Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
FURNES BARNEHAGE
ÅRSPLAN
2011/2012
Furnes Barnehage, Kvalslykkja 9, 2320 Furnes Tlf: 62 35 86 04
2
VELKOMMEN til et nytt år i barnehagen!
Avdelingene Gromongen(1-3år) og Armskroken(2-6år) ønsker dere alle sammen
velkomne til et nytt og spennende år i Furnes barnehage. På avdelingen Gromongen
er det 9 barn derav 5 gutter og 4 jenter og på Armskroken er det 20 barn, 14
jenter og 6 gutter.
Årsplanen har en felles del for begge avdelingene, og en mer konkret innholdsdel
for hver avdeling.
Vi har nå tilbakelagt en tid som er har vært preget av innkjøring av nye barn på
Gromongen og ny gruppesammensetning på Armskroken.
Dette er en viktig og veldig spennende periode som vi bruker mye tid på. Det å få
barna trygge på oss voksne og de andre barna er grunnleggende for god utvikling og
trivsel.
Vi har i samarbeid med dere foreldre funnet løsninger som fungerer godt for barna.
Det periodebestemte satsingsområdet dette barnehageåret vil være Språk/tekst
og kommunikasjon. Vi vil bruke gamle, nye, kjente og ukjente tekster, bøker, rim og
regler. Vi skal utforske og undre oss sammen med barna og”jakte” på de magiske
øyblikkene. Så kommende år vil være et år som ”magien” vil råde i Furnes barnehage
og vi vil bruke mye tid på å jobbe med fantasien vår. Vi skal fange opp magiske
øyeblikk som oppstår i hverdagssituasjoner som f.eks å høre at et barn sier noe
godt til et annet barn. Vårt ”magiske rom” vil være i flittig bruk i arbeidet med
forskjellige temaer.
Etter to år med matte og engelsk prosjekt har kommunen utarbeidet noen
målsetninger som vi skal jobbe etter. Så ett av våre mål kommende år er å skape et
stimulerende matematisk og norsk/engelsk miljø.
Vi vil som tidligere år bruke ”Snakkepakken” og ”Mattelek” som viktige
arbeidsverktøy. Dette er solide pedagogisk materiell som baseres på språk og
begrepstrening og det konkretiserer det som formidles visuelt. Snakkepakken er
bygget opp med et idèhefte med formidlingsmetoder og veiledning. Alle ideene i
heftet har materiell som brukes for å vise det visuelt. Dette er noe også vi voksne
synes er spennende og moro å holde på med. Vi har brukt dette materialet tidligere
og vet at det fenger og engasjerer barna.
Vi vil i år som mange år tidligere bruke en del tid på FORUT sitt prosjekt ”Indrani
og drømmeskolen”. Dette er et solidaritetsprosjekt som bidrar til å øke forståelse
av ressurs og kulturforskjeller. Og vi lærer oss hvor lite vi trenger å gjøre for å
hjelpe til for at andre skal få det litt bedre. Maj Britt Andersen er front person
for prosjektet. Hennes Cd skal vi høre masse på utover høsten.
3
Det kommende året skal vi holde på med mange andre aktiviteter som turer i skog
og mark, bibliotekturer, klubbaktiviteter og formingsaktiviteter av mange
forskjellig slag. Den flotte gapahuken vår vil være flittig i bruk
Vi er ei positiv personalgruppe med stort engasjement, humor og et sterkt ønske om
å skape et trygt og utviklende miljø for barna deres!
Humor og glede skal fylle veggene i Furnes barnehage!!
”Gjennom låste planer nekter en barn alle uventede møter, alt som er paradoksalt, mangetydig, uregelmessig, foranderlig, risikofylt, eventyrlig, improvisert, grenseoverskridende og fantastisk.”
(Wallin 1996, s.94)
Med ønske om et godt barnehage år for små og store!
UNNI, IRENE, SØLVI, BRIT, KARI, BJØRG, YVONNE OG FRODE
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
Del 1 Innledning: Barnehagens formål Side 6
Hva er en årsplan? Side 7
1* FURNES BARNEHAGE Side 7
2*ORGANISASJONSKART Side 11
3* OPPSTART AV BARNEHAGEÅRET Side 11
4* BRINGING OG HENTING AV BARN Side 12
5* MÅLTIDER Side 12
6* FERIER Side 13
7* PLANLEGGINGSDAGER Side 13
8* POLITIATTEST Side 13
9* TAUSHETSPLIKT Side 13
10* FØDSELSDAGSFEIRING Side 14
11* SYKDOM Side 14
12* FORSIKRING Side 14
13* BETALING/FRIPLASSER Side 14
14* DAGSRYTME Side 15
15* FORELDRESAMARBEID Side 15
16* SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE Side 16
17*SAMARBEID BHG-FURNES BO-AKTIVITET-
SENTERET Side 16
18* ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Side 17
5
16* PERSONALSAMARBEID Side 17
17* VURDERING Side 17
18* INTERNKONTROLL Side 17
Del 2
1* BARNS MEDVIRKNING Side 18
2* HVA KJENNETEGNER EN ANERKJENNENDE
RELASJON? Side 18
3* VENNSKAP Side 20
4* LEK Side 23
5* GJENNOMGÅENDE/
PERIODEBESTEMT INNHOLD Side 24
6
DEL 1
MÅLET FOR KOMMUNENS BARNEHAGER ER Å:
BIDRA TIL AT ALLE FAMILIER FÅR
ET FORMÅLSTJENLIG
OG
KVALITATIVT GODT
BARNEHAGETILBUD
Alt dette ligger i bunnen når vi former vår årsplan i Furnes barnehage.
Nytt formål for barnehagen trådde i kraft 1.august 2010. På denne bakgrunn ble ny
og endret forskrift om rammeplanens innhold og oppgaver fastsatt 10.januar 2011.
I tillegg til rammeplan har kunnskapsdepartementet utarbeidet en serie
temahefter. Temaheftene er ment som inspirasjon og grunnlag for refleksjon i
arbeidet med ulike temaer knyttet til barnehagens innhold og oppgaver.
Det nye formålet (lov om barnehager § 1) sier:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering
(Barnehageloven § 1 Formål)
7
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig lærings syn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø.
Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert.
Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Arbeidet med fagområdene må tilpasses alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger.
De sju fagområdene;
Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form.
HVA ER EN ÅRSPLAN?
Årsplanen er et viktig bindeledd mellom barnehage og foreldre. Årsplanen skal
beskrive hva man vil oppnå og hva virksomheten skal inneholde i perioden. Den skal
være et grunnlagsdokument for personalgruppen som team og som utgangspunkt for
samarbeidet med foreldrene. Årsplanen skal bidra til å styre og vurdere det som
foregår i barnehagen. Den skal gi en konkret og profesjonell informasjon om
barnehagens pedagogiske arbeide.
Kylstad/Kårtorp/Furnes barnehager er underlagt ”Lov om barnehager” og
”Rammeplan for barnehagen”, som en forskrift til loven. Loven om rammeplanen gir
forpliktende mål og rammer til barnehagens innhold og oppgaver.
Derfor er dette også et arbeidsdokument, samtidig som de gir informasjon til
barnehagens omgivelser om hva barnehagen skal inneholde.
1* FURNES BARNEHAGE
Furnes barnehage eies og drives av Ringsaker kommune. Den ligger i landlige
omgivelser i den tidligere søsterboligen til Furnes sykehjem. Barnehagen er
omkranset av gårder og jorder, og det er kort avstand til skogen. Rett ovenfor
ligger byggefeltet Kval.
8
Furnes barnehage ble åpnet i 1986, og var i starten en halvdagsbarnehage. I 1989
ble åpningstiden utvidet til 9 timers dag. Fra 1991 til 2002 hadde barnehagen også
familiebarnehage som egen avdeling. Og i februar 2009 ble en ny småbarnsavdelings
åpnet, avdeling ”Gromongen” har plass til 9 barn fra 0-3år. Den ”gamle” delen som
heter ”Armskroken” er godkjent for barn mellom 2 og 6 år og 18,5 plass.
Åpningstiden er fra kl. 07.30 til 16.30. Kjernetid fra kl 09.30 til 14.00. Da ønsker
vi at alle barna skal være til stede. Skal barnet ha fri eller lignende ønsker vi at
dere informerer barnehagepersonalet.
Etter omorganiseringen i Ringsaker kommune 01.08.03 ble vi en del av en ny enhet.
Enheten vår består av Kylstad, Kårtorp og Furnes barnehager.
Vår enhetsleder (barnehageleder) heter Kari Lauritzen og har base i Kårtorp
barnehage. Hun har også arbeidsdager i vår barnehage: Tirsdag kl.12.00-16.00 og
torsdag kl. 8.00-12.00
Områder vi i barnehageenheten legger ekstra vekt på:
NATUR
Vi voksne i barnehagen har et stort ansvar for å lære barn å bli glad i naturen og
stimulere til aktivitet og opplevelser til alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker å
bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap,
årstider og vær. Det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse av
betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen,
forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Denne
nærheten til natur vil påvirke dem videre gjennom oppveksten og gi dem et ønske
om siden i livet å verne om naturen.
