Innhold _________________ Forord……………………………………………………………………………………………….. 8 Kangxi-radikalene
-
Upload
others
-
View
6
-
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
___________________________________________________________________________
Ingar Holst forlag
Ingar Holst (red.)
1-1000
Copyright © 2021 Ingar Holst forlag www.holst.no
FangZheng New Kai Extended copyright © 2021 Foundertype copyright ©
2021
www.foundertype.com
33 Huayuan Shiqiao Road Shanghai 200120
The People's Republic of China
3
til
5
Innhold
7
Forord
"""""""""""""""""! Dette er første bind i en prosjektert serie på
fem bind. Inneværende bind I er estimert å bli på ca. 2500 sider i
A4-format satt med 10-punkts Helvetica Neue brødtekst og 30-punkts
FangZheng New Kai Extended indekstegn, og er planlagt ferdigstilt
innen utgangen av 2022. Tegn- ene i bøkene er indeksert og
nummerert efter vanlighet, der det aller vanligste tegnet er gitt
num- mer 1, og så videre. Dette første bindet vil inneholde en
beskrivelse av de første tusen vanligste kine- siske tegn, bind
nummer to vil inneholde de andre tusen vanligste kinesiske tegn,
bind tre vil inneholde de tredje tusen, bind fire de fjerde tusen
og bind fem de femte tusen vanligste kinesiske tegn. Når alle fem
bind er ferdigstilt, vil de samlet gi en oversikt over de fem tusen
vanligste kinesiske tegn, slik de forekommer i avistekster og
litteratur, med et utvalg av sammensatte ord forklart til norsk
riksmål.
Bla gjennom, ikke slå opp ("Browse, not search")
Dette er en ordbok over de tusen vanligste kinesiske tegn, og jeg
vil anta at den passer for førsteårs heltidsstudenter i kinesisk
sprog. Dette er en ordbok, men er ikke ment å være en ordbok man
skal slå opp i. Ingen skal, bør, eller kan bli kjent med kinesiske
tegn utelukkende ved å slå dem opp. Det er ikke på den måten man
blir kjent med noe som helst, eller noen som helst. Hvordan blir
man kjent med andre mennesker? Ved å stå opp om morgenen og
bestemme seg for at idag skal jeg bli kjent med noen på 43 år fra
Vinje i Telemark med briller styrke minus to? Det er selvfølgelig
ikke slik verden fungerer. Man møter fremmede først, og i
begynnelsen kan man intet om dem, men så lærer man litt om dem, og
så litt mer. Slik blir fremmede gradvis til kjente, og efterhvert
til gamle kjente som man kan ut og inn. Det samme gjelder kinesiske
tegn. Denne boken bør man ta seg god tid på å lese fra perm til
perm, eller bla i på måfå i sengen før man sovner, og den er ikke
skrevet først og fremst for å fungere som et rent
oppslagsverk.
Om fontene som er brukt i denne boken
FangZheng New Kai Extended er et kommersielt fontsett utviklet av
det kinesiske firmaet FounderType. Fontsettet omfatter to fonter,
FangZheng New Kai Ex- tended GB18030 Z03 med 27558 kinesiske tegn,
og FangZheng New Kai Extended(SIP) med ytter- ligere 42711
kinesiske tegn. Tilsammen omfatter fontsettet FangZheng New Kai
Extended altså 70269 kinesiske tegn i tillegg til latin, kyrillisk,
gresk og endel andre typer tegn. Denne fonten er valgt som font for
indekstegnene i denne boken fordi den er særdeles lesevennlig og
kommer så nær som det overhodet er mulig å komme for hvordan
kinesiske tegn bør fremtre i trykk. Det har tatt Founder-
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
type mange år og enda flere årsverk å designe fonten og fonten er
av denne grunn nokså kostbar å lisensiere kommersielt. En
kommersiell lisens for det komplette fontsettet FangZheng New Kai
Ex- tended koster i skrivende stund 50000 RMB Yuan per år.
Rimeligere kommersielle lisenser for mindre omfattende utgaver av
dette fontsettet er tilgjengelige. Kontakt Foundertype direkte på
telefon +86 400 6516763 for nærmere informasjon om lisensiering.
Det finnes også utgaver av FangZheng New Kai-fonten beregnet på
privat bruk til en særdeles rimelig penge gjennom FontPlus,
Foundertypes offisielle app for iOS. Se også min artikkel Chinese
Typesetting in iOS 13, der det står utførlig om Foundertypes fonter
og andre fonter som kan lastes ned og som teknisk, typografisk og
estetisk egner seg til bruk i kinesisk typgrafi på
iOS-enheter.
Om tegnformene i denne boken
Denne boken inneholder både tradisjonelle og forenklede tegn.
Indekstegnene er tradisjonelle, men alle forenklede allografer er
satt til høyre for indekstegnet. I tillegg har jeg ført opp andre
allografer der jeg har funnet dem relevante og der jeg har funnet
dem i indeksfontene. Alle japanske allografer er ført opp så langt
jeg har kunnet finne dem i indeksfontene. Ikke alle allografer som
finnes av hvert tegn er ført opp. Abstruse allografer er som regel
ikke ført opp. Så finnes det mange allografer jeg gjerne skulle ha
ført opp men som ikke finnes i indeksfontene. I indeksfonten har
jeg som det viktigste funnet mange allografer innen gressradikalen
:
#$%&'(8!!9! Allografen til høyre øker strektallet i tegnet med
én og er av den grunn viktig å få med. I andre tilfelle kan det
være at en allograf fremtvinger et radikalskifte, og det er også en
god grunn til å inkludere allografen:
)*+&,(17!-7!.7! I dette tilfellet fremtvinger allografen helt
til høyre et radikalskifte fra hjerteradikalen til pipe-
hengradikalen og allografen er derfor inkludert. Andre ganger igjen
representerer allografen en valensendring:
)/0&1(9 (3)220 (3)"20! I allografen øverst til høyre har
hveteradikalen venstrevalens, mens i allografen nederst til høyre
har den fotvalens. Strektall og radikal er uendret, men radikalens
valens er endret, og allografen er av den grunn inkludert.
Om valenser, se kapittelet Introduksjon til valenser, s. 20 og
21.
Når et tegn er gjengitt i rødt, som tegnet over, betyr det at hele
dette tegnet i seg selv er en radikal. Da er radikalens nummer i
Kangxi-systemet og radikalens norske navn også gjengitt.
En gruppe allografer jeg konsekvent ikke har vært i stand til å
finne i indeksfonten har vært allografer med den ekstra prikken som
ofte finnes i japansk trykk der glyffen er brukt som
fonetikum:
9
3!4!5!6!7! versus
Det høres voldsomt ut å benytte en font med over 70000 glyffer til
å skrive en bok som kun skal beskrive de tusen vanligste tegn, men
selv ikke tegntilfanget i indeksfonten jeg benytter er tilstrekke-
lig til å kunne gjøre absolutt alt jeg hadde ønsket meg. Jeg kunne
selvfølgelig valgt en annen indeks- font for å kunne inkludere
akkurat disse allografene, men de andre tilgjengelige fontene som
har disse allografene mangler andre og viktigere allografer igjen.
Om jeg skal benytte én enkelt font som indeksfont, og ikke benytte
en fem seks vidt forskjellige indeksfonter med det rotete visuelle
inn- trykket det ville resultere i, er FangZheng New Kai Extended
den fonten som har det meste. Leseren må altså være oppmerksom på
at selv om allograftilfanget i denne boken er omfattende, er det
likevel ikke komplett. Man vil kunne støte på allografer der ute i
RL som ikke er tatt med i denne boken.
Om Kangxi-radikalene
Ordet radikal kommer fra det latin ordet radix, som betyr
rot.
Kangxi-radikalene (se tabellen side 9-13) er et sett med 214
grafiske røtter som alle kinesiske tegn kan deles inn efter.
Kangxi-radikalene har sitt navn efter Kangxi-ordboken (utgitt ca
1716), og Kangxi-ordboken igjen har sitt navn efter
Kangxi-keiseren, som regjerte fra 1661-1722. Kangxi- keiseren tok
initiativet til ordboksarbeidet og ansatte de skarpeste skriftlærde
i Kina til å redigere ordboken. (Kangxi er ikke keiserens navn, men
navnet på regjeringstiden hans.) De 214 radikalene ble først
introdusert i Zihui-ordboken fra 1615, men det var først da
Kangxi-ordboken benyttet dem som indekseringsmal at systemet med
540 grafiske røtter som hadde bestått siden det første århundre
e.Kr. gikk ut av bruk. Fra Kangxi-ordbokens utgivelse helt frem til
Folkerepublikken Kina introduserte pinyin i 1950-årene var de 214
Kangxi-radikalene helt enerådende som indekserings- system for
kinesiske ordbøker. Kangxi-radikalene er fremdeles helt enerådende
som indekseringsmal for tegnordbøker utgitt i Japan og Hong Kong,
og nesten helt enerådende som indekseringsmal for tegnordbøker
utgitt i Taiwan. The Unicode Consortium benytter idag
Kangxi-radikalene til å indek- sere kinesiske tegn i
Unicode-tegnsettet, som alle datamaskiner og mobiltelefoner i salg
verden over benytter. De engelske navnene på radikalene er hentet
fra Unicode-standarden og er oversatt til engelsk av The Unicode
Consortium. De norske navnene på radikalene er oversatt av meg. På
iPhone og iPad kan man bruke appen Unicode Pro til å bla i efter
radikal og å kopiere ut ethvert av de over 90000 kinesiske tegn som
per idag er inkludert i Unicode. Vær oppmerksom på at selv om
enhver iPhone og iPad som er i salg idag kan håndtere kodeplassene
til disse kinesiske tegnene, vil man ikke kunne vise dem på
skjermen eller trykke dem uten først å installere fonter som
omfatter alle disse glyffene. For en guide til kinesiske fonter for
iPhone og iPad, viser jeg til min artikkel Chinese typesetting in
iOS 13.
Alle kinesiske tegn har en radikal. Å gjøre seg kjent med
Kangxi-radikalene er til stor hjelp om man skal finne frem i
ordbøker eller taste tegn der man ikke kjenner uttalen. De grafiske
røttene til tegnene er tett knyttet sammen med etymologien til
tegnene og kunnskap om radikalen til et tegn kan ofte bidra til at
man forstår mer av tegnets betydning. I denne boken er radikalen
til hvert indekstegn markert efter indekstegnet, slik:
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
+#&8(11! Tallet 52 betyr at dette tegnet er det 52 vanligste
tegnet i moderne kinesisk. betyr at dette tegnet tilhører
-radikalen, radikal nr. 60 i Kangxi-systemet, som har det norske
navnet «mann med hatt». 11 betyr at hele tegnet inneholder 11
streker.
