Trådløst nettverk Brukernavn: Thon Passord: guest · 16.10 –17.00 Samsnakk i...

Vurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag 123. og 24. november 2015

Trådløst nettverk

Brukernavn: Thon

Passord: guest

Tilbakemeldinger fra 4. samling

Dag 1 Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag

09.30 – 10.00 Kaffe, te og rundstykker

10.00 – 13.00

inkl. pauser og

summeoppgaver

Velkommen og innledning

Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag

Ulike kilder til informasjon om elevenes læring

Læringsdialogen

Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen

Hvordan bruke eksamen underveis i opplæringen?

v/Udir

13.00 – 14.00 Lunsj

14.00 – 14.50 Oppfølging av Nasjonale prøver i lesing

v/Eva Narvhus, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling

14.50 – 15.10 Pause

15.10 – 16.10 Diskusjon og refleksjon i grupper

16.10 – 17.00 Samsnakk i kommuner/nettverk/skole:

Hvordan skal dere jobbe videre med dette temaet når dere kommer

hjem?

Dag 2 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering

08.30 – 09.00 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering –

Hva sier regelverket?

v/Udir

09.00 – 09.45 Praksisinnlegg fra Ringstabekk skole

v/rektor Bjørn Bolstad

09.45 – 10.00 Pause

10.00 – 11.30 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering -

Hva sier forskningen og hvilke konsekvenser bør dette få for praksis?

v/ Egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

11.30 – 12.30 Lunsj

12.30 – 14.30 Forberedt gruppearbeid

14.30 – 14.45 Avslutning og evaluering

Noen funn fra

underveisrapportene

Tegn på endring av vurderingspraksis

• Alle FM-embetene melder om positive endringer som et resultat av satsingen. Gjelder endringer i både vurderingskultur og -praksis

• Eksempler på endringer er mer presis begrepsbruk, større forståelse for fagfeltet, økt fokus på tydelige læringsmål og forventninger, og dypere forståelse for innholdet i forskriften. Mange melder om konkrete endringer i hvordan undervisningen organiseres

• VfL har bidratt til økt bevisstgjøring og mer fokus på praksisen i klasserommet. Stadig flere lærere bruker mål, kriterier og kjennetegn som en integrert del av praksisen, og gir tilbakemeldinger om hvordan elevene kan utvikle seg

• Større grad av elevmedvirkning, bruk av læringspartner og egenvurdering

Utfordringer

• Nok tid til samarbeid og erfaringsdeling

• Få med alle lærere slik at endringene når alle klasserom

• Koble og se sammenhenger mellom ulike satsinger

• PPT og foresatte er i for liten grad involverte

• Elevinvolvering – oppleves vanskelig å få til i praksis

• Dybdelæring

• Holde trykket oppe slik at skolene beholder motivasjonen

Status på mål

• Utviklingsarbeidet er i prosess og på god vei for å nå målene.

Organisering, roller og ansvar

• Alle skoler og alle lærere deltar i de fleste kommunene

• Noen kommuner og skoler har med assistenter

• PPT er involvert i ulik grad

• Elevråd er involvert i ulik grad

• FAU og foresatte blir informert, men er lite involvert

• Ressurspersoner samarbeider med utviklingsveileder UiU

Lærende nettverk, kompetansebygging og erfaringsspredning

• Ulike nettverk

• Alle bruker interne krefter i kompetanseutviklingen

• Flere har i tillegg fått hjelp av eksterne foredragsholdere og har

samarbeid med høyskoler

• Støtte og hjelp fra utviklingsveiledere hos FM er viktig

Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet

• Ønske om mer oppfølging og støtte fra FM

• Ønske om nettverk for ressurspersoner på fylkesnivå

• Bedre koordinering mellom FM og Udir

• Nettressurser mye brukt

• Bra med to representanter på samlingene i Udir.

• Involvere PPT

• Bør private skoler i større grad inn i den kommunale satsingen?