Barn deler naturopplevelser seg i mellom. Det er viktig at vi gir rom for
”opplevelsesfellesskapet blant barn”, på samme måten som vi gir rom for barnas lek.
Barna vil ofte dele opplevelsen også med en voksen som kan lytte og forstå og være
tilstede ”der og da”. Det er derfor viktig at vi voksne arbeider med vår egen evne
til å hengi oss til øyeblikkene og være nær i relasjonen med barna, være en
”medopplever”.
Enkelte forskere hevder at naturen er den beste lekeplassen for barn der de møter
utfordringer de ikke får ellers i barnehagen. Vi opplever ofte at det er mindre
konflikter og mindre støy når barn leker ute. Fantasi og kreativitet stimuleres også
av de muligheter naturen gir, og få andre miljøer gir like gode sansemotoriske
utfordringer.
Naturen er også en viktig kilde til skjønnhetsopplevelser. Disse kan gi inspirasjon til
estetiske aktiviteter som maling, tegning, dikting, musikk og drama og tilfredsstiller
på denne måten barnas uttrykksbehov og behov for å skape mening og sammenheng.
9
KULTUR
Der mennesker er sammen skjer det en kulturformidling. Barnet vokser seg inn i
kulturen og tilegner seg dens kunnskaper, ferdigheter holdninger og verdier.
Barnehagen er en formidler av tanker, uttrykksmåter og verdier både fra den
lokale og den nasjonale kulturarven. Verdiformidling og oppdragelse hører sammen.
Kultur kan ikke formidles uten å oppdra fordi all kultur har verdier og normer
innebygd i seg.
Det er viktig at barnehagen gir barna muligheter til å oppleve kultur og kunst. Når
vi er sammen om kulturelle opplevelse, bidrar dette til samhørighet, nærhet og
større forståelse. Møte med kunst og kunstnere, ulike byggetradisjoner, ulike
mattradisjoner, dans, drama, språk, litteratur er viktige elementer i
kulturformidlingen til barn. Dette vil bidra til at barna utvikler følsomhet til å lytte,
iaktta, og uttrykke seg. De tar lettere i bruk sin egen fantasi, kreativ tenkning og
skaperglede. Barn skaper sin egen kultur ut ifra egne opplevelse. Det er viktig at
personalet skaper tilstrekkelig rom for både voksen styrte og barnestyrte
aktiviteter.
De må være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise
respekt for deres ytringsformer, og fremme lyst til å gå videre i de estetiske
områdene.
Det finnes også en kultur som føres videre og utvikles ved at barn lærer av barn.
Den består av barns tradisjonelle regel leker, sang og danse leker, rim og regler,
gåter, vitser og fortellinger som kan ha levd videre i generasjoner. Men også
barnekulturen lever i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Den kan være
ganske forskjellig fra de voksnes virkelighetsbilde. Dagens barnekultur henter
impulser fra data, videospill og tv- programmer med mer. Barnekulturen har en
egenverdi som gir barn erfaringsbakgrunn, referanserammer og egen identitet som
grunnlag for å møte en større verden. Derfor bør barnehagen også gi plass til
barnekulturens ytringsformer som et verdifullt tilskudd til de voksnes
kulturformidling.
LATTER
Latter, glede og humor er viktige kjennetegn ved barnas tilværelse i barnehagen.
Små barn viser glede over gaver og uventede overraskelser. Dette er en mer passiv
form for glede som er uavhengig av egen innsats. Virkelig glede er sterkere knyttet
til handlinger, særlig i forhold til andre mennesker. I barnehagen finner vi mange
former for glede. Barna viser glede i sang, dans, formingsaktiviteter, glede over
vennskap med andre barn. De har gjensynsglede og gruppeglede. De kan også le og
glede seg over at de voksne gjør en tabbe, og fremfor alt glede under lek. Humoren
har en viktig plass i barnas liv. Typisk for språklig humor er det overraskende og
det rare. Det viktigste ved humoren er livsglede og overskudd. Humor er lek med
ord og tanker. Det fremmer skaperevne og lysten til lek. Å fortelle vitser og gåter,
lage historier, gjøre grimaser og skøyerstreker er i høy grad kreativ virksomhet.
10
Det er viktig at de voksne bidrar til at barna sjøl skaper noe morsomt, og at de
verdsetter barnas humorprodukter. Dette bidrar til utvikling av barnas selvbilde.
Humorens viktigste begrunnelse ligger i dens egenverdi. Det er en væremåte og en
livsform som er et mål i seg selv. Det er verdifullt at de voksne også lar sin humor
og livsglede få god plass i barnehagens hverdagsliv.
LÆRING
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et
godt grunnlag for livslang læring. I dette ligger at læring skjer på ulike arenaer
hele livet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. De lærer
gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Vi voksne må møte barns
undring på en utfordrende og utforskende måte, slik at dette danner grunnlaget for
et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og
spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Vennskap
og tilrettelegging for gode relasjoner i barnhagen er forutsetning for god læring og
opplevelse av glede og mestring. Barns læring skjer i formelle og uformelle
læringssituasjoner. De formelle situasjoner er planlagt og ledet av personalet.
Uformelle læringssituasjoner er knyttet til hverdagsaktiviteter, her og nå
situasjoner i lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å
trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner.
Personalet i banehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. De må
dele av sin kunnskap, vise engasjement og oppfinnsomhet. Ved å ta utgangspunkt i
barns interesser, kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og
undre seg sammen. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den
fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barns liv.
Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet.
Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring.
11
2* ORGANISASJONSKART
Etter omorganiseringen i Ringsaker kommune 01.08.03 ble vi en del av en ny enhet.
Enheten består av Kylstad, Kårtorp og Furnes barnehager
Nedfor ser dere hvordan organisasjonskartet for Kylstad/Kårtorp/Furnes
Barnehager ser ut:
Organisasjonskart Kylstad/Kårtorp/Furnes barnehager
Det å være en egen resultatenhet innebærer blant annet at vi har stor myndighet
og stort ansvar i forhold til driften av barnehagen vår. Dette er inspirerende og
krevende, og byr på mange utfordringer for oss ansatte. Vårt mål er å bidra til
utvikling av barnehagen og enheten på en slik måte at både barn, foreldre og
ansatte opplever at barnehagetilbudet er av god kvalitet.
Vi vil samarbeide om ulike temaer; både i forhold til barna og personalet. Det skal
gjennomføres en felles uke våren 2011. Temaet for denne uken vil være MAGI. For
personalet vil vi ha felles fagkvelder. Hos oss skal barn og ansatte trives og ”vokse”.
Følg også med vår internett side: www.ringsaker.kommune.no
3* OPPSTART AV BARNEHAGEÅRET
Barnehageåret varer fra 1.august til 31 juli.
Ved starten av nytt barnehage år legger vi vekt på at personalet har god tid til å bli
kjent med de nye barna og deres foreldre. Vi fordeler derfor tidspunktet for
oppstart for de nye. De må allikevel betale for hele barnehageplassen i august.
Barnehageleder
Kylstad
Kårtorp
Furnes
Førskole-
lærer 125%
Førskole-
lærer 125%
Førskole-
lærer 125% Førskole-
lærer 125%
Førskole-
lærer 125%
Barneveileder
200% Barneveileder
200%
Barneveileder
200%
Barneveileder
200%
Barneveileder
200%
Merkantil stilling
56%
12
4* BRINGING OG HENTING AV BARN
Ved bringing til barnehagen ønsker vi at barna blir fulgt inn i garderoben.
Personalet møter barna i garderoben. Avskjeden på morgenen kan være
vanskeligere for noen enn for andre og vi ønsker en god dialog med dere så starten
på dagen blir best mulig for barnet, for dere og for oss.
Hvis noen andre enn de som vanligvis henter barnet skal barnehagen å få beskjed
om dette.
5* MÅLTIDER
Barna i Furnes Barnehage har matdag hver onsdag. Da lager vi forskjellig retter
med barna som aktive medarbeidere. De synes at det er kjempegøy å være med på
kjøkkenet, samtidig er det en naturlig situasjon hvor man får trening i samarbeid!
Det er viktig for oss at barna kan delta på sine premisser!
Utenom matdagen vil det ofte skje at vi tenner opp grillen ute, baker ei kake eller
lager oss en skikkelig ”godbit”. Barna får også velge en matrett på bursdagen sin.
Det er verdifullt med litt impulsivitet.
Frokost kl 07.30 til 09.00 Barna som ønsker å spise frokost i barnehagen tar med matpakke.
Formiddagsmat ca kl 11.30
Matpakke alle dager bortsett fra onsdag, da er det matdag.
Ettermiddagsmat ca kl 14.30 Barna får frukt. Dersom dere ønsker mer enn dette må dere ta med selv.
