DRESDEN: Tyskland ok­tober 1991. Lyden av rop og trommer blir st.eJ'l\.ere. Politiet gjør seg klar med køller og skJ<>!d. Av ARNE HALVORSEN

p. lutselig duk-. ker de opp,

flere hundre skinheads, nazi-sympa· tisører, para-militær

ungdom og rockere. Til takt-

','\

faste rop .Deutschland flir deutsche. marsjerer de reU mot politiet. .Svartingene til­bake til Afrika. Tyskland for tyskere., .Heraus Fremden •. Det kommer til en kort og heftig trefning, før ungdom· men jages bort og demonstra­sjonen løses opp.

Tyskland - Europas øko­nomiske lokomotiv - har slagg i masklnen. Arbeidsløs ungdom, spesielt fra det gam· le Øst-Tyskland, masjerer. De ruster til kamp mot Tysk· lands seks til syv millioner ut­lendinger. De uorganiserte ungdoms' bandene mangler

politisk ideologi, men drives av hatet mot de fremmede. Samfunnsforskere regner med at det finnes 20 000 skinbeads i øst· Tyskland, stort seU mannlig ungdom mellom 18 og 25 år, uten utsikter til ut­dannelse og jobb.

Politiet regner med at over 700 utlendinger er blitt an­grepet siden august i år, og flere hundre asylmottak er stukket i brann. Mens politi­kerne er i ferd med å våkne, utnytter nynazistene situasjo­nen. Folk snur ryggen til, luk· ker ører og øyne, 0li lar det skje. En sosiologisk undersø·

kelse viser al 40 prosent av all ungdom i Øst-Tyskland misliker utlendinger, og i Leipzig mener 25 prosent at volden er akseptabel. Rundt om i tyske byer er det blant ungdom blitt en motesak å til­slutte seg mobben og nynazis-tene. .

De tyske nazigrupperinger trener med våpen, særlig i området rundt Niirnberg og M iinchen. Her Står det ytters· te brune høyre 5terkt, det fin­nes historiske tradisjoner for det autoritære, og her hentet Hitler sin største støtte.

Se neste side

100905 9. november 1991 . 2l)

FRYKT: - ]øg ør røddfor skinhe­ads og nyna;j,s~r, skr V/lIl Da:ng !)ing (28).' .

ccJEGER REDD~> BERUN: I Marzabn, en bettollll-ghetto i det tidligere Øst· Berlin, bor 1800 vietnamesere. De frykter skinbeadse· ne og nynazistene, som står sterkt i bydelen. Flere av dem har vært usatt for direkte vold, og ingen tør lukke opp dørene. De er etterlevninger fra d"t tidlil!ere. J)DR,politiskegjestear­beidere, som sitter etterlatte tilbake. De frykter fremtiden og det voksen- . de hatet.

Det er om natten angrepene stort sett kommer. Gjenger med skinheads oppsøker asylmottakene, og boligene til vietnameserne. Vinduer knuses, og bare de som hor høyt oppe i ~ta­sjene slipper unna.

Van Dans Dang er 28 år. --: Jeg er redd. Daglig blir vi utsatt

for ydmykelser og terror. Jeg er redd for å ferdes på gaten, fordi jeg 'aldri vel når skinbeadsen eller andre ban· der slår til, sier Van Dans Ding.

----------

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Lørdag 9. november 1991

. HEIL HITLER: - Døt er historisk fiil at seks millWlUIr jøder bu gasset i hjel under krigen, mener Christian Wordl.

,l. Foto: PETER EIU:RTSEN

: fisk fol\tefml)" .'

'Jr.vi" ....... '.' .... C~Wofchero~·

nazl'at: Hans store forbilder er . De.: \'1lhrer og Rudolf HeSs, selv OIn bM også trek\ter fram Dr. Goehbel8 ;;.. propagandasjefen. Han er 35 år, og driver politikk på heltid. HM mener Tyskland i'Ii~ skal bli et .Stor· Tyskland>

. ;;... øen å gå til krig. .:... Vi siør krav på Polen og

deler av R.ussland- Kalinin­grad. ~e $)m i 1939 med tank$, men med dagens P-mark. Vi kan kjøpe områdene, fordi den ~ke mark er sterkere enn Hitlers tanks.

