Norge – et dialektparadis?

Norge – et dialektparadis?

Ann-Kristin MoldeDoktorgradskandidat i nordisk språkvitenskap,

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier,

Universitetet i Bergen(Ann-Kristin.Molde@lle.uib.no)

Begrepet dialekt• Dialekt har tradisjonelt betydd et geografisk

basert talemål.• Et nyere, alternativt syn: Dialekt er et felles

begrep for alle grupper talemål som ikke er språk • Geolekt (geografisk basert talemål)– Sosiolekt (sosialt basert talemål, f.eks. finspråk og

gatespråk i en by)– Etnolekt (etnisk basert talemål, f.eks. norsken til en

gruppe innvandrere)• Jeg bruker i forelesningen den tradisjonelle

betydningen av begrepet dialekt.

2

Norge – et land med mange dialekter

• Dialektprøver– «Nordavinden og sola»

(http://www.ling.hf.ntnu.no/nos)– Dette er en database med opptak og

transkripsjoner på mange dialekter av historien Nordavinden og sola.

– For å finne dialektprøvene må man gå inn på norgeskartet (trykk «Kart») og trykke på dialektprøver fra ulike steder.

3

Er Norge et dialektparadis?

Kilde: ving.no

Kilde: reisenorge.no

Standardtalemål

Dialekt A Dialekt B Dialekt C Dialekt D Dialekt E

”Normal” modell

Standardtalemål i Norge tidligere? • Ja, på et vis

– Rundt 1814: en skriftbunden høytidsuttale av de dannedes tale

– Senere: de dannedes dagligtale – Fellesnevner: språk knyttet til de høyere sosiale lag, som

er bakgrunn for dagens finspråk i Oslo, nemlig vestkantmål (versus østkantmål).

– Ble bakgrunnen for skriftspråket bokmål. • Jeg omtaler fra nå av denne typen talemål veldig forenklet

som bokmålsnært østlandsk

• (Skriftspråket nynorsk ble derimot basert på dialektene som helhet.)

6

Bokmålsnært østlandsk

Dialekt A Dialekt B Dialekt C Dialekt D Dialekt E

Tidligere norsk modell

1970-tallet• Store samfunnsendringer, både i Norge og

mange andre land: – Økt mobilitet i samfunnet og utdanningseksplosjon.– Kunne lett ført til overgang til bokmålsnært østlandsk

blant folk flest i visse sammenhenger.– Til dels var det alt slik da,

• Diskriminering av folk med visse dialekter • Mye bokmålsnært østlandsk i media• Flere artister med andre dialekter sang på bokmålsnært

østlandsk, osv.

• Men hva skjedde så?

8

Bokmålsnært østlandsk

Dialekt A Dialekt B Dialekt C Dialekt D Dialekt E

Tidligere norsk modell

Bokmålsnært østlandsk

Dialekt A Dialekt B Dialekt C Dialekt D Dialekt E

Dialektene tar makten

?

Bokmålsnært østlandsk

Dialektreisingen• Prosess

– Sterk kamp for at man skulle kunne bruke dialekten sin i alle situasjoner.

– Usikkert hvor brå og omfattende endringen var • Veldig lite forskning på dette, men Agnete Nesse (UiB)

forsker i hvert fall nå på endringene i media.

• Resultat– Folk kunne bruke dialekten sin overalt. – Bokmålsnært østlandsk ble i praksis omdefinert til

å være bare én dialekt blant mange (jf. fallet)11

12

Den offisielle oppfatningen om dialekt og standardtalemål i Norge i dag

• ”Nøytral” informasjon til innvandrere– ”Det finnes ikke et normert talemål, og de fleste

bruker dialekt i både privat og offentlig sammenheng. Bruken av ens egen dialekt er akseptert både på fjernsyn, på radio og i politikken.”

– Hentet fra: ”Ny i Norge. Praktiske opplysninger fra offentlige etater”: http://www.nyinorge.no/no/Ny-i-Norge/Verdt-a-vite/Fakta-om-Norge/

Stemmer dette?

• Folk kan snakke dialekt i alle sammenhenger.

• Ingen opplæring i skolen eller andre steder i at vi har noe standardtalemål.

• Vanlig at norske barn og unge (muligens delvis med unntak av på Østlandet) ser det slik at alle i Norge snakker dialekt.

13

Sant at Norge er et dialektparadis?

Kilde: ving.no

Kilde: reisenorge.no

Dialekt A Dialekt B Dialekt C Dialekt D Dialekt E

Ikke noe talemål i Norge som har en spesiell nasjonal funksjon?

?

Bokmålsnært østlandsk

Eller har også vi i Norge egentlig et slags standardtalemål (selv om det sies at vi ikke har det)?

16

17

Hva sier talemålsforskerne i Norge?