Drikke til måltidene holder barnehagen.
6* FERIER
Barna skal ha minst 4 uker ferie pr. år. Barnehagen er stengt uke 28 og 29 samt
julaften, nyttårsaften og onsdag før påske (se barnehagens vedtekter).
Kylstad/Kårtorp/Furnes barnehager har samarbeidet vedrørende ferieåpen
barnehage i jul, påske og i uke 30.
Dette vil også bli vurdert for inneværende barnehageår.
7* PLANLEGGINGSDAGER
Barnehagen har totalt fem planleggingsdager i året som brukes til kurs, planlegging,
vurdering osv. Barnehagen er da stengt.
Disse er:
* Tirsdag. 6 September (Vitensentret på Gjøvik)
* Fredag 4. November
* Det blir 3 planleggingsdager etter jul og disse vil dere få beskjed om i god tid.
13
8* POLITIATTEST
I Lov om barnehager § 19 kreves det tilfredsstillende politiattest ved ansettelse i
barnehager:
"Den som skal arbeide i barnehage må legge frem tilfredsstillende politiattest.
Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle
overgrep mot barn.
Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i
barnehager.
Kommunen kan kreve politiattest etter første ledd også for andre personer som
regelmessig oppholder seg i barnehagen.
Departementet gir utfyllende forskrifter til denne paragrafen".
9* TAUSHETSPLIKT OG OPPLYSNINGSPLIKT
Alt personale som er tilknyttet barnehagen er underlagt taushetsplikt.
Barnehagepersonalet har også i spesielle tilfeller opplysningsplikt overfor
sosialtjenesten og barneverntjenesten. Opplysninger skal normalt gis av styrer.
(Jfr Lov om barnehager).
§ 20. Taushetsplikt
For virksomheter etter denne lov, gjelder reglene om taushetsplikt i
forvaltningsloven §§ 13 til 13 f tilsvarende.
§ 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten
Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt
arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens
side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger
om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra
klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.
Opplysninger skal normalt gis av styrer.
§ 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre
til tiltak fra barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger
til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i
hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om
barneverntjenester § 4-10,
14
§ 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf.
samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for
gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi
slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.
10* FØDSELSDAGSFEIRING
”Armskroken”
Vi markerer barns fødselsdags med flagg ute, fødselsdagskrone og
fødselsdagssamling. De får litt ekstra oppmerksomhet! Vi har utarbeidet i
bursdagsmeny som barna kan velg en matrett fra. De rettene de kan velge mellom
er pølse og lompe, spagetti, pizza og noen ganger velges det andre retter enn dette
fordi bursdagbarnet ville ha noe annet å spise på sin bursdag!!
”Gromongen”
Vi markerer dagen med å henge opp flagg ute, lager fødselsdagskrone og setter
flagg på bordet. Vi synger bursdagssang før vi spiser. Bursdagmenyen er
kaninvafler, sameluepølser eller slangepølser.
11* SYKDOM
Ved sykdom må barnet holdes hjemme og vi ønsker at dere gir beskjed til oss om
det.
For å ha det bra i barnehagen må barnet være friskt nok til å delta i alle
aktiviteter, også utelek, og ikke være smittefarlige. Det er slitsomt å være i
barnehagen hvis du ikke er helt i form. Kontakt oss hvis du er i tvil.
Vi forholder oss til ”Helseråd for barnehagebarn” ved kommuneoverlege Helle
Jørstad. Dette heftet deles ut til foreldrene ved barnhageårets oppstart.
Det er viktig at vi til enhver tid har riktige telefonnummer til de foresatte så vi kan
nå dere raskt hvis barnet blir sykt eller skader seg i barnehagetiden.
12* FORSIKRING
Barna er forsikret den tiden de er i barnehagen.
Skadeskjema skal fylles ut ved skader i barnehagen.
13* BETALING/FRIPLASS
Det er kommunestyret som fastsetter satser på oppholdsavgift og
søskenmoderasjon. Kommunen sender innbetalingsblankett til foreldrene en gang
per måned, juli er betalingsfri.
Søskenmoderasjon gis med 30% for barn nr 2 og 50% for barn nr 3.
15
14* DAGSRYTME
Kl 07.30 – 09.00 Barna kommer til barnehagen. De som ønsker, spiser frokost fram til
kl 09.00
Fram til kl 10.45
Lek/aktiviteter/turer
Kl 10.45
Rydding/samling/tema
Kl 11.30
Formiddagsmat – Bleieskift, dorutiner, påkledning
Kl 14.30
Ettermiddagsmåltid/frukt
Kl 15.30
Rydde ute
Kl 16.30
Barnehagen stenger
15* FORELDRESAMARBEID
Samarbeid mellom personalet og foreldrene er en selvfølgelig del av barnehagens
arbeid. Det er forutsetning for kontinuitet mellom hjem og barnehage. Og for at
barnehagen kan bygge sin virksomhet på barns individuelle erfaringer og livsvilkår.
Våre foreldresamarbeids rutiner er:
*Daglig kontakt i forbindelse med bringing og henting
*Tilvenningsperiode for nye barn
*Det vil være to foreldremøter i løpet av året
*To foreldresamtaler i løpet av året, en på høsten og en valgfri på våren.
Foreldrene oppfordres til å ta kontakt hvis de føler behovet for en samtale.
*Foreldrekaffe
*Dugnad
*Foreldrerådet oppnevner komiteer for foreldrebaserte arrangementer som,
juletrefest, akedag, 17 mai, sommeravslutning.
I hverdagen er det viktig at dere forteller oss om ting dere opplever sammen med
barnet, og om hendelser som har betydning for barnet. Vi vil fortelle om liknende
hendelser fra barnehagen.
For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og
barnehageenheten et samarbeidsutvalg.
16
Foreldreråd
Består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Leder av foreldrerådet
velges hver høst, og sitter i enhetens samarbeidsutvalg.
Oppgaver: Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra
til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt
barnehagemiljø.
Rettigheter: Foreldrerådet skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker
som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen.
Avstemming: Ved avstemming i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn,
og vanlig flertallsvedtak gjelder.
Samarbeidsutvalg
Det skal være et samarbeidsutvalg for hver RE-enhet(barnhageenhet).
Samarbeidsutvalget representerer hele barnehageenheten og har følgende
sammensetning: 1 rep. fra hvert foreldreråd, 1 repr. fra de ansatte i hver
barnehage og 1 repr. fra kommunen som eier. Kommunenes representant velges av
kommunestyret. Barnehageleder er sekretær for samarbeidsutvalget.
16* BARNEHAGE-SKOLE SAMARBEID
Vi skal forbrede barna best mulig til overgangen fra barnehage til skole.
Barnehagen og skolen skal ha et godt samarbeid med tanke på denne overgangen.
Vi skal ha turer til skolen for at barna skal bli litt kjent med skolegården og møte
igjen barn de allerede kjenner. Det skal også være en organisert besøksdag som
skolen inviterer til. Dette gjøres litt forskjellig fra skole til skole. Noen inviterer
med foreldre og noen med personalet i barnehagen. Enkelte skoler gjør begge deler.
Barnhagen skal jobbe etter en rutinebeskrivelse ”Overgang barnehage-skole” som
er utarbeidet av Ringsaker kommune. Denne sier hva som skal gjøres og den er
forpliktende.
17* SAMARBEID BARNEHAGEN-FURNES BO OG AKTIVITETSENTER
Vi har fått et godt forhold til vår gode nabo etter ombyggingen av senteret. Det
har blitt noen hyggelig treff i barnehagen med besøk fra de eldre. Barnehagen har
blitt invitert til noen hyggelig stunder på senteret også, som sangstund,
aktivitetsstund og åpning av den nye terrassen
Dette samarbeidet er virkelig verdifullt og er til stor glede for barn, ansatte og de
eldre. Vi vil ha noen uformelle treff i dette barnehageåret også.
17
18* ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE
I tillegg til foreldrene har barnehagen også andre samarbeidspartnere for å sikre
at barna får en best mulig hverdag. Dette kan blant annet være:
Pedagogisk/pykologisk tjeneste (PPT)
barnevernstjenesten
Andre barnehager
Helsestasjonen
Nærmiljøet
biblioteket
19* PERSONALSAMARBEID
Personalmøter – for hele personalgruppa utenom åpningstiden. Her jobber vi
med langsiktige planer, ukeplaner, vurdering, personalsamarbeid, prosjekt,
HMS (helse, miljø og sikkerhet)
Ledermøter- Enhetsleder og arbeidsledere i enhetens barnehager har
samarbeidsmøte på tvers av barnehagene en gang hver fjerde uke.
Planleggingsdager – personalet har 5 planleggingsdager gjennom året. Disse
brukes til utviklingsarbeid, kurs, planlegging, vurdering osv. Barnehagen er da
stengt.
20* VURDERING
I barnehagen er det viktig at det er god kvalitet på tilbudet vi gir barn og foreldre.
