E T B L A D F R A M E S T E R B R E V

- Det gir en stor trygghet for oss som hovedentreprenør de gangene vi har med oss mesterkompetanse, sier prosjektleder Erik Grannes i HENT. for nytt kirkebygg 4

Skryt

4/20 11

www.mesterbrev.no

til mestere

■ Det har slått meg i det siste at flere av de jeg er i kontakt med etterspør mestere når de skal kjøpe håndverkstjenester. Samtidig forteller de at de ikke alltid klarer å skille en mester fra en vanlig håndverker. Vel, kanskje har vi ikke et mester-register som fungerer optimalt som de kan sjekke, men det er ikke bare der utfordringen lig-ger. Dere som mestere må også selv gi dere til kjenne overfor kundene som mestere. Bruk

mestertittel og mestermerket i markedsføringen. Bruk det på visittkort, i e-postsignaturer, nettsider, brevark, fakturaer, biler, inngangsdør/utstillings-vinduer etc. Jeg vet at dere er stolte av yrket deres og stolte av å være mestere. Så hvorfor ikke vise fram denne stoltheten til alle? For å fremheve mesterne har vi også intensivert arbeidet mot dem som ikke har rett til å markedsføre seg med mestertit-tel og mestermerket. I skrivende stund tar vi kontakt med laug og bransjeforeninger nettopp med sikte på å få færre mis-bruksaker. Du kan lese mer om dette inne i bladet. Det vi oppdager i misbruks-saker er at det i mange tilfeller er mesteren selv som ikke har oppdatert oss med hensyn til riktig firmatilknytning. Mange

saker kunne vært unngått om det hadde blitt meldt inn riktige opplysninger til oss. Det er viktig å huske på at mesterregisteret.no har de samme opplysningene som vi har i vårt register. Er ikke vårt register oppdatert er heller ikke registeret utad mot forbrukerne oppdatert. Har du tenkt tanken at du kunne ha gått glipp av oppdrag på grunn av at forbrukerne ikke har kom-met i kontakt med deg fordi opplysningene om deg ikke har vært riktige?I november ferdigstiller vi også en brosjyre med tittelen Tre grunner til å kjenne mester-merket. Denne brosjyren er ment å fortelle hva en mester er, hva en mester kan og hvorfor man skal velge en mester. Det er tre ting som går igjen i brosjyren: En mester innehar fagkunnskap, utfører kvalitets-

arbeid og bruk av en mester betyr trygghet. Det hele bunner i budskapet: -Fagkunnskap gir trygghet! Dette innebærer igjen at vi må ha riktige opplysninger om dere samt at dere er flinke til å bruke mestertittelen og mestermerket i markedsførin-gen.

Ta deg fem minutter for å sjekke dine kontaktdetaljer på mesterregisteret.no og send eventuelle rettelser til oss. Med en slik sjekk bidrar vi alle til at vi får et bedre register. Samtidig blir det enklere å finne frem til de som virkelig misbruker mester tittelen og –merket.

■ Roger Nyborg, redaktør

roger@mesterbrev.no

Mestern – redaksjonen: Roger Nyborg (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal og Arne H. Johansen – Design: 07 Moss – Trykk: 07 gruppen. Trykkes på miljøpapir. Mesterbrev: Postboks 5145 Majorstuen, 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62, fax: 23 08 80 20, epost: mestern@mesterbrev.no, Internett: www.mesterbrev.no Utgiver: Mesterbrevnemnda

Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn.

leder

Vær synlig!

Hovedprinsippene har vært at det skal være en markering som er for mesterne og oppleves som relevant for alle mestere. Mesterbrev-nemnda vedtok på siste nemndsmøte å etablere en stipendordning for mestere i 2012. Formålet med stipendordningen er å gi et bidrag til kompetanse- og bedriftsutviklingstiltak i mesterbedrifter. I tillegg skal vi arrangere en forbrukerkonkurranse på Facebook med mål om å fremheve mesterbedriftene. Her kan forbrukere foreslå mesterbedrifter som de mener har utmerket seg på en eller annen måte. Vinneren av konkurransen vil premieres med gavekort som brukes hos valgfri mesterbedrift. Den foreslåtte mesterbedriften blir også premiert med et tilskudd til kompetanseheving i bedriften.

Etablerer stipendordning i jubileumsåretNeste år er mesterbrevordningen 25 år og det har vært fundert grundig og lenge på hvordan dette skal markeres.

12

18

22

26

inn ho ld

8

0411

Mesterbedrifter får skryt

Fra far til sønn i syv generasjoner

Tips til god bilagshåndtering

Til kamp mot ulovlig bruk av mestermerket og mestertittelen

Hjelp, kunden klager

Nyttige nettsider

Omskolerte seg og ble mester

Mesterbrev i det gode selskap

10 nye rørleggermestere

Redusert arbeidstid

Mesterbrev under solen

En familie med bilfaget i sentrum

Notiser

Mesterbrev en viktig karrierevei

4

8

12

16

18

20

21

22

24

25

26

28

32

34

28mestern 4 • 2011 3

28. august ble nye Bøler kirke vigslet av biskopen i Oslo. Med dette ble det også satt punktum for byggearbeidene som flere mesterbedrifter har vært involvert i.

Mesterbedrifter får skrytentreprenørTEKST OG FOTO: ROGER NyBORG

4 mestern 4 • 2011

skryt

mestern 4 • 2011 5

HENT AS er en landsdekkende entreprenør som gjennomfører alle typer byggeprosjekter. Et av de siste prosjektene som er gjennomført er Bøler kirke i Oslo. I prosjektet har flere mesterbedrifter vært involvert og det ikke uten grunn skal vi tro prosjektleder Erik Grannes i HENT.- Som byggherre velger HENT underentreprenører/bedrifter utfra erfaringer og pris selvsagt. Jeg kan ikke si at vi bevisst har valgt en entreprenør på bakgrunn av om han er mester eller ikke. Men, det er klart at det gir en stor trygghet for oss som hovedentreprenør de gangene vi har med oss mesterkompetanse. Vi sitter heller ikke på ekspertkompetanse i de ulike fagene, derfor er det alltid viktig for oss å ha med oss kompetente bedrifter, sier prosjektleder Erik Grannes i HENT.

Mesterkompetanse er best- For eksempel kan nevnes at våre underentreprenører ofte er med og detaljprosjekterer løsninger, og da er det selvsagt en stor fordel med mesterbakgrunn. En mester er for meg en ekspert som ligger langt over alle andre kompetanser som for eksempel ingeniører eller rådgivere. Når jeg får forklart en løsning/arbeidsmetode fra en mester føler jeg meg sikker på at det er den riktige måten å utføre arbeidet på, ofte også den mest rasjonelle. Man skal høre på mennesker som er håndverkere i bunn, og med mesterbrev i sitt fag. Man skal også huske på at konsulenter har svar på problemet i teorien, men i praksis er det håndverkeren som vet hva som er mulig og effektivt, sier Grannes. Han legger til at han har lært, lærer og hører alltid

på håndverkere før en beslutning tas – spesielt når det går på den tekniske utførelsen.

Nytt og forbedret bærende murverkEt av de viktigste arbeidene med Bøler kirke har vært å utvikle en ny og forbedret versjon av bærende murverk. Til det har murmester Reidar Dilling i Stryken & Gudbrandsen vært en viktig bidragsyter.Poenget med det nye er et gjennomgående lag med 30 cm isolasjon. Isolasjonen medfører at innervange og yttervange ikke er forbundet med murstein, men med trådbindere. Det gir en total veggtykkelse på 55 cm, en 10 cm innervange, en 10 cm yttervange, 30 cm isolasjon og tre cm luft gir dype og heftige vegger. Bærekonstruksjonen består av 10 + 20 cm tverrgående ribbe med en avstand på 120 cm mellom rib-bene og 10 cm isolasjon løpende forbi ribbene og dekkeforkantene. På toppen støpes dekket like langt ut som ribbene, forklarer Reidar Dilling.

Hvor utfordrende har denne utviklingsjobben vært og hvorfor er den så viktig?Prosjektet Nye Bøler Kirke har bydd på håndverksmessig store utfordringer i form av den valgte bærende teglløsning og den valgte steinen som skulle tilpasses dette systemet.

Viktigheten av dette prosjektet og dets utfordringer var stor og har bidratt til å vise at et bærende murverk kan og vil være en fortsatt aktuell måte å kunne bygge på nå som i de siste hundre år. Det som

6 mestern 4 • 2011

er viktig å fortelle er at bygget vil tilfredsstille de nye krav til tekniske forskrifter og at de forskjellige håndverksfagene virkelig kan sine fag også i dag, sier Dilling.

Hvordan ser du på det å jobbe med andre mesterbedrifter i et slikt prosjekt og hvor viktig er erfaringsutveksling mellom de ulike bedrif-tene under et slikt byggeprosjekt? Hvor stort er læringsutbyttet?

Det var under prosjektets gang mange (lange) og gode diskusjoner mellom de forskjellige håndverksfagene. Arkitekten har på vegne av Oslo kirkelige fellesråd tegnet en kirke som har krevd at de ulike håndverkerne har måttet ta frem sine ypperste kunnskaper om eget fag, og vi fikk alle virkelig testet våre mesterkunnskaper!

Vårt læringsutbytte av prosjektet har vært stort og vi er stolte av å kunne vise på egne vegne og murbransjen spesielt at dette er det kunnskap om i bransjen og vi ønsker at det kommer flere slike muligheter.

Under byggets gang har interessen vært stor også fra andre mestere i de forskjellige fagene og det har kommet kunnskap frem på diverse befaringer fra andre kollegaer som har bidratt til dette flotte kirkebyg-get, sier Dilling.

På tak og fasadesiden har blikkenslagerfirmaet Sigfred Bentzen også

vært en stor bidragsyter. Det har blitt brukt spesielt mye kobberbeslag på fasadene til nye Bøler kirke.

- Det har vært et utfordrende prosjekt. Arkitektene ønsket flate overflater samtidig som det var mange detaljer som skulle være med. At det skulle være flate overflater betød at vi måtte bruke hakfalser i stedet for stagfalser som er mer normalt. I tillegg måtte vi holde tungen rett i munnen med hensyn til nøyaktigheten slik at alle detaljer ble med. Vi er veldig glade for at det var valgt kobber og ikke sink. Kobber er mye enklere å jobbe med også med tanke på at vi måtte utføre mesteparten av arbeidet i vinterhalvåret, forteller mester Kasper Kaarbø i blikkenslagerfirmaet Sigfred Bentzen & Sønn.

