikaNeurolytiske blokkaderStråleterapiRadionukleider
OpioiderOpioider• Forskjeller mellom opioider?
• Forskjeller mellom administrasjonsformer?
• Forskjeller mellom ulike formuleringer?
• Dose intervaller?
• Opioid rotasjon?
• Barn med kreftsmerter - smertelindring?
Opioide analgetikaOpioide analgetika
Er effektive i lindring av moderate til sterke smerter
Ingen forskjell mellom de ulike opioider vedr. effekt eller bivirkninger
Morfin generelt akseptert som førstevalg
Ingen forskjell i mellom ulike formuleringer eller administrasjonsformer
Skifte av opioider og/eller skifte av administrasjonsform er en adekvat klinisk manøver
NSAIDs er effektive i lindring av moderate kreftsmerterIngen forskjell i effekt eller bivirkninger mellom de ulike NSAIDsNSAIDs + ”svake opioider” ikke forskjellig fra NSAIDs aleneNSAIDs + ”sterke opioider” har en opioid-sparende effektIngen evidens for at denne kombinasjonen reduserer bivirkninger som skyldes opioider
Non-opioide analgetikaNon-opioide analgetika
Dokumentasjon for analgetisk effekt av paracetamol på kreftsmerter er meget sparsom
Non-opioide analgetikaNon-opioide analgetika
Ingen evidens som viser additiv effekt utover effekt av standard analgetika?
Ingen forskjell i effekt av ulike ko-analgetika
Analgetisk effekt forkjellig for ulike medikamentgrupper?
Adjuvante analgetikaAdjuvante analgetika
Intraspinale and epidurale analgetika
Intraspinale and epidurale analgetika
Intraspinale og epidurale analgetika er begge effektive i å lindre kreftsmerterMer effekt enn andre administrasjonsformer?Forskjeller i analgetisk effekt mellom ulike medikamentkombinasjoner? Denne teknikken er gjennomførbar for de fleste kreftpasienter
Behandling med NB er effektiv smertelindring hos pasienter med smerter rundt pancreas
Mer effektiv sammenlignet med konvensjonell behandling?
Forskjeller mellom ulike teknikker og ulike medikamenter?
Neurolytiske blokkaderNeurolytiske blokkader
Sales SR strong opioids
0
500000
1000000
1500000
2000000
2500000
3000000
3500000
4000000
4500000
5000000
jan.
01
apr.0
1
jul.0
1
okt.0
1
jan.
02
apr.0
2
jul.0
2
okt.0
2
jan.
03
apr.0
3
jul.0
3
okt.0
3
jan.
04
apr.0
4
jul.0
4
okt.0
4
jan.
05
apr.0
5
jul.0
5
okt.0
5
jan.
06
apr.0
6
jul.0
6
okt.0
6
jan.
07
apr.0
7
jul.0
7
NO
K
DurogesicDolcontinOxyContinPalladonGenerisk fentanyl
…in Norway
"Weak opioids" 2005-2007
0
1000000
2000000
3000000
4000000
5000000
6000000
7000000
jun.05
aug.0
5ok
t.05
des.0
5feb
.06ap
r.06
jun.06
aug.0
6ok
t.06
des.0
6feb
.07ap
r.07
jun.07
aug.0
7
NO
K
P.ForteTramadolAporexNorspan
Kompetansenivåer - ansvarsfordeling
Primærhelsetjenestensykehjem
Lokalsykehusomsorgsråd
Sentralsykehussmerteklinikk
Regionsykehuskompetansesenter
Pårørendehjem
Hvorfor er det et gap mellom det som er mulig og det vi oppnår?
Hvorfor er det et gap mellom det som er mulig og det vi oppnår?
Mangel på bevisshet på etablerte metoderMangel på systematisk læringRedsel for medikament-avhengighetMangel på nødvendige medikamenter? Mangel på oppmerksomhet fra helse-myndighetene?
Recommended