Sammen om aktive liv - Regjeringen.noMål og innsatsområder 15 3. Gå- og aktivitetsvennlige...

Handlingsplan

Sammen om aktive livHandlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029

Forord 7

1. Bakgrunn 9

2. Mål og innsatsområder 15

3. Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer 213.1. Helhetlig planlegging 243.2. Tilrettelegge for gåing og sykling 253.3. Utvikleflerenærnaturområder 263.4. Meraldersvennligeomgivelser 283.5. Tiltak 30

4. Vår aktive fritid 334.1. Friluftslivforalle 344.2. Idrettsaktivitetforflere 374.3. Treningssentreerviktigformange 394.4. Tiltak 42

5. Mer aktivitet på hverdags arenaene 455.1. Barnehage 465.2. Skole 465.3. Skolefritidsordning (SFO) 505.4. Bedreutemiljøeribarnehageogskole 505.5. Etmeraktivtarbeidsliv 515.6. Tiltak 54

Innhold

6. Helse- og omsorgs tjenester 576.1. Fysiskaktivitetintegrertipraksis 586.2. Øktkompetanseomfysiskaktivitet 626.3. Tiltak 64

7. Kunnskaps utvikling og innovasjon 677.1. Kunnskapsutvikling 687.2. Digitaliseringgirmuligheter 697.3. Tiltak 72

8. Organisering og oppfølging av arbeidet 758.1. Tiltak 77

9. Økonomiske og administrative konsekvenser 79

Vedlegg 81Vedlegg 1 Kunnskapsgrunnlag 82Vedlegg 2 Kravogvirkemidleriplan-ogbygningslovenogfolkehelseloven 90

Referanser 95

5 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV

Forord

Åværefysiskaktivgirgledeogmestringformange,ogdethandlerofteomågjørenoesammenmedandre.Fysiskaktivitetersamtidignødvendigforåutvikleogopprettholdegodhelseoglivskvalitetgjennomhelelivet.

Viergenereltforlitefysiskaktiveogbrukerformyetidiro.Aktivitetsnivåetsynkermedalderen,ogvisernåatnedgangenstartertidligereennfør–alleredevedniårsalder.Deterenurovekkendeutvikling.

Regjeringentarmeddennehandlingsplanenviktigegrepforåskapeetmeraktivitetsvennligsamfunn.Fysiskaktivitetunderstrekessometnasjonalthensynsomskalivaretasisamfunns-ogarealplanlegging.Nullvekstmåletvidereutviklesmedsiktepåmermiljø-ogklimavennligtransport.Deterbådeaktivitets-oghelsevennlig.

Detskalværeenkeltforalleåværeaktiveutfraegneforutsetninger.Detliggeretuforløstpotensialidetågå–vivilatflereskalgåmer–idagliglivetogifritiden.Vivilhaflerehverdagsturerinærmiljøet.Vivilderforgjøredetmerattraktivtåbevegesegtilfotsogpåsykkel–tilogfrafritidsaktiviteter,skole,arbeidsplassoggjøremål,ogåvelgeegentransportframforbilbrukpåkorteturer.

Vivilskapeengasjementforøktfysiskaktivitetihelebefolkningen.Vivilmotivereallesomgjørsamfunnognærmiljøermeraktivitetsvennlige,ogallesombidrarmednyteknologi,kunnskapsutvikling,innovasjonogframtidsrettedeløsninger.

Vikansammenskapenoesomerstørreennossselv,ogsomharbetydningformange–sammenmedandre.Sammenomaktiveliv.

Takkfordeltakelse,engasjementogenergisomertilførtarbeidet.

Bent Høiehelse- og omsorgsminister

01/ Bakgrunn

Bakgrunn01

Folkflesterforlitefysiskaktive.Kuntreavtivoksneogeldreeraktivenok,ogbarehalvpartenav15-åringene.Ungdomogeldrebrukerogsåenstor del av våken tid i ro.

Aktivitetsnivåetvarierergjennomlivsløpet,mel-lomkjønnogsosialegrupper.Deflestebarnaertilstrekkeligaktive,mendeteretfalliaktivitets-nivåalleredefraniårsaldersammenlignetmedtidligere.Gutterermeraktiveennjenteriallealdersgrupper.Personermedhøyutdanningermestfysiskaktive.

Nyforskningpåfysiskaktivitetoghelsegjennomlivetviseratfysiskaktivevilhalangtbedrefysiskog psykisk helse enn fysisk inaktive. Bare noen få minuttersdagligfysiskaktivitet,tilsvarenderaskgange,harstorhelsegevinst.1 Overdreven fysisk aktivitetgirikkenødvendigvisøkthelsegevinst.

Deteretstortpotensialforøktfysiskaktivitetidetågå–ifritiden,gjennomdagligegjøremålog

vedtransporttilogfraarbeid,skoleogfritids-aktiviteter.Mindrebevegelseidagliglivetogvedtransportforklarermyeavdetlaveaktivitets-nivåetibefolkningentotaltsett.Overhalvpartenavvoksneogeldreviloppfyllehelsemessigeanbefalinger,dersomdedagligertiminuttermeraktive.2Vimåtatilbakehverdagsaktiviteten.

Åværefysiskaktivkangiglede,mestring,opp-levelser,tilhørighet,sosialtsamvær,livskvalitet,frihetogmulighettilutfoldelseutfraegneforut-setninger.Itilleggtilbedrelivskvalitetoghelsefordenenkelte,hardettebetydningforsamfun-netsbærekraft.

Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til at vi kan stå lenger i arbeid, at vi kan være selvhjulpne lengst mulig og redusere beho-vet for helse- og omsorgstjenester.

Grunnlagetforbevegelsesglede,aktivitetsvanerogfysiskfunksjonleggesibarne-ogungdoms-

Aktivitetsnivået varierer gjennom livsløpet, og det synker betraktelig gjennom barne- og ungdomsårene og videre gjennom voksenlivet. Figuren baserer seg på en modell fra FHI.

Minst aktive

Yngst Eldst

Aktivitetsnivået gjennom livsløpet

Jenter / kvinnerGutter / menn

Mest aktive

årene,ogtidliginnsatsmedtiltakpåarenaersomfavnerallebarnogungeblirvesentlig.Samtidigerinnsatsiallelivetsfasernødvendigforåfore-byggesykdomogopprettholdehelseogfysiskfunksjon.

Meromfysiskaktivitetoghelse,anbefalingeromfysiskaktivitet,omaktivitetsnivåetibefolkningenmv.,sevedlegg1side82.

Demografiske endringer, urbanisering, klima utfordringer, digitalisering og ny tek-nologi endrer hvordan vi må tilrettelegge samfunn og omgivelser slik at vi fremmer fysisk aktivitet.

Nårvibyggertettereogredusererbehovforåkjørebil,måvisamtidigivaretabolignærearealerogmulighetertillekogfysiskutfoldelse.Detmåblienklereogtryggereåferdestilfotsellerpåsykkelogåvelgeegentransportframforbilbrukpåkorteturer.Samtidigerdetnødvendigålegge

bedretilretteforgruppersomtrengerekstratilpasningforåværefysiskaktive.

Handlingsplanenerenoppfølgingavanmodnings-vedtak,nr.1001(2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med kon-krete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsfor-bund og friluftslivets organisasjoner. Stortin-get må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.» 3

Overordnedemåloginnsatsområderforhand-lingsplanen er forankret i Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Meld. St.19 (2018–2019).

«Nyforskningpåfysiskaktivitetoghelsegjennomhelelivetviseratfysiskaktivevilhalangtbedrefysiskogpsykiskhelseennfysiskinaktive.Barenoenfåminuttersdagligfysiskaktivitet,tilsvarenderaskgange,harstorhelsegevinst.Overdrevenfysiskaktivitetgirikkenødvendigvisøkthelsegevinst.»

Bakgrunn01

«Mindrebevegelseidagliglivetogvedtransportforklarertroligmyeavdetlaveaktivitetsnivåetibefolkningentotaltsett.»

PlanenfølgeroppnorskeforpliktelseroverforVerdens helseorganisasjon (WHO) og FNs bære-kraftmål.I2016lanserteWHOEuropaeneuropeisk handlingsplan for økt fysisk aktivitet.4Denneeretterfulgtaventiårigglobal handlingsplan for økt fysisk aktivitet i 2018.5

Handlingsplanen markerer hensynet til fysisk aktivitet som nasjonalt viktig på folke-helseområdet. Hensynet skal ivaretas i samfunns- og arealplanlegging, på ulike nivåer og i ulike sektorer i samspill med privat og frivillig sektor.

Handlingsplanen gir også oversikt over statlige tiltakogvirkemidlersomkanbidratilatdagenssamfunnsamletsettblirtilstrekkeligaktivitets-vennlig.Planenskalvidereunderstøttekommune-sektorensansvarogoppgaversomsamfunns- utvikler,planmyndighet,virksomhetseier,tjeneste- yterogarbeidsgiveriarbeidforetmeraktivitets-vennligsamfunn.

Arbeidetmedplanenharværtetsamarbeidmedfleredepartementer:

• Helse-ogomsorgsdepartementet(ledelse)• Arbeids-ogsosialdepartementet• Barne-ogfamiliedepartementet

• Forsvarsdepartementet• Justis-ogberedskapsdepartementet• Klima-ogmiljødepartementet• Kommunal-ogmoderniserings-

departementet• Kulturdepartementet• Kunnskapsdepartementet• Landbruks-ogmatdepartementet• Nærings-ogfiskeridepartementet• Samferdselsdepartementet

Enreferanse-/ressursgruppeharfulgtarbeidetmedhandlingsplanen.Referansegruppenharbeståttavblantannetparteneiarbeidslivet,Norgesidrettsforbundogfriluftslivsorganisasjo-ner,barne-ogungdomsorganisasjoner,KS,tre-ningssenterbransjenogandretilbydereavfysiskaktivitet,relevantefagmiljøermv.

Utviklingenavplanenerbasertpåetoppdatertkunnskapsgrunnlaginnhentetfrafagetateroggjennomenbredinnspills-oginvolveringsprosess.Detergjennomførtfleredialogmøter,innova-sjonsseminarmedteknologimiljøer,fylkesviseinnspillmøtermedkommunermv.

«Dagligfysiskaktivitetblirutfordretavtrendersomdigitalisering, skjermbrukogbilbruk.»

02 /Mål og innsats- områder

Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025 og med 30 prosent innen 2030 i tråd med FNs

bærekraftmål. For fysisk aktivitet inne- bærer dette 10 prosent reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen innen 2025 og 15 prosent reduksjon innen 2030.

Visjon

Bevegelse og fysisk aktivitet er et naturlig valg for alle gjennom hele livet.

Hovedmål 1Et mer aktivitetsvennlig samfunn der alle uavhengig av alder, kjønn, funksjons-nivå og sosial bakgrunn gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet.

Hovedmål 2Andelen i befolkningen som oppfyller helsemessige anbe-falinger om fysisk aktivitet er økt med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosent-poeng innen 2030.

INorgeharvitrenasjonalehovedmålpåfolke-helseområdetsomdeterbredpolitiskenighetom:

• Norgeskalværeblantdetrelandene iverdenmedhøyestlevealder

• Befolkningenskaloppleveflereleveårmedgodhelseogtrivselogredusertesosialehelseforskjeller

• Viskalskapeetsamfunnsomfremmerhelseihelebefolkningen

Bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og en meraktivbefolkning,vilgiviktigebidragtiloppfyllelseavdenasjonalefolkehelsemålene.

Mål og innsatsområder02

InnsatsområderItrådmedføringeriMeld.St.19(2018–2019)ertiltakeneihandlingsplanenrettetinnmotfølgende innsatsområder:

• Gå-ogaktivitetsvennligenærmiljøer

• Fritidsarenaer;friluftsliv,idrettmv.

• Hverdagsarenaer;barnehage, skoleogarbeidsliv

• Helse-ogomsorgstjenester

• Kunnskapsutviklingoginnovasjon

Detteinnebæreruniverselletiltakrettetmothelebefolkningenpåarenaersomfavneralle,medtidliginnsatsoglikemuligheterforalle.Samtidiglegges dettilretteformålrettetinnsatsmotulikegrupperibefolkningensomtrengertilpassetoppfølging.

MålgrupperHandlingsplanenerregjeringenshandlingsplan.Primærmålgruppenerstatligesektorermedansvarogvirkemidlerforåutvikleetaktivitets-vennligsamfunn.Sentraleaktøreriarbeidetmedånåmåleneerkommunerogfylkeskommuner,samtsivilsamfunnet,frivilligogprivatsektor.

«Innsatsihandlingsplanenrettersegmotforholdsompåvirkerfolksmulighetertilåværefysiskaktiveihverdagogfritid.»

«Barenoenfåminuttersdagligfysiskaktivitet,tilsvarenderaskgange,harhelsegevinst.»

Handlingsplanenvilfølgesoppgjennomindika-toreneforfysiskaktivitetsomerutvikletforåfølgeoppnasjonalogglobalstrategiforikke-smittsommesykdommer.6

Deteritilleggviktigåfølgeutviklingenmedgrunnlagisentralesektorviseindikatorer.

Oppfølging

10 minutterBare halvparten av 15-åringene er aktive nok

3 av 10

5 av 10

voksne og eldre er aktive nok

Folk flest er for lite fysisk aktive, kun

3 / Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer

Gå- og aktivitets vennlige nærmiljøer03

I Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn, framgår det at regjeringen vil løfte fram og støtte utvikling av aktivitets-vennlige bo- og nærmiljøer og lokalsamfunn i handlingsplan for fysisk aktivitet. Gåvennlighet og å bevare områder under press, som blant annet leke områder, nærnatur, parker, grøntområder og stier nær der folk bor vektlegges.7

Mangehensynogkvaliteterbidrartilsammentiløktmotivasjonogmulighetforgåing,nærfrilufts-livogannenfysiskaktivitet.Dettegjelderf.eks.tilretteleggingforgåendeogsyklende,uteområ-deroggrønnstruktur,byrom,plasserogtorg,anleggfororganisertoguorganisertaktivitet,kulturminner,godarkitekturoguniversellutfor-ming,skiltingogmerking,trygghetogsikkerhet–ogsammenhengenoghelhetenidette.Utfor-mingavfysiskomgivelserkanbidratilbedreforutsetningerforsosialtliv,ogdeterviktigåsefysiskeogsosialetiltakisammenheng.8Åværefysiskaktivhandlerofteomågjørenoesammen.

Åskapemergå-ogaktivitetsvennligenærmiljøeromfattermangeaktørermedulikeroller,interes-serogbehov.Kommuner,fylkerogstat,nærings-liv,innovasjonsmiljøer,utbyggereoggrunneiere,organisasjoner,sosialeentreprenørerogstiftel-ser,samtinnbyggerepåtversavalder,kulturogsosioøkonomiskeressursererendelavdisse.

Mangeaktører,hensynogkvaliteterviserbehovforsamordning.Tilgangpådatafraforeksempelsmarttelefonerogannennyteknologiåpnersamtidigoppfornyeløsninger,ogdetforegårenrekkeinitiativknyttettilsmartby-konsepter9. Deterbehovforettverrsektorieltutviklingspro-gramomsamarbeid,innovasjon,kunnskaps-ogerfaringsdelingformergå-ogaktivitetsvennlige

nærmiljøer.ErfaringerfraNærmiljøprosjektet10 leggeretgodtgrunnlag.

3.1. Helhetlig planleggingKommuneneformerdetfysiskemiljøetgjennomplanleggingogløsningerforlokaliseringavbolig-områder,hverdagsarenaer,aktivitetsanleggogtjenesterogveddetaljutformingavgater,plasseroggrøntarealer.Regionalplanleggingskalliggetilgrunnforkommunalplanlegging.Iregionalplanleggingbestemmesoverordnetinfrastruktursomveier,gang-ogsykkelveierpåtversavkom-muner.Sammenhengendenettverkavmøteplas-ser,grøntområderoggang-ogsykkelforbindelserkansikresgjennomgodplanlegging.

Denne handlingsplanen understreker fysisk aktivitet som et nasjonalt hensyn på folke-helseområdet som skal ivaretas i planleg-ging etter plan- og bygningsloven.

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging,erdetsamtidigklareforventningeromtilretteleggingavaktivitetsvennligelokalsam-funn,itrådmedformåletifolkehelselovenomethelsefremmendesamfunn.Plan- og bygningsloven harvidereenrekkekravogvirkemidlersomkanbidratilåsikregå-ogaktivitetsvennligenærmiljøeriregionalogkommunalplanlegging(vedlegg2).

03 Gå-ogaktivitetsvennlige nærmiljøer

«Å gå eller sykle holder oss iform,sparerklimaogluftenvår,støyerikkeogerbraforbo-ogbymiljø.»

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingenskalbidratilåoppfylleNorgesforpliktelseriFNsbarnekonvensjon.Retningslinjenestillerblantannetkravomatdetinærmiljøetskalfinnesarealerhvorbarnkanutfoldesegogskapesittegetlekemiljø.

Deterbredenighetomåfremmeturgåinginærmiljøet11,mentemaetmanglerstrategiskforankringiregionaleoglokaleplaner.Potensi-aletikommunaleplanerforidrettogfriluftslivutnytteshellerikkegodtnok.