For å sikre dette må vi hele tiden vurdere og reflektere over det arbeidet vi gjør
for så å justere innhold, arbeidsmåter og organisering slik at ting kan rettes til det
bedre.
Ved siden av den daglige observasjonen/vurderinga trenger vi systematisk å samle
inn opplysninger og informasjon for å kunne reflektere over arbeidet vårt.
Ringsaker kommune gjennomfører nå regelmessige brukerundersøkelser i sine
barnehager. Dette gir oss verdifull informasjon som gjør det mulig å utvikle
kvaliteten på den tjenesten vi gir dere.
21* INTERNKONTROLL
Alle barnehager i kommunen er pålagt å ha et internkontroll system som ivaretar
barn og ansattes helse miljø og sikkerhet.
I Furnes barnehage er de ulike oppgaver gjennom året fordelt på personalet, mens
det er arbeidsleder som er ansvarlig for at disse blir gjennomført.
18
Del 2 1* BARNS MEDVIRKNING
Barns medvirkning står sentralt i den nye rammeplan.
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av
barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med
dets alder og modenhet (§ 3 barnehageloven).
Kylstad/Kårtorp/Furnes barnehager skal gi rom for ulike barns ulike perspektiv og
vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barns rett til
ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning skal integreres i arbeidet med
våre innholdsområder.
Rammeplanen inneholder ikke konkrete mål for hvert område. Den bestemmer heller
ikke hvilke deler av fagområdene som skal gå inn i definerte temaopplegg. Hver
barnehage har selv stor frihet til å velge sitt innhold, mål og arbeidsmåter, men på
bakgrunn av de retningslinjene og føringene rammeplanen gir.
2* HVA KJENNETEGNER EN ANERKJENNENDE RELASJON?
Utvikling av KVALITET har lenge vært en hovedutfordring i barnehagesektoren i
Ringsaker kommune. I den forbindelse har Furnes barnehage vært så heldige å få
være med på et utviklingsarbeid i to år, med tema: “Kvalitet og relasjonsarbeid”.
Dette arbeidet har gitt oss ny kunnskap og en ny forståelse av begrepet
”anerkjennende samspill mellom voksne og barn”, og har hatt stor betydning for vår
væremåte og holdning i forhold til samvær med barn.
Hva kjennetegner en anerkjennende relasjon?
Livet består av øyeblikk, nyt
dem.
19
Anerkjennelse formidler en grunnleggende holdning av at barnet har en indre
opplevelsesverden som barnet er ekspert på. Det er hele tiden viktig at de voksne
har med seg en holdning om at små barn har et forhold til sine egne følelser. Med
hjelp fra en voksen kan de gi uttrykk for dette.
Dette er noe mer enn bare å være hyggelig. Anerkjennelse bygger på et
menneskesyn om likeverd – møte barnet som likeverdig. De kan ha meninger/
følelser på det vi bestemmer. De har rett til å bli lei seg/sure. Dette er ikke det
samme som ikke å sette grenser, men mer hvordan man setter dem. Vi må prøve å
hjelpe barna til å sette ord på ting.
Hvordan ser en relasjon ut mellom voksne og barn som er preget av anerkjennelse?
Hvordan kommer en slik holdning til syne?
Den voksnes innlevelse er viktig, og at både barn og voksen har oppmerksomheten
samlet mot det samme, enten ved samtale, blikk, berøring eller peking.
Vi må vise at vi forstår hvordan de har det følelsesmessig. Den non-verbale
kommunikasjonen er svært viktig, vise at man er med ved hjelp av stemme og
ansiktsuttrykk
Det er viktig at vi tar høyde for at barn er forskjellige og at vi er forskjellige
sammen med forskjellige barn.
En velvillig fortolkning av det barnet kommer med, betyr også mye – at vi forstår
dem slik det er ment. F.eks.: ”Jeg har hjemme bakt syltetøy jeg”. Viktig å ikke
bryte inn å rette på dette.
”Ros” kan man være litt forsiktig med. Det er imidlertid viktig at man formidler at
man har sett det. Dersom barnet får mange rosende kommentarer kan barnet bli
svært opptatt av hva den voksne liker/ikke liker. La barnet selv få sette ord på det
de mener.
Vi er også blitt mer og mer opptatt av barns humor. Det er ofte barna som tar
initiativ til humoristisk/lekende episoder. Slike kan oppstå f.eks. ved måltidet, ved
rydding, under påkledning, i formingsaktiv., lesestunder. Det er særlig tre forhold
som er viktig for at barn skal føle seg verdsatt i slike situasjoner:
Kunne la seg overraske eller lure, ”gi barna overtaket”
Kunne se det spennende i det trivielle, det komiske i det alvorlige/saklige
Vise romslighet i forhold til opplevelse av fryd og lattermildhet.
Når barn engasjerer alle sine iboende ”krefter” i lek, kan det ”umulige” skje. Deres
fantasirikdom overskrider langt hva vi voksne kan tenke oss, så en voksen som vil
delta på en bekreftende måte, må tåle ikke vite hva som skal skje hele tiden. Dette
kan være utfordrende for oss voksne, men den utfordringen er vi innstilt på å ta.
20
3*VENNSKAP”
Har du varme nok?
Du har.
Søvnen, tankene er gitt deg gratis.
Men, varmen i deg må du gi og gi igjen.
Også du
Kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
Varm
Hvis du vil.” Rolf Jacobsen
Tida i barnehagen utgjør en viktig del av barndommen for barna. Dette vil vi ta
alvorlig, for vi vet at det barna opplever her vil ha stor betydning for deres videre
utvikling.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et
godt grunnlag for livslang læring. Rammeplan for barnehagen framhever at
VENNSKAP og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning
for god læring og opplevelse av glede og mestring. Tidlige erfaringer med
jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen
til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap.
21
Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De
formelle læringssituasjoner er planlagt og ledet av personalet. Uformelle
læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og-nå-
situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. I kontakten med andre barn
får de trening i å uttrykke seg på ulike måter og lære at andre kan oppfatte ting
annerledes enn dem selv. De kan lære å ta og opprettholde kontakt med andre, å
følge enkle regler i samspill og å vise omsorg.
Viktige egenskaper som kreativitet, åpenhet og en positiv selvoppfatning utvikles
også særlig gjennom samspill med andre.
Ut fra det syn på utvikling og læring som blir lagt til grunn her, blir den uformelle
læringen svært viktig, kanskje den viktigste formen for læring for barn under seks
år. Gjennom uformelle læringsprosesser kan barna tilegne seg grunnleggende
ferdigheter på det sosiale området som kan være vel så viktig for å klare seg i
framtidssamfunnet som kunnskap om mer konkrete emner.
Kvaliteten i barnehagen kan altså ikke sikres gjennom omfattende planer, det blir
også viktig hva vi gjør ut av hverdagen i barnehagen. Det indre samfunn i
barnehagen vil være av stor betydning, hvilke samværsformer vi har med barna og
hva personalet er opptatt av.
Ut fra dette mener vi at VENNSKAP blir et nøkkelord. Det er ingen tvil om at alle
barnehager arbeider for at barna skal trives og at forholdet mellom barna skal
være godt. Det er bare å ta en titt i årsplanene. Målsetting om å dele, ta hensyn,
snakke hyggelig til hverandre, finnes overalt. Dette er vesentlige forutsetninger
for å bygge et godt barnemiljø, men ikke nødvendigvis nok for at barn skal utvikle
og utdype sine vennskap.
Til det trengs at vi anerkjenner vennskap som viktige og skaffer oss kunnskap om
hvordan vennskap etableres og opprettholdes. Det krever at vi ser på praksis med
kritisk blikk. Vi må både se på hvordan vi støtter/ikke støtter barns
vennskapsuttrykk i hverdagen og hvordan vi organiserer og strukturerer
gruppeinndeling, dagsrytme og rutiner.
Barn legger mye energi i å finne sin plass i barnemiljøet og i å finne en eller flere
som passer akkurat for seg. Vennskap er derfor et følsomt område hvor glede,
hengivelse og samhørighet veksler med sinne, fortvilelse og sårhet. Å forholde seg
aktivt til barns vennskap innebærer å forholde seg til sterke følelser. Konflikter er
en del av vennskapet. Konflikter blant barn, for eksempel håndgemeng eller
utelukkelse av et barn, vekker ikke bare sterke følelser i barn, men også i oss
voksne. Barn styrkes blant venner, de tør mer, kan sette seg opp imot den voksnes
mening eller kontroll. De kan framstå mer selvstendige eller irriterende, alt
ettersom man velger å se det. Når det skjer kan det hende vi skiller venner i
samling, ved måltidet, på tur o.s.v. Hvordan tenker vi voksne da, hvordan har barna
det? Dette er viktige spørsmål for oss voksne å diskutere.
22
Kan barn få og opprette vennskap ut fra kriterier som gjensidighet, valgfrihet og
varighet? Har barn sine egne uttrykk for vennskap?