Kaarbø fikk gjennom prosjektet oppleve å gå fra praktisk utøvende til å bli prosjektleder for Sigfred & Bentzen etter at han fikk sitt mester-brev underveis i byggeprosessen. Bøler kirke ble dermed det første prosjektet for Kaarbø som mester.- Hvis jeg skal oppsummere prosjektet må jeg si det var veldig lærerikt med hensyn til viktigheten av å ha et godt planlagt prosjekt. Spesielt lærte jeg mye av at vi sammen med andre mesterbedrifter tok tak med hensyn til koordineringen, forteller Kaarbø.

mestern 4 • 2011 7

Fra far til sønn i syv generasjoner

TEKST OG FOTO: ROGER NyBORG

8 mestern 4 • 2011

Og det er nettopp kjærligheten til faget som gjør at Håvard Kristian Mathiesen nå ønsker at barna Håvard Christian Berg Mathiesen og Christina Nygård tar over den administrative driften. Håvard Kristian ønsker å vie seg til det han liker best, nemlig det praktiske seilmakeryrket. - Nå får ungdommen ta over. Det er seilmaker jeg er og det er det jeg liker best å drive med. Det gjør meg godt å sette meg ned ved symaskinen, forteller seilmakermesteren.

Ny teknologi - gamle tradisjonerÅ overleve som seilmaker i dagens industrielle samfunn der alt skal effektiviseres og produseres så billig som mulig er ingen enkel oppgave. Om man ikke da gjør som Håvard Kristian. Han har sett at gamle tradisjonsrike håndverkskunster kan komme til nytte på andre områder. - Det viktigste er at man ser litt til siden. Verden er jo full av mulig-heter. Jeg har flere ganger gått tilbake for å se hvordan ting har blitt gjort tidligere, i arbeidet med å utvikle nye produkter. Innen offshore, og på plattformer spesielt, har det vært viktig å ha en verktøykasse som fungerer i det daglige arbeidet og som kan bedre sikkerheten for de som arbeider der. Vi har utviklet en verktøykasse laget i vanntett stoff, sydd etter mal fra den gamle skipssekken.

Hvorfor kan ikke de som arbeider ute på plattform bruke vanlige verktøykasser som andre? - På plattformer arbeider man gjerne i flere høyder og det er ikke all verdens av tumleplass der de arbeider. Derfor utviklet vi denne “skipssekken” som du henger fast i beltet med en karabinkrok. Da er verktøykassen eller verktøysekken med deg hele tiden og faren for at den skal falle ned i hodet på noen under deg er blitt vesentlig redusert. Vi har utviklet sekken i ulike størrelser og til ulike formål. En type sekk er for eksempel laget for å passe på bolter som brukes på plattformene.

Flere bein å stå påMen dette er ikke det eneste produktet dere har utviklet til offshore-industrien, med bakgrunn i gamle seilmakertradisjoner?- Nei, det er riktig. Vi var veldig tidlig ute med å lage sikkerhets-anordninger til offshoreindustrien, som nå teller mellom 20 og 25 forskjellige produkter som alle har med sikkerheten til arbeiderne

Historien til Seilmaker Mathiesen i Stavanger starter for syv generasjoner siden. Riktignok er mye forandret, men kanskje er det kjærligheten til faget som har gjort deres yrkesmessige gene­rasjonsvandring mulig.

Det er ved ved symaskinen Håvard Kristian trives best.

mestern 4 • 2011 9

å gjøre. Fallsikringsutstyr, sikkerhetsbelter og støtputer i livbåter er noen eksempler. Produktene er ikke bare i bruk her i Norge, men også verden over. Et foldeteppe til bruk på havbunnen rundt borerør brukes i dag på oljeinstallasjoner i Nigeria. Ellers lager vi telt over mærer og medisinkar til bruk i fiskeoppdrett for å nevne noen pro-dukter som lages med bakgrunn fra gode gamle seilmakertradisjoner. Et seil blir utsatt for enorme krefter og teknikkene for å lage sterke seil overføres til nye produkter.

Dokumentasjon viktigSeilmaker Mathiesen har hele tiden vært nøye med å dokumentere arbeidet sitt, enten det har vært for å ha noe å slå i bordet med overfor sine kunder eller for å ha oversikt over hva som må forbedres ved et produkt.- Dokumentasjon er svært viktig i kundeforhold. Når vi har skrevet ned hva vi har blitt enige om, så er det enklere å vinne frem i klage-saker, når vi kan dokumentere at vi har påpekt at kundens valg kan få uheldige konsekvenser. Foruten denne siden av dokumentasjonen, så er det også viktig at vi tar lærdom av det som må forbedres. I tillegg har kravene til dokumentasjon fra kundene, spesielt fra offshorein-dustrien, økt.

Det er ikke bare beliggenheten i Stavanger som har bidratt til alle produktene til offshoreindustrien, men også sønnen Håvard Christians erfaring fra arbeid ute på plattformer har bidratt til disse produktene.

- Det er alltid viktig med erfaring fra de som skal bruke produktene. Derfor har Håvard Christians erfaring vært viktig for oss, sier Håvard Kristian. - Jeg har 10-års erfaring fra Aker og har opplevd på kroppen hva man har bruk for. Det er en stor fordel for oss når vi skal lage nye produk-ter. Det er viktig, tidlig i utviklingsfasen, å skjønne hva kundene er ute etter, noe som er lettere når en har den samme erfaringen som de har, forteller sønnen Håvard Christian.Foruten å delta i det tradisjonelle seilmakerarbeidet er han mye ute på messer for å treffe potensielle kunder. - Det er viktig å være til stede på de rette plassene og vi opplever at verden blir mindre og mindre med hensyn til hvor kundene befinner seg, sier Mathiesen junior, og henviser til produktene de leverer til Nigeria.

Familien Mathiesen har vært seilmakere i generasjoner. Med sans for kvalitet og respekt for håndverksfaget har de videreutviklet Stavangers rike seilmakertradisjoner, og ikke minst lært opp de andre seilmakerne i byen.- Jeg tror nesten at jeg har lært opp alle seilmakerne i byen her. Her har de gått i lære og når de har vært klare for det har de startet for seg selv. En kan mene mye om det, men en trøst er jo at de har lært faget på en god måte. Det er litt for enkelt å starte opp som seilma-ker. En trenger egentlig bare en symaskin og et egnet lokale så er man i gang, men det er jo litt mer enn det som kreves for å lage gode produkter, avslutter Håvard Kristian Mathiesen.

Slektens gang:1783 Compass og seilmagermester Haaver Mathiesen

1810 Seilmagermester Ole Christian Mathiesen

1830 Seilmakermester Haaver Baade Mathiesen

1840 Seilmaker Haaver Christinius Mathiesen

1882 Seilmakermester Haaver Christinius Mathiesen

1916 Seilmaker Johannes Enholdt Mortveit Mathiesen

1945 Seilmakermester Håvard Kristian Mathiesen

1978 Seilmaker Håvard Christian Berg Mathiesen

Verktøykasser i ulike størrelser klare til bruk.

Utvikling av sikkerhetsprodukter har vært sentralt for Seilmaker Mathiesen.

10 mestern 4 • 2011

En ultra-effektiv lavutslipps-transport. Og en landseiler.

FORD – 5 ÅRS NORGESGARANTIFORD – 5 ÅRS NORGESGARANTI

Kjør den nyeste Ford Transit med en ultra-effektiv, lavutslipps DURA-TORQ DIESEL motor, og utnytt til fulle Ford Auto-Start-Stopp, Avansert Batteriladesystem og Smart Regenerativ Lading. Tre teknologier som tilsammen gir betydelig drivstoffbesparing. Nye Transit. Velkommen om bord.

NYE FORD TRANSIT FRA 0,67/MIL* ford.no

*Gjelder Transit 280S ECOnetic. CO2-utslipp 178 g/km.

Denne artikkelen tar sikte på å gi noen nyttige og praktiske råd om hvordan du kan organisere kontorarbeid og rutiner for å legge til rette for effektiv og riktig regnskapsføring. Med ”orden i sysakene” vil du ikke bare spare penger til regnskapsføring, men også bli i stand til å betjene kundene dine bedre og skape tillit hos forretningsforbindel-ser, bankforbindelse og offentlige myndigheter.

Ikke bland næringsvirksomhetens økonomi og privat økonomiDet kan både være kostbart og tidkrevende å rydde opp i en økonomi der virksomhetens økonomi og privatøkonomien er blandet sammen. Derfor er det viktig med et systematisk skille:

1. Opprett egen bankkonto for næringsvirksomheten. Betal alle utgifter i næringen med midler fra næringsvirksomheten. Ikke bruk din private konto.

2. Ta ut penger fra virksomheten til privat bruk i større beløp én til to ganger i måneden. Lag et skriftlig notat på hvordan dette skal gjøres. Er virksomheten organisert som aksjeselskap skal du ta ut penger som lønn, i samsvar med en skriftlig arbeidsavtale.

3. Sørg for å lage bilag på egne uttak og innskudd i næringsvirksom-heten. Slike interne bilag skal inneholde de samme minimumsopp-lysningene som annen dokumentasjon, bl.a. angivelse av partene, beløp, mengde og datoer.

KontantbeholdningenGode rutiner for behandling og dokumentasjon av kontanter er med på å sikre at penger ikke blir borte, og at du på en tillitvekkende måte kan redegjøre for inntekten din til skatte- og avgiftsmyndighetene.

1. Dersom du har kontantsalg er det et godt råd å bruke to kontant-kasser. En ”omsetningskasse” der du har dagens kontantomsetning (se neste punkt om kontantsalg), og en ”fastkasse” som du bruker til å betale regninger o.l. Fastkassen kan f.eks. være på 5 000 kroner, og det skal da alltid ligge kontanter eller betalte regninger for til sammen 5 000 kroner i kassen. Hvor stort beløp det er behov for å ha i fastkassen vil avhenge av hvor mye som kjøpes kontant. Fastkassen må minimum gjøres opp for hver regnskapsperiode slik at bilagene blir sendt til regnskapsføring i riktig periode. Når kontant-kassen gjøres opp og bilagene leveres tar man ut penger fra banken slik at man igjen har det faste beløpet i fastkassen. Uttakskvittering og regninger legges sammen med andre bilag som skal regnskapsfø-res.

2. Virksomheter som har kontantsalg er som hovedregel pliktige til å registrere salget på kassaapparat med en gang salget skjer. Som kontantsalg regnes også betaling med bank-/betalingskort. Kassaapparatet må oppfylle nærmere angitte krav, bl.a. må det kunne skrive ut kvittering og ha sladrerull. En håndholdt bankterminal vil for eksempel ikke være tilfredsstillende.

Gjesteskribent

Tips til god bilagshåndtering

FOTO: NARF

AV HANNE OPSAHL, NORGES AUTORISERTE REGNSKAPSFøRERES FORENING (NARF)

Så mange som 310 000 norske virksomheter har satt ut hele eller deler av regnskapsfunksjo­nen sin til ekstern, autorisert regnskapsfører. For at regnskapsfører skal kunne føre et riktig regnskap og sikre at skatter og avgifter blir rett, er han/hun avhengig av å få fullstendig og korrekt grunnlagsmateriale fra kunden. Gode rutiner og bilagsorden er nøkkelfaktorer, enten du bruker ekstern regnskapsfører eller ikke.