• Sterk uenighet blant norske talemålsforskere i flere tiår om hvorvidt vi har et standardtalemål i Norge

• 2008: egen konferanse om temaet på Røros• 2009: temahefte av Norsk lingvistisk tidsskrift

med artikler basert på innleggene

18

1. Vi har et standardtalemål i Norge i dag.

• Brit Mæhlum (2009)– Stemmer ”ganske så godt” for bokmålsnært østlandsk som

helhet

– ”en utbredt forestilling blant norske språkbrukere om at det er ett bestemt talemål i det norske språk-samfunnet som står i en særstilling sammenlignet med alle andre norske talemålsvarieteter og at denne varieteten befinner seg på toppen av det nasjonale språklige prestisjehierarkiet.” (Mæhlum 2009: 13)

19

2. Vi har ikke noe standardtalemål i Norge i dag.

• Helge Sandøy (2009)– Uenig i at bokmålsnært østlandsk som helhet er noe

standardtalemål.

– Tar utgangspunkt i ulike talemål og undersøker om det stemmer for dem

– Mener at det stemmer mest for NRK-bokmål og NRK-nynorsk. Mer presist gjelder dette for talemålet i nyhetssendinger i nasjonal rikskringkasting. Disse skal være bokmålsnære eller nynorsknære.

Bokmålsnært østlandsk – påvirkningsfaktor for talemålsendringene i Norge i dag? - 1

• Talemålet i Norge er i endring. • Sentralt forskningsfelt blant norske

talemålsforsikere. • Dette er grunnen til at man de siste årene

også har diskutert mer generelt hvilken rolle bokmålsnært østlandsk spiller i Norge.

20

21

Bokmålsnært østlandsk – påvirkningsfaktor for talemålsendringene i Norge i dag? - 2

• Alle er enige om at det skjer endringer med dialektene, men er det – primært talespråklig regionalisering?

• påvirkning mellom nærliggende dialekter eller fra regionsentrum, som Trondheim

– primært talespråklig standardisering?• påvirkning fra hovedstadsområdet eller eventuelt fra skriftspråket?

• Uenighetens kjerne er om man trenger å trekke inn et nasjonalt talemål i Norge (mer presist: bokmålsnært østlandsk) for å forklare språkendringene.

Har vi da noe mer nasjonalt talemål i Norge, eller har vi det ikke?

• Talemålsforskerne er uenige, her er noen mulige «tester» sett fra mitt perspektiv: 1. Holder barn som flytter til et nytt sted med østlandsk som

dialekt, mer på dialekten enn barn med andre dialekter? 2. Skiller språkholdningene til østlandsk seg ut fra

språkholdningene til andre dialekter i Norge?3. Blir østlandsk brukt på en annen måte enn andre

dialekter i nasjonale medier?

• Ikke systematisk forsket på noe av dette for hele Norge, bare enkeltstående studier

«Test» 1: Holder barn som flytter til et nytt sted med østlandsk som dialekt, mer på dialekten enn barn med andre dialekter?

23

Doktorgradsprosjektet mitt (Molde under arbeid)

Holder utflyttede østlandsbarn mer på dialekten enn andre innflytterbarn i Bergen, og i så fall hvorfor og med hvilke konsekvenser for dem selv?

Oslo

Bergen

To utflyttede østlandsbarn

Eva (18) - kom som 5-åring - ble i hovedsak forstått

- foreldre fra Østlandet- følte seg som østlending- lite plaget for dialekten

ØSTLANDSK

Liv (18)- kom som 5-åring - ble i hovedsak forstått

To utflyttede østlandsbarn

Eva (18) - kom som 5-åring - ble i hovedsak forstått

- foreldre fra Østlandet- følte seg som østlending- lite plaget for dialekten

ØSTLANDSK

Liv (18)- kom som 5-åring - ble i hovedsak forstått

- foreldre fra Bergen- følte seg ikke som

østlending- mer plaget for dialekten

BERGENSK

Innflyttere som ikke er fra Østlandet

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Andre dialekter enn østlandsk

Bergensk

Blandingsdialekt

Holdt på dialekt

Innflyttere fra Østlandet

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Andre dialekterenn østlandsk

Østlandsk

Bergensk

Blandingsdialekt

Holdt på dialekt

Viktig for innflytteres språkvalg1. Får du til den nye dialekten?

2. Ønsker du å snakke den nye dialekten?– Blir du forstått?– Blir du plaget?– Hva slags personlighet har du?– Hvilken identitet har du?

+

– Hvilken dialekt har du fra før?

«Test» 2: Skiller språkholdningene til

østlandsk seg ut fra språkholdningene til andre dialekter i Norge?