Forskning gjort blant barn i vår vestlige kultur svarer bekreftende på dette. Barn
kan fortelle om nærhet og omsorg til noen utvalgte og om vennskap som blir nærere
som tiden går.
En venn er en man kan ha tillit til, en man kan være avslappet i forhold til, en som
tar meg som jeg er. Det er en som forstår meg, som ser meg og mine behov, en som
jeg vil oppleve ting sammen med. Valgfrihet vil være et viktig kriterium for
vennskap.
Blant barn som omgås hverandre, vil fortrolig vennskap kun skje ut fra frivillighet.
Dersom et barn ikke finner en venn/venner på sin avdeling, blir det ekstra viktig at
man samarbeider på tvers av avdelingene slik at muligheten for utvikling av
vennskap blir større.
Venner involverer seg i felles lek, og vennskap er en basis for å bli med eller å bli
avvist fra leken. Barn søker tilhørighet, og søking etter fellesskap er en av
drivkreftene for å oppnå dette.
Enkelte barn mangler nødvendige sosiale ferdigheter for å delta i andre barns lek.
Her har vi som voksne en svært viktig oppgave ved å gå inn i leken og gi dem
kunnskaper på dette området.
Gjennom samvær utvikler venner større repertoar av felles meninger, særlig
gjennom rolleutprøving. En type felles erfaring er hvordan en skal oppføre seg eller
vise seg fram til andre. Ved å være sammen med venner gir dette muligheter for
barn å kunne prøve seg ut. Venner gir hverandre signaler på om den andre gjør noe
som er all right eller dumt. De opplever felles glede ved noe de har gjort som kan
føre til en sterkere binding mellom vennene, fordi de har samme opplevelse og
forståelse av det de har gjort. Barn som ikke har venner er følgelig utelukket fra
et viktig samvær som er med på å utvikle deres forståelse av verden og egen
identitet, dvs. en svært viktig arena for sosiale utvikling og innlevelsesevne.
Vi har som mål å utvikle et miljø der vi tar utgangspunkt i hva som er viktig
for venners samvær og ikke minst gir barna tid til å utvikle sitt vennskap. Tid
til å ta vare på hverandre, ta ansvar for hverandre, glede hverandre og vise
omsorg for hverandre.
Kloke ord til ettertanke:
Det du tror om meg
Slik du er mot meg
Hvordan du ser på meg
Hva du gjør mot meg
Slik blir jeg
(M. Jenne)
23
4* LEK
Gjennom lek tilegner barna seg mange ferdigheter, kunnskaper og holdninger som
de tar med seg i sin videre utvikling. Ønsker derfor å utdype litt om lekens innhold.
INNHOLD MÅL ARBEIDSMETODER
VI ØNSKER GJENNOM LEK Å
UTVIKLE OG STIMULERE
BARNAS SOSIALE
FERDIGHETER; SOM Å
FORHOLDE SEG TIL ANDRE
BARN OG VOKSNE, LÆRE
NOE OM ”Å GI OG TA”. GI
BARNA MULIGHETER OG
ALTERNATIV i
KONFLIKTLØSNING.
Vi gir barna mye tid til
egenaktivitet og frilek.
De voksne veileder og
støtter barna i leken og er
tilgjengelige for deltakelse
der de er ønsket eller er
behov for det.
De voksne opptrer som
gode modeller i forhold til
hverandre
Gi barna mange og allsidige
opplevelser som kan være
med på å stimulere og
motivere barna og deres
lek.
Tilrettelegge for aktivitet
både ute og inne
De voksne legger til rette
med materialer og det
barna trenger i sin lek.
Barna lærer av, og
motiverer hverandre.
Samtidig er den voksne
delaktig og observant
tilstede.
Respektere barnas
naturlige måte å leke på
VI ØNSKER GJENNOM LEK Å
UTVIKLE BARNAS ESTETISKE
VÆREMÅTE GJENNOM Å GI
BARNA SANSEOPPLEVELSER;
SOM SYN, HØRSEL, LUKT OG
SMAK. TA OG FØLE PÅ,
STIMULERE TIL BRUK AV
FANTASI OG KREATIVITET.
”LATE SOM OM”
VI ØNSKER GJENNOM LEK Å
GI BARNA MULIGHET TIL Å
BEARBEIDE GODE OG
UTFORDRENDE/VONDE
OPPLEVELSER.
VI ØNSKER GJENNOM LEK Å
GI BARNA
UTVIKLINGSMULIGHETER I
FORHOLD TIL MOTORISK OG
SPRÅKLIG UTVIKLING.
VI ØNSKER Å GI BARNA
MULIGHETEN TIL Å LEKE
FOR Å LEKE
24
5* GJENNOMGÅENDE INNHOLD/PERIODEBESTEMT INNHOLD
Det gjennomgående innholdet er det vi gjør nesten hver dag gjennom hele året
uavhengig av tema og andre aktiviteter.
EMNE MÅL ARBEIDSMETODER
NÆRMILJØET Vi ønsker at barna skal
få oppleve barnehagens
nærmiljø, få kjennskap
til og oppleve hva som
finnes der.
Gå turer
Være/leke i skogen
Samle naturmaterialer
Samlinger/drama ute
Be inn naboer/gå på
besøk.
ÅRSTIDENE
Vi ønsker at barna skal
få et innblikk i naturens
gang gjennom et år.
Være ute i all slags vær
Bruke skogen
Høre, se, lukte, smake
Snakke om det vi ser og
opplever.
SAMLINGSSTUND
FØRSKOLEKLUBB
Vi ønsker at barna skal
få trening i å si noe i
gruppe, vente på tur og
lytte til andre. Utvikle
følelse av fellesskap og
gi felles opplevelse.
Trene på og forstå
språket bedre.
En tid på dagen da vi
samles i grupper for å
prate, synge, lese eller
drive med temarettet
arbeid.
Visualisering og
språktrening
MUSIKK OG SANG
Vi ønsker at barna skal
bli glad i musikk og sang,
og oppøve ferdigheter i
bevegelse og sangleker.
Samtidig bli inspirert til
å bruke det på eget
initiativ..
Lytte til musikk
Avslapping til musikk
Bevegelse, sang, dans,
leker.
Samlingsstunder
Bruke enkle instrument.
FORMING
Vi ønsker at barna skal
få kjennskap til ulike
typer formings-
aktiviteter, og få
oppleve gleden ved å
skape noe selv
Male
Tegne
Klippe
Lime
Sy
Veve
KLÆR, AV OG
PÅKLEDNING
.
Vi ønsker at barna skal
utvikle selvstendighet,
og evne til å samarbeide.
Samtidig utvikle det
vanligste ordforrådet
tilknyttet til kroppen og
Trening i å kle av og på
seg selv med støtte av
de voksne.
Barna hjelper hverandre
Prate med barna (språk
og begrepstrening)
I temaarbeid
og ellers
25
klærne.
EMNE MÅL ARBEIDSMETODER
MAT; KOSTHOLD OG
BORDSKIKK.
Vi ønsker at barna skal
utvikle ferdigheter og
bli selvstendige. Lære
vanlige regler for
hygiene og bordskikk.
Oppleve fellesskap, ta
hensyn til og samarbeide
med hverandre.
Håndvask før kontakt
med mat
Bake, lage mat.
Organisere måltidene
som hyggestunder
Sitte rolig ved bordet
Be om å sende f.eks
pålegg.
Vente med å gå fra
bordet til de fleste er
ferdige.
Takke for mat og for
ting en får
De voksne er modeller
for barna.
DIGITALE VERKTØY –
IKT
Vi ønsker og gi barna
positive erfaringer og
opplevelser ved hjelp av
digitale verktøy. Ha
verktøyene lett
tilgjengelig for barna.
Ha voksne rundt barna
som bidrar til å undre
seg sammen med barna
og hjelper og veileder
dem.
Jobbe med diverse PC
programmer som f.eks
div. spill, photostory,
moviemaker, internett,
Skyp osv.
I-PAD
Fuglekasse med web
kamera.
Fotoramme
Fotoapparat
GPS
26
SATSINGSOMRÅDER 2011/2012
SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON
En god språkutvikling er viktig for barn. Hvordan vi evner å bruke språket er
avgjørende for hvordan vi kommuniserer med hverandre, hvordan vi setter ord på
erfaringer, følelser og refleksjoner. Språk er avgjørende for læring, sosiale
relasjoner og vennskap. Verbal og nonverbal kommunikasjon er viktig for å utvikle et
godt muntlig språk. En god språkutvikling vil absolutt være med på og sørge for
positive ringvirkninger videre i vårt utdanningsløp, samt i livet og samfunnet for
øvrig.
Språk er kort sagt avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap.
Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler
og sanger, og dette er et viktig ledd i kulturformidlingen.
Kommunikasjon skjer oftest i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og
å selv være avsender av et budskap.
