Livsløpsboligen - fremtidens bolig...22. jun. 2018 7 • I 2060 er hver femte innbygger i Norge...

Livsløpsboligen - fremtidens bolig

PLANLEGGING AV HELSEBYGG/OMSORGSBOLIGER

Seminar på Bryne tirsdag 19. Juni 2018

Tina Therese Larsen - Sivilarkitekt / Seniorrådgiver

Husbanken, Kommune og marked

2

PAPPA PÅ SKI

https://vimeo.com/273841076

3

Husbanken gjennomfører regjeringens boligpolitikk, slik at

flest mulig kan bo godt og trygt.

Samfunnsoppdraget er å bidra til at vanskeligstilte på

boligmarkedet kan skaffe seg en egnet bolig og bli boende.

Husbanken gir bostøtte, tilskudd og lån, og

bidrar til å utvikle kunnskap og kompetanse i kommuner,

byggebransjen, frivillig sektor og andre.

Husbanken koordinerer det statlige velferdsarbeidet i

samsvar med regjeringens boligsosiale strategi Bolig for

velferd, som er et viktig samarbeidsprosjekt mellom seks

velferdsdirektorater.

2018:

4

•Barn og unge- prioritert målgruppe

•Eldre- skal kunne bo lengre hjemme

Morgendagens eldre

• Mange flere

• Friskere

• Aktive og samfunnsengasjerte

• Vil bo sentralt

• Vil være del av et pulserende liv

• Vil bo hjemme, selv med store

hjelpebehov

• Vil være selvhjulpen / ikke en

byrde / vil være en ressurs

22. jun. 2018 5

Hjem kjære hjem – boligen er avgjørende for trygghet, trivsel og tilhørighet. Mange

seniorer bor i småhus, spesielt i distriktene. De færreste småhus har trinnfri atkomst.

(Lene Schmidt; «Veileder – Boliger for den tredje alder», NIBR 2017.)

22. jun. 2018 7

• I 2060 er hver femte innbygger i Norge

minst 70 år og antallet eldre over 80 år

vil tredobles

• Kun 10 % av boligene er tilgjengelige

for rullestolbrukere

• De fleste boligene er alt bygget, så

det er god samfunnsøkonomi å

tilrettelegge eksisterende boliger

• Tilgjengelighet i boliger vil kunne sikre

at eldre kan bo lengre hjemme, med

trygghet og trivsel.

• Hjemmetjenester ca 70.000,-

• Omsorgsboliger ca 300.000,-

• Sykehjemsplass: 1,1 mill.

• Universell utforming kan bidra til å

dempe behov for

institusjonsplasser og

omsorgsboliger.

Morgendagens eldre

Eldrebølgen når land

• Andelen eldre over 70 år vil øke fra 11 prosent i dag til 19 prosent i

2060. Altså vil om lag hver 5. personer være over 70 år.

• Samtidig vil antallet eldre over 80 år tredobles

«Den onde sirkelen»

Fall, og ubehagelig opplevelse

med fall

Redsel for nytt fall

Sosial isolasjon og

inaktivitet

Utvikling av kognitiv

svikt

Glemsomhet, manglende

koordinasjon og mindre

oppmerksomhet

«Innovasjon i omsorg» (NOU

2011:11).

Fallulykker

Ensomhet

Kognitiv svikt

10

Universell utforming

11

Universell utforming handler om

å utforme fysiske omgivelser som

ikke hemmer,

men fremmer,

aktiv samfunnsdeltakelse for alle

«Your Rainbow Panorama», ARoS Kunstmuseum, Aarhus, Danmark

Universell utforming – BEVEGE SEG

Fremkommelighet og arealdisponering (overflater, stigningsforhold, trinnfrihet og

dimensjonering for rullestol, sykkel, barnevogn)

Universell utforming - SE

Enkel veifinning (orienterbarhet - lysforhold, skilting, kontraster, ledelinjer og logisk

planløsning)

