· LøSSf'.ø 40 qre. Herr Kristian Skar~ rl'åsonvn.79 u.ltevå,l-Hageby. Nr. 12 - 6. årg. Fredag 28. mars 1952. ,~. Mal:' \{UnlllH~l ut l Kr1:>tJammna N - POlltaur

$Page 1: · LøSSf'.ø 40 qre. Herr Kristian Skar~ rl'åsonvn.79 u.ltevå,l-Hageby. Nr. 12 - 6. årg. Fredag 28. mars 1952. ,~. Mal:' \{UnlllH~l ut l Kr1:>tJammna N - POlltaur$
LøSSf'.ø 40 qre.

Herr Kristian Skar~ rl'åsonvn.79 u.ltevå,l-Hageby. Nr. 12 - 6. årg.

Fredag 28. mars 1952.

,~. Mal:' \{UnlllH~l ut l Kr1:>tJammna N - POlltaur ell:>e bok~ 41. - Kontol

l'ledre Enggate 2011. - Abonnementspris Kr. 16,- pr. år, løssalgspru; 40 øu .. _ Annonsf'pris kr. 0.32 pr. m/m. - Fåes I kioskenE' hver lørdag.

Det nye jordlovforslag et\ alvorlig og avgjørende slag mot bøndenes øl<ono~isl<e og politiske frihet

ijestemte det tys ke sikkerhetspoliti "\vem som har nasjonal holdning i Norge?

Staten kan uten hensyn ti I odelsloven ta skog, jord og alle tilligggende rettigheter og «herligheter» ved ekspropriasjon

Blir forslaget vedtatt vII administrasjonens avgJørelse praktisk talt være helt unndratt overprøvelse - og bøndene står derved ubeskyttet

tatsadvokat Meland - en ~

oe merkelig redaktør. kjennskap til . ti

Jr

adde ikke det ringeste hva som kom inn i sin aVIs.

Det er med forferdelse en ser at bondepartifol- t I. . tIllikevel mener han å ha vist tilbørlig aktsomhet {ene H. EVJu og J. N. Viii har vært med på dette' i Harsems tiltalebeslutning inneholder bi. a. hans skarpe uttalelser mot da

~,.l værende politifullmektig Borger With, for dennes befatning med et ~alonmøblement, tilhørende en mann, som i de «HEKTISKE DØGN» ja jPåneder og år etter «frigjøringen» kom i heisen for «landssvik» og skulle :WflU{es i ly aven krisebetont nykotntrul{sjon i norsk erstatningsrett som

Som det vil være kjent er den gamle jordlov også blitt kalt

«JORD OPPDELINGS LOVEN». Dens vesentligste formål var opprettelse av småbruk, over-ensstemmende med lien oppfat utrettelig arbeide

• - har skapt mng som dengang gjorde seg denne gård. Men i gjeldende i radikale kretser dag går selv bøndeher i landet. Det var nok av nes representanter advarsler men det hjalp ikke. inn f~r en Jordlov

, som gIr staten rett ALLE er nå klar over at dette til å ekspropriere all

var et misgrep. I 1947 ble det den jord og skog derfor nedsatt en komite som den må.tte· ønske -fikk i oppdrag å fremkomme uten hensyn til odels

. loven. Den norske med forslag til en revisjon av odelsbonde blir lei- ,. jordloven, fordi utViklingen i lending av egen jordbruket gjorde dette nØdven- jord. dig, ble det sagt i komiteens man dat. Det fremheves nå at det er nødvendig å gjøre brukene stør-

RepUblikaneren Svalbard målet

;)fteter solidarisk ansvar for Norges tap under okkupasjonen! 'Cf 'Spalteplassen tillater ikke å drøft·3

~leførselen i Borger With-kapitlet. P.i)litifullmektigen skal ha deponert Itien kroner ved vedkommende politil&mmer som sikkerhet for det «beiiJaglagte» møblement. I den anled-ig ba n~rværende referent - ved. . mm ende forsvarer om å få doku-

.,

.'.c ..• entert. f.ta politikammerets kassak, ved :fremleggelse av boken, at

. }løpet ble innført før det tidspunkt >rr With tok møblementet i sin be

aftelse. ~ Vet ikke om det ble gjort. ~;l,:' * "ra vitneførselen om :Har sems beskyll ;ij1nger mot statsadvokat P. A. Meland

'1,:',

ger i dette konsise spørsmål fra Harsems forsvarer, den noe nonchalante men eminent begavede jurist FYHN til vitnet redaktør Olav LARSSEN i Arbeiderbladet: - De skal ha uttalt under en diskusjon i sakførerforeningen at De mener en redaktør er ansvarllg for det som står i hans avis. Er dette riktig?

Vitnet: Ja. Forsvareren: - ·.i'akk, det var

alt. Daværende o.r.sakfører Meland had

de på. spekulasjon kjøpt avisen Selbyggen før okkupasjonen. Han satt som medder av den under okkupasjonen. Han forl,larer - at han, for

; Disse beskyllninger er meget skar- å. beholde en radio (til lytting på Lon . ,e og setter den dag i dag sinnene don?) skrev konsept t~·. et «hode» på. ; rmeget i bevegelse til at objektivi- avisen, hvor han oppførte seg selv

~ kan antas å. råde ved avgjørelse som redaktør. Dette var visstnok 20. rett eller urett. Stats3;dvokatens februar 1942. .Han forklarte at han

~;;U:d~ring. av forsvarsvItner kan fikk bladet hjem til seg i posten og . gt)et bl å. forvirre lagretten og kontr('~lerte at «hodet» var riktig

... mge den inn l den oppfatnine at trykt men han så ikke' NS artikkel i

Eisenhower bl'lr pres"ldenf Moskvas neste skritt . :n~:k!~~ ~r e~~ mannjevt~dinl.g meINlos~.Sarh~e .. m·, Han fikk sikkert rette~ til , Jøss . ge~ og. I Igere å tro det nan fortalte at han aldn le-

_______________ , Ik, ~ens". det I vlrkehghet~n er en ste sin egen selveiende avis. Hvis en New York: Privat til «8. Mai». New York: Privat til «8. Mai». .. ,lvotlig .; prøyelse ~v faktiske og NS-mann under okkupasjonen hadde

• uIijlleggende rettshge spørsmål av .

Mystikk omkring den forestående økonomiske 'konferanse Moskva

Frankfurt: Privat til «8. Mai».

Russerne utfolder livlig virksomhet l forbindelse med den foreståen

de økonomiske verdenskonferanse I Moskva. Det har vært " gjort forsøk på å sende ut innbydelser til denne konferanse bl. a. fra en «1løytra.b> daJ).sk kilde, som en pa.ralell til den berømte «fredsappell» fra Stock -holm. Russerne vil gjerne ha med representative japanske og tyske industrielle til konferansen. I de siste dager er det i Vest-Tysk

land inntruffet en mystifikasjon. S(

har vakt stor OPPSikt. Et presseb: i Hamburg, «Nordpress», som \.r rett til Daily Express' stoff, u' liggjorde en melding fra LOLa_ sens korrespondent i Bonn o' sentativ vesttysk deltakelse feransen i Moskva. Det sk'" komme representanter for Stahlwerke, Gutehoffnungs. firmaet otto Wolff i Køln, mann som skulle dra med tUt østover.

Denne melding er. straks lo;

tert av vedkommende bedrnest ly Express selv har ikke ergo gjort meldingen. _

I Bonn antydes at man fra side har villet gjøre forsøk på , g ge Ruhrindustrien i miskreditt raffinert måte. Det tilføyes at d ligere bl. a. fra svenske kilder vært antydet at man kunne vente takeIse bå.de fra den finske, sven. og norske storindustri i Moskva. D· har· også vært sagt at de nordisk land sikkert ville ha interesse av bo

avsette til Sovjet-Samveldet slike forbruksvarer som de selv har i «altfor store mengden, og som 'etterhvert fremkaller avsetningskriser.

re, såkalte familiebruk. Et familiebruk skal, etter komiteen, skaf fe nok arbeide til 3 voksne personer året rundt, husmora ikke medregnet. Dette hØres bra ut, men som det skal bli påVist i en senere artikkel, er det ikke så bra likevel.

Det h' t i f f Europa kan like godt straks inn-er en IS or e or alskning stille seg på at republikaneren

en kjente kommentar Robert AI- .v~i~teresse for det norske folks frem Fortsettes 'tM li -len har i en artikkel i «New York" dlg.e eksistens! En ny okkupasjon ___________________ -----------

å si at det er utviklingen innen " Eisenhower blir Trumans etterføljo.mb:r!1~et!!cm"ne."JiødVf!p.(ijg;;_.;.. Jer .. i Det avite Hus~ sa en talsgjort en endring åv jordloven. ttlann 1rTr.'Efstm:lt~~ko-Det er ikke utvik .. 1ingen inn· en til Derea korrespondent etter' det

overraskende utfall av valgr.lanns-

Post» den 20. ds. gitt uttrykk for en; Son nårsomhelst bli aktuell! Skal da alvorlig engstese over den fremtidige ,aajferkonvensjonens regler gjelde V Id ro utvikling .i n~dlige farvann ... Robe):'t, s,landeti! .borgere, eller ska.\ den av O 80 m e Allen~:=~~~ø~~r bemmel~g' å· Slå't~"j~:~:_=·~~~':f~rd~Jer~~1~f;

• og Dorenfeldt reker i «ret s»-

anl{lager ret~ ....

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

I""

senere artikkel, er det ikke så -. -.. - ---- n~ ••• --==--- --bra likevel. en kjente kommentar Robert AI- li.'nteress.e for det norske folks fr~m

Europa kan like godt straks inn - len har i en artikkel i «New York tI ge eksIstens! En ny okkupasjon Det er en historieforfalskning .stille seg på at republikaneren Post» den 20. ds. gitt uttrykk foren k nårsomhel~t bli aktuell! Skal da

å si at det er utviklingen bmen E, lS"e, nhO, w" er blir, Truman, s et,t", erføl- alVor, lig e, ng, stes,e ,0, v, er den, , frem, tidig,',e", B, ager"kon,ven, s, Jonens, r, egler, ,gjelde 3~rdbrl~ket sem,· n9.~ riød,~p.ndjg.~::n!" ~:r l!=e:~r~:~!:11~"!!1~fi;e:t~~1~:~ farvann., ~ol>er~~J , .. 1~~~:~;~~li~:k:!e:~~:;, gjort en endring av jordloven. tn Derea korrespondent etter det Russland prøver hemmelig å slå I J;e juss, som' herrene G·undersen, AuUe Det er ikke utViklingen innen overraskende utfall av valgr.Janns- sine klør i den strategisk betyd _ Vog Dorenfeldt preker i «retts»-opp-jordbruket som har gått i en an- valget i staten Minnesota. ningsfulle øy Svalbard i det nord- 'gjøret være den enerådende? ? ? nen retning enn jordloven av Selv om Eisenhower hittil bare er lige Ishav Melandkapitlets kjernepunkt lig-

kommet med forsiktige utalelser om Kremls' siste skritt, erklærer han ______________ _ 1928 forutsatte. Tvertimot. Det sin utenrikspolitiske innstilling, er det 'vider9, er meget illevarslende. Dt't har aldri vært rasj oneIlt å gå til på det rene at han - om han blir kunne bety, at Sovjet vn foreta et 1 O O O O d O II a rs ytterligere oppstykning av eien- valg~ - vil .føre ~et re?~blikanske direkte skritt for å sette seg i be- . '

part! ut av lsolasJonspohtlkken og dommene her i dette dvergbruks inn på demokratenes «globale poU _ sitteise av Spitsbergen senere på landet. Nei, det er utviklingen in tikk». En general som har tilbrakt året som ledd i en vidtrekkende å tJo ene

USA k Id' plan om å militarisere Ishavet, en nen arbeiderpartiet som har en- år av sitt liv utenfor, an a n plan som det har vært arbeidettned t . k f'l 1 k h dret seg. bli isolasjonist. l fem ål". 'l De, amerl~ans e 1 mse s ap ar

Ifjor kom komiteen med sin Anen tilføyet at N ATO-sjefen ,\~nspilt en fllm med titlen «The Ma-for det nordlige område, general- :glC Face» som handler om en mann,

«Tilråding 1» hvor den fremset- løytnant Robert Taylor, er så be_Janus the Great, som myrdet Hitle~, ter forslag til ny jordlov. Det er kymret over utviklingen med hen_inntok hans plass og styrtet ~azl-imidlertid så langt fra at dette syn til Svalbard, at han i atskillige :Tyskland. Rollen som Janus. og Hitler forslag betegner et fremskritt rapporter har gjort oppmerksom på !spilles av. Luther Adle:. ~llmen på

at dette område kanskje kan bliståes å gl en, sann. sklldrmg .av hva fra jordloven av 1928. Verst er målet for Moskvas neste aggressi- som hendte Hltler Ilke før kngens av

- . Fortsettes side .. ve skritt. ,slutning. Filmhistorien bygger på den

Den uheldige Hallstein Bonn: Privat til «8. Mai».

I Bonn er man irritert over den uof-fisielle vestyske utenriksminister

statssekretær Hallsteins ulleldige uttalelser til verdenspressen under hans besøk i Washington nylig. En amerikansk pressemann spurte Hallstein: -«Jeg lærte på skolen at Europa østover strekker seg til Ural. Er det dette De foresiller Dem når De taler om Europas samling?» Hallstein svar te: «Ja, det er det jeg forestiller meg»

Gjennom verdenspressen raste over skriften: «Et samlet Europa helt til Ural>.

EISENHOWER.

Som en fotnote til sin artikkel skri- ;kjente utenlandskorrespondent Wilver Allen: USA's luftstyre arbeider Ham L. Shirers beretninger fra slutmed bygging aven ny flyplass ved :ten av krigen. Filmselskapet påstår

, ;at det er overbevist om at filmen Thule i det nordøstlige Grønland.

Stod USA

bak kuppet på Cuba?

; grunner seg på virkelige begivenheter , 'og lover å betale 10,000 dollars til , 'den som kan bevise at teoriene er ga

le. Filmen skal ha premiere i Amerika med det første.

beredt. Elliott Roosevelt skal ha hatt London: Privat til «8. Mai». 'samtaler med Batista like før kuppet

----------------, Roosevelt er blitt intervjuet i USA F ra Havanna på Cuba meldes at og dementerer energisk alle disse på

høytstående embetsmenlJl i den stander, som han beteg~er som lattiJligere kubanske president Prio So- terlige. Roosevelt tilføyde at han har carras administrasjon, som av for _. ført forhandlinger om radioproblemer ståelige grunner ikke ønsker å tre på Cuba.

På mange hold virket det provoka.torisk at utenriksministeren i et besatt, våpenløst land, bebudet en oppdeling av et mektig okkupasjonslands område. Franskmennene reagerte ved øket motsta.nd mot tysk opprustning.

fram for offentligheten, er overbevist, I London bemerkes at USA i den om at det var USA som sto bak ge'") senere tid har fulgt oppmerksomt neralmajor Fulgencio Batistas kupPI med i begivenhetene -i Det Karibiske for kort tid siden. Selv pro-ameri .. ' Hav, hvor det mange steder har vist

Hans valg vil også være av betyd- kansk innstillede :kubanere skal etter seg tegn på øket kommunistisk virkn:ng for de nordiske land, ikke minst forlydende være av den oppf:,tning at:, somhet. Det skal også være observert Norg-e. Hans slekt på mors siden stam USA i all fall visste om at Batist&' «ukjente Ubåter», som antas å ha mer fra Trøndelag, og det er ingen forberedte et kupp, og de sier a" brakt kommunistiske agenter til forhemmelighet at Eisenhower har vært Washington i det minste burde ha ad'· skjellige øyer i Det Karibiske hav. med på å utarbeide Pentagons (den vart Prio Soca't'ra på forhånd. De# Et tidsskrift har betegnet det øverste amerikanske krigsledelses) har gått rykter om at en amerikansk! karibiske område som «en truende hemmelige politikk for en eventuell armeoffiser i full uniform innfant se dolk i ryggen på USA» . ny verdenskrig. Denne politikk går ut i Camp Columbia, den kubanske hærS: Den tidligere president Prio Socar

Verdens Gang som i jubelåret 1945 på at enkelte områder av Vest-Eur?,"" hovedkvarter, i de tidlige morgenti1 ra oppholder seg forøvrig i Miami i

Tidens Tegn dUkket opp i ny skikkelse og med in- pa, deriblant Norge, England, Spama mer den 10. mars, da kuppet ble for .. USA.

og Portugal skal holdes uansett det gen mindre enn Heimefrontens øver- press en overfallsmann fra øst måtte ste, Pål Berg som formann i rådet, utøve. fikk selvsagt støtte av de mange som Talsmannen for Eisenhower-bevedengang ville vise at de Vår «gode gelsen bemerket til Deres korresponnordmenn». Bladets le<1ere i «Retts- dent, at selv om senator Robert Taft oppgjørets» år har også talt sitt tyde for kort tid siden synes å ha oppgitt llge språl!;. . sin isolasjonisme, er hans fortid som

Men stjerner kan dale, konJunktu- isolasjonspolitikker altfor «farlig». rer kan svikte. Eisenhower-bevegelsen begynner al

Nå opplyses det at høyesterettsju- lerede å sende ut forlydender om den stitiarius Pål Berg og professor Did- \ nye amerikanske regjerings utseende. rik A. Seip er trått ut av rådet og di- Det hevdes således at Eisenhower har rektør Erling Steen og advokat Wins- tilbudt den amerikanske overkommisnes ut av styret, samtidig som der \ sær i Tyskland, McCloy, stillingen skal være tegnet betydelig ny kapi- som forsvarsminister. Som utenriks-tal til fortsatt drift. minister nevnes bMe Foster Dulles

Et av de mange vårtegn? og Stassen, som justisminister eller T. f:nansminister Dewey.