Derfor blir det viktig for oss i barnehagen å skape et språkstimulerende miljø for
alle barn, et miljø hvor vi skal lytte til hverandre, samtale og leke med lyd, rim,
rytme og sang sammen. Et miljø hvor barn og voksne sammen opplever spenning og
glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale. (Et fint utgangspunkt kan for
eksempel være bibliotekbøkene som både dere og vi her i barnehagen kan benytte
oss av.)
Høytlesning og fortelling gir oss samspill, nærhet og ro, det nærer sansene, det gir
kjærlighet til bøker og læring, det pirrer forestillingsevnen, det gir god lytteevne
og god forståelse, det gir bedre ordforråd, konsentrasjon og hukommelse, og ikke
minst gir det oss en forståelse av bilder og trykk, og etter hvert en fortrolighet
med symboler som bokstaver og tallsiffer.
Rike og varierte erfaringer med samtaler, fortelling, høytlesning, språklek, rim,
regler og sang er derfor viktige ingredienser for en god språkutvikling og vil bidra
til at barna utvikler et positivt forhold til eget språk. Derfor ønsker vi i Furnes-
Kårtorp og Kylstad barnehager å ha dette som et satsningsområde i vår enhet dette
barnehageåret
MATEMATIKK
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer
og er på jakt etter sammenhenger. Forrige barnehageår opplevde vi både
engasjement, nysgjerrighet og matematikkglede hos ungene våre og dette
inspirerer oss i det videre arbeidet innenfor dette fagområdet.
27
Matematikk er en del av den globale kulturarven, den eldste vitenskapen vi har. Og
matematikk finner vi i nesten alle tingene vi gjør. Felles kommunale målsettinger for
matematikk er utarbeidet og gir oss føringer for arbeidet. Gjennom lek, undring,
eksperimentering og hverdagsaktiviteter skal vi nærme oss matematiske begreper.
Vi jakter på tall og ulike former ute i naturen og inne i barnehagen, forteller
eventyret om ”Gullhår og de tre bjørnene”,(størst, mellomst, minst) og leser om
”Pannekaka ” som møter mange forskjellige dyr. Ipad`n vår er også spennende å
bruke, den er nesten ”magisk”.
Vi ønsker og ”møte” matematikk med utforskertrang, nysgjerrighet, kreativitet,
glede, humor, interesse -vi ønsker å leke oss frem til ny kunnskap. Det er oftest i
leken hvor ungene tilegner seg, erfarer og ser sammenhenger innenfor ulike
matematiske begreper. Kort sagt kan vi si at gjennom leken blir barna
oppmerksomme på matematikken i deres egne liv.,
Så i barnehagen blir ”jakten” på hvor barnet bruker matematikk det overordnede,
og at den voksne er det bevisst og griper øyeblikket. Engasjement fra den voksne
har positiv effekt uansett hvilken matematisk bakgrunn den voksne har.
1,2,3,4,5,6,7, reven er en hønsetjuv !
ENGELSK
Det har vært et stort engasjement hos både barn, foreldre og ansatte når det
gjelder engelsk i barnehagen, noe som har gitt oss mye glede og inspirasjon. Vi vil
jobbe videre med å gi barna i barnehagen en viss innsikt i engelsk, øke deres
interesse for språk/bli glad i å lære språk, gi barna
språkstimulering/begrepsstimulering, samt heve personalets kompetanse innenfor
fagområdet.
Felles kommunale målsettinger for arbeidet med ENGELSK er utarbeidet og gir oss
føringer for arbeidet. Vi ønsker å fortsette dette målrettede arbeidet og bidra til
det at det skapes en interesse og et engasjement hos barna som gir god motivasjon
og danner et godt grunnlag for videre engelskopplæring i skolen.
I år vil de eldste ungene fortsette arbeidet med å lære flere hele setninger og
uttrykk i tillegg til enkeltord på engelsk. Navn på klær, mat, farger,
familiemedlemmer, årstider og dyr er eksempler på begreper vi vil arbeide videre
med. Vi vil leke med engelsk uttale og ulike lyder og vi utforsker Ipad`n vår med
ulike engelske spill.
Bamsen ”Teddy” vil følge oss gjennom et helt år og ulike årstider. Vi vil også bli
kjent med nye sanger, rim og regler på engelsk.
Vi ønsker å stimulere barnas nysgjerrighet og glede ved å få kjennskap til et nytt
språk, og at de skal få oppleve det å møte et nytt språk som spennende.
Be happy, let us speak english!
28
”LONDON BRIDGE IS FALLING DOWN”
Klubber:
Vi vil i kommende år også jobbe en del i aldershomogene grupper. Når vi er samlet i
gruppene har vi opplegg som er mer tilrettelagt for alderstrinnet. Førskolebarna vil
ha en egen førskoleklubb hvor de får en del ”ekstra”, både av utfordringer og
ekstra opplevelser.
AVDELING ARMSKROKEN!
Bli med oss å lete etter magiske øyeblikk!!!
Vårt undertema kommende år er det magiske. Etter to år med matte og engelsk
prosjekt så ønsker vi å legge litt ekstra vekt på undring og kreativitet.
Kanskje vi finner noe spennende under teppet, bak gardinene eller under benken??
Kan malekosten fungere som mikrofon?? Sangboken som et serveringsbrett eller is
boksen som bakebollen? Kanskje vi leser et skummelt eventyr eller kanskje vi
dramatiserer det ute i skogen? Eller vil du sitte i en god armkrok å kose eller sitte i
kroken å bli lest for? Kanskje du vil være med oss på skattejakt og lete etter
diamanter eller engelske ord? Vil du bare leke litt i fred og ikke forstyrres så er
det mulighet for det også! Et magisk øyeblikk er når vi hører et barn sier noe godt
til et annet barn. Her er det viktig å være tilstede i øyeblikket å forsterke det
gode vi hører.
Som tidligere nevnt så vil vi bruke ”snakkepakken” som et viktig arbeidsverktøy. Vi
har også nevnt ”Mattelek” som er et annet pedagogiske hjelpemiddel vi ønsker å
benytte i vårt arbeid.
Vi fokuserer på mange planlagte temaer, men vi skal også bruke mye tid på å gå i
dybden på det barna ønsker å vite mer om. Dette gir barna en reell mulighet til å
medvirke og påvirke sin egen barnehage hverdag. Det å være impulsive og endre
planer fort er noe vi som jobber i barnhage ser på som verdifullt. Det er viktig å ha
planlagte linjer i hverdagen, men det må alltid være rom for her - og nå -
situasjoner.
29
Vi vil også bruke skog og mark mye i det kommende året. Det er viktig med fysisk
aktivitet og naturopplevelser.
Den flotte gapahuken som” Lions” har satte opp for oss skal også brukes mye.
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte
opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
”Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at
barna skal ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede”
(Rammeplanen s.38)
September:
Vi jobber med ”Lille larven aldri mett”. Vi Leser boken for barna og gjenskaper
magien i historien i diverse formingsmatriell. Boken vil vi også lese på engelsk. Den
engelske tittelen på boka er ”The very hungry caterpillar”. Vi skal lese bøkene flere
ganger og repetere innholdet på både norsk og engelsk. Vi avslutter perioden med
”Lille larven aldri mett” med en larvefest onsdag 05.10.2011.
Oktober: I denne måneden vil vi bli kjent med Indrani fra India.
Vi vil jobbe med et tema hefte som vi har fått tilsendt av FORUT.
FORUT er en bistandsorganisasjon som driver freds og utviklingsarbeid i ulike land.
Målet er å skape nysgjerrighet, toleranse og forståelse som fremmer empati og
fører til vennskap og solidaritet framfor stakkarsliggjøring, håpløshet og ”synes-
synd-på-følelsen”. Vi vil gi barna mulighet til å delta i et solidarisk prosjekt, og det
vi samler inn av penger vil gi andre mulighet til å få det litt bedre. Det vil i slutten
av dette prosjektet bli arrangert foreldrekaffe, slik at foreldrene får mulighet til
å støtte loddsalget og evt. kjøpe noe av tingene vi har fått tilsendt til salg.
Vi henger opp salgsvarene tidlig i oktober for at dere skal få mulighet til å se hva vi
har og har selvsagt mulighet til å kjøpe.
Basaren er på FN-Dagen 24. oktober.
Det er Maj Britt Andersen som fronter prosjekt med sine sanger. Vi har vært med
på aksjonen mange ganger før og vi mener at den er verdifull for både barn og
30
voksne. FORUT sin visjon er å bidra til å gjøre verden litt bedre og vi i Furnes
barnhage ønsker å være med å bidra til det.
November:
Tema for denne måneden i tillegg til starten av jule forberedelser er Lek- Vennskap
dramatisering. Vi setter masse fokus på leken og hva som skjer i den. Vi bruker
dramatisering til hjelp for å formidle og synliggjøre ulike temaer for barna. Så på
det ”magiske rommet” vil det bli dramatisert av både barn og voksne. Temaene vil
være de som er aktuelle.