3.2. Tilrettelegge for gåing og syklingGåing er den vanligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper,ogkanbidratilåreduseresosialeforskjellerihelse.Ågåogsykleerbåderekrea-sjonogtransporttilogfrajobb,skole,fritids-aktiviteteroggjøremål.Ågåellersykleholderossiform,sparerklimaogluftenvår,støyerikkeogerbraforbo-ogbymiljø.Tureriattraktiveom-givelserutløserpositivefølelserogkanoppleveskortere,ogbrukenkanøkeomområderertransportårertilarbeidogfritidsaktiviteter.

Idennasjonalegåstrategienerhovedmåletatdetskalværeattraktivtågåforalleogatflereskalgåmer.12 I Nasjonal transportplan 2018–2029 erdetfastsattmålom20%sykkelandelibyene

og8%pålandsbasis,samtat80%avbarnogungeskalgåellersykletilskolen13.

Det er stort potensial for å erstatte korte bilreiser med gange eller sykling. Omtrent en fjerdedel av alle bilreiser er under tre kilometer.

Nyttenavgang-ogsykkelvegerimindrebyererberegnettilminst4–5gangerstørreennkostna-dene.14

Kartleggingervisersamtidigatøkningeniande-lensomgårogsyklerskjerforlangsomt.Dettetil tross for Klimaforliket fra 201215 medfastsettingavnullvekstmåletomatvekstenipersontrans-portenibyområderskaltasavkollektiv,sykkeloggange.NullvekstmåletervidereførtiNasjonaltransportplan2018–2029ogfulgtoppavenbetydeligsatsingpåtilretteleggingforgåendeogsyklendegjennomByvekstavtaler(samarbeids-avtalermedfylker,kommunerogstat),ulikeandreavtalerogtilskuddsordninger.Regjeringenarbeidernåmedåvidereutviklenullvekstmåletmedfokuspåreduserteutslipp(lokaleutslippogklimagassutslipp),støy,fremkommelighetogarealbruk.

Brukavkollektivtransportiflerebyområderøker,ogkollektivreiserinnebærergjernegåturereller

«Gåing er den vanligste fysiske aktiviteteniallealdersgrupper,ogkanbidratilåredusere sosialeforskjellerihelse.»

«Deterviktigåleggetilretteforatdenstoregruppenfriskepen-sjonisterkanleveaktiveliv,opprettholdegodhelseoglivskvalitetogbidramedegneressursersålengesommulig.Gangavstandtildagligegjøremållokaltbidrartilselvstendighetoglivsmestring.»

syklingtilogfraholdeplasser.Deterøktrisikoforskaderogulykkernårandelenmyketrafikan-terøker,ogdetmåderforleggestilretteforatdetblirtrygtåferdes.RegjeringenharbesluttetatarbeidetmedBarnas transportplanskalværeenviktigdelavarbeidetmedNasjonaltransport-plan.

Gode og trafikksikre transportmuligheter for gåing og sykling for barn og unge legger grunnlag for transportvaner for dagens og morgendagens trafikanter.

3.3. Utvikle flere nærnaturområder Nærnatursomgrøntområder,parker, trær,hundremeterskoger,badeplasserogvannspeilfremmerfysiskaktivitet,friluftsliv,sosialkontakt,leggertilretteforgodebomiljøerogsikrernaturmangfold.Grøntområderharsamtidigenviktigfunksjonihåndteringavovervannvedmyenedbør.Allmenttilgjengeligetorgogbyrom,gatetun,parkouranlegg,skateparkerogandretyper anlegg er også sentralt for fysisk aktivitet.

Merennåtteavtiboribyerogtettsteder,ogstadigfleregjørdet16.Urbaniseringogfortettinggirkortereavstanderoggrunnlagformergange,syklingogkollektivtransport,menkansamtidigskapepresspåbokvalitetogfellesleke-ogute-arealer.Temaettrengerøktoppmerksomhet.

59prosentsomboribyerogtettstederhartryggtilgangtilrekreasjonsarealer17 i gang avstand fra boligen,ognoenflerebarnogunge.18 Bosatte på mindrestederharbesttilgang,mensdeterenklartmindreandelsomerbosattiboligblokkerogbygårdersomhartryggtilgang.

Undersøkelserviseratdetfraboligelleropp-holdsstedikkebørværelengerenn200metertilsmågrønneområderog500metertilstørregrønneområder,foratområdeneskalfåfunk-sjonsomfriluftslivsområdeihverdagen.19

Nær tilgang på grøntområder er særlig viktig for barn, personer med funksjons-nedsettelser, eldre og mennesker som bor i utsatte områder.20

GjennomprosjekteneTurskiltprosjektet og Histo-riske vandrerutererdetgjortmangeerfaringeromskiltingogmerkingsomkanhaoverførings-verditilenmerurbankontekst.Brukavloka-sjonsdatafrasmarttelefonerogandredigitalehjelpemidlerkanvidereværenyttigiplanlegging,f.eks.datasomviserbrukavarealerogfellesom-råderunderpress.Kartogmerkingblirstadigmertilgjengeligelektronisk,ogdetgirogsåfleremuligheter.

Kartverketharsiden2004forvaltetentilskudds-ordningtilkartleggingavtilgjengelighetenibyer,

Gå-ogaktivitetsvennlige nærmiljøer03

tettstederogfriluftsområder.Måleter åbidratilat fylkerogkommunerkanutvikleogforvaltearbeidetmeduniversellutformingpåengodogvarigmåte.

3.4. Mer aldersvennlige omgivelserI Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kva-litetsreform for eldrelanseresProgramforetaldersvennligNorge.Flere år – flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn omtalesimeldingenogerunderoppfølging.Ettinnsatsområdeeråfremmealdersvennligenærmiljøersomgjørateldrekanlevegodeogaktive livbådefysiskogsosialt.Norskearkitekters

landsforbundhar,påoppdragforHelsedirektora-tet,utarbeidetHåndbok i aldersvennlig stedsutvik-ling21tilstøtteidettearbeidet.

Deterviktigåleggetilretteforatdenstoregruppenfriskepensjonisterkanleveaktiveliv,opprettholdegodhelseoglivskvalitetogbidramedegneressursersålengesommulig.

Gang avstand til daglige gjøremål lokalt bidrar til selvstendighet og livsmestring. Nærmiljøer må samtidig være universelt utformet, godt vedlikeholdt og til å fore-bygge fall.

Illustrasjonen viser hvor langt ulike aldersgrupper beveger seg fra bolig. Dataene er hentet fra «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder», Direktoratet for naturforvaltning 6-1994.

Rekkevidde fra bolig

Ungdom

1000 m

300 mBarn/voksne

400 mSmåbarn

Mer enn åtte av ti bor i byer og tettsteder, og stadig

flere gjør det

8 av 10

Undersøkelser viser at det fra bolig ikke bør være lenger enn 200 meter til små grønne

områder og 500 meter til større grønne områder, for at områdene skal få funksjon

som friluftslivsområde i hverdagen.

200–500 meter

3.5 / TILTAK

7. Følgeutviklingenknyttettilfortettings-problematikk,tilgjengelighettilrekreasjons-arealer,arbeidetmeduniversellutforming,ogidennesammenhengrelaterttilfysiskaktivitet,ogbrukenavplan-ogbygnings-loven

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

8. Utvikleogformidlekunnskapom hvasomfårfleretilågåellersykle

Samferdselsdepartementet

9. Gjørelokasjonsdataogandredigitaledatakildermertilgjengeligforkommunenetilbrukiplanlegging

Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet

10. FormidleHåndbokialdersvennlig stedsutvikling

Helse- og omsorgsdepartementet

1. Etablereettverrsektorieltutviklingsprogramforgå-ogaktivitetsvennlignærmiljøutviklingforby-oglandkommunerinnen2025

2. Formidlefysiskaktivitetsomennasjonalinteressepåfolkehelseområdetsomskalivaretasisamfunns-ogarealplanlegging

3. Videreutviklenullvekstmåletogfortsettesatsingenpåkollektivtransport,sykling oggangeiarbeidetmedNTP

4. Barnastransportplanskalvære enviktigdelavNTP-arbeidet

5. Videreføretilskuddsordningtilkartleggingavtilgjengelighetenibyer,tettsteder ogfriluftsområder

6. TilskuddtilBYLIV-senteret,etsenterforbærekraftigby-ogtettstedsutviklingiregiavNorskeArkitektersLandsforbund

LENKER

• Attraktive byer. Grønn omstilling og konkurranse-kraft i nordiske byregioner. Byer som ramme forgode liv for alle.Nordiskråd,Formannskaps-prosjekt2017–2019

• BYLIVsenteret–Senterforbærekraftigby-ogtettstedsutvikling

• Barnetråkk–etdigitaltverktøytilåkartleggehvordanbarnbrukerstederderdebor

• Byrom – en idehåndbok–Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet

• DogA–DesignogarkitekturNorge

• Folketråkk – en digital veileder for å styrkemedvirkningetterplan-ogbygningsloven

• Forum for stedsutvikling–etfagligforumfornasjonaleaktørerpåstedsutviklingsfeltet

• 52hverdagstureriStavanger–Stavangerkommune og Stavanger Turistforening

• Gåstrategi for eldre –kunnskapsgrunnlagforplanleggingiKristiansand.Transportøkonomiskinstitutt

• Handlingsplan for universell utforming

• Helsedirektoratet–Temasideomfysiskaktivitetmedfagligerådmv

• Helsedirektoratet–veiviserforkommunen.Fysiskaktivitet–lokaltfolkehelsearbeid

• Hjertesone – Trygg trafikk–etverktøyfor tryggere skolevei

• Hurtigguide til lokalpolitikere ved rulleringav planstrategi –Norskfriluftsliv

• Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling– Norskearkitekterslandsforbund

• Nasjonal gåstrategi – Statens vegvesen

• Sunne kommunerjobberforåskapelokalsamfunnsomergodeålevei,foralle

• Sykkelbynettverket – Statens vegvesens sykkel-fagligenettverkforkommunerogfylkes-kommunersomønskeråsatsepåsykkel

• Syklistenes Landsforening– interesseorganisasjonforsyklister

• Systematisk folkehelsearbeid – veilederHelsedirektoratet

• Turveger for alle i Telemark –sentrumsnæreturveiermeduniversellutforming

• Veileder om barn og unge i plan og byggesak– Kommunal-ogmoderniserings-departementet

4 / Vår aktive fritid

«Aktivitetermedhestellerhunder viktigformangeogerbådetil inspirasjonogturfellesskap.»

Idretts- og friluftslivsorganisasjoner er sammen med treningssenterbransjen sen-trale aktører i tilrettelegging for fysisk akti-vitet. Lokale aktivitetstilbud tilbys også av flere barne- og ungdomsorganisasjoner, bruker- og pasientorganisasjoner, helselag og velforeninger, samt av frivillighetssentra-ler, eldresentra, fritidsklubber og frisklivs-sentraler med flere.

Den Norske Turistforening og Røde Kors samarbei-deromAktiv i 100,nærturgrupperforseniorerforåfremmeaktivitetogfellesskapogmotvirkeensomhet.Nærmere150turgrupperilokalmil-jøeroverhelelandetbidrarmedturfellesskapformange.Tjukkas gjengen og Turvenn.no er også godeeksemplerpåinkluderendeogaktivitets-vennligeturgrupper.Aktivitetermedhestellerhunderviktigformangeogerbådetilinspirasjonogturfellesskap.

Stadigflerekommunerharnettbaserteløsningerforoversiktovermangfoldetavlokaleaktivitets-tilbud,blantannetModum,SigdalogKrødsheradmednettstedetFritid123.no.Askerkommunehar

aktivitetskalenderen Aktiv i Asker,herunderappenA!A,somitillegggiroversiktoverutvalgteaktivi-tetermedrabattforbarnogungemellom6og16år.

Mangebarnogungestårutenforetablertefri-tidsaktiviteter,blantannetpågrunnavhøyeutgiftertilutstyrogkontingenter,ogdeterbehovformerkunnskapomdette.I2016signertekommunene,statenogfrivillighetenFritidserklæ-ringen.Måletmederklæringeneratallebarnogungeskalhamulighettilådeltapåminsténorganisertfritidsaktivitet,f.eks.ietidrettslag.

4.1. Friluftsliv for alle Hovedmåletforfriluftslivspolitikkeneratenstordelavbefolkningendriverjevnligmedfriluftsliv.22 PolitikkenernærmerekonkretisertiHandlings-plan for friluftsliv.Prioritertemålgruppererbarnogunge,personersomavulikegrunnererlitefysiskaktiveogpersonermedinnvandrerbak-grunn.Friluftslivetskalivaretasogvidereutviklesgjennomallemannsretten,bevaringogtilrette- leggingavviktigefriluftslivsområderoggjennom

«Nærfriluftsliverletttilgjengelig, rimeligogkreverliteutstyr.»

stimuleringtiløktfriluftslivsaktivitetforalle.Naturenskalistørregradbrukessomlærings-arenaogaktivitetsområdeforbarnogunge.

Turgåingerdenfysiskeaktivitetenvitotaltsettbrukermesttidpå,ogenstorandelavbefolk-ningenbenytterturveierogturstier.Attraktivearealerogenkleanleggforfriluftslivnærderfolkbor,erviktigforånåmåletomatenstordelavbefolkningenutøverfriluftslivjevnlig.Nærfrilufts-liverletttilgjengelig,rimeligogkreverliteutstyr.Tilretteleggingforfriluftslivinærmiljøeterprio-ritertiordningenstatligsikringavfriluftslivsom-råderogiområdesatsingeribyene.

Barnogungedeltarfortsattmyeifriluftsliv,menerfaringmedfriluftslivgjennomfamilienkanikkelengertasforgitt,ogfrivilligeorganisasjonergirverdifullebidrag.

RegjeringenhartildeltmidlertilFriluftsrådenes Landsforbundforåetablereogdrifteetbredtanlagtprosjektsomskalkartleggehvilkefrilufts-livstiltaksomerbestegnetforbarnogungeiferieogfritid,samtåvidereutvikledisse.

RegjeringenharogsåtildeltmidlertilNorsk Fri-luftsliv foråoppretteogdrifteetprosjektsomskalkartleggeogvidereutvikleetutvalgeksis-terende,suksessrikesatsingeribarnehage,SFOog skole.

Deterutfordrendeånåframmedtilbudtilmenneskersomerliteaktive,ogdeterspesieltkrevendeåoppnåvarigøktdeltakelse. Itil-skuddsordningenetilfriluftslivertiltakmedenplanforøktdeltakelseavliteaktiveovertidpri-oritert.Deterbehovformerkunnskapomhvasomkanbidratilvarigaktivitetsøkninghosliteaktive,herunderbrukavsosialemedier.

Forskning og erfaringer viser at merkede og tilrettelagte stier og turveier påvirker deltakelse i friluftsliv.

Regjeringenhari2019etablertetflerårigferd-selsåreprosjekt,medmålomåutvikleetnettverkavstierikommunene,blantannetgjennomøremerkedetilskudd.

Vår aktive fritid 04

Milderevintreogmindresnø–særligilavlandet,gjørdetmerutfordrendeåtilretteleggeforski-gåing og vinteraktiviteter.

Skiforeningenharetablertetnasjonaltsamar-beidsnettverkmedformålåsprekunnskapogkompetansetilåleggetilretteforskiløyperforturlangrennogskigåingpåenmiljøvennligmåte.Regjeringengirøkonomiskstøttetildriftavnettverket.

Norges Skiforbund harisamarbeidmedSINTEF,NTNU,TrondheimkommuneogNorges Skiskytter- forbundsattigangprosjektet«Snow for future»foråbidratilutviklingaveneregieffektivogmiljøvennligteknologiforproduksjonavsnø.KulturdepartementetogKlima-ogmiljødeparte-mentetbidrartilfinansieringenavprosjektet.

Landbruketsarealer,herunderkulturlandskapet,skogenogutmarka,harstorbetydningforrekre-asjonogtreninggjennomidrett,friluftsliv,jaktogfiske,sopp-ogbærplukking.

Det er potensial for å øke bruken av land-brukets arealer, der det ikke kommer i konflikt med aktiv jordbruksdrift, og en stor del av arealet ligger i nærheten av byer og tettsteder.

DeteregnemidleroverJordbruksavtalensomkan nyttes til tilrettelegging. Skogsveier kan for eksempelbidratiletøkttilbudavferdselsårerforfriluftslivogfysiskaktivitet.Tiltakmåskjeietnærtsamarbeidmedberørtegrunneiere.Kom-munenekangjennomsinplanleggingsikregoderutiner,prosesserogmøteplasserfordettearbeidet.

EnstorandelavbefolkningeniNorgedriverjakt,fiskeogannethøstingsbasertfriluftsliv.Formangeerdisseaktivitetenedenviktigstefysiskeaktivitetengjennomåret.Regjeringenharord-ningerforåstimuleretiljaktogfiskegenereltgjennombidragtilNorges Jeger- og Fiskerforbund, ogentilskuddsordningforågibarnogungeøktforståelseforbrukavutmarksressursene.

«Forbarnogungemellom13og19år eridrettslagenefortsattendominerende oppvekstarenaifritiden.»