Hvorfor ikke pinyin for alle oppslagsord?
Denne ordboken inneholder pinyin for oppslagsord der det kan være
tvil om uttalen, ikke ellers, ellers ville både sidetall og
redigeringstid for inneværende ordboksserie bli fordoblet.
Oppslagsordene er ordnet efter Kangxi-sekvensen
Uten pinyin, hvordan finner man da frem i de kombinerte
oppslagsordene? I Kunnskapsforlagets Stor kinesisk- norsk ordbok
(facsimile til høyre) er de kombinerte opp- slagsordene ordnet
efter pinyin. kbiàn kommer før - kci, fordi b kommer før c, osv. I
inneværende ord bok utgjør de kombinerte oppslagsordene for mange
in- dekstegns vedkommende kun en side eller mindre, og for mange
andre indekstegns vedkommende igjen kan de kombinerte
oppslagsordene utgjøre to eller tre sider, så oppgaven med å finne
frem til et spesielt oppslagsord skulle i de fleste tilfelle være
overkommelig, uansett om man kjenner uttalen til hele ordet man
leter efter eller ei. De kombinerte oppslagsordene under hvert
indekstegn er likevel ordnet systematisk, og for enkelte få indeks-
tegns vedkommende kan de kombinerte oppslagsord- ene utgjøre over
ti sider, og da kan det være verdt å set- te seg inn i hvordan
oppslagsordene er ordnet.
Facsimilen på neste side viser hvordan de kombinerte oppslagsordene
er ordnet i inneværende ordbok, igjen med indekstegnet som
eksempel:
Oppslagsordene står samlet fordi det andre tegnet i hvert av disse
oppslagsordene (og) alle henføres under den samme radikalen,
hjerteradikalen , radikal nr. 61 i Kangxi-systemet.
Rekkefølgen på oppslagsordene er så innen hver radikal ordnet efter
stigende strektall i det andre tegnet (det første tegnet er jo
indekstegnet og det ligger fast). Hva angår tegnene over, har
tegnet 9 streker og kommer først, tegnet følger så med 10 streker,
har 11 streker, og har alle 12 streker, har 13 streker, og og har
alle 15 streker.
Efter oppslagsordene der det andre tegnet føres under
hjerteradikalen, kommer oppslagsordene der det andre tegnet føres
under håndradikalen , radikal nr. 64 i Kangxi-systemet, , , , fordi
radikal nr. 64 kommer efter radikal nr. 61. Så kommer
oppslagsordene basert på og ordet der det andre tegnet henføres
under hel gren-radikalen , radikal nr. 65, og så kom- mer
oppslagsordene og , der det andre tegnet i hvert av disse ordene,
og , føres under halv gren-radikalen (), radikal nr. 66. Vi får da
i det lille utdraget på neste side en radi- kalvis progresjon , som
er en del av Kangxi-sekvensen - et både gjenkjennelig og praktisk
paradigme.
11
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
Hva er fordelene ved å ordne de kombinerte oppslagsordene efter
Kangxi-sekvensen og ikke å binde rekkefølgen av oppslagsordene til
uttalen i mandarin? For det første blir det lettere å se sammen-
hengene i oppslagsordene for oss som redigerer. For det andre blir
det enklere for kinesere som ikke er fortrolige med nordkinesisk
uttale eller med pinyin å slå opp i ordboken. I store deler av
Sydkina, inklusive Hong Kong, Taiwan og Macao, samt i store deler
av dalstroka innafor i Sydøstasia er nord- kinesisk uttale og
pinyin ukjente disipliner. Kangxi-sekvensen er derimot kjent
overalt. For det tredje sparer vi i redaksjonen mye tid og krefter
på å taste. Der det er unntak eller avvik fra det forventede i
uttalene har vi som sagt likevel ført opp pinyin for sikkerhets
skyld.
Om målformen i denne boken
Tegnene i denne boken er forklart til norsk riksmål mer eller
mindre av 1917-normalen (jeg bruker formene "sprog", "efter" og
"sne", men ikke "gjennem", "mellem" eller "nu"), selv om riksmål
ikke har vært offisielt sprog i Norge siden 1938, av den grunn at
riksmålet er den målformen som ligger nær- mest mitt eget morsmål
og som jeg alltid ser til når jeg selv skriver norsk. Når jeg har
vurdert hvordan jeg har skullet skrive og stave hver enkelt
gloseforklaring, har jeg alltid spurt meg selv "hvordan ville jeg
selv ha sagt dette? Hvordan ville jeg selv ha skrevet dette?" Til
utarbeidelsen av kapitlene 195 og 196 i "Moderne kinesisk-norsk
tegnordbok" donerte Riksmålsforbundet meg en gang på 1990-tallet en
komplett seksbindsutgave av Riksmålsordboken, og denne har alltid
hatt hedersplassen i bok- hyllen.
Om copyright
Bortsett fra til undervisningsformål, er denne boken er gratis å
laste ned til ikke-kommersielle formål. (Boken oppdateres
kontinuerlig, så man kan med fordel sjekke nettstedet www.holst.no
av og til for oppdateringer.) Bortsett fra til undervisningsformål,
kan enhver vederlagsfritt laste ned og bruke PDF- utgaven av denne
boken til ikke-kommersielle formål. Bortsett fra til
undervisningsformål, kan enhver printe og besitte ett eksemplar av
denne boken til enhver tid til ikke-kommersielle formål. Copyright
© 2020 Ingar Holst forlag. Fonten som er benyttet til indekstegnene
i denne ordboken, FangZheng New Kai Extended , er copyright © 2020
Foundertype . Denne boken må ikke benyttes til undervisningsformål,
reproduseres kommersielt eller benyttes til kommer- sielle formål
uten forutgående avtale med Ingar Holst forlag. Ingar Holst forlag
kan kontaktes på WeChat 13788909712.
Om forfatterne
Jeg er født i Oslo i 1961 og er utdannet Cand.Mag. fra Universitet
i Oslo i 1986 med fagkretsen japansk, engelsk, kinesisk og
informatikk. Min kone Yang Mingxia (Mette Yang) er født i Shaanxi i
1988 og har studert ved YIS i Yokohama og ved SHUTCM i Shanghai.
Mette nedlegger et stort, nøyaktig og efterrettelig arbeide med
løpende å korrekturlese de kinesiske ordene, deres stavemåter og
uttale, og ved å eftergå deres betydninger overfor meg. Vår datter
Birgitta (i skrivende stund snart 4 år) assisterer også efter beste
evne, ofte ved å sitte på fanget mitt under inntastingen, eller ved
å holde seg fast i ørene mine.
Xiamen, Kina, 7. august 2020
Ingar Holst
Kangxi-radikalene
"""""""""""""""""! Nr Rot Allografer* Norsk navn Engelsk navn
"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""! )!
9! ! ! ! tallet en one! #! :! ! ! ! lodd uten krok line! /! ;! ! !
! prikk dot! *!! <! =>! ! ! venstrehelling slash! +!! ?!
@A!"#$ krok second! B!! C! & lodd med venstrekrok hook! $! D! !
! ! tallet to two! 0! E! ! ! ! pipetak lid! F!! G! H' mann man! )%!
I! ! ! ! barnsben legs! ))! J! ! ! ! gå inn enter! )#! K!! L! ! !
tallet åtte eight! )/! M! ! ! ! bunnboks down box! )*! N! ! ! !
rennetak cover! )+! O! ! ! ! to frostdråper ice! )B!! P! #$ $ $
lite bord table! )$! Q! ! ! ! toppboks open box! )0! R! S! ! ! kniv
knife! )F! T! ! ! ! styrke power! #%! U! ! ! ! omslag wrap! #)! V!
( skje spoon! ##! W! ! ! ! høyreboks right open box! #/! X! ! ! !
gjemmeboks hiding enclosure! #*! Y! ! ! ! tallet ti ten! #+! Z! ! !
! spådom divination! #B! [! \]! ! ! segl seal! #$! ^! ! ! ! takheng
cliff! #0! _! ! ! ! bumerke private! #F! `! ! ! ! omigjen again!
/%! a! ! ! ! munn mouth! /)! b! ! ! ! lukket boks enclosure! /#! c!
! ! ! jord earth! //! d! ! ! ! ridder scholar! /*! e! ! ! !
vinterkrone go! /+! f! ! ! ! sommerbunn go slowly! /B! g! ! ! !
aftensol evening! /$! h! ! ! ! stor big!
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
/0! i! ! ! ! kvinne woman! /F! j! ! ! ! barn child! *%! k! ! ! !
piperenne roof! *)! l! ! ! ! tomme inch! *#! m! n%! ! ! liten
small! */! o! ! ! ! haltepink lame! **! p! ! ! ! lik corpse! *+! q!
! ! ! enkeltgress sprout! *B! r! ! ! ! fjell mountain! *$! s! t! !
! elv river! *0! u! ! ! ! arbeidsbjelke work! *F! v! ! ! ! seg selv
oneself! +%! w! ! ! ! tørkle turban! +)! x! ! ! ! trestamme dry!
+#! y! z! ! ! halv tråd short thread! +/! {! ! ! ! pipeheng dotted
cliff! +*! |! ! ! ! strekkefot long stride! ++! }! ! ! ! tallet
tyve two hands! +B! ~! ! ! ! kasteøks shoot! +$! ! ! ! ! bue bow!
+0! Ä! Å&Ç! ! snute snout! +F! É! ! ! ! tre værhår bristle! B%!
Ñ! ! ! ! mann med hatt step! B)! Ö! Üáà! ! hjerte heart! B#! â! ! !
! hellebard halberd! B/! ä! ãå! ! ! husdør door! B*! ç! é! ! ! hånd
hand! B+! è! ! ! ! hel gren branch! BB! ê! ë! ! ! halv gren rap!
B$! í! ! ! ! skrift script! B0! ì! ! ! ! risøse dipper! BF! î! ! !
! øks axe! $%! ï! ! ! ! firkantflagg square! $)! ñ! ! ! ! uten not!