Vi har valgt ut å jobbe med historien ”Vi går ut på bjørnejakt”. Denne har vi også
fått tilsendt av vår vennskapsbarnehage i Skottland på engelsk. Tittelen på den er
da ” We`re going on a bear hunt”.
November/Desember: Nå går vi inn i en veldig hektisk tid.
Julen i barnehagen skal være fylt med tradisjoner, forventning, spenning og hygge.
Vi er opptatt av at denne perioden skal være preget av hygge og ro, men denne
perioden er som skap for de magiske øyeblikk. Så vi skal mange koselige samlinger
med masse stemning og hygge.
Vi ønsker ikke å skape noe mas og kjas fordi vi skal rekke så mye, men vi skal nok få
laget noen julegaver allikevel.
”Det vi rekker, det rekker vi” er mottoet for denne perioden.
Det vil bli arrangert div. sammenkomster i førjulstiden, disse vil bli annonsert i god
tid. Det viktig at dere leser på månedsplanen som dere får og den som står på døra,
for å orientere dere.
Januar/Februar: Norske forfattere og eventyr er temaer for denne perioden.
Vi tar for oss noen av våre kjente og kjære forfattere. Vi har ikke valgt ut hvem
som får mest fokus, men Alf Prøysen, Kjell Aukrust, Inger Hagrup, Thorbjørn Egner
og Anne Cath. Vestly er forfattere som er naturlig å bruke for oss.
Vi velger ut forskjellige temaer fra ”snakkepakken” og fordyper oss i det.
Følg med på månedsplanen for å konkretisere innholdet.
31
Mars:
Tema: Vinter
En periode som vi skal nyte både ute og inne. Mye uteaktivitet med akebrett og
annen lek i vårt flotte uteområde. Vi går turer i nærmiljøet vårt og utforsker,
undrer oss og koser oss i denne flotte tiden på året.
Inne følger vi opp med aktiviteter som ivaretar vårt satsningsområde. Dette vil bli
konkretisert mer i månedsplanen.
Vi kommer inn i en ny periode fylt av tradisjoner. Her vil formingsaktiviteter være
sentrale, og det konkrete innholdet vil vi komme tilbake når tiden nærmer seg.
Mars/April/Mai: Temaet for denne perioden vil være Vår/Sommer. Vi følger med
på hva som skjer rundt oss. At snøen forsvinner og marka våkner til liv igjen. Følge
med på forandringene som skjer i naturen. Spennende temaer som vi vil fokusere
på: at mange fugler vender tilbake fra sydlige strøk, sola gjør at skogen våkner til
liv, små dyr i skogsbunnen o.l. Det vil bli en veldig spennende tid som skal være fylt
med undring og glede. Vi jobber med ”snakkepakken” og velger temaer ut fra tiden
på året.
Her har vi skrevet det slik at dere har en rød tråd gjennom året. Men temaene og
det som vil bli gjennomført i de kommende månedene, vil dere få i form av
månedsplan. Den vil bli levert ut ca. rundt den første i hver måned.
Vi ønsker at vi i kortere perioder ikke har altfor mange planer også. Dette for å
åpne for det impulsive og litt mer barnebestemt innhold.
Det vil i løpet av året bli arrangert noen utflukter, men disse vil vi komme tilbake
til. Kårtorp og Kylstad barnehage har også språk, tekst og kommunikasjon som
gjennomgående tema det kommende året. Så det vil også bli arrangert opplegg på
tvers av barnehagene. Så vi står foran et veldig spennende år i Furnes barnehage.
Verkstedet vårt i kjelleren!
Verkstedet i kjelleren vil være flittig brukt i året som kommer. Vi har tirsdag som
fast dag som vi bruker verkstedet. Da blir en gruppe tatt med ned for å jobbe med
forskjellige formingsmateriell. Det skapes en hyggelig atmosfære med litt musikk.
Det å kunne få gå ned i kjelleren med en voksen er kjempemoro og barna gleder seg
veldig til de skal være med ned.
32
Avdeling “Gromongen” (småbarnsavdelingen)
Hva legger vi vekt på i vårt daglige arbeid med barna:
Møte barnet med trygghet og omsorg. Barnet skal føle seg sett og ivaretatt.
Ta barnet på alvor, lytte og være tilstede.
Prøve å se hvert enkelt barn og dets behov. Barn er ulike og det skal de få lov
til å være.
Humor - litt tøys og tull er viktig i en hverdag. Det letter dagen at man har
det gøy sammen og det kan gjøre det enklere å takle voksenlivet senere, at
man har med seg litt humor som ballast.
Sette grenser for det som ikke er akseptabel væremåte - være tydelige
voksne.
Oppmuntre og gi konkrete tilbakemeldinger til barnet når det gjør noe godt
for andre.
Barnet skal føle seg sett når de takler ulike utfordringer i hverdagen – få en
god følelse av at de mestrer.
Med dette ønsker vi å utvikle et godt selvbilde hos barnet
Barns medvirkning
Rammeplanen legger stor vekt på at vi skal jobbe med barns medvirkning i
barnehagen. For to år siden, ble vi kontaktet av professor Berit Bae ved høgskolen i
Oslo, om vi ville være med på et nettverksprosjekt for de yngste barnas
medvirkning i barnehagen(1-3 år). Dette var jo midt i blinken! Gjennom Berit Baes
forelesninger, våre observasjoner og drøftinger er vi blitt mer bevisste når barna
medvirker i sin egen barnehagehverdag og hvordan vi kan møte barnet for at vi
åpner opp for at det skal kunne medvirke.
Det er viktig at vi:
* tar barnet på alvor
* at vi lytter til barnet
* viser interesse for det barnet sier/gjør
*utfoldelse på barnas premisser – følge opp barnas initiativ
Dette må ikke forveksles med at barna skal få gjøre som de vil, og at de hele tiden
skal ha valgmuligheter, for et barn har ikke forutsetninger for å kunne det. Barna
skal få utforske og prøve ut ting, men det er viktig med klare grenser for hvor
streken går.
Vi synes dette prosjektet var veldig lærerikt og inspirerende og det har gjort at vi
har blitt flinkere til å reflektere over måten vi jobber på og hvordan vi møter barna
i ulike situasjoner, og prøver å møte dem på en slik måte at vi åpner opp for deres
33
medvirkning. Dette er arbeidsmåter/holdninger vi ønsker å ha med oss videre i
vårt arbeide.
Grovmotoriske aktiviteter
Grovmotoriske aktiviteter er høyt prioritert i jobben med de minste. Å mestre
kroppen sin gir barnet en god selvfølelse, og forskning viser at å beherske kroppen
sin og fungere bra grovmotorisk, også bidrar til økt læring. Dette vil foregå i lek
eller i planlagte aktiviteter.
Engelsk
Vi jobber med engelsk på Gromongen. Målet vårt er å skape nysgjerrighet hos barna
i det å høre og lære et annet språk. Innlæringen vil bli lagt opp på enkelt vis,
tilpasset barnas alder. Vi har ikke egne samlinger hvor vi bare jobber med engelsk,
men vi trekker engelsken inn i vanlige hverdagssituasjoner og i temaene vi har i
gjennom hele året. Vi har bl.a. lagt opp til at vi skal lære å hilse og takke på engelsk,
telle til 5 på engelsk og lære noen enkle ord vi bruker til hverdags. Vi vil også synge
noen engelske sanger. Hos små barn er det viktig med gjentakelser.
Matematikk Vi jobber med matematikk på samme måte som med engelsk. Vi trekker inn
forskjellige matematiske begreper i henhold til temaene våre. Foreksempel når vi
har ”eventyr” som tema, har vi i år valgt eventyrene ”Prinsessen på erten” og ”Den
lille røde høna”. Her er det mye matte. Eks: telling, rekkefølge, øverst - nederst,
først - sist, liten - stor, osv. Det er også mye matematikk i hverdagssituasjoner som
det gjelder å benytte, som f.eks ved påkledning: Vi kan telle sko eller fingre, bli
oppmerksomme på høyre og venstre, hva er innerst og ytterst, osv.
I tillegg til dette ser vi i bøker, hvor vi teller, ser på hva som er stort og lite etc. Vi
bruker sanger og regler som går på telling både oppover og nedover.
34
I oppholdsrommethar vi laget tallene opp til 6 (terningen) og klistret opp bilder som
står i forhold til tallet. Dette for at barna etter hvert kan gjenkjenne tallene. Vi
har også laget noen geometriske former(trekant, runding, firekant) som vi har
magneter bakpå. Disse kan barna leke med og vi prater om dem som en naturlig del
av leken.
Vi ønsker å skape et lekende matematisk miljø. Det som er nevnt
ovenfor blir benyttet i vårt gjennomgående innhold(det vi gjør hver dag gjennom
hele året uavhengig av tema og andre aktiviteter), og det blir også flettet inn i vårt
periodebestemte innhold.