Vi trenger trykkerilokale Et lyst og trivelig lokale (c •. 20-25 kvm.) innen stor-Os-

los grenser som egner seg til bruk som komb. maskin- og

håndsetteri sØkes. Lokalet niå kunne godkjennes av Fa

brikktilsynet. - Tilbud sendes

«8 Mai»

I •• ~""'----- - . - - -- ,.-

--------------------------------------------------~f Voldsomme anl{lager ret~

les" 'mol"Stalin Aldri tidligere har en enkelt mann vært

skyldig i så ~rufune forbrytelser

Et dokumentarisk anklageskrift om de

Sovjet-russiske slaveleire. I

fl e forente nasjoners økonomiskp og sosiale råd - nedsatt på. et mø~{ Santiago for et år siden - en kommisjon som fikk til oppgave å. un~

søke tvangsar~ids problemet. Denne beslutning måtte. sees som resulJ av et arbeide, som er utført av Intel."national Confederation of Free T'i Unions siden or,ganisasjonens opprettelse i november 1949. Et annetr tydningsfullt resultat er det omfat tende dokumentariske anklages), de frie fagforeninger har utarbeidet mot STALIN, for opprettelsen, over 175 slaveleire i Sovjet-Russland og dets vasallstater. I bare Sovl omlog 14 milioner menneSker innsatt i tvangslelte. l

Anklageskriftet, hvis titel er «sta- som overhodet ikke har / lins slaveleire», tar først og fremst noen forbrytelse. i sikte på dokumentasjon av Stalins 5. Å frata alle Sovjets arbei! skyld i «den forbrytelse å ha gjort res almene rettigheter t' mennesker til slaver». Og prosedyren dem alle til slaver. ' munner ut i doms-premisser, som erklærer Stalin skyldig på seks avgjørende punkter:

1. Slavebinding av menneskelige vesener.

2. Å drive slaver med undertrykkelse, elendighet og sult.

3. Å være den mest ubønnhørlige sla veherre i verc'en i dag med et gigantisk slavesystem, der i størrelse og redsler kan sammenlignes med Adolf Hitlers.

4. Å straffe uskyldige mennesker,

STALIN.

6. Å eksportere dette slavetJ •

til alle deler av jorden i det sov .. jet-russiske im:i?Crium, hvor vitnene er utallige.

Det sosialiserte slaveri - :lenne helt nye form for menneskeslaveri har i løpet av tyve år, bredt seg over en tredjedel av jorrlen.

Ved sin hykleriske deltakelse i NUrnberg-prosessen har Sovjet-Russ land selv vært med på å skape pre· sedens for internasjonale inngrep mot massetvangsarbeide.

Det påvises i an:~!ageskriftet at de rasjoner, som slavearbeiderne får er under det h!'lve i k.~lorimengde som er nødvendig for en mann sorr har stillesittende arbeide. Av slavearbeiderne kreves hårdt arbeide - og ofte i områder som ligger nord for polarkretsen. Det er med andre ord død sl eir e.

Sovjets slavearbeidere er verdens billigste arbeidskraft, og det er Stalins hemr. elige politi, som sørger for at leirene stadig er fulle. Slavene rekrutteres ofte uten spørsmål om skyld eller anklage. Det er ne.ul1g politiets plikt å skaffe stedfortredere for de som stuper i lenkene.

Leirene har også den misjon å skremme de underkuede folk. Både økonomisk og politisk bygrer Sovjetdiktaturet på slaveriets oppretthol • deIse. Dette er en av de vesentllgste årsaker til jernteppet.

I en direkte henvendelse til Stalin heter det:

«Aldri tidligere i historien har en enkelt mann vært skyldig l sA. gru· fulle forbrytelrer som de, De her står anldaget for.» .

1. april begynner nytt kvartal. Husk kontingenten kr. 4.kr. 16.-

pr. kvartal

pr. år


SNO

2

Redaklør AHJkt 11. It tnteen

li'ul't'ettilngsføret PSt Ifvettdbø

Utgitt av lnteressentskapet IS. Mal

En foll(ebol( hus

• l hvert

S a.mtidskunnskap er en nØdvendighet for. et ~olke l styre. Dette skrev vi forrige gang, og vi gjen.;. tar det her, idet det nå er en mulighet for at det kan bli gjort noe for å fremme d8nne livssak for aen alminnelige mann. En gren av denne samfunns kunnskap er tiltak for fremme av det psykologis}~e forsvar og dette er tatt opp av foreningen Folk og

P~tliVlit og av N orgss Forsvarsforening. Allerede SOtnmeren 1949, da den kalde krigen

begynte å anta faretruende former, ble saken reist og i 19~U hetttettdte li'otsvarsforeningen seg til statsmyndighetene Of ba mn .. lA ut!1rbeidet en rettledning og nærmere bestemmelser fot' iiVillm!dlkningen med en ny kfig og en ny okkupaSjon for øye. 81 sent øøtn 24. såJ)tember ifjor fremsatte Norges Forsvarsforening og t()retd:h~eh Fotk og ForSVar hå de intltltllg og skriftlig overfor stat!lfiilnuteren forslag om utarbeidelse av eh rettledningsbok fdr 8ifilbefolknfngen under krig, eil følkebok hvor ogSå det psykologiske krigsberedskAp almlle få eh bred plass. Det blE! dengang lovet, at saken sKulle tm tatt opp iil oelUI.t1dlit1g. Imehs er det blitt visSe foran· dl'tttgl!t l "~jer1ngertj forhåpentlig forandringel{ til det bedre, og nå mtittlieles det åt saken er tatt opp til behandling slik åt folkebciltet1 1 en forhøldtvls Hær fremtid Vil bli utgitt av Folk og Forsvar.

Vi Skal tøige denne sak med eppmerksoInhet. Otii det enn synes il. t~re t deh elle"te tune at follieboken ka1l1mer, hilser Vi tiltaket med gled!. M.eh \il vti samtidig ha sagt, at vi ikke lar oss nøye med ... alrte talemåter. Vi til ha klar og grei beskjed llth båre om straffe lovens ff øg og 98, sam nå bar fått utvidet innhold, og 01ti bered~k!1ps16V'etie og dEti'ElS dttifang, men ogSå om norske lovers forhold til ~te gatnle konvei1sjol1et, som 1 tilfelle aven okkupasjon går foran .. ) e8l1e lonr ifØl~e de internasjonale forpliktelser, som fortige ~ blE! liatt ut df kraft uten at 'VI hethjemme vi!.lste noe. re~ \i!get den Påstand, at hadde folket hatt fullt kjennskap t~l 1el-wbold, ville vi ikke ha opplevet de uverdige tilstandet under le~joneti· og heller ikke de mange rettskrenkelser Som senere :~:\let sted. 1iI0f det første ville folk flest ha kunnet ~nngå man ~tr,tte1igheter og lldelsel', t>g for det annet ville heller ikke våre esll.ltter ha Våget å komille hjem til sitt velbergede fedreland

:)g~ll1nge tuktens rIS .. over dem som nettopp i kr. a.ft av. gje.id.ende. '~e Qtd~ det best mUlige ut av eh fortVilet situMJon. s~ og når den bye folketlOk kotnmer, må deri gl uttømmende

, d~rå alle spØrslillil, selvQm svarene kommer til å gå på tvers åV kr,.wre, sotn hEtVhens herrer påtvang våre kneskjelvende jurister N~tn ~t til evig skUm fot tf.ettsstaten Norge og; for dem,. SO'tti 'Vat' ~~ til .. forvalt~ lov og tett. som sagt: Vi 'Vil ikke ha utskeielsene y 194' og Arene !tter opp iglen, og folkehoken kan bidra 'Vesent-

At Vei 0111. Og' fOl'ltytltte sannhe sit tAre $tatsmyndlghetet tenKE! Il~ tii i hindre det. Men så tilå O'g ten purt og r~bt.

,t,~'.rjiiili·:·"· 'ioiiYIilii' _" ff.·· .. ·.c .. ·· ___ " ftiililWllifiilO·iiiI·'.' ....... __ o 'W··iIiiI'-'IiIIi· ·1iI'.!"'· "iiIooTIioC IllifiliilR .. ·iiIoJt .. '?· ... ·L .. : ... • _hlllli· .... ___ ..

De unges prOblemer -og våre

8. MAI Fredag 28. mars 1952.

Kan ikke norske jurister brukes i de opprydniros~aker som forestår?

En I'i k

vilkkHI' huk

uu PHulinH Halls ..

E n av «8. Mal»s gode venner i Eire, som bar en mistanke om at laugs

l1i'odersklipet blant Nergtlll .jnrlstet og andre hnpli8erm ......;., kØØ litille seg hlndreiide 1 veien for et beUUg utfall av injuriesaken i Oslo, har sendt oss nedenstående friske pust fra' Eire:

Jeg har i de siste. 4ageneiest fe· feratene fra HARSEM"l!låken tg det hele hittii ihvei'tfåit, har bite dokumentert hva jeg sa på forhåhd at det er helt håpløst å bruke norske jUrister som forsvarere - i hVertfall som hovedforsvarere i Oe opprydningssaker som foreståt.

Du vil best førstå hva jeg metiet når je~ henviser til forhoidet mElI. lom Den Norske Dommerforening' .,& den ene siden og dø ukvenlile jurister : som lever av. il være jbrister} pA. den andre sidetl. Hvis ift utøvende jurist sier i retten, at Mh drar dommerens !lederlighet i tvil, Vil det bety det samme som hl$t1 får hele dd>nmetlauget på sel! .. , "Jan blir stille og rolig oVersett 6~ får alle de ubehap;cligheter som føl ger med en blokaEle..

Magne Sørflaten: Kjærleikscm-stol - men med veldige utsikter til gen i ditt sinn. De Unges fat ~ internasjonal berømffieise ved å lag, Oslo. 160. ~. :Jette en dommet på pllilis ved lu-tiSli og håfdhent å llAviJIEl at filan-, A It i foreidet gir foffattetefi lidt. penen har vætt. infisert i sW doff1mer ti k!.!pinn am ihrtHøidet øg HVarføt arbeide -'-, far en slik mann blir boka ble til. Det var Vinteren 1944= det hele en opprydningsjobb og et 45 eonsepten ble skrevet, og som anlivsVerk som han \1 sette noe inn melderen i «Morgenposten» skfiver på. , . .. , . . . «uttder kftgefis avsløring' av rneftfie-

Jeg m~er at. i ff'~mUdlge !/akt:r sUenes silftne måte 11 ta Uv~t pU. ___ ?om fliJteøtåi', bØt, der. Være l~nds.: dfultfing ae tre hevedptihktet kjærmn~~mlin~ til å skaffe utenlandsk lighet _ samliv _ livl'lykke, som jurIdISk bIstand - ol? hvor IJlan den menneskelige tilværelse kretser bruk~r ~n svensk assls~ent eg n lt'- om gir forfatteren sine tankekorn, ske Junster som dttaIJ!l.rbeidere. Det er samlivet mellom to mellom . ~re. kan ikke stole på at norske mann og kvinne, samlivet thenneske-JUns~ vil være trled på. å. sette ne mellom og hVordan tilværelseh er hart ot h~rt mot ~o~e.e.l. Nor~ og kunne være dersom menneSkene ge -, og l oppryd<.nmgsarbeldet Il· . t ,.. ed tiden fremover et lette ikke mindre .evde mer l pakt ,. med d~ enKJe, 111 enn en livsbeting!!lse. hatu:en og det (jpptin~ehge sem Hun • Og glerr ikke at for en utenlandsk ne gI alle den harmOnI de lengter et-

jurist, er selv Norge jUstiSmifiister. te~~. 1 ".~' k . en h ... '.' '. t'l lWet ikke annet enn en avdatLtet milæt, ne e IJU a er 0J'sang l hvis virksomhet i ;/Iot Dag ikke er og hva hvert menneske kUnne. fil. ~t glemt - og som den eag han ikke ~v !~l:,~re~~e~ ders.~m.de !a vilJen b~ lengere har sitt diplumatpass _ og Rlk~ den r~tte v~gefi. «':i fIlftt at~ heller ikke er adgangrb~rettiget til tende til indiVIdet, bl det emfelde. VI USA. Det er sidt :.uil fitå se pA -;joftJe tilVæret ljo~t o~ trygt; vardø saken. va1tlhii' og kjæi'leiksvåi'ffl, iUk att

* G>tnktlng' en Illilt jurist, 'Vil dilt

straks bli satt i gang en hvisk~h kampanje, som går t~t på at hai! kan aldri vinne en t.kk -'- hkn håt' hele dt5rtlfrieWesenet mot seg otW. Og hVilm vil i sine ~aker bruke e~ slUt? lhgeh! Kott Jg gtldt han mi~ ster sitt levebrød. .

For en amerikaner med sin demokratislte båkgfuttfl .:..:., filed fA eller rettest ingen utsikter til å fØre ytterligere saker ved norsk dom-

Det er mulig vår rei'ede infisen<1er :"ar rett Det er mulig "an har u-rett. Det er ""-, ettef' vår OjJPfåttting =-, høyere under tåket i ting~ ',uen idarenn i 45. Takket være Skeie, Seharf:enberg, Moseid og andre av vår ju:1dislte staml. Orufiflet åS!JeIUeftte, er det dessuten blitt fuoderne blant jufister å slutte epp om den lesning av loven som ,tan E!!k!!le lærte dem •. t

oppbaveleg var tenkt.» er forfatte· ~ns mening.

BoI~a ha~ fått en meget god kriti~k l de blad som har anmeldt den.

l. Slf:!det'up, ESbjerg, fJillifhal'it, !ilut ver: «Jeg nod at læse, hvor var det b!l.ret af en fin o~ smuk Tanke~ang, eh Kulturmodenhed, som Itehenbart 'Jtlii!"stprll'len af Menneskene i1tke hår ,ået til.»

It

Stortingsdebatten. Kunne det gå annerledes ?

Av Wilhelm Hals.

L. u. P. skriver i «:l\rorgenøusten:ll! 1:F'otfatteret1 menet iktte at metine--1kene innerst inne Vil ha det slik. -·li1fi mener at de eier evner og skjult!! Ih·efter tUå bygge verden opp på en ny måte. K!Uilpen skjeI' ikke først iJ~ fremst fueUein mer.neskene, men inrie ldetti. Hefskesyke. ondskan ap,"

·"!atI~el pli ltjærlig-het står stengende i veiaf1. Her triå dett etikelte ta k!1ftl"'en onb i sitt ettet sinn øg lijfgø.-e tett 1et lill~ sl:iftlf'unfiet sofft ban !leiV her~lter i, slU ep.-et hierti. Sitt khi!tliP'Bet.!l

U· -' ... b r·" . t u inn PA. det SåK!1tW lanåssvikapp" l1v. FØriit Hi' kimHip,-heten itle110m n",er en Jern a~e elo>e raU. gjøt. -te to Sofh hat' val~ å 'dele livet !Jam"

jeg nylig en stortlngsmann og På Hlitt spørsmål øm når han ""left beJ1Vt1ner il. varme; ~l hietltmet benyttet 9.i11ednmgen til m sam btifl/te liv ø~ lys til hUe. Boken Mr , . . .' .. ' '. .. . ~nte at teUSQpt)gjøret neste ett sieldetl stil i gjefinotntenlthihgefi tale, hvohtilder jeg strUlts kam gang "lIlf kstli1fif ~p i f!1wttib- "v kilSrilr,-hetslivet tnetløffi ffiihh o.P,"

• ! t le gat, SVatte ban unti\'ilwnde, tilen ':Vitme'. Den /!:'Il' inti'it resept ffå f~. han Vii' Ø)lehS}tll1ig klar (fV@1' at 'Ur--Iagede Metoder. D!!n ~t' iMen pe~ Brev til «8. Mai». det i~lte var sistegMldos behåi1d- "I?,fiftper tit en gari1tfleldll.jfS lttift!f. =

, . . 5 t)eit et eh eMste undt'tllg (tVer. skllflet

Effekflvt avholdsarbeide. Ung Stml ti~1ig 'at tutetatt. ....erketll ~tti!het, lærer en tU A. lytt@, berettet kOlD jeg inn på tor" 1e f'Ig sWtTe».

