Attac, verden og løsningene, versjon 2 - med bonusmateriale

Attac, verden og løsningene

Eller: Hvorfor er fattige land fattige, og rike rike?

Ronny Kjelsberg

18/3 2013

Hva er Attac?

Jobber for en mer demokratisk økonomi – at vi i fellesskap krever tilbake makten over vår verdens framtid.

OppstartenDesember 1997, Ignacio Ramonet i Le Monde

Diplomatique skrev i lederartikkelen “Å avvæpne markedene”:

“Hvorfor ikke starte en organisasjon som jobber for Tobinskatt” (skatt på valutatransaksjoner)

Action pour la Taxation des Transactions Financieres pour l'Aide aux Citoyens

(Assosiation for the Taxation of financial Transactions for the Aid

of Citizens)

- ATTAC ble starta som en følge av dette i juni 1998.

Frankrike - bakgrunn:

• Streikebevegelse i 1995 «desemberbevegelsen»

• Asiakrisa 1997

• MAI-avtalen 1998 (som ble stoppet)

Attac Norge

• Initiativ fra Morgenbladet

• Stor entusiasme fra ulike miljøer

• Startet i 2001

• Lokallag rundt om i Norge

• Jobber med bl.a. rettferdig handel, offentlig velferd, skatterettferd, Retten til medisin, fred, ny forvaltning av oljefondet.

NTNU/HiST Attac

• Startet i januar 2002

• Universitets/høgskolelag

• For tida eneste fungerende lokallag i Trondheim

• Jobber med: Utdanningsreformer, Cola-kampanje (suksessfylt), film, lokalavis, + de generelle Attac-sakene

Økonomihistorie i svært korte trekk

• Enkel tidslinje:

-> 1900 ->1914-1930-1945 etterkrigstid 1973/79/80 ->1997 ->2008

Klassisk liberalisme

Krig, krise, krig

Keynesian-isme

Nyliberal-isme Asiakrisa Finanskrisa

Tilbakeslag for nyliberalismen

Etterkrigstid med keynesianisme

• Mer regulert økonomi

• Aktiv stat

• Større offentlig sektor

• Motkonjunktur

1973-krise

• Keynesiansk økonomi kunne ikke løse både stagnasjon og inflasjon samtidig («stagflasjon»)

• Oljekrise (blokade etter Yom Kippur-krigen)

• Børskrakk 73/74

• Fastkurssystemet for valutaer ble avskaffet

• Banet veien for nyliberalismen

Nyliberalisme generelt

En økonomisk teori og praksis der økonomien settes over resten av samfunnet

Viktige avgjørelser overlates til markedet, og statens kontroll over økonomien begrenses til det minimale:- Privatisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor

- Deregulering av handel og valutamarkeder

- Fagforeninger ses som negativt

- Investeringsfrihet

Viktige personer: Milton Friedman og F.A. Hayek

Pinochet, Thatcher, Reagan,

I Norge: Ap i etterkrigstida- Bygger opp velferdsstaten

Gerhardsen 1978:

“I dag er det knapt noen som husker at helt fram mot midten av 40-årene var en stor del av landet betjent av private telefonselskaper.”

Men så:

• Gro&Kåre – Nyliberalismen i Norge

Alan Freeman:

Alan Freeman:

Nyliberalisme i U-land

Ha-Joon Chang (University of Cambridge)

- Den perioden etter krigen (frigjøring -> ca 1980) der fattige land hadde størst vekst var også den perioden der de hadde størst mulighet til å selv bestemme økonomisk politikk

- «Kicking away the ladder» - rike land hindrer fattige i å følge de samme strategiene for økonomisk vekst som de selv brukte.

Erik Reinert vs. «komparative fortrinn»

- «Konflikten går i bunn og grunn mellom de som mener det spiller en rolle hva landet produserer – om det skal finnes industri eller bare gjetervirksomhet og landbruk – og IMF og Verdensbankens tradisjonelle linje at et land skal holde seg til sitt «komparative fortrinn», uansett om dette er kameldrift eller høyteknologi.»