12 mestern 4 • 2011

Kontantbeholdningen i kassen skal telles opp ved dagens slutt og sammenholdes mot det salget som er registrert på kasseapparatet (”z-rapporten”). Den daglige avstemmingen skal dateres og det skal fremgå hvem som har talt opp kassen. Opptellingen sammen med ”z-rapporten” fra kassaapparatet legges sammen med andre bilag som skal regnskapsføres.

3. Også andre kontante inn- og utbetalinger enn kontantomset-ning skal registreres daglig (unntatt fastkasse, se ovenfor). Slike inn- og utbetalinger kan være uttak til privat forbruk, betaling til en leverandør, tilbakebetaling av penger du har lånt til en ansatt osv. I slike tilfeller kan for eksempel en kassadagbok benyttes, hvor alle kontante inn- og utbetalinger noteres. Kassadagboken for perioden legges også sammen med andre bilag som skal regnskapsføres

4. Sørg for at du også har bilag på inn- og utbetalinger i tillegg til omsetningen. Hvis transaksjonen er slik at du ikke mottar bilag, skriv da et internbilag, forklar hva beløpet gjelder og notér ned opplys-ninger som er viktige for regnskapsføringen (minimum hvem som betaler, mottaker av betalingen, dato og beløp).

5. En ny regel som er viktig å være oppmerksom på er at nærings-drivende mister skatte- og avgiftsmessig fradragsrett dersom betaling skjer med kontanter og beløpet er høyere enn 10 000 kroner. Beløpsgrensen gjelder både enkeltvise kjøp og når flere betalinger gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt o.l. Et godt råd er derfor å etablere rutiner for at alle innkjøp betales via bank, kredittkortsel-skap eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.

Ha oversikt over bilagene Bilagene er grunnlaget for regnskapsføringen. Det er viktig at alle bilag blir tatt hånd om slik at alle transaksjoner blir regnskapsført og dokumentert. En måte å ordne og klargjøre bilagene for regnskaps-

føring er å sette dem fortløpende i en perm, sortert etter en fast inndeling – for eksempel:

Bilagstype Sortering

Inngående fakturaer (kjøp) Etter dato og alfabet

Utg. fakturaer/inntektsdok.(salg) I nr.rekkefølge, jf nr. på faktura

Bankbilag (ved flere bankkonti, sorter bank-bilagene etter hver konto)

Etter dato

Kassabilag Etter dato

Av hensyn til periodisering mellom perioder/år:a) Oversikt over mottatte varer/tjenester hvor faktura ennå ikke er mottattb) Oversikt over leverte varer/tjenester hvor faktura ennå ikke er skrevet

Etter dato

Diversebilag (korreksjoner etc) Etter dato

Rask fakturering er lønnsomtFor varer og tjenester som leveres på kreditt er hovedregelen at salgsdokument (faktura) skal utstedes senest en måned etter levering. Det beste vil likevel være at salgsdokumentet skrives ut så snart som mulig etter levering, og aller best samme dag. På denne måten har du større sikkerhet for at alt salg blir fakturert og regnskapsført, i tillegg til at du vil kunne få inn pengene tidligere. Bokføringsforskriften har regler for hva et salgsdokument må inne-holde.

Tips til god bilagshåndtering

mestern 4 • 2011 13

Behandle utgiftsbilagene som verdipapirFor at du skal kunne trekke fra kostnader på ligningen, samt gjøre fradrag for inngående merverdiavgift, må du legge fram tilstrekkelig dokumentasjon på kjøpsutgiftene. Kjøpsdokumentasjonen er derfor et verdipapir. En faktura på 12 500 kroner kan gi rett til fradrag på 2 500 kroner i merverdiavgift og minst 2 800 kroner i skatt. Til sammen vil denne fakturaen være verdt over 5 000 kroner og bør behandles deretter.

Som kjøper er du i utgangspunktet avhengig av den dokumentasjon som mottas fra selger. Du er likevel gitt et selvstendig ansvar for å se til at kjøpsdokumentasjonen inneholder tilstrekkelige opplysninger. Dette er viktig for å få skattemessig fradrag for kostnaden og fradrag for den inngående merverdiavgiften. Kjøpsdokumentasjonen er også selgers salgsdokumentasjon, og kjøpers navn samt adresse eller organisasjonsnummer må være med. Ved kontantkjøp fra detaljist er det likevel ikke nødvendig at selger oppgir kjøper hvis kjøpesummen er lavere enn 1 000 kroner inkludert merverdiavgift, og varen eller tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsats-faktor i produksjon eller tjenesteleveranse hos kjøperen. Hvis kjøper ikke er oppgitt på bilaget, må kjøperen påføre formålet for varen eller tjenesten, og dokumentasjonen skal dateres og signeres. Har en ansatt i virksomheten lagt ut for et kjøp, gjelder ikke beløpsgrensen på 1 000 kroner. I slike tilfeller må den ansatte dokumentere kjøpet og forklare formålet. Dokumentasjonen må dateres og signeres. Som en forstår er det relativt intrikate regler for når kjøper skal oppgis på kjøpsdokumentasjonen når kjøpet betales kontant. For å unngå mangler kan det derfor være en god regel å alltid sørge for at selger påfører kjøpers navn, samt stempler og signerer dokumentasjonen. Et annet tiltak er å begrense omfanget av kontante kjøp så mye som mulig. Ved kredittkjøp vil du både få en faktura som dokumenterer utgiften, og du vil utsette betalingen.

Dersom kjøpsdokumentasjonen du mottar er uriktig eller mangelfull, må du som kjøper kreve at selger utsteder ny dokumentasjon. Hvis dette likevel ikke lar seg gjøre, f eks ved kjøp i utlandet, må du selv sannsynliggjøre at utgiften er en reell kostnad for virksomheten.

VaretellingslisterVaretellingslister skal utarbeides hvert år. Beholdningen av varer må

telles opp og grupperes. Varetellingslisten skal inneholde opplysnin-ger om varens art, kvantum og verdi for hver enkelt vare, samt total verdi av varelageret (sum). Varelageret bør kunne spesifiseres på varegrupper. Varer som er fritatt for merverdiavgift skal kunne skilles ut og vises som egen gruppe. Ukurante varer skal også vises som egen gruppe. Dokumentasjonen skal være ordentlig og oversiktlig. Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før tel-lingen foretas. Dokumentasjonen skal være datert og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen.

Prosjektregnskap og timeregistreringFor enkelte bransjer gjelder særlige krav. Relevant å nevne her er kravet om prosjektregnskap for bygg- og anleggsoppdrag med anbudspris eller anslått omsetningsverdi over 300 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Et prosjektregnskap er en oppstilling over inntekter og kostnader per oppdrag. For å oppfylle dette må den som regnskapsfører få oversikt over hvilke prosjekter som til enhver tid er pågående, og bilagene må være merket med hvilke prosjekt de vedrører. Prosjektregnskap er en god måte å holde oversikten over lønnsomheten i et prosjekt. Det må derfor sterkt vurderes å føre prosjektregnskap også for oppdrag under den beløpsgrensen som utløser plikt.

Bygg- og anleggsvirksomhet er også underlagt krav om å dokumen-tere utførte timer for hver eier og ansatt, unntatt eiere og ansatte som kun utfører interne administrative oppgaver. Timene skal spesifiseres per dag fordelt på intern tid og på de enkelte kunder/oppdrag. Bestemmelsene gjelder også i tilfeller hvor det er avtalt fast pris. Timeregistreringen kan føres på manuelle lister, men det kan fort lønne seg å anskaffe et timeregistreringssystem for å håndtere timeregistreringen.

Avsluttende kommentarerDet er mye å sette seg inn i og holde styr på for den som driver næring; denne artikkelen tar bare for seg noe av det. Ved å benytte en ekstern autorisert regnskapsfører får du tilgang til den nødvendige regnskapsekspertisen, og du får trygghet for at regnskapet blir ført i henhold til gjeldende lover og regler. I tillegg kan du som næringsdri-vende konsentrere deg om din kjernevirksomhet, i stedet for å bruke unødig mye tid og ressurser på regnskapsarbeidet.

Gjesteskribent

14 mestern 4 • 2011

PLASS, KOMFORT OG SMARTE LØSNINGER

RENAULT VAREBILERNÅ INKLUDERT SERVICE OG VEDLIKEHOLDSAVTALE

Motor Forum OSLO: Østre Akerv 62, 0581 Oslo tlf. 23 05 36 00

ÅPNINGSTIDER: Man.-fre. 9-17, tors. 9-19, lør. 10-14. www.motorforum.no

1395,-pr. mnd*

kr 2395,-pr. mnd*

kr 3195,-pr. mnd*

kr

• Klimaanlegg• Rattbetjent radio/CD• Skyvedør høyre side med vindu• Midtarmlene med oppbevaringsrom mellom

forsetene• Elektrisk justerbare sidespeil• Elektrisk vindusheiser foran med

impulsfunksjon på førersiden• Komplette vinterhjul

GRAND CONFORT INNHOLD

RENAULT KANGOOLastevolum 3 og 4m3

Forskuddsleie inkluderer termingebyr. Etabl. gebyr kr 3990,- kommer i tillegg. Nominell rente 4,4 %. Kjørelengde 3 år/60.000 km. Pris fra kr 139.482,- (eks. service/vedlikeholdsavtale og vinterhjul)Alle priser eks. mva., men inkl. frakt og levering Oslo.

*Forskuddsleie kr 34.900,- eks. mva

GRAND CONFORT INNHOLD

• Klimaanlegg med tilleggsvarmer• ESP• Rattbetjent radio/CD spiller med Bluetooth og MP3• Kjørecomputer• Tilhengerfeste• Skyvedør høyre side med vindu• Gulvbeskyttelse i varerom• 2.0 dCi 115 hk• Komplette vinterhjul

RENAULT TRAFICLastevolum fra 5-8m3

Forskuddsleie inkluderer termingebyr. Etabl. gebyr kr 3990,- kommer i tillegg. Nominell rente 4,4 %. Kjørelengde 3 år/60.000 km. Pris fra kr 238.193,- (eks. service/vedlikeholdsavtale og vinterhjul)Alle priser eks. mva., men inkl. frakt og levering Oslo.

*Forskuddsleie kr 34.900,- eks. mva

• Klimaanlegg med pollenfilter• ESP• Radio/CD spiller og MP3• Integrert TOMTOM navigasjon• Tilhengerfeste• Ryggesensor• Skyvedør venstre og høyre side• Tregulv i varerom• Passasjersete med oppbevaringsrom• Nedfellbart passasjersete med koppholder

og vribar PC-plate• Komplette vinterhjul

GRAND CONFORT INNHOLD

RENAULT MASTER Lastevolum fra 8-15m3

Forskuddsleie inkluderer termingebyr. Etabl. gebyr kr 3990,- kommer i tillegg. Nominell rente 4,4 %. Kjørelengde 3 år/60.000 km. Pris fra kr 276.290,- (eks. service/vedlikeholdsavtale og vinterhjul)Alle priser eks. mva., men inkl. frakt og levering Oslo.

