Åpenhet i offentlig forvaltning - Sett fra pressen

-Jeg må visst på et møte i

Kommunikasjonsforeningen…

Pressens offentlighetsutvalg

Siri Gedde-Dahl, journalist i Kapital

Kristine Foss, jurist i Norsk presseforbund

Pressens offentlighetsutvalg Nedsatt av Norsk presseforbunds styre og består av journalister og redaktører som er spesielt opptatt av åpenhet og tilgang til informasjon. Utvalget skal jobbe for å sikre og bedre tilgangen til offentlig informasjon, og spre kunnskap om dette til redaksjoner og journalister.

Pressens offentlighetsutvalg – vaktbikkje og kunnskapsbase • Aksjonist, høringsinstans og debattant for innsyn/åpenhet.

Påvirke lov og praksis.

• Kunnskapsbase og inspirator for journalister

www.presse.no, klagehjelp, foredrag, SKUP mm

• Aktiv overfor OEP/Difi, SOM, dept, Regjeringen og Stortinget

Møter, brev, høringer, løpende kontakt

• Debattmøter/seminarer

arrangerer egne/deltar

• Undersøkelser/åpenhetsdugnader

• Holder oss faglig oppdatert (innledere)

• Seks årlige utvalgsmøter

• Samarbeid med HIOA

Peab

«Viseadministrerende direktør Barthold Vonen har gjennom flere år vært en pådriver for bedre sikkerhet for pasientene. Som leder går han foran ved å være forbilledlig åpen om pasientskader. Han har innført offentlige kommunikasjonstavler i hele foretaket med resultater av pasientbehandlingen. Slik fremstår han som en inspirator for å styrke åpenhetskulturen i helsevesenet. Hans innsats har bidratt til reelle forbedringer for pasientene. Barthold Vonen ble tildelt pasientsikkerhetsprisen for 2014»

Offentleglova

1. Avslag må ha hjemmel i lov

1. Avslag må være nødvendig av relevante grunner

1. Merinnsyn skal praktiseres (ikke for taushetsplikt)

1. Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold

1. Husk å journalføre

SMS-er skal journalføres

Sak 2008/2591

«Ved SMS-korrespondanse blir derimot inn- og utgående meldinger automatisk lagret på telefonen, og det er derfor fullt mulig å gi offentligheten innsyn i meldingene. Selv om SMS-korrespondanse skjer ved bruk av telefon og telefonnettet, er det derfor mer nærliggende å likestille SMS-korrespondanse med f.eks. e-post- og telefakskorrespondanse, som utvilsomt omfattes av dokumentbegrepet.»

«Saksdokumentbegrepet skal tolkes vidt. De dokumenter som faller utenfor begrepet vil i første omgang være rent private brev og meldinger. For statsråder og andre politikere må det også trekkes en grense mot brev og meldinger disse personene mottar i egenskap av å være politikere.»

«Både måten innspillet er utformet på og det forhold at det kom fra lederen av en sentral aktør i finansmiljøet, tilsier at det var nærliggende at statsministeren og Regjeringen for øvrig tok innspillet i betraktning ved sin videre utforming av tiltakspakken knyttet til finanskrisen.»

«Som det fremgår ovenfor, må det anses som et brudd på gjeldende regelverk at SMS-en fra DnB NOR-sjef Rune Bjerke til statsminister Jens Stoltenberg ikke ble journalført hos SMK.»

De gode nyhetene

• Vi har en god offentlighetslov, den står seg internasjonalt

• Vi er verdensmestre i OEP – Offentlig elektronisk postjournal

• Mange organer som er vant med innsyn håndterer de fleste innsynsbegjæringer raskt og profesjonelt

De dårlige nyhetene

• INNSYN=TIDSTYV – byråkrater liker ikke innsynsbegjæringer

• Stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven i deler av forvaltningen

• Liten interesse for offentlighetsloven i deler av forvaltningen

• En rekke håpløse enkeltetater

• Subkulturer for hemmelighold – praktiserer ALDRI merinnsyn

• Innsyn treneres

• Misbruk av unntakshjemler (sikkerhetsinstruksen)

• Klagebehandling tar ofte altfor lang tid

• Ingen sanksjoner – kostnadsfritt å bryte loven

Slik boikottes innsyn:

• HEMMELIGHOLD I: Muntlig saksbehandling

• HEMMELIGHOLD II: Manglende journalføring

• HEMMELIGHOLD III: For sen journalføring

• HEMMELIGHOLD IV: Kryptiske titler

• HEMMELIGHOLD V: Unntatt på forhånd

• HEMMELIGHOLD VI: Nekte innsyn på søkt grunnlag

• HEMMELIGHOLD VII: Trenering av saks- og klagebehandling

• HEMMELIGHOLD VIII: Nekte innsyn der du kan, men ikke må

Nigeria-båtene, Dagbladet, Skup-prisen 2014 • Saken «oppdages» ved dokumentinnsyn

• En svært alvorlig sak: Norge selger militære fartøyer til paramilitære krigsherrer i Nigeria – i strid med reglene.

