3B Hellesø eSamhandling EHiN 2014

eSamhandling – en katalysator for

bedre pasientsikkerhet?

Ragnhild Hellesø, dr.polit.

Institutt for helse og samfunn

EHiN 3.11.2014

Tema

• Sentrale føringer

• Samhandlingsprosesser og status

• Spesielle og generelle erfaringer med bruk

av E-meldinger

• Konsekvenser av innføring av E-meldinger

3

Fra Samhandling til eSamhandling

Nasjonalt

meldingsløft

2008

Samhandlings-

reforma

2012

Nasjonale

IKT-strategier

1996-2013

Nasjonal

handlingsplan

for eHelse

2014-2016

Forskning og

innovasjon

for bedre samhandling

2012-2015

Samhandlingsprosesser

• Organisatoriske prosesser

• Behandlings- og omsorgsprosesser

• Behov for ulike teknologier for å støtte de

ulike prosessene• Arbeidsflyt

• Informasjon

• Kommunikasjon

5

Lenz og Reichert, 2007

Status

• Personer over 75 år bruker gjennomsnittlig

3.6 reseptbelagte legemidler (Folkehelseinstituttet 2014)

• Manglende samhandling

– Mangelfull utveksling av informasjon om

medikamenter

– Feil i forskrivning

– Uheldige hendelser i medikamentadministrering

etc.

6

(Kohn et al 2000, Rogstad & Strand 2004, Kaelber & Bates 2007,

Tulner et al 2009, Wekre et al 2010 Mangone 2012)

Google images

Avgrensning

• eSamhandling

– Avgrenset til elektronisk meldingsutveksling

mellom hjemmesykepleien, fastleger og sykehus

• Typer meldinger

– Helsefaglige

– Administrative

– Dialogmeldinger

• Utvalgte resultat fra prosjektet ”Bridging the

Information Gap in Patient Transition” • NFR-prosjekt 196365/V50

7

Coulorbox

Erfaringer fra forskningsprosjektet: Bridging the

Information Gap in Patient Transition (BIG)

Mål: Å undersøke

• hvilken betydning introduksjon av standardiserte

elektroniske meldinger har for

informasjonskvalitet og samhandlingen mellom

hjemmesykepleien, fastleger og sykehus.

• hvordan sentrale standarder tilpasses lokalt

• hvordan informasjonspraksis endres ved

innføring av elektronisk meldingsutveksling

Finansiert av Norges forskningsråd (96365/V50)

2010-2014

8

Datakilder i BIG-prosjektet

Intervju:

• 49 intervju med 74

helsepersonell

Observasjoner:

• 97 hjemmebesøk

Elektroniske meldinger:

• 130 meldinger

Spørreskjema:

• 789 sykepleiere

• 290 fastleger

Erfaringer med E-meldinger

• Spesielle erfaringer

– Legemidler

• Generelle erfaringer

– Informasjonskvalitet

– Funksjonalitet

Foto: Melby

Spesielle erfaringer med E-meldinger

• Grunnlag for gjennomgang og revidering

• Aktivt samarbeid om samstemthet

• Oppdager gamle feil, nye oppstår

• Mange delsystemer og mange meldingstyper

Foto: HellesøCoulorbox

Foto: Moen

Mange meldingstyper

• «Ofte kan det være medisinbestillinger, eller

bestillinger på resepter. Det kan være meldinger om

helseproblemer, det kan være spørsmål om

bivirkninger av medisiner, eller hvordan det

håndteres, eller forverring av sykdomstilstander, nye

sykdomstilstander. Også sånne enkle forespørsler

om å få komme til time» (fastlege)

12

Foto: Melby

Generelle erfaringer med E-meldinger

Informasjonskvalitet

• Å sende og motta skriftlig informasjon til

hverandre gir tid og rom for å tenke og

reflektere over hva som er riktig informasjon

Funksjonalitet

• Mangelfull tilpasning til eksisterende

arbeidsprosesser

• Mangelfull integrering i pasientjournalsystem

Rom for refleksjon

«Også det at når du ringer så får kanskje ikke legen tid

til å tenke over hva du egentlig spør om, så får du

kanskje bare et litt sånn kjapt svar som egentlig ikke er

så gjennomtenkt. Men hvis du sender en e-link så har

de muligheten til å kanskje tenke over saken og

diskutere det med noen andre. Da har jeg opplevd å få

mer konkrete og bedre svar” (sykepleier, hjemmesykepleien)