$#! ó! ! ! ! smal sol sun! $/! ò! ! ! ! bred sol say! $*! ô! '$ $ $
måne moon! $+! ö! ! ! ! tre tree! $B! õ! ! ! ! gjesp lack! $$! ú! !
! ! stopp stop! $0! ù! û! ! ! død death! $F! ü! ! ! ! klubbe
weapon! 0%! †! ! ! ! forbudsmor do not! 0)! °! ! ! ! sammenligning
compare! 0#! ¢! ! ! ! kroppshår fur! 0/! £! ! ! ! klan clan!
15
0*! §! ! ! ! gasskrone steam! 0+! •! ¶ß! ! ! vann water! 0B! ®! ©!
! ! ild fire! 0$! ™! (´! ! ! klo claw! 00! ¨! ! ! ! fader father!
0F! ! ! ! ! dobbeltkryss double x! F%! Æ! Ø! ! ! første stykke
half tree trunk! F)! °! ! ! ! andre stykke slice! F#! ±! ! ! !
støttann fang! F/! ²! ³¥! ! ! okse cow! F*! µ! ¶! ! ! hund dog! F+!
·! ! ! ! mystikk profound! FB! ¸! ¹) jade jade! F$! º! ! ! ! melon
melon! F0! ª! ! ! ! keramikk tile! FF! º! ! ! ! søt sweet! )%%! ½!
! ! ! liv life! )%)! æ! ! ! ! bruke use! )%#! ø! ! ! ! dyrket mark
field! )%/! ¿! *¡! ! ! tøyrull bolt of cloth! )%*! ¬! ! ! ! sykdom
sickness! )%+! Ã! ! ! ! lavvo dotted tent! )%B! ƒ! ! ! ! hvit
white! )%$! Å! ! ! ! hud skin! )%0! Æ! ! ! ! tallerken dish! )%F!
«! ! ! ! øye eye! ))%! »! ! ! ! spyd spear! )))! …! ! ! ! pil
arrow! ))#! ! ! ! ! sten stone! ))/! À! )Ã! ! ! religion spirit!
))*! Õ! ! ! ! fotspor track! ))+! Œ! ! ! ! kornaks grain! ))B! œ! !
! ! hule cave! ))$! –! ! ! ! stå stand! ))0! —! “! ! ! bambus
bamboo! ))F! ”! ! ! ! ris rice! )#%! ‘! ’÷! ! ! tråd silk! )#)! ×!
! ! ! krukke jar! )##! ÿ! Ÿ⁄+¤‹ÿ, nett net! )#/! ›! fifl! ! ! sau
sheep! )#*! ‡! ! ! ! fjær feather! )#+! ·! ‚! ! ! alderdom old!
)#B! „! ! ! ! skjegg and! )#$! ‰! ! ! ! plog plow! )#0! Â! ! ! !
øre ear! )#F! Ê! -*Á! ! pensel brush!
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
)/%! Ë! +$ $ $ kjøtt meat! )/)! È! ! ! ! minister minister! )/#! Í!
! ! ! sin egen self! )//! Î! ! ! ! frem til arrive! )/*! Ï! ,$ $ $
morter mortar! )/+! Ì! ! ! ! tunge tongue! )/B! Ó! ! ! !
danseføtter oppose! )/$! Ô! ! ! ! båt boat! )/0! ð! ! ! ! rotside
stopping! )/F! Ò! ! ! ! ansiktsfarve color! )*%! Ú! -ÛÙ.$ $
dobbeltgress grass! )*)! ! ! ! ! tiger tiger! )*#! ˆ! ! ! ! krypdyr
insect! )*/! ˜! ! ! ! blod blood! )**! ¯! ! ! ! gå-mann walk
enclosure! )*+! ! klær clothes! )*B! ! ¸! ! ! dekken west! )*$! ! !
! ! se see! )*0! !! /! ! ! horn horn! )*F! "! #$! ! ! sprog speech!
)+%! %! ! ! ! dal valley! )+)! &! ! ! ! bønne bean! )+#! '! ! !
! svin pig! )+/! (! ! ! ! grevling badger! )+*! )! *! ! !
pengeskjell shell! )++! +! ! ! ! rød red! )+B! ,! -! ! ! løpe run!
)+$! .! /! ! ! fot foot! )+0! 0! ! ! ! kropp body! )+F! 1! 2! ! !
vogn cart! )B%! 3! ! ! ! uflaks bitter! )B)! 4! ! ! !
stjernebillede morning! )B#! 5! 012$ $ gate walk! )B/! 6! 3! ! !
høyreby city! )B*! 7! ! ! ! brygg wine! )B+! 8! ! ! ! plukke
distinguish! )BB! 9! ! ! ! landsby village! )B$! :! ;<! ! !
metall gold! )B0! =! >?! ! ! lang long! )BF! @! 4$ $ $ saloondør
gate! )$%! A! 56! ! ! venstrevoll mound! )$)! B! ! ! ! slave slave!
)$#! C! ! ! ! korthalet fugl short tailed bird! )$/! D! 7$ $ $ regn
rain! )$*! E! F! ! ! blågrønn blue! )$+! G! ! ! ! ikke wrong!
17
____________________________________________________________________________________________________
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
Ting du alltid har ønsket å vite om Kangxi- radikalene, men har
vært redd for å spørre om
_________________ Utlendinger som har studert kinesisk lenge nok
til å ha stiftet bekjentskap med tradisjonelle tegn, og kanskje til
og med har forsøkt å dechiffrere et og annet dikt fra
Tang-dynastiet, vil vanligvis ha erfart at det kan være tidkrevende
å sette seg inn i Kangxi-radikalene og å telle strekker, og enda
mer tidkrevende å telle feil antall streker, å lete efter feil
radikal, eller å lete efter en radikal som ikke er der i det hele
tatt. Enhver som skal sette seg inn i et paradigme som er tre
hundre år gammelt vil oppdage at mangel på det vil i vår tid vil se
på som systematikk, infløkt tankegang og ørsmå detaljer som selv en
trenet øye vil overse i høyeste grad var datidens realiteter. Hvis
du har gremmet deg over disse aspektene av Kangxi-radikalene, da
bør du lese dette.
(30) og (31)
Radikal nr. 30 omfatter tegn som og radikal nr. 31 omfatter tegn
som . Den visuelle forskjellen er åpenbar - disse to radikalene
ender opp i totalt forskjellige deler av tegnene. Radikal nr. 30
havner på siden, under, over, eller inni tegnene. Radikal nr. 31
havner på utsiden av tegnene. Disse to radikalene betyr også vidt
forskjellige ting. Radikal nr. 30 betyr en åpning, mens radikal nr.
31 betyr en innelukking.
(32) og (33) Forskjellen mellom radikal nr. 32 og radikal nr. 33 er
både visuell og semantisk. Radikal nr. 32 skrives med den øverste
horisontale streken litt kortere enn den nederste, mens radikal nr.
33 skrives med den nederste horisontale streken litt kortere enn
den øverste. Radikal nr. 32 betyr «jord», eller «bakke», og brukes
til å klassifisere tegn som beskriver hva som befinner seg direkte
på bakken, som («jord»), («plogfure»), («sted») and («å sitte»).
Radikal nr. 33 betyr på sin side «ridder», «skriftlærd», eller
«herre», og brukes oftest til å klassifisere tegn som beskriver
egenskaper eller gjen- stander som besittes av adelen, som
(«vase»), («langt liv») og («vinflaske»).
(22) og (23)
Ved nærmere øyensyn skiller disse radikalene seg visuelt ad ved at
radikal nr. 22 skrives med en kort pause med penselen ved nedre
venstre hjørne før man fortsetter streken mot høyre, og ingen slik
kort pause gjøres når man skriver radikal nr. 23. Vær oppmerksom på
at begge disse radikalene har to streker, hvilket betyr at når
penselen gjør en kort pause i nedre venstre hjørne i radikal nr.
22, da løftes ikke penselen fra arket og det teller ikke som
begynnelsen på en ny strek. For å gjøre dette ytterligere
interessant er tegn som i eksempel A klassifisert under radikal nr.
23, samtidig som de fleste moderne fonter viser dem som i eksempel
B, som om radikal nr. 23 skulle være identisk med radikal nr. 22.
Så hvorfor er ikke disse to radikalene rett og slett slått sammen?
Finnes det en veldig god begrunnelse for å holde dem adskilt? Ja,
det gjør det: disse to radikalene er antonymer.
Kangxi-ordboken siterer: !
19
Eksempel B (radikal nr. 22)
Oversatt til norsk: «Radikal nr. 22 betegner en beholder for å
oppbevare ting i. Radikal nr. 23 betegner noe som lekker. Disse to
radikalene ligner svært på hverandre, men har diametralt motsatt
betyd- ning.» Av respekt for denne etymologiske forskjellen
bestemte redaktørene av Kangxi-ordboken seg i 1715 for å holde dem
adskilt. Kunne disse to radikalene bli slått sammen idag? Joda, men
hvem har lyst til å vanhellige Kangxi-paradigmet?
(34) og (35) Forskjellen mellom radikal nr. 34 og radikal nr. 35 er
valensiell - disse to radikalene havner (for det meste) på vidt
forskjellige steder i tegnene. Radikal nr. 34 havner for det aller
meste på toppen av tegnene som krone, som i («vinter»), og radikal
nr. 35 havner alltid på bunnen av tegnene, som i («sommer»). Herfor
kommer vi frem til disse to radikalenes norske navn: «vinterkrone»
og «sommer- bunn».
(72) og (73) Radikal nr. 72 and radikal nr. 73 ser i de fleste
fonter til forveksling like ut, og som radikal inne i et tegn skal
det enkelte ganger godt gjøres å skjelne mellom dem om man ikke
allerede på forhånd vet hvilken radikal det dreier seg om. Den
midtre horisontale streken i radikal nr. 72 skal berøre den høyre
vertikale streken i tegnet, mens den midtre horisontale streken i
radikal nr. 73 ikke skal nå helt frem. Radikal nr. 72 er en
stilisert fremstilling av solen, og radikal nr. 73 forestiller en
tunge inne i en munn. Radikal nr. 72 vil omfatte tegn som har med
solen og månens gang og med tidsbegreper å gjøre, som («morgen»),
(«tidlig»), («skumring»), og («tid»), og radikal nr. 73 vil
klassifisere tegn som er relatert til å uttrykke seg, som
(«musikkstykke»), («bok»), og («forsamling»).