Hr. redaktør! s:k:jelli~ Sf)Ørs:tfi~l SOtll k!l.1Jitttlfl." .1i"EJtfnftefetl sier ellers mange tan-.n. ·t· i ..... ;... . _"."" bl Sjonsavtalen Kon.n:.ns forma _ 'uetunge san"betsnrd til vår herske-J eg .. ",tl. . ve, .vu .... e m~p, zo.·.. .' a . . . ..' .- . R;Uke, materiAlistiske G~ militaristi M

de filin t'Øst 1 den b0ttm7te for, ning til det norske folk, da han ~ke verden. Sannheter som noen hVer bUd,Spolitlk . og . den. fotfiSeetisltft dro av landet, Nygaardsvolds, 'runne ha godt av il. legg!'! seg rA. Minplahkesaftpql1tIk1t ~Ori1 A-fegjetltlat tWhts gt LjUftgbergs forhdtd Un ne o~ ta elid notaill:ll, ft!irtllltje ikke gen dri"e1'. Men jeg hat etfot81ag ' . . t d' • t 1" '12' ". • h Oet er bA. laget §å tntu'lg'e gbdøi d~r . Skanekesaken, . forSkje1lifte ~mstet er e SIS e v- ar VI ar plahkesa!tfrle d!:fkkevål'e1, so"} statsrr.ders rUlleblad, pØbelen8 ,j~fi::::e~iI å gjet'1i det umoglege kan. benyttes selv på. de. smaks. herjinger i 1945 osv. i~ bli fnllkomen som Gud Sjølv, er Ji. krem:es Mt'd, at det b~re skal .trlan Det ~neste han kunhe svare 'teso '\lIst til stades som Viljen til liv messlg, faglig utarbeIdet rekllml't . - .. .. .' t ' ' til å 'Vit diSS· drikkevarer bl' pd~ var, at: «Jeg har ikke søm De "!l('iner forfttt areii.

.s e., ... l (h' tt . l d in å tte Hel' er eit av dei mang~ teikna i pulære. Var det da ikke en ~~, . a an eng til Se meg ':ida som bei' bOd Um åt dett VAfitege at avholds- og for1:ludsørganisMJo så gcKlt infi :l den jUridiske stde boi'aaren har gf\tt trøYtt av dl't æve-hette benyttet hoe av de sta.tifMid~ •• S·,,·· . t j . k 'drØft d."- ,.... .. ler, Mm de har til rådighet, i t~r. av ~~en, It egati e l:lb 'pge maset U~l A. tru lIeJ>' pA. n\', fieild· ",.~_"h __ ~ ~ _i,,_ ftI:.,-a' å bred basilil». Deb gjentok skap med.. k]øt o~ hi.ed. tK1ætleilt ..

,.l.'-".Ioo.A_ • .t 'L ... ~ i\.,.,...1"",h fnna'it a. 'dt"ø frftftl

IlHsjnnalH VHBr Redselen for ikke å være anglo

amerikansk' nok i Oslos musikliv har i disse dager tatt så komiske former, at selv kringka.stlng~ sjef; hett Festervold Dår fuåit{~t protll!Jtefl!.

~tl tftikjefite musiltal!lke ff0iteti og store komponist i Dagbladet :...... PAULlNtil HALL - har. kastet Seg oVer Kringkastingen, fordi diownni Di BEI.LA ble engasjert tU Il di· fig'ife NørsK irnharrtJanlsk ~t1telltei' t Hflit. ifølge Pauline sRal 1)1 BeIlA ha Syndet mot den hellige, naSjonale ånd i 1940 i fotbirtdelse mei at tyskerne forsøkt-e , knytte kulturell forbindelse meu det av musik.alsk fiøslyd og jazz opptatte nor.!Ilte folK.

Pauline Halls aksjon førte ikke fram. Konserten gikk av stabelen, t.Uboss for at den ekte, MrtiWe hOrG månn, kofiseffinest@r EtflBt OLA .. SER og to muSikere til streiket •• Nå bUr det nestetl lID ny Aulabrkhft, idet fot'faUereft av iiflt 'Vidnndet-Hg l:iannferdi~e verk -= «:Musikken Utlåer okkupasjenetuI. bert Hans JørR'en Hurum, hal' korrigert sin nedsettende uttalelse em Di BetlA i b~kefi •• fttJt'øvfllf 4! fdet vått inntrykk at folk flest herhjemtfle såtte tru!r pris pl Musikk!!H unaer 6kiruplsjtmeft @flfi de gjør i dal!:. --

'" tilllets er de horsleE! futiSikltriUke-re ikke så nasjonale. Det verdifulle i rhujikken er vel ikke avhehMrr av Ifttffl@ låftdegrenser. Men et t~ tum er det jo lit norsKii muS!kere og kunstnere døl' en stine død. -Mens fll1'V'OOi! 0' eksotiske kutlstneore og en •• jær heJtI'eSlle oppløftet stammens hyt i Aulaen ~ iip.;ger defl i1!l'efId.e "ff Yf\dlge Ihgeftd Øl@\tl!tl fra 8UdejØf'd sA. , A. Sl Pl søtt. seng •••. Ut-titte "lnifie 'ri tenke friet pil! -- .=. fJet sel' ut til at I>iUllifte

Hall hå tli' ilt f@t ned i Ml'bwhlrtf dal; idet !tUft sKriVet i ett .. mKkei sam bøt lelles i Slti samm~hMl~ i fia.d'bladet 18. filAN lAt:

tRø IDA. jo ~fl@t1tvtlrt k~ Ut eiet :~t \1 bal' tatt f@1I ." Jntlef

øg "t Itu l .lrkeJl~Mtefi .at ledet' av Jiiø~tandsbeveplsel'1» •• SkUlle dette mh! hE!ttnell al~ør.

lt~ tfiefiirtg .f)g ikJte Mfll li1S1tlc!e i åfiledlrtftlf benftl!li hadet1ag 1 ru Belta-linken, kali det fryktes ~t et folkedehieRråtisk trt! t §16t.ttibt,t. Rllh sttkkei' eUt!f flI!luUfte HAn ""'" en IlCilftiliUlf Mt ltndMiCt b1otttIitNf ••

Måjof WfI 1Ulrifi'd.

Til frontkje,.,p.rne.

dørnmere. .itVtd, ...... "It ilttifnbt!d! bfI t. d\le~ fa.tte ofttebt fulde v.gt1 Ved t, bWAt det er at 8V~ trll!lkll.bli~ IJØA ~ 'trlilfa-e, -alt ibhøw løP at ~gt! skiMet fett O "fIIiAdIØ' ~1

u .......... t ..... _ 4 ~t1tt&H


SNO

~~;:lg.~vJ~~.!ie· ~~be.~.:.id.~:~k.i.r~l.·~ .v .... a ... ~e~. t~n~.<~ •. ~~ ~. ~~ .~ .. 1.~1.1~ .. o~ .. V ... b .... · .. '.e' .. '!l.~Cf'.".i.V.h~;..'f .•. o. ;;~.'.t .. t:.~;;fi.: .. --.. '.'.' .... ....... J.-...•.•. .. --.... - .•...•. : pulære. Var det da. ikke ett tan· hatt anledning til å sette meg He~ er elt av del m~ng~ teikna . l at avholds· og fori:ludsorgåhls9.S. : sl lodt hUi i deh juridiske aide ~i~ag som ~~; :grt ~~.!: ~!t1dvtafil~~~ neile benyttet ttoe av de stalsmi _ .. .. . . . or aren a "".. ",.v· "V 1'. ""ve

U IIYD\) 1-'1 UUIVIII'"

og våre -- -----~_. ~---- -. --

fatte offl'ets fuille ~t Ved 1, bvad det til' a.t livdt~ mskll.b!ll!d pa4 fto@mtbOO W11%.alt tinto~ fot' Ilt IJergtl· 'sldattet lur ...... lIæa'tf

ler, SOlti de hat' til rMtlthet. i .i'ek . av saken, at jeg kali. drØfte llet 'I'ge maset u~ å~U deP' på n'V fiefli1· miins tjen~tå .. !)et \I1ri1} Vlflf(!. P€M.< .på bred basis». Dette Ij~t1tøk skap. med. k)øt eg". øb,d. "Je1ætlelktiv edttleiigh(')tskamp og dw kUnrtølhan flere ganger. . 1ang~n» har I\.ndr~totiårll. tøt'e fr-tUn

. . dd h 1 skl!:pe sympati (j~å i de Ialt a.\t bl'- :Forholdet for de fleste stør. 0."" el mer ilanni'el'E111\', tehst li: leggj~ F A. av oss kan velfor.estille seg dert ungt slektleds 10 . Men aldri .ar ve.· tolkning-eli, som i dag !§ei' med tWH. l...... .. . . ,. ., .. -t . .. .• til grunn. enn deb, skrl-Vet blad.styrar

AY Søfle Paerlen. Flekkefjord ttEiftm fblklftl diktoU dJdtm tllVtb. .

'" lidelse det er 1\ læte flyktning. Å en så stor del av verdens ungdom Nå blir dElt rtest .. en ert hY AUla- lngsmehn h~r "el vært totetøatn Aksel Andersson i «Austland;. bli rykket voldelig opp tned rot, med hatt det tyngre enn vår. Å fordel~ drives av forbudets fremste for e. De har lkke satt seg lfiti l il. B. Herr ptt)fessot'. dr. Frattelll :øt1t.t.t: sig og ålt sitt, og vrera prisgitt en byrdene, og om mUlig ta noen av kjemp.ere. La. det gjennom rekta. . en sa.k som de søm ... fo1ltets kår- 'f Mitt ·beste takk tll Detll ..... bert' pto USikker og .håpløs fremtid - under dem på seg, burde være de etfarnes til t'fSaot'...... røi' fjeres e~sbtel'difte ~tt· de mest utri'Velige forhold. Kan men- oppgave i denna tid. I et litet land me' i en moteSak åilmth'e en t,od e hadde til behandling. ktittn!;t ; v fflltt IIPtlr!!tt1Al 01tI ~ 1fttat ne. sk. eskjebn<lraite seg tristere? Og· som vårt, med så oversiktlip,"e forhold rukoholfr~ drikk til middllri'et1. Det :K:tttlne det gå anl1E!tiEides? A· C· h· "on· -. e·t htm llJlM!tl. .

. d· d . d· t t b k'en' er praktisk forbudspolitikkl ..... ·a .... .... . W· ··tlh· .. t __ U· at... .. .. sil. i. VArt l!lfid Opt:llfW e noen denne bUr· e mgen ung om, m. e arn, .1. lTliL'L ",illl '" lS 1Je /tom SelV b~t' litt fOt' beNA DIt· Ulykke. Evakueringen av Finnmark ne seg forstøtt, vite at in.!?;en bryr seg d· ·1· le·.· m' m· ,.. Ugtl oppfatflittR av Notges Vi'lt>g' ,.el var Vel uten sarrtmenliktiing det sør- bm hans eller hennes skjebne. eller ca Uhder den tyske o!dmpafiJjon, kunM geligste som hen?te en het menneske o~ å. gi en håndsre.kning til onpteis- frigjøre seg foi' det ~ol1(')ktWe trykk I' Fr!) d· p,. nu· Ine·lldl1 I' .•• .. ... ... ,id ikke Vite åt Dtlres tari'Htte NfeChtil grupp~ und~r krIgen. Den som .. ha~de nmg. «Hv~r bamesJe.1 som foldes U; som .. tivfl.kårlig" vil meld.e Mg, '\Ii!d Si~.i U'H· . ,'i E~te, møtet l LIsboa e~ ut~flriks- Hg-het skulle brukes i l~a1T'pefl fut' l anlednmg- til li se ett sllk flokk h]etii el· en prOVinS til landet laj;t». - .He~ den av ehs private Van skar, Uhdet na b· I· d ~imster A."cheson full av hlston&r. - forJtlaM det M1'8kl! folk dllttftlt1dl1'" 0!1e ... På .. flUk.t •. fra den. gamle b.es.tefar .":Ii. 1' .. mange .. fork. r.øbl.ede ... ba.;neSJel.er sjo.na1e .konfli.ket .. Vi .s.et ... det UtId. "l .. " ., fl . R. Rei' 4It' en., ........ ... . .......... rttettOOe fursKj~ll tnrUcm kiidJjf'o~rt!,. 11 filinstebflrttet, som bare heen få. \blant oss l da~. og det.er l. dag de de for oSs hverdar~me:ritteskef si Ufo" • -"-'- Vi lI.ttlerlkllHeN bal' iltJte llitt for deri, d. v. s. faktiSk og praHlllk. ,geo gtl,tt1ltiel l1adde måttet ta ut på burde kunne h)etpel't ?et kailvæ~e 'ltåeJio;e, endeløse iflternasjortåi(! fod «staV~hget ArtehblM» frisker opp li "lt~ h"I)~1~dej\f1 1I~l\1, j}lpføre oss i't!ttsstrldlft' bil!ltttHd ut ti eil d tlH -'illlnge teiseti i Vinterkulden, glem- for sent tiår eriganl!.' JUs eller «POll- Mhdlinger.~tiS~r ffa tiden for 25 Ar siåenog i 1l1U.t'tIP.l1 . . jomtd.r, eklletnpel. dl jeg og.! ...... folMeretttllili\' Ilåttlilt'bi'ld tt'lefl to det åldti. Mott andre enn finn- Ukb ::,å beh~ri~ måte t~r der.es pro- .. bet ~ån ikke nektes at mange NS- 1.J.inget. 12. febrUar følljende .hentet nyH~ skutle f01'll1\e eft ititEii'tlMjOfilll okltupantt!tt. . itmgl'!t' kunt!!! ha bAret. en slik tn" blemer opp tI. drøfte1se. Ve~ sIden .. I1V mennesKet' har etsætiht mist6fiktsoTh i ra. samme ;!1~ fO~. 2~. Ar .lIid~tl. .. _ kotlfef'ltijse .. Ult. tIe1!ttit. tlle~. i. detltltåp Før å verle,'Vårt folks eksilltths. . i

Itelse t11ed SA teliltivt.l1tetl. klage? ~d!§frykt ~~. fedrelatIdSSin.n. trenltes øve tll «1drkE'n>~. :M(')fi kirken et'jø o1-it ;PalIto\t jellb~ ttitn~:liseF~:utu med Ilti trafi!lltogeti tri'iU d~lelfett. t den fe}}' tidøn ttltaltllfld. sotfiM~ eg kjenner en slik familie, som i det her medIsinsk,. psvkologIsk oft PSV så oss selv; vi søm ltienet 6l!!I å ~æ!'E'!''-1e .OPJ?SI.. S or r J Jeg fomo straks hyor Y11Mke.liJ det f"ang i Norge og ~'I'opå ~ i den it til oldtunasjoheM lidelser ogs/!. ldatris1t innsikt, religiøs innlevelses- kristne. Og om det rnA. vll!re tillIttt: e l dSlflkte hlltla~rå.dd. ulnevnkL~U retnllio ville)sU tat tiSS t1'@A.lttmtffieUtlfjlHl- blomstrende Ilenl~ju.ria:ttte, rnA alle

. d· f·" ,. . . .. sikt i b· ....... ··t· . ti11·tt ··il j h· .... ' ··d·" it·· .. · .. , .. eren e apet all ve J:;Iom lr",ens e nom døren 'n l· t kk· f ; .. , et ekstratillegg a t'Eluen .. om. evne, mn .. arnenauren, .. l v eg eL ".e, Silo nn rert.~entJe jeP,'.i' it t . Tbndhelitl Ad ·S a.vl il - -..: .... . .... . .. orste a.e orsvnet ~()r at De en-en hadde vært i NS. Det var (')u Ci~ forsMeIse mellom inedmeimesker. kM, henstille til godt knatiie som 'l/I! e .) r . . . rese. se Olltk jeg' fel.'st \iiil~ deafidte Ul .8i! nådvlIler I nI1li:lotlent midte Iiom eJ1 lusstaM på. 10ltiedlemmet. In- 'Det har fi'å samftln1'!ets ogSå fra mAtte ha. den :l'ohtØdM tfiyndi!fhet til ..• rInger i den iI.tllednmget. innleg!! "- ber l!~1' ~.tti!teltte d~l1af'hovmo. lfi~Vitei' cmt vAre ftote dØde ••

de prektiglt og evnerike barna ldtkens Side ~jental?;ne ganger væ~t det. A. ta irtitiativet til et satfliirbeir'lUndertegnet av flere _ prester, hVon det !-"""LOt ,eg" tYlilterert gl f~hltVi1· beres il!i'bødire 'nmet il langt at de hadde fått hmeta.t mM ønsker. ti. g1øre ~dt mellom vå.te adskilte landstnenn til .~et heter at av 1~åhsøkEre er den 1.e IfllhlllUfiafiHefi tehkl'!: ..... AM, hart . . . . . . . ~kes()ppt~ng ",iler utdånnelse. tf!:jen JiM Mt det so:t1l er. forbrutt mot lJest~ fot våre barn og særlig VaHs1te .f:rte b~itt ~jtn:r: . ,~tfl f liberf: toretreltittll' atf!!'l A'åff\le flertdllr lot ål- AletilAM' ~.

