Upload
others
View
25
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
الرنوجيية والعربية: لقاء بني اللغتني
Norsk - arabisk språkmøte
Med morsmålet
som ressurs i
språkopplæring
Del 1: Kristine Vårdal
Del 2: Pernille Myrvold
Faghistorie
Kontrastiv analyse
- Sammenligning av S1 og S2.
- Prediksjoner om hva som vil være lett (like strukturer) og vanskelig
(ulike strukturer).
Feilanalyse
- Sammenligning av innlærerens språk og S2.
- Diagnostisering av feil: interspråklige feil, transferfeil osv.
Identitetshypotesen
- Førstepråkslæring = andrespråkslæring.
Markerthetshypotesen
- Sammenligning av S1, S2 og universelle markerthetsforhold.
- Prediksjoner om hva som vil være lett (like strukturer og ulike
strukturer som er mindre markerte i S2) og vanskelig (ulike
strukturer som er mer markerte i S2).
Arabisk språk
Arabisk er et semittisk språk.
Arabisk er offisielt språk i Irak, Syria,
Jordan, Libanon, Palestina, alle
statene på den arabiske halvøy, Egypt,
Sudan, Libya, Tunisia, Algerie og
Marokko.
Arabisk er også minoritetsspråk i flere
afrikanske og asiatiske land, i tillegg til
at det fungerer som religiøst språk i
alle muslimske land.
Ca. 260 millioner mennesker har arabisk som S1 (per 1995).
Arabisk er også et av de største minoritetsspråkene i Norge.
Språksituasjonen i arabiske land
Diglossia: ”(…) a relatively stable language situation in which, in
addition to the primary dialects of the language (which may include
standard or regional standards), there is a very divergent, highly
codified (often grammatically more complex) superposed variety”
(Ferguson, 1959, 336).
Skriftspråket (MSA):
- Læres på skolen.
- Brukes i skrift og formell kommunikasjon.
- Felles for hele den arabiske verden.
- VSO, kasus, mange bøyingsformer av verb og pronomen.
Talemålene:
- Læres i hjemmet.
- Brukes i dagligdags kommunikasjon.
- Varierer fra land til land.
- Øst-arabisk og vest-arabisk.
- SVO, ikke kasus, færre bøyingsformer av verb og pronomen.
Fonologi
Tre vokalfonemer: /a/, /u/ og /i/.
Realiseres ulikt etter konsonantomgivelsene:- /labisa/, ”han kledde på seg”, [æ].
- /kabi:r/, ”gammel/stor”, [e].
- /qalb/, ”hjerte”, [a].
Kan føre til problemer med å skille de norske
vokalgrensene.
Ortografi
Korte vokaler skrives normalt ikke:
برغناال
Arabisk har ikke et skille mellom små og store bokstaver.
Tegnsetting er ikke en del av den arabiske skrifttradisjonen.
For å markere begynnelsen på en ny ”setning”, brukes
konjunksjoner. I moderne tekster er det imidlertid vanlig
med en viss bruk av europeiske tegn.
Kan føre til utelatelse av korte vokaler, vanskeligheter
med kapitalisering og tegnsetting, og overhyppighet av
og og så i norsk.
Morfologi
Substantiv
- Ubestemt form dannes uten artikkel (mudarris en lærer).
- Bestemt form har foranstilt bestemt artikkel (al-mudarris læreren).
Kan føre til forveksling av formene og utelatelse av ubestemt artikkel på
norsk.
Pronomen
- Som subjekt for verbal er personlig pronomen overflødig siden verbet
bøyes i person, tall og kjønn (katabtu (jeg) skrev).
Kan føre til utelatelse av pronomen i norsk.
Verb
- Verb bøyes i aspekt, men al-muḍa:riʿ tilsvarer som regel tempusene
presens eller futurum i norsk, mens al-ma:ḍi: tilsvarer et av våre tempus
som referer til fortid.
Kan føre til problemer med å skille mellom preteritum, presens
perfektum og preteritum perfektum i norsk.
- Arabisk bruker ikke kopula i al-muḍa:riʿ (al-bayt kabi:r huset (er) stort).
Kan føre til utelatelse av er i norsk.