StatenbidrarogsåvedtjenestekjøpavStatskogSF som blant annet innebærer ordningenStatskogmillionenmedstøttetilgodetiltakforfriluftsliv,tilbudomgratisfiskeforalleunder20årpåStatskogSFseiendommer,tilbudomopp-læringsjaktforførstegangsjegereogforåholdeStatskogSFshytterogbueråpneforallmenn-heten.

Regjeringenharbesluttetåutarbeideenstrategiforurbantlandbruk.Deturbanelandbruketkangisamfunnsgevinsterpåenrekkeområder,herunderhelseoglivskvalitetogmulighetertilåværefysiskaktive.

4.2. Idrettsaktivitet for flere Idrett og fysisk aktivitet for alle er det overord-nedemåletfordenstatligeidrettspolitikken,ogbarnogungdomerdeviktigstemålgruppene.Åinkludereflerebarnogunge,personermednedsattfunksjonsevneogpersonermedinnvan-drerbakgrunn,samtåmotvirkefortidligfrafallfraidrettenerandreviktigemål.

Regjeringenvilleggefremnyidrettsmeldingi2020.Meldingenskaltaforsegmålogmålgrup-per,ansvarsdelingmellomstat,fylkeskommuner,kommunerogidrettsorganisasjonerogtilrette-leggingforatflestmuligkandriveidrettogfysiskaktivitet.

Niavtibarnogungeharværtmediorganisertidrettioppveksten,mensamtidigvisertalleneatfrafalletøkergjennomungdomstidenogspesieltvedovergangenfraungdomsskoletilvidere-gående skole23.Deterflestungdomfrahøyeresamfunnslagsomfortsettermedidrett24. For barnogungemellom13og19åreridrettslagenefortsattendominerendeoppvekstarenaifritiden.

Frafall fra idretten i tenårene ser ut til å være en større utfordring enn manglende rekruttering25.

StatensviktigstevirkemiddelforåoppnåmåleneiidrettspolitikkenerfordelingavoverskuddettilNorskTippingAStilidrettsformål,herunderidrettsanlegg,Norges idrettsforbund og lokale lag

ogforeninger.Statensbidraritilleggtiløktkunn-skapomidrett,veiledningombyggingavanlegggjennomfinansieringavforskningssentre,samtnettstedet,godeidrettsanlegg.no.

Årligegjennomgangeravspillemiddelordningenviseratanleggsutbyggingenholdertrittmedbefolkningsveksten.

Anlegg for egenorganisert aktivitet priori-teres av mange lokalt og regionalt, slik som nærmiljøanlegg og turveier.

Forskningviseratgodplanleggingogmed-virkningerviktigforårealiserebehovsriktigeanlegg.Involveringavsentralebrukergruppersliksomidrettensegneorganisasjonsleddvedidrettsrådeneernødvendig.AktivitetsrådsomdeteretablertiFredrikstadkommune,kanogsågigodeinnspillogsikreatenstørredelavbefolk-ningenblirivaretattioffentligeplanprosesser.

Deterbehovfortiltaksomkaninkludereflerebarnogungeiidrettsaktivitetogsomkanmot-virkefortidligfrafall.Deltakelsekanfornoenværeetkostnadsspørsmål.Deterbehovformer

kunnskapomkostnadsnivåsombarriereforådeltaiidrett.NorgesidrettsforbundogKultur-departementetharigangsattenkartleggingsomkanværeetutgangspunktforutarbeidelseogvidereutviklingavmål,strategierogtiltak.

Mangekommunerharutlånsordninger forsportsutstyr,somBua.ioereteksempelpå,ogmangeidrettslagleggerogsåtilretteforkjøpogsalgavbruktutstyr.Samtidigmåmyndigheterlokalt,regionaltognasjonaltbidraforåløsestrukturelleforhold.

I2019bledetsattigangetpilotforsøkmedfri-tidskortordningeriArendalogVadsø.Enfritids-kortordning skal dekke utgifter til faste,organisertefritidsaktiviteterforbarnialderen6–18år.Måletmedordningeneratflerebarnogungedeltarifritidsaktiviteterogmåseesisam-menhengmedFritidserklæringen,seside34.I2020skaldetsettesigangforsøkmedfritidskor-tordningeriflerekommuner.Formåletmedforsøketeråfinneuthvordanenfritidskortord-ningkaninnrettespåentreffsikkerogeffektivmåte.

StatengirtilskuddtilinkluderingavpersonermedfunksjonsnedsettelsegjennomdetordinæretilskuddettilNorgesidrettsforbundoglokaleidrettslag. Idretten har selv påtatt seg å prioritere ogivaretadennemålgruppen.

Regjeringenharetablertennytilskuddsordningforarrangementerforidrettogfysiskaktivitetforpersonermednedsattfunksjonsevne.Til-skuddsordningenskalbidratilatpersonermedfunksjonsnedsettelserskalhamulighettilådeltapåidrettsarrangementerforidrettogfysiskaktivitet,herunderfriluftsliv,påliklinjemedandre.Arrangementerforbarnogungekanprioriteres.

I2017etablerteregjeringenentilskuddsordningfor nyskapende aktivitetsarenaer for egenorga-nisertaktivitet.Måleteråstimuleretilinnovasjonognytenkingomanleggfordisseaktivitetene.Tilskuddeterentreårigprøveordningogvilblividereførtinntilarbeidetmednyidrettsmeldingerfullført.Regjeringenlystesammeårutopp-dragomåetablereetressurssenterforegen-organisertaktivitet,sombleetablertavLands- foreningen Ungdom og Fritid og Oslo Skateboards-

forening, TVERGA. Gjennomå tilby kompetanse og veiledning skal TVERGAbidratilgodelokalsamfunnmedattraktiveoginkluderendemøteplasserforegenorganisertidrettogfysiskaktivitet.

Politisk plattform har føringer om at en høy andel av anleggsmidlene skal gå til nær-miljø anlegg, folkehelsetiltak og bredde-idrett.

Disseføringenekan,sammenmedgodebehov-svurderingerogmedvirkning i kommunaleplanprosesser,bidratilenanleggsutviklingisamsvarmedbefolkningensønsker,ogsærligforbarnogunge.

4.3. Treningssentre er viktig for mange Treningssentretilbyretvariertutvalgavtrenings-formerforenkeltpersoner,grupperogbedrifter,ogharhøyfagligkompetanseomfysiskaktivitet.Tall fra Virke Trening viserat90prosentavbefolk-ningenborienkommunemedminstetttrenings-senter.StadigflereiNorgebetalerforådrivefysisk aktivitet og trening.

«Forskning viser at god planlegging ogmedvirkningerviktigforårealiserebehovsriktigeanlegg.»

Treningssentrekansamtidigværesamarbeids-partner26forkommunalehelse-ogomsorgs-tjenestersomf.eks.frisklivssentraler,stiftelsersomAktiv mot kreftellerandre.Detkansamar-beidesomtilretteleggingavaktivitetstilbudmedveiledning,foreksempeltilpersonermedover-vekt,kreftellerandrediagnosegrupper.Seomtaleikap.6omhelse-ogomsorgstjenester.

Helsedirektoratethar,basertpåetpilotprosjektisamarbeidmedVirkeTreningogNTNU,utvikletet e-læringsprogram foråøkekunnskapeni treningsbransjenomtreningsomkanstyrkefysiskfunksjonogforebyggefall,fallskaderogbruddhoseldre.Godformidlingavprogrammet

blirviktigforatpersonellitreningssentre,institu-sjonerforeldrem.fl.kanleggetilretteforfall-forebyggendetreningsomstyrkerfysiskfunksjonblantgodtvoksneogeldre.Dettassiktepåoppfølgingogvidereutviklingavprogrammetisamarbeidmedtreningsbransjen.

Voksneogeldreanbefalesåutføreøvelsersomgirøktmuskelstyrketilstoremuskelgrupperminsttogangeriuken.

Helsedirektoratetvilisamarbeidmedflereaktø-rerbidratiløktoppmerksomhetomhvordanflerevoksneogeldrekantrenestyrkeforåmøteanbefalingene.

«Voksneogeldreanbefalesåutføre øvelsersomgirøktmuskelstyrketilstoremuskelgrupperminsttogangeriuken.»

4.4 / TILTAK

1. Tilskuddtilnyskapendeaktivitetsarenaer for egenorganisert fysisk og sosial aktivitet

Kulturdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet

2. Leggetilretteforsamarbeidmedfrivillig-hetenomtemaerknyttettilungdom,utfordringerogfysiskaktivitet

3. StøtteNorskFriluftslivsprosjektsomkartleggerogvidereutvikleretutvalgsuksessrikesatsingerinnenfornatur ogfriluftslivibarnehage,SFOogskole

Klima- og miljødepartementet

4. StøtteFriluftsrådenesLandsforbundsprosjektsomkartleggerogvidereutviklersuksessrikeaktivitetstiltakinnenforfrilufts-livforbarnogungeiferieogfritid

5. StøtteSkiforeningensnasjonalesamar-beidsnettverkmedformålomåsprekunnskapogøkekompetansetilålegge tilretteforskiløyperforturlangrenn

6. Prioriteretiltaksomharenplanforøktdeltakelseifriluftslivovertidforpersonersomerlitefysiskaktiveitilskudds-ordningenetilfriluftslivsaktivitet

7. Innhenteogspreerfaringeromtiltaksomkanbidratilvarigøktfysiskaktivitethospersonersomerlitefysiskaktive

Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet

8. Prioritereattraktivefriluftslivsområder inærmiljøetiordningenstatligsikring ogtilretteleggingavfriluftslivsområder, ogiområdesatsinger

9. GjennomMiljødirektoratetsferdselsåre-prosjektbidratiletableringavnettverk avturstierikommunene

10. Tilskuddtilspesiellemiljøtiltakijordbruketsomskalbidratilåleggetilretteforferdselijordbrukslandskapet

Landbruks- og matdepartementet

11. Tilskuddtilutvalgtekulturlandskapijord-bruketsomkanbidratilskjøtselavstoremiljøverdiersombiologiskmangfoldogkulturminner,ogskiltingogtilretteleggingavstiersombidrartilatområdergjørestilgjengeligforvandring

Landbruks- og matdepartementet Klima- og miljødepartementet

12. Videreføretilskuddtilbyggingavskogsveier

13. VidereførebasistilskuddtilNorgesJeger- ogFiskerforbundogordningenomtilskudd tiltiltakforågibarnogungeøktforståelseforbrukavutmarksressursene

14. VidereføretjenestekjøpavStatskogSF omtilretteleggingforfriluftsliv

15. Utarbeideentverrsektoriellstrategi forurbantlandbruk

16. Tilskuddtilbyggingogrehabilitering avidrettsanleggikommunene

Kulturdepartementet

17. Tilskuddtilbyggingogrehabiliteringavfriluftslivsanleggifjelletogovernattings-hytter

Kulturdepartementet

18. Videreutviklekompetansebasen godeidrettsanlegg.no

Kulturdepartementet

19. Kartleggeøkonomiskebarriererfor idrettsdeltakelseblantbarnogunge somgrunnlagforviderestrategierogtiltak

Kulturdepartementet

20. Forsøkmedfritidskortordningersomskaldekkeutgiftertilfaste,organisertefritids-aktiviteterforbarnfra6tilfylte18år

Barne- og familiedepartementet Kulturdepartementet

21. Tilskuddtilidrettsarrangementerfor personermednedsattfunksjonsevne

Kulturdepartementet

22. Leggetilretteforsamarbeidmellom treningssenterbransjen,kommunale helse-ogomsorgtjenester,herunderfrisklivssentraler,ogandreaktøreromtilpasset fysisk aktivitet og styrketrening

23. Formidleogvidereutviklee-lærings-programmetomfallforebyggendetrening

LENKER

• Aktivitetsalliansen–kampanjesamarbeid forøktfysiskaktivitet

• Basis–E-læringsprogramforfallforebyggendetrening og aktiviteter for eldre – for trenings-sentre,aktivitetssentreoginstitusjoner

• Breddeidrett –Norgesidrettsforbund

• Friluftsliv for seniorer – nettside fra NorskFriluftsliv

• Friluftsliv for seniorer. Aktivitet og trivsel i nærmiljøet. Brosjyre–StøttetavNorsk FriluftslivogHelsedirektoratet

• Friskus–etaktivitets-ogfrivillighetsverktøy for enkel deltakelse og organisering av frivillig aktivitet,herunderfysiskaktivitet

• Frivillighet Norge –bidrarblantannetiarbeidet medMøteplassfolkehelse

• Hesten som ressurs – lokal næringsutvikling –Tipstilkommuneneomtilretteleggingav blantannetferdseltilhestpåveieroginaturen

• Inkluderende friluftsliv –informasjonomfriluftslivoginkludering.Norskfriluftsliv

• Idrettens barnerettigheter –Norgesidrettsforbund

• Kulturminnesøk–nettsidemedinformasjonomover190.000kulturminnerogkultur-miljøer.Riksantikvaren,Direktoratetforkulturminneforvaltning

• På tur i Vestfold–offentligFacebook-gruppe

• 60Pluss–etaktivitetstilbudforgodtvoksne og eldre i regi av Oslo Idrettskrets

• Trolljeger.no–jaktenpåmestringogfysiskfunksjongjennomallsidigfysiskaktivitet,samspillogglede

5 / Mer aktivitet på hverdags-arenaene

Mer aktivitet på hverdags arenaene05

Vi tilbringer store deler av dagen på steder der vi i begrenset grad styrer mulighetene til å være aktive f.eks. i barnehage, skole, skole-fritidsordning (SFO), studiested og arbeids-plass.

Alleeleverharretttilettrygtoggodtskolemiljøsomfremmerhelse,trivseloglæring,ifølgeOpplæringslova§9A–2.I forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.27,hjemletifolkehelseloven,erdetkravomatlokalerogute-områderskaldekkebehovforaktivitetoghvile. Ansvarforåleggetilretteforfysiskaktivitetpåhvilereieravskoleogbarnehage.

5.1 . Barnehage Barnehagenebidrarisnittmedtotredeleravbarnastotalefysiskeaktivitetdaglig.Enstudievisersamtidigatdeterulikgradavfysiskaktivitetibarnehagene,ogatmangebarnehagebarnermindrefysiskaktiveenndeburde28.

Barnehagenerdetførsteleddetietlivslangtlæringsløpogerenavsamfunnetsviktigstefellesarenaerforbarn.Ifølgebarnehageloven skal barnehagenhaenhelsefremmendeogenfore-byggendefunksjonogbidratilåutjevnesosiale

forskjeller29.Barnehagenskalværeenarenafordagligfysiskaktivitetogfremmebarnasbevegel-sesgledeogmotoriskeutvikling,ogbarnasfysiskeogpsykiskehelseskalfremmes,jf.forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og opp-gaver30. Barnehagen vil inngå i satsingen Barn og unge i bevegelse,seomtaleikap.5.2.

Kompetanseerviktigforkvalitet,ogdeterinnførtenskjerpetpedagognormogennybemannings-normibarnehagene.Bemanningsnormeneretminimumskrav.Detertilgjengeligtilbudomvidereutdanningforbarnehagelærerefrahøsten2020iFysiskogmotoriskutviklingogaktivitetibarnehageninnenforkompetansestrategienKompetanse for fremtidens barnehage 2018–2022.

Entilskuddsordningforsvømmeopplæringibarnehagebleoppretteti2015.Tilskuddettilordningenharøktmedårene.

5.2 . Skole Fysiskaktiviteterviktigforbarnogunge,bådefraethelseperspektivogetutdanningsperspektiv.Mye tyder på at fysisk aktivitet i skoletiden har klareffektpåelevenesfysiskeogpsykiskehelse.Systematiskekunnskapsoversikterviserogsåat

«Barnehagenebidrarmed omlagtotredeleravbarnastotale fysiske aktivitet daglig.»

detgirpositiveeffekterpåkognitiveevnerogskoleprestasjoner,menvirkningenertroligliten/moderat,ogkunnskapsgrunnlageterfortsattnoeusikkert.Lærerenerviktigforatskolebasertetiltakskalhaeffektpåelevenesfysiskeaktivitet,læringsmiljøoglæring.

Nyttlæreplanverkutvikletgjennomfagfornyelsen trerikraftfraaugust2020.Detinnførestretverr-fagligetemasominngårifagenederdeterrelevant:Folkehelse og livsmestring,demokratiogmedborgerskapogbærekraftigutvikling.Folke-helseoglivsmestringskalblantannetgielevenekompetansesomfremmerpsykiskogfysiskhelse. Læreplanen i kroppsøvingvektleggerulikebevegelsesaktiviteter,lekogøvingistørregradenn tidligere.

Kommuner,fylkeskommunerogandreskole-eiere kan styrke fysisk aktivitet i skolen ved å utnyttefleksibilitetenifag-ogtimefordelingentilåøkeantallkroppsøvingstimerellerpåandremåterpåvirkepraksis.Skolenoglærereståridagfritttilåtaibrukfysiskaktivitetsomdelavunder-visningenogskolehverdagen.Verkenlæreplanerellerkompetansemålleggerhindringerfordette.Detersærligbarne-ogmellomtrinnetsomutnyt-terdettelokalehandlingsrommet.Fysiskaktivitet

kanforeksempelværeintegrertiundervisningenifagene,ellerskolenekanhautvidetfriminuttellerhaaktivepauseriundervisningstidenforåstykkeoppstillesittendeøkter.