Universell utforming - HØRE

Lydforhold, akustiske kvaliteter, støyskjerming

Universell utforming - SANSE

Luftkvalitet, taktilitet (materialvalg, ventilasjonsløsninger, renhold, beplantning)

universell utforming legger til rette for likeverdig samfunnsdeltakelse for alle

Å høre til - DELTAGELSE

Forstå brukerens behov

"There's nothing worse than answering the wrong questions well". (A. Aravena)

Bevissthet og omtanke i planleggingen i ulike skalaer og ut i fra

ulike brukerperspektiv.

19

Bomiljø

NY STANDARD MED KRAV TIL BOLIGER DU KAN BLIVE ÆLDRE I

https://pfa.dk/privat/pfa-boliger/pfa-seniorboligstandard/

• Mangfold og variasjon i boligtyper og beboergrupper- integrering og sosial bærekraft

• Tilgjengelige boliger i alle typer bomiljø

Reguleringsplan

§ 12–7 Bestemmelser i reguleringsplan

- antallet boliger i et område

- største og minste boligstørrelse

- nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming

- stigningsforhold (maks 1:12 – 1:20)

- parkeringsplasser for forflytningshemmede

Bruk reguleringsplanen til å skape mangfold i lokale boligtilbud!

Gode bomiljø er godt for alle – avgjørende/ forebyggende for enkelte

Hva man ser fra sitt vindu

24

Gåvennlig

• Sentral plassering av boliger for eldre; gå til butikken, legen osv, lett å stikke innom

for slektninger, kortere vei for hjemmetjenesten, spare tid, penger og miljø

• Nabolag og bomiljø påvirker både den fysiske og mentale helsen.

• Tilgjengelige utearealer i boligområder fremmer fysisk aktivitet.

• Fysisk aktivitet styrker kontakten mellom naboer.

Å komme seg fra boligen til butikken..

Møteplasser

«Felles møteplasser kan bidra til å utvikle tilhørighet og

sosiale bånd på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer»

(Brattbakk m.fl. 2015)

27

Belysning - kveld

Lekeplass for alle

22. jun. 2018 29

BrukskvalitetUniversell utforming. Tilgjengelighet er ikke nok. Tilgjengelighet – til hva?

Tilgjengelig, men ikke særlig bra for noen Tilgjengelig, brukbart og TRIVELIG

Katie sitter i rullestol, og

trengte desperat en

rampe for å komme seg

inn og ut av huset i

Duntocher nær

Glasgow.

Etter en to år lang

krangel med kommunen

om å få bygget en liten

rampe utenfor det

kommunale huset, klinte

kommunen til.Rullestolrampen er 60 meter lang og kostet 400.000 kroner…

Schandorffs plass, Oslo.

En relativt bratt,

inneklemt plass er

fornyet til et hyggelig

uterom med universell

utforming.

32

Boligen

33

VURDERE FREMTIDIG BOLIGSITUASJON

- to ulike alternativer:

• 1. Bli boende i nåværende bolig (er den egnet til ditt behov?)

• 2. Flytte til ny og mer egnet bolig

Private og halvprivate uteområder, belysning, overdekket inngangsparti, trinnfritt, benk,

se hvem som ringer på, god plass ved dør, se hvem som går forbi.

Uforming av inngangsparti

• Universell utforming handler om å fjerne hindre og erstatte dem med gode, praktiske og estetiske

løsninger – fornuft.

• Til boliger er det i dag ikke krav om universell utforming, men krav til tilgjengelighet. Det er likevel ikke

noe i veien for å ha høyere ambisjoner for boligen enn minimumskravene i byggeforskriften.

• Boliger som blir bygget etter NS 11001-2, har kvaliteter i planløsningene

som sikrer at en kan bo i boligen gjennom et helt livsløp.

Kvalitetskrav

For å kunne få grunnlån skal prosjektene ha særlig

fokus på universell utforming og miljø/ energi.