en eldste gUtten va.i' strakS klai' mennesket undel" re~tS01JP!<jøret. 3e'3" l.igStllte, op: .dermed fot drt falk o"'.· nmg ar 6 Q ... ~ n.1: remsø ne troti\ØtI! aillel'M! -= gft lot 1e;t ,e· , .t hYll hEll' mAtte gjøres, i fl11"s fra har selv plforSkj€%g hold prøvet l fedreland. TIden burde vrere fnne tnt;:\ vilttked oppSIkt 1 kirkelige kret ~råtudtff1åtuieti ttl fl8hlt sA Ville Wske-

Tær' Ut og tjene penger Ul l betalf' holde fram at .. da. bør. det fØrst. og at. en forSonitIg!§kUl1e. WhIte ~d et· . }te ~ an e~i$: . . .... .. ~efi milltltEl: ..... Ja, . det et jo tYdellIt åt . t)eh 63 A.l' A"lUbte atl. LoIiImIa. øm papås trot l BUSftløten bukket etUir fA. fremst og snarest gjøres noof?r de aMrl så litet konkret uttrykk. VI.vet il-Ak~ ja, det \tår den gMtg. I dag ei' -lel'!' bUtt ehig"e om .l. l10tde 'l"ys1t111.ftd har I!IOhet ~lr tot et kttlVoVertan pA år under, 'på, grunh av .. tlåkjenningent< va.nSke.,Ut.ste . stillede, for de syke, for Q. t d. e.t.. finn. es en. tteltme.hnesk. er 90. ::. ~ •.... i.·~.n.,. bISKOP.' ...... $" • lled\!. . .. .. eh .1tWlh!! i Ut1alng, ttllA, fikk foto-og den o:nsorgsfulle og ansvl1rsba ~ barna.. . har S~itt ~eff ut me~. A Øve f0ti!9neJ' er.. .. - . . Nå .. tIlslutt tyKtelI . det. lticg li n ledeh tilbud. otn benA.dnlt1lt, MaA,. Visste eldste datter in~tte tre i hen- :neter blItt svart meg v.ed stIke '("jermng l denne bEl Men det er ~tt.T ER SAGT. . ..... .. 'fi'li1111lt'mll.hHt!tt øgtysitehln til A .it'l tåkk, IWil.t't~ håt1. ttll!Hjegfof'l'~kHer .t ei ., høve: NR-folk er så vanskelige å tunp,i; løft som foreståt' en~a. or ; 1.·'1'idefi er Ml av spenfiing. men fol' llaftttldlfjt utfl'Jt'. meg. tllen baketter A bU h\>tw jelt et. Jeg bit b~tt • rI1~ nes .. Il e.. . . . . . . .... . lto.:t1I ... lfie i kOhtli.k. t ... med. <le vender oSS flokk løfter en bedree.i"l .. ''l en.kl!ltvlE .. :.'.1 fleste hes.tAi' tlJ;l1:!tihifist.en dog. i. A vl!ll:lt~ 1eP.' jo åt dl! <ett1ttEl sott!. 8~:- '!et øl1\ U'Vet utenfor fen.-ttl, At jelt

A ta. tunge 1Ø~t etter fot tidlig sttl" rygogeri. når Vi talet' til delfi. Fh,H':t'f,lof'd la. a. 1.'l!'\'> . 1ftehne tiVretllrnefi Inn. ~~n oPP"l;""" !It'ft !!ott! dffi AtMMWft l1~ke hærel' fil1e milllt~ Otlt l bli fri pettde! f'mldre, flar W!rt sl niåtigt et :Deferrellte mennesker evner vel ft . lJoffe Peerøt: ';; 111..10+"";"'1 i d'olltiltefp IlnN8 81HiUe ~ Wtt l ~. trtahfi .

... ; .. . 'P T 11 --·---mT r-- .--. r---"W-" - '. - "'KX' ,

Ut~nl'lkHkrC1nlkk støvet ha.l', sier fdrsKern~, fig erklat til bruk, vU dell memr at det vil bU vansktll1g å ,ltarakterl$tiSke amerikanske ....

_ J- rPFTlTU

- ---rp···· ii1 __ fotdel fremfot' botnbEffie. ilt de unhe ny jbrdetl rundt n!H'e JtB" f1s1te slike HUnet' oPt>, og de Vil pehh~t leuet .ttke toH Pl bOra I· ikke gjør nøen tM.tetteU ikad~ . r uten ti. foretå. meUomltttl·4ihlt detfa!" .. lamme sltlpsfl.\ttetl .1kke(let, tto!t\tf1tf ~l tThtttOhWl og at byer o~ fabrikker etter et et vil i!tjen si, at d@ ni.tvF.etefidE!' "1are nnder en ktig", tnEnt 1 lah~ tneddelelSt! om at Inlland hit tiest tidsnttn k!l.h ta.s l bhtk 1,*1eh merikQnakebasel' .i'undt om .. tid etterpå. . atOmbo!'i'lbett o« at dell ttlbl1 prø Krigen vi ikl,e ønsker :Det er bare befolkningen sotn ' g l. 'mlett ett~th'fM1i vil bH tn(!:~dlg hat man vatlhstoff .. vet et. sted l Austtalla t løpet av blir tvuhget til ti. rømmf!, hViSefnødlge. bomben bilt de slkalte radiologi .. året. Det 'ar noe aV en Oferra ...

L, •.. __ ... ______ ... ____ 1115II1II'111' .·IIIIIiI_IillllilIllllilIIIIIiI_.·.,1 den da. få.r tid til det og ilclte Vet åwmdteVM flyer enfiA Ske TApen. 01sse siste. omtt\tter skeIse Oit. har fakt~rksøm .. blir utslettet av det usynh~e støv. femtld!ltfi1isntk. 1t':~n$ den før" bl. l\ •. mdloall!tlVe gassartetj men he~ ove~ .llele verden.. .... '

P, . lanene om å erstatte botnbe~ Dette syneS å stemme med Det er også konstruert takett- te atomdrevne undetVahnsblt "llerll vet. man utenfor de llinvi- .. Men hva man l'OrgJms stutte ... maskirtefie med fjernstyrte hva. preSident 'l'rtttnah førleden drevne atombomber som med entes å ville lØpe av stabeJefi i edes krets lite0t.h hv~ detrore· rer På er ft'~~eme8 fremslttttt pA

langdistahseprojektiler menes å. sa.. om de nye a.tomvåpert, ljom stor nøyak~iP'ihet kan avfyreR øpet av 1954. Denne båt ska.lli!:år på dette felt. Hva angAr de.t1Yt\ . våpens område. In tUtg væte modn0 ottitrlng 1960, fot· ha.n bet~gnet sotn fa.ntMtislte. mot fiettdthge mål hundtOOet av" unne (feile jorden rundt 1 ned. ~f1nstøffboinbm, øå v11 dm bli er det, at ru881~1te Ø1)lOtltt htlt4!t teUer tidsskriftet «News Week» Foruten de alminnelige Atom· kilometer bortI! og det ei' allete- . ykket tilstand og- fatt~ \Til bli noen tUsen gafiget kt!ftIt.tere enl1 store frukter i trSA Ol lturlat1d som skal ha det fra det nasjona I bomber, som hele verden ha.r de opprettet spesialavdelinger in . an~ støl're enn de nåværende den håværende Atombombe, men tll å begynne med. It Ilnnet er le sikkerhetsråd. På den måte hØtt tale om og som japanerne i nen det ameri1{aBske luftVåpen, ndervø,nns'oåters. Det er menln den er ennå pti. forberedeløenes at det mektige rike bar Uhegren ... Til jet- og rakettfly etterhånden krigen!! fliste fage fikK stifte be- s~m utelukken~eøver med dette. en å forsyne denne båten med altadium, og det er dem, øom me sede midlet tU rådighet fot eb-b. i.i .. e.rstatt. e. t. med typeru. te.n pi - ltJe.ntskaP... m:d til .. åll (Werfl.~d ... lg..... vapen. O~Så. flaten er .ste~.kt 1n-~tbmraketter, som vil .væ.re i 11 ... ,.et .. i1t de. 11 i h .. el~ .. , tatt Utle .la.t p .. ertme.D. t. er. o.g. t.orSk .. nl.ngo. t .. at loter. De tTitensk'apsmenn, som }'let er det na konlt~ett "",bOm- teressert l rall;et~er og er l gang ~and til A. skyte plutøelig blt ~J. ltohsttuete. Men I\metikarter det uten tvU hal' 'tåpen som sn .. eKSperimenterer med de fjern ... ber til taktisk fortnii1. Disse. skal med å bygge SkIP, som k~n av- ~ventet mot fiendtlig filal langt hl. sier jO,åtde er i ftr~ med å gen. kjel'her. Yåpertav lnfl'Ykte .. ~tyrte projektiler, mener at de i kunnE! brul~es mot trbppekonsen- fyre dem tett ved den av fIenden 'fine i lanvet. Dell skal også ut .. reise et kjempeanlegg i Alken l Hg virkning 1 den krtcten som m· løpet av fem årvllha tullkom- sjoner,øl:1p, u-båter, broe~, jern- besatte kyst. Flåten er ogSå be- btyres med atomtorpedoet, det South Georgia, som fullt ferdig gen av oss ~nsktr. men søm AUe menltjort tm elektronhjerne, som baner og tanks. Men. samtidig gynt å. eksperimentere med ~neste Våpen som vil kunne sell- vUltoste 1,26 mil1H.l.rder dtlllats. forbereder seg PA i hvertf!1! tna .... Vil kunne føre raketter. tlØYl1ktig eksperimenterer amerikar..ske atom-bortlbemasl:iner ~om ope- te et moderre slae;s):>;ip med et . Porbuds,ettiret 1951 ...... 52 er t·enelt. Om den paytiale bmd" til fjerntliggende mål. Man skal, forskere med atoI?st/5V, som må- rerer fra hangarskip. Nar det n~e I hlrettet Skudd. og de fleste det av den amerIkanske kongress sk.ap er like stor i Vesten soIn • ilt.lt.1:! lel1ger bruke radiObølge. t til skje blir !remtideh~ virksomste h. angarsl~ip «Forestah blir ferdl.gl .... kUdd v.i1 bli velrettet, idet dl1!89 bevilget 1,7 milli.arcter d.oua..rs til .østen er et Ubesvart. $p .... ørsmAl. styringen, da disse har den feil luigsvåpen. Dette støv slml kun- cm et års tid, vil flåtens luftvå- torpedoer blir utstyrt med nye atOmindust::-ien 01 denne sum Vil t!!n ting er A. ha noe A kjempe at .1e k~n bli forstyrr:t eller av- ne spredes foran en angripen~e '."en ,kt'nne ~otnbe ll'O'sten hvilket I ~rorc~ninger slik at de av Sel antagelig stige til 3 mllliarder l mot. et annet å ha noe fengende brtl.dt, mens elektroh]ernen vil hær således at den bUr tvunr'l;et sotnhelst mal i Asia og EurGlpa" selv vil KUntte finne vel tll det :':4 og innen d~n tId vli atomm. og håpefullt å kjempe for. . kUI'ne styre projel~tilet ved hjelp til å st'lnse sin fre""'ryltJ11ng. gl- . fotteller «U.S. News & Wot'ld ::\l:eregnede mål. At man ogSå er ch1itrien ha lUte stor økonotnisk . av stiernen~, landma~etigme Oij ler de'i ka!' k~,stes ut over e?; Pews:. Dessut:n er m1.n 1 Itang, !"ferd med å Yor..strtv~1'(! atotnm1" betydning som d:!l1 kjemiSke in. andre f'nnå hemmelIghetsfulle by, hvorved mnbyg"'erne hhr,p"cd p '-"Y'~truel'<~ e" ptorldreven·:r,er som kan legges ut i trafikk- du~tri hfl.r i dag. Hu,(.~k k(Jnll'n~IHnfp,h krefter. tvunget til ii rØmme den. AtOOl-1 flyvem.~s·:1n~, og· når den en' rutene, er "". sel"'!'o11ge. FagfolJr Samtidig med. at USA med d.en ,~

\

•


SNO

8. MAI. 3 Freda$(, 28. mars 1952. .........., -- ---- .. ~--------------------------------------------------------~---...;..-'-.c,-

1 en I<. hvor glade • VI skal bli Jr

O et sUlles nå l· utalkt, at "li lioM at det er folket. sOm befltetrunel'? ikke fikk mer etUi li lts sffatfllr --. Vett demoltl'llt1!1lte stYt't!f'trt'ffl

'freIast . Planker, bOrd og boks kjøpes for våt-, sommer- og hØstleverina

Tlf. 20884. ERLING OKKEtNHAUG, Trendheim. beid, muJigensska1 fA.- vår stemme - er for lengst druknet i parlarett igjen. Hvor vi gler oss til denne mentarisme, i parti- og organisliiijons mulllM\. Ttlfilt Il fl' 1811 tUA ·stfmilfi<o! IItY'f@. J"tIlket I!l' umY:l.DggjØi't. Dit pA. .~, ~. var ,sA snille bare at gl drives fram til stemmeurnene, hver oss li At. VI Ølall jfj liA bi1llgj Val' &tang folket skal pUll seg åilllvll.ht btoSjyN ttrolkedOm~'1UII1 over tett8svikern~) kan ennå skaffes. -tiår; støfe «W1dj~~:f på gtei1!len utett i (A. den ilW\illfldE; i'hakt og li'ln- S,.~hci kt. 1;00 t_il «8. M.,1», bOks 41, i(til.itanstt. lid N .• lti10 den iObdes av t.latlCi.llfoi'ted'ire~. -'ben Slapp vea nytelse pil sin skjebne. Det. er en R "e hjelp liv «anmcIiWovefi~ å kamille opp hA-treisende svindel. VI er makt~layet- uam otfigAende p9ttCJrrl~t. bl~:itft": ::r:.r;:lltill! ol"dnlfijtilkal :~gt~:d~gli~Ø~v~::et:8 f::~~ ":~'F:"~"IiIilIHiIii'~:~:r_oii-z"'''···''''''-d·~··· :r~.~ ..... : ill' ,.æili-__ 7T~.~,,:::' :æ:w:r===':=_::æ:':_='s::s::_:'z:'::r IJaJnfunnet. Det vil si bli Uk de andre landet upp i siden 1915. Om de nå Ve k. k e rur tjene tit. t bi'iiige oss råskt tilbake til svaret for hva de i lønndom har brakt rim O I g (vAre bødIp.r). Disse stortingllmpnns skulle ønske A. gjøre oss medailSvar-

,hJernevirksorilhet burde hr. tWlitlege gUe også med tilbakevirkende kraft - Kri 18,iO "'" 21,60 -- 23,60 --Scharffenberg studere. Har Vi ikke så tror jeg våre folk har vett no-k til y t r -I n g I.,~t; --18,DO ..... 1'7,50 Og 34,GO ~~kkelig . sagt fra, at dødsstraff å betakke seg. Vi er nemlig ikke .' ....... de vært A. foretrekkei fteHlfbt j1 skrullInger, det vist:e den intelligens- :3dfi~S mo' OlJpJU'QV. bU dem lik. måling tydeiig, den gang det var om

tltMuet R. GleJlllill, Dtlwmpn.

:Bm. vi 'kllI11! tacS'hel'i'er storlitlgs å g:.Jre å føre bevis. for at Vi åll" led O er settes iit6i'E! kra:v til en lIeKjen menA å!Y~~~ig, Hle":.~et kan man jo av Viiftg svekkede SJelsevnet. .. neltde ktisten, hYl. ilv leses il\> ikkE!1&nler,. s& diAUe man med god ~ej ryk og reis med stemmeretten, våre ømgivelstl"; Vennet sam fiefldei\ grUftn~ht til 11ft egen t6r§t!ifld. . I Vi kreVer. fAtE! doH1tttei' dphevet og It' !{jætlig-heten ...... iKlttt til gSS selv ellE!t -._:= •. :;,~=_===7===:'~" :. '~.