• Oppfølging av arbeidet med VfL i vgs

Faglig progresjon og utvikling av

kompetanse i fag

Mål for dagen

• Kjenne til og begrunne bruk

av ulike informasjonskilder

for å følge med på elevenes

læring

Elevenes læring er kjernen i arbeidet med VfL

• Handler om at informasjon om elevenes kompetanse og

utvikling brukes i planlegging og gjennomføring av

opplæringen

• Krever at lærere systematisk innhenter og bruker

informasjonen med det formål å se:• hvor eleven(e) er i sin læring

• hvor de skal

• hvordan de best kan nå målene

Ulike informasjonskilder – et felles ansvar

• Skoleeier har ansvar for at krava i opplæringslova og forskriftene

til lova blir oppfylte

opplæringslova §§ 13-10 og 2-12

• Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa,

tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå

dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

forskrift til opplæringslova § 2-1

• Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre

opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her

opplæringslova §§ 2-3 og 3-4

Tilsyn på opplæringsområdet 2014

Dette tilsynet ser bl.a. på hvordan skolene arbeider systematisk med

å vurdere og følge opp om de når målene for opplæringen.

• Sikrer skolen seg gode kilder for å vurdere om målene er nådd?

• Vurderer og iverksetter skolen tiltak for å bedre måloppnåelsen?

• Har skolen medvirkning og gode rutiner for arbeidet?

Et trygt og likeverdig tilbud av høy kvalitet. Fylkesmennenes tilsyn med opplærings- og barnehageområdet i 2014

http://www.udir.no/globalassets/filer/regelverk/tilsynsrapporter/oppsummering-av-fylkesmennenes-tilsyn-med-opplaerings-

og-barnehageomraadet-2014.pdf

Noen funn fra tilsynet 2014

Funnene viser at

• skolene i stor grad skaffer seg et grunnlag for å kunne iverksette

tiltak for å forbedre opplæringen

• men mange av de kontrollerte skolene analyserer ikke i tilstrekkelig

grad hvilke tiltak de bør iverksette eller de gjennomfører ikke

tiltakene de kommer fram til

«At skolene gjennomfører de tiltakene det er behov for, er avgjørende

for at den skolebaserte vurderingen bidrar til å forbedre elevenes

utbytte av opplæringen».

Hva dagen ikke kommer til å handle om

• Hva er kompetanse?

• Informasjonskilder, tidspunkt og oppfølging

• Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen• Udir sine prøver

o Læringstøttende prøver - hvordan følge opp elevene i

etterkant?

• Sentralt gitte eksamensoppgaver

• Egenproduserte prøver

• Formål? Hvordan følge opp? Er det andre kilder som kunne vært

brukt?

Hva dagen kommer til å handle om

Hva er kompetanse?

Kompetansebegrepet i LK06

Evnen til å løse oppgaver og mestre

komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete

situasjoner ved å bruke kunnskaper

og ferdigheter til å løse oppgaver

• Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene

trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig

utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat

Kompetansemål og tilpasset opplæring

• Kompetansemålene skal

kunne nås av de fleste

elever og lærlinger, men

med ulik grad av

måloppnåelse• Kompetansemålene er

forskriftsfestet – verb eller

formulering kan ikke endres

Kompetanse i læreplanverket

• Tekstene om formål,

hovedområder og de

grunnleggende ferdighetene gir

bakgrunn til å forstå

kompetansemålene og hva

samlet kompetanse i faget er

• Generell del og Prinsipper for

opplæringen bidrar til å sette

kompetansen i fag inn i en

større sammenheng

Dagens første diskusjonsoppgave

Finn en læringspartner.

Diskuter:

Hvorfor er forståelsen av kompetanse vesentlig

for å følge med på elevenes læring?

Informasjonskilder,

tidspunkt og oppfølging

Følge med på elevenes læring?