(163) og (170) Radikal nr. 163 og radikal nr. 170 vil ofte se helt
identiske ut som elementer av andre tegn, eftersom de begge antar
denne formen: . Heldigvis er det en ufeilbarlig måte å holde dem
fra hverandre på, da radikal nr. 163 («høyreby») antar formen til
høyre i tegnene, og så videre, derav valens- navnet «høyreøre», og
radikal nr. 170 («venstrevoll») antar formen til venstre i tegnene,
og så videre, derav valensnavnet «venstreøre».
(74) og (130) Radikal nr. 74 og radikal nr. 130 ser også i de aller
fleste tilfelle identiske ut som elementer av andre tegn, og siden
disse to også antar de samme valenser, er det ofte ingen andre
muligheter for å skjelne dem fra hverandre enn å slå opp
betydningen av tegnene de danner. Radikal nr. 74 («måne») omfatter
tegn som angir månefaser, tidspunkter og tidsperioder. Tegn som
(«morgen»), («en
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
tidsperiode»), («lyset fra nymånen») og («nymåne») har alle en
radikal som i sin form er så å si identisk til radikalen til tegn
som klassifiseres under radikal nr. 130 («kjøtt»), slik som
(«albue»), («lunge») og («haleben»). Kunne disse to radikalene bli
slått sammen? Enkelte tegnordbøker over forenklede tegn har faktisk
slått dem sammen, men da får man problemer med å holde tegn som
(«lyset fra nymånen») og («halebenet») fra hverandre. Disse tegnene
ser for alle praktiske formål identiske ut og de uttales endog likt
(fordi de har samme fonetikum). En nærmere undersøkelse av disse to
tegnene i forskjellige fonter viser at de fleste fontmakere
(enskjønt ikke alle) likevel forsøker å opprettholde en ørliten
forskjell i hvordan de horisontale strekene inne i radikalen er
skrevet:
Babelstone Han $ ;< FZKaiTi Extended HanaMinA HanWangShinSu
Medium Source Han Sans Source Han Serif CN Til sist,
tilfellet
(U+9D43) er to forskjellige tegn. Ser du hvilke to?
21
"""""""""""""""""!
Valensen til en radikal beskriver plasseringen og formen til en
radikal innen et tegn. De fleste radikaler har en tilbøyelighet til
å anta helt bestemte valenser. Begrepet valens er lånt fra kjemien,
der det beskriver kombinasjonsevnen til et element når det danner
molekyler. Radikaler oppfører seg på enkelte måter lignende
kjemiske elementer i den forstand at det er mulig å forutsi den
enkelte radikals valens med en stor grad av sikkerhet, dvs med en
stor grad av sikkerhet forutsi hvor i et tegn en gitt radikal vil
havne og hvordan radikalen vil se ut i den posisjonen. Av og til
finner man likevel radikaler på steder der man overhodet ikke
forventet å finne dem, eller man påtreffer radikaler som har antatt
nokså uventede former, og i slike tilfelle kan radikalene lett lure
leseren til å overse dem eller sende leseren ut på en ørkesløs
ørkenvandring for å lete efter andre radikaler i tegn der de ikke
finnes. Det er i skrivende stund nitti tusen kinesiske tegn i
Unicode og om man begynner å skulle søke blandt tegn fra litt eldre
litteratur opplever man slikt nokså ofte. Å gjøre seg kjent med
radikalenes valenser fra starten av er det mest effektive man kan
gjøre for å beskytte seg mot denne- slags tidsspille. Husk at hver
radikal kan ha mer enn en valens, og husk at radikaler regelmessig
forandrer form eftersom de inntar forskjellige
valensposisjoner.
venstre
Venstrevalens er den aller vanligste.
høyre
Visse radikaler tar nesten utelukkende høyre- valens, som og
.
topp
Toppvalens kalles «topp» om toppen ikke er bredere enn kroppen til
tegnet og kalles «krone» om toppen er bredere enn kroppen til
tegnet.
bunn
Radikalene , , og tar ofte bunnvalens.
De langt fleste tegn vil ha sine radikaler i en av følgende
posisjoner: venstre, høyre topp (krone), eller bunn.
Delt høyre-venstre
Vertikaltdelt midt
I en vertikaltdelt situasjon kan det være en utfordring å avgjøre
hvorvidt radikalen befinner seg delt til høyre og venstre eller om
den er i midten. Begge posisjoner må ofte sjekkes.
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
Topp-bunn
Toppgrep
Topphold "
Undergrep
Underhold
Underheng
Omslag $
Underslag %
Gamasjer
23
Introduksjon til staving av kinesiske tegn på norsk
"""""""""""""""""! Med utgangspunkt i Kangxi-radikalene og
radikalenes valenser er det mulig å stave alle kinesiske tegn, også
på norsk. Den mest nyttige anvendelsen for dette er åpenbart der
man skal formidle kinesiske (eller japanske) navn og adresser
muntlig, der det er upraktisk eller umulig å måtte finne frem
blyant og papir eller et visittkort, for eksempel når man snakker
over telefonen, men å kunne stave kinesiske tegn er også
ensbetydende med at man kjenner tegnene igjen og vil kunne skrive
dem: Kan du stave et tegn, betyr det at du vet hvilke grafiske
komponenter tegnet består av. Kan du ikke stave et tegn, kan du
heller ikke skrive tegnet.
Kinesere og japanere staver daglig tegn i de samme situasjoner der
vi på norsk sier «Erikssen med to s-er» eller «Hroar med h». I
Yokohama hadde jeg en lektor i japansk som het Yoshiki. Vanligvis
ville dette familienavnet blitt stavet , men i hennes familie
stavet de Yoshiki . Tilbake ved Univer- sitetet i Oslo var jeg elev
av nå avdøde Inadomi Masahiko. Vanligvis staves familienavnet
Inadomi , men i hans familie stavet de Inadomi . Det å måtte stave
det ene tegnet i familienavnet som var litt uvanlig inngikk for
disse to lektorene i å presentere seg, og hadde disse presentert
seg på norsk, ville de kunne ha sagt «Jeg heter Yoshiki med
jordkrone over munnbunn » og «Jeg heter Inadomi, -domi med rennetak
over enmunnåker ».
Inneværende introduksjon er langt fra komplett, og omfattter kun et
knippe av de viktigste radikalene i de viktigste valensposisjonene.
For en komplett guide til hvordan å stave kinesiske tegn på norsk,
vent på boken om emnet, som vil bli lagt ut på www.holst.no straks
den er ferdig.
Hvordan stave de viktigste valensene:
venstrevalens:
Radikalen er (nr. 106 «hvit») og har her valensen «venstrehvit
».
Dette tegnet staves «venstrehvit og høyreomslag med midtprikk ».
Radikalen er (nr, 72 «smal sol») og har her valensen «smal
venstresol ».
Dette tegnet staves «smal venstresol og jord over tomme ».
Radikalen er (nr. 9 «mann») og har her valensen «venstremann
».
Dette tegnet staves «venstremann og tomme ».
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
Radikalen er (nr. 30 «munn») og har her valensen «venstremunn
».
Dette tegnet staves «venstremunn og halvt enkeltgress ». Radikalen
er (nr. 38 «kvinne») og har her valensen «venstrekvinne ».
Dette tegnet staves «venstrekvinne og copula ». Radikalen er (nr.
61 «hjerte») og har her valensen «ståhjerte ».
Dette tegnet staves «ståhjerte og høyrehvit ». Radikalen er (nr. 64
«hånd») og har her valensen «venstrehånd ».
Dette tegnet staves «venstrehånd og jordtomme ».
Radikalen er (nr. 94 «hund») og har her valensen «venstrehund
».
Dette tegnet staves «venstrehund og stå over smal sol over tallet
ti ».
høyrevalens:
Radikalen er (nr. 18 «kniv») og har her valensen «ståkniv ».
Dette tegnet staves « ståkniv med tallet en over bumerke over jord
». Radikalen er (nr, 163 «høyreby») og har her valensen
«høyreby».
Dette tegnet staves «høyreby med hel venstrekniv gjennomskåret til
venstre av tallet to ».
Radikalen er (nr. 62 «hellebard») og har her valensen «høyrebard
».
Dette tegnet staves «høyrebard med enmunn & overholdt av
venstrebunnboks ». Radikalen er (nr. 147 «se») og har her valensen
«høyrese ».
Dette tegnet staves «høyrese med stå over tre til venstre».
Radikalen er (nr. 181 «bokside») og har her valensen «høyreside
».
Dette tegnet staves «høyreside og venstrebønne ».
25
topp og krone:
Toppvalens kalles «topp» om toppen ikke er bredere enn kroppen til
tegnet og kalles «krone» om toppen er bredere enn kroppen til
tegnet.
Radikalen er (nr, 46 «fjell») og har her valensen «fjelltopp
».
Dette tegnet staves «fjelltopp over stenbunn ».
Radikalen er (nr. 96 «jade») og har her valensen «dobbel kongetopp
».
Dette tegnet staves «dobbel kongetopp over mann i spagat over
prikkrok '». Radikalen er (nr. 124 «fjær») og har her valensen
«fjærtopp ».
Dette tegnet staves «fjærtopp over høybunn ». Radikalen er (nr. 134
«morter») og har her valensen «mortertopp ».
Dette tegnet staves «mortertopp over tyvebunn ». Radikalen er (nr.
140 «gress») og har her valensen «gresskrone ».
Dette tegnet staves «gresskrone over buebunn ». ( Radikalen er (nr,
122 «nett») og har her valensen «nettkrone ».
Dette tegnet staves «nettkrone over smal sol over forbudt
skjeggbunn ».
) Radikalen er (nr. 118 «bambus») og har her valensen «bambuskrone
».
Dette tegnet staves «bambuskrone , midthvit og benbunn ». *
Radikalen er (nr. 123 «sau») og har her valensen «sauekrone
».
Dette tegnet staves «sauekrone over dobbel månebunn ».
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
bunnvalens:
Radikalen er (nr. 39 «barn») og har her valensen «barnebunn
».
Dette tegnet staves «barnebunn under delt mortertopp med dobbelt
midtkryss over rennetak ». Radikalen er (nr. 61 «hjerte») og har
her valensen «hjertebunn ».
Dette tegnet staves «hjertebunn under treøye ». + Radikalen er (nr,
46 «fjell») og har her valensen «fjellbunn ».
Dette tegnet staves «fjellbunn under forbudt skjeggkrone ».
, Radikalen er (nr. 142 «krypdyr») og har her valensen «krypdyrbunn
».