1'tiftM Il )" ,tS stefflnw et <\ih tilbå-, statning for tort og li\i1e. slekt eller partifeller - men til Med-· --ro Z' . TT ke. ltVaØkUnt fl e\f(lntuelt brtilte dE-li llvls samfunnet finIiet å kunne aH' m~hfieslter ~doff av aMiDt religiøs O,· S F'I tt k O' B'" $ tU ?, p..·tnA.ne ~a!~eå kasttj de skVl- 'lende lillk@ d6ffitfHite, !lOm låflte seg fargE! og ilMen rUldlirgt ..... Eif gf\1hti • V I r .. av Stoftlng'tt. Hel, .de neste IJ.V OSs 'It til å fø-rnt!{te 1J.1t det de hadde lært toneh ~g Jl'liftfikf'å\'el i defi kristen· I'Ij_ibf f..,IOrtkkAn nR~I' K' 'Ib t I vil mtl4~o1'tiøyelse ~v~re deltåk~i :lV juss for å tilfredsstille de «gode dOih. lesUå KrtstUIJ forkytite og som a ."ue all v \il E. I O O n, , sen.1 det_n~r~fIP. llilJ6ft'1 fol'@I!'!!.I'.h.\iett .... ordmentl~. S'A s· ... ~f'unnet om d"'t . .-. Mh vedkjeiifiei' i!le~ også t dag. latere .. rIJtllUHUsHses flettverk I 4 .. A'. Yl ft'iflhElf III lill' gOdt tekntlt Der finne; kUh ;u fhuUr,hct foi' "'At \tI Derfor finner jeg det på Sitl piaas. liflile dimeflllj(ji\er, BeaUllIhg ken i .dettt! fOlltdilN!'agtlti. Det! som vil vende tHb!1ke bU en aV dem hem- nM' jeg gefider «8. Mtti:!l en liten på- f, leur1fig til vAren mottas ha,: ~iM t'.l 4: gA A Se p~ Ap. fol- 'ig ilt de stuter 'selt frthl i køNfJ1"en slti:1ftUsefi samtidig A. sl!fide en p!milt.~. 1'1101' U. Mandor;' ke~t..~ .. i, ~tOi'tlngetlU1no 1952, ,ia "ned sine Borrrerd§.dsmeda,ljei' og ah. n~lst! tit deri del åV ~st1ighetef. SO!fi['=:= .... ============ gjef'fl@ Mt'l!. pA dm b~så ~ ~å jo net tingeltangel. . Og bekjennef'slM et ffiedansvatlig fol'. lMlds!fVijto!lpftjø· '. -,.. .. forstA at en slik samling- ikRe katt 'Jyildet -'-- for så å fo±'sVihne fra yttt'!rrets hårreisende gale fasit ""'- slm1 "~!' ... ' Tryk' k' UiJkl.lr· fibne sted med folkets vilje. ::I"ere offentlig beskuelse. bfiidlet'tld tit~ilSoIfit, g'Udi!ltjelclV, kllil nu

Uve1h flI. hA. at tAftihøye skltteof'·:'" ,.... . . '., . ei' foreløbig --- (}Uds kverfi målet ofte t.·. enhtll' atl Utføte. ....... ddr Hvetil y~ldel~ • ,$torttlllkteiles. krinIl ",,~t.Il~te~1i.~e folk,. Botn boi' lI._ kunne låfigsdn1t --- meli smItert • . lE!t~ .. IU~C!U .. ~ p('lset. plaJ\IIl-' Aile forst~t jo ilA, at H\#l't o" J.~kjenn~ dihe lahds~et1n," o~ ,Så bv Nål' jeg Mdentor må ta. i min mUilh'S.: MtfluuuUetrylikU" petf"I,l'li'it~1t1! fo!kf'l len#'er o\'e1'. 1M !1etn å Vende t!lbåk@ bl så,?funfiet. VI etlet sRMve med mm penn «håtlpt'e·· k. o~ flmilh!tfYltksaker. nikltMutdtett, ert flokk ttltltl !1@ gt'!e!1~t ~r lItke åndt>Iig kastrert, Vi sel~ oSS ster», så er det iltke fordI ordet et gr~~(!'Ytiflf\1åkft ~ i'!'het. . ·kke. for å. f~ ip,'jen stelY'merett eller korrekt i bØen henseende. N.SAøik ' 8oktr:rkkl'''

Wflit lbt de ,,~.filiftdsk opp ~ :e andre hng 80~ v:\.re hifcUersett;r ieg kjenner. var Av den mening, at PINN BRtJN KNUDSEN.' f~-"tifl" \tå-rt i'eUSY8s"tt gå ild h!.'lY~ ,ll.k ptis :~IL Vi .. et lime. sofutfeIh og 'drkens prester skutle ikke biande seil' . Boks 1401' - Oslo. $å v,r:, ~lioø .. ~..,. ... f'''frlhet ved Mar- >hr det aldri heUer.:rq~i' folttet rut iJ1n i politikken, men konsentrere se. "a.:::::'-::' ::::-===':-'=='::' :~.::-.:'~':-:-:; BhitlMI1tl16 oil!' tlJlIltitt iiOli"hi ~i! "'lir' 'lert og forblødd tar ee~ liV dem,. tut· :)t!l evangeiiet. ." og ff)tH fU .tiMUteiii i yesl i'liines t~r Yl fremdeles på glllJeriet øg lef, I heilhold tii eveIiilewte knsten .. : " '. !tÅ HalY len8'@t', At liin tror ' ttteii i~Htt; 1(i'8.V Mr jeg ikke Skrive' annet titii

en ",_,_ b'-·': .. ..;.. _"'~.,.""".=-.. ""''''''''''_'''' .. ''''" ....... _______ ........ -... - ........ .,. ... : ........... #::11:;;.:,.__ 1. eks. høyremannen 8oknepl'est OhM .'p

. «En kirkeu~ tjener) ........ stiet fhv. biskop Berggrav ete., etC. i

etm det ~Q~ vil diøse tnine fiender 1kulle gjøre mot me~ =- itlen nå et 1t1.lUngen den, at disse fltietede har ',egynt «kerrespend"Ulseft:ll --- den

Ga velstad gnat*d , og pCDsionat

'~nnl piasg ied1g tor på.$~ll. ...... Telef a\tarstad sa. dr' ) ~. r ",.., . ) ....

Df. Of ftl iltkeflfl1belfet sagt at varet'. De rømte iltKe tilskoglI pliet- ' .. rsitnteVtlbte eknt~g med fillVhS neVne~ IilarNtldtom I vAtt land satt ta- irtl til :fllnif~and, men ble i NOl'gfi hvor se "n ety e .. e bok om bliZipresler

sen&! I l!I'pehnt tønentntng da den de sammen med den lovlig og an- -"- et infamt produkt. Berglf!'av hat' lenge ti~budeti! jWttiugsdqbatt øm- 'lvarlin;e e!!lcupas'o'lsmakt bl. a. 8Ø.- j., øgsl otre t<\ft preSIlen l brttlt om b krill' tet~jørl!t tok til. tiem@i'. get fol' p.t lier iklte oppsto hungers- OS&. -'= Jeg Vil irr'r11;'fOtld hpnstille til fer '.indE!lse i!led en god hYJ)hott ..

LESER DE

Sosiologisk Tidsskrift En sekt~ og partnøs utforskning a.

Vårt Samfunnsliv utgil'ef og redkktør B.. bYbwad Brochinanb, Bergml.

Hat De noen gang gjort Delfi klart At OlJliå m~nneskQl\eS Øke;,.. nomi bate utgjør eh del av defi unh ersaIe økondhl i " Bår De tenkt pli. konsekvensene? Vet De at også samfunnet er en levende orga· hllm1@, hVis liv Ølt sunnhet Detbf' pA lighefldt llvsluvmelSslahtt som alt annet levende 'l \fet De at kirken og staten delVis beh.'l1' f;lA. Visse miSforståelser 9.Ii.V.

Abonner på «Soslolol'lk Tidsskrift» 10 hefter Arllg a 64 sider -- kl'. 25,00.

Postgirokonto 69441. 1. Argang i origirta.lbind, 640 sider, rikt illuatrett. kr. 46,00.

lEt pionerarbeide uten sidestykke Skriv til Bergen. Kirkegt. 43. - Telefon 57 466.

Dresser, sydd eller mål.

I

Vi mottar stadig brev fta begeiStrede kunder. Omtrent a.lle brev inneholder disse ordene: .... __ tntell 'fat jeg lærdeles hel ... dig - eller dere er usedvll1Ug- hitike- det-tll aå. l'im.eli~ pd .. ser -». Bestill dress De også - la våt lange praksis komme Dem tilgode ...... Skriv etter tørprøvet og tnAUkjema.

P. SPOItSgM KONFEkNUWS'A8IUKK ...... AUkra. l •

s- 'F ,m ~ -;. . .. s' , p . ....' _. . .

Frontkjempere av K.,. Holte.

"

«tJEIn gil' et fantåStisk fiæto1l4e BV frontl1vet og frolltkjem· perne, og den eier en stigning som river en mere og mere med ..... ), FINN HAlVORSlEN.

!(r. 12, ....... mot oppkrav ellet t>oi'tOtrttt, ftel lDnhnding av beiøpet ..... ilAttl. ØOLTI!:R, Amot På MD4tam.

O'· ~ •• "' ···Y··'7P"'·P-Z"m r - - F3J

Gift eller llgit't • svelsel1l

kehløøvliWUg var ill @fi DelYflhelae it "ød eller kå6tisitE! tilstandet i lAndet. !:.egge disse høye herref ~ , ~'.t"'jf}å· søt. ~Bli1.mrk. «Snarest 11i". lØ9~ dyktig og pø.llteUg, får plass fra 1. eller 14. april. li melkek\l( der Ikitt ble &Gildt ut f!t etteste opp_ En !!ItO!' DontUtgeht tV vår iiftgdo\d sjøtistIden var endog liistfievhU! e.. ="""- '"n -N--; "' I" ...... 3--4 ungdyr og ca. 60 sauer. - Alfa-Laval melken.asl!'ir el " tak Ita hlve debattt!h -- førinentUg ~kk. til fronten får å b~kjemp8 de11 tøye tid noe foran ti1@g t løY,alltet mot d ikk ka For gift sveiser pen leilighet 2 værelSer og kj Attest aY srMe·grtinner ... ikk~ all sannhet fiende som i dag et.snart s.~ stithlp.t Ilen de1igaflg værettde Øvfighet ..... Il Bra Ull" Illann rer. , 01 F tb I rlUb er 1I.~etlg tl'lt'følke'tll øteti sAIenge Etii'Oj;>å. tUster seg Ul orsvar mot. At ta .lærdom av sin kollega Sch:fcldt'i'U!' !l "'" c. avskrifter og løhfiskl'av (!efldes a re e 111, ergo dette I4thfitll feiJ1i holete! kvergatt i ett våre fI'orttkjetti)'re dE"lP,i1.n.. høstf't . tie ville etter mitt 1'lhge il~jenfi flO han få. bo i hrtte, april--okt. mot _ .............. ' ....... ' ...................... _. _ ... _ ........ " ........ .....,.. ' .... ' --------------

:US:I\l~~: ~:! ~ ~~ld:. 'i;~ ~~::~ ~~ ~::r b~~~ ~= f:å!ns~ å~d:~f:! :d~ef~o~e, ::!.~t~ttl f:~. år~:hjelp OM kveilen., (TeraSSe og, F·· or·bu nd' e1 for So' s·la· I Opprel·snl-ng. få saMalgete som tawert stred mot 1!:t videre Sp'Øl'S'nU Vil ve_'o: ""a et mere humant .; mennllskelig o~ kri. k:j.ner~. ta. m, «lkebergbl\nen bø''itl!fi Og «talt.ft,,1'YJå midt ltnOh e. det for et tttngt .msvar som hvilte <JteUgsinflelag enn d~ ved fiere iet1i/t- nr. 107». tndt ikk. Ilnft~fI tUli'tltutnlelse eM 'lå de såkaltt!! «gode nor<!Ifienns, IIltuI ~et~i" hai' Vist øtt ! he. tn olls titstøt,.~ 'I H01.011:1t. MØTEk: sin ",en tieV1øåthet ~ ål dii MddE' dre gjen,Min kt:t1.s- og okftupåSions !~. (!~li=r-~_~h··~.!fjfOs~~!:!~ns!:' tnbee~;'~~I'j fi IJ R' f i'A"'''''AG .ti. APttlL KL. 12 fm. I sAMttJmmtrBI'rS LItLE stridt deb JØde ø~d og -~ Vttite 1il'cfie? De _ ilVdt11ite an \iår 1M' det ..... 'On K<: tO' .' IU ..... ".. UK<:LV .I.Il".nou de11'l rof tidl. !"i :"lorsk~ tolk. liv øg" Velferd ldol.M flet Q~ "!l~;'.lI:å.stch kan kømtM tit PA Mt) SAt. STEtNKJÆ:R og . .

Men med dti. andre ...... med fordøm- neppe være _ det hadde' JO o~~t.pa, Vit at fome-opinionen t!t bfider for- SØNDAG 6. APfU:L KL. 12 fm. t HO'l'ELl. 'SomtIX FaRS tnl!flli Ølt mEId fclrøVl!rft~ ait UreUch sjOfi§il ..ttefi ette!' gjei lende intern a" ··an~ing. Mange f"amtladende .kVift. føi's1tJ~ll1ge anltOtnmet. SAL 1'RCtNbltitø. bH!' '". tk1t~ ,ferdtr:-. "'" i tut' og' otdt!tI Sjonale lover overta,tt _ så det mått~ 'ler ølt. menn ser anflcrledes på hedet~ . . ' skal ille trfkkllli ftath l ram,elyset da bli ansvaret for at den hemmel1!;c l:gEl NJl-fot1~s holrlhil:!g tinder krigen r Reparasjoner utfØres lJå 2- Flere åv medlemmene av Forbundets 8ellt~~'l1ede1se vil være fordi deallt! fli" et led dl kjeden som me-tstandsbevegelse satt i scene o't cht1. i 1945. Der~ hegg. mt. lia. p,'ødr 14 da.r, tilstede, og det vl1 bli behahdlet spørsmål av aktuell !nte.resse. slutter omKr. det hellige og ukrenl~e· diti~ert av dell flylttede re~ie~ng bk '1etlnl'l,elseol tor! ktmM innSe åt hi- Alle interesserte ønskes vel k()rnmel1! li~ dyr - rettliGp1);;;;!øret-. f da~ hOldt i ånde ....... Det var altSå g;2t1- lltO!'ietls dom om 10- 20 åt ihl.Ci på ~. !.

tat 'VI filr ø(l~. Il.l. ilV d.ill&e.led. d, d.e. tl hM IrOmferinffen av mots.tanden mot den l100tl filMe Vil .:aUe iltit>lmen med liJerr. t' m' aker Andr S,*rnes ' 'i ,. . Nt" .. , kjl!tt loKheti"flit .61 IItØrtlttglHl'iånn ~ovlige okkupasjons'llakt, og de med 'f1'Avs tfolI:ccloHl over N.S.» i den av- • . • • H k som &ftd~ll~ ~i11t ltøret ~!JØJtI!ltt Prp- den samarbeidende landsmetlft 4:det sitJdi'i'hetebS epolte hvori den bie skre .:,ftta,vngøf -- Tlf. 27973. . ard u Je ø pt og steU,. ørn,at før enda, en g8.Jlg - pl\ tlolnge ansvan gi;uQt. vet fot' tit anløpet litet 1'Gik ilCuropae t G·',- -!ruTh:' j-- 'i'd' lt ';;1'1 en fr' .. . .

fallrepet .... å sVinge tuktens MS over Øen 1& une lme røsttli1 tf'lt tl1' .... tl:it'oA Ut1tti.flt.

lest


SNO

bul' ml n{~1! _ferdIg' """" I tur og' ot(:!@f! SJonaUl lUvel' uv." ca ... " - "'" u'-~ mL".~ skal tlE' trekkes nam t rilmpelyset da bli ansvaret for at den hemn'eli~c fordi de alle E'r et led dl Kjeden som metstandsbevegelse satt i scene o~ slutter omkr. det heIllge og ukren1:e· diti1.ert av den flyktede re/l."ier:ng bl'2 lig-E! _ dyr - l'EittsopT)~jøret -. i da!!, holdt i ånde ........ Det var altså g<;<>n· tat' VI fot mlS tit av diSse ledd, den nId romførin?,"en av motster-den mot den kjl!t~ 1l6ittletl.'t'Bt l)g stortlng~malin ~ovlige olrkupasjons'1lakt, og de med som A;ndeUg talt ifører lIeg Bitt p1'e- den samarbeidende landsmenn tdet ste1igø ornat før enda mi ~g .... pl'\ tunge anSYat'» jfiC11dt. fallrepet - å sVinge tuktens ris over Den Ila une lille røsten fra prestens synderne - bakO!tter kUfifte han sA. i ~amvittighet Ville kanskje hOlde fnttri krlilteUg hovmodtghtlt dekretere at for ham endel eksempler pA. mot .. nA. ~ nAdebfl OR bat'filhjertigbet(>.,~ standsfrontens «arbeidSmetoden: ~ tid futte ...... \ti mA. Vinne dem (alt9" "nikmorde11e på landsmenn ..... ødeleg «lanr" ~vik"rne:f) tilbalte med all de- n;elsen av livsviktige industriablegg. t"l'l loyalitet o~ solHn:rltet slik, at \'1 'øm ga brød og arbeid til norske belt· kall i'eo;ne med dem og moie pf d('",' ";ere ..... senkninrr av norske skip i rui pAROfiIinende tttf'Hlet .fa. slik tl'ltt· ~ctart pl\. vår kyst osv ....... Ja. slik viløaH'f'lseift1llt preS'ttlti i tinø;E:ts hall. 'o kanBhje satnvittighetens røst ta.le

Nd .lJIdret en bare om den farisæ1 'il prestert o~ den ville tilslutt for skI.' dømmeSyke som denne kirken'" :tane ltllm til å Søke o~ finne sannt.1enet rtjm-oe seg til talsmann fot, e~;eten i det Virvar av lø~ øg for· utsprun"'et tra et sinn S6tn bar gJo~' -.lskning som er satt ut i li1'et om 9. !iE'~ ltftutt for IIil.Mh~teh E'Ul\r oti' dr ""ril 1910 og hva dl'rmed fulgte, men enM finnes en ellet a..'1hen liten rø~ Jr vår egen del ttfø.yef' Vi: Der Vil i håna sl'tMviHiCThrt f'iO"'ll forteller h., : tidens fylde bli reist et tu~enstcm-a der kan være tvil ~ - is1lfaJl v mil'{ krav tll våre myndi~heter, men rø!lt~n sUite ha!'tl <-ild!.'1 spø ·tjtrt~1" dette ltrav skil lUke g;etde n':.de eller det før$t~ vit ~::1nfi!!vnll~is bH dette' dette kra'l skal ikke gjelde nMe eller «H~dil kl''' !lUe dlase tUsefie~ ~ppreisning. landsmenn. dø' ,~ eg fOl'd0"Y1Mf'1': iL M. Som landsfoIT' l' , overfor ft'll":E'nrl~ k i et1.s'tjetDlt1ger: De fulltte KOn~E'l,,. p~bttd føt' hlUt dro av lat1.det om ,. Mlde h:l\l~dif Itll:lnde herl1iemme (j'"

tov.tl etterMl1rrlrtle oldtut'lnt{'fis be· fliiin#'er Og' flt'lo!'dnhg-er da den øver ste rityndlR'het i landet tA. Ms 6~tku· p9.1!r!t'I"" ....... "tpn sMMlgp okkupasjonen

bet første tvske o"kesterbesøk I "'l:j.nt"'ark vii finne sted 2. mal. Da vil -Tfet1f:hutp,-s symi'oniorkf'ster Sl1l1Je I -·øbenhlivn under leMlse aV Hi!lfll1~h "ItEilner med Victor S1ihi'l~i' søm 110 list.

l:ge N.S.-fol1ts holrlnitlg under krig-ef! cnn i 1945. Dere beffg· mf. ha p,'od'f 'Jetingelst'l for å kunne innse at hlI:ito~ienS dom om 10- 20 år ikJ.e pA noen mMe vil talle SaPlmE'n med Berg ij'ravs dol1:cdom over N.S.» i den a;-tSindighetens epolte hvori den bla skre vet for et anløpet litet foik i Europat utkant.