• I forkant av opplæringsperioden?• Kartlegge forkunnskaper og læringsbehov

- Elever blir bevisste hva de trenger å lære

- Læreren kan starte opplæringen «der elevene er»

• Underveis i opplæringsperioden?• Prosessorientert vurdering for å justere og forbedre underveis

• I etterkant av opplæringsperioden?• Statussjekk om elevene har nådd målene?

- Hvilken hensikt?

- Hvordan bruke statussjekken?

• Hvilke muligheter finnes til videre læring og organisering?

Tenk gjennom

• Når er det mest vanlig å innhente informasjon om elevenes læring i din kommune/skole?

• Hvorfor?

«I et klasserom fins det mange ulike

informasjonskilder om elevenes læring

som ikke brukes aktivt av lærer»

Professor Gordon Stobart sier:

Læringsdialogen - det er her læringen skjer!

«Det som gir best utteljing på elevprestasjonar over tid, er det

produktive samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlege

vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær

undervisning.»

(Black & Wiliam, 1998, Hattie & Timperley, 2007,

Olga Dysthe, Bedre skole 4, 2008)

Læringsdialogen – det er her det skjer læring

• En kontinuerlig prosess

• Hvorfor er det viktig å snakke om læring?

• Hvordan kan dialog fremme læring?

• Læringsdialog kan brukes i forskjellige tidsspenn

Dialog i læringsaktivitet

• Elevene må være aktive deltakere,

der læreren støtter konstruktivt

gjennom diskusjon med den enkelte

elev eller klassen.

• Mening og kunnskap blir skapt

gjennom samtale med andre

mennesker.

(Vygotsky, 1962 og Bakthin, 1986 )

Faglig dialogisk tilbakemeldingsinteraksjon

• Lærar/medelev tek utgangspunkt i

eleven sitt arbeid (kunnskap/forståing),

• viser veg gjennom rettleiing,

• bygg ut fra eleven si forståing (sine

dugleikar)

• …og klargjer manglande

forståing/(mis)oppfatning

(Gamlem & Smith, 2013)

Læringsdialog –

tilbakemeldingsinteraksjon og arbeidsmåter i klasserommet

• Observasjon

• Bevisst bruk av spørsmål, ventetid spørsmål og svar

• Tenk, gå sammen og del (Think, pair and share)

• Prøving/feiling

• Feilsvar, «my favourite no»

• Finn og juster, egenvurdering

• Exit-lapper

• Elevprodukt

• Læringslogg

• Mappevurdering

• Prøver generelt

• Læringsstøttende prøver

• Karakterstøttende prøver

• ABCD-kort

• Formål: Gir informasjon som lærer og elev kan bruke til å bli bedre

Forskning viser at …

• Læreren snakker 70 – 80 % av tida.

• Det blir stilt 200 - 300 spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene

faktaspørsmål, 20 % handler om praktisk prosedyre.

• Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig

diskusjon.

• Læreren venter i snitt under ett sekund på svar.

• 70 % av svarene elevene gir, tar ca. 5 sekunder.

Digitale hjelpemidler for å innhente og følge med på elevenes utvikling

• Lydfiler

• Videopptak

• Bilder

• Multimediepresentasjoner

• https://www.youtube.com/watch?v=VcVbiZG9gsE

Et utvalg av obligatoriske informasjonskilder

• nasjonale prøver

• kartleggingsprøver

• halvårsvurdering

• halvårig samtale med kontaktlærer (læringsdialog)

Gir informasjon som både skoleeier , skolen, elev og lærer kan bruke til å utvikle seg.

Skoleeier kan pålegge skolene å gjennomføre andre undersøkelser, prøver/tester og annen dokumentasjon om elevenes læring.

Bruk av symboler og begreper - fremmer det læring?

Snakk med din læringspartner

1. Hvilke informasjonskilder er mest vanlig å bruke i

din kommune/skole og hvorfor?

2. Hvordan følger dere opp resultatene som

informasjonskildene gir?

