Medievold hetland

Finnes det en sammenheng mellom eksponering for medievold og egen utøvelse av vold eller aggresjon?

Skadelig for noen?

• Ulike former for media har i lang tid blitt beskyldt for å bidra til vold i samfunnet. Helt fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag har potensielt skadelige effekter av bøker, rockemusikk, filmer, radio, tegneserier, fjernsyn, internett og dataspill skapt bekymring.

• Det finnes flere ulike posisjoner i debatten om medievold. Ett ytterpunkt er de som mener at medievold kan være veldig skadelig. Det andre ytterpunktet består av de som mener at det ikke finnes bevis for at medievold er skadelig.

• En nyansert konklusjon vil være at medievold kan være skadelig for noen, men harmløst for de fleste.

• I store deler av forskningsmiljøer viet til medievold, særlig i Nord-Amerika, eksisterer en form for konsensus om at eksponering for vold i media er skadelig.

• Dette mens interessen for andre forklaringsfaktorer enn medievold er generelt liten.

Bakenforliggende forhold?

• Mange forskere (spesielt i Skandinavia) advarer imidlertid mot at effekten av medievold overdrives og drar oppmerksomheten vekk fra viktigere årsaker (til aggresjon og vold), som for eksempel fattigdom, negativ sosial innflytelse, forhold i hjemmet, samt arv og genetikk.

• I Dokumentarfilmen Bowling for Columbine retter Michael Moore blikket utover når han spør hvordan Columbine massakren kunne skje.

• Våpenkontroll, rasisme, fattigdom, klasseforskjeller og amerikansk utenrikspolitikk er årsaker mener Moore, snarere enn medievolden.

Eksponering for medievold har ikke nødvendigvis samme effekt for alle.

• En rekke studier foreslår at effekter av medievold er særlig tydelige blant gutter, barn, personer med atferdsvansker, -med aggressive eller psykotiske personlighetstrekk og personer som identifiserer seg med voldelige karakterer i media.

Medievoldsteorier

• Katarsisteorien

• Læringsteori

• Tilvenningsteori

Moralsk panikk?

• Noen hevder at det store fokuset på medievoldens skadelige virkninger skyldes moralsk panikk. Dette er et fenomen hvor en gir det nye mediet ”skylden” for ”alt vondt”

• Allerede på 1950-tallet oppstod moralsk panikk knyttet til ungdoms-kriminalitet som en påstått konsekvens av TV, tegneseriehefter og rocke-musikk. På 80-tallet var panikken knyttet til popmusikken, mens rap-musikk fikk gjennomgå på 90-tallet.

Minidokumentar om effekter av spill:

• 300 sekunder: Det er bare et spill

• http://www.vgtv.no/#!id=46111