Forskningviseratelevenelærermernårlærerneharfordypningifagetdeunderviseri.45prosentavlæreresomunderviserikroppsøvingigrunn-skolenhar30studiepoengellermerifaget.31 Læreremedhøykompetanseundervisermest,slikatflereundervisningstimergisavlæreremedformellkompetanseennhvadenneandelentil-sier.Kompetansenhoskroppsøvingslærereerbedreivideregåendeopplæring,der85prosentavkroppsøvingslærerneharformellfagkompe-tansepå60studiepoengellermer.32

I politisk plattform framgår det at regjerin-gen vil legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om én times daglig fysisk aktivitet. Aktiviteten skal legges innenfor dagens timetall, og ikke gå på bekostning av lærernes metodefrihet.

RegjeringenviletableresatsingenBarn og unge i bevegelse,somskalinneholdefleretiltakforåbidratiløktfysiskaktivitetibarnehage,skoleogSFO.Gjennomsatsingenvilkommunersom

«Skolenoglærereståridagfritttilåtaibrukfysiskaktivitetsomdelavundervisningenogskole-hverdagen.»

ønskeråsatsepåfysiskaktivitetogfysisk-motoriskutviklingforbarnogungeietfolkehelseperspektiv,finnestøttemateriellsomkanbidratiletslikt arbeid.Satsingenskalogsåbidratilåfremmevariertogtilpassetopplæringogpraktiskeogestetiskelæringsprosesserialleskolensfag.

I lys av en kraftig reduksjon i fysisk aktivitet tidlig i ungdomsårene og mye stillesitting, vil regjeringen særlig tilrettelegge for at det utvikles undervisningsressurser i hvordan fysisk aktivitet kan inngå som metode i fag på 8.–10. trinn.

Erfaringerfraskolersomergodepådette,vilblisamletogspredd,isamarbeidmedblantandreNasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet vedHøgskulenpåVestlandet.Viderevilregjerin-genengasjereeleveneselvvedåinviteredemtilåutvikleapperogspillsomharsomformålåfåflereiaktivitet.Dettekangjennomførespåfri-tidenellersometelementienrekkeulikefag.Viderevilfunnfraforskningsprosjektetomut-prøvingogevalueringavmodellerforøktfysiskaktivitetogkroppsøvingpåungdomstrinnet,inngåikunnskapsgrunnlagetforarbeidetmedtilretteleggingforøktfysiskaktivitetiskolen.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikleogkonkretiseresatsingen.Helsedirekto-ratetvilværeenviktigsamarbeidspartner.Seogsåomtaleavskolebasertetiltakikap.4.1.

Detergjennomførtmangenasjonaletiltakoverflereår,foråbedresvømmeopplæringenogbidratilatendaflereblirtryggeivann.Deteretablertenordningmedtilskuddtilsvømmeopp-læringfornyankomneminoritetsspråkligebarn,ungeogvoksnesomomfattesavgrunnskoleopp-læringen.Andreeleversomikkekansvømmeellerharhattmulighettilådeltaisvømmeunder-visningen,kanogsådeltaidennesvømmeopp-læringen.Regjeringenlansertei2018nettsidensvommedyktig.no.Herfinnesinformasjonomhvordanskolenekanjobbemedsvømme-oglivredningsopplæring.

Fraskoleåret2019–2020harallekommunerplikttilåtilbyeleveneetleirskoleoppholdellerannenskoleturmedminsttreovernattingerisammen-heng.Tilbudetskalværegratisslikatalleeleverharmulighettilådeltapåliklinje,uavhengigavøkonomiskbakgrunn.

«Lærerenerviktigforatskolebasertetiltakskalhaeffektpåelevenesfysiskeaktivitet,læringsmiljøoglæring.»

Forskningsprosjekt om økt fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet

Norgesidrettshøgskole(NIH)gjennomførteisamarbeidmedflerehøgskoleroguniversite-ter,etforskningsprosjektmedtoulikemodel-lerdereleverpå9.trinnfikktotimerekstrafysiskaktivitetogkroppsøvingiuken.33 I den enemodellenstyrtelærerneaktivitetene,ogelevenefikkentimeekstrakroppsøving,30minutterfysiskaktivlæringog30minutterfysiskaktivitet. Idenandremodellenfikkeleveneentimeekstrakroppsøvingogentimebevegelsesaktiviteterdereleveneselvvalgteog styrte aktivitetene.

Hovedfunneneviseratdetoekstratimenehaddepositiveeffekterpåelevenesaktivitets-nivå,utholdenhetogfysiskhelse,ogpålæring(nasjonaleprøver i regningog lesing)og

læringsmiljø.Selvomutprøvingenvarrelativtkortvarigvardetmuligåsporesignifikanteeffekteravutprøvingen.Resultatetvarimid-lertid avhengig av hvordan den fysiske aktivi-tetenblegjennomført.Effektenseruttilåværestørstnårlærerenstyrteaktivitetene,ogeffektenpålæringsynesåværebesthosgutter.Særlignårdetgjeldereffektpålærings-miljøvardetstorforskjellpåomlærerenellerelevene selv styrte aktivitetene.

Hovedstudienblegjennomførtsomenrando-misertkontrollertstudieiskoleåret2017/2018over29ukermedetutvalgpå29skolerog2084eleverpå9.trinn.ProsjektetbleinitiertogfinansiertavKunnskapsdepartementetogHelse-ogomsorgsdepartementet.

5.3. Skolefritidsordning (SFO)SFOutgjørenvesentligdelavhverdagentilbarn.Ordningenerfrivillig,oghovedformåleterlek,kultur-ogfritidsaktiviteter.SFOersærligviktigforåfremmefysiskaktivitethosdeyngsteelev-ene,ettersomfysisklekerenstordelavSFO-tidenforbarna.Denfysiskeaktivitetenkanstyrkesgjennomfrilekogvoksenstyrteaktiviteter.En nasjonal evaluering av SFO34,viseratdeterstoreforskjeller ibemanning,foreldrebetalingoginnhold.EnnynasjonalrammeplanforSFOsomgirromforlokalevariasjonerskalbidratilåstyrkekvalitetenpåSFO-tilbudet.Rammeplanenskalfølgesavstøtteogveiledningsmateriell,blantannetomfysiskaktivitetiSFO.Detskalogsåsikresbedresammenhengmellombarnehage,skole og SFO. SFO vil inngå i satsingen Barn og unge i bevegelse,seomtaleikap.5.2.

5.4 . Bedre utemiljøer i barnehage og skoleBarnehagenskalværeenarenafordagligfysiskaktivitetogfremmebarnsbevegelsesgledeogmotoriskeutvikling.Barnskalkunneoppleve

trivsel,gledeogmestringvedallsidigebevegel-seserfaringer,inneogute,åretrundt,tilpassetbarnasbehovogforutsetninger.Detteerhjemleti forskriftomrammeplanforbarnehagensinn-hold og oppgaver.

Skolenes utearealer må by på muligheter for lek og fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile.

Dissehensyneneivaretasiplanleggingavnyeskolerogvedvalgavbeliggenhet.Skolensute-arealerleggertilretteforbådeorganiserteoguorganiserteaktiviteter,bådeinnenforoguten-forskoletid.Uteområdeneerofteenviktigakti-vitetsarenaogmøteplassinærmiljøetogmåværeegnetforulikealdreogfunksjonsnivå.

NMBUharnyligpublisertenrapportmedopp-daterte anbefalinger for uteområders innhold og størrelse i skoler og barnehager35. Rapporten er utarbeidetpåoppdragfraHelsedirektoratet,ogisamarbeidmedUtdanningsdirektoratet.Detskalgjøresenvurderingavanbefalingene.

5.5. Et mer aktivt arbeidsliv Stadigflereharstillesittendearbeid,ogomtrentseksavtitilbringermestepartenavarbeidsdageni ro.36 37Mangetilbringermyeavdøgnetpåjobb,ogbevegelseiarbeidstidenharbetydningfordettotaleaktivitetsnivået.Iulikesammenhengertrekkesarbeidslivetframsomengodognaturligarenaforåfremmefysiskaktivitet.

Når vi lever lenger må vi samtidig stå lenger i arbeid, og ha helse til det.

Tiltaksomkanfremmefysiskaktivitetpå,elleritilknytningtil,arbeidsplassenkandelesitogrup-per.Tiltaksomskalmotvirkeeventuelleskadeligearbeidsmiljøforholdpåarbeidsplassenvilværearbeidsmiljøtiltak,foråivaretaarbeidsmiljølovens kravtiletfulltforsvarligarbeidsmiljø,jf.formåls-paragrafen§1–1.Iensliksammenhengskaltil-takenekompensereforforholdiarbeidsmiljøet,derdetåheltellerdelvisfjernedenskadeligeeksponeringenikkeermuligellertilstrekkelig.Dennetypentiltakkansespåsomendelavdet

lovpålagteHMS-arbeidet,ogharsåledesetarbeidshelseperspektiv.

Tiltakhvorformåletmedfysiskaktiviteteråbedredenfysiskeformen,ogdervedforutset-ningsvishelsetilstandentilarbeidstakernegene-relt,vilværefolkehelsetiltak. Slike tiltak kan anses åivaretaetfolkehelseperspektiv,jf.arbeidsmiljø-loven(§3–4).Etterdennebestemmelsenhararbeidsgiverplikttilåvurdere slike tiltak for å fremmefysiskaktivitetblantarbeidstakerne.38 Arbeidsgiverharetterlovbestemmelsenikkeplikttil å iverksettetiltak,ogarbeidstakerharikkeplikttilåbenyttesegaveventuelletiltaksomiverkset-tes.Tilretteleggingavgraderobefasiliteter,sykkel-parkeringogtrimromsamtsynliggjøringogbrukavtrapper,ereksemplerpårelevantetiltak.

Øktkompetansehosarkitekter,designereogeiendomsutviklereersentraltiutviklingenavnåværendeogfremtidigearbeidsplassersomertilrettelagt for fysisk aktivitet.

«Mangetilbringermyeavdøgnetpåjobb, ogbevegelseiarbeidstidenellertilogfrajobb harbetydningfordettotaleaktivitetsnivået.»

Smart mosjon – en modell for folkehelsetiltak i arbeidslivet

PåoppdragfraHelsedirektoratetogenprosjektgruppemedLO,NHO,Spekter,Virke,Direktoratetforarbeidstilsynet,StatensarbeidsmiljøinstituttogSjøfartsdirektoratet,harSyddanskUniversitetutarbeidetrapporten«Smartmosjoniarbeidslivet»39. Irapportenpresenteresenmodellfor«smartmosjon»sominnebæreratdenfysiskeaktivitetentarutgangspunktiarbeidskravogforutsetningertildenenkelte.Målret-tettreningengangiukenkanforbedrefysiskformoggenerellhelse.Samletviserlitteraturgjennomgangengodhelseeffektavmålrettettilretteleggingavfysisk aktivitetpåelleritilknytningtilarbeidsplassen.

Transporttilogfraarbeidgirmangemulighettilåværeregelmessigfysiskaktivepåhele,ellerdeleravreisen.«Sykkelvennligarbeidsplass»eretablertforåbidratilånånasjonalemålforsykkelbruk.

Det er godt dokumentert at personer som sykler til og fra jobben er friskere og mindre syke sammenlignet med dem som ikke gjør det.40

Undersøkelserharviderevistatinnsatserknyttettilfysiskaktivitetiformavfolkehelsetiltakpåarbeidsplassenkanbedrehelsentildeansatte,ogenkeltstudierviserogsåforbedretproduktivitet

ogarbeidsevne.Dettrengssamtidigmerkunn-skapomsammenhengermellomulikeformerforarbeidsbelastningoghelseeffekteravfysiskaktivitet.Tiltakforåværefysiskaktivpåarbeids-plassenmåværetilrettelagtfordesomerliteelleruheldigefysiskearbeidsbelastningerpåjobben.

Forbedreåforståsammenhengenmellomkost-naderognyttenavfolkehelsetiltakforåøkedenfysiskeaktivitetenpåarbeidsplassen,krevesdetmerforskning.Dettrengsogsåmerkunnskapomhvordanfysiskaktivitetkanværemedpååreduserehelserelatertfrafallfraarbeidslivetogmottakavhelserelaterteytelser.

«Tiltakforåværefysiskaktivpåarbeidsplassenmåvære tilrettelagtfordemsomerliteaktive,ogfordemsomhar storeelleruheldigefysiskearbeidsbelastningerpåjobben.»

5.6 / TILTAK

1. Tilbudomvidereutdanningforbarnehage-lærerefrahøsten2020iFysiskogmotoriskutviklingogaktivitetibarnehageninnenforkompetansestrategienKompetanseforfremtidensbarnehage2018–2022

Kunnskapsdepartementet

2. Tilskuddtilsvømmeopplæringibarnehage

3. LeggetilretteforkompetansehevingavkroppsøvingslærereitrådmedLærerløftet

4. Tilskuddsordningtilsvømmeopplæringfornyankomneminoritetsspråkligebarn,ungeogvoksnesomomfattesavgrunnskoleopp-læringenogandremedbehov

5. EtableresatsingenBarn og unge i bevegelse medfleretiltakforåbidratiløktfysiskaktivitetibarnehage,skoleogSFO.MåletmedsatsingenerentimesdagligfysiskaktivitetiskoleogSFO,innenfordagenstimetall,ogutenatdetgårpåbekostningavlærernesmetodefrihet.Satsingenvilblantannetsamleogspreerfaringeroggodeeksempler,samtutviklestøtte-ogveiled-ningsmateriellomhvordanfysiskaktivitetkaninngåsommetodeifag.Støtte-ogveiledningsmaterielletsomutviklestilimplementeringenavKunnskapsløftet2020,rammeplanenforbarnehagensinnholdog

oppgaverogdennyerammeplanenforSFO,vil inngå i satsingen

6. Oppdaterekostnads-ognyttevurderingerav daglig fysisk aktivitet i skolen (inkl. kroppsøving)basertpåfunnfraforsknings-prosjektgjennomførtpåungdomstrinnetiskoleåret2017/2018

7. Formidlenyforskriftommiljøoghelseibarnehagerogskolerogoppdatertrapportomskolensogbarnehagensutearealer

8. VidereføresamarbeidetmellomHelsedirek-toratetogparteneiarbeidslivetomøktkunnskapomfysiskaktivitetogarbeidsliv,herunderformidling

9. Vurderebehovetforenkunnskaps-gjennomgangavhelseeffekterav stillesittingiarbeidslivet

Arbeids- og sosialdepartementet

10. Vurderebehovetforenkunnskaps-gjennomgangavhelseeffekter avaktivitetstiltakiarbeidslivet

Arbeids- og sosialdepartementet

LENKER

• Gjensidigestiftelsen–bidrarmedkompetanseogøkonomiskstøtteforåskapeettryggere,sunnereogmeraktivtsamfunn,herunderfysisk aktivitet i skolen

• Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet –HøgskulenpåVestlandet

• Sparebankstiftelsen –støtterblantannettiltakinnenfriluftsliv,idrett,naturkunnskap,nærmiljøaktiviteterogfysiskaktivitetiskolen

• Smart mosjon–enmodellforfolkehelsetiltak iarbeidslivet

• Sykkelvennlig arbeidsplass–sertifiserings-ordningsomadministreresavSyklistenesLandsforening

6 / Helse- og omsorgs-tjenester

Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og ned-satt funksjonsevne. Videre skal kommunene sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og menings-fylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjeneste-tilbudet skal være tilpasset den enkeltes behov.

Helse- ogomsorgstjenester06

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenestenerdetblantannetanbefalin-geromfysiskaktivitet.

Mangeoppsøkerhelse-ogomsorgstjenestene,ogfastlegermøterjevnligenstordelavbefolk-ningen.Tjenestenharetgodtutgangspunktforåtaoppfysiskaktivitetsomtemavedbehandlingavsykdomikonsultasjonerderdeternaturligogfagligforsvarlig.Pasienterogbrukeretrengerveiledningomtilpassetfysiskaktivitet,ogrådomhvordekanfåhjelptilåkommeigangietstøt-tendemiljø.Deterderforviktigathelsepersonellbevisstdiskuterer,girrådomogengasjerersegifysiskaktivitethospasienter,ogatfysiskaktivi-tetblirkartlagtsomennaturligdelavbesøki tjenesten.Tilpassetfysiskaktivitetkanbidratilåforebyggesykdom,reduserebehovetformedisi-ner,medisinskeinngrepogsykehusinnleggelser.

Helse-ogomsorgsdepartementetharovertidgitttilskuddtiletableringogvidereutviklingavfrisklivssentralerikommunene.IfølgeSSBhadde263kommunerellerbydelerettilbudomfrisklivs-sentrali2018.Fra2020erkommunestrukturenendret,ogtalletmåtasmedforbehold41. Fysisk

Deteretmålathelse-ogomsorgspersonellharnødvendigkunnskapomfysiskaktivitet,ogatbrukavfysiskaktivitetbenyttessomtiltakforåforebyggeogbehandlesykdom ihelse-ogomsorgstjenestene.

6.1. Fysisk aktivitet integrert i praksisFysiskaktivitetmåintegreressomdelavbehand-lingderdeternødvendigforåsikreforsvarligetjenester,ogsåinnenforpleieogomsorg,iopp-følgingstilbudogipasientforløp.