Pedagogisk bruk av Udir sine

prøver i underveisvurderingen

Om prøver generelt

• Prøver som en god opplæringssituasjon

• Øyeblikksbilde av elevens ferdighet/kunnskap og kompetanse

• Ulike typer prøver måler ulikt

• Formålet med prøven/begrunnelsen for prøven

• Designe en prøve utfra hva du ønsker å oppnå med den• Tenk over innholdet i prøven• Tenk over tidspunktet for å gjennomføre en prøve• Tenk over hva du gjør når du har fått resultatene

• Hvordan stemmer resultatet med dine forventninger?• eleven • gruppen

• Hva er den nærmeste utviklingssonen for eleven/gruppen?

Pedagogisk bruk av Utdanningsdirektoratet sine prøver

• Udir sine prøver er prøver i grunnleggende ferdigheter og deler av

faget engelsk i NP, KP, LS

• Grunnleggende ferdigheter en forutsetning for å • lære i fag og for å vise/uttrykke kompetanse i fag

• Prøvene har ulike formål

• Pedagogisk bruk av prøvene = Oppfølging av elevene i etterkant av

gjennomføring

Grunnleggende ferdigheter

• Integrert i læreplanenes kompetansemål

• Beskrivelsene av grunnleggende ferdigheter er plassert

innledningsvis i alle læreplaner (på fagets premisser)

• Rammeverket for grunnleggende ferdigheter• Beskriver de fem grunnleggende ferdighetene og progresjonen i

ferdighet

Oversikt over Udir sine prøver til bruk i underveisvurderingen:

Hvilken prøvetype? Hvilke trinn? Hvorfor? Hva?Fag og ferdigheter med trinn for gjennomføring

Kartleggingsprøver- Obligatorisk/frivillig

1. - 4. (vg1)

Finne de elevene som trenger ekstra oppfølging.Bekymringsgrense.Lærer/skole – elev.

Lesing 1.-3. trinnRegning 1.-3. trinnEngelsk 3. trinnDigitale ferdigheter 4. trinn(Lesing og engelsk Vg1 – fases ut)

Nasjonale prøver- obligatorisk

5., 8. og 9.

Gi informasjon til alle nivåer for kvalitetsutviklingFår informasjon om elever på alle nivåer.

Lesing 5.,8.,9. trinnLesing samisk 5.,8.,9. trinnRegning 5.,8.,9. trinnEngelsk 5.og 8. trinn

Læringsstøttende prøver- Frivillig

5. - 10. Vg1

Prøve elever på alle nivåer som et verktøy i vurderingen underveis.Informasjon for læringsfremmende tilbakemeldinger.Lærer/skole – elev.

Lesing 6. trinnRegning 6. trinnSkriving 5. og 8. trinnDigitale ferdigheter 8. trinnMatematikk 5.-10- trinnRegning Vg1(Lesing/Engelsk Vg1 – fases inn)

Karakterstøttende prøver- Frivillig

10. trinn

Prøve elever på alle nivåer for å bedre vurderingen underveis. Informasjon for læringsfremmende tilbakemeldinger.Gi støtte i standpunktvurderingen.Lærer/skole – elev.

Naturfag 8.-10. trinn Samfunnsfag 8.-10. trinn

Formålet med prøvene

• Kartleggingsprøver

• Å finne de elevenesom trenger ekstra oppfølging.

• Bekymringsgrense de som befinner seg i nærheten av denne

• Sier ikke noe om de fleste elevene

• Ingen rapportering

• Nasjonale prøver

• Informasjon om alle elever

• Vurdere (ståstedsanalyse) og utvikle elevenes ferdigheter (kvalitetsutvikling på flere

nivå)

• Analyserapport

• Læringsstøttende prøver

• Ligger i prøvebanken/elektroniske prøver

• Frivillige prøver. Læreren oppretter et prøvearrangement når det passer læreren