*Forskuddsleie kr 34.900,- eks. mva

Drivstoff forbruk blandet kjøring, fra 0,49l/mil til 0,81l/mil og CO2-utslipp fra 130 til 214 g/km (gjelder alle bilene). Alle priser er inkl. frakt og levering Oslo, men eks. mva. Avbildet modeller kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud.

MF_oslo_mestern_Varebil.indd 1 09.11.11 13.24

Reglene er klare med hensyn til bruken av merke og tittel. En bedrift kan markedsføre seg som mesterbedrift og bruke mestermerke og -tittel dersom eier eller faglig leder har gyldig mesterbrev, og meste-ren har knyttet sitt mesterbrev til bedriften. Et gyldig mesterbrev betyr blant annet at årsavgiften er betalt for inneværende år.

Målsetningen med samarbeidet med laug og bransjeforeninger er å

opprettholde mesternes gode renommé som seriøse og kvalifiserte yrkesutøvere, og få stoppet flest mulig av de som misbruker tittelen og merket.

Hvordan arbeider vi med misbruksakerEn endring i mesterbrevloven gjør at bedrifter som misbruker mester-merket eller mestertittelen kan pålegges å betale et overtredelsesge-

Denne høsten har Mesterbrev intensivert arbeidet med å bekjempe ulovlig bruk av mester­merket og mestertittelen. I den forbindelse sender vi ut brev til bransjene og de ulike laugene med en oppfordring om å hjelpe til i kampen.

Til kampmot ulovlig bruk av mestermerke og mestertittel TEKST: ROGER NyBORG

16 mestern 4 • 2011

Til kampbyr. Gebyret er på kr 5 000, kr 10 000 og kr 15 000 for henholdsvis 1., 2. og 3. gangs overtredelse, jfr. mesterbrevloven § 1 fjerde ledd og mesterbrevforskriften § 6. I siste instans kan ulovlig bruk føre til politianmeldelse. I arbeidet med innkreving av gebyr samarbeider mesterbrev med Statens innkrevingssentral.

Mesterbrevnemnda avklarer om det foreligger ulovlig bruk av merke eller tittel, og gir bedriften anledning til å rette opp eventuelle feil. Ved fortsatt ulovlig bruk gjøres vedtak om ileggelse av overtredelses-gebyr. Etter klagefristens utløp oversendes saken Statens innkrevings-sentral for innkreving av gebyret.

Mesterbrev har intensivert sitt arbeid mot misbruk av mestertittel og mestermerket. I den forbindelse er det viktig at mestere følger opp sitt ansvar med hensyn til å knytte mestertittelen sin til riktig firma. Reglene er nemlig slik at om et foretak skal kunne markeds føre seg som mesterbedrift er det påkrevd at en mester har knyttet mester­brevet sitt til foretaket.

HUSK riktig firmatilknytning!

Som mester er det viktig å gjøre seg kjent med og handle etter punk-tene nedenfor om du ønsker å bruke tittelen din i markedsføringen av firmaet du arbeider i.

■ Ha alltid oppdatert firmatilknytning, slik at forbruker finner deg og ditt firma i Mesterregisteret. Ingen eller manglende oppdatert firmatilknytning er ofte skyld i misbrukssaker - er firmatilknytningen din oppdatert slipper du dette. ■ Et foretak kan bruke mestertittel og mestermerket hvis foretakets faglige leder har gyldig mesterbrev og er fast ansatt i minst 50 % stil-ling. Gyldig mesterbrev vil si at man har fått innvilget mesterbrev i et mesterfag, og at årsavgiften for inneværende år er betalt. For innehaver av et enkeltpersonforetak eller deltaker i et ansvarlig selskap, er forutsetningen at vedkommende kan fungere som faglig leder i minst 50 % stilling på samme måte som en fast ansatt faglig leder. ■ En mester kan kun knytte sitt mesterbrev til ett foretak/organisa-sjonsnummer.■ Hvis en mester dør eller blir umyndiggjort, kan foretaket søke Mesterbrev om å få bruke mestertittel og mestermerke i inntil ett år. Dette må gjøres skriftlig til Mesterbrev.■ Du kan kun markedsføre deg som mester i det faget du har fått tildelt mesterbrev. Jobber du i et foretak som driver innen flere fag, feks. tømrer, rørlegger og blikkenslager, må det fremgå i markedsfø-ringen hvilket fag foretaket har en mester ansatt i.■ Firmatilknytning skal skje skriftlig via mesterbrev.no, e-post, vanlig post eller ved å sende inn skjemaet bak i bladet. Hvis du ønsker å fjerne en firmatilknytning, kan du gjøre det enkelt med en epost til oss. Spørsmål angående firmatilknytning og bruk av mestertittel og mesterlogo kan rettes til post@mesterbrev.no.

NB! Husk å melde fra til firmaet i god tid før du slutter om at bruk av mestertittel og -logo må opphøre hvis ikke andre mestere er ansatt i firmaet.

mestern 4 • 2011 17

De fleste vet at Forbrukerrådet jobber for å skape en bedre for-brukerhverdag. Vi arbeider politisk med å uttale oss på vegne av forbrukerne og er landets største gratis, juridiske tjeneste. Det er vi ved å daglig gjøre forbrukeren (og ofte næringslivet også) kjent med rettighetene og pliktene sine gjennom uttalelser i pressen, på www.forbrukerportalen.no og gjennom råd og veileding på forbruker-telefonen 03737.

Det som kanskje ikke er like kjent er at Forbrukerrådet også har en lovpålagt oppgave som nøytral megler i enkeltsaker. Blant annet i saker som faller inn under håndverkertjenesteloven, som gjelder mellom en forbruker og en profesjonell håndverker.

Klarer ikke Forbrukerrådet å megle frem en minnelig løsning kan saken klages videre til Forbrukertvistutvalget. Dette utvalget kan komme med et vedtak som gjelder som dom, med mindre saken går videre i rettsystemet.

Ikke alle håndverkersaker faller inn under håndverkertjenesteloven, for eksempel oppføring av ny bolig. Her har Forbrukerrådet i samar-beid med bransjen opprettet boligtvistnemnda.

Saksgangen i en forbrukersakForbrukertvistloven sier at hvis en sak skal behandles i Forbrukertvist-utvalget, skal Forbrukerrådet megle i saken og innhente alle nødven-dige opplysinger som skal til for at utvalget kan fatte en avgjørelse.

Ofte starter en sak ved at en forbruker eller håndverker ringer til forbrukertelefonen 03737 for å spørre om hvilke plikter og rettigheter som gjelder i en bestemt sak. På 03737 sitter rådgivere som ofte har god kunnskap om håndverkersaker gjennom megling i forbrukertvis-ter. Innringeren får informasjon om hvilke rettigheter og plikter som gjelder, om man eventuelt har en god sak eller ikke og om hvordan vedkommende bør gå frem for å komme et skritt videre mot løsning. Vi tar aldri stilling i slike saker, men opptrer som nøytrale rådgivere. Nøytraliteten er et viktig prinsipp som følger videre i meglingen.

Gjesteskribent

Hjelp, kunden klager! Hva gjør jeg? FOTO: CF WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO

AV PIA KLEPPE MARKENREGIONDIREKTøR VED FORBRUKERRÅDET I BERGENWWW.FORBRUKERPORTALEN.NO

Som håndverker hender det dessverre noen ganger at man får kunder som ikke er fornøyde. Som regel ønsker man jo som proffesjonell aktør å ordne opp, men av og til låser sitasjonen seg og det oppstår en tvist mellom partene. Hva gjør man da?

18 mestern 4 • 2011

Hvis vårt råd ikke førte til at saken løste seg kan forbrukeren be om at saken skal megles av oss. Det er et krav at forbrukeren selv har forsøkt å løse saken. Vi har utarbeidet et eget klageskjema for dette som vi ber klageren om å fylle ut. Forbrukere kan også besøke oss på et av våre ti regionkontor og få hjelp til utfylling. Sakene vil bli meglet på det regionkontoret hvor klageren hører hjemme. Per i dag er det kun forbrukeren og ikke den næringsdrivende som kan be om at saken tas opp til behandling og megling i Forbrukerrådet.

Begge parter skal bli hørt!Når forbrukeren har sendt inn klagesaken til oss starter vi meglingen ved å sende et standardbrev til håndverkeren det blir klaget på. I brevet opplyser vi om vår megling og klagesaksgang, samt legger ved alle opplysningene vi har fått fra forbrukeren om saken, og vi ber håndverkeren om å komme med sin versjon. Ved siden av nøytralitet er muligheten til å si i mot, et viktig prinsipp i meglingen vår. Dette er grunnen til at man får en skriftlig henvendelse med alle opplys-ningene vi har i saken fra oss først. Deretter kan saken behandles muntlig dersom det er ønskelig. Det betyr at håndverkeren kan ringe inn til saksbehandleren og gi sin versjon av saken i stedet for å skrive brev. Noen ganger vil det være behov for skriftlig dokumentasjon men da vil skasbehandleren forklare hva som skal til og hva håndverkeren trenger å gjøre.Når vi får informasjon fra håndverkeren vil vi, om det er mulig, komme med et forslag til løsning basert på gjeldende rett. Rettspraksis i

lignende saker, dvs vedtak fra Forbrukertvistutvalget og domstolene vil være en rettesnor for å få til en løsning begge parter kan leve med.

Sakkyndig rapport ved uenighetOfte er det uenighet om arbeidet er utført håndverksmessig eller ikke. Da ber vi forbrukeren om å skaffe en sakkyndig som kan se på arbeidet og skrive en rapport. Forbrukerrådet har ingen kompetanse på de tekniske sidene av arbeidet, kun det juridiske, om ikke feilene er åpenbare. Den sakkyndige bør være en faglært håndverker, og ofte kan laugene stille med folk.

Kan ikke forbrukeren skaffe en rapport som støtter forbrukerens syn vil vi avslutte saken og be han eller hun om å gå videre til Forbrukertvistutvalget for en endelig løsning. De vil ta endelig stilling til om bevisene er gode nok for en avgjørelse. Det samme gjør vi hvis forbrukeren og/eller håndverkeren ikke godtar vårt forslag til minnelig løsning.

Slik løser vi omtrent 4000 saker i året ved våre 10 regionskontor. Saker som ellers hadde forblitt uløste, eller kostet samfunnet, hånd-verkere og forbrukere mye i domstol- og advokatutgifter.

I neste utgave vil jeg gi dere innblikk i konkrete, men typiske klage-saker på håndtverkertjenester.

Hjelp, kunden klager! Hva gjør jeg?

mestern 4 • 2011 19

Verdt å vite

Statsrådene Trond Giske, Liv Signe Navarsete og Sigbjørn Johnsen lanserte medio oktober regjeringens nye nettsted om forenkling www.enklereregler.no. Her inviteres næringslivet til å komme med forslag til forenklingstiltak.