Kommuneneskaltilbyhelsestasjons-ogskole-helsetjenestetilbarnogungdomialderen0–20år,inkludertsvangerskaps-ogbarselomsorg.I

aktiviteteretavbasistilbudene.Frisklivssentralersamarbeidermedfrivilligeogprivateaktører,andretjenesterikommunenogspesialisthelse-tjenesten.Enkeltekommunerharinnførttrenings-kontakter.Hensiktenerågistøttetilåetablererutinerforfysiskaktivitetforåforebyggesykdom,samtunderogetterbehandling.Imangekom-munererdetlokalelavterskeltilbudiregiavfri-villigeorganisasjoner.

Helsedirektoratetharigangsattenpilotmedoppfølgingsteami2018somskalpågåitreår.Målgruppenerpersonermedsammensattebehovsomtrengerettverrfagligtjenestetilbud.Teameterskreddersyddogsattsammenavfag-personerdenenkeltebruker/pasienttilenhvertidharbehovfor.Formåletmedoppfølgingsteamer koordinering og å yte tilrettelagte og tverrfag-ligetjenesterutfrabrukerens/pasientensindivi-duellebehov.Måleterblantannetatpasienten/brukerenfårbedrefunksjonogøktegenmestring,samtåutsettebehovforhelse-ogomsorgs-tjenester.Somendelavpilotenskaldettestesutetnyttelektroniskverktøyforrisikokartlegging foråfangeoppbrukeresomerimålgruppenforoppfølgingsteam.Verktøyetskaliførsteomgangprøvesuthosfastleger,senereisykehus.

Studier viser at fysisk aktivitet kan være gunstig ved lettere og moderate plager med angst og depresjon, men også ved alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser42.

Spesialisthelsetjenesteneriøkendegradopptattavåtilbytreningogfysiskaktivitettilpasientermedrus-ogpsykiskelidelser.Ofteliggerdenstørsteutfordringenforpasienteniåetableregoderutinersomvidereføresetterutskrivingfraspesialisthelsetjenestentilkommunaletilbud.Tilrettelegging for tilpasset fysisk aktivitet kan skjeiregiavfrisklivsentraleroggjennomsamar-beidmedidrettenellerandrefrivilligeorganisa-sjoner.Ipakkeforløpforpsykiskhelseogrusanbefalessamarbeidmedkommuneromtiltaksomkanbidratilvarigendringavlevevaner.

Detergodtdokumentertatfysiskaktivitetkanbrukesforåforebyggeogbehandlerundt30ulikesykdommeroglidelsersomkreft,KOLS,hjerte-ogkarsykdommerogdiabetes.43Kompli-kasjonerogbivirkningervedfysiskaktiviteterfådersomdenertilpasset.Forfleretilstanderkantilpassetfysiskaktivitetbidratilåopprettholdeeller bedre funksjonsnivået.Oppsummertforskningviseratspesieltforpasientermed

Trening for pasienter

VedÅsgårdstrandlegekontortilbyspasienterdeltakelseientreningsgruppe.Gruppaerforpasientersomstrevermedåkommeigangmedfysiskaktivitet.Føroppstartgjøresennullpunktundersøkelseforådokumentere24-timersblodtrykkogkolesterolnivå,itilleggtilkartleggingavenrekkeandreparame-teresomkanpåvirkesavfysiskaktivitet.Tilbudetbeståravenraskgåturogenklestyrkeøvelserimaks1time,2–3gangeriuken.Detteharresultertiatflereavpasienteneharredusertmedisinbrukenforhøytblodtrykk,diabetes,smertestillende,sovemedisinermv.Tiltaketstartetoppi2014.

muskel-ogskjelettlidelserhartilpassetfysiskaktivitet/treninggodlindrendeeffekt,itilleggtilåbedrefunksjonsnivået.Fysiskaktivitetharderforenviktigplassbådeiforebyggingogbehandlingavmuskel-ogskjelettlidelser.

StiftelsenAktivmotkreftharbidratttilatfysiskaktivitetistørregradintegreresibehandlings-oppleggeneforkreftpasientergjennomblantannetetableringavPusteromvedsykehuseneogutdanningavAKTIV-instruktører.

Deterbehovforåarbeidesystematiskmedåutviklenykunnskapoganbefalingeromfysiskaktivitetforuliketilstanderogdiagnosegrupper,samtomhvordannykunnskapkanimplemen-teres.

Råd om fysisk aktivitet bør inkluderes i nye og eksisterende faglige nasjonale råd eller retningslinjer der det er dokumentert at fysisk aktivitet vil være virkningsfullt.

Påkreftområdetbørfysiskaktivitetforeksempelløftesinnidenasjonalehandlingsprogrammenemedretningslinjerfordiagnostikk,behandlingogoppfølgingavpasientermedkreftsamtipakke-

Fysisk aktivitet kan erstatte operasjoner

Nasjonalkompetansetjenesteforrevmatologiskrehabilitering(NKRR)harlansertetvideobasertartrosekursforallmennlegerogannethelsepersonellomtilpassetstyrketreningogsomgirenraskoppsummeringavgjeldendebehandlingsanbefalinger44.

Denneintervensjonenharendretbehandlingenavartrosepasienteriheledenvestligeverden.Vedmangesykehusidagblirpasientersomerhenvisttiloperasjonforkne-oghofteleddsartrosehenvisttilfysioterapeutvedsykehusetellerikommunenforspesifikktreningføreventuelloperasjon.VedMartinaHansensHospitaliBærumblir5av6kneprotese-operasjoneravlystetteratpasientenehargjennomførttreningsoppleggetAktiv-Akursvedsykehuset.

forløpforkreft.Enkunnskapsgjennomgangmågigrunnlagfordettearbeidet.

Pakkeforløpeneerkortfattedeforløps beskrivelser,ogderdeterrelevantbøranbefalingeromfysiskaktivitetinkluderes.Foråbidratilatnykunnskaptasibruk,børpakkeforløpeneogsåbeskrivehvilkeaktørersomkanbidraioppfølgingenavanbefalingeneomfysiskaktivitet.

EttavhovedområdeneiMeld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre er akti-vitetogfellesskap.Proaktivetjenestersomfore-byggendehjemmebesøkoghverdagsmestring,samtmålrettetbrukavfysisktreningerblantflereløsningerireformensomskalbidratilågienmersystematiskforebyggingavsykdomogfunksjonssviktforeldre.Eldrebørfåtilbudomminstentimeaktivitethverdagmedutgangs-punktidenenkeltesønskerogbehov,foreksem-pelågåturellerdanse.Reformenleggeropptilatdegodeløsningenespresogimplementeresikommunene.

Brukereiomsorgstjenestenebørhatilbudomfysiskaktivitetsomforebyggende,behandlendeogrehabiliterendetiltak.Beboerepåinstitusjon

vilhanytteavfysiskaktivitetinneogute,foråopprettholdefysiskfunksjonogmestredagligeaktiviteter.

DetfølgeravLevehelelivetatgodeløsningerskalspresogimplementeresikommunene.Deteretablertetnasjonaltogregionaltstøtteapparatsomgirtilbudombistandogfagligveiledning,inviterertilnettverkforerfaringsdelingogstøtterkommuneneiplanleggingoggjennomføringavreformenlokalt.Dekommunenesomomstillersegitrådmedreformen,ogpolitiskvedtarhvor-danreformenfølgesopplokalt,vilbliprioritertieksisterendeogeventuellenyeøremerkedetil-skuddsordningerfra2021.

Forebyggende hjemmebesøk er en viktig del av det helhetlige forebyggende arbeidet i helse- og omsorgtjenesten.

Itrådmedpolitiskplattformvilregjeringen stimulereflerekommunertilågjennomføreforebyggendehjemmebesøkforeldre.Hjemme-besøkerrettetmoteldresomborhjemmeogharbegrensedetjenesterfrakommunen.Blantaktuelletemaererernæring,fallogfysiskaktivitetforåopprettholdefysiskfunksjon.

Tilpassetfysiskaktivitetsomf.eks.styrke-ogbalansetrening,brukesforsjeldeniomsorgs-tjenestene.Styrke-ogbalansetreningkanredusererisikoenforhoftebruddmedomlag40prosent.Detskalderforleggesvektpåsystemersomkanfangeoppgruppermednedsattfunksjon.

Åmestredagliglivetsaktivitetereravgjørendeforåleveselvstendigiegethjem.Helse-ogomsorgs-tjenestenskartleggingbørderforskjevedhjelpavhjemmebesøkhosdeeldre.Helsedirektoratethar laget veiledningsmaterielltilkommuneneforhvordanetablereoggjennomføreforebyggendehjemmebesøk.Trondheimkommuneerenavflerekommunersomkanvisetilgode resultater på dette.

Over200kommunerhariverksatthverdags-rehabiliteringforåstyrkepasientenesegenmest-ring.EnevalueringutførtavSenterforomsorgs- forskningi201645,viserathverdagsrehabiliteringkanutsettebehovformeromfattendepleie-ogomsorgstjenesterogføretillaverekostnaderforkommunenepålengresikt.Fylkesmannenfor-valteretkompetanse-oginnovasjonstilskudd,somblantannetskalgåtilutviklingavnyetiltak

«Beboerepåinstitusjonvilhanytteavfysiskaktivitetinneogute,foråopprettholdefysiskfunksjonogmestredagligeaktiviteter.»

ogmetoderinnenforebygging,tidliginnsatsogegenmestring.

«Trygghetsstandardisykehjem»skalbidratilatkvalitetsarbeidvedsykehjemsettesisystemogtasibrukihelelandet.EttavtreområdererAktivogmeningsfulltilværelse,ogsomdelavLevehelelivetskal«Trygghetsstandardisykehjem»videreføres.

Evalueringenavtrygghetstandardpiloten(2016–2018)vistepositiveresultater46. Erfaringene fra pilotenskalbrukestilågienanbefalingomvidereoppfølgingogimplementering.

6.2. Økt kompetanse om fysisk aktivitetFlereeldrevillevemedkroniskesykdommer,ogdetvilblibehovforinnsatsforatdenenkelteskalkunneopprettholdefysiskfunksjonsålengesommulig,mestreegenhelseogsykdom,ogværeselvhjulpne.Øktkompetanseibrukavfysiskaktivitetiforebyggingogbehandlingavsykdomerderforaktuelt.

Kompetanseløft 2020erregjeringensplanforenfagligsterkkommunalhelse-ogomsorgstjenestemedentilstrekkeligogkompetentbemanning.

«Helse-ogsosialfagutdanningenehariforlitengradvektlagtdenpositiveeffektenfysiskaktivitetkanutgjøreibehandlingogfore-byggingavsykdomogskader.»

Kompetanseløft2020erforeslåtterstattetmedetnyttkompetanseløft fordenkommunalehelse-ogomsorgstjenestennårdagensplanavsluttes.

Helse-ogsosialfagutdanningenehariforlitengradvektlagtdenpositiveeffektenfysiskaktivitetkanutgjøreibehandlingenogforebyggingavsykdomogskader.

Regjeringen vil derfor bidra til at helse- og omsorgspersonell får nødvendig kunnskap om bruk av fysisk aktivitet i forebygging, tidlig intervensjon og behandling.

Kompetansebeskrivelserforutdanningenened-fellesiegneretningslinjer,RETHOS.ArbeideteretsamarbeidmellomfiredepartementerogerorganisatoriskplassertiKunnskapsdepartemen-tet.Helse-ogomsorgsdepartementetvilgjennomdenasjonaleretningslinjenepåpekenødvendig-hetenavåtaibrukfysiskaktivitetsommedisinioppdateringavlæreplanene.Formåleteratkompetansentilnyutdannetpersonellskalsam-svaremedreellebehov,herunderkunnskapomforebygging.

6.3 / TILTAK

1. Utvikle faglige råd for fysisk aktivitetoglevevanerforuliketilstanderogdiagnosegrupper

2. Integrere fysisk aktivitet i relevantepakkeforløpogfagligeretningslinjer

3. Stimuleretilatflerekommunergjennom-førerforebyggendehjemmebesøk

4. VidereutvikleTrygghetsstandardisykehjemsomdelavLevehelelivet

5. Inkluderekunnskapomfysiskaktivitetihelsefremmendeogforebyggendetiltakirelevantehelse-ogsosialfagligeutdanninger,RETHOS

LENKER

• Aktivitetshåndboken–omfatterover30 diagnoser der fysisk aktivitet kanbrukesiforebyggingogbehandling

• Aktiv mot kreft–fysiskaktivitetunderkreftbehandlingogirehabiliteringsfasen

• Artrosekurs–Nasjonalkompetansetjenesteforrevmatologiskrehabilitering,DiakonhjemmetSykehus

• Ruslevenn–tilbudtilbeboeremedlangtkommendemens

• Seniordans Norge–fremmerseniordansmedforankringinærmiljøene

• Fotballstiftelsen–gatefotballforrusavhengige

• Idretten skaper sjanser–idrettforrusavhengige

• Basis–kursifallforebyggendetreningogaktiviteterforeldrerettetmotansattepåtreningssentre,aktivitetssentreoginstitusjoner

• Sterk og stødig –etkunnskapsbasertfallforebyggendetreningsoppleggforhjemmeboendeeldre

• Trening som medisin–nasjonalkompetanse-tjenestevedSt.OlavsHospitalogNTNU

• Veiledningsmateriell til kommunene forforebyggende hjemmebesøk – Helsedirektoratet

07 / Kunnskaps-utvikling og innovasjon

Kunnskapsutvikling oginnovasjon07

Innovasjon og fremtidsrettede løsninger med bruk av digital teknologi, er sammen med forskning og utvikling framhevet som utviklingsområder i handlingsplanen.

7.1. KunnskapsutviklingDeterbehovformerkunnskapomuniverselletiltakogstrategiersomkanfremmeellerhemmefysiskaktivitet,samtkunnskapomhvasomkanbidratilatbefolkningenerfysiskaktivegjennomhelelivsløpet.Detersærligbehovformertverr-faglig forskning.

ForskningsrådetsprogramBEDREHELSE – Bedre helse og livskvalitet har sommål å få fremforskningsomkandannegrunnlagfornyeogeffektivenasjonalehelsefremmendeogforebyg-gendetiltak.Fysiskaktivitet,stillesittingogkost-holderetavnitematiskeprioriterteområder.BEDREHELSEskalblantannetfremmetverrfagligogtverrsektorieltsamarbeid.

Denordiskelandeneharflerefellesutfordringerknyttettilfysiskaktivitet,ogdeterpotensialforsamarbeidomkunnskapsutviklingogerfarings-utveksling.

WHOer iprosessmedåoppdatereglobaleanbefalingerforfysiskaktivitet.Detkanværebehovforåoppdaterenorskeanbefalingersomfølgeavdetteogannennykunnskap.

INorgeharvigodoversiktoverbefolkningensaktvitetsnivå,ogsammenlignetmedandrelandharvigodesystemerforkartleggingerbasertpåobjektivemålinger.Vitrengersamtidigbedredataomeldre,innvandrerbefolkningenogmen-neskermedfunksjonsnedsettelser.

Kartlegginger av fysisk aktivitet skjer ofte med spørreskjema, men objektive målinger er mer pålitelige.

Deterderforønskeligåstyrkefolkehelseprofi-lenemeddatafranasjonaleogregionaleobjek-tivemålinger,itilleggtilkunnskapomtilrette- legging for fysisk aktivitet.

Iinnspillsprosessentilhandlingsplanenkomdetframbehovformerkunnskapomverdienavgrøntområderforrekreasjonogfysiskaktivitetmedsiktepåplanleggingsverktøy.KunnskapenkanblantannetsupplereinnsiktfremkommetgjennombrukavKlima-ogmiljødepartementets

«Deterønskeligåstyrkefolkehelseprofilenemeddatafra nasjonaleogregionaleobjektivemålinger,itilleggtilkunnskapomtilretteleggingforfysiskaktivitet.»

metodeforKartlegging og verdsetting av frilufts-livsområder.

I en rapportfraHelsedirektoratetfra2010,erdetgjortkonservativeestimatavhelsegevinsteneavfysisk aktivitet.47Helsedirektoratetarbeiderfortidenmedrevisjonavveilederenomhelseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser.Denneerplanlagtintegrertiveilederomhvordanhelseeffekterkaninkluderesianalyseravtiltaksomskalutredesihenholdtilutredningsinstruksen.Bådeinkluderingavhelseeffekteriminimumsanalyser,forenkledeanalyserogsamfunnsøkonomiskeanalyservilbliomtalt.Eteksempelpådetsisteerbyggingavgang-ogsykkelvegerderhelseeffekterkanverdsettesøkonomiskoginngåinytte-kostnads-analyser.Nykunnskapomhelseeffekteravfysiskaktivitetogeffektpåredusertrisikofortidligdød48,gjørdetaktueltåoppdatereberegningenei rapporten fra 2010.

Enrekkeforholdidenteknologiskeutviklingenharkonsekvenserforfysiskaktivitetoghelse,ogøktkunnskapomdetteernyttig.WHOharutar-beidetanbefalingerforbarnomskjermtid49,ogmangeforeldreønskerrådomdette.Kunnskaps-grunnlagetharsamtidigblittkritisert.