- Reinert: Avkastningen er mye større i «ny teknologi» enn innen «gammel».

- «Unntatt noen få oljeeksporterende land, har intet land blitt rikt uten først å ha industrialisert»

Gjeld og IMF/WB- Som betingelser for nye lån og nedbetalingsplaner stilte de internasjonale finansinstitusjonene (I hovedsak IMF og WB) som administrerte lånene krav om at u-landene skulle føre en nyliberal politikk.

- Ond sirkel: gjeld => liberaliseringskrav, cash crops, skattefrie soner, mindre off. inntekter, kutt i velferd, renter => mer utgifter og mindre inntekter => må refinansiere lån => mer gjeld

Verdenshandel og WTO

WTO – verdens handelsorganisasjon

- jobber for økt frihandel

- rike land krever markedsadgang i fattige

- fattige land blir utkonkurrert på sitt eget marked

- fattige land mister muligheten til å bygge seg opp teknologisk

(WTO-forhandlingene krasjet i 2006 og ligger nå i dvale)

- Et eksempel- Hva er et skatteparadis?- Hva er problemet?- Hvorfor trengs skatt?- Hva kan gjøres?

Skatteparadis

Skatteparadis: Et fiktivt eksempel

Hovedaksjonær i et stort multinasjonalt selskap

JOHN

Skatteparadis: Et fiktivt eksempel

Hovedaksjonær i et stort multinasjonalt selskap

JOHN

Skatteparadis: Et fiktivt eksempel

United Banana Company

Datterselskapet UBC Costa Banana kjøper bananer til en kostpris på 5 øre pr stk i Republikken Costa Banana

Datterselskapet UBC Norway selger bananer til 5 kr pr stk. i kongeriket Norge

Skatteparadis: Et fiktivt eksempel

UBC har en årlig profitt på banansalget på 1000 000 000 kroner

Internprising: - Handel internt i et selskap

Avhengig av hvor mye UBC Costa Banana selger for til UBC Norge vil noe av profitten havne i Costa Banana, og noe i Norge.

Problem:- Både Costa Banana og Norge har skatt!

Løsningen:

UBC Costa BananaUBC Norway

UBC Paradice Tax

$ $

UBC CB selger til UBC PTFor 5 øre/banan og tjener kr 0.Den som ikke tjener penger, betaler heller ikke skatt...

UBC Nor kjøper av UBC PTfor 5 kr/banan og tjener kr 0, og betaler heller ikke skatt.

Bananene går rett til Norge

Hva er et skatteparadis?

Ulike definisjoner

OECD ser blant annet på disse punktene:

1. Ingen, eller neglisjerbare skatter

2. Beskyttelse/hemmelighold av personlig finansiell situasjon

3. Manglende gjennomsiktighet

4. "Ring fencing" (lavere skatt for selskaper eid av folk som ikke bor i skatteparadiset)

Hva er et skatteparadis?

I følge OECD har vi 41 skatteparadis i verden i dag:

AnguillaAntigua and BarbudaDutch AntillesArubaThe BahamasBahrainBarbadosBelizeBermudaCyprusDominicaGibraltarGrenadaGuernseyCayman IslandsCook IslandsIsle of ManMarshall IslandsMauritiusBritish Virgin IslandsU.S. Virgin Islands

JerseyLiberiaMaldivesMaltaMontserratNauruNiuePanamaSamoaSaint Kitts et NevisSainta LuciaSaint MartinSaint Vincent and the GrenadinesSeychellesTongaTurks et CaicosVanuatuNon-cooperative:AndorraLiechtensteinMonaco

Hva er et skatteparadis?

Tax Justice Network:TJN er en uavhengig organisasjon som jobber med forskning, analyser, og informasjonsarbeid på områder som har med skatt og reguleringer å gjøre.