• Ingen rapportering

• Verktøy i underveisvurderingen

• Karakterstøttende prøver

• Ligger i prøvebanken/elektroniske prøver

• Frivillige prøver. Måler deler av kompetansen etter 10.trinn

• Støtte for sluttvurdering sammen med annen informasjon

Læringsstøttende og karakterstøttende prøver i Prøvebanken fra 2016

Læringsstøttende prøver fra januar 2016

• Ny prøve i lesing på 6. trinn

• Ny prøve i regning på 6. trinn

• Ny prøve i digitale ferdigheter på 8. trinn

Karakterstøttende prøver fra januar 2016

• Kompetansemål etter 10. trinn

• Som del av del av grunnlaget for sluttvurdering

• Samfunnsfag (to prøver)

• Naturfag (tre prøver)

• Prøvene dekker hovedområder i læreplanene i samfunnsfag og naturfag

Læringsstøttende prøve i lesing 6.trinn

Formål: Kartlegge og følge opp i hvilken grad

elevens leseferdigheter er i samsvar med

kompetansemålene etter 7.trinn der lesing er

integrert

• Resultatene av de læringsstøttende

prøvene skal tas inn i

underveisvurderingen for at prøvene skal

få en læringsstøttende effekt.

• Lærerveiledningen gir råd og konkrete

eksempler på hvordan resultatene fra

prøvene skal følges opp.

• Får resultater på individ og gruppenivå

Oppfølging av læringsstøttende prøver regning 6. trinn

• https://dl.dropboxusercontent.com/u/31621307/Provebank_2015

/resultater_-_6_trinn.html

• https://dl.dropboxusercontent.com/u/31621307/Provebank_bruk

eradm/elevadministrasjon.html

Læringsstøttende prøve i lesing på 6.trinn

• Læringsstøttende prøver januar 2016: - Leseforståelsesprøve

- Vokabularprøve

• Under utvikling: - Avkoding

• Prøvene vil måle de ulike aspekter knyttet til utviklingen av

leseforståelse og lesing som grunnleggende ferdighet.

Eksempel på hvordan leseforståelsesprøven kan følges opp

Læringsstøttende prøve i lesing: Tekst 2, «Rambo» Fellini og

grevlingmysteriet av Tor Åge Bringsværd (1999)

Fra prøven

• Spørsmål 7: «Hvem er Rambo?»

• Spørsmål 8: «Hvem forteller

historien?»

Erfaringsdeling

• Del erfaring med din læringspartner om hvordan dere følger opp de

fem ferdighetene i din kommune/skole

• Hva kan det være lurt å gjøre i det videre arbeidet for å gi elevene

muligheter for å videreutvikle ferdighetene sine?

Pedagogisk bruk av sentralt gitt

skriftlig eksamen i

underveisvurderingen

Eksamen som sluttvurdering

• Ikke psykometri og pilotering nasjonale prøver

• 5 timers skriftlig eksamen

• Alle hjelpemidler tillatt unntatt internett og kommunikasjon

• Skal prøve «bredt», men dekker ikke alle kompetansemål!

• Kompetanse vist «der og da»

Hvordan bruke eksamen underveis i opplæringen?

• Kartlegging av kompetanse i faget ved oppstart

• Planlegging av opplæringen - «The end in mind»

• Læreplanarbeid med utgangspunkt i eksamen

• Eksamen som utgangspunkt for å lage egne prøver

• Vurderte elevsvar med begrunnelse for karakter

Hva er bra med eksamensoppgavene?

• Lages av erfarne lærere og fageksperter

• Oppgavene prøver å «åpne døra» for kandidater på alle nivåer

• «Fast» oppsett/struktur på eksamensoppgavene

• Valg av tema/emner

• Oppgaveformuleringer/»instrukser»

Eksamensoppgaver til bruk underveis

Norsk hovedmål 10. trinn, våren 2015

«Sara er ny blogger og ønsker råd om hva hun bør gjøre for at bloggen

hennes skal bli bedre. Skriv en sammenhengende tekst der du gir

henne respons på»:

• hvordan de estetiske virkemidlene (for eksempel layout, valg av

bilder, skrifttype og farger) fungerer i bloggen hennes

• om språket er godt og passer til det hun skriver om i bloggen

• om det er tatt hensyn til personvern og kildehenvisninger

Eksamensoppgaver til bruk underveis

Japansk nivå I, våren 2015

«Under ser du bildet av en «Koban». Hva ser du i bildet? Beskriv bildet

med minst 5 setninger.»