Karl Flatland.

det Foretrakk folk en iy"k I ;-,

norske siv:lad·

ministra~jon av Norge?

u aker Andr. Sirnes. i tafnger...... Tlf. 27 973.

1~~'l t J E-II' t h t· t, t t ;.' -+ , ;

En kvart million tnennesker rømmer Egypt

Ingen stabilitet l vente

,li'lete av illt:UlI::UHueut: iIoV J.·UBII,U""""" .. "'uu< .. · ...... u ..... o. •• __ ~

tilstede, og det vil bli behandlet spørslI1ål av aktuell ~ntel'esse. AUe interesserte ønskes ",el komttten t

Har du kjøpt~ og lest «Kjærleiksongen i ditt sinn» av Magne SØrflaten?

«Den som har tid, som vil bli et rikere menneske, mel' har monisk, mer givende, vil i denne boken finne en venn>;, skriver L. U. P. i «Morgenp~sten}'.

«tbnne lille boken bØr finne Veien til alle hjem. FOrfatteren har tznkt dypere over tidens pro blemer og de -va.nskeligheter hvert enkelt lI1ennesl,e står overfor 1 vår urol1ge verden enn dl':

Det el' di111ag 250,000 utlendihger fleste av OSS», skriver S. W. i «Attenposten>5. Egypt og Mlvo!'tl det i øyeblikltet er «Hvis alle ville lese den, så tror jeg faktisk vi ville unngå fO$oltl!Wls tSli1l.lc::'llede, fryltter dis- krig. Ja vel og merke hvis de Ville leve etter d&n», skriver en oslo a til'· . t .je tien voksende hasjonalisme og vll ' H· J'Jten 1 40 l'emsatte .. ~tbovMi fø· Iw~ikle sh.!'! in:0reSSf.'1' o'" dra bort. frue tU forfatteren.

gende rtltltnathtn til det Harske F.> " . folk: (<TiI~tJ:'etd{ptl~ ot>~htttltnr om t lepet av få år, vil utlendingenes nettet a,su, innb. 9,80. «NåsJoM1 1'l9.n\:JtYl!'t>1 ....:.. elisi' fvslt 1ttlting bH Uholdljar og det er beteg- be Unges forla" Oslo. ~. ovettakf'l~e :w f\lt styre o~ sull». :teMe at j"t1efi~ allerede hår pakket il

Vi Bom etterlto"lt ou.ffo'r!lrtfi.!tl'n. Sitle salter, avvil:lct forrctninp-ene og I /.f~·' fordi Vi M§A en Mmil'lI"l"l.'Mtof\ av telåt til ISrael. En;lendere, fransk - E fi l I·' ed h,,1n~en 8()'nt;eht m"nl"rtds)r ffi~rt, iUlienere, grekere og spahlere 1 x~tra . 11 ~an~ ie ny· sa ta 11eri ma.ttt for ei\ U-,YKKE, ble dømt verveier å. reise hjem o'!' mange ven ;;:r 80"" «ttl.1'it'ls8v"tel'e». l1~t,~ b1i~:ltet til Nord- .?g 'svda.tnLe;il'~' I\ettopp ankommet, leveres Ul handll!hdd 1 tønner, irtnveiet nysalta 90 ;v

De som taltet tetttihl{sll!;tl'ilP Sy4tfnlIa or; A~stro.ha. Enke~ ., VII :tetto. Prisene er ualminnelig billig! kun. 111S.- kr. pr .tønne tlJ liamll'. mAtM føJltelig Ilnse t)f!l;lt a"m1nl- ~nneg!~lrE! hlbtelse til il, dra !ll la- 1e og kr. 132,5~ til forbrU1tere inklusiv tønner her levert ...... kontant. \ iit1'aQf6n i Norfi'e sotH ett f01'df'1. sk.. Ktt.pitalf1nkten er alleteuc be ~ ."l'ele f{r. adr. : HAVNERAAS, Kristiansund. ?

Men hvorlOi:' tt O~ var dpt Mtore <tYnt ad \lbderjordlske ruter. Utlen- Tel~:"on 1630. ~oss I&V jll~!iin'ter k1lit over MitØrs" nlltrer det'. uvel' en tredjedel aif d~ O O H' avnornas A.b mAtet, og 'Våt de t>"f~e I wrflPl'lli- 111 mil}. pUild stetl. sotn ei' invester. - tto ffesf>n • u ;:, geil~ Ivar Brandt. f elYPtlske firmaer.

KristiaDstUld N. ~ I 11

1\/ ! .

J "~"=-""""~'.'*!-=.l~-~========~~==~=====e==========~======~·or~,========================f="~:===-~æ!!L~~·~n~u~'~q_:~.?~·~~··~t~'~~~~>~'~· ~'==~==~====~====================~========~======~======~~elJ~

jtjenMffl falsk pr6pwaMiI. tilMn· ble ikke alene satt pl' fredsfot, dert telsen :::.v legiofi-staben. Han g!f:; ~~~ «8. Mai»s -" ____ _

l ~ronikk 28. mars 1952

Vi sliriver historiens • dom l dag •

V· i hørte tør hV9rdan Rosehet Niel· sen, etter ordre fra Ruge, for-

1Angte å få. gi tyskerne resten av NorgQs land 110M l!tl kjøpskål ved den totale kapitulasjons undertegning. No_·ske tropper stmlle forsvS.· hl østffrenSe!. under tysk flagp:, formodentlig møt. den "mere «allierte" llussland, som hittil har innskrenket seg til li besette norsk jord etter invitasjon.

Dette arrångement synes å ha gitt mersmak, for i 'løtc i Administ::-asjonsrådet 20. august 1910 redegjorde fylkesmann Gabrielsen i Finmark for Sin plan om fremtidig norsk vern mot Rt1s,,~ands grense l

lIi1ma-beid med Deutsehe Wehr· maeht.

Administras50nsrådet avviste ik· ke dette fo.s'ag som «gal manns tale i krip.stid». Nei, de drøftet saken alvorlig:

«Fylkesmann Gablielsen fram· holdt i :.1.ådet, at det burde ta opp spørsmålet om li få ·.ys!,ernes liant. tykke til tI.' gjenopprette norslte hær avdelinger, som kUnne danne kjernen . i eventuelle .. ernttropper fØr No~d-No!'ge, slik at de l1Or,ke troppet' overtok oin' Mehe i Øst-Finntnark.ovoronsstemmende med de rerrler som var vedtatt l kapitula. SjonsVilkårene i begJnnelsen av juni.»

.Gåbrielsen inente at de norsk-' interesser først og . ,'('mst gikk ut på å innta en slik stilling, at Vi had de retten til og ansva"et for beskyttelsen av vår østgru:se. Et sa.marbeide med tyskerne for å få. de nød vendigf' våpen og tilførsler kunne !tom::ne på tale.» (Uth. her).

«Etter møtet konlererte formannen (fyllresmann Christensen) underh1'mde.1 med dr. )ellbrUg-g'e om spørsmålet. Denne anså det ikke alctuellt».

U. K. sier i sin innberetning at dEt var den alminnelip,-e mening l

No::,:;e i 1010 at krigen var slutt. -Ja, det rna hi vært det når de meget kyndige menn i Administrasjomd:'c!!:t og fylkesmann i Finnmark henviste til kapitulas;onsav talens § '1 og v:'lle ha militært sam· arbG\ide med tyslre;:nc. Og det var alles r-lcning, inklusive Nygaards, volds og hans mennf', fordi ~et vat et faktum at Norges krlgføri'lh var opp1:ørt. Propagandaen fra London hadde ennå. ikke fordrdet kjensgjer pingene.

Men når Storting, Regjering, dom stoler og gatens parlament siden '945 har pistitt at Norges krig ·ortoatte, da måtte de ha tatt konse :,vcnscn herav og dømme Admini:Jtrasjon~r;'dets medlemme . "t>g fylltesIl' annen til lovens strengestp straff for grovt landsferrederi. Det

har de ikke /tjort, herrene teDer i ({ag blant. lanc1ets l;I~isser, hedt't't og '1lihen?,"t alle slags utmerkelseT, -Svoi' er 10ltlkken heri.,

De fem store l>olitiske partier be kreft!'t o,,:så at krigen var slutt. 24. aug. 194-0 sendte de, ttnderteg"let av sine formenn og n!.'stformtnn et brev til l'itoi'ti 1getø Presidentsklltl

')!'tI ~l\tttet 11Mb: . «Vi tttid!:'''strek~l' ...... i lIåtnfYår

med de \I"dtatte retnihglilinilH' ..... at Mrti~e Vil MUE! att~ kf'efter ihfo l dett/!! fellesllkltt;, I IItItfl1\tw..ttl hiPd landets administftltlvE! fnYfidtrhi'tet og med o1drntm4j9ft8tnA ... ~. (11th. Mf).

Vi skål ikke RømmE! tUi!rmer~ ifin 1')& fl9.rt:Ht1'beidet st)h1 Adminliltt~· s10fiSt'Mct tok opp: l~hl:('Sptt\tntt a .... vil.f>efifRbril~ketie, fortrifil!lrett fM' tid u~ horlllte krtgafangrt' til arl1eid ,,1\. tySke lin1eltg ete. Heller Il{ke s!tal Vi kO .... mti fnegrt i!1t1 M rilt!!"1\dtr6!'PfidHn~ehe, pA. Rerg~l'\vs f6'!'!!';;.~ til M*'ieHrISe Il" Konø'en, jfr. tjo k. s. M9, t>rofo.~o11\tnf1'lltet'h s. 61, ronnev'e R. 9. lI:Tcri Valen M' ah" dr<e, o'" pa. PM1 P-et'p:'s rleHp'>e1l1e heri. Vi vil barI' neke pl Stortirtget!\ f1.""'tI.lDs vl'dta1t:

«Da F'oIll!:en Wke har føvd sef! etter St'l~tll1(rets krav, erl~lPl!'er Stnt' t.it1!"et P.t l{onn;ehusct •. 1I.1\t' tapt Ill" le f'orlat"in"'!ltt'essip:t; tetti"'hl'tf>r og plf1~t,er». Vp~tatt. av 96 mot 34 st.

Stortin<rds Presidentskap, lIek!> herrer, Aendte 11. s(''r)tet''ber 1940 611\. dlint b!'ev til dr. Del1brilITge: «Presidentsl~aptt hat' ved undet'sø-

ltelse i parti~tltlPene ~o1"!;t9.tert at .tet er !!!lt"øtemMig 'Vilie til øamar" neid mcd de tvske mvndio:h .. tt'r~. -«Vide~e er det konstllt!.'rt at rlet viI kunne p/lrepnes kvalifisert flertall for eli ordninp.- etter vedla~te utkast til vedtak .. :<> Nemlig re~ulært sainarbeid med Reiohs!torrtmissariat og avsettelse av E:ongen.

«Etter fri~jørinp:en l ø y det (1't'e sidentsl{9.pet) i offentlig dokumenb skrev dr. ScharffpTlMrg i «MorgenblRdeb 15. ol{t. 1948.

NeI, alle disse gode menn ble først

gere av den se1vopphO~defide fiklljon ble OP'lløst. ingen hentydning tn paragraf 86 oin Nor~es fortsatte krig. t «Da""SpoSteM skrev h.r.adv. Ra sin tale. .

Man skUlte tro at ForivarSdepar- rald Itoithe, tidl. Medlem av stor- EkiUlregjeringeft. var imidlertid tementeta krigshis"crisKe. avdeling tingets foikerettskommissjon, etter- helt aVskAi'et fra. å gjenoppta krig-

VIsste beskjed o!'tl den fOlkeretsllgc krip.s fylkesmann: føring. Gjenopptakelse av statlig .tus tittel' 10. juni 40. Men dat er «Krigen opphørte 9. jUni 1 MO da krigføring ville være grove brudd Utke Iltellet. Vi giengir avde1tngen~ vApnene ble nedla?,"t». Ha" bekrer- pA kapttUlasjdnsavtalen og således Jl'ev 1I0nt svar på forespørsel om kri '.et den senere frivillige innsats sA- på Haagerkonvensjonens tv, art. 85 fen melbm N'orge og 'rysk1antl opp 'edes: «Om nordmenr i utlandet vel Med andre og enkle ord en folkelørte 10. jUni 1940. Svaret ei' ror· ;er å gå i krig for :.ltOl'britar.ria., er rettSlig forbrytelse. Såvidt sympatisk fordI oberst iet en f"ivillig B"k, Norp,'e !'W'1 Rtat U. K. som konsekvent ignorerer IIChifltz tok den storepersonllge ri- bindeR tkl,e». (uth. her). Altså en den ved kapitulasjonen endrede statiko ikke direkte å «jatte me~, og '1ara1e11 til Frontkjerr.pernes innsats tus, skrev, s. 84: mer kM ikke forlanges i vAr retts- ul\. østfronten. Det gjalt A. etablere de fornødne ilta.t: . Direktør .I.orent~ vo~ skrev militære kommandomyndighet!.'r u-

«3. flr. 69A/1949, Oslo '1. sept. 49 "Tø1'lsber/t Blp.d., i 1948: tenfo1' landets grenllf-r, slik at Kon-'l'n krigsføringsptoblemet. Ved. hos- «Troen pl\ pt Not'ge Vll.l' i krig- et- geil fremdf>les kunne sies A være d lagt A. Jende tilbake det med Deres ter lO, juni 1940 ..... en tro AI'\M ble felt», jf!'. Grunnlovene § "".l. Man Ikri\teise av 1. ~. 1949 oversertdtp 'lterkere for hvprt ål' S0111 Mkk - - var altså Inne pA. 4ehe krav til Kon P. M. om ovennevnte sak meddeles, byy,l"l't' n1\ en inter~,,~pbetn"''''t. eril1rl gen. It det teistt! spørsmill er aV Ii~ ut- "i.nl"sfo~.skyvnil1ø'. Men mente at So!'tliitne i Skanekesa1l:cn sa ge-preget juridisk o't folkerettslift ti&.· man IPcl ti. o..,prettl.oldp fll~sioneti neral Ruge ifølge «Arbeiderbladet?> t\tr at De'1 KriffShistoriSke AVdeling om Norfi'e sa111 evi'!' kt'i6fMPTloe 28. novbr. 1947 om Grunnlovens beikke anser seg- Itompetcnt til A. ut- f'ikn11e !'Il~2+'fe Inndet en «ø-oorhvl'h. stemmeIse om A. være ei felb: Ule seg om det. .Toha.nne~ Scltiøtz tJH ".iall å f"'A,!ltere ø:/'-Itt,ndf''' frl\ «Det som vår problemet for Re. (lIiom)J>. AVf't'i~e (Oø' T)~:"''''a''k) tn!.'~t intiliO'. 'tjerin~en var A. finne en formel som

«Gamle Olava~ hadde bellre t'ede t lønet av fl''''' 11.1' t.,rt,,"hf'trlf't ml\'" dekket Grunnlovens krav om at på sakene, i hennes domspremisser seg- i en htTl1(f'-vet'di'fI SO"1 VP'!' Tl"- Kongen ikke kullne være utenfor lar hennes rettferdirte dommeT ned !lionl'lt 'i1t!>l"",oi>. lr\!.'n som ha~il" landets grenser mer enn seks mhnetegnet at hun visste at 1'oqorge var i lite f"'('d vh·lr("i""h~tr1'l il. I"~ø'-e. Ft der utan å være i felt, 00,- Re/t1erin-krig". ter kt'iø-en J1~,r f"''''' ik1~f' f'Vflf't: A. al" -ren ønsket først å fA. med en batal-