Han mener Hitlers kampskrift .Mein Kamp. holder mål også i dI!i. selv om det er et par punk· . ter ~ er foreldet. Dette ilielder t.fSI: og "tillat jødespørsmålet, . og h!lhovet for tyske kolonier. Det siste er greit nok, det viser de smertelige erfaringene både Frankrike og Storbritannia har gjoqmed sine kolonier.

".dene - Når det ilielder jødespørs·

målet, er heller ikke dette noe problem. I dag finnes det bare 40 000 jøder i Tyskland. Tross alt var det 20 ganger mer på 1930-tallet.

- Tror du seks millioner jø­der ble gasset i hjel i tyske KZ­leirer under krigen?

Han trekker pusten, holder den inne et øyeblikk, og peker mot oss med venstre hånd: -Etter tysk lov kan jeg risikere

fengsel med å benekte. Men si­den dette er en norsk avis kan jeg si hva jeg mener. Nei, det ble ikke gasset seks millioner under krigen. Mange av jødene døde, kanskje 300 000. Men de ble ikke gasset i hjel i tyske konsen-

trasjonsleire. - Hvor ble de så av. Det fin­

nes tonnevis av materiale som dokumenterer utrydde\sen?

- Det er dine ord. Vi mejllll' det er et uWag av tyskfiendtlig propaganda, slik vi også opple­ver det l dag. Se på filmer som lages i USA, og hvordan t;ysIf.er­ne fremstilles. Når det sielder spørsmålet hvor alle de tyske jø­dene ble av, så flyttet de ul ~v landet. i.

FQ, f~ af.)ldam ': Christian Worch arl)eider:,

hardt for revolusjonen _ ~ skape eDet fjerde riket. HaI\!er intellektuell, og Iw' lest my,. ikke minst i fengsel. - Det tIle fire bøker i uken, forteller han. Og innrømmer samtidig atd~

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Rest!! l!'I"hans partifeller ikke er $!erlig Welig interessert. ;... DeMverre. I motsetning til venst:relWien i tysk politikk, som ~ har fostret intellek· tpeØe:typer, har vi for få. " :.". Hvorfor er det så vanskelig tlSll11de de tyske nazistene? , - Først og fremst finnes det

for ~ høvdinger og for få SO~, Dernest må vi lære av VUJSIRsiden i spørsmålene om QJT<Uiisering og solidaritet. Jeg «,iI1IidIertid sikker på at nasjo· ~e vil samle seg, og bli ... , mektig, bevegelse. fks'har vi stor hjelp i Le Pen i Frankrike, som kan bli landets nest!! president. Vi har mange felles ideer, og Le Pen som pre· sident vil også legitimere våre

--".' ,

Folke.tyre - Hvis du skulle komme til

makten. Hvordan ser så !)et fjerde rike ut?

- Vi skal ha president som folket velger, gjerne politiske partier, men slørre grad av fol· kestyre. Vi ønsker ikke å regjere ved hjelp av våpen, men som Dr. Goebbels sa det, «Det kan være godt å regjere ved hjelp av vå· pen, men enda bedre hvis folket elsker deg •.

Han er fornøyd, og i løpet av samtalen ringer telefonen flere ganger. Det er partikamerater, og samtalene foregår i koder. Han forklarer oss at telefonen er avlyttet, og at han også blir overvåket av politiet. - De bur·

de heller konsentrere seg om venstresiden, og RAF.

- Hvorfor gikk så Hitlers rike under?