Dethardesenereåreneværtenrasktøkendebrukavelektrisksparkesykkelogandreformerformikromobilitet.Ietfolkehelse-ogaktivitets-perspektiv,erdetbehovformerkunnskapomomfang,brukergrupper,helsekonsekvenser,mv.

7.2. Digitalisering gir muligheterTilbudmedbrukavteknologiogsosialemediergirmotivasjonoginspirasjontiløktegenorganisertfysiskaktivitetformange.Stolpejakten,Ti på topp og DNT SjekkUTergodeeksempler.

Helsemyndigheteneharutvikletdigitaleverktøyforåmotivereoggiinformertevalgomlevevaner,f. eks. appene Bare du og Gå 10medkoblingtil sosialemedier.Deterogsåetablertendigital«verktøykatalog»påhelsenorge.nosombehand-lerekanhenvisepasientertil,menverktøyeneskalogsågjørestilgjengeligeutenhenvisning.Deterbehovforåvidereutviklearbeidetmednyskapendeoginteraktivkommunikasjonmedulikegrupperibefolkningen.

Detervidereutvikletverktøyforåmålefysiskaktivitetviapulsen,slikatogsåintensitetibeve-gelsekan registreres.Dettekanbidra til å

«Brukavteknologiogsosialemediergirmotivasjonoginspirasjontiløktegenorganisert fysisk aktivitet for mange.»

vurderehelseeffektbedreogkanværemotive-rende.EteksempelerPAI,somstårforPersonligAktivitets-Intelligens50.

Flereprivatetilbydereharutvikletogtilbyrpro-dukteromfysiskaktivitettilpassetbehovforpasienterihelse-ogomsorgstjenestene51.Deterblantannetdokumentertatdigitaloppfølgingkangisammetreningseffektsompersonligvei-ledning.

Brukavbærbarteknologisomsmartklokkerogaktivitetsarmbånderblanttrendersomgirmulig-heterogsomfornoenkanværemotiverende. Iutviklingenavhandlingsplanenerdetetablertdialogmedmedierogandreaktørermedsiktepåmotiverendebidragtilåfremmefysiskaktivitet.

Privatetilbyderebidrargenereltpositivttilmobi-liseringgjennomutviklingavnyteknologi.Styrketsamarbeidmedprivatsektor–ogsåomfysiskaktivitet,eritrådmedføringeriMeld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Seomtaleikap.3ombrukavlokasjonsdataogdigitalehjelpemidleriplanleggingogutviklingsarbeid.

«En rekke forhold ved den teknologiske utviklingenharkonsekvenserforfysisk aktivitetoghelse,ogøktkunnskapom detteernyttig.»

Kunnskapsutvikling oginnovasjon07

7.3 / TILTAK

1. Spreogtaibrukkunnskapomeffektivetiltakforøktfysiskaktivitet,herundergjørehelsemessigeanbefalingerbedrekjent

2. ArbeidevidereforåstyrketverrfagligforskningforåfremmefysiskaktivitetgjennomNorgesforskningsråd

3. Bidratilnordiskoginternasjonalt samarbeidomfysiskaktivitet

4. Videreutvikledennasjonalekartleggingenbasertpåobjektivemålingeravbefolknin-gensaktivitetsnivå.Kartleggingknyttettileldre,innvandrerbefolkningenogmenneskermedfunksjonsnedsettelserskalstyrkes

5. Inkluderefleredataomfysiskaktivitet ogtilretteleggingifolkehelseprofilene

6. Oppdaterenorskeanbefalingerom fysisk aktivitet og stillesitting i tråd medutviklingenpåområdet

7. Fremskaffemerkunnskapomhvordandenhelsemessigebetydningenavgrøntområderkanverdsettesmedsiktepåplanlegging

8. Oppdatererapporten«Vunnekvalitets-justerteleveår(QALYs)vedfysiskaktivitet»ogsprebudskapetirapportentil kommuneneogandrerelevanteaktører

9. Arbeideforåstyrkekunnskapenomhelsekonsekvenser av den teknologiske utviklingen,herunderformidling

10. Videreutviklebefolkningsrettet kommunikasjonsarbeidknyttet tilfysiskaktivitet,herunderbruk avteknologiogsamarbeidmed relevanteaktører

LENKER

• Geocaching –internasjonalaktivitet, finnframvedhjelpavGPS!

• INCLUDE – hvordan skape en sosialt rettferdig energiomstilling?Senterforutviklingogmiljøved Universitet i Oslo

• Kulturminnesøk –utforskrundthjemstedetdittellerdrapåkulturminnejaktetheltannetsted

• Styrk! – styrketreningsapp fra Diabetesforbundet

• TurportalenUT.no–finndinturblant tusenvisavturforslagoghytteriNorge

8 / Organisering og oppfølging av arbeidet

Organiseringogoppfølging avarbeidet08

«Indikatoreneomfysiskaktivitetforoppfølging avnasjonalogglobalstrategiforikke-smittsomme sykdommer,ereksemplerpåindikatorerioppfølging avhandlingsplanen.»

Deterregjeringenveddepartementenesomereiereavplanen,ogsektoransvarsprinsippetergrunnleggendeforgjennomføringavtiltak,her-undervurdereevalueringavegnetiltak.Hand-lingsplanenharenvirketidpåtiår,ogdettassiktepårevisjonunderveis.

Ulikeorganisasjoner,næringslivogfaginstanservilbliinviterttilådelta.Fylkesmannsembetene,isamarbeidmedfylkeskommunene,oppfordrestilåtaetsærligansvarforåfølgeopparbeidetregionalt,herunderarrangereregionalefagsam-lingeromfysiskaktivitet.

Folkehelsemodellenleggeropptilensystematiskarbeidsformienfireårssyklusmedrapporteringomstatus,revideringavfolkehelsepolitikken,utviklingavtiltakogevaluering52.Dennearbeids-formenertilpassetkommunesektorensplan-syklusetterplan-ogbygningsloven,oginnebærer

atregjeringenhvertfjerdeår,førkommune-ogfylkestingsvalg,leggerframenmeldingmedoppdateringavfolkehelsepolitikken.Iforbindelsemeddettearbeidetskaldetutarbeideseteget,kortfattetstatusdokumentpåaktivitetsfeltet,bådeomaktivitetsnivåogtilrettelegging,somgrunnlagforarbeidet.Nasjonaleforventningertilregionalogkommunalplanleggingutarbeidestilsvarendehvertfjerdeårogførkommune-ogfylkestingsvalg,ogoppdatertkunnskapomfysiskaktivitet er også viktig her.

Indikatoreneomfysiskaktivitetforoppfølgingavnasjonalogglobalstrategiforikke-smittsommesykdommer,ereksemplerpåindikatoreriopp-følgingavhandlingsplanen.Deteritilleggviktigå følgeutviklingenmedgrunnlag isentralesektor vise indikatorer.

8.1 / TILTAK

1. Følgeopphandlingsplaneniinter-departementalesamarbeidsgrupper

2. Arbeideforåsamordnepolitikken påfysiskaktivitetsområdetrettet motkommunesektoren

3. Leggeframstatusdokumentpå aktivitetsområdetsomgrunnlag forfolkehelsemeldingene,herunder sektorvise indikatorer

4. Gjennomføreenmidtveisevaluering

Økonomiskeogadministrativekonsekvenser09

Handlingsplanforfysiskaktivitetskalgjennomføresiti-årsperioden2020–2029.Hensiktenmedplaneneråmarkereathensynettilfysiskaktiviteternasjonaltviktig,understøttekommunesektorensansvarogoppgaveriarbeidetforetmeraktivitets-vennligsamfunnogågiinnsiktistatligetiltakogvirkemidlersomkanbidratilatdagenssamfunnsamletsettertilstrekkeligaktivitetsvennlig,samtbidratilnytenkningogsamarbeid.

Detenkeltedepartementharansvarforoppfølginginnenegetpolitikkområde,jf.sektoransvarsprin-sippet.Tiltakenesominngåriplanenliggerinnen-forgjeldendepolitikkogbudsjettrammer.Nyetiltakvilkunnekommetiliperiodendersomnykunnskapogutviklingtilsierdet.Eventuellebehovforendringer/omdisponeringersomfølgeavdette,vilblibehandletiordinærebudsjettprosesser.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Vedlegg

Vedlegg01

• Svangerskap og svangerskapsutfall

• Motorikk •Læring•Psykiskhelse•Skjeletthelse

Vedlegg 1 Kunnskap sgrunnlag

Fysisk aktivitet og helse53

Fysiskaktivitethosbarnogungekanbidratilåforebygge ikke-smittsommesykdommerogredusererisikoenforutviklingenavhjerte-ogkarsykdomsenereilivet.Fysiskaktivitetsomhopping,løpingogstyrketreningerviktigforåutviklemuskleroggodbenmasse.Fysiskaktivitetserogsåuttilåpåvirkebarnogungeskognitivefunksjonerpositivt.

Voksne

Fysisk aktivitet gir en rekke helsegevinster hos voksneogkanforebyggeikke-smittsommesyk-dommerogfortidligdød.Selvlettfysiskaktivitet(f.eks.detågå)bidrartilåredusererisikoenfortidligdød.Mengdenfysiskaktivitetseruttilåværeviktigereennhardtrening.

Sammenhengenmellomfysiskaktivitetogover-vekt/fedmeersammensatt,fordikroppsvekteni stor grad påvirkes av det vi spiser og drikker. Foratfysiskaktivitetkanpåvirkevekt,erdetimidlertidbehovforåværemerfysiskaktivennhelsemyndighetenesanbefalinger.Fysiskaktivitet

Helsegevinster av fysisk aktivitet gjennom livsløpet

Skjematisk fremstilling av faktorer relatert til fysiologiske helse faktorer som kan påvirkes av fysisk aktivitet. Figuren baserer seg på en modell fra FHI.

Kunnskapenomhelseeffekteravfysiskaktivitetogforståelsenavsammenhengenemellomfysiskaktivitet,ogenrekkepåvirkningsfaktoreroghelseutfall,blirstadigbedre.54

Forskningpåfysiskaktivitetoghelsegjennomlivsløpetantyderathelsentildefysiskaktivevilværelangtbedreennfordemsomerliteaktive.Fysiskaktivitetforebyggersykdomogplager,girbedrefysiskfunksjon,flerefriskeleveårogfore-byggerfortidligdød.Nyforskningtydersamtidigpå at stillesitting ikke er en risikofaktor i seg selv55,forutsattatviertilstrekkelighelsemessigfysisk aktive.

Barn og unge

Fysiskaktivitetseruttilåkunnepåvirkefysiskogpsykiskhelsehosbarnogunge.Dettegjelderalletyper aktivitet og enten aktiviteten er lett eller krevende.Forholdetmellomfysiskaktivitetogvektreguleringeruklart,mendeterviktigatbarnogungeerfysiskaktiveuavhengigavpåvirkningpå kroppsvekt.

SAMMEN OM AKTIVE LIV 83 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029

• Blodtrykk •Kolesterol •Skjeletthelse •Midjemål •Blodsukker • Livskvalitet •Psykiskhelse

•Hjerte-ogkarsykdom •Type2diabetes •Kreft •Lungesykdommer •Benskjørhet

•Aldring •Fallogbrudd •Fysiskfunksjon •Sykdommer • Leverskader

harsamtidigpositivehelseeffekterhospersonermedovervektogfedme,selvomvektikkeredu-seres.

Fysisk aktivitet og spesielt styrketrening er viktig foråstyrkemusklerogskjelett.Godskjeletthelsemedhøymaksimalbenmasseiungvoksenalderredusererrisikoforbenskjørhetsenereilivet.

Fysiskaktivitetseruttilåredusererisikofordepresjonogangst,ogkanbidratilåmestrestressoggibedresøvn.

Fysiskaktivitethardesammehelseeffektenehoseldresomhosvoksne.Fysiskaktivitetersamtidigavgjørendeforåopprettholdeogforbedrekon-disjon,muskelstyrkeogbalansehoseldre(>65år).Deterdokumentertattreningredusererrisikoen for fall.

Fysisk aktivitet gir læring

Mye tyder på at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på kognitive evner ogskoleprestasjoner,menpåvirknin-genertroligmoderat.Kunnskaps-grunnlageterfortsattnoeusikkert,selvmedflerestudierdesisteårene.Detteskyldesblantannetvarierendekvalitetiforsøkene.Seomtaleavforskningsprosjektetomøktfysiskaktivitetogkroppsøvingpåungdoms-trinnet,påside49.

«Fysisk aktivitet er viktig for god fysisk og psykisk helse og for god livskvalitet

gjennom livet.»

Generelleanbefalingeromfysiskaktivitet56

Stillesitting

Barnogunge,voksneogeldre anbefalesåreduserestillesitting.

Barn og unge

• Minimum60minutterfysiskaktivitethverdag.Aktivitetenbørværevariertogintensitetenbådemoderatog hard.

• Fysiskaktivitetutoverdettegirytterligere helsegevinster.

• Minsttregangeriukabøraktivitetenværemedhøyintensitet,oginklu-dereaktivitetersomgirøktmuskel-styrkeogstyrkerskjelettet.

Voksne og eldre

• Minst150minuttermedmoderatintensitetperukeellerminst 75minuttermedhøyintensitet peruke.Anbefalingenkanogsåoppfyllesmedkombinasjonavmoderatoghøyintensitet. Aktivitetenkandelesoppibolker påminst10minuttersvarighet.

• Øktdosegirstørregevinst.For å oppnå ytterligere helsegevinster børvoksneogeldreutøveinntil 300minuttermedmoderatfysiskaktivitetiuken,ellerinntil150minuttermedhøyintensitet,ellerentilsvarendekombinasjonavmoderatoghøyintensitet.

• Øvelsersomgirøktmuskelstyrke tilstoremuskelgrupperbørutførestoellerfleredageriuken.

Helsemyndighetene har generelle anbefalinger om helsemessig fysisk aktivitet for barn og ungdom og for voksne og eldre, samt anbefalinger om å redusere stillesitting. Mindre aktivitet enn anbefalingene kan også gi helsegevinst.

Eldremednedsattmobilitet ogpersonermeddårligbalanseanbefalesitilleggågjøre balanseøvelserogstyrketrening treellerfleredageriukenfor åstyrkebalansenogredusere risikoenforfall.Personersom ikke klarer å oppfylle anbefalingenebørvære såaktivesommulig.

SAMMEN OM AKTIVE LIV

Aktvitetsnivået i befolkningen

FlertalletiNorgeerikkeaktivenok.Omlagtremillionerfyllerikkehelsemessigeminimums-anbefalingeromfysiskaktivitet,ogblantdisseerover300000barnogunge.Aktivitetsnivåetvarierergjennomlivsløpet.Fysiskaktivitetsynkerbetrakteliggjennombarne-ogungdomsåreneogvidereinngjennomvoksenlivet.

Kartleggingerbasertpåobjektivemålinger(akti-vitetsmåler)viseratcirkaniavtiseksåringereraktivenok,ogsyvavtiniåringer.Femavti15-åringerertilstrekkeligaktiveogtreavtivoksne.Blantpersonerover70årsynkeraktivi-tetsnivåetytterligere.Gutterermerfysiskaktiveennjenter,mensmønsteretendresivoksenalderhvorkvinnerernoemeraktiveennmenn.57 Sefigurnesteside.

Tid i ro

Barn,ungdom,voksneogeldrebrukerenstordelavdageniro.Seksåringerbrukerhalvpartenavvåkentidiro,mensniog15-åringerbrukerhhv.over60og70prosentavvåkentidiro.Voksnebrukerigjennomsnittellevetimeravvåkentidiro,ifølgeregionaleundersøkelserbasertpåaktivitetsmålere fraTromsø58 og Trøndelag59.Sefigurside87.

Detersosialeforskjelleribefolkningensaktivi-tetsnivå,ogdemedhøyestutdanningermestaktive.

Kartlegginger av fysisk aktivitet

Aktivitetsnivåetibefolkningenfølgesoppgjennomregelmessigenasjonalekartleggingeroggjennomregionalebefolkningsundersøkelser.Ikartlegginger avfysiskaktivitetblant6-,9-og15-åringerogblantvoksneogeldre,ogiendelregionaleundersøkelser,benyttesobjektivemålinger(aktivitetsmåler).Detergjennomførttrenasjonalekartleggingermedetrepresentativtutvalgbarnogunge;UngKan1(2005),UngKan2(2011)ogUngKan3(2018).Blantvoksneogeldreerdetgjennomførttonasjonalekartlegginger;Kan1(2009)ogKan2(2015),mensKan3erunderplanlegging.

Sefigurside86omOversiktoverandelsomoppfyllerhelsemessige anbefalingeromfysiskaktivitet.

85 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029

Vedlegg01

Fysisk aktivitet synker betraktelig

gjennom barne- og ungdomsårene

og videre inn i voksen alder.