Dette tegnet staves «krypdyrbunn under svinekrone ». - Radikalen er
(nr. 187 «hest») og har her valensen «hestebunn ».
Dette tegnet staves «hestebunn under venstrebjelke og
høyresegl».
Delt høyre-venstre: . Radikalen er (nr. 160 «uflaks») og har her
valensen «dobbeltsidig uflaks ».
Dette tegnet staves «dobbeltsidig uflaks med midthjerte
gjennomskåret av venstre- helling ». / Radikalen er (nr, 134
«morter») og har her valensen «delt morter ».
Dette tegnet staves «delt morter med midtlodd uten krok ».
Radikalen er (nr. 144 «gå-mann») og har her valensen «delt gå-mann
».
Dette tegnet staves «delt gå-mann med midttre med løse armer 0 og
prikk i øvre høyre kvadrant».
27
Vertikaltdelt midt:
Radikalen er (nr. 149 «sprog») og har her valensen «midtsprog
».
Dette tegnet staves «midtsprog med dobbeltsidig tråd ». Radikalen
er (nr. 67 «skrift») og har her valensen «midtskrift ».
Dette tegnet staves «midtskrift med dobbeltsidig kongejade ». 1
Radikalen er (nr. 201 «gul») og har her valensen «gammel midtgul
».
Dette tegnet staves «gammel midtgul med venstrehund og hel
høyrehund ». Radikalen er (nr, 122 «kvinne») og har her valensen
«midtkvinne ».
Dette tegnet staves «midtkvinne med dobbeltsidig gutt 2».
3 Radikalen er (nr. 118 «tøyrull») og har her valensen «midtrull
».
Dette tegnet staves «midtrull med dobbeltsidig tre ».
Topp-bunn:
Radikalen er (nr, 145 «klær») og har her valensen «delte klær
».
Dette tegnet staves « delte klær med midtmunn gjennomskåret av lodd
uten krok ».
4 Radikalen er (nr. 89 «dobbeltkryss») og har her valensen
«horisontaltdelt dobbeltkryss ».
Dette tegnet staves «horisontaltdelt dobbeltkryss med tallet en i
midten ».
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
Horisontaltdelt midt:
Radikalen er (nr, 172 «korthalet fugl») og har her valensen
«korthalet midtfugl ».
Dette tegnet staves «korthalet midtfugl med hellende
enkeltgresstopp og bunnboksbunn med åttermunn inni».
5 Radikalen er (nr. 68 «risøse») og har her valensen «midtøse
».
Dette tegnet staves «midtøse med en munn i hvert hjørne».
Gjerde:
Radikalen er (nr. 31 «lukket boks») og har her valensen «lukket
gjerdeboks ».
Dette tegnet staves «lukket gjerdeboks og indre hellebard med munn
over tallet en til venstre».
Inngjerdet:
Radikalen er (nr. 19 «styrke») og har her valensen «indre styrke
».
Dette tegnet staves « indre styrke inngjerdet av lukket boks
».
Toppgrep:
Radikalen er (nr. 169 «saloondør») og har her valensen
«saloontoppgrep ».
Dette tegnet staves « saloontoppgrep med indre munn ». Radikalen er
(nr. 16 «lite bord») og har her valensen «bredt toppgrepsbord
».
Dette tegnet staves « bredt toppgrepsbord med indre hvit over
kongejade ».
29
Radikalen er (nr. 210 «samstemt») og har her valensen «samstemt
toppgrep ».
Dette tegnet staves «samstemt toppgrep med indre vårløk ».
Topphold:
Radikalen er (nr. 149 «munn») og har her valensen «indre munn
».
Dette tegnet staves «indre enmunn & toppholdt av bunnboks ». "
Radikalen er (nr. 28 «bumerke») og har her valensen «indre bumerke
».
Dette tegnet staves «indre bumerke toppholdt av bredt bord ».
Radikalen er (nr. 86 «ild») og har her valensen «indre ild ».
Dette tegnet staves «indre ild toppholdt av bredt bord ».
Bunngrep:
Radikalen er (nr. 17 «toppboks») og har her valensen «bunngrepsboks
».
Dette tegnet staves «bunngrepsboks med venstremunn , skarp krok
over lodd med venstrekrok og høyreomigjen inni».
Bunnhold:
Radikalen er (nr. 52 «halv tråd») og har her valensen «indre halv
tråd ».
Dette tegnet staves «dobbeltsidig indre halv tråd 6 adskilt av lodd
uten krokog bunnholdt av toppboks ».
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
Høyregrep:
Radikalen er (nr. 22 «høyreboks») og har her valensen «høyreboks
».
Dette tegnet staves «høyreboks med dobbeltøye over korthalet fugl
inni». Radikalen er (nr. 23 «gjemmeboks») og har her valensen
«gjemmeboks ».
Dette tegnet staves «gjemmeboks med husdør over bokbind inni».
Høyrehold:
# Radikalen er (nr. 30 «munn») og har her valensen «tredobbelt
indre munn ».
Dette tegnet staves «tredobbelt indre munn høyreholdt av
venstrehelling med tallet en over rett høyrekrok ». Radikalen er
(nr. 197 «salt») og har her valensen «indre salt ».
Dette tegnet staves «indre salt høyreholdt av venstrehelling med
tallet en øverst, venstreminister og tallerkenbunn ».
Heng:
Radikalen er (nr. 53 «pipeheng») og har her valensen «pipeheng
».
Dette tegnet staves «pipeheng over gammel gul ». Radikalen er (nr.
141 «tiger») og har her valensen «tigerheng ».
Dette tegnet staves «tigerheng over sommerbunnsfot under lite bord
». Radikalen er (nr. 123 «sau») og har her valensen «saueheng
».
Dette tegnet staves «saueheng over klovn ».
31
Underheng:
Radikalen er (nr. 74 «måne») og har her valensen «underhengt måne
».
Dette tegnet staves «måne underhengt av hellende titall ».
Radikalen er (nr. 109 «øye») og har her valensen «underhengt øye
».
Dette tegnet staves «øye underhengt av hellende hånd ». Radikalen
er (nr. 100 «liv») og har her valensen «underhengt liv ».
Dette tegnet staves «liv underhengt av hellende stå ».
Omslag:
Radikalen er (nr. 20 «omslag») og har her valensen «omslag ».
Dette tegnet staves «omslag over slangefot =».
Underslag:
Radikalen er (nr. 30 «munn») og har her valensen «underslått munn
».
Dette tegnet staves «enmunn & underslått av venstrekrok ».
Radikalen er (nr. 28 «ild») og har her valensen «underslått ild
».
Dette tegnet staves «ild underslått av omslag ». % Radikalen er
(nr. 102 «dyrket mark») og har her valensen «underslått mark
».
Dette tegnet staves «dyrket mark underslått av tomannshellebard
7».
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
Fot:
Radikalen er (nr. 162 «gate») og har her valensen «gatefot ».
Dette tegnet staves «gatefot under venstreskalle ». Radikalen er
(nr. 156 «løpe») og har her valensen «løpefot ».
Dette tegnet staves « løpefot under knivmunn ». Radikalen er (nr.
182 «vind») og har her valensen «gammel vindfot ».
Dette tegnet staves «vindfot under lyd ».
Gamasjer:
Radikalen er (nr. 152 «svin») og har her valensen «gamasjesvin
».
Dette tegnet staves «gamasjesvin over åtterbenfot ». Radikalen er
(nr. 185 «hode») og har her valensen «gamasjehode ».
Dette tegnet staves «gamasjehode over nierfot ».
33
1-100
)&á(8! d
(1) Attributivsmarkør foran et substantiv. Attributivet kan være et
substantiv, et pronomen, et verb, et adjektiv, en frase, eller en
setning. (1a) I konstruksjonen [substantiv/pronomen + + substantiv]
markerer genitiv: min far deres katt været i Beijing tysk øl. Når
man uttrykker familiære forbindelser, kan utelates: / min
lillesøster / din sønn / hans venninde. Når man uttrykker en
institusjonell eller organisatorisk tilknytning, kan også utelates:
/ mitt hjem / hans firma. (1b) I konstruksjonen [adjektiv + +
substantiv] markerer adjektiv: en vakker pike velsmakende mat. Når
attributivet er monosyllabisk, kan utelates: / grått hår / en ny
bok. Når et adverb kommer foran det monosyllabiske attributivet,
kan likevel ikke utelates: et veldig lite rom en veldig gammel
film. (1c) I konstruksjonen [verb + + substantiv] markerer formål:
? Har du lyst på noe å spise? Sommeren er årstiden for svømming.
(1d) I konstruksjonen [frase + + substantiv] markerer en
modifikasjon av substantivet: Idag går det ikke fly til Shanghai.
Pappa liker kaken mamma har lavet.
(2) Funksjonsord efter et substantiv. (2a) angivelse av en bestemt
person eller ting (2b) og lignende, og greier: Gammelt kobber,
skrapjern og lignende, han tok med seg en hel bråte. Folk i
gamlebygden skjenket te og vann og greier, de tok imot oss på det
hjerteligste. (2c) grunn, årsak: ? Det er jo søndag, hvorfor drar
dere ikke ut og morer dere?
(3) Funksjonsord efter et utsagn, som uttrykker visshet: Dette er
jeg fullstendig klar over.
(4) Funksjonsord mellom to like verb eller adjektiv, som beskriver
en viss variasjon: Det var noen som dyttet og det var noen som
trakk. Det var noen som snakket og det var noen som lo. Det var
store og det var små.
(5) Funksjonsord mellom to oppgitte kvantiteter (5a) uttrykker
multiplikasjon: Dette rommet er fem ganger tre meter, altså 15
kvadratmeter. (5b) uttrykker summering: To pluss tre, det blir
fem.
dì(2) mål d(3) drosje dí(4) virkelig
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
wd min wmend vår nd din nmend deres td hans tmend deres td hennes
tmend deres dhuà sett at, i fall mùdì mål måladresse, dit vi skal
til-sprog destinasjonshavn med den hensikt, med utsikter til å
kunne, med formål biodì (1) mål, objekt (2) underliggende
""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""!
(2) (klassisk) riktig, korrekt rett og galt
(3) er, å være. Verbet uttrykker ikke tempus ved å legge til , , ,
, eller . Rett er rett og galt er galt, de to må holdes adskilt fra
hverandre. Foran huset er et treskegulv.