TJN om OECD:"this initiative is flawed, partly because it tends to reflect only the interests of rich OECD countries, and it fails to recognise the rolethat some of the world’s biggest financial centres – notably the City of London and New York – are tax havens"

London? Et skatteparadis?

James Meek, The Guardian, forsøker å svare på hvorfor så mange søkkrike mennesker flytter til London:

"One explanation is that in the past few years London has become, even more than in the 1990s, the world's conduit of choice for private wealth. Its generous tax treatment of the mega-rich, particularly those born abroad, makes it in some ways a virtual tax haven."

Og han siterer advokaten Caroline Garnham som hjelper mange av Londons skatteflyktninger med juridisk/økonomiske spørsmål:

"I've always thought that England would benefit a lot by becoming an 'offshore haven'.It's already halfway there. Why not make more of it? We're only a tiny little island".

Tax Justice Networks liste

- 72 skatteparadiser over hele verden

- Særlig mange i Europa og Karibien

- 34 av skatteparadisene her oppstått i løpet av de siste 30 årene

- Problemet er i ferd med å forverres -> skattekonkurranse

Hva er problemet med skatteparadis?

Skatteparadis er blant annet med på å: - legge til rette for kapitalflukt og å gjøre skatteunndragelse mulig, og undergraver dermed skattesystemet

- bidra til å øke skattekonkuransen

- gjøre det vanskeligere å oppdage forskjellige kriminelle aktiviteter (f.eks. korrupsjon, hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme, trafficking)

Hvor ille er det?

Christensen, Coleman & Kapoor 2005:

- Minst halvparten av verdenshandelen går gjennom skatteparadis. (Paradisens sjøl står for bare 3% av verdens BNP)

- 60% av internasjonal handel skjer internt i selskaper (internmisprising utbredt)

- Verdiene som holdes i skatteparadis er estimert til 11billioner US$ (US= 11 trillion)Det er over 1/3 av verdens BNP.

- 1990: 37 000 internasjonale selskaper med 175 000 datterselskaper i skatteparadis 2003: 64 000 internasjonale selskaper med 870 000 datterselskaper i skatteparadis

- Dannes ca 150 000 nye skatteparadisselskaper årlig

- Pengestrømmen gjennom skatteparadis er estimert til 7 billioner US$(Tilsvarer hele den globale handelen med varer og tjenester)

Hvorfor trenger vi skatt?

- Skaffe til veie offentlige midler

- Redistribuere inntekter

- Subsidiere/avgiftsbelegge varer

- Styrke og beskytte demokratiske kanaler for politisk representasjon

- Verktøy for å regulere økonomien

Skatt og utviklingslandUtviklingsland har I utgangspunktet mindre grunnlag for å få inn skatt en rike land, blant annet på grunn av:

- Svak offentlig sektor som har problemer med skatteinnkrevning

- Stor del av økonomien er uformell

- Tradisjonelt har mange utviklingsland fått en stor del av inntektene fra toll, dette har blitt vanskeligere med krav fra IMF/WB og WTO om å liberalisere handel.

I tillegg til dette kommer skattekonkurranse og skatteparadis

SkattekonkuranseLand presses til å senke skattene for å tiltrekke seg investeringer eller hindrekapitalflukt. - senke det generelle skattenivået - innføre regler om f. eks. lavere skatter for utenlandske selskaper, - opprette frihandelssoner.

Fører til: - mindre skatteinntekter - skattebyrden vris til de delene av samfunnet som ikke har mulighet tilå flytte til skatteparadiser: skatt på arbeid og på konsum

Skatt og utviklingslandU-land har spesielle utfordringer som gjør skatt og offentlige midler ekstra viktige:

- Fattigdom

- Mangler infrastruktur

- Behov for å bygge opp et offentlig velferdstilbud.

- Høy risiko ved investeringer og mangler en kapital-rik privat sektor

Hva skjer?