Magi
Magi har vi valgt som et undertema dette året. Ordet magi er et ord man kan tolke
på mange forskjellige måter. Vi kan føle en magisk stemning ved å høre på vakker,
litt trolsk musikk. Ved dempet belysning og en spennende fortelling. Vi kan også føle
magi når vi ser et barn klare noe det har prøvd på lenge og endelig lykkes det! Eller
når vi er ute i naturen og løfter på en stein og ser alle småkrypene som bor under
den, og noen av dem forsvinner i hui og hast under jorda igjen og blir borte. Magisk!
Et annet magisk øyeblikk kan være når vi f.eks blander fargene gul og blå og så får
vi en helt ny farge- grønn, eller vi gjør noen enkle, men spennende eksperimenter.
Med andre ord vil vi dette året prøve å åpne opp øynene våre og se det
magiske/spennende i mye av det som skjer i hverdagen vår og kanskje skape noen
små magiske øyeblikk med barna.
Et dikt av Inger Hagerup:
Mauren
Liten? Jeg?
Nei, langt i fra
Fyller meg selv helt på langs og på tvers. Fra øverst og til nederst. Er du større enn
deg selv kanskje?
35
Periodebestemt innhold:
Innhold/emne Arbeidsmetoder/
Hjelpemidler
Pedagogiske mål
AUGUST
BLI KJENT MED BARNEHAGEN
OG HVERANDRE
SEPTEMBER
MEG SELV/KROPPEN
HØST
Samtale/skjema ved
oppstart som gir oss
viktig informasjon om
barnet/familien og
deres behov.
Ha fast dagsrytme.
Innkjøring av rutiner.
Bruke kjente sanger,
rim og regler.
Gjentakelse skaper
trygghet.
Sanger/sangleker,
regler billedbøker,
hinderløype,turer i
nærområdet, bruke de
ulike sansene
våre:(høre, lukte, se,
føle) og forming.
.
Vi ser på endringer i
naturen. Finner
naturmaterialer, lager
høstbilder.
Skape TRYGGHET.
Barn og voksne skal
føle seg
velkommen.
Vi skal bli kjent
med hvert barns
særegenhet og
skape trygghet ved
å ivareta foreldre
og barns behov.
Skape
fellesskapsfølelse.
Vi ønsker at barna
skal utvikle større
bevissthet om
kroppen sin og få
større ferdigheter
i å bruke den.
Få et positivt
forhold til seg selv
og andre
mennesker.
Barna skal få
oppleve gleden ved
denne årstiden.
Vi ønsker at barna
skal få kjennskap
til noe av det som
er i naturen.
Vi ønsker å gi barna
estetiske
36
OKTOBER
FORM OG FARGE
NOVEMBER
FUGLER
DESEMBER
ADVENT/
JUL
Vi tar for oss
primærfargene: rød,
blå og gul
Vi lærer om enkle
former (runding,
trekant, firkant
Vi lærer om navn og
utseende til
kjøttmeis, blåmeis,
dompap og kråke.
Vi setter opp et
fuglebrett utenfor
vinduet. Vi lager
fuglemat og forer
fuglene.
Adventstund.
Vi lager julegaver,
synger julesanger,
baker julekaker, pynter
til jul.
Markerer Lucia
Nissefest
Julefrokost
opplevelser.
Vi ønsker å gi barna
kunnskap om ulike
former og farger.
Vi ønsker at barna
skal få kjennskap
til noen av våre
vanligste fugler
Vi ønsker at barna
skal føle omsorg
for fuglene.
Fuglene skal
motivere til lek og
formingsaktiviteter
Barna skal bli kjent
med noen
juletradisjoner.
Barna skal få
oppleve undring og
spenning rundt
julen.
Barna skal få
oppleve ro, glede og
fellesskap under
adventstida.
Barna skal få den
positive opplevelsen
ved å lage enkle
gaver til noen de er
glad i.
La barna få flest
mulig erfaringer
37
JANUAR
VANN
VINTER
FEBRUAR
EVENTYR
Lage enkle
eksperimenter med
vann.
Vannlek/bading inne
Regler/sanger
Lek ute i snøen. Vi aker,
lager snømenn, snølykt,
snøengler+
Eksperimenter
med snø og is kan det
også bli.
Vi vil jobbe med
eventyr på forskjellige
måter gjennom bruk av
instrumenter, sang og
dans sammen med
dramatisering.
Barna skal bli kjent
med noen eventyr.
Vi har valgt å jobbe
med to eventyr:
med vann.
Vi ønsker at barna
skal bli glade i vann
og kunne undre seg
over alt vann kan
brukes til.
Vi tror at vannlek
skaper glade og
frydefulle barn
Vi ønsker at barna
skal
bli glade i å være
ute, og kjenne
gleden ved å bruke
kroppen sin på ulike
måter. Her blir det
tatt i bruk sanser
og bevegelser i
skjønn forening-
(sansemotorikk)
**Gode natur-
opplevelser året
rundt***
Barna skal få
kjennskap til
eventyrsjangeren.
Bli glad i eventyr og
den muntlige
fortellertradisjon.
Utvikle lytte og
gehørsansen
Bli kjent med ulike
formingsmateriell
38
MARS
PÅSKE-
FORBEREDELSER
VÅR
APRIL
INSEKTER
- ”Prinsessen på erten”
- ”Den lille røde høna”
Vi lager litt påskepynt,
leser og synger og
forteller om ting som
er aktuelt ut i fra
alder.
Påskefrokost
Turer ut for å se hva
som skjer i naturen.
Vi vil se nærmere på
maur, mark og
edderkopp.
Vi går i skogen og
studerer maurtua og
andre småkryp.
Vi lager en markkrukke
og følger med på hva
som skjer
Gi barna estetiske
opplevelser
Stimulere til aktiv
bruk av fantasi og
kreativitet
Gi barna kjennskap
til tradisjoner
knyttet til påske
Skape interesse
for det som skjer i
naturen om våren
Se naturen våkne
og nytt liv bli til.
Bli bevisst lydene
som omgir oss ute
Vi ønsker at barna
skal få kjennskap
til noen av våre
vanligste insekter.
Målet er å ”pirre”
barnas
nysgjerrighet og
føle spenning ved å
følge insektenes
levemåte.
Vi ønsker at barna
skal få kjennskap
39
MAI
BLOMSTER
17.MAI
JUNI
UTELIV
Vi plukker blomster:
hestehov, blåveis,
hvitveis.
Synger sanger.
Vi sår noe som barna
får med seg hjem.
Synger sanger knyttet
til dagen, forteller
enkelt, øver oss på å gå
i to
Utelek i barnehagen.
Turer i nærmiløet.
til de vanligste
vårblomstene og bli
kjent med noen
vårsanger.
TRADISJON,
FEST OG GLEDE!!!
NYTE
SOMMEREN OG
SLAPPE AV..!
40
Andre aktiviteter som vil bli gjennomført i Furnes barnehage i løpet av
kommende år:
INNHOLD MÅL ARBEIDSMETODER
DESEMBER OG JUL
Vi ønsker gi barna
gode opplevelser og gi
de en glad førjulstid.
Vi skal hygge oss
sammen og gi barna
gode minner.
Vi har advents kalender
Tenner adventslys og leser
vers.
Pynter til jul
Synger julesanger
Baker pepperkaker
Leser julefortellinger
Lager enkle gaver
Luciafeiring
Julefrokost
Nissefest
Med mer………..
VINTERAKTIVITET
Vi gleder oss over snø
og vinter. Vi utnytter
årstidens muligheter
til aktiviteter ute.
Vi går på ski
Aker
Bygger snømenn / figurer
Snølykter
Går tur i skogen
Spiser mat ute
FORELDREMØTE/
EVALUERINGSMØTE
Foreldrene får et
innblikk og mulighet til
å være med å påvirke
sine barns hverdag og
opplevelser. Bli bedre
kjent med andre
foreldre og
personalet.
Vi inviterer foreldrene på
kaffe/te
Baker en kake
Prater og koser oss sammen
Diskutere og evaluere
BESTEFORELDREKAFFE
Vi ønsker å gi positive
opplevelser på tvers
av generasjoner.
Samtidig å la barna
føle stolthet, og ”vise
fram” noen de bryr eg
om. Vår/sommer 2012
Barna pynter med
ting/blomster fra naturen.
De baker kaker og serverer
De som ikke har
besteforeldre som har
mulighet til å komme, kan ta
med seg en annen voksen
venn.
41
AVSLUTNINGSFEST
Sommer 2012
Vi ønsker å gi barna,
foreldre søsken og
personale en minnerik,
positiv avslutning på et
spennende og lærerikt
år.
Barn, foreldre og søsken
inviteres til
avslutningsfest/sommerfest
Barna og de voksne i
barnehagen framfører enkel
underholdning for de
frammøtte.
Barna som er ferdige i
barnehagen og skal begynne
på skolen får en ekstra
oppmerksomhet
Foreldrene har ansvaret
GOD SOMMER!