Enklereregler.no er et ledd i regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet. På nettsiden kan næringslivet, næringslivsorganisasjo-nene og andre på en enkel måte gi sine innspill til hvordan regler, rapporteringskrav og informasjon bør gjøres enklere og bedre. - Regjeringen vil at bedriftene skal bruke mest mulig av tiden sin på å drive næringsvirksomhet og minst mulig tid på administrative oppgaver for å etterleve lover og forskrifter. Vi trenger næringslivets innsikt og erfaringer for å forenkle lover og regler for norske bedrifter, sa nærings- og handelsminister Trond Giske ved lanseringen av nettstedet. I august lanserte Giske et mål om å redusere næringslivets adminis-trative kostnader med 10 milliarder kroner innen utgangen av 2015. Regjeringen arbeider nå med konkrete planer og tiltak for å nå målet, og innspillene som mottas på enklereregler.no vil være viktige i dette arbeidet. - Norge trenger gründere. Ikke minst trenger vi gründere som lykkes med å utvikle selskapet sitt og bidrar med nye arbeidsplasser i hele landet. Da er forenklingsarbeid viktig for å gjøre det lettere for gründere og etablert næringsliv, påpekte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.Finansminister Sigbjørn Johnsen mener at de næringsdrivende har et ikke ubetydelig administrativt arbeid på skatte- og avgiftsområdet. - Derfor er det viktig å legge forholdene best mulig til rette for

at de kan løse sine oppgaver uten unødige administrative byrder. Det er allerede gjort mye for å gjøre dette arbeidet enklere, men vi skal gjøre mer, og det skjer best i samarbeid med næringslivet, sa Johnsen.

Nettsiden enklereregler.no legger vekt på tre områder:Enklere regler: I et moderne sam-funn vil det alltid være nødvendig med reguleringer og krav til nærings-livet. Målet er at det skal bli bedre samsvar mellom kravene som stilles til næringslivet og den nytten regule-ringen gir samfunnet. På nettstedet kan næringsdrivende gi innspill om uforholdsmessig tyngende og kompliserte regler. Enklere rapportering: Man må hele tiden vurdere om rutinene for innrapportering kan gjøres enklere og mindre tidkrevende. All form for dobbeltkommunikasjon mellom brukere og offentlige etater skal reduseres. I mange tilfeller kan det offentlige ikke lempe på kravet om innrapportering. Det vil likevel være

tids- og kostnadsbesparende for næringslivet dersom selve gjennom-føringen av rapporteringen gjøres enklest mulig. Bedre informasjon: Godt tilrettelagte skjemaer og veiledninger hin-drer misforståelser, feil og unødig tidsbruk i bedriftene. Det er nyttig å få innspill til områder hvor næringsdrivende ser at det er behov for mer informasjon eller at veiledningen kan gjøres bedre eller med nye metoder.

Ønsker råd fra næringslivet om forenkling

Kampanje mot svart økonomiTEKST: ROGER NyBORG

TEKST: ROGER NyBORG

20 mestern 4 • 2011

Undersøkelsene viser også at det som etterspørres av forbrukerne for å handle riktig, er enklere regler. Disse reglene finnes, men er lite kjent.- Gjennom kampanjen ”handle hvitt - det lønner seg å vite” ønsker vi å komme ut med informasjon om forenklede regler, samtidig som vi vil hjelpe potensielle kjøpere til å velge seriøse leverandører, forteller skat-tedirektør Svein R. Kristensen. Kampanjen gjennomføres i regi av alliansen Samarbeid mot svart økonomi, et samarbeid mellom KS, LO, NHO, Unio, yS og Skatteetaten. Hovedidéen er at vi gjennom nettverket til disse organisasjonene skal få det enkelte medlem til å reflektere rundt svart arbeid og velge å

”handle hvitt”. I statsbudsjettet for 2011 fikk kampanjen egne midler til å forsterke dette budskapet i det offentlige rom. Les mer om dette på www.handlehvitt.no. Partene i alliansen er enige om å benytte alle sine nettverk for å få medlemmene sine i tale. I denne sammenheng har vi et ønske om å gjøre alle statsansatte oppmerksom på innholdet i kampanjen. Vi har laget to forslag til artikler som kan benyttes i den enkelte etats intranett, og et ”lynkurs” som oppsummerer innholdet i kampanjen i løpet av tre minutter, www.handlehvitt.no/lynkurs, forteller Kristensen.

Hvert år taper det offentlige titalls milliarder kroner i inntekter som en direkte følge av svart arbeid og svart økonomi. I Skatteetatens siste undersøkelser oppgir hver femte nordmann at de har kjøpt svarte tjenester i løpet av de siste to år. Nå settes kampanjen ”handle hvitt ­ det lønner seg å vite” i gang.

Etter 15 år i jobben som utøvende maler ble Sonja Pedersen syk og måtte omskoleres. Hun valgte å omskolere seg til byggtekniker på fag­skolen i Oslo, en toårig utdannelse som hun var ferdig med i våres. Med svennebrev i malerfaget og godkjente fag fra teknisk fagskole fikk hun i september tildelt mesterbrev i malerfaget.

- Jeg er stolt av å ha oppnådd mestertittelen og samtidig har blitt byggtekniker. Foreløpig jobber jeg som assisterende prosjektleder på Eiendomsavdelingen på Ullevål sykehus, og målet er en allsidig jobb som prosjektleder hvor jeg kan bruke mye av det jeg har lært, f.eks. det å bruke riktige produkter og materialer, forteller Pedersen.

Hvorfor valgte du maleryrket i første omgang?- Grunnen til at jeg valgte maleryrket var en tilfeldighet. På slutten av 80-tallet var det mye arbeidsledighet, og istedenfor å gå på arbeids-ledighetstrygd begynte jeg på noe som het KAJA prosjekt. Bydel 4 i Oslo satte arbeidsledig ungdom i gang med oppussing av barnehager og eldresentre i bydelen. Vi fikk lønn, og interessen for malerfaget ble lagt. Etter sveisekurs og fødsel, fant jeg en annonse i Aftenposten hvor de søkte etter lærlinger i malerfaget. Jeg søkte og fikk tildelt læreplass på Aker sykehus. Der ble jeg også etter læretiden.

Hvordan opplever du at mestertittelen blir mottatt?- Jeg oppfatter at med mestertittelen, så er man mer troverdig som håndverker. Videre har kollegaer og venner/familie vært positive og

stolte over at jeg har klart denne utdanningen, forteller den nye mesteren.

Hvilke råd vil du gi andre som vurderer å gå hele veien til å bli mester?- Skal jeg gi råd til andre svenner, så vil det bli; ”gjør det, bli mester”. Det er veldig positivt med alt man lærer i utdanningen. Regnskapsanalyse er for eksempel et område det er kjekt å vite litt om. Samtidig er kunnskap om ledelse og markedsføring viktige ele-menter å kunne. Skal jeg trekke frem noe fra utdanningen er det pro-sjektoppgaven. Det var en fin opplevelse å jobbe med den 3 måneder lange prosjektoppgaven, og det teamarbeidet som fulgte med i pro-sjektet. Dette er et viktig element med hensyn til å få gode kontakter for framtiden. Alt i alt anbefaler jeg mesterutdanningen, som gir rett til å bruke mestertittelen og mestermerket, på det sterkeste. Man må arbeide hardt for denne tittelen, men det er så utrolig godt å få eksa-menskarakterene hvor man har bestått, avslutter malermester og byggtekniker Sonja Pedersen.

Omskolerte seg og ble mester

TEKST: ROGER NyBORG Sonja Pedersens nye hverdag. Foto privat.

mestern 4 • 2011 21

Verdt å vite

29.­30. september ble LOs utdanningskonferanse avholdt på Sørmarka i Akershus. Sammen med blant andre kunnskapsminister Kristin Halvorsen og nærings­ og handelsminister Trond Giske var leder i Mesterbrevnemnda Oddbjørg A. Starrfelt invitert til å holde innlegg.

Nærings- og handelsminister Trond Giske trakk frem at utdanning, kunnskap, forskning og kompetanse er nøkkelen til Norges økono-miske suksess. – Suksessen skyldes at vår kompetanse, teknologi og innovasjoner har hjulpet oss å utnytte naturressursene på en best mulig måte. Vi har den fagkunnskapen som er relevant for de opp-gaver som skal løses, sa Giske. -I kunnskapssamfunnet er det viktig å få påfyll av kunnskap som til enhver tid er relevant. Det gir en stor effekt når alle heves opp ett eller flere nivåer med hensyn til kompetanse, sa Giske. Leder i Mesterbrevnemnda Oddbjørg Starrfelt trakk spesielt fram ord-ningens lange tradisjoner der arbeidsplassen er et viktig lærested. - Mesterbrevordningen bygger på lange tradisjoner med læring i bedrift, se bare på veien til å bli en mester. Han går fra lærling til svenn og tilslutt mester. Mesterutdanningen er et tilbud for voksne yrkesfaglærte med fag- eller svennebrev som ønsker å utdanne seg videre, mens de sam tidig står i jobb. Utdanningen er et viktig og godt tilbud til de som ønsker å utdanne seg videre i faget sitt og ikke vekk fra det, sa Starrfelt i sitt innlegg.

Ny utdanningsmodell - nye muligheterDaglig leder i Mesterbrevnemdas sekreteriat, Hilde Brodahl, som også deltok på konferansen, peker på at Mesterbrevnemnda nå har vedtatt en ny utdanningsmodell som er mer fleksibel og modulbasert for i enda større grad å tilpasse seg de ulike fagenes behov. - Vi ønsker å ta vare på mesterutdanningens særpreg og kvalitet, men det er behov for en videreutvikling av utdanningen for å møte bran-sjenes kompetansebehov også i framtiden. Obligatorisk mesterutdan-ning vil heretter være delt i tre, der organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring er en del og faglig ledelse en annen del. Det nye er at det i del tre åpnes for fordypning i lære-faget. Mesterutdanningen for det enkelte lærefag kan bestå av både obligatoriske og valgfrie moduler. I den nye modellen er det også et

videreutdanningstilbud som vil komme på plass etterhvert. Mesterutdanningen utvikles alltid i nært samarbeid med partene på bransjenivå. Et samarbeid Mesterbrev ønsker å intensivere i årene som kommer.

Flere mestere og mesterfag- Det er plass til flere mestere og mesterfag i mesterbrevordningen. For å få til dette er det særlig viktig å gjøre mesterutdanningen mer attraktiv for flere fag. Det må oppleves som nyttig å kvalifisere seg som mester i flere fag enn tilfellet er i dag, forteller Brodahl.

Landsdekkende mesternettverkGrunnleggende deler av mesterutdanningen er felles for alle mester-fag noe som skaper forståelse og kunnskap på tvers av fagene. - Dette gir store muligheter til å danne nettverk. Mesterne kan benytte seg av dette for eksempel når de har ansvar for større pro-sjekter og trenger underleverandører/samarbeidspartnere som driver seriøst og har god fagkunnskap, sier daglig leder i Mesterbrev.