Vurderte elevsvar

Engelsk 10. trinn 2014

«You have read a newspaper article about Nelson Mandela. Answer

the following»:

• Why is he a role model for so many people in the world?

• Who do you look to as a similar role model and why?

Beskrivelser av vist kompetanse

«Teksten er til en viss grad i samsvar med oppgavens krav og gir til en

viss grad svar på spørsmålet om hvorfor Mandela er en rollemodell.

Ulike tekstdeler er satt tilfeldig sammen….osv.»

Refleksjonsoppgave

Hvor stort fokus er det på enkelte informasjonskilder hos dere?

Pedagogisk bruk av

egenproduserte prøver i

underveisvurderingen

Kompetansebegrepet i LK06 - igjen

Evnen til å løse oppgaver og mestre

komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete

situasjoner ved å bruke kunnskaper

og ferdigheter til å løse oppgaver

Hva kan en prøve si noe om?

Prøver kan gi informasjon om elevens måloppnåelse når det

gjelder:

∙ ferdigheter

∙ kunnskap i faget

∙ ett kompetansemål

∙ flere kompetansemål

∙ de samlete kompetansemålene i fag

∙ hva som er forventet kompetanse på tidspunktet

Gi elevene anledning til å lære og vise kompetanse

Samfunnsfag – 7. trinn

Hovedområde: HistorieEleven skal kunne gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane

Hovedområde: GeografiEleven skal kunne bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart

Hovedområde: SamfunnskunnskapEleven skal kunne gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kulturEleven skal kunne gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag

Refleksjon

1. Hva er formålet med prøven?

2. Hvordan følge opp i etterkant av prøven?

3. Er det andre informasjonskilder læreren kunne ha brukt

for å følge med på elevenes læring?

• Hva er kompetanse?

• Ulike informasjonskilder og oppfølging• Obligatoriske kilder og andre kilder

• Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen• Udir sine prøver – hvordan følge opp elevene i etterkant?

• Bruk av eksamensoppgaver i underveisvurderingen

• Egenproduserte prøver – hvordan og hvorfor?

o Formål? Hvordan følge opp? Er det andre kilder som kunne

vært brukt?

Oppsummering av hva denne dagen handler om

Oppfølging av Nasjonale prøver i lesing

v/Eva Narvhus, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling

Diskusjon og refleksjon i grupper

Diskusjon og refleksjon i grupper kl. 15.20 - 16.20

Vi får informasjon om elevenes læring gjennom mange ulike kilder.

• Hvordan følger dere opp resultater dere er fornøyde med og

resultater som dere ikke er fornøyde med i din kommune/skole?

• Hvordan involverer dere elever og foresatte i oppfølgingen av

informasjon og resultater fra ulike kilder?

• Del gode eksempler, tips og erfaringer med hverandre

Middag kl 19.00 Egon

Byporten (en del av Oslo S).

Reservert bord i 2. etasje.

Felles oppstart i morgen

kl. 08.30.

Samsnakk i kommuner/nettverk/skole kl. 16.20-17.00

Hvordan skal dere jobbe videre i din

kommune/nettverk/skole med:

• Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag?

- Pedagogisk bruk av ulike informasjonskilder?

Utveksle ideer og planlegge videre kompetansebygging.

Samsnakk i kommuner/nettverk/skole kl. 16.20-17.00

Kommunale skoleeiere fra følgende kommuner går til

La Boheme:

Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Østfold,

Vestfold, Nordland, Troms og Finnmark.

Andre kommunale skoleeiere og alle privatskoler blir

her i salen.