Syntaks
Preposisjonsstranding
- Er ikke mulig (ma alladhi tarsumu bihi? hva tegner du med den?).
Kan føre til bruk av pronomen i slike setninger på norsk.
Inversjon
- Han tok boken.
- Tok han boken?
- I sted tok han boken.
Kan føre til utfordringer med inversjon i norsk.
Relativsetninger
- Relativmarkør brukes når korrelatet i relativsetningen er bestemt (al-
walad alladhi yaskunu al-qarya gutten som bor i landsbyen).
Relativmarkør utelates når korrelatet i relativsetningen er ubestemt
(walad yaskunu al-qarya gutten bor i landsbyen).
- Pronomenkopier brukes (al-kita:b alladhi katabahu ḥasan boken
som Hasan har skrevet den).
Kan føre til at som utelates i ubestemte relativsetninger og bruk av
pronomenkopier i norsk.
akhadha al-kita:b
Retorisk stil
Argumenter gjøres ”nåværende i lytterens
bevissthet” gjennom semantisk og syntaktisk
repetisjon, i tillegg til sideordning av setninger.
Kan føre til det vi anser som repetitive,
monotone og ustrukturerte tekster i norsk.
Litteratur
Ferguson, Charles. 1959. ”Diglossia”. Word, 15, (2): 325-240.
Kamel, Salwa. 2000. ”Categories of Comprehension in Argumentative
Discourse: A Cross-Linguistic Study”. I Diversity in Language:
Contrastive Studies in English and Arabic Theoretical and Applied
Linguistics, redigert av Zeinab Ibrahim, Sabiha Aydelott og Nagwa
Kassabgy, 193-235. Cairo: American University in Cairo Press.
Mejdell, Gunvor. 1990. ”Arabisk-norsk kontrastiv grammatikk”. I Med to
språk: fem kontrastive språkstudier for lærere, redigert av Anne
Hvenekilde, 65-94. Oslo: Cappelen.
Å lese med morsmålet som støtte
Det er godt dokumentert at lesing av lengre skjønnlitterære tekster er viktig for å få styrket den generelle språkkompetansen i et gitt språk.Se for eksempel Glenn Ole Hellekjær (2005):
«The Acid test: Does Upper Secondary EFL Instruction Effectively
Prepare Norwegian Students for the Reading of Englishh
Textbooks at College and Universities?»
Informasjon om det parallellspråklige læreverket finner dere ved å klikke på
«Bla i boken»: https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/randa-uf.html
Den episodiske novellen «Randa» var kun å finne på arabisk
Etter å ha lært seg å lese og skrive kommer ønsket og ideen om «å
kose seg med en god bok» på det nye språket
حـملقت رندا إلى الـمرآة، ثم قالت.«من أين أتيت؟! ماما»: متسائلةألمها
: ففكرت األم هنيهات ثـم قالت ضاحكةاشترينا يوما باقة ورد، فوجدناك فيها، »
وكنت وردة بيضاء صغيرة، ولما ارتويت من .«حليب ثديي تـحولت بنتا صغيرة ماكرة
مرح، وصممت على ـفضحكت رندا ب.أن تشتري باقة ورد
Rnd std g strrt splt. Fll v ndrng sprt hn s
mrn: «Mmm, hvr km jg fr?»
Mrn tnkt sg m nn blkk og svrt lttrmldt: «n
dg kjpt v n rsbktt, g dr fnt v dg. D vr n ltn
hvt rs, mn d d fkk mlk fr brstn mn, frvndlt
d dg tl n ltn skrkjnt.»
Rnd l hjrtlg g bstmt sg fr kjp sg n rsbktt.
ت حـملقت رندا إلى الـمرآة، ثـم قال .«من أين أتـيت؟! ماما»: متسائلة ألمها
: ضاحكة فـفكرت األم هنـيهات ثـم قالت اك فيها، ا باقة ورد، فـوجدناشتـرينا يـوم »
ا ارتـويت من وكنت وردة بـيضاء صغيرة ، ولم .«غيرة ماكرة ا ص حليب ثديي تـحولت بنت
لىمرح، وصممت ع ـفضحكت رندا ب .أن تشتري باقة ورد
Randa stod og stirret i speilet. Full av
undring spurte hun så moren: «Mamma,
hvor kom jeg fra?»