• Forsvaret/departementet skjuler aktivt spor av det som har skjedd

• Forsvaret unntar i fem måneder, med tre ulike begrunnelser, besøksloggen på Haakonsvern: Rikets sikkerhet, arbeidskrevende, forholdet til fremmede makter

• Gir innsyn når Dagbladet skriver at besøksloggen ved et «sivilt salg» unntas av hensyn til «fremmede makter». Statsråden hadde jo sagt til Stortinget at det var et sivilt salg.

• Forvaltningen prøver etter beste evne skjule at de selger marinefartøyer til paramilitære krigsherrer i Nigeria.

• I åtte måneder avslår forsvarsministeren personlig intervju.

• Men skriver leserinnlegg i Dagbladet om at journalisten har tatt for mye tran

• Alle spørsmål/svar går via informasjonsfolk på mail.

Asylbarnsaken, Bergens Tidende.

• Det tar to måneder å utlevere Bergens Tidende i all hovedsak offentlige vedlegg i asylbarnsaken (mens saken brenner politisk)

• Det tar departementet én måned i det hele tatt å svare, tross purringer.

• Alle andre, og ikke BT – den drivende nyhetsjeger i saken – innkalles til pressebriefing i asylbarnsaken.

• BT: Vi opplever trenering og ufattelig dårlig kunnskap om/interesse for offentlighetsloven i informasjonsstaben.

OED nekter innsyn med henvisning til:

• § 20. Unntak av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser

og begrunner det slik overfor SOM:

OED til SOM, 10. mai 2011, om hvorfor de nektet innsyn

LÆRDOM:

Regjeringens folk

trenerer og unntar

når det passer dem!

Dokumenter holdes aktivt tilbake:

• Det er meningsløst å besvare dette med at forvaltningen er flink til å utlevere 200.000 andre dokumenter.

• Prøvesteinen på åpenhet er de kontroversielle sakene. Det er da politikere og byråkrater viser om de er villige til å misbruke sin makt for å hindre tilgang til informasjon.

• Dessverre har vi sett at viljen til maktmisbruk er stor.

Våre ønsker til kommunikasjonsbransjen:

Se på åpenhet som et gode Vær en pådriver for åpenhet

Sett deg inn i offentlighetsloven

Prioriter innsynskrav, husk på tidsfristene

Ikke la deg bruke i politisk spill

Hvorfor vokser infostabene?

• Flere medier, kontinuerlig publisering – pågangen øker

• Mer komplisert å kommunisere enn før

• Ønsker mer kontroll på informasjonsstrømmen

• Ønsker å nå frem med sitt budskap bedre/mer enn før

• Men:

• Øker egentlig informasjonsstabene fordi man genuint ønsker seg mer åpenhet?

Multireporter søkes i Gävle kommun:

“Vår strategi för att stärka bilden av Gävle är enkel. Berätta det som är bra och sprida det i våra egna kanaler i flera olika format. Därför vill vi att du är en skicklig multireporter, som snabbt ser vad som är grejen och som lätt och på kort tid kan förmedla och gestalta nyheter som väcker intresse och får mottagaren att ompröva sin bild av Gävle till det bättre.”

IInformasjonsmedarbeiderens rolle

Lette eller hindre informasjon? Er målet promotering av (politisk) ledelse eller ligger lojaliteten hos den som søker informasjon?

Inforollen ”i stormen”: Er refleksen å beskytte ledelsen eller å overtale ledelsen til å legge kortene på bordet/snakke/la seg intervjue?

Ønsker informasjonsmedarbeideren åpenhet? Eller hindres tilgang til kontroversielle dokumenter/fakta?

Hvor godt kjenner infomedarbeideren offentlighetsloven? Overlates det til juristene?

Kjemper infomedarbeideren for meroffentlighet? Eller leter hun etter unntakshjemler?

Har infomedarbeideren klage faglige grenser? I hvilken grad lar han seg bruke i politisk spill?

Hva innebærer infomedarbeiderens faglige integritet?

…i blant kan det være vanskelig å forstå hva forvaltningen vil skjule…