Mesterregisterets potensialBrodahl mener mesterregisteret, som er tilgjengelig via mesterbrev.no, i framtiden vil bli enda viktigere for mesterne med hensyn til nettverk.- Mesterregisteret kan utvikles til å bli en arena der mestere kan utveksle erfaringer, løse faglige problemer og utvikle fagene videre. Det har alltid vært slik at mesterne har tatt ansvar for læring og fag-utvikling og mesterbrevordningen kan i framtiden rustes opp slik at vi bistår mesterne i dette viktige arbeidet. Dette sammen med det inter-nasjonale nettverket som bygges opp blant annet gjennom SME Master Plus- prosjektet, viser at vår landsdekkende ordning har et stort potensial både som næringspolitisk og kompetansepolitisk verk-tøy, avslutter Hilde Brodahl.

Mesterbrev i det gode selskap

TEKST OG FOTO: ROGER NyBORG

22 mestern 4 • 2011

Mitsubishi L200 har styrke og egenskaper, som gjør dette til den perfekte pickup for krevende norske veier og kjøreforhold. L200 har inntil 178 hk/400 Nm, stabilitetskontroll, traction control, regnsensor og cruise control. Skinnseter, oppvarmede speil, høydejusterbart førersete, kjørecomputer, og mye mer. L200 leveres som 2-dørs Club Cab og 4-dørs Double Cab.

Inkl. mva Ekskl. mva

Mitsubishi L200 fra kr 268.400,-* 227.771,-*

Instyle fra kr 292.400,-* 248.647,-*

Chromium fra kr 347.400,-* 292.647,-*

Chromium HT fra kr 364.400,-* 306.247,-*

TEST 2009

KRAFTIG. VELUTSTYRT.

FOR NÆRMESTE FORHANDLER RING 23 37 61 00 *Veil pris pr. 01.04.2011 levert Drammen bilhavn. Frakt og lev. omk. til lokal forhandler tilkommer. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Forbruk: 8,0-9,1 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 212-240 g/km.

CLUB CAB CHROMIUM // MAK Raptor Antrasit 20” lettmetall- felger, Continental Cross Contact 255/50R20 dekk,

Lasteplan med bedliner, Krombøyle på lasteplan, Krom frontbøyle med Hella Chromium ekstralys,

Kromfargede detaljer utvendig

DOUBLE CAB CHROMIUM HT // MAK Raptor Antrasit 20” lettmetallfelger, Continental Cross Contact 255/50R20 dekk,

Lakkert Sports Back Top eller valgfri King Top, Lasteplan med bedliner, Krom frontbøyle med Hella Chromium

ekstralys, Kromfargede detaljer utvendig

Verdt å vite

Torsdag 20. oktober var det duket for mesterbrevutdeling i Oslo Rørleggerlaug i Laugssalen. Mesterbrev hadde gleden av å dele ut mesterbrev til 10 nye rørleggermestere.

- Det er en stor glede å kunne dele ut mesterbrev i slike omgivelser og ikke minst i et slikt livskraftig laug, sier daglig leder i Mesterbrev, Hilde Brodahl, som sto for den høytidelige utdelingen av mesterbre-vene sammen med fagsjef Arne H. Johansen i Mesterbrev.

Brodahl gratulerte de nye mesterne og påpekte at de nå gikk inn i en ny og viktig rolle for faget.- Det er et stort ansvar å være mester, og det gir store muligheter. Du skal drive seriøst i faget, bidra til å utvikle faget videre og ta ansvaret for opplæring av lærlinger. Det er på denne måten vi kan opprettholde kvaliteten i norske håndverkstradisjoner og gi kundene det beste av det beste, sa Brodahl.

Oslo Rørleggerlaug ønsker at de nye mesterne skal ha en verdig ramme rundt utdelingen av mesterbrevet og har derfor laget en egen tradisjon, der den nyutdannede rørleggermesteren står i sentrum.

Oldermann Erik Hveem påpekte i sin tale til de nye mesterne at det å være en god leder godt kan ligge naturlig for hver enkelt, men det er også noe man tilegner seg ved hjelp av mesterutdanningen.- Men det er en ting en god leder ikke kan tilegne seg ved hjelp av utdanningen sin, nemlig erfaring. Selv om dere i dag skal få deres synlige bevis som utøvende mestere i rørleggerfaget, er det jo hel-digvis slik at man aldri blir helt utlært. Det vil alltid være ny kunnskap tilgjengelig, som man ønsker å tilegne seg.

Erik Hveem tror at folk flest tenker at erfaring er noe man får med seg på veien. - Det stemmer nok til en hvis grad, men det er flere måter å tilegne seg erfaring på. Vi i lauget tilegner oss erfaring ved å utveksle erfaringer på våre laugsmøter. Utveksling av erfaringer samt bygge nettverk på tvers av bedriftene tror jeg er en av grunnene til at vi har et såpass aktivt laug som vi har her i Oslo Rørleggerlaug, med 130 medlemmer. Det å være en god kollega vet jeg står høyt for de fleste

her i lauget. Selv om vi til daglig er konkurrenter, så er det viktig at vi kan møtes etter jobb med ”hevet hode” og med visshet om at vi har vår ”sti ren”. Det å være en god kollega er noe dere som nyut-dannede rørleggermestere bør ta med dere tilbake i deres daglige virke, overfor kollegaer på arbeidsplassen og bransjen for øvrig, sa Oldermann Erik Hveem til de nye mesterne.

At mesterbrevet står høyt i kurs syntes også på hvem som var til stede. I tillegg til lauget og Mesterbrev, var ordfører Fabian Stang, administrerende direktør og byggmester øivind Utne fra Oslo Håndverks- og Industriforening (OHIF) og nestleder i styret (OHIF) murmester Knut Fjeld til stede og ga sine hilsener til de nye mesterne og lauget.

Oslos ordfører Fabian Stang påpekte viktigheten av å utdanne seg til mester og at det ble rekruttert solide fagfolk i byen.

10 nye rørleggermestere

TEKST OG FOTO: ROGER NyBORG

10 spente rørleggermestere lytter oppmerksomt til oldermann Erik Hveem i Oslo rørleggerlaug.

Daglig leder Hilde Brodahl (t.h) og fagsjef Arne H. Johansen (midten) fra Mesterbrev stod for den høytidelige overrekkelsen av mesterbrevet. Her er det Arild Christopher Jahren som stolt viser fram sitt mesterbrev.

24 mestern 4 • 2011

Rettslig grunnlagBestemmelsen om redusert arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd. De som kan kreve dette, er arbeidstakere som har fylt 62 år eller som har behov for redusert arbeidstid på grunn av helse-messige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner.

Partenes interesser må avveiesDet er et vilkår at reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, slik at det må foretas en konkret avveining av partenes interesser.

Andre forhold vedrørende ordningenBestemmelsen angir ikke konkret hvordan arbeidstidsreduksjonen skal gjennomføres. Dette overlates derfor til partene å avgjøre. Lønnen blir redusert tilsvarende reduksjonen.Når den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, har arbeidstakeren rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Retten til redusert arbeidstid kommer også til anvendelse for arbeids-taker i ledende stilling og for arbeidstaker i særlig uavhengig stilling, jf. § 10-12 første og andre ledd.

Medarbeideren har fylt 62 årDet fremgår direkte av lovteksten at en arbeidstaker som har fylt 62 år, gis rett til redusert arbeidstid.

Helsemessige grunnerSlike grunner må angå arbeidstakerens egen sykdom, og legeattest kan kreves for å dokumentere behovet.

Sosiale grunnerIfølge forarbeidene til loven knytter sosiale grunner seg til forhold hos arbeidstakerens familie, for eksempel at det er enslige foreldre, eller at det dreier seg om andre forpliktelser i familieforhold som kan utløse omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Arbeidsgiveren kan kreve dokumentasjon når det gjelder slike forhold.

Andre vektige velferdsgrunnerDet står uttrykkelig i lovbestemmelsen at slike grunner må være vektige. I lovens forarbeider fremgår det at det tenkes spesielt på småbarnsforeldre som ønsker mer tid til samvær med barna. Det kan også gjelde foreldre som har betydelige problemer med få til en ord-ning med tilsyn av barna i arbeidstiden. I slike tilfeller må arbeidsiveren kunne kreve dokumentasjon når det gjelder det forhold som anføres som grunnlag for arbeidstidsreduksjon.

Uenighet om avgjørelsenUenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om anvendelsen av bestemmelsene i § 10-2 fjerde ledd kan avgjøres av tvisteløsnings-nemnda, jf. § 10-13 og § 17-2.

Juridiske problemstillinger I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder en håndverks bedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til post@mesterbrev.no

Arbeidstaker kan kreve redusert arbeidstid

TEMA:

Mesteren i en mindre bedrift ønsker informasjon om reglene vedrørende redusert arbeidstid for arbeidstakere.

Odd Bjørnås er bl.a. utdannet jurist. Han har tidligere arbeidet som juridisk råd­giver i mange år i NHO­fellesskapet, sist i NHO Håndverk.

Ønsker du orden i regnskapet ditt?POLAR regnskap as utfører alt innen regnskap, lønn, fakturering, selvangivelser moms- og årsoppgjør. Vi legger stor vekt på høy kvalitet og overholdelse av tidsfrister.

Vi holder til i Oslo sentrum og i Tromsø. Ta kontakt for en gjen-nomgang av behov og løsninger. Gjennomgangen er gratis og uforpliktende.

Brugt. 14, 0186 OSLO • Tel: 2205 9000 • Fax: 2205 9001E-post: leif@polarman.no • Web: www.polarman.no

Det er tidlig i november. Gradestokken viser 25 grader og sola skinner. Perfekt vær for sol, bad og ferie. Men Marie Neerland fra Trondheim er ikke i Alfaz del Pi for å late seg. Seks måneders beinhard jobbing under sy­dens sol skal gi henne mesterbrevet.

– Jeg har alltid tenkt at jeg vil ta mesterbrevet. Nå ble det kanskje litt tidligere enn planlagt, men da jeg fikk tips om intensivkursene her i Spania, fant jeg ut at dette var måten å gjøre det på. Jeg har ingen barn ennå, så da var det lettere å være hjemmefra så lenge, sier Marie. Til daglig jobber 27-åringen som rørlegger ved AS Rørlegger i Trondheim. Og selv om hun får mesterbrevet har hun ingen planer om å slutte som rørlegger.

Mesterbrev under solenTEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

Mellom harde undervisningsøkter er det deilig med en dypp i svømmebassenget. Det er oppvarmet og holder god temperatur hele året.

26 mestern 4 • 2011

– På ett eller annet tidspunkt vil jeg starte for meg selv, gjerne som takstmann. Men først skal jeg jobbe som rørlegger i mange år ennå. Jeg trives svært godt med jobben, men det er et yrke som er krevende for kroppen. Da er det greit å ha muligheten til å gjøre noe annet, sier Marie, som trives bedre med praksis enn teori. – Jeg likte aldri skolen. Dermed ble det naturlig å velge et praktisk yrke. At det ble rørlegger var veldig tilfeldig. Men jeg har aldri angret. Jeg er helt klart på rett hylle, sier hun.