Boligprosjektene skal være universelt utformet i

henhold til NS 11001 Universell utforming av

byggverk – Del 2: Boliger. I tillegg skal felles

opparbeidet uteareal være universelt utformet og

boligene skal ha innvendig bod på minst 3 m2.

For boligbygninger som oppfyller nye energikrav i TEK

(innført 01.01.2016) stiller Husbanken ikke krav til

ytterligere dokumentasjon av energi/miljø.

Veileder:

https://nedlasting.husbanken.no/Filer/7b14.pdf

Universell utforming- tre nivåer

A. Universelt utformet bolig

B. Livsløpsbolig

C. Bolig forberedt for universell utforming

Universelt utformet bolig

LIVSLØPSBOLIG

Illustrasjon fra heftet:

Universell utforming og

likestilling-

tilgjengelige bygg og uteområder

Av NHF

LIVSLØPSBOLIG

LIVSLØPSBOLIG

Illustrasjon fra heftet:

Universell utforming og

likestilling-

tilgjengelige bygg og uteområder

Av NHF

GOD PLANLØSNING

Bolig forberedt for universell

utforming

• Kjøkkenbord i lyset

• Leksebord i lyset

• Viktig for eldre personer

med dårlig syn

• Viktig for personer med

demens/kognitiv svikt

• Viktig for trivsel og helse

Dagslys i bolig

600 1600 6001500

900

2100

• Soverom 4,3 x 3m= 12,9 m²

• Mål på parseng minst 1600 mm x 2100 mm

• Nødvendig betjeningsareal for rullestolbruker foran skap

• Snusirkel utenfor dørens slagradius

Trygghetsboliger

BRUK AV FARGEKONTRASTER- GOD HJELP VED KOGNITIV SVIKT

HJELP TIL Å ORIENTERE SEG

FELLESSKAPSLØSNINGER

TERSKELFRITT

Bo hjemme lengst mulig

og med best mulig

bokvalitet.

Teknologien skal bidra til en

mest mulig selvstendig

hjemmetilværelse. Dette

betyr å kunne greie mer av

de daglige gjøremål selv og

kunne få økt kontakt med

familie, venner eller naboer.

Bolig forberedt for

velferdsteknologi.

Legge opp føringsveier i

betongvegger, slik at en ved

behov kan legge inn fiber og

el for automatikk i dører,

vinduer etc.

Dette er fremtidsrettet

boligplanlegging!

VELFERDSTEKNOLOGI

Illustrasjon fra Colourbox

Virkemidler - eksisterende boligmasse

Personrettede ordninger

Grunnlån til oppgradering – fra Husbanken

Tilskudd til utredning og prosjektering - fra Husbanken

Startlån – fra kommunen

Tilskudd til etablering – fra kommunen

Tilskudd til tilpasning – fra kommunen

Bostøtte – fra Husbanken

Tilskudd i stedet for heis eller rampe – fra NAV Hjelpemiddelsentralen

51

Grunnlån til oppgradering

52

Tilskudd til utredning og prosjektering

Det kan gis inntil 20.000 til utredning til eksisterende bolig (for

eksempel hjelp fra arkitekt til å vurdere teknisk tilstand, tomt,

økonomi, generell gjennomførbarhet mm.)

Deretter kan du få 20.000 til selve prosjekteringen

Dette er ren støtte, som ikke må tilbakebetales. I tillegg kan en

søke lån eller tilskudd til gjennomføring av tiltaket.

Erfaring: Et lite tilskudd i utredningsfasen kan få saken på rett spor

tidlig i prosessen!

Tilskudd til tilpasning av bolig

Tilskuddet er en offentlig støtteordning som

kan bidra til at du kan bli boende i boligen

din, selv om du har nedsatt funksjonsevne.

Hvem kan få tilskudd til tilpasning?