Moren tenkte seg om noen øyeblikk og svarte
lattermildt: «En dag kjøpte vi en rosebukett,
og der fant vi deg. Du var en liten hvit rose,
men da du fikk melk fra brystene mine,
forvandlet du deg til en liten skurkejente.»
Randa lo hjertelig og bestemte seg for å kjøpe
seg en rosebukett.
رندا إلى الـمرآة، ثم قالتحـملقت
.«من أين أتيت؟! ماما»: متسائلةألمها
: كةثـم قالت ضاحهنيهاتففكرت األم
، اشترينا يوما باقة ورد، فوجدناك فيها»ن وكنت وردة بيضاء صغيرة، ولما ارتويت م
.«اكرةمصغيرةحليب ثديي تـحولت بنتا
علىصممتمرح، وـفضحكت رندا ب.أن تشتري باقة ورد
رآة، ثـم قالت رندا إلى الـم حـملقت
.«تـيت؟من أين أ ! ماما»: متسائلة ألمها
: ة ثـم قالت ضاحكات هنـيهفـفكرت األم
فـوجدناك فيها، ا باقة ورد،اشتـرينا يـوم » من رة ، ولما ارتـويت وكنت وردة بـيضاء صغي
.«اكرة مصغيرة ا بنت حليب ثديي تـحولت
علىممت ص و مرح،ـفضحكت رندا ب .أن تشتري باقة ورد
Å lese før ordforrådet er tilstrekkelig
«Hvis man blir heftet gjennom at man
ikke forstår ordets betydning, brytes
konsentrasjonen, og det er stor sjanse
for at man glemmer innholdet».
Berit Andreassen (Fra tekst til språk, 2009: 6)
Ordbøker på godt og vondt!!!
Tekst 9 fortsetter
ytre(قـول )يـقول قال،
spørrende; som spørمتسائل
spørre →متسائل قال
hvorأين
tenke(ر تـفكي)يـفكر فكر،
→ tenke seg om
leendeضاحك
→ lattermild
Tekst 9
å stirre (-r / -t / -t)(ة حـملق)يـحملق حـملق،
etمراياجمرآة speil /-
så, deretterثـم
ei/enأمهات جأم mor/mødre
mammaماما
fraمن
Tekst 9 fortsetter
å ytre (-r / -t / -t)(ل قـو )يـقول قال،
spørrende; som spørمتسائل
å →متسائل قال spørre (spør / spurte / spurt)
hvorأين
å(ر تـفكي)ر يـفك فكر، tenke (-r / -te / -t)
→ tenke seg om
leendeضاحك
→ lattermild
Nøye tilpasset oppsett for å lette lesingen
9
Randa stod og stirret i speilet. Full av undring spurte hun så
moren: «Mamma, hvor kom jeg fra?»
Moren tenkte seg om noen øyeblikk og svarte lattermildt: «En dag
kjøpte vi en rosebukett, og der fant vi deg. Du var en liten hvit rose,
men da du fikk melk fra brystene mine, forvandlet du deg til en
liten skurkejente.»
Randa lo hjertelig og bestemte seg for å kjøpe seg
en rosebukett.
٩
، ثـم قالت الـمرآة ىإل رنداحـملقت .«من أين أتـيت؟! ماما»: متسائلة ألمها
:فـفكرت األم هنـيهات ثـم قالت ضاحكة ا باقة ورد، فـوجدناك فيها، اشتـرينا يـوم »
حليب من وكنت وردة بـيضاء صغيرة ، ولما ارتـويت .«ا صغيرة ماكرة ثديي تـحولت بنت
أن تشتري مرح، وصممت علىـفضحكت رندا ب .باقة ورد
Oppsettet muliggjør sammenligninger
→ → →
«Jeg er ikke syk», svarte
treet, «men jeg er irritert
og sint.»
←
«Hvorfor det?» spurte
Randa.
← ← ←
،ة مريضست ل »: الشجرة قالت .«مغتاةة و ة متضايقنـيلك و
.«؟بب ما الس و »:رنداقالت
Arabisk skjønnlitteratur i norsk oversettelse
for de som foretrekker det!
http://www.lesarabisk.com/420283182
LES ARABISK!