(4) (klassisk) enhver, ethvert, alle alle mennesker alle anliggende
alle steder
(5) ja ja nei
(6) (klassisk) denne, dette, inneværende idag iaftes dette sted
inneværende måned iår
(7) å rette å korrigere
(8) anliggende πολιτεα / Res publica / Affairs of State
ja er det ikke rett eller galt, rett og galt hva som er rett og hva
som er galt faresonen, belastet sted, farlig sted samvittighet,
moralsk kompass riktig eller galt-spørsmål ikke skille mellom
riktig og galt å snu opp og ned på rett og galt ja eller
nei-spørsmål rettferdighetssans, moral ikke forstå forskjell på
rett og galt ja eller nei-spørsmål nei men
""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""!
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
/&â(4! bù búForan tegn med fjerde tone uttales dette tegnet bú
(1) ikke. angir nektelse i enkel presens, futurum og i progressiv
presens av verbet, men ikke i preteritum eller presens perfektum,
der brukes . Se tabellen under. Kjenner han til det? Han kjenner
ikke til det. Visse verb som sammen med innskutt efterfølges av
resultatkomplement, potensialkomplement eller retningskomplement
danner faste uttrykk, negeres ved innskutt : Reidar forstår
kinesisk. Reidar forstår ikke kinesisk.
(2) nei
(3) u- ubestemt artikkel ukurerbar sykdom ubedt gjest
(4) angir spørsmål Er han blitt bra nå?
(5) (ingen ...) uten ... ingen mester uten øvelse
(6) Det spiller ingen rolle. Mellom to gjentatte tegn indikerer
mangel på relevans eller hensyn- tagen: Det spiller ingen rolle
hvor trett man er, har man en jobb må den gjøres. Penger eller ei,
liker du den, så gå og ta den, davel!
fuNår dette tegnet benyttes for tegnet uttales det fu.
bùy å være ulik, å variere búxià ikke å underskride bùdn Bhutan
bùji ikke lenge efter, snart bùfá det er ingen mangel på det er
ingen mangel på slike (mennesker, holdninger)
bùy (1) å holde tilbake, å holde igjen (2) å nekte kan ikke gå god
for å avfeie ingen kommentar, ikke å kom- mentere ikke å komme i
betraktning ikke å vektlegge
tempus fortellende utsagn benektende utsagn
enkel presens Han spiser lunch
Han spiser ikke lunch
futurum / Han skal spise lunch
Han skal ikke spise lunch
progressiv presens () Han er i ferd med å spise lunch
Han er ikke i ferd med å spise lunch
preteritum Han spiste lunch
Han spiste ikke lunch
presens perfektum Han har spist lunch
Han har ikke spist lunch
37
ikke å ta i betraktning, å ignorere ikke å understøtte ikke å
realitetsbehandle, ikke å forholde seg til ikke å eftergå ikke å
effektuere, ikke å iverk- sette, ikke å håndheve búyà ikke mindre
enn, ikke dårligere enn bùrén hjerteløs, ubarmhjertig bùrén búyì
ondskapsfull, nåde- løs búdàn ikke bare bùxi endeløst, hvileløst,
uoppstoppelig å la skravla gå i det uendelige búzhù (1) gjentatte
ganger, hele tiden (2) umulig å motstå, umulig å skjule bùji ikke
bra bùy (1) ikke i overensstemmelse med (2) ikke å gå med på (3)
ikke å la noen slippe unna så lett bùy bùráo (om en urett) ikke gi
seg, fortsette å mase búnìng (1) talentløs (2) dårlig til å
uttrykke seg (3) Den talentløse, jeg talentløs troende rettskaffen,
men uten tale- gaver búbiàn (1) uleilig, uleilighet (2) pekuniær
uleilighet bùzhí ikke verdt å, ikke verdt det bújuàn uoppslitelig,
uutslitelig, utrettelig bùlún upassende, uanstendig, usømmelig (1)
Brunswick, stedsnavn flere forskjellige steder i verden (2) Braun-
schweig, by i Niedersachsen i Tyskland ubestemmelig, hverken fugl
eller fisk hemmelig kjærlighetshistorie bùtíng ustoppelig, uten
stans búbèi uforberedt bùjn ≠ ikke bare ikke utelukkende dette
dreier seg ikke utelukk- ende om ≠ ikke bare det búdào (1) ikke å
ankomme (2) utilstrekkelig, mindre enn bùgung (1) ikke bare (2)
ikke den eneste
búkè kan ikke, å være ute av stand til bùmin uvegerlig bùgng urett,
urettferdig, urettferdighet búzài ikke mer, aldri mer ikke lenger
bùzhn ikke tillatt, forbudt å ingen plakater ingen innkjøring ingen
adgang forbikjøring forbudt bùfán utenom det vanlige uvanlig,
ekstraordinær, eksep- sjonell eksepsjonelt ambisiøs, eksep- sjonelt
talentfull bùfn (1) udelt (2) uten hensyn til om (3) uten å skille
mellom búlì ufordelaktig, til ulempe, skadelig, til skade for búlì
ikke å gjøre sitt beste, ikke å gjøre sitt ytterste bùji uten
búdòng ubevegelig búshèng (1) kan ikke utstå (2) å bli overveldet
av (3) kan ikke måle seg med, når ikke opp til (4) svært, ekstremt
å ikke være moden for, å ikke være mann for, inkompetent (å bli
overveldet av forskjell- ene mellom samfunnet før og nå i ergrelse,
å bli forarget over, i forargelse i fortvilelse, å bli fortvilet
over å føle avsky å bli overveldet av glede og lykke å bli
overveldet av sorg å synke hen i skuffelse og mismodighet å fylles
av undring å føle den største medlidenhet å bli overvunnet av uro
og engstelse å være dypt takknemlig å være for mange til å nevne
hver enkelt búkuì endeløs, uten stans búyàn ikke å bli lei av, ikke
ha noe imot utrettelig
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
utførlig bùjí (1) ikke å nå opp til, ikke så god som (2) for sent
bùzh ikke bare bùk kan ikke, skal ikke, bør ikke nei, kan ikke (1)
ikke i bruk (2) må ikke brukes, bør ikke brukes (3) kan ikke
brukes, ubrukbar, ubrukelig utelukket umulig uunnværlig en absolutt
nødvendighet absolutt nødvendig en integrert del en uadskillelig
del (jus) conditio sine qua non, «betingelse uten hvilken ikke», et
forhold eller en handling som har vært en ufravikelig betingelse
for et bestemt utfall agnostisisme agnostisk ufattelig, utenkelig
force majeure uunngåelig uvegerlig utenkelig mirakuløs som man ikke
kan se bort fra som man må ta med i be- traktningen en kraft man må
regne med en åpenbar grunn ufravikelig, uavvendelig, på- lagt,
tvingende ufravikelig ansvar kan ikke reddes, tapt for alltid bùhé
(1) ikke å forholde seg til, ikke å overholde, å være ute av
samsvar med (2) skulle ikke, burde ikke bùtóng forskjellig,
distinkt, ulik bùjí (1) uheldig, ugunstig (2) illevarslende búlìn
ikke nøle (med), å være generøs (med), å være forberedt på å bidra
(med) se ikke nøle med å kommentere, ikke nøle med å instruere,
kalles også
ikke å spare på noe bùhé ikke å gå godt sammen, ikke å stå på god
fot med, å ha et horn i siden til bùzhu (1) utilfredsstillende (2)
tankeløs, ubetenksom (3) taktløs, hensynsløs taktløst, ufint
mangelfull, ufullstendig búwèn det kan ignoreres búchì (1) ikke
mindre enn (2) på en måte som er representativ for (3) ensbetydende
med like forskjellig som himmel og jord, som ild og vann bùdn ikke
bare búshàn dårlig, ikke bra på å búzài (1) er ikke her (2) er ikke
her lenger bùjn ujevn búwài (1) ikke å være utenfor (rammen,
rekkevidden, temaet, mandatet) (2) ikke noe utover búgòu
utilstrekkelig búdà (1) ikke meget (2) ikke altfor (3) ikke ofte
bùho ikke bra bùrú kan ikke sammenlignes med, ikke på linje med,
ikke på nivå med, det ville være bedre å, kalles også búyùn
ufruktbarhet búmiào ikke oppløftende, ikke betryggende, ikke
lovende bùtu høyst upassende høyst upassende kakonym intet galt i,
intet galt med bùfáng det kan ikke skade man kan likegodt si búyào
nei, ikke gjør det, må ikke búxiào troløs, respektløs, ikke
pliktopp- fyllende (mot foreldrene) bùn urolig, uro, ustabil,
ustabilitet, var (for), forstyrret, rastløs, bekymret bùróng må
ikke, kan ikke, ikke tillatt, kan ikke tolereres búdìng ubestemt
ubestemt, variabel infinitiv delt infinitiv ikke tidsbestemt
ubestemt pronomen
39
ubestemt artikkel bùyí upassende, utilrådelig búduì ukorrekt,
uriktig, galt, unormalt bùsho mange, ikke få, mye, ikke lite bùq
ubøyelig búxiè å ringeakte, ikke å se det verdt å innlate seg på, å
føle noe under ens verdighet búxiè yígù å avfeie å ikke innlate seg
på å disku- tere å vegre seg for å gjøre bùqio uheldigvis búchà (1)
feilfri (2) ikke verst bùy endeløst, uoppstoppelig búdài er ikke
utstyrt med, uten bùpíng (1) ujevn (2) urett, urettferdighet (3)
klagemål, indignert, misfornøyd búxìng (1) ulykke (2) uheldig,
trist (3) dessverre bùdé bør ikke, må ikke, kan ikke (tillates) må,
være tvunget til, har ikke annet valg enn å handle mot sin vilje, å
bli tvunget til, ikke har noe annet valg enn forferdelig, grusomt å
være i det ukjente utilrådelig, taktløst búfù ikke lenger, ikke mer
búbì unødvendig bùmáng ingen hast búkuài (1) ulykkelig, nedfor (2)
sløv (kniv) bùrn (1) kan ikke utstå, holder ikke ut (2) ubehagelig,
vemmelig, avskyelig, opprørende, oppskakende ikke å utstå synet av
hjerteskjærende å se hjerteskjærende å høre ikke å utstå synet av
kan ikke bare sitte og se på at búpà fryktløs, ikke avskrekket av,
på tross av búfèn (1) å føle at noe er urettferdig (2) indignert,
indignasjon, vrede, harme búdài utrettelig búxù uten omtanke uten
tanke for hva andre mener uten tanke for liv eller død
bùgng respektløs búyuè misfornøyd, irritert bùx uoppslitelig,
kontinuerlig, uten avbrekk å vokse uhemmet bùwéi ikke bare bùx uten
å spare på, uten å nøle med å, skruppelløst búhuò uten å nøle, uten
å tvile, full av selvtillit 40 år, 40 år eller så, i 40-årene 40
år, 40 år eller så, i 40-årene livet begynner ved førr búkuì (1) å
holde sin sti ren (2) å være verdig å være rettskaffen og åpen å
holde sin sti ren selv i tempelets nordvestre hjørne (der ingen
ser) å være verdig búshèn uforsiktig bùxing (1) har ikke lyst,
uønsket (2) uventet búyì (1) uventet (2) uvitende om (3) uforberedt
búxiè utrettelig sùyè búxiè skrives også arbeide dag og natt, å
arbeide utrett- elig, kalles også , se også bùchéng (1) duger ikke
(2) ute av stand til å bùcái talentløs, uverdig bùj (1) ikke å