Vedlegg01

Oversiktoverandelsomoppfyllerhelsemessigeanbefalingeromfysiskaktivitet

Kvinner

Voksne

Jenter

Gutter

15 år

Gutter

Jenter2011

Gutter2011

Jenter

Figuren under viser andel (%) jenter og gutter i aldersgruppene 6, 9 og 15 år som oppfyller helsemessige anbefalinger om 60 minutter daglig fysisk aktivitet i 2005, 2011 og 2018, og 150 minutter i uken for voksne i alderen 20–85 år i 2009 og 2015.60

SAMMEN OM AKTIVE LIV 87 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029

Fordelingavvåkentidbrukt tilulikeintensiteter

Sedat – tid i ro

Lett intensitet

Moderat intensitet

Hard intensitet

Figuren viser prosentandel av våken tid som brukes på aktiviteter med ulike intensiteter i ulike aldersgrupper (samlet for begge kjønn).61

Barn, ungdom, voksne og eldre

bruker en stor del av dagen i ro.

15 år

20–85år

Vedlegg01

«Barefåminuttermerdaglig fysisk aktivitet gir helsegevinst –ogmåloppnåelse.»

Faktisk + 8 min+ 6 min + 9 min + 13 min

15 år

20–85 år

Såliteskaltilforånåmålene

Figuren viser at få minutter mer daglig fysisk aktivitet gir store utslag i andelen som oppfyller de helsemessige anbefalingene om fysisk aktivitet i ulike aldersgrupper (samlet for begge kjønn).

Figuren viser også hvor mange minutter mer fysisk aktivitet som skal til per dag i ulike aldersgrupper (samlet for begge kjønn), for å nå målene i handlingsplanen om 10 prosentpoeng økning i fysisk aktivitet i 2025 og 15 prosentpoeng økning i 2030.

48 %52 % 41 % 59 % 39 % 61 % 36 % 64 % 30 % 70 %

62 %42 %

58 %53 %47 %43 %57 %

Oppfyller krav

Mål for 2025 oppnådd

Mål for 2030 oppnådd

Oppfyller ikke krav

Vedlegg01

Vedlegg 2 Krav og virkemidler i plan og bygningsloven og folkehelseloven

Folkehelseloveneråforståsomensektorlovsomunderstøtterogpresisererhvordanfolkehelse-hensynskalivaretasiplanarbeid.Folkehelse-lovenskalblantannetbidratilethelsefremmendesamfunn(jf.§1),ogforåoppnådettevilblantannettilretteleggingforfysiskaktivitetværeviktig.

Plan- og bygningslovenhjemlerulikeplantyper,itilleggtilkravomutredninggjennomblantannetplanprogram,planbeskrivelseogkonsekvens-utredning(jf.§§4-1–4-3).Idettearbeideterfri-luftsliv,transportbehov,tilgjengelighettilute- områder,barnogungesoppvekstvilkårog

arkitektoniskutformingogkvaliteteksemplerpåtemasomerviktigeåutredeforåskapeaktivi-tetsvennligenærmiljøersomfremmerfysiskaktivitet.

Plan-ogbygningslovenstillerogsåkravommedvirkningiplanleggingen(jf.§§5-1–5-7),detvilsiatbefolkningenfårmulighettilådeltaoggiinnspilltilløsningersomskalvelges.Dettekanbidratilågibedrebeslutningsgrunnlagforplan-leggereogpolitikere,foreksempelvedatmanfårkjennskaptilbefolkningenseksisterendebrukavnaturområder,turstier,byrom,etc.Med-virkningersamtidigetprinsippifolkehelseloven.

Plantype Krav og virkemidler i lovverket for å fremme fysisk aktivitet i planleggingen

Regional planstrategi

Enregionalplanstrategiskalredegjøreforviktigeregionaleutviklingstrekkogutfordringer,vurderelangsiktigeutviklingsmuligheterogtastillingtillangsiktigeutviklingsmåloghvilkespørsmålsomskaltasoppgjennom videreregionalplanlegging,jf.pbl§§7-1–7-2.

Idettearbeidetbørfysiskaktivitetibefolkningenogmuligheterog utfordringerforåsikreaktivitetsvennligenærmiljøiregionenvære etaktueltutredningstema.

Fylkeskommunenskalhanødvendigoversiktoverhelsetilstandenifylketogdepositiveognegativefaktorersomkanvirkeinnpådenne.Oversiktenskalinngåsomgrunnlagforarbeidetmedfylkeskommunensplanstrategi,jf.fhl.§21.Endrøftingavfolkehelseutfordringenebørinngåistrategien.

Regional plan og plan-bestemmelser

Regionalplanmyndighetskalutarbeideregionaleplanerfordespørsmålsomerfastsattidenregionaleplanstrategien,jf.pbl§§8-1–8-5.Gjennomregionaleplanersikreshensyntiloverordnedestrukturerregionaltogikommunene,somarealbruk,kollektivlinjer,sykkelruter,vann/elveløp,grønnstruktur,ogfriluftsområder.Flerefylkeskommunerutarbeideregneregionaleplanerfortemasomfolkehelseogfysiskaktivitet.

Enregionalplanskalinneholdeethandlingsprogram.Regionalplanmyndighetkanfastsetteregionaleplanbestemmelserknyttettilretningslinjerforarealbrukienregionalplansomskalivaretanasjonaleeller regionale hensyn og interesser.

Kommunal planstrategi

Kommunestyretskalminsténgangihvervalgperiode,ogsenestinnen ettåretterkonstituering,utarbeideogvedtaenkommunalplanstrategi, jf.pbl§10–1.Planstrategieneretverktøyforpolitiskprioriteringavopp-gaverpåoverordnetnivå.Denkommunaleplanstrategienskalblantannetavklarekommunensutrednings-ogplanbehov.

Fhl§5beskriverkommuneneskravtiloversiktoverhelsetilstanden ibefolkningenogdetsompåvirkerhelsenpositivtognegativt.Deter blantannetkravtilopplysningerom,ogvurderingerav,helserelatert atferd,foreksempelknyttettilfysiskaktivitet.Fhl§6førsteleddstiller viderekravomatkommunenesfolkehelseoversiktskalliggetilgrunn forarbeidetmedplanstrategien,menogsåatfolkehelseoversiktenbørdrøftesiplanstrategien.

Andretemasomkanogbørvurderesiarbeidetmedplanstrategienfor åivaretaaktivitetsvennligenærmiljø,kanværestatusogutfordringerforgående,ogstatusogutfordringermedåsikreattraktiveogsammen-hengendebyromsnettverk.Somfølgeavdettekandetvurderesom deterbehovforåutarbeidelokalgåstrategi,byromsstrategimv.

Vedlegg01

Kommuneplan – samfunnsdel og arealdel

Kommunenskalhaensamletkommuneplansomomfattersamfunnsdelmedhandlingsdelogarealdel,jf.pbl§§11-1–11-18.

Fhl§6andreleddbeskriveratkommunenisittarbeidmedkommune-planerskalfastsetteoverordnedemålogstrategierforfolkehelsearbeidet.Med«overordnede»målogstrategier,menesmålogstrategierpået strategisknivåsomkanbidratilathelsehensynkanivaretasiutviklingavkommunesamfunnet,påtversavsektorer,ienkeltsektorerelleritjeneste-ne,jf.prinsippetom«helseialtvigjør».Åtilretteleggeforetaktivitetsvenn-ligsamfunnkrevertiltakpåtversavtjenesterogsektorer.Dersomkommu-nenharutfordringerpåområdet,kandetværeaktueltforkommunen åfastsetteetoverordnetmålknyttettilfysiskaktivitet.

Kommuneplanenssamfunnsdelskaltastillingtillangsiktigeutfordringer,målogstrategierforkommunesamfunnetsomhelhetogkommunensomorganisasjon.Samfunnsdelengirføringerforbådearealdelenogøkonomi-planen,menogsåforreguleringsplanerogeventuelleutbyggingsavtaler.Herbørhensynettilåblantannetgående,byroms-oggrønnstrukturerinnarbeidessomviktigehensyn,slikatdisseinteresseneivaretasihelekommunensvirksomhet.

Kommuneplanensarealdelviserarealdisponeringerogprioriteringeridetfysiskemiljøet.Herfastsetterkommunestyrethvasomertillattarealbruk,oghvilkerestriksjonersomgjelderiplanområdetgjennomarealformål,hensynssoneroggenerelleogformålstilknyttedeplanbestemmelser ogretningslinjer.Kommuneplanensarealdelogbestemmelsererjuridisk bindende.

Kommune-delplaner

Detkanogsåutarbeideskommunedelplanerforbestemteområder, temaerellervirksomhetsområder,foreksempelfysiskaktivitet, grønnstrukturer,torgogmøteplasseretc.

Regulerings-plan – område-regulering og detaljregulering

Reguleringsplaneretarealplankartmedtilhørendebestemmelsersomangirbruk,vernogutformingavarealerogfysiskeomgivelser,jf.pbl§12–1. Pblangirtotypereguleringsplaner:områdereguleringogdetaljregulering.

Ienområdereguleringerdetviktigåsikreaktivitetsvennligenærmiljø gjennomutviklingavstedskvaliteteriby-ogtettstedsmiljøet,utforming avbebyggelsesstrukturer,sammenhengmellomuliketyperområder, samtutformingavgatenett,gangnettogturveisystem.

Iendetaljreguleringerdetaljeneigangnettet,inkludertsnarveier,og utformingavbebyggelse,byromogandreutearealereksemplerpåviktigehensynsommåsikresgjennomplankartogreguleringsbestemmelserforåsikreaktivitetsvennligeomgivelserforallebefolkningsgrupper.Dettesikresgjennomplankartogreguleringsbestemmelser,somerjuridiskbindende.

Planverktøy for gjennomføring

Rekkefølgebestemmelsereretegnetvirkemiddeliplanerforåsikreat viktigetiltaksombyromogforbindelserbliropparbeidet,altsåatdetstillesvilkåromatdeeropparbeidetinnenenvissfristellerienbestemt rekkefølge.

Utbyggingsavtalereretlovfestetvirkemiddelforplangjennomføring. Detkanblantannetgjeldeetableringavtekniskinfrastruktursomveier,turveier,ledningsnettogbyromsomertattinniarealplanforområdet. Førdetinnledesforhandlingermedutbygger,måkommunestyrethafattet etforhåndsvedtakombrukavutbyggingsavtale,jf.pbl§17–2.

Byggesaker Kommuneneskalisinbehandlingavbyggesakersikreatintensjoneneom åsikreaktivitetsvennligenærmiljøioverordnedeplanerivaretasheltfremtil tiltakene realiseres.

Folkehelselovenbeskrivervidereatkommuneneskaliverksettenødvendigetiltakmedutgangspunktisinefolkehelseutfordringer,jf.fhl§7.Iveileder til systematisk folkehelsearbeiderkravtilsystematikkenifolkehelsearbeidetnærmerebeskrevet,herunderomkravtilfolkehelseiplanlegging.

Referanser

1. EkelundU,TarpJ,Steene-JohannessenJ,HansenBH, JefferisB,FagerlandMW,WhincupP,Dose-response associationsbetweenaccelerometrymeasuredphysicalactivityandsedentarytimeandallcausemortality:systematicreviewandharmonisedmeta-analysis.BMJ.2019Aug21;366:l4570. doi:10.1136/bmj.l4570

2. Helsedirektoratet (2015). Fysisk aktivitet og sedat tidblantvoksneogeldreiNorge–Nasjonalkartlegging2014–2015.(Kan2).RapportIS-2367.Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf/_/attachment/inline/7d460cdf-051a-4ecd-99d6-7ff8ee-07cf06:eff5c93b46b28a3b1a4d-2b548fc53b9f51498748/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf

3. Representantforslagomdagligfysiskaktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet Dokument8:113S(2016–2017),Innst.461S(2016–2017).Tilgjengeligfra:https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=68714

4. PhysicalactivitystrategyfortheWHOEuropeanRegion2016–2025WHORegionalOfficeforEurope.Tilgjengeligfra:http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0014/311360/Physical-activity-stra-tegy-2016-2025.pdf?ua=1

5. Globalactionplanonphysicalactivity2018–2030:moreactivepeopleforahealthierworld.WorldHealthOrganization.Tilgjengeligfra:https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/272722/9789241514187-eng.pdf

6. Fysiskinaktivitet–ungdom(indikator6)–FHI.Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/nettpub/ncd/fysisk-aktivitet/ungdom/

7. Meld.St.19(2018–2019).Folkehelsemeldinga–Godelivieittrygtsamfunn.Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

8. NorconsultASogCitiplanAS(2019).Byplanleggingsomfremmerfolkehelse.Kunnskapsgrunnlagoganbefalinger.Hovedrapport

9. DogA.Nasjonaltveikartforsmarteogbærekraftigebyeroglokalsamfunn.Tilgjengeligfra: https://doga.no/aktiviteter/arkitektur/smarte-og-bae-rekraftige-byer-og-lokalsamfunn/nasjonalt-vei-kart-for-smarte-og-barekraftige-byer-og-lokalsamfunn/

SmartebyerNorgeAS.Tilgjengeligfra: http://www.smartebyernorge.no/omoss

10. 10. Bergem,Randi;Dahl,SiljeL.;Olsen,GretheM.;Synnevåg,EllenS.(2019).Nærmiljøoglokal-samfunnforfolkehelsa.Sluttrapportfråevaluering avprosjektetKartleggingogutviklingsarbeidomnærmiljøoglokalsamfunnsomfremmer folkehelse.Volda,HøgskuleniVolda.Rapport nr.95/2019.Tilgjengeligfra:https://bravo.hivolda.no/hivolda-xmlui/handle/11250/2617619

11. Thorén,KineHalvorsenetal.(2018).StudieavkommunalogfylkeskommunalplanleggingforNÆRTUR.Omkommunalogregionalplanleggingforetableringavturveierogturstierinærmiljøet.FagrapportISBN:978-82-575-1554-6.Ås,Norgesmiljø-ogbiovitenskapeligeuniversitet.Tilgjengeligfra:https://www.nmbu.no/download/file/fid/34945

Kortversjon:https://www.nmbu.no/download/file/fid/35305

12. Statensvegvesen–Nasjonalgåstrategi. Tilgjengeligfra:https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/miljovennlig-transport/gaende

13. Meld.St.33(2016–2017)Nasjonaltransportplan2018–2029.Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-33-20162017/id2546287/

Fysiskinaktivitet–voksne(indikator7). Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/nettpub/ncd/fysisk-aktivitet/voksne/

Innst.460S(2016–2017)–Innstillingfratransport-ogkommunikasjonskomiteenomNasjonaltrans-portplan2018–2029–BERIKTIGET.Tilgjengeligfra:https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-460s/?all=true

14. Senerevurderingerviserendahøyeretall. Formerinformasjonogeksempler,serapporten: SVV(2014).Helseogtransport–Forebyggendeoghelsefremmendetiltakivegtransportsektoren.Tilgjengeligfra:https://www.vegvesen.no/_attach-ment/633437/binary/963560?fast_title=Hel-se+og+transport.pdf

15. Meld.St.21(2011–2012)Norskklimapolitikk.Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-21-2011-2012/id679374/

16. Haug,M.(2019).Mer enn 8 av 10 bor i tettsteder,SSB.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tett-steder

17. DefinisjonhosSSB:Naturområderavenvissstørrelse(minst5dekar)itettstederellersomgrensertiltettsteder.Parkerogdefleste idrettsanleggerogsåinkludert.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publika-sjoner/flere-har-tilgang-til-rekreasjonsareal--383204

18. Engebakken,T.A.(2019).Flere har tilgang til rekreasjonsareal,SSB.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealrek

19. Meld.St.18(2015-2016)Friluftsliv–Natursomkildetilhelseoglivskvalitet.Tilgjengeligfra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016/id2479100/

20. WHOEurope(2016).Urbangreenspacesandhealth.Areviewofevidence.WHOEuropa,Copen-hagen.Tilgjengeligfra:http://www.euro.who.int/en/health-topics/environment-and-health/urban-health/publications/2016/urban-green-spaces-and-health-a-review-of-evidence-2016

21. Norskearkitekterslandsforbund(NAL)2019.Håndbokialdersvennligstedsutvikling.Oslo,Norskearkitekterslandsforbund.Tilgjengeligfra:https://www.arkitektur.no/handbok-i-aldersvenn-lig-stedsutvikling

22. 22. Meld.St.18(2015–2016)Friluftsliv–Natursomkildetilhelseoglivskvalitet.Tilgjengeligfra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016/id2479100/

23. Bakken,A.(2019).Ungdata.Nasjonaleresultater2019,NOVARapport9/19.Oslo.NOVA,OsloMet. Tilgjengeligfra:http://www.forebygging.no/Global/Ungdata-2019-Nettversjon.pdf

24. Løvgren,M.&Svagård,V.(2019).Ungdatajunior2017–2018.Resultaterfraenspørreundersøkelseblanteleverialderen10til12år.NOVARapport7/19.Oslo:NOVA.Tilgjengeligfra:http://www.forebygging.no/Global/Ungdata-junior-2018-NO-VA-Rapport-7-2019.pdf

25. Bakken,A.(2019).Idrettensposisjoniungdoms-tida.Hvemdeltaroghvemslutteriungdoms-idretten?NOVARapport2/2019.Oslo,NOVAOsloMet.Tilgjengeligfra:https://fagarkivet-hioa.archive.knowledgearc.net/bitstream/handle/20.500.12199/1298/NOVA-Rapport-2-2019-Idrettens-posisjon-i-ungdomstida-25-februar-2019.pdf?sequence=1&isAllowed=y