Ikke ferieMarie tar nå mesterutdanningens etablering og ledelse. Fag som bedriftsøkonomi, ledelse og markedsføring gir henne innblikk i viktige aspekter ved det å drive for seg selv. Etter jul tar hun den avsluttende andre modulen faglig ledelse.– Opplegget er veldig bra. Men dra ikke ned hit og tro at det er ferie. Det er lett å la seg lure av temperatur og omgivelsene. For å lykkes må du være topp motivert. Det kreves mye jobbing, også utenom undervisningstimene, sier Marie, som selv ikke lot seg overraske. – Jeg satte meg godt inn i hva jeg kom til, så jeg var forberedt. Og det er jo tross alt et intensivkurs, sier hun. Nettopp muligheten til å konsentrere seg om fagene 100 prosent er en av de store fordelene ved å ta utdannelsen i Spania. – Hjemme sliter mange når de skal kombinere full jobb med kurs på kvelden. Da handler det gjerne bare om å stå til eksamen. Her slipper vi forstyrrelsene vi vanligvis blir utsatt for hjemme fra og kan jobbe med fagene på heltid. Det er en stor fordel, og jeg tror vi får et bedre faglig utbytte av utdannelsen. Vi lærer rett og slett mer, sier mesterbrev-studenten.

Norsk eksamenMesterutdanningen i Alfaz Del Pi gjennomføres i regi av Folkeuniversitetet i Haugesund og Mester i Spania. Man tilbyr mester utdanningens etablering og ledelse samt faglig ledelse for bygg fagene. Etter utdannelsen i Spania vil de fleste være klar for neste trinn, enten det er modul 2 - faglig ledelse eller å ta eksamen hjemme for så å løse mesterbrev. Opplegget bruker samme fagplan og lærebøker som i Norge. – Faglig er det vel så godt som hjemme, sier Marie.

SavnMellom studentene i Spania er det et svært godt miljø.– Vi har et veldig godt samhold, og vi hjelper hverandre så godt vi kan for å lykkes med utdanningen. Dagene går kjempefort, sier Marie. Allikevel er det ting hun savner hjemmefra. – Det blir lenge uten venninner, kjæreste og familie. I tillegg savner jeg hverdager med rørtang og arbeidsklær. Fagene er interessante, men jeg foretrekker allikevel å jobbe, sier Marie.

Styringssystemer til svømmebasseng er det sjelden Marie Neerland møter i sitt daglige virke i Trondheim.

mestern 4 • 2011 27

med bilfaget i sentrumTEKST OG FOTO: ROGER NyBORG

En familie

28 mestern 4 • 2011

Nøyaktighet, ingen snarveier, og utvis tålmodighet. Det var rådene pappa, arbeidsgiver og mester i billakkeringsfaget, Frode Meek, ga sin sønn før han skulle delta i Yrkes­VM tidligere i høst. Sønnen Fredrik svarte med å vinne bronsemedalje i billakkering. Men han er ikke den eneste i familien som er dyktig i sitt fag.

med bilfaget i sentrum- Vi var med under konkurransen, men da premieutdelingen foregikk, hadde vi reist hjem til Norge igjen. Det var utrolig nervepirrende å sitte hjemme og vente på resultatet. Det var veldig tett i toppen og det skilte få poeng mellom de øverste. Jeg visste at Fredrik hadde gjort det bra, men da han ble utropt som nummer tre må jeg inn-rømme at det kom fram ei tåre i øyekroken, forteller en stolt pappa Frode Meek til Mestern.

Hvilke råd var det du ga til Fredrik før han skulle delta i yrkes-VM?- Det var ikke så mange rådene jeg ga, men jeg sa vel noe sånt som at han skulle være seg selv, være nøyaktig, ikke ta noen snarveier og at han måtte være tålmodig. Jeg er opptatt av at vi skal være nøyak-tige og flinke i det vi driver med og da må vi også være tålmodige. Det ser jo ut som det har lykkes da, sier Frode med et smil.

5 av 8 ansatte er familiemedlemmerMestern er på besøk hos Slemmestad Autoskade hvor nesten hele familien Meek er samlet. Det er bare mamma Anne som er forhindret fra å være til stede. Firmaet, som ble etablert av far selv, i 1981, har i dag åtte ansatte, hvorav fem er familiemedlemmer – med andre ord en ordentlig familiebedrift. Far selv er mester i billakkeringsfaget, mor Anne håndterer kunder og holder orden på gutta på gulvet, eldstesønn Tommy har fagbrev i bilskadefaget, mellomstesønn Fredrik har fagbrev i billakkering og yngstesønn Espen går i lære nå. Selv om det har vært mye fokus på Fredrik i det siste, har også eldstesønn gjort seg bemerket i konkur-ranser. I 2006 vant han NM i bilskadefaget, noe som kvalifiserte til

Far Frode Meek er stolt over Fredriks prestasjoner under Yrkes-VM tidligere i høst.

Motivet er lakkert av Fredrik Meek og prydet tidligere bilpanseret til mor Anne.

mestern 4 • 2011 29

deltakelse i yrkes-OL i Japan året etter. Om yngstemann Espen gjør som storebrødrene sine gjenstår å se, men at han har bilfaget i blodet er det ingen tvil om.

Begynte som elektrikerFrode Meek har to yrkesutdanninger. Han begynte karrieren sin som utdannet elektriker, men fant fort ut at det var i bilfaget han hadde den store lidenskapen. I dag har han opparbeidet seg en solid bedrift på bilskade- og –lakkeringssiden. Bedriften har i tillegg god kunnskap innen restaurering av gamle biler.

Fra bilskade til billakkeringFredrik hadde også tenkt å starte i bilskadefaget, men etter å ha vært med storebror på jobb i utplasseringsuken på ungdomsskolen fant han ut at det ikke var rette veien å gå. Kanskje like greit når vi ser hvor flink lakkerer han er. - Han syntes det ble for mye løping etter verktøy. Men hadde han kunne skru fra hverandre en bil med en liten skrutrekker hadde han fortsatt i bilskadefaget, fleiper storebror.

Fredrik er enig i at det ble for mye løping etter verktøy, og at valget han tok i tidlig alder var riktig å ta. Vi kan være enig i det vi også. Både NM-gull og bronsemedalje i yrkes-VM vitner om at det er billak-kering Fredrik virkelig kan.– yrkes-VM er et mål jeg har hatt i fire år, og når jeg innfrir med en bronsemedalje er det en drøm som har gått i oppfyllelse, forteller Fredrik.

Men hvordan opplevde du konkurransen, var det mye nerver inne i bildet?- Nei, jeg opplevde det ikke slik, men adrenalinet var til stede, svarer Fredrik med et smil. – Det meste gikk av seg selv, jeg var så fokusert

på oppgavene at det gikk nesten automatisk. Selv om vi har dårlig tid på oppgavene vi skal gjøre så går det veldig greit når en har fokus på det en skal gjøre. Det er mye som skal klaffe når du driver med billak-kering. En ting er at du skal være nøyaktig med hensyn til å lakkere motivet etter riktig skala, men du skal jo også følge alle HMS-regler. Det kan være fort gjort å glemme seg og i konkurransesammenheng gir det poengtrekk.

Knyttet stort nettverkFredrik har gjennom deltakelsen på yrkeslandslaget fått mange kontakter i ulike fag og gjenforeningsmøter med laget er allerede planlagt.- Vi skal møtes allerede i desember. Vi har brukt mye tid sammen og det har vært veldig lærerikt. Vi kan lære av hverandre og mye kunn-skap som andre sitter med kan overføres til eget fag og en kan søke hjelp fra andre fagområder for å løse sin egen utfordring. Selv hadde jeg god kontakt med en grafisk designer som kunne hjelpe meg med å tegne opp ulike motiv som skal lakkeres. Det er kjempenyttig å ha knyttet slike kontakter, forteller Fredrik.

Tenker på mesterutdanningFrode Meek er svært glad for at barna har samme interessen som han selv og at de en dag kan ta over bedriften.- Jeg ser jo for meg at ungene en dag skal ta over og jeg kan gå rundt og gjøre det jeg liker best, sier Frode.Mestern spurte Fredrik om hvordan han så på det å ta mesterutdan-ningen.- Det er ingen fremmed tanke det, men vi får se. Det er jo bevis på at en innehar den høyeste utdanningen i faget og det er ikke så veldig dumt å ta mesterutdanningen, men vi får se hva det blir til, avslutter Fredrik med et smil.

InnovationJahre

InnovationJahre

med innovasjonår

med innovasjonår

med innovasjonår

Mesternes Mester!Mercedes-Benz Vito

Vi takker for tilliten og for at våre konkurrenter har kåret Vito til den beste mellomstore varebilen. Les mer i artikkel fra Yrkesbil i nummer 8 eller på www.yrkesbil.no om hvorfor Vito passer best for deg og ditt firma.

For ytterligere informasjon, se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.

Vito 113 fra kr 259.900,- eks mva.Gj.snitt forbruk Vito Blue Efficiency 110 CDI: 0,74 - 0,77 l/mil. CO2 utslipp 195 - 203 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.

Testvinner i

1_1_Mestern_Vito.indd 1 07.11.11 12.34

Familien Meek. Fra venstre, Espen, Tommy, Fredrik og far selv Frode Meek.

30 mestern 4 • 2011

InnovationJahre

InnovationJahre

med innovasjonår

med innovasjonår

med innovasjonår

Mesternes Mester!Mercedes-Benz Vito

Vi takker for tilliten og for at våre konkurrenter har kåret Vito til den beste mellomstore varebilen. Les mer i artikkel fra Yrkesbil i nummer 8 eller på www.yrkesbil.no om hvorfor Vito passer best for deg og ditt firma.

For ytterligere informasjon, se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.

Vito 113 fra kr 259.900,- eks mva.Gj.snitt forbruk Vito Blue Efficiency 110 CDI: 0,74 - 0,77 l/mil. CO2 utslipp 195 - 203 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.

Testvinner i

1_1_Mestern_Vito.indd 1 07.11.11 12.34

mestern 4 • 2011 31

Mesterens navn:

Fag:

Mesterbrev nr.: Tildelt dato:

Navn/firma:

Adresse:

Postnr./sted:

Telefon: Mob.:

Jeg bestiller stk

Mesterens navn:

Fag:

Mesterbrev nr.: Ant.:

Navn/firma:

Adresse:

Postnr./sted:

Telefon: Mob.:

Jeg bestiller stk. kr. 850,-

SKAP TILLITVIS DEG SOM EN MESTERINNRAMMET MESTERBREV – Et meget eksklusivt produkt som lager et lekkert blikkfang av mestertittelen din og signaliserer kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm.

PRISEN ER EKS. MVA OG PORTO. VAREN BLIR SENDT I OPPKRAV.