avgrense seg til, ikke å begrense seg til (2) uformell, pragmatisk,
jovial (2) uansett, uten hensyn til bùtí vi behøver ikke gå nærmere
inn på det búzhèn manglende vitalitet, apatisk, bear market (1)
dorsk, treg, apatisk (2) kakeksi ute av stand til å komme seg efter
et tilbakeslag bùzh kan ikke utstå búzhì (1) for å unngå å
avstedkomme at (2) ikke trolig å ikke livstruende bújìng
respektløs, mangel på respekt búliào uventet, til ens store
overraskelse búduàn uavbrutt, konstant, kontinuerlig
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
búrì innen noen dager búshì nei bùmíng (1) uklar, ukjent (2)
begriper ikke bùshí (1) tidvis, fra tid til annen, nå og da (2)
ofte i påkommende tilfelle nå og da tidvis, fra tid til annen búyì
(1) vanskelig, utfordrende (2) uforanderlig uantennelig, vanskelig
an- tennelig ugjendrivelig argument utilnærmelig uknuselig
evigvarende, ufeilbarlig, vanske- lig å ødelegge mindre bøyelig,
ubøyelig med lang varighet rigid (1) ufordøyelig, vanskelig å
fordøye (2) sterk, uutslukkelig ukontrollerbar, vanskelig å
kontrollere kinkig búzhì uklok bùcéng aldri nesten aldri bùxiá har
ikke tid til slikt, tiden strekker ikke til å drukne i henvendelser
har ikke kapasitet til å ta vare på seg selv (så hvordan skal man
kunne ta seg av andre?) har ikke mulighet til å se på dette nå
búhuì (1) klarer ikke, er ikke i stand til (2) kommer ikke til,
lite trolig (3) ikke i det hele tatt bùfú aksepterer ikke, å søke å
få noe omstøtt, nekte å godta, nekte å forholde seg til, siste ord
er ikke sagt, er ikke overbevist om, har ikke til hensikt å føye
seg efter klarer ikke å akklimatisere seg bùq uventet, til ens
(store) overraskelse tilfeldig møte uventet ankomst bùxi udødelig
bùwng ikke har vært forgjeves
bùzh (1) uten stans, uten ende (2) mer enn (3) ikke begrenset til
bùb ulik, kan ikke sammenlignes (med) bùmáo naken, øde, steril
ørken, stenørken, ufruktbar mark bùf (1) lovløs (2) ulovlig,
illegal búzhì (1) ubehandlbar, ukurerbar (2) livet stod ikke til å
redde ukurerbar sykdom (1) ukurerbar sykdom (2) en permanent
katastrofe å bli frisk av seg selv, å bli frisk uten behandling
bùxio unødvendig det sier seg selv, selvsagt, selv- følgelig bùqng
uklar búcè (1) noe uventet, noe uforutsett, eventualitet (2) uhell,
ulykke, katastrofe uhell, ulykke uventet hendelse, eventuali- tet
uhell, ulykke, eventualitet bùyú uforanderlig å være tro mot, å
holde fast ved lojal, trofast, å stå last og brast med bùróng
(kjemi) uløselig, uoppløselig bùmn vred, sint, støtt, krenket,
misfornøyd bújì ubrukbar, duger ikke ubrukbar bùwú ikke uten ikke
utenfor mistanke, ikke hevet over tvil kan være litt til hjelp
bùrán (1) ikke slik (2) nei (3) ellers, i motsatt fall, hvis ikke
ellers, i motsatt fall, hvis ikke bùwéi (1) ikke å gjøre (2) dårlig
høst (3) det regnes ikke (som), det er ikke (4) ikke fordi (5) ikke
for (6) ikke av totalt ukjent å være uaffisert av, å være u-
anfektet av ikke å være for hård mot å drikke med måte ikke å ta
side, å forbli nøy-
41
tral å være villig til å gå over lik dos and donts bùzhng (1)
uomtvistet, udiskutabel (2) ikke å strebe efter (1) fulle av
skuffelse, å bli skuffet (2) å skuffe noen, skuffende, ikke leve
opp til forventningene bùshung (1) vemmelse (2) ekkel, vemmelig (3)
utilpass, ute av lage (4) i dårlig humør (5) uten avvik, nøyaktig
ekkel, vemmelig bútè ikke bare bùdú ikke bare bùl (1) å nekte å
erkjenne, å nekte å innse (2) å overse, å ignorere búgn uforsonlig,
uvillig búyòng unødvendig ubrukt, som ikke brukes Å jeg ber! Takk i
lige måde! (1) brukes ikke, behøves ikke (2) det er greit som det
er (3) jeg står over Selv takk! selvfølgelig, selvsagt Behold
vekslepengene! bùyóu kan ikke noe for det, ute av stand til å
kontrollere (1) naturligvis, selvfølgelig De tre pikene marsjerte
inn i rommet og satte seg naturligvis akkurat på den matten der jeg
lå i fosterstilling. (2) naturligvis, selvsagt, det sier seg selv
Plutselig erkjenner du det: Alt dette er fordi Herren er i Jesus
Kristus, og ikke på grunn av hva jeg selv har gjort, men på grunn
av hva Han har utrettet. Dette må fundamentalt, selvsagt føre til
at du endrer holdning. búwèi (1) uredd (2) å trosse búdàng
upassende uberettiget urettmessig misbruke uberettiget fortjeneste
uberettiget myndighets-
utøvelse, tjenestefeil (1) uberettiget innblanding (2) interferens
forårsaket av designfeil uberettiget fortjeneste utilbørlig
handling bújìn ≠ (1) ikke fullstendig, ikke helt (2) endeløst
endeløs ikke nødvendigvis slik ≠ det forholder seg ikke slik, det
er ikke nødvendigvis tilfelle ikke helt optimalt ikke løfte en
finger troløs, forsømmelig, plikt- uoppfyllende det er ikke
nødvendig å i detaljer (brukes ofte som avslutning i brev) búmù
disputter, konflikter, ikke å komme overens med (1) bùjn ute av
stand til å slutte med å, får seg ikke til å la være å (2) bújìn å
tillate, ikke å forby kan ikke holde tårene tilbake bùzh det vites
ikke kjenner ikke til saken aner ikke hva man skal gjøre (1)
ubevisst, uvitende (2) før du vet ordet av det ubevisst, ufrivillig
ubevisst, ufrivillig uforståelig, uhørbart navnløs (1) av en eller
annen grunn (2) på en eller annen måte bùyí urokkelig å tro fullt
og fast på bùwn ustabil, ustødig bùqióng (1) ikke fattig (2)
endeløs bùdun uanstendig, lite ærbart bùfú ikke i overensstemmelse
med, ikke i samsvar med diskrepanse bùdng ulik, variert bùgun det
spiller ingen rolle hva enn bùjué uten ende, uten avbrudd, i ett
strekk å skravle i vei, å la skravla gå å surre i ørene
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
búyì urett búxiào uverdig uverdige lille meg familiens sorte får
uverdige efterkommere búyù (1) ufruktbar, infertil (2) barnløs,
uten avkom bùnéng (1) kan ikke (2) burde ikke, skulle ikke bùxng
(1) utdatert, gammeldags, umo- derne, passé Man gjør ikke slikt
lenger. (2) utilladelig Vi vil ikke høre slikt sludder! (3) er det
ikke mulig å...? Er det ikke mulig å dempe seg litt? bùsh uvillig
til å gi slipp (på), nøler med å ta farvel dag ut og dag inn
bùliáng skadelig, helseskadelig búruò (1) kan ikke sammenlignes
med, ikke på linje med, ikke på nivå med, det ville være bedre å,
kalles også (2) ufordragelig, gjenstridig, uføyelig, atal,
ondskapsfull ikke vekk den sovende bjørnen bùgu nøyaktig,
samvittighetsfull alvorlig, seriøs, ordknapp omhyggelig, grundig,
sam- vittighetsfull se tegnet bùfi betydelig bùyú (1) ikke bekymre
seg for (2) uventet hendelse, eventualitet ikke bekymre seg for å
mangle, overhodet ingen mangel på bùxíng det går ikke, utelukket,
det fungerer ikke, er ikke i stand til bùshui aldri sviktende,
ufeilbarlig bújiàn ute av syne, forsvunnet, har ikke sett (ham)
bùjué ubevisst (1) ubevisst (2) før man visste ordet av det bùji
(1) uforsonlig, uforenelig, står ikke til å redde (2) ikke å
forstå, å være perpleks, å bli tatt på sengen (3) (kjemi) ikke å
være løselig (i) (4) uadskillelig (5) ustoppelig, ikke la det fare
(6) búxiè uten hvile, uten stans, skrives også forstår overhodet
ingenting uadskillelig knyttet sammen
av skjebnen ufattelig mysterium «vann langt borte kan ikke stille
tørsten her», hjelpen er for langt unna eller kommer for sent frem,
mens gresset gror dør kuen et hat som ikke forsvinner ydderst
forvirret å bli tatt på sengen er fremdeles ute av stand til å
fatte det å bli helt satt ut sùyè búxiè å arbeide dag og natt, å
arbeide utrettelig, kalles også , se også å være fullstendig i
villrede å henge i stroppen døgnet rundt «skal suppen smake, må du
til- sette salt.» Du må være villig til å inves- tere for å få
utrettet noe. bújì ikke å ta noen notis av, å ignorere bùx ikke å
tillate bùgi (1) burde ikke (2) ikke å være noe skyldig bùxiáng (1)
ikke oppført i detalj (2) ikke helt klarlagt búlùn (1) hva enn, det
spiller ingen rolle (2) ikke å ta opp til diskusjon búwèi (1) kan
ikke sies å være (2) uventet búxiè Ingen årsak! Å jeg ber! búbiàn
konstant, uforanderlig bùz (1) umålbar, ukalkulerbar (2)
betydelige, enorme (utgifter) betydelige utgifter bùzú (1)
utilstrekkelig, manglende, mangel, underskudd (2) kan ikke, burde
ikke, skulle ikke det var jo ingen bombe akku- rat da, ikke være
direkte overraskende det er ikke noe rart dette skal man ikke ta
lærdom av ikke verdt å ta notis av ynkelig, stakkarslig, ikke verdt
å nevne engang, latterlig rentene bankene tilbyr er lat- terlig
lave gir overhodet ikke grunn til bekymring (1) dette skal man ikke
ta ek-
43
sempel av, ikke være et eksempel til efterfølgelse (2) dette skal
man ikke ta for god fisk dette får bli mellom oss bùgu
ureglementert ureglementert handling búchuò uopphørlig stadig å
skrive, stadig å av- fatte, stadig å føre i pennen búsòng (1) Jeg
finner veien ut på egenhånd (2) det (tilbehøret) må vi ta betalt
for (3) ikke å tilby / levere, ikke å overbringe (4) ikke å følge
noen bùtng (1) å bli forpurret (2) å bli blokkert, ikke å kunne
komme forbi (3) gir ingen mening, å være uforståelig búsù
uinvitert, uventet, uønsket (gjest / opptreden / tilstedeværelse)
bùhuáng (1) ingen tid til (2) for sent til å gjøre noe ikke
overgått av bùsuí (1) å svikte búsuì (2) vokser ikke (3) går ikke i
henhold til planen, går trått (4) lykkes ikke bànshn bùsuí
halvsidig lamm- else búguò (1) enskjønt (2) ikke mer enn búshì
uvel, indisponert búxùn impertinent, obsternasig obsternasig og
umedgjørlig, skrives også búcuò ikke verst bùy uanstendig,
krenkende, støtende, utilbørlig (1) upassende (2) heslig lite
gjennomtenkt
""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""!