26. Vedsamarbeidom,ogeventueltkjøpavsliketjenester,vilregelverketomoffentligeanskaffelserkommertilanvendelse

27. Forskriftommiljørettethelsevernibarnehager ogskolermv.varpåhøringhøsten2019,ogdetarbeidesmednyforskriftommiljøoghelseibarnehager,skolerogskolefritidsordninger

28. Kippe,K.O.ogLagestad,P.A.(2018).Kindergarten: Producer or Reducer of Inequality Regarding Physical Activity Levels of Preschool Children.Bodø,NordUniversitet.Front.PublicHealth,07December2018.Tilgjengeligfra:https://doi.org/10.3389/fpubh.2018.00361

29. Barnehageloven(2005)Lovombarnehager(barnehageloven)(LOV--2005-06-17-64). Tilgjengeligfra:https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Referanser

30. Forskriftomrammeplanforbarnehagensinnholdogoppgaver(2017)(FOR-2017-05-08-588fra01.08.2017).Tilgjengeligfra:https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487?q=forskrift for rammeplan for barnehage

31. Perlic,Biljana(2019).Lærerkompetanseigrunn-skolen.Hovedresultater2018/2019.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjo-ner/_attachment/391015?_ts=16b93d5e508

32. Ekren,R.,Holgersen,H.ogSteffensen,K.(2018).Kompetanseprofil for lærere i videregående skole. Hovedresultater 2017.SSB,Rapporter2018/19.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/352280?_ts=163d96c1810

33. Kolle,Elinetal.(2019).HovedrapportSchoolinmotion.Norgesidrettshøgskole,HøgskulenpåVestlandet,UniversitetetiAgderogUniversitetet iStavanger.Tilgjengeligfra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/for-sok-med-okt-fysisk-aktivitet-pa-ungdomstrinnet/

34. Wendelborg,Christianetal.(2018).Leklæringogikke-pedagogikkforalle–nasjonalevalueringavSFOEndeligrapport.pdf.Trondheim,NTNU.Tilgjengeligfra:https://www.udir.no/evaluering-av-sfo

35. 35. HalvorsenThorenK.H,NordboE.C.A.,Nordh,H.,OttesenI.O(2019).Uteområderibarnehagerogskoler–Hvordansikrekvalitetiutformingen.Ås,Norgesmiljø-ogbiovitenskapeligeuniversitet.Tilgjengeligfra:https://www.nmbu.no/aktuelt/node/38636

36. Levekårsundersøkelsenomarbeidsforhold2016,SSB.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/hvert-3-aar

37. 37. UITNorgesarktiskeuniversitet.Tromsø-undersøkelsen.Tilgjengeligfra:https://uit.no/forskning/forskningsgrupper/gruppe?p_document_id=367276

38. Ot.prp.nr.49(2004–2005)Omlovomarbeidsmiljø,arbeidstidogstillingsvernmv.(arbeidsmiljøloven).Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/conten-tassets/e7034eea68914ae88954f70c31cbfe53/no/pdfs/otp200420050049000dddpdfs.pdf

39. DalagerT,FaberHansenA,HoltermannA,SjøgaardG,SøgaardK(2019).IntelligentmotionRapporttiludarbejdelseaf«Smartmosjoniarbejdslivet».Danmark,SyddanskUniversitet

40. AndersenLB,SchnohrP,SchrollM,HeinHO,(2000).All-causemortalityassociatedwithphysicalactivityduringleisuretime,work,sportsandcyclingtowork.Arch Intern Med,160:16211628;AndersenLB,EllingBereE,Helsegevinstvedsyklingtiljobb,TidsskrNorLegeforen2010;130:1224doi:10.4045/tidsskr.10.0497

41. Frisklivssentraler – Helsedirektoratet. Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/tema/frisklivssentraler

42. ChekroudS.,GueorguievaR,ZheutlinAB,PaulusM,KrumholzH,KrystalJ,Chekroud.AAssociationbetweenphysicalexerciseandmentalhealthin1·2millionindividualsintheUSAbetween2011and2015:across-sectionalstudy(2018)TheLancetPsychiatry.Tilgjengeligfra:https://doi.org/10.1016/S2215-0366(18)30227-X

43. 2018PhysicalActivityGuidelinesAdvisoryCommittee.2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report.USA;Washington,DC:U.S. DepartmentofHealthandHumanServices,2018. Tilgjengeligfra:https://health.gov/sites/default/files/2019-09/PAG_Advisory_Committee_Report.pdf

Sundhedsstyrelsen(2018).Fysisktræningsombehandling–31lidelserogrisikotilstande. Danmark.Tilgjengeligfra:https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2018/Fysisk-traening-som-behand-ling.ashx?la=da&hash=2FD0720EC9B64C564D9E-668E21B021BFDBC4D8C8

44. Nasjonalkompetansetjenesteforrevmatologiskrehabilitering(NKRR),DiakonhjemmetSykehus.Tilgjengeligfra:https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/artrosekurs

45. 45. Langeland,Evaetal.(2016).Modellerforhverdags-rehabilitering–enfølgeevalueringinorske kommuner.Effekterforbrukerneoggevinster forkommunene?Senterforomsorgsforskning.Rapportserie6/16.Tilgjengeligfra:https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2389813

46. 46. Isaksen,Jørnetal.(2018).Følgeforskningpå«Trygghetsstandarden».Senterforomsorgs-forskning.Rapportserien04/2018.Tilgjengeligfra:https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2581225

47. 47. Helsedirektoratet(2010)Vunnekvalitetsjusterteleveår(QALYs)vedfysiskaktivitet.RapportIS-1794.Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vunne-kvalitetsjusterte-levear-qalys-ved-fy-sisk-aktivitet/Vunne%20kvalitetsjusterte%20leve%C3%A5r%20QALYS%20ved%20fysisk%20aktivitet.pdf/_/attachment/inline/1e36cb1f-ee-ab-40e5-a57a-4ad89173760d:9127e23cfe32fc-9d00aa0f74416c59a793b48b2b/Vunne%20kvalitetsjusterte%20leve%C3%A5r%20QALYS%20ved%20fysisk%20aktivitet.pdf

48. EkelundU,TarpJ,Steene-JohannessenJ,HansenBH,JefferisB,FagerlandMW,WhincupP,Dose- responseassociationsbetweenaccelerometrymeasuredphysicalactivityandsedentarytime andallcausemortality:systematicreviewandharmonisedmeta-analysis.BMJ.2019Aug21;366:l4570.doi:10.1136/bmj.l4570

49. WorldHealthOrganization.(2019).Guidelinesonphysicalactivity,sedentarybehaviourandsleepforchildrenunder5yearsofage.WorldHealthOrganization.Tilgjengeligfra:https://apps.who.int/iris/handle/10665/311664

50. PersonligAktivitets-Intelligens–NTNU. Tilgjengeligfra:https://www.ntnu.no/cerg/perso-nal-activity-intelligence

51. Sef.eks.MyworkoutGo–NTNU.Tilgjengeligfra:https://myworkout.com/no/treningssenter/

52. Meld.St.19(2018–2019)Folkehelsemeldinga–Godelivieittrygtsamfunn.Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

53. Kunnskapsgrunnlageterbasertpå: FHI(2018).Kunnskapsgrunnlagfornyhandlings-planforfysiskaktivitet.Tilgjengeligfra: https://www.fhi.no/publ/2018/ny-sidekunnskaps-grunnlag-for-ny-handlingsplan-for-fysisk-aktivitet/

Steene-JohannessenJ,AnderssenSA,BratteteigM,DalhaugEM,AndersenID,AndersenOK,etal.(2019).Kartleggingavfysiskaktivitet,sedattidogfysiskformblantbarnogunge2018(ungKan3).Oslo:Norgesidrettshøgskole.Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/publ/2019/kartlegging-av-fysisk-aktivitet-sedat-tid-og-fysisk-form-blant-barn-og-unge/

FHI(2014/2017).FysiskaktivitetiNorge –Folkehelserapporten.Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/fysisk-aktivitet/.

FHI(2019).Nyforskningi2018og2019om helseeffekteravfysiskaktivitet.Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/ml/aktivitet/helseeffekter-av-fy-sisk-aktivitet/

54. 54. 2018PhysicalActivityGuidelinesAdvisory Committee.2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report.Washington,DC:U.S.DepartmentofHealthandHumanServices,2018. Tilgjengeligfra: https://health.gov/sites/default/files/2019-09/PAG_Advisory_Committee_Report.pdf

UKphysicalactivityexpertworkinggroup. Tilgjengeligfra:http://www.bristol.ac.uk/sps/rese-arch/projects/physical-activity/final-working-group-papers/,samtnyligpublisertforskning

Referanser

55. EkelundU,Steene-JohannessenJ,BrownWJ,FagerlandMW,OwenN,PowellKEetal.;LancetPhysicalActivitySeries2ExecutiveCommitte;LancetSedentaryBehaviourWorkingGroup.Doesphysicalactivityattenuate,oreveneliminate, thedetrimentalassociationofsittingtimewithmortality?Aharmonisedmeta-analysisofdatafrommorethan1millionmenandwomen.Lancet2016Sep24;388(10051):1302-10.doi:10.1016/S0140-6736(16)30370-1.Epub2016Jul28

56. Helsemessigeanbefalingeromfysiskaktivitet.Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-for-barn-unge-voksne-eldre-og-gravide

57. HansenBH,KolleE,Steene-JohannessenJ,DaleneKE,EkelundU,AnderssenSA.Monitoringpopula-tionlevelsofphysicalactivityandsedentarytimeinNorwayacrossthelifespan.ScandJMedSciSports.2019Jan;29(1):105-112.doi:10.1111/sms.13314.Epub2018Oct11

58. UniversitetetiTromsø–Norgesarktiskeuniversitet.Tromsøundersøkelsen(Tromsø7).Tilgjengeligfra:https://uit.no/forskning/forskningsgrupper/sub?p_document_id=367276&sub_id=503778

59. Norgesteknisk-naturvitenskapeligeuniversitet.HelseundersøkelseniNord-Trøndelag–HUNT4.Tilgjengeligfra:https://www.ntnu.no/hunt/hunt4

60. Kan 1 og 2 Helsedirektoratet (2015). Fysisk aktivitet ogsedattidblantvoksneogeldreiNorge –Nasjonalkartlegging2014–2015.(Kan2). RapportIS-2367.Tilgjengeligfra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-ak-tivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf

Helsedirektoratet(2009).FysiskaktivitetblantvoksneogeldreiNorge–Resultaterfraenkart-leggingi2008og2009.(Kan1).IS-1754.Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20blant%20voksne%20og%20eldre.pdf/_/attachment/inline/5d17ab55-bbe9-4d0e-9b50-4af7c-de70062:9999ae801b4701915abf0a7625d8d8bde-b6cf63d/Fysisk%20aktivitet%20blant%20voksne%20og%20eldre.pdf

UngKan 1, 2 og 3 Steene-JohannessenJ,AnderssenSA, BratteteigM,DalhaugEM,AndersenID,AndersenOK,etal.(2019).Kartleggingavfysiskaktivitet,sedattidogfysiskformblantbarnogunge2018(ungKan3).Oslo:Norgesidrettshøgskole. Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/globalassets/bilder/rapporter-og-trykksaker/2019/ungkan3_rap-port_final_27.02.19.pdf

ElinKolle,JohanneStørenStokke,BjørgeHHansenogSigmundAnderssenvedNorgesidrettshøgskole(2012).Fysiskaktivitetblant6-,9-og15-åringer iNorge.Resultaterfraenkartleggingi2011(UngKan2).Helsedirektoratet.RapportIS-2002. Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20blant%20%206%209%20og%2015-aringer%20i%20Norge%20resultater%20fra%20en%20kartlegging%20i%202011.pdf/_/attachment/inline/8a110d64-4221-4086-a319-cc16f1867d56:-4118d409a4719a5a64971a719eea9b3a7203f80a/Fysisk%20aktivitet%20blant%20%206%209%20og%2015-aringer%20i%20Norge%20resultater%20fra%20en%20kartlegging%20i%202011.pdf

Helsedirektoratet(2008).FysiskaktivitetblantbarnogungeiNorge–Enkartleggingavaktivitetsnivåogfysiskformhos9-og15-åringer.(UngKan1).IS-1533.Tilgjengeligfra:http://www.romeriksloftet.no/Filer/idebank/dokumenter/Romeriksloftet-fysisk-ak-tivitet-blant-barn-og-unge-i-norge.pdf

61. 61. Helsedirektoratet (2015). Fysisk aktivitet og sedat tidblantvoksneogeldreiNorge–Nasjonalkartlegging2014–2015.(Kan2).RapportIS-2367.Tilgjengeligfra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-ak-tivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf/_/attachment/inli-ne/7d460cdf-051a-4ecd-99d6-7ff8ee07cf06:eff5c93b-46b28a3b1a4d2b548fc53b9f51498748/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf

Steene-JohannessenJ,AnderssenSA, BratteteigM,DalhaugEM,AndersenID,AndersenOK,etal.(2019).Kartleggingavfysiskaktivitet,sedattidogfysiskformblantbarnogunge2018(ungKan3).Oslo:Norgesidrettshøgskole. Tilgjengeligfra: https://www.fhi.no/publ/2019/kartlegging-av-fysisk-aktivitet-sedat-tid-og-fysisk-form-blant-barn-og-unge/

Utgitt av:Helse- og omsorgsdepartementetBestilling av publikasjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00Publikasjoner er også tilgjengelige på:www.regjeringen.no

Publikasjonskode: I-1196 BDesign og illustrasjoner: Anagram design as Foto: GettyImagesTrykk: 07 Media04/2020 – opplag 5000

Sammen om aktive liv - Regjeringen.noMål og innsatsområder 15 3. Gå- og aktivitetsvennlige...

Documents

Tilrettelagt, tilgjengelig og tilknyttet...Formålet med Digital21 er å etablere en helhetlig og samlende strategi på tvers av ulike næringer og bransjer, hvor sentrale aktører

Livsløpsregnskap og PEFCR · 2018-10-23 · • Etablert og anerkjente metode - Helhetlig: Hele livsløpet produksjon-bruk-avhending. Direkte og indirekte utslipp. • Hva er alternativet

En sammenfatting av det erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget · Tiltak og innsatsområder som skal bidra til å gi bedre kunnskap om lokale forhold, fordelt på aktører Skoleeier

Helhetlig risiko- og sårbarhets- analyse 2014...Kommunen utgjør grunnberedskapen i lokalsamfunnet og skal jobbe systema-tisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av

Sammen om kunnskapsløft for oral helse - Regjeringen.no...for oral helse», presenterer Helse- og omsorgsdepartementets innsatsområder og hvilke tiltak som planlegges iverksatt for

Estetiske læringsprosesser i GRUNNSKOLElærerutdanningENE · 2020. 7. 3. · estetiske lÆringsprosesser i grunnskolelÆrerutdanningene helhetlig, integrert og forskningsbasert?

Handlingsplan for klima og energi · 2020-06-06 · energi for Ås kommune legger til grunn mål, delmål, innsatsområder og tiltak i Regional plan for klima og energi for Akershus

Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 Strategi ... enheter/avdelinger innen utgangen av 2016. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal alle innsatsområder igangsatt

ÅRSMELDING 2015 · 2020-03-10 · 3 Vestregionen fører en kontinuerlig diskusjon om hensikten med samarbeidet, og hvilke innsatsområder og aktiviteter som skal prioriteres. Samarbeidet

Fremtidens arbeidsliv - aktivitetsbasert arbeidsplass...2020/01/20 · utvikling og helhetlig fokus Utvikle en felles bærekraftig kultur og et språk som drar organisasjonen mot

Rapportering og dialog med kunden - Accountor Training · •Besøket skal gi regnskapsfører en helhetlig oversikt over kundens ryddighet og rutiner. •Vareflyt, logistikk, etc

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID...Stedsutvikling og samarbeid - utfordring •Behov for helhetlig utvikling – på tvers av eiendomsgrenser •Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

Plan for språk og kommunikasjon i barnehage og skole, 0-7 år · 3.1 Helhetlig læring i språk og kommunikasjon 0-7 år Med utgangspunkt i rammeplan for barnehager og kunnskapsløftet

Rapportering og dialog med kunden · •Besøket skal gi regnskapsfører en helhetlig oversikt over kundens ryddighet og rutiner. •Vareflyt, logistikk, etc. •Vi får mulighet

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2018 · Økt verdiskaping og konkurransekraft. INNSATSOMRÅDER I KLYNGEPROGRAMMET. 9. 15.06.2018. ... • Inngang for Forskningsrådets

PSYKISK HELSE OG RUS ET HELHETLIG OG KOORDINERT … og psykriatri/Ullensaker kommune Psykisk...3.7 Psykososialt kriseteam 17 3.8 NAV Ullensaker 18 3.9 Forebyggende barn og unge 18

Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS 25.01.12

GUIDELINES FOR VISUAL IDENTITY · symboliserer samhold, solidaritet og menneskeverd. Den sluttede sirkelen knytter elementene sammen og danner et helhetlig symbol som kommuniserer

Helhetlig plan for lesing og skriving - Bergen · 2014-01-10 · Helhetlig plan for lesing og skriving 4 Med-bestem-melse Egne valg Ansvar og tillit Se hele mennesket Mulighet for