MesterbrevPostboks 5145, Majorstuen0302 OSLO

Sendes til:

Fagkunnskap gir trygghet

SKAP TILLIT VIS DEG SOM EN MESTERINNRAMMET MESTERBREV - Et eksklusivt produkt som gjør mesterbrevet ditt til et blikkfang og signaliserer

kvalitet overfor kundene dine. Str. 310 x 470 mm.

VIS DEG SOM EN MESTERINNRAMMET MESTERBREV - Et meget eksklusivt produkt som lager et lekkert blikkfang av mestertittelen din og signaliserer kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm.

Fagkunnskap gir trygghet

PRISEN ER EKS. MVA OG PORTO.VAREN BLIR SENDT I OPPKRAV

Svarsending 22410091 Oslo

Mesterbrev

Ad r e ss eend r i n g

NY ADRESSE:

GAMMEL ADRESSE:

navn:

adresse:

postnr: sted:

telefon:

mesternr:

Adresse:

Telefon:

Postnr: sted:

epost:

mesterregisteret.no

✂

Ny MESTERPRODUKT-BROSJYRE fra Kraftex - På hjemmesiden www.kraftex.no kan du se deres nye brosjyre med godkjente mesterprodukter. Brosjyren kan lastes ned som pdf-fil slik at du kan printe ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex.

KRAFTEXPostboks 841501 MOSS

DM til Mestern.indd 1 20.07.09 09.28

Notiser

Vox lyser ut 83 millioner kroner til kurs på arbeidsplassen. Søk midler til opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Søknadsfristen er 19. januar 2012.

Disse kan søke; bedrifter, offentlige virksomheter, kurstilbydere, næringsforeninger, organisasjonene i arbeidslivet.

Vil du være kurstilbyder i BKA?Vi gir deg råd om hvordan du kan søke BKA-midler for å arrangere

kurs for virksomheter i ditt lokalmiljø. Se nettside for kurstilbydere: http://www.vox.no/no/Tilskudd/Program-for-basiskompetanse-i-arbeidslivet--BKA/Kurstilbydere-i-BKA/ Tillitsvalgte kan få i gang kurs Få tips om hvordan du får virksomheten din til å søke midler til kurs for de ansatte på vår nettside for tillitsvalgte: http://www.vox.no/no/Tilskudd/Program-for-basiskompetanse-i-arbeidslivet--BKA/Tillitsvalgte/

Mesterbrevutdeling i Sandefjord

Informerte skolerådgivere om mesterbrevordningenI slutten av september hadde Norsk rådgiverforum landsmøte på Lillehammer. Mesterbrev benyttet anledningen til å gi skolerådgivere over hele landet viktig informasjon om mesterbrevordningen. Deltakelsen på landsmøte er et ledd i det viktige rekrutteringsarbeidet Mesterbrev gjør for å få flere mestere.Utdanningsrådgiver Evelyn Harlem er fornøyd med responsen fra deltakerne. - Det var litt få besøkende den første dagen, men de neste dagene var vi godt besøkt av deltakerne. Det er ingen tvil om dette er en viktig arena med hensyn til rekrutteringsarbeidet vårt. Det er over-raskende mange av rådgiverne som ikke helt vet hva en mester har av utdanning og hva en mester kan, forteller Harlem.

Elin Havord, FU. Jonny Sarsten, byggmester. Kjetil Fredriksen Berge, murmester. Oddbjørn Gjertsen, murmester. Thomas Solberg, murmester. Terje Skalleberg, murmester og leder av Sandefjord Håndverk- og industriforening.

Jonny, Kjetil, Thomas og Oddbjørn.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

Evelyn Harlem gir nyttig informasjon til en av deltakerne under rådgiverforum på Lillehammer.

32 mestern 4 • 2011

Mesterens navn:

Fag:

Mesterbrev nr.: Tildelt dato:

Navn/firma:

Adresse:

Postnr./sted:

Telefon: Mob.:

Jeg bestiller stk

Mesterens navn:

Fag:

Mesterbrev nr.: Ant.:

Navn/firma:

Adresse:

Postnr./sted:

Telefon: Mob.:

Jeg bestiller stk. kr. 850,-

SKAP TILLITVIS DEG SOM EN MESTERINNRAMMET MESTERBREV – Et meget eksklusivt produkt som lager et lekkert blikkfang av mestertittelen din og signaliserer kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm.

PRISEN ER EKS. MVA OG PORTO. VAREN BLIR SENDT I OPPKRAV.

MesterbrevPostboks 5145, Majorstuen0302 OSLO

Sendes til:

Fagkunnskap gir trygghet

SKAP TILLIT VIS DEG SOM EN MESTERINNRAMMET MESTERBREV - Et eksklusivt produkt som gjør mesterbrevet ditt til et blikkfang og signaliserer

kvalitet overfor kundene dine. Str. 310 x 470 mm.

VIS DEG SOM EN MESTERINNRAMMET MESTERBREV - Et meget eksklusivt produkt som lager et lekkert blikkfang av mestertittelen din og signaliserer kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm.

Fagkunnskap gir trygghet

PRISEN ER EKS. MVA OG PORTO.VAREN BLIR SENDT I OPPKRAV

Svarsending 22410091 Oslo

Mesterbrev

Ad r e ss eend r i n g

NY ADRESSE:

GAMMEL ADRESSE:

navn:

adresse:

postnr: sted:

telefon:

mesternr:

Adresse:

Telefon:

Postnr: sted:

epost:

mesterregisteret.no

✂

Ny MESTERPRODUKT-BROSJYRE fra Kraftex - På hjemmesiden www.kraftex.no kan du se deres nye brosjyre med godkjente mesterprodukter. Brosjyren kan lastes ned som pdf-fil slik at du kan printe ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex.

KRAFTEXPostboks 841501 MOSS

DM til Mestern.indd 1 20.07.09 09.28

­ Å ha en karrierevei ved valg av en yrkesfaglig utdanning er viktig for utviklingen og styr­kingen av yrkesfagene. Derfor er mesterbrevordningen og mesterbrevet en viktig karriere­vei å synliggjøre for ungdom som skal velge et fremtidig yrke. Ved å synliggjøre denne muligheten vil det kunne få folk til å stå i yrket og forhindre at gode fagfolk utdanner seg vekk fra fagene i en eventuell etter­ og videreutdanningssituasjon, sier sekretær i Fellesforbundet Arvid Eikeland.

karriereveiMesterbrev en viktigTEKST OG FOTO: ROGER NyBORG

34 mestern 4 • 2011

Eikeland har fulgt mesterbrevordningen i flere år, blant annet gjen-nom sitt verv i klagenemnda.- Det har vært en trend å skifte yrke, og dette vil bli en del av et naturlig livsløp også for de som velger yrkesfag. Det vil bli sjeldnere at man ser folk stå i yrket sitt livet ut. Lav søkning til en rekke yrkesfaglige utdanningsretninger og mangel på fagkompetanse har blant annet bidratt til økt arbeidsinnvandring, og mye og god kompetanse har blitt borte fra fagene. Derfor er det viktig å heve statusen til yrkesfagene og gjøre det mer synlig at det er mulig å stå i faget selv om en ønsker å utdanne seg videre. Mesterbrevordningen er en karrierevei for de som ønsker å utdanne seg videre i yrket sitt. yrkesfaglærte har en kompetanse på høyt nivå og derfor er det viktig med en synliggjøring av mesterbrevordningen, sier Eikeland.

Gjennom fag- og yrkesutdanning har en utdannet seg til en fagkom-petanse der en ser muligheter. En mester har i tillegg kunnskap om å drive en bedrift på en forsvarlig måte. Jeg vil påstå at en mester vil bli en bedre ingeniør enn en som tar ingeniørutdanning den tradisjonelle veien. Det at en mester står i det praktiske hver dag gjør at han eller hun har en stor fordel sammenlignet med dem som kun har sittet på skolebenken, mener Eikeland.

Kompetanse viktigEikeland frykter at tiden der pris har vært mer avgjørende enn kvalitet ved valg av håndverkere kan straffe seg om noen år. - Vi vil nok oppleve at arbeid som er gjort ikke har den kvaliteten vi trodde det skulle ha. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært mange useriøse firmaer der ute. Jeg mener at folk nå er mer bevisste og ønsker kvalitet på arbeidet som gjøres. Derfor blir dokumentert kompetanse og seriøse bedrifter mer etterspurt. Seriøse mesterbe-drifter har ansatte som går etter og sjekker kvaliteten på arbeidet som er utført.

Det har vært rettet mye kritikk mot utenlandsk arbeidskraft i hånd-verksbransjen og mye av kritikken går på kvaliteten på arbeidet som er utført. Hva mener du om det?- Utenlandsk arbeidskraft er kommet for å bli. Vi skal huske på at det er mange bra av de som kommer hit for å jobbe. Utfordringen er forståelsen og språket. Kommunikasjon er viktig og mangel på dette og forståelse av faget kan gi ekstra kostnader for flere. Det er viktig

å holde på de gode fagfolkene. Det vil derfor være viktig å legge til rette for språkopplæring for de utenlandske arbeidstakerne. Det må legges til rette for at de kan få dokumentert sin realkompetanse så de kan få tatt fagbrev, slik at de kan komme på samme nivå som norsk arbeidskraft, mener Eikeland.

Flere kan lære av mesterfageneEikeland mener enkelte fag sliter med å finne rett utdanning og har litt å lære av mesterbrevordningen. - Primærnæringene er områder der det slites med å finne rett utdanning og hvor muligheten for etter og videreutdanning er viktig. Tre års videregående opplæring i skole som man har i dag innen for eks. landbruk og gartnerifaget er for lite til å tilegne seg nok teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne drive en landbruksbasert virksomhet. Entrerprenørskap er et viktig område innen landbruk og gartnerifaget. Timeplanen innholder en liten del av dette i dag, og dette må videreutvikles på et senere tidspunkt. Her er det noe en kan lære av mesterutdanningen. Mesterbrevet er viktig for å få den riktige utviklingen med hensyn til entreprenørskap og innovasjon. Innen primærnæringene og etter noen år i yrke, kunne for eks. mesterbrev bli et attraktivt etter- og videreutdanningstilbud som vil kunne åpne nye muligheter når tilleggskompetansen er på plass, sier Eikeland.

sekretariatet

www.mesterbrev.no

Hovednr: 23 08 83 62post@mesterbrev.no

Returadresse: Mesterbrev, Pb 5145 Majorstuen, 0302 OSLO

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,men sendes tilbake til avsender medopplysninger om den nye adressen.

B

Hvor lenge kan du være uten kontor, lager, verksted og lunsjrom?

Les mer på tryg.no

Vi vet hvor viktig fi rmabilen er for små- og mellomstore bedrifter. Med Tryg fi rmabilforsikring kan du være sikker på at hverdagen går sin gang selv om noe uforutsett skulle skje. Vi skreddersyr en forsikring etter dine behov – til en pris du vil sette pris på.

Send SMS med kodeord VAREBIL til 04040 for et godt tilbud.