33

Forskning på språkholdninger

1. Spørreskjema

2. Individuelle intervju

3. Gruppeintervju

4. Undersøkelse av reaksjoner

5. Undersøkelse av adferd

Fokusgrupper

• To fokusgrupper med 8 ungdommer fra videregående skoler i Bergen

• Fokusgruppe A: Erkebergensere– bodd i Bergen alltid– foreldre fra Bergen

• Fokusgruppe B: Andre bergensere

Ungdommenes oppfatninger

• Østlendingen– snobbete– overlegen

• Bergenseren– ærlig– vennlig– morsom– engasjert– osv…

Men …

På tv!

Ambivalente holdninger til østlendinger

• Østlendingen– snobbete– overlegen

+– Passer ypperlig på tv

• rolig• seriøs• profesjonell• erfaren

• Bergenseren– ærlig– vennlig– morsom– engasjert– osv…

+– Passer mindre bra på tv

• for engasjert• for lite seriøs• pinlig

«Test» 3: Blir østlandsk brukt på en

annen måte enn andre dialekter i nasjonale medier?

40

Dialektbruk i P4 - 1

• Sverre Høisæther: Standardtalemål og dialekt i radioreklame (1999)

• Reklamedel 1: hverdagssituasjon

• Reklamedel 2: informasjonsdelen

Dialektbruk i P4 - 2

• Reklamedel 1: hverdagssituasjon– 23 % reklamer med innslag av dialekter (her

forstått som alt unntatt bokmålsnært østlandsk)– til dels basert på stereotypier

• Reklamedel 2: informasjonsdelen: – 9 % dialekter, resten bokmålsnært østlandsk

Foreløpig oppsummering - 11. Holder barn som flytter til et nytt sted med østlandsk

som dialekt, mer på dialekten enn barn med andre dialekter?

• JA, ifølge spørreundersøkelsen jeg gjennomførte

2. Skiller språkholdningene til østlandsk seg ut fra språkholdningene til andre dialekter i Norge?

• JA, kan virke slik, men her trengs det mer forskning. Samtidig kommer dialekter generelt godt ut av slike undersøkelser.

3. Blir østlandsk brukt på en annen måte enn andre dialekter i nasjonale medier?

• TJA, delvis i hvert fall

43

Foreløpig oppsummering - 2

• Østlandsk ser altså ut til å stå i en særstilling.

• Men alt i alt må man kunne si at vi har en del dialekttoleranse i Norge

• Eller?

44

Samtidig: Er dialekttoleranse det samme som språklig toleranse?

Eller kan man være tolerant overfor dialektbruk,

men ikke like tolerant overfor andre former for språkbruk?

KNOT

Knot

• Else Berit Molde (2007): Knot. Omgrepet, definisjonane og førestellingane

• Undersøkelse: – Oppfatninger om og holdninger til knot blant unge

og eldre på Voss

• Arbeidsdefinisjon:– Knot er ein munnleg språkbruk som vert rekna

som brot på dialektnormene (s. 10)

Språklige avvikere

• Folk med blandingsdialekt– Forsvarsbarn, misjonærbarn osv.

• Folk som er flerdialektale, dvs. bruker forskjellige dialekter i ulike situasjoner

• Folk som snakker ”feil” dialekt ut fra hvor de har bodd mest som barn– kommet flyttende veldig tidlig, men holdt på dialekten– tatt dialekten etter foreldrene eller andre

IKKE SNAKKE DIALEKT

Reaksjoner på språklige avvikere

• Scenarium 1: Talemålet ens ligner på den lokale dialekten et sted i Norge– Bli mer eller mindre ”feilplassert”, andre ser det

som at man kommer fra det stedet, uansett kobling

• Scenarium 2: Talemålet ens ligner ikke så mye på noen lokal dialekt i Norge– Bli ”plassert” som en som har en rar dialekt

De fire språkbud

1. Du skal snakke en geografisk basert dialekt • Alle skal kunne høre hvor du kommer fra

De fire språkbud

1. Du skal snakke en geografisk basert dialekt • Alle skal kunne høre hvor du kommer fra

2. Du skal bruke denne dialekten i alle situasjoner• Uansett om det gir deg fordeler eller ulemper

De fire språkbud

1. Du skal snakke en geografisk basert dialekt • Alle skal kunne høre hvor du kommer fra

2. Du skal bruke denne dialekten i alle situasjoner• Uansett om det gir deg fordeler eller ulemper

3. Du skal ikke kombinere flere dialekter• Ikke ha en blandingsdialekt eller bruk flere dialekter

De fire språkbud1. Du skal snakke en geografisk basert dialekt

• Alle skal kunne høre hvor du kommer fra

2. Du skal bruke denne dialekten i alle situasjoner• Uansett om det gir deg fordeler eller ulemper

3. Du skal ikke kombinere flere dialekter• Ikke ha en blandingsdialekt eller bruk flere dialekter

4. Du skal ikke bli påvirket av andre dialekter • Unngå enhver form for språklig tilpassing