- Dei var krigen og det tak· tum at han oppløste gullstandar· den, fordi den minnet ham for mye om et jødesystem. I løpet av 30·årene ble Tyskland så mektig at Vesten måtte gripe til våpen for å hindre videre tysk ekspansjon. I dag er vi mektige i kraft av D·marken. Den blir vårt viktigste våpen.

VApentrening - Tror du på en ny krig? - Nei, ingen vil vinne en ny

krig. Dessuten er kommunismen død og maktesløs. Vi ønsker derimot at Tyskland skru behol· de alle atomvåpen som er lagret

på tysk jord. Det vil vi haLtil­feIle landet skulle bli ~~pet.

. - Driver dere med våpentre­ning og militærøvelser? . ,': ,

Lørdag9.~lOOl . ,27

. FRYKTER 'IWORCH

'BERLIN; - J, dag er det mote blant deler av ungdollUllell å til· høre skinhæds·, rocker'grupper, paramilitære grupper med vå· pen, og n~ celler, sier sosiologen og forfatteren Eber·

, hard Seidel·Pie!en (35) som i tiere år har studert oppveksten

, jlV sub-kulturer i Tyskland. -"Menjeg tror ikke det finnes ,mer enn 2000 organiærte nyna· ,2ister i Øst. TyskIand og rundt ,,4000 i Vest·Tyskland. Myndig· 'hetene opererer med cirka 30 000, et tall jeg tror er for høyt, sier Seidel·Pielen.

I dag finnes det to legale na· zistiske partier - DVU som le· des av Dr. Frey, og Republika· nerne med cFilhrer> SchOnhu· ber. Begge bQr i Ml1nchen, har fortid iSS. DVU fikk syv pro· sent !IV ~ved vaIQet i Bremen i vår, ~~. nerne m det~:vW'~et i Berlin iijm:., ," '. '

Eberhard Seidel·Pie!en er mer redd Christian W.orch og lIan4 likesinnede, ": VH~ \!It under­skog av nyDazisti.s\l.e'grqweiix!r ger, som Deutscbfl~Deut· sehe Alternative, ~Vol· kische Bund og F'~ til Kuhnen og Worch, som 1IIIlt~ de farlig· ste; BiaeKubne1l <li Woch har i?, sonet ,~e ,f~~lsb:affer for

,'~~n!t~~~uligå, ~dafIe/l$ TY$Id;lDd'

. med situas~ i 1932, dit Hit: ler og nazipartiet kom til mak· ten; nienel' Seidel·Piel~n.

; ,,'~~- I 1932 var det Ørollunn fQ!' ,~1lI!!. ogpartiene.yttersj.tIl, høyre"vartespekt.able for man· ge,' spesielt i aayem. Her finnes det histOriske tradi$joner for faS';

, cistiSk\! stnwmmger· Den unge , W'~repubIikkenbadde in·

gen demo~ tradisjoner, det fantes:~_sø8ialt;sik· k,erhetsnet(ogllmAet manglet et st'abiIt boigerskap, .'. ' ,

Idag er det tyske demokrati stuut5() år, vi haren uhyre sterk økonomi, stalWe politiske partier, og Tyskland er en del av det internasjonale samfunn, sier Eberhard Seidel·Plelen.

- Ja, men jeg har ikke våjle~, selv. ".'

'- Det går rykter om at Klu ;",', Klux Klan er inne i Tyskland, . Er det riktig?

- Klu Klwæ Klan har vært i tyske nazi-miljøer side,n 1980.

Han forteller at de har gode kontakter i Norden, spesielt i Sverige og Danmark. - Vi had· de også kontakter i Norge, men i/lke nå lenger. Det skal vi imid· lertid ~ iIå.,og jeg kjenner enkelte navn.

Han reiser seg - strekker ut høyre hånd og tre fingre, og ro· peJ' -Heil Hitle .... TvslcJand anno 1991. -

FOR ;'.L :<'i': - Politikerne er blitt tvunget til å reagers, for at Tyskland ikkø skal miste sin troverdighet ovørfor utland4t, swr Eberhard SeidøI·Piekn.

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014