View
0
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Smerte og nosisepsjon hos fiskSmerte og nosisepsjon hos fisk
Janicke NordgreenSeksjon for farmakologi og toksikologi
NVH30.11.2010
Oversikt
– Definisjoner og smertefysiologi– Hva vet vi om fisk?
Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?– Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?– Konklusjon
Definisjoner I– Smerte: ” En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse
assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som en slik skade ”
– Nosisepsjon: “De nevrale prosessene deteksjon og prosessering av potensielt vevsskadelige stimuli”
– Nosiseptor: “En sensorisk nerveende som responderer spesifikt påNosiseptor: En sensorisk nerveende som responderer spesifikt på potensielt vevsskadelige stimuli”
– Potensielt vevsskadelige stimuli:H• Høy varme
• Sterk kulde• Kraftig mekanisk trykkg y• Visse kjemiske stoffer
Loeser & Treede 2008
Smertefysiologi
Orion Pharma Fagserie, Smertebehandling av hund og katt
Definisjoner II
• Operasjonell definisjon på smerte1. Nosiseptorer2. Hjerneområder med en cortex-lignende funksjon3 Nervebaner fra nosiseptorer til den cortex-lignende hjernen3. Nervebaner fra nosiseptorer til den cortex-lignende hjernen4. Opioid reseptorer i CNS5. Analgetika modifiserer responsen på vevsskadelige stimuli. Egen-
administrering6. Unngåelses-responser overfor vevsskadelige stimuli7 Inelastiske unngåelses responser7. Inelastiske unngåelses-responser8. Persisterende unngåelses-responser. Assosiativ læring
9 B i hDunstan et al. 1991; Bateson 1992
9. Bevissthet
Hva vet vi om fisk?
1. Nosiseptorer (Sneddon 2002; 2003; Ashley et al. 2006; 2007)
2 Hjerne områder homologe til hippocampus amygdala og2. Hjerne områder homologe til hippocampus, amygdala og neocortex (Portavella et al. 2002; Rodriguez et al. 2002; Vargas et al. 2009)
3. Nervebaner fra nosiseptorer til hjernen (Dunlop & Laming 2005; Nordgreen et al 2007)Nordgreen et al. 2007)
4. Opioid reseptorer i CNS (Bird et al. 1988; Brooks et al. 1994; Ebbesson et al. 1996;
Sanchez-Simon & Rodriguez 2008)
5 V k d li ti li d df d Eff kt l tik5. Vevsskadelige stimuli endrer adferd. Effekt av analgetika (Sneddon 2003; Newby et al. 2009)
6.-8. Unngåelse responser er relativt inelastiske og i t dpersisterende (Beukema 1969; 1970; Woodard & Bitterman 1973; Nordgreen et al. 2009)
8. Klassisk betinging (Scobie 1973; Zerbolio & Royalty 1982; 1983; Nordgreen et al. 2009)
9. Bevissthet?
Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?
• “The hard problem”E l j• Evolusjon
• Hvorfor bevissthet?• Definisjoner på bevissthet• Adferd som indikerer bevissthet• Menneskets hjerne• Fiskens hjerne
Evolusjon
Hvorfor bevissthet?
• Evolusjon• Ulike teorier• Språk? (M h il)• Språk? (Macphail)
• Koblingen mellom læring og følelser? (Dickinson & Balleine)
• Den mest økonomiske måten å organisere gen hjerne på? (Griffin)
• Generelt– Oppmerksom på tanker, minner, sanseintrykk, følelserOppmerksom på tanker, minner, sanseintrykk, følelser– Begrenset kapasitet: man er bevisst få ting om gangen
• Definisjoner på bevissthetDefinisjoner på bevissthet – Access consciousness: ha mentale bilder og kunne
tenke på dem, fortelle om dem eller bruke dem– Phenomenal consciousness: være bevisst syn, hørsel og
smertefølelseS l b i h k å h dli d– Selv-bevissthet: tenke på ens egne handlinger og deres konsekvenser og kunne påvirke dem hvis nødvendig
• Access consciousness: fisk lager mentale k t i tt dkart og navigerer etter dem
• Phenomenal consciousness: fisk injisert jmed eddiksyre viser mindre frykt for et ukjent objektukjent objekt
• Selv-bevissthet: samarbeidsjakt?
Braithwaite 2010
Kontroll
Syre
S dd l 2003Sneddon et al. 2003
Kontroll + morfin
Syre + morfinmorfin
Annen adferd som indikererAnnen adferd som indikerer bevissthet
• Trace klassisk betingingg g
Nordgreen et al. 2010
URCS USUS=Ubetinget stimulus
CS=Betinget stimulus
UR=Ubetinget response
CR=BetingetCR Betinget response
CR
Er fiskens hjerne enkel?
• Edinger og Ariëns-Kappers mente at telencephalon hadde g g pp pøkt i størrelse ved addisjon av stadig mer komplekse deler
• agnatheans: kun luktehjerne• fisk: luktehjerne + globus pallidusfisk: luktehjerne + globus pallidus• amfibier: luktehjerne + globus pallidus + striatum• reptiler: luktehjerne + globus pallidus + striatum + primitive cortex• fugler: som reptiler med særlig utvikling av basal gangliene• fugler: som reptiler med særlig utvikling av basal gangliene• pattedyr: som reptiler men med særlig utvikling av cortex
• Nyere forskning, særlig på fugl, har vist at cortex-laminae kun er en måte å organisere palliale telencephalon på, og ikke nødvendig for å understøtte komplekse funksjoner
Reiner et al. 2005
Telencephalon (=storehjernen):
•Pallium (cortex)
•Subpallium (basalganglia)
•striatum (caudate nucleus, t l t i t (i l lventrale striatum (incl nucleus
accumbens) og putamen),
• globus pallidus,
•substantia nigra og
•subthalamic nucleus
“fisk er mer fugl enn pattedyr…”
Høyre
Telencephalon i tverrsnitt
øy eøye
SynsnerveneSynsnervene
Ito & Yamamoto 2009
It & Y t 2009Ito & Yamamoto 2009; Reiner et al. 2005
Ito & Yamamoto 2009
Oppsummering og konklusjon
1. Nosiseptorer (Sneddon 2002; 2003; Ashley et al. 2006; 2007)
2. Hjerne områder homologe til hippocampus, amygdala og neocortex (Portavella et al 2002; Rodriguez et al 2002; Vargas et al 2009)
Fisk har et (Portavella et al. 2002; Rodriguez et al. 2002; Vargas et al. 2009)
3. Nervebaner fra nosiseptorer til hjernen (Dunlop & Laming 2005; Nordgreen et al. 2007)
4. Opioid reseptorer i CNS (Bird et al. 1988; Brooks et al. 1994; Ebbesson et al. 1996; Sanchez-Simon &
Rodriguez 2008)
5 V k d li ti li d df d Eff kt l tik
nosiseptivt system
Fi k i5. Vevsskadelige stimuli endrer adferd. Effekt av analgetika (Sneddon 2003; Newby et al. 2009)
6.-8. Unngåelse responser er relativt inelastiske og persisterende (Beukema 1969; 1970; Woodard & Bitterman 1973; Nordgreen et al. 2009)
8. Klassisk betinging (Scobie 1973; Zerbolio & Royalty 1982; 1983; Nordgreen et al. 2009)
Fisk viser fluktrespons
ved smertefull g g
9. Bevissthet om sanseintrykkstimulering
Kan fisk føle smerte?
Ja
Takk for oppmerksomheten!
Recommended