• husstander eller enkeltpersoner

som har behov for tilpasning av

boligen

• eldre som ønsker å utføre

forebyggende tilpasningstiltak

Hva kan det gis tilskudd til?

• både enkle tiltak for å bedre

tilkomsten til boligen og til større

ombygginger for å tilrettelegge

boligen

• både leid og eiet bolig

Tilskudd til tilpasning

søkes i kommunen du

bor i.

Tilskudd til etterinstallering av heis

Fo

r b

olig

byg

g

på

3. e

tg e

ller

me

r

Kan utgjøre inntil 50 prosent av kostnaden

Eksempel fra Sogn og Fjordane

Utfordringer

o Tilkomst via trapp/

inngangsparti, med stor

høydeforskjell.

o Hage med høyere nivå enn

nåværende vei.

o Gulv inne tilnærmet i plan

med hagen.

o Ønske om nytt

inngangsparti

o Alle funksjoner på

hovedplan er mulig.

56

57

58

Tverrfaglig samarbeid

60

FILM: LINDÅSMODELLEN

o Filmen fra Lindås kommune viser hvordan de har organisert

arbeidet med tilpasning av bolig gjennom en tverrfaglig

boligrådgivningsgruppe. En slik organisering er positivt både for

kommunen og for den enkelte som trenger hjelp.

ohttps://vimeo.com/198958125

61

Innovasjon

Brukerforståelse?

Ensomhet blant eldre – et folkehelseproblem.

Antall personer med demens vil øke.

Demenslandsby De Hogeweyk, NL

Generasjonenes Hus

Aarhus, Danmark

- Fellesrom forebygger ensomhet

- Kan brukes av kommunale

hjemmetjenester

- Kan brukes som gjesteleilighet

- Miljøvaktmester setter i gang aktiviteter

Trygghetsboliger, Gøteborg

Providence Mount St. Vincent’s

Int. Learning Center i Seattle:

Barnehage og eldresenter i ett!

Universell utforming

Følgende kvaliteter vektlegges som forbildeprosjekt:

Prosjekter rettet mot eksisterende bebyggelse, spesielt

boliger, bygg og uteområder som imøtekommer samfunnets

langsiktige behov og som gjør at personer med

funksjonsnedsettelse og eldre kan bo hjemme lengre.

Prosjekter, både nybygg og oppgradering, som viser

nyskapende og gode løsninger for framkommelighet,

orientering, veifinning, lyd- og lysforhold, inneklima og

prosjekter som gir økt trygghet og styrker sosialt samkvem

f.eks gjennom ulike fellesskapsløsninger

Prosjekter som videreutvikler sammenhengen mellom

velferdsteknologi og tjenesteyting.

Vålandstunet

Seniorboliger i Stavanger

• Stavanger utvikling KF er

grunneier og utlyste konsept-

konkurranse

• Ineo Eiendom vant og er

utbygger og prosjekteier.

• Tilgjengelige boliger som legger

til rette for godt nabo- og

fellesskap

• Adkomst fra felles atrium, men

også fra felles hage og gaten.

• 45 boenheter og skal stå ferdig i

2020.

Kvednatunet

Boliger for alle i Haugesund• Et forbilde på god boligkvalitet

• 110 boliger med universell utforming

og fellesareal som fremmer trygghet

og godt naboskap

• Gode, funksjonelle planløsninger med

gode solforhold

• God fremkommelighet, orientering,

veifinning og belysning på kveldstid

• Felles treningsrom og sosiale

møteplasser i tilknytning til

heis/trapperom

• Nærhet til rekreasjonsarealer og natur

Ny veileder for omsorgsbygg

https://www.veiviseren.no/stotte-i-arbeidsprosess/fremskaffe-og-forvalte-

boliger/veileder-for-lokalisering-og-utforming-av-omsorgsbygg

@seuniverseltdele og vise gode eksempler

Takk for meg! tinatherese.larsen@husbanken.no

www.husbanken.no