14

Foto: Melby

Funksjonalitet

«Noen skal ha endringer på medisiner som må gjøres

manuelt» (sykepleier, hjemmesykepleien)

«Ja, jeg er litt kritisk til dem [PLO-meldingene] da, i

og med at jeg jobber med dem hver dag. Og så ser

jeg jo de tekniske delene som jeg synes man kan

forbedre. Det tar for eksempel for lang tid å få opp

PLO-meny, og det tar for mange klikk å komme

gjennom, liksom» (sykepleier, sykehus)

Foto: Hellesø

Konsekvenser

• Ønska konsekvenser

• Utilsikta konsekvenser

– Negative og positive

16

Ønska konsekvenser

Bedre tilgjengelighet

til

• Personer

• Informasjon

Bedre oversikt

• Over løpende

kommunikasjon

• Over

dokumentasjon

Utilsiktede konsekvenser knyttet til

samarbeidsrelasjonen mellom fastleger og

hjemmesykepleien

• Tap av personlige relasjoner

• Endring i arbeidsoppgaver og ansvar

• Lett å sende for mye meldinger

• Myndiggjøring av hjemmesykepleierne

18

• Har betydning for

etablering av

samhandlingsrutiner

• Ivaretar mange og

ulike funksjoner

19

Konsekvenser (forts.)

Foto: Melby

Sykepleiere som bruker E-meldinger (n=425) vs. ikke brukere (n=364) p < 0.001

Utarbeidet gode retningslinjer for informasjonsutveksling

E-meldinger støtter i ulik grad forskjellige

deler av samhandlingsprosessen

21

Melby, L, P Toussaint & R Hellesø.

Patients in transition: e-messages as a tool

for collaboration between hospital and

community healthcare – a Norwegian

Case. Proceedings IEEE Computer-based

medical system 2014 conference. 27-29

mai, New York, USA.

Perspektiver på IKT-støtte:

• Standardisere arbeidsflyt

• Standardisere

informasjonsdeling

• Gi kommunikasjonsstøtte

Kompleksitet i kommunikasjonsformer

Tradisjonelle

• Telefon - synkron

• Fax - asynkron

• Brev - asynkron

• Møter - synkron

• Oppmøte på kontor -

synkron

“Moderne”

• Telefon - synkron

• Fax - asynkron

• Brev - asynkron

• Møter - synkron

• eMeldinger -

asynkron

Foto: Melby

Overordna funn i lys av 4 perspektiv

• Fagperspektiv

• Helsepersonellperspektiv

• Organisasjonsperspektiv

• Teknologiperspektiv

23

24

Helsepersonell

Fag

Organisasjon

Teknologi

Arbeidsflyt

Tilgjengelighet

Koordinering

Informasjonsdeling

Rutinetilpasning

Meldingstyper

Standardisering

Klinisk

kommunikasjon

«Kollaborativ»

kunnskapsbygging

Funksjonalitet

Brukervennlighet

Mange delsystemer

Pasient

Liten tue kan velte…..

Implementering av

elektroniske meldinger

er et godt eksempel

som viser hvordan

tilsynelatende små

endringer får

betydning for fag,

organisering og

samarbeid

25

26

Utvalgte referanser:

27

Takk for oppmerksomheten

The history

Edvard Munch 1863-1944

ragnhild.helleso@medisin.uio.no

Avdeling for sykepleievitenskap fyller 30 år i 2015. Norge har imidlertid hatt høyere utdanning i 90 år, for avdelingens forløper,

Norges Høyere sykepleieskole, ble etablert i 1925. Velkommen til jubileumskonferansen som feirer dette 8. og 9. juni 2015:

www.med.uio.no/sykepleiekonferansen2015