I U. K,'s innstilling s. 20414C om- heide se ut av den i"';e". h'.Ta dr~ ~on over til England for sterkt "-tales at Administras 'onsrådet 5. au- L ... tt 1· ko .. "ar ,.ø ., mang-e og' sør",e l!!'e nsf" markere at Kongen var i felt. _ gust 1940 fattet beslutningen om at kve)''':;''!r». Etambro 'Var inne P" å den tan1ren bt «den nor!lke forsvarsmakt I atle de- ........ 10' • 1 n .. o ~ N l'" "

«f'; .,... • ,nn_ "... V" .• ' o"~,,- Kongen og ReR'je..tnø-l.'-n simlle sli\. t • ..", cttet de foteUg"',ende om'lten - , t ·-"ft'l'Aft.1A .... n ........ olA a"'l- va,> ., ,Il " .. ··T~ 'T ~. r' ,. ,. r~ ... v,... seg ned pA. Svalbard _,.. dlgheter ••. blir o!lpløst fra SO. sep ',!\.,ihd .. ,,,;,,,,,,,, I TrO.,tll.ntM ft,\"'Ittå-tember 1940. ruth. her). Jfr. Rådets "et se'" f1'9. adP,nnro:en tt1 i\ <'leIta." Dette mA. tolkes slik at Kongen protokoll S. 283, Sak nr. 604. (nth. ber). ikke kom til å være «l felt» og hel-

HvIS Norge var i krig 1 august Dett,. med pt man Pek p evnE-t. f'" ler Urke i landet ..... Svalbard. SIlveI 1940 var vcdtaket og gjennomførin- n" n"'''~i''' p'mtf'll~ 1T'~te ti. !'Il "etp:' brevet fra Presidentskappt til Kon· gen av det grove landsforrederi med \ten VI'"t '1nop"strekf'1' stf'''kt at p,'ell av 27. juni 1940 som prøveavsterkt humoristisk tilsnitt, hVis en ""an ha.r'~e avs,·l\"f't se'" ø"""an~e'" stemningen t Stortinp,-et 10. SE'pt. 40 sinn kombinasjon er tenkelig. Men til 1\, fn!'t"leUe. l'r""l"Hivp til å gjen. 0;11' klart tilkjenne at Kongen ikke AdminiStrasjonSråde~s medlemmer OTlTlh! •. J{"l"" mrd T-,~l'l"nd. lenger hadde Stortinbets samtykke har ftl.tt stor anerltjellnelse. Hver· ' Vi har fo'!'an i'''Irt at det var al' til A. oppholde seg utefifor landets ken de, Regjeringen eller senere U. I\nnet enn k'!'io- fh,ktni"'''"ne h<tddr grenser. K. kllJme anta at krigen fortsatte. i tan1tene i 19f1 O. Den fø"flte offisi- En gjenopptakelse måtte, dersom t>et er bare den offisielle versjon elle tilk;ennep'ivelse av E1{l"il.-eP.'je· den hadde vært folkerettslig mulig, som varierer etter sakSforholdene. ring-ens s"n p~ forl'-old ne til Tvsk· ifølge Haagerkonvensjonens bestem

Koht skrev I sin svenske bok a.t land SOM fortsfttt kriR'stllstand. meIse herom, skje frll et bestemt «d!:"~ta innpl.llr nation~ns avvep fre1T'l~o"YJ i T('rie Wolds rar1tctAle 30 tidspunkt og offhielt nøtifiseres ning2>. Javisst så, forsvarsn.akteli juli 1941 i forbinde1se med oppret- fremmede makter. Og dette er ikke


SNO

Nr. 12 - 6. årgang , Fredåg 2'8. mars 1952 " I FORBUNDET FOR SO SJAL OPPREISNING

Forbundet) Kierschowsgt. 5, OSLO. Tlf. 37 76 96 - Postgiro 150 28. '~~------'

Sorenskriver L. Z. Backer tilstår han under okl(upasjonen deltok i rekke p o l i t i s k e arrestasjoner

at en og Bestemte det tyske

.

døråpnere og ender som matter

«alle forkastede befalingsmenn» i vårt land. HUSUNDERSØKELSER

Allikevel fant han seg habil' til å bedømme rettstridigheten og ulovligheten i, handlinger analog med dem han selv hadde begått

Høyesterett sh1ør vokal Flitlets ugild som

sand anke om

selfedommer

på avviser al BReker

H øyesteretts kj~remålsutvalg, bestående av dommerne Berger, Eckhoff og Dæhli, har ved beslutning avvist advokat Fliflets anke til Høyeste

rett over sorenskriver L. Z. Backers ugildhet som settedommer i den nå meget kjente ihjuriesak som ble behandlet i Notodden byrett ifjor høst.

Kjæremålsutvalgets beslutning er ikke ledsaget av premisser eller begrunnelse.

FUflets ankeerklæring er et meget interessant dokument. Og vi for vår del forstår på ingen måte Høyesterett kjæremålsutvalgs avgjørelse. Vi tror at denne avvisning på ingen måte styrker Høyesterettsl anseelse ute blant folket. De herrer høyesterettsdommere blH"de forlengst ha forstått, at nå er det folkets sunne rettsevissthet som krever en annen menta litet enn den som gjorde seg gjeldende i 1945 og årene utover.

Vi' gJengir her hovedinnholdet av advokat Fliflew ankeerklæring,

!, I slutten av anken anfører Fliflet: I ,«Såvidt vites var settedommer so

renskriver L. Z. Backer en større 1el av 'okkupasjonstiden politifull~ektig i Trondheim. 'Jeg går ut fra at han i denne tid tke i stillings medfør har hatt be,~tning med en eneste politisk ar;estasjon eller husundersøkelse». hg Fliflet fortsetter:

'Lenge etter at Kjæremålsutvalgets islutning om ankens avvisning fore-

blir jeg plutselig for noen dager !den bekjent med et skriv fra soren:kriwr Backer til politimesteren i Notodden datert 2. november d. å. som er av den aller største betydning fol' nærværende sak forsåvidt skrivets innhold klart viser at hr. Backer har vært absolutt og tvers igjennom ugild til å dømme i saken.

I dette skriv tilstår nemlig herr Backer at han i stillings medfør (som politifullmektig i Trondheim under okkupas.ionen) har hatt befatning med en rekke politiske arrestasjoner og husnndersøkelser.

* DET ESSENTIELLJ!. PUNKT

i tiltalen mot meg i injuriesaken var min uttalelse som aktor om at politikonstabel Svendsen hadde vært med på politiske arrestasjoner og husundersøkelser og min karakteristikk av disse handlinger som avgjort stridende mot norsk lov og innebærende grov ro:ttsstridig bistam, til fienden.

Sorenskriver Backer har etter det som nå er kommet for dagen om hans virksomhet i Trondheim hatt all grunn til å føle seg rammet av de pågjeldende uttalelser av meg som aktor.

Han var derfor utelukket fra å være dommer i denne sak.

DOMS'r0LLOVENS § 108

foreskriver at dommer eller lagrettemann kan ingen være når, andre særegne omstendigheter foreligger som er skikket til å svekke tiIIiten til hans uhildethet. Navnlig . gjelder dette når en part av den grunn krever at han skal vike sete.

Ingen kan vel være i tvil om at hadde jeg ved hovedforhandlingens begynnelse visst det vi nå vet om hr. Backers forhold under okkupasjonen, ville jeg med en' gang' ha fremsatt krav om at han skulle fratre som dommer i saken. Og ieg er overbeVist om at dette krav ville fått medhold av domsmennene som her alene hadde avgjørelsen i sine hender (domstol lovens § 117. 1. ledd.)

I SITT NEVNTE SKRIV

av 2. november anfører Backer at han hverken under .krigen (!) eller senere har fått høre noen kritikk for sin opptreden, hverken fra patriotisk hold eller fra myndighetene.

Det er i tilfelle en mager trøst for dem som arrestasjonene gikk ut over.

L. Z. BACKER.

Jordloven -- Forts. fra side l

- Forts. fra side , -

stått oppført som redaktør av sin egen selveiende avis og hadde forklart en norsk lagmannsrett i dag, at han ikke hadde lest sin egen avis, og DERFOR ikke kunne være ansvarlig for dens innhold, tror vi det ville blitt oppfattet som en USANNHET.

En statsadvokat Dorenfeldt hadde sikkert forlangt vedkommende mentalundersøkt og innlagt på fengselssykehus.

Melands medeier av Selbyggen var en NS-mann, og Meland søkte anledning til å uttale sin misbilligelse av ham. Derimot forsøkte NS-mannen å renvaske Meland i retten så godt han kunne.

Det er' nemlig ikke så greit for en fhv. NS-redaktør som det er for en liten sakfører, som på grunn av sine bragder under okkupasjonen er blitt statsadvokat.

Meland forklarte at han fulgte med i dagspressen, men ikke i sin egen avis! Vi synes han sa, at han ikke drev med illegalt arbeid. Under okkupasjonen. Om sin innsats som militær befalingsmann i Norges 62 dagers krig opplyste han at han en av de første okkupasjonsdager dro til Hegra festning. Der oppholdt han seg bare et par timer. Deltok ikke i kamp. Dro så ned til bygden, og kjørte med sin bil til Trondheim, da han på fest-, ningen hadde fått vite at byen var

det at man nå har trukket sko- åpen for gjennomkjørsel tross okku-l pasjonen. Han dro så til Møre regi

gen inn i lovforslaget på en's ik ment hvor han hørte hjemme. Etter måte at den står i sterk fara .. for den lokale okkupasjonen her, som å bli pulverisert i småeiendom - han anga til ca. 1. mai, dro han østmer det nevnes 240 til 300 dekar over i nærheten av svenskegrensen,

Pr. bruk. Like lite som det i 1,928 hvor han etter eget oppgivende traff mannskaper i fenrik Bjugans patrul

var riktig å gå til oppdeling . av je ved Almlivola en av de første dajordeiendommene, like lite er det ger av mai 1940. nå riktig å gå til oppdeling ,av Den omstendighet at stats-

advokat Dorenfeldt har fått innbUdt skogen. Om man tar til gjenlllæ- lagretten at Harsems be skyllninger le, vil det sikkert 'vise seg t.lke mot statsadvokat Meland er et farlig nytteløst nå som i 1928. angrep på «rettsstaten» gjør at Har'·

For å få makt til å gjennom- se~ blir s\kkl'",t r!r\"'1t fnl' sin formu-t It l .. ' lermg.

fØre den stors i e omregu e~;lng Harsem hal' ment, at sto det NS-av eiendomsforholdene og ei~n - artikler (ca. 4 stykker) i avisen mens domsstØrrelsen som forsla'get Meland var redaktør så måtte han å , t of' 1" kom't n at· være ansvarlig. gru pa, ores ar 1 ee .. " Tidligere politibetjen' Konrad Er-1. staten skal, med unntak lor landsen forklarte at han visstnok 13.

salg til de aller nærmeste sle~t- janua:r 1942 oppsøkte Meland for avninger, ha fork. jøpsrett . til li.1e hør i .en bagatells~l~. Meland. hadde j ord- og skogeiendommer herl i da radIO. For. å legItImere beSIttelsen

t av den foreVIste Meland ('. tvsk landet. Alle eiendommer erhv~r- «Schein». ' vet på denne måte, skal av ]{<th- . Statsadvokaten fant det øyensyn -gen erklæres odelsfrie. ; hg påkrevet å. dokumentere Melands

? H' St ten 'kke får tak" I naSJonale holdmng ved å lese o~p et "". • VIS a l • . J brev fra en underordnet person I det

nok Jord og skog pa denne ma)e, tyske sikkerhetspoliti, som mente at kan jord og skog eg alle an4re Meland var en motstander av den nye tilliggende. rettigheter og «he& ... ·. g tid. Dette foranlediget den i Hildisch-h t > re'g es .(ekSpropriere'") komplekset tiltalte Alexander l:ange e er? o, 1 n . 'r'.I1! å spørre om det var ~et tyske sI'kker og da uten hensyn til odelslo"fet1. hetspoliti som bestemte hvem som

3. Til å ta hånd om det offent hadde nasjon:>' ""lrlnlp~ i Norp,'e -liges arbeide med denne sak, ~kal (munterhrL> Ao+- nnn'rot.t.øco ø" 1'1" <:.!t.n"r ~.rhT.;n;

Av Hroar Hovden.

Kampen for revisj on og oppreisning går sin ubønnhør

lige gang. Frarpmarsjens styrke øker fra dag til dag. San n·het e n lar seg ikke avfeie med utenomsnakk. Derimot går h y k ler i et sin skjebne i møte.

Visstnok er «den frie demo·, kratiske» presse taus, i beste fall fordreier den sannheten.

Visstnok er skole, kringkasting og prekestol logrende og ly dige redskaper i makthavernes hender.

Visstnobt ligger parolen om «ro omkring rettsoppgjøret» som en ullen tåke over landskapet.

Visstnok påtar O. C. Gundersen seg en morsk mine og forsøker seg med trusler fra Stortingets talerstol.

Visstnok håper og tror dårskapen at jernteppet skal være nedrullet til evig tid.

I n tet a v det t e vil kunne hindre den oppklaring vi krever. Hundre tusen respektable medborgere lar seg ikke knekte ved ulov, trusler eller «paroler». Ynkeligheten skal og vil bli av slØrt.

De massemøter som Forbundet for Sosial Oppreisning har innkalt til etter stortidgsdebatten, har artet seg som den rene f o l k e res n ing mot hykleri, vrØvl og historieforfalskning, -Langt utenfor de kretser som er rammet av «rettsoppgjøret» finner vi sannhetssøkere som slutter opp om vårt arbeid,

Etter et av de siste Forbunds møter skriver «Arbeiderbladet» «Innen nazistenes rekker kan

Paven. Pius XII har skJssert en plan hvor

etter den romerske kirke skal lede et kor'stog for å redde verden fra ruin og forvandle den «først fra en vild til en menneskelig og siden fra en menneskelig til en guddommelig verdem>. Overfor samtlige prester i Rom ga paven direktiver for den kirkelige virksomhet under fasten og sa, at alt måtte gjøres for at Roms befolkning alt-11Ho lr111"'1n.o. //C'r\1"Yl n.o ct .... 81a1"lrla l"U'C'O ...... p.

man heller ikke snakke om mØM

tetretthet, et uttrykk som vi andre har lært å stifte bekjent skap med. Det var sto r t fra m møt e.» Jeg synes at tall fall en ting burde «Arbeiderbladet» som velnæret samfunnsstøtte huske fra sin tattige men idealistiske ungdomstid: Den som sulter lider Ikke a v møtetretthet ! Den som lider for andres synder sovner ikke så lett!

Vi er nå kommet så langt l vår kamp for rett og rettferdighet at vi ikke lengef bar e kan bygge på vårt Forbund. V l må mønstre de enkelte y r k e s g l' U P P e 1'» - og orga nisere dem innenfor Forbundets ramme. En bonde, en lege, en arbeider" en befalingsmann, en kontormann, en jUris1i, en tannlege, en prest, en lærer, en sykesØster, en disponent, en ingeniØr, en departementsmann osv., osv. har sine speSielle tarv å ivareta. Dette kan bare skje effektivt gjennom yr k es m es sig sam men s l u t n ing. .. Det bØr derfor innen alle yrker overveies om ikke tiden er inne til fag-organisering, til ivaretagelse av den enkelte yrkesmanns interesser. Innen de fle ste fag har vi så mange representanter at vi blir en ntakt~ faktor n å l' V i stå r sam -le t.

Enkelte yrkesgrupper arbeider med spørsmålet. Andre er kommet så langt at de har holdt orienterende møter.

Og så kommer jeg til det spørsmål som i dag ligger meg på hjertet, og som flere kolleger har bedt meg om å ta opp:

Skal ikke vi offiserer og befalingsmenn som ble utstøtt og «forkastet» etter Nygaardsvolds tilbakekomst, gå til dannelsen aven organisasjon for å ivareta våre in'teresser og kjempe for vår rett?