*&ä(7! w (1) jeg, meg
(2) min, mitt
(3) vi, oss
(4) vår, vårt vår nasjon vårt firma
(5) (emosjonelt utbrudd) min kjære, mitt kjære, min egen, mitt eget
Mitt kjære Østkinahav!
vi, oss mellom oss vi to vårt land alle, samfunnet ego å
introdusere seg selv egenevaluering
!!
""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""!
!!
45
+&9(1 ã)åç7!ã)åé12! yEfter tegnet , i slutten av ord, i slutten
av setninger eller lest alene uttales dette tegnet oftest y.
yíForan tegn med fjerde tone uttales dette tegnet oftest yí.
yìForan tegn med første, andre eller tredje tone uttales dette
tegnet oftest yì. yiMellom to gjentatte tegn uttales dette tegnet
oftest med lett tone yi.
(1) tallord (1a) en y en to tre fire fem seks syv åtte ni ti (1b)
en annen, et alternativ ymíng Xihongshi er et annet navn for tomat.
(1c) per yìzhu ti personer per bord
(2) impromptu (2a) en engangsforeteelse wén yi wén La meg lukte.
(2b) en foreteelse av kort varighet yíxià La oss konferere litt.
(2c) omkring yí bèng yí tiào hopper og spretter omkring
(3) sammenfall (3a) den samme yìjirén Vi tilhører samme familie.
yìmshì Det er ikke samme sak. (3b) sammen (med), kombinert (med)
yìq sammen med tngy å forene (3c) (knytter sammen to sekvensielle
hendelser) så snart som, i det samme øyeblikk som yì shu I det
samme (jeg) sa det, forstod (han) det.
(4) helhet (4a) hele yìdng Hele vinteren. yìshng Hele livet. (4b)
dedikert yìxn yíyì Av hele sitt hjerte. (4c) rett, uten avvik
yìzhízu rett frem (4d) uavbrutt, uten opphold eller digresjoner
yíxiàng hele tiden (4e) komplett, uten unntak yígài fullstendig
(4f) ren, uten forurensning yìqng prikkfri
(5) radikal nr 1 i Kangxi-systemet «tallet en»
yo
(6) en (brukes når man staver tall over telefonen)
yy en efter en yíxià (1) litt (2) plutselig, på en gang plutselig,
på en gang yìxi (1) noen, noen få (2) litt yíshì (1) en generasjon
(2) livslang (3) tid, æra (4) hele verden (5) den første (brukt om
monarker) George I. yíbìng skrives også sammen med yígè (1) en, et,
en stykk (2) forsterkende i visse faste uttrykk, jevnfør latsekk
kontra håpløse latsekk lìng yígè en annen ylái på den ene side...
frem og tilbake gradvis, litt efter litt, eftersom tiden går
yígòng tilsammen yícì (1) en gang (2) den første (3) førstegrads
engangs igjen og igjen enkel ligning førstegrads algebraisk ligning
yíqiè alt, hver og en, alle allriskforsikring å være totalt penge-
orientert, å sette penger foran alt, penger går foran alt ord er
overflødige (1) yzé en ting er, først, på den ene side (2) yìzé et
(nyhetsoppslag), se telleordet yíjù (1) en verselinje (2) en
setning yìchí en skje
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
yíbàn halve, en halvpart, en halvdel et par dager, en dag eller to
yìku (1) kategorisk (benekte), rett ut (innrømme) (2) en bit, en
munnfull ferdig prutet, fast pris å stå på sitt, å påstå et
åndedrett i ett strekk yìtóng sammen med yíwèi (1) slavisk (2) en
type (medisin), se telleordet slavisk eftergivenhet å lyve så det
renner av (ham) en type medisin ypn førsteklasses, av første klasse
yìpnhóng julestjerne (Euphorbia pulcherrima) ypn dòuf dampet bønne-
pudding med grønnsaksfyll yìzhu (1) hele veien (2) en syklus yíkuài
(1) en Yuan, en RMB (2) en klump, et stykke (3) sammen yítào (1) et
sett, en samling (2) en (leilighet) yrú akkurat som som før, som
alltid, som for- ventet (1) yízì en bokstav (2) yzì på en rekke, på
rekke (3) yzì flatformet monobryn en rad enraders oppsett båthals,
båtutringning hvert ord, hver bokstav bare en bokstav skiller
ordrett uten å utelate en bokstav ikke å nevne et ord flat
skrutrekker yídìng (1) avgjort, bestemt (2) viss, bestemt bestemt,
viss avgjort, bestemt, på en viss måte, på en gitt måte fast
mønster / rutine / prosedyre / regel rutine en gitt periode
yìji (1) hele familien (2) den samme familien (3) familien (så og
så, efterfulgt av et familienavn) medlemmer av den samme familien
yshn første rettsinstans yíduì et par yduìy en til en yduìdu en til
mange yíl samme, lik, likt, på samme måte yíjìng (1) direkte (2)
særskilt (3) hele tiden yìxn helhjertet yìxn yíyì hele og fulle
opp- merksomhet yìxn yíyìde oppmerksom, ivrig yìxn yíyìde
helhjertet, opp- slukt, oppmerksomt yìxn èryòng å gjøre to ting på
en gang yìxn bùnéng èryòng holde seg til en ting ad gangen, holde
fokus på en ting yìxn yìdé i solidaritetens ånd, sammen å arbeide
for et felles mål yìxn wéigng å kjempe for fel- lesskapet yíyì (1)
fokusert, med hengivenhet (2) trassig, sta alenegang alenegang
yìpái en rekke yízhì unison(t), identisk, enstemmig, enighet,
sammenfall konsistent, overensstemmende i overensstemmelse med
konsistens konsistens og klarhet enstemmighet, konsensus enstemmig
samstemmighet, konsensus enstemmig vedtatt yìbn en flekk, en lyte
en flekk, en lyte «Gjennom et bam- busrør kan man bare se én av
leopardens flekker.» «Har man først sett én av flekkene, vet man at
det er en leopard.»
47
yìpáng (1) en side (2) på siden (av) (3) til siden (for) (4) på
sidelinjen, fra sidelinjen yìzo ved daggry yídàn (1) hvis en vakker
dag (noe skjer), når (noe) først (skjer) (2) iløpet av kort tid (3)
iløpet av en dag yíhuàng iløpet av et øyeblikk huàng yi huàng å
riste på yìyáo yíhuàng å vagge, å vralte yìshí (1) en (viss) tid
(2) midlertidig, et øyeblikk (3) på samme tid (4) på impuls (5) … …
snart det ene, snart det andre midlertidig, kortlivet et øyeblikks
impuls, impuls- handling å impulskjøpe (1) på en og samme tid (2)
med det samme, fra begynnelsen av, fra starten av (3) flyktig (1) i
kampens hete, i et opp- hetet øyeblikk (2) på impuls yìshí yíkè i
et kort øyeblikk i et kort øyeblikk, for et øye- blikk, i
øyeblikket et øyeblikks tilfreds- stillelse aldri et øyeblikk
forbigående blackout et øyeblikks skjødesløshet et øyeblikks
forglemmelse yíhuì (1) litt (2) om litt, snart yyuè januar
januar-effekten yígài (1) alle som en, alle uten unntak (2)
kategorisk generalisering yíyàng samme, lik yliú førsteklasses
yìzhn sikkert, sikkert og visst, helt sikkert, avgjort yípiàn et
stykke, en skive (1) (hjernen er) fullstendig tom (2) en tom flate,
ikke å vise noenting totalt kaos, fullstendig kaos i ruiner, ruiner
og ødeleggelse kullsort, bekmørkt, mørklagt yìshng (1) hele livet
(2) for livet, for resten av livet
yìshng yíshì livslang gjennom hele livet yìzhí (1) rett,
kontinuerlig (2) alltid, hele tiden hele tiden, alltid, hver bidige
gang, som alltid yímù ved første øyekast å forstå ved første
øyekast yìyn et øyekast ved første øyekast å gjennomskue yìd å se,
å ta en titt på, å observere yìpi en titt, et blikk yíshùn iløpet
av et øyeblikk ymì førstesekretær yìzhng en type, en slags ydng (1)
første klasse (2) førsteklasses yjí førsteklasses yìtng å forene,
forenet ywéi (