OECD: Gjort noe, men har ingen utøvende myndighet Landene må selv velge å implementere retningslinjer.

Nå bare 3 skatteparadis som “non cooperative”

OECD anbefaler bilaterale skatteavtaler

Attac/TJN foreslår: Ny type regnskapsrapprapportering – land til land-rapportering (country by country reporting).

EU: EU-parlamentet har avvist forslag til nytt regnskapssystem utviklet av de store revisorselskapene, og vil ha in cbcrep i “extractive industries”

Norge: - Vedtok i fjor en lov om internprising- Leder en internasjonal “task force”

Hva må gjøres?

Norge: - Innføre CBC-rapportering- Ingen statlig eide selskaper bør drive

business i skatteparadis- Ingen offentlige kontrakter til selskaper

som opererer i skatteparadis.- Oljefondet…?- Få også finans-, kommunal- og

handelsdept. med?

Hva kan DU gjøre?

Meld deg inn i Attac!

Send ATTAC til 2030

Ting kan også gjøres lokalt:

Lær mer:

Tax Justice Network: www.taxjustice.net

Attac Norges ressursside om skatteparadis: attac.no ->Ressursside om skatteparadis

Her finner du bl.a. rapportene: Tax us if you can, Closing the floodgates, More Taxes og mye mer info om skatteparadiser

Pengestrømmen

Hva må gjøres?

- Det de fattige landene trenger er ikke først og fremst u-hjelp, men en rettferdig økonomisk system hvor de har muligheten til selv å bestemme sin økonomiske politikk uten press fra Vesten.

- La u-land få ta i bruk de samme metodene vi brukte da vi utviklet økonomien.

- Aktuelle saker: Krav i WTO, bilaterale handelsavtaler, skatteparadis.

Utveier

La u-land få ta i bruk de samme metodene vi brukte da vi utviklet økonomien:

- Dropp krav om liberalisering i WTO.- Og i bilaterale investeringsavtaler

(Economic Partnership Agreement, EPA)- Steng skatteparadisene!- Slett gjelda!

2008/9-krisa:Bobla!

• Finansnæringen • Boligmarkedet • Aksjemarkedet osv.

Krisa i 2008/2009:

• G-20-møte 2.april 09:”We face the greatest challenge to the world economy in modern times”

• Kort historikk:• Høst 2007: Boligkrise USA• 2008: Finanskrise. • 15.9.2008: Lehman Brothers konkurs• 3.juni 2009: General Motors konkurs,. 245 000

ansatte. ”Verdens største konkurs”

-10

-8

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

10

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2009

V.handel

Sammenbrudd i verdenshandelen

I mange land er eksporten falt 30 % på årsbasis.

SSBs prognose for Norge 2009=-5.1 %. Trad. varer: -10.2%

Statistikk fra P.M. Lysestøl

Industriproduksjon 1999-2012

-6

-4

-2

0

2

4

6

1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

2001 2003 2005 2007 2009

Kred.eksp

INNENLANDSK KREDITT TIL PUBLIKUM MAI 2001-2009.MRD.KR.

Hvordan kommer vi oss ut av krisa?

• Shop mer!• ”Få tilbake troen på

markedet”…• Eller tar det oss bare tilbake

inn i bobla?

Utveier

Gjør spekulasjonen kostbar:

• Skatt på finanstransaksjoner (Et krav som får økende støtte internasjonalt)

• Skatt på Børsen (GB)• Forby bruk av skatteparadiser og

spekulative hedgefond.• En ny oljefondsforvaltning

Utveier

• Eksempelet med Ap viser at vi ikke kan stole ensidig på partiene.

• Vi trenger et folkelig press, gjennom bl.a. Attac!

• Attac (m fl) har: Kasta Cola ut av campus, fått økt større støtte til finansskatt, slettet illegitim u-gjeld og trukket liberaliseringskrav i WTO.