Ifølge «Morgenbladet» 25. 1. 1 ~47 Vll.r nå nøt. n!\lVl'Prønnø t,in;;:


SNO

~.. ..... ..... ~A~~A~_" ________________ _

lovens § 117. 1. ledd.) 2. Hvis Staten ikke får t l b Pius XII har skissert en plan hvor rev fra en underordnet person i det

restasjoner og husnndersøkelser. *

DET ESSENTIELLJ1.. PUNKT

de avgjørelsen i sine hender (domstol gen enuære:s uuel:srne. l' ~:. Sj~~~i;Vh~ld~ni~~n;~:t'å<Oi;se"V~V;~U~~ l l u\' (j Il.

nok jord og skog på denne o te, tyske sikkerhetspoliti, som mente at etter den romerske kirke skal lede et i tiltalen mot meg i injuriesaken var I SITT NEVNTE SKRIV kan jord og skog eg alle a dre Meland var en motstander av den nye korstog for å redde verden fra ruin min uttalelse som aktor om at politi- av 2. november anføre.r Back,er at tilligg-ende rettigheter og «h rUg tid. Dette foranlediget den i Hildisch- og forvandle den «først fra en vild til konstabel Svendsen hadde vært med h h k d k () 11 kIk t t'l It en menneskelig og siden fra en men-an ver en un er ngen '. e er heterl> oreignes (eksproprie s) omp e se l ta e Alexander Lange på politiske arrestasjoner og husun- senere har fått høre noen kritikk for . " .. -' å spørre om det var det tyske sikker neskelig til en guddommelig verden». dersøkeiser og min karakteristikk av sin opptreden, hverken fra patriotisk og da uteh hensyn til odelsloVqt. hetspoliti som bestemte hvem som Overfor samtlige prester i Rom ga disse handlinger som avgjort striden- hold eller fra myndighetene. 3. Til å ta hånd om det offept hadde nasjon!'! " .... !r1,.,il'~ i Norp,'e _ paven direktiver for den kirkelige de mot norsk lov og innebærende Det er i tilfelle en mager trøst for liges arbeide med denne sak sk~l: (munt.e~h~" virksomhet under fasten og sa, at alt grov I''?ttsstridig bistam, til fienden. dem som arrestasjonene gikk ut over. d t. ' ,. måtte gjøres for at Roms befolkning

De andre uttalelser som omhandles Hr. Backers fo~hold som politifull- e opprettes en ny, stor admIlll Atlvokflt.;~.ndixens skarpe spørsmål. skulle kunne «som de strålende lys på i tiltalen og for hvilke jeg delvis ble mektig i Trondheim under okkupa- strasjon. Bl. annet skal det .1 en kandelaber lede et kristi felttog frifunnet er i forhold til dette hoved- sjonen er for øvrig såvidt vites ikke hvert fylke opprettes et, organ Advokat Bendixen: - Æen når for å redde verden». Han spurte sam-punkt av rent underordnet betydning. gransket av noen myndighet. som kalles JORDNEMNDA Den. De varkonomisk interessert i bla- tidig hva Roms katoliker hadde gjort

Og så opplever vi altså at en soren Jeg tror så g~erne at Backer ikke o '. . ', det sammen med en NS-mann, som for å etterkomme hans formaninO' skriver som selv i egenskap av polii- personlig har foretatt noen politisk skal besta av 5 medlemmer og ~e De selv betegner som farlig, og for 5 år siden om å «danne en granlt fullmektig under okkupasjonen har arrestasjon eller ransaking. Backer skal ha fast kontor med funk- når De iallfall formelt var bladets front mot den tiltagende korrupsjon hatt befatning med en rekke politi- var nemlig politiembetsmann og hans sjonærer. At dette må bli 'en"""- ansvarlige redaktør, burde De ikke i Italias økonomiske og sosiale liv og ske arrestasjoner og husundersøkel _ ansvar må derfor bedømmes strenge- t t t bItt "f o ·'11:- da hatt et lite øye med det stoffet. for å dempe den opprørende kontrast ser sitter og dømmer om medvirk _ re enn de underordnede politifolk som ge s or s a er e . a orsta' l som kom inn i avisen? De visste mellom, uhemmet luksus og den hes-

a ning til slike handlinger strider mot har utført de ordrer som ble gitt dem Dessut~n skal det blI et sentr,l- vel at pressen i den tiden ble på- lige fattigdom». 0. norsk lov eller ikke og om de inne- Jeg :tlar festet meg ved at hr. Ba- organ l Departementet., tvunget atskillig stoff, som kunne~---U bærer mer eller mindre. grov retts-j cker fmner. d,et seh'sa~t at han h.ar Kom. iteen si-er at «teglane Ji... ... ' .•. r være meget farlig. NYS TOR F I L M. \~stridig bistann til fienden. hatt befatnmg- med sIlke arrestasJo- .. . å bl' kl ~ - Jeg innrømmer at jeg :hvert- Filmen «Verdens hjerte» får om

ner og ransakninger. Uvilkårlig kom orelgnmg m l en are og 1"- fall hadde anledning til å se stoffet kort tid urpremiere i Tyskland. I den. ~ lET VAR HR. BACKERS lTBETIN- jeg her til å tenke på de andre som tare å praktisera så del ikkje ~r og lese disse artiklene, forieg fikk ne filmen spiller Mathias Wieman den It GEDE I'LIKT frivi~lig s.atte livet på spill ved å mot hØv-e til så mye sakførsel someti jo bladet tilsendt i posten. Men ak- svenske donator Alfred Nobel med en Jt arbClde flenden. l i å h ;, kurat i denne tiden hadde jeg an- forbløffende portrettlikhet. Bertha v.

,N,ks han fikk forespørsel fra fylkes Nærværende ankesak er forøvrig reg ane v.n ar».",., net å tenke på. Jeg var blitt an-(,!fl' hIA b t k l 'kk ~ Suttner, som fikk den første Nobels ~ ,nen om an vi le være settedom- ikke stedet til å. und.ersøke detaljene pen ar s a lesmål. e 'neldt av redaktør Foss og J'eg var f d g . d k å re spris og som skrev antilcrigsboken . tlenne sa -, opplyse om sin i de enkelte kri~inalsaker som Back- hensyn til hva som er lov og· t hardt presset i forhør både hos «Ned med våpnene», står i sentrum av e dhet og frabe seg enhver befat- er har h.att befafnin~ med som politi- spille noen særlig roUe HøyeS~:;i,- statspolitiet og tysk _le, og kort handlingen i den nye filmen som Skl'ld en med saken. fullmekhg i Trondheim, det får bli en ' '''I' ':id etter måtte jeg flykte til Sve-lUed øket styrke meldte denne plikt kommende granskingskomites sak. _ rettsadvokat Jens P. HeyerdlliJ!.l -ike. _ Han rømte 18. mai ~,942. rer hennes kamp mot den internasjo-

for hr. Backer da retten ble satt Nå gjelder det spørstnåle.t om hr. Ba- jr. sier da også i en betenkniriå.: - Men når De nå etterpå tenker nale våpenhandler og mangemillionær "et) kt d å k d tt t l å b d -w Zaharoff om dynamitten, den oppfin-•. o , . . c er er . ~n re e mann l. e ømm~ «Blir lOVforSlaget vedtatt vil ~- wer det, vil De da si at De viste neIse som grunnla Nobels formue. Det ,.In hr. Backer t a u g også nå, så rettsstndlgheten og ulovhgheten l •. t· . . ..L.:. "ilbørlig aktsomhet ved ikke å se

en nennene partene og alle andre handlinger som i hovedtrekkene er mlms rasJonens avgJØrelser v~e 'fijennom stoffet før det kom inn i blir en storfilm av rang, men det er , ,.' .l' hV~ tro at' rettsformannens habili- analoge med dem hr. Baeker selv har praktisk talt unndratt overpll(6- 'visen? et stort spørsmål om VI får se den . ........ 'f • d k' t begått l . to t'l ...,.:a For det første er den tysk og for det n:a •. var l en s Jønnes e orden!' ve se og eIeren s a l svare.+~e -- Ja, det mener jeg. 'Papl" * * ubeskyttet»'f annet er det fredspropaganda, og beg-f.' ETTER DOMSTOLLOVENS R 106, Om en politifullmektigs ansvar for' ~ ge deler er ute av kurs f. t. h('r i lan-

m. 1, kan ingen være dommer når å ha gitt ordre til arrestasjon av gis- I det hele tatt har ikke kO,,y.- det. han i en straffesak er fornærmet ved ler finnes interessante uttalelser 1 teen, såvidt det fremgår av «tJl- Russerne krCVt~r

ger nar Deat meg om a ta opp: Skal ikke vi offiserer og be

falingsmenn som ble utstøtt og «forkastet» etter Nygaardsvolds tilbakekomst, gå til dannelsen aven organisasjon for å ivareta våre interesser og kjempe for vår rett?

IfØlge «Morgenbladet»' 25. 1. 1947 var på det daværende tids punkt 827 befalingsmenn blitt «forkastet» og avsatt. De hj-em· vendte London-menn. som var større karer i 1945 enn i 1940 fant at det kunne passe med et slikt antall!

Jeg ber om at alle befalingsmenn som har fått føle London mennenes «rettspleie» på pelsen, og som Ønsker å slutte seg til en eventuell «forkastet» befaiingsorganisasjon, skriver til meg så snart som mulig. . Så skal j-eg sørge for å innkalle til et orienterede møte i lØpet av våren eller sommeren. Oppgi tydelig navn, adresse og si et par ord om hva du mener om forslaget. Min postadresse er:

KAPP, Toten 21. 3. 52.

HROAR HOVDEN.

Nordmørspostf>n,; Trykkeri

den straffbare handling. dommer Bahrs votum ~ høyesteretts- rådinga», bekymret seg om de ~å dom av 10. september 1948 i sak mot værende eiere av jord og sk.:u...· .. , Yngvar Randmæl - et votum . som ... 1:>

uten forbehold fikk tilslutning ay 3 det vil si dem som blir ram~t f' -h , rI el. Proklama.

skjedd, fordi det ikke kunne finne andre yoterende. av forkjØp og oreigning. De :1- I den Sist? notr, som Kreml har sted. Tiltaltes forhold med hensyn til ar- nes kun å eksistere som avståel-. sendt bl Vest:n~ktene, heter det

Ifølge et brev fra general Han _ restasjonene ble ved denne dom en- sesobjekter. i'; l punkt 6: «Alle hdhgere medlemmer steen av 4. april 1948 ble det i 1942 stemmig ansett rettsstridig og straff- :\. av vernemakten og NSDAP med unn innledet kontormessig forbindelse Dart. Allerede det som her er ne .t takeise av dem som er dømt for for-med den' engelske administrative * vil være tilstrekkeUg tn' at .' - bryte Iser, får d'e samme rettigheter ledelse (F. O.) om aksjoner i Nor - Fra en sorenskriver har Fliflet nett hver skikkelig bonde vil 'væref' .: som. andre borgere». . geo Samvirket gjalt hemmelige til- opp fått følgende brev: det rene-med at dett l f' . _ Vl n?tere~ dette med mteresse, for tak, sabotasje. og liknende. Sam- «Hjertelig takk for de aviser De ~ O.v qrs . som VI allbd har sagt: Russerne er meår kom norske flygere til inn _ har' sendt meg med referater fra get betegner et alvorlIg, .Ja av ;.ø realitetspolitikere og de vil i disse sats i engelske forband. Deres sak. Jeg forstår ingen ting, rende slag mot bØndenes Øko - forlangender fm ne mange menings-

Sommeren 1942 gJ'orde EksilregJ'e .. forstår ikke at der er reist tiltale, . k l·t··k f Ilt feller som ellers st'lle t'l d forstår ikke dommen _ og aller mIS e og POl IS e rihet.Nopll l r seg VI en e ringen det første offisielle tiltak til k ' . m overfor dem Alle vet J'o at både ame gjenopptakelse aven krigføring, minst den behandling De ble utsatt . omm-enta.r~r tre~ges. forsåv~t rikanerne og englende~ne benytter som man kan betegne «statlig for for i retten. ,Jeg håper Deres anke Ikke. Men VI skall en senere !'- seg av den utvilsomme fagkunnskap, den del av Norge og de norske ver- vil føre fram og at saken ender som tikkei komme inn på visse si '-r som de tidligere NSDAP-folk er i be-dier (flåten) som ikke var okku -I de~e~;i.~ten benyttes til å ønske av. «tilråding. i» som vil vise ,det.' S.ittelse av, men de gjør det i hemmepert». Den mobiliserte i august I Dem en god jul og et godt nytt år Vi skal da også vise at dett"'. ~ lighet. og utnytter deres nødsstilling. nordmenn i utlandet etter fortitgå- . " . . " ", Nå VII russerne ha rent bord - og

d tt 1 med usvekkede krefter til å fort- mItearbeIde .. er et mere' en'. n d .. I_ det VI' 1 vel bare være nordmennenes en I' opp re e se aven overkomman sette Deres kamp for retten. . aj do. Ved denne mobilisering tråtte minnelig dårlig arbeide. Oet:ijr A-regjering som setter seg :mot det. krigslovene automatisk i kraft for I fullt· av motsigeIsel ' komit~n Men - de har vel ikke noe å skulle det mibiliserte personal. Noen for-I 15 O O O Ik' .." ", ha sagt, når det ikke gjelder deres nyetkrigstilstand for det okkuperte eng ese motSIer stadIg sm-e egn~ .argil' - egne politisk forfulgte. Det er baga-Norge etablertes dog ikke dened. menter. Det er tydelig at· m$l.n teller, Iwm de store ikke bryr seg om Dette selv om man ser bort fra Ek- okkupasjonssoldater i Tyskland har fØlt seg på gyngende gru~n. å beskjeftige seg med tross menne-silregjeringens manglende mand: t har giftet seg med tyske kvinner, for- Det er, med forferdelse man skerettighetene. De ser vel .på nord-til gjenopptakelse av krigføring og teller Tyske evangeliske kvinnefore- ". . . mennene som noe for seg Sjøl -- og dens tvilsomme konstitusjonelle og nfnger i en rapport om kvinneover _ lwnstaterer at bondepartIfolkE - de bryr seg vel heller ikke om vår folkerettslige adgang til sådant til- skuddet i Tysk!and. De regner med ne· Hans Evju og Jaeob' N. V'tk skjebne. Ellers ville vel også englentak. at det finnes omkring 3 mill. tyske har vært med På dette. be hår dernes opptreden på Akershus i 1945

Samtlig-e kreditorer i fØlgende bo

AlS Norsk Oversjøisk Handelskomp~ni AlS Scandia Lloyd AlS Shangri Lah Bruk AlS Torvgaten:1< Koloni al Jon A. Hielm

må innen 1. juli 1952 ha anmeldt sine krav til mandert brev likegyldig om kr avene tidligere eller avslått i Norge.

oss i rekomer innvilget

Anmeld€lsene vil være påkrevet av hensyn til den endelige regnSkapsmessige avslutning av boene.

Ikke anmeldte krav vil senere ikke ble refundert uansett kr~vets art eller berettigelse - eller tidligere behandlings. mate.

Dublin 20. mars 1952.

Hussey & O'Higgins Solicitors

4 S. Leinster Street

Dublin Republie of Ireland, Dette og et hvilketsomhelst annet kvinner, som ikke kan bli gift fordi riktiO'nok tatt et Jia forbeh id komme i et eiendommelig lys. Om det

tiltak av Eksilregjeringen ligger det ikke finnes mange nok menn i. '" , ' O 'vil vel de fleste tie, hvis det ble spørs utenfor rammen av vår beviskjede. gifeferdig alder. Ved beregningen Idet de bl. a. tar avstand fra ''åt mål om gentIeman's opptreden. At de 'Iom------... --------________________ J Overalt ligger forholdet til det ok- har man sammenliknet antall kvin - odelseiendommer skal kunne bli var bøller, er vel et mildt ord. Men Anbudsiullbydelse. kuperte land og dets innbyggere til ner i aldersgrensen 16 til 40 år med gjenstand for forkjØp men el- de hadde gode mestre. grunn for våre utredninger. antall menn i alder.en 21 til 50 år. lIers har de gått inn' for' hele ----------------

Intet av dette hadde karakter av den første gruppe fmnes det 4,373,000. . . . '.. .. statlig krigføring. Første norske kvinner _ inklusive krigsenker greIa. Herr Hans EV] u k;ommer 11 sm polItIske og organisasj onsmes statlige militære tiltak var, ifølge mens elet i den annen gruppe er bare et særlig merkelig lys, han sQ~ sige kariere. Hvis han gjenvelges general Hanste~ndisp?ne:ingen a~ 2.849,000 menn, og blant mennene er er bå<i" storting.3:nalln og form. i sine hvervetter dette må man «Den norske bngade» 1 Fmnmark l det en stor gruppe som har pådratt. . N k O' • "f b . ' 1945. «Brigaden» var en b:1taljon. seg sjelelige og legemlige skader i l o orges s o",eIe. or und. Han ta det som et teg,l pa at bønde-som besatte ingenmannsland, ('tter! krigsJangenskap slik at de ikke øn- ,ma vel med dette komitearbeide :ne og skogeierne går inn for det at tYRkerne hadde rømmet. l ?l'e~,~ gifte seg.' ~:a satt en endelig stopper for t€ selvutslettende lovutkast.

, Anbud. på levering av nødvendige trematerialer som skal ~eny~t~s tIl oppførelse av 1 a 2 vånegårder helst med levering 1 KnstIansund N. eller til leveringssted med direkte anløp herfra.

OUO OUesen Havneraas Telegr.adr.: HAVNERAAS. Kristiansund N.


SNO

Documents

· LøSSf'.ø 40 qre. Herr Kristian Skar~ rl'åsonvn.79 u.ltevå,l-Hageby. Nr. 12 - 6. årg. Fredag 28. mars 1952. ,~. Mal:' \{UnlllH~l ut l Kr1:>tJammna N - POlltaur