Nr. 20 — 25/10 — 1991

Gasskraftskyld

Planene er et godt bidrag til aoppfylle miljøvernrninisterThorbjørn Berntsens profetiom at «det blir vanskelig a oppfylle det norske CO-malet nasjonalt».

SØrØya-kraften skal selges tilFinland, der den i følge Hydrosblad Profil skal «erstatte dagens kraftleveranser fra merforurensende kullfyrte kraft-

side 6 verk». Dette kan gi inntrykk avat Finland planlegger å leggened kullkraftverk og istedetimportere elektrisitet fra etnorsk gasskraftvcrk. Men ifølge informasjonssjef Tor Steinum i Hydro er dette er en«upresis» beskrivelse.

— Den norske gasskraftenskal erstatte dagens og framtidige kullkraftverk i Finland. ifølge opplysninger gitt av denden finske kraftforsyningenselv. Det er en kjent sak at Finland planlegger videre utbygging av kullkraftverk, sier Steinum.

KvotehandelMiljØgevinsten Hydro og Statoil lokker med er at de totaleC02-utslippene reduseres med

to millioner tonn. Dette forutsetter at det finnes en avtaleom handel med CO,-kvotcr oget kontrollsystem for en slikkvotehandel. Internasjonaleavtaler av denne typen er ennalangt i det bla. selv om storenorske selskaper stadig settertemaet på dagsorden. Uten enslik avtale kan utslipp fra SørØya-kraftvcrket like gjernekomme i tillegg til eksisterendeCO-utslipp i Finland.

Samtidig vil kraftverket giøkte utslipp av NOx. som girsur nedbør lokalt. Utslippctkan bli omlag 1800 tonn per ar.avhengig av hva slags renseteknologi som velges.

Pa Sørøva som andre stederlangt fra tettbebyggelse vil etgasskraftverk bare utnytte omlag halvparten av energimengden i gassen, fordi det ikke ermulig for å utnytte overskuddsvarme fra kraftverket. Energieffektiviteten er imidlertid pavei oppover, sier informasjonssjef Snorre Jensen i Statoil.

— Leverandrene garantererna en effektivitet på 52-55 prosent, og effektiviteten ventes åfortsette å Øke, sier han.

Gasskraftverket, som utredes i samarbeid mellom Hydro,Statoil og det finske statkraftselskapet imatran Voima. skalprodusere fem TWh arlig. Men

ISSN: 0802-5924

0

om prosjektet skal kunne realiseres ma det planlagte LNGprosjektet basert pa gass fraSnøhvitfeltet og salg til Italiaga i orden. Forhandlingene om(lette salget pagar enna.

Skal redusereI en nasjonal energi-strategi forFinland som ble lagt fram i september, understrekes landetsmiljØforpliktelser. CO,-utslippene skal stahiliseres og reduseres inn ar 2000. heter det.Det er beregnet at flere atomeller kullkraftverk og økt el-import er nødvendig for a møtekravene fra treforedlingsindustrien.

— Det finnes ingen planer omnedbygging av kullkraftverk iFinland. Derimot planlegges etstort atomkraftverk. Hvis ikkedet går. regnes et stort kull-kraftverk som alternativet, sierUlrica Cronström, generalsekretær i den finske organisasjonen Natur og Miljø.

— Til tross for at det finnes etenergispareprogram, vil ikkeFinlands energiforbruk minske. Det er derfor uholdbart åsi at vi reduserer vare C02-ut-slipp ved å flytte dem til Norge. Så umoralsk kan man ikkevære, ikke engang innen industrien, sier Cronström.

Qj)

side 3

— for miljoetsNytt byrådsatser billig

Forbrukerrådet vil hahaloner

Statkraft vilbygge ut Stryn

side 5

— Slå sammenIS og SAT

Norsk Hydro og Statoil har lansert planer om nok et «miljøvennlig»gasskraftverk, denne gangen på Sørøya i Finnmark. Kraftverket vil årlig slippeut vel to millioner tonn CO2, eller seks prosent av de totale norske utslipp, menskal ifølge Hydro likevel gir en «vesentlig» miljøgevinst.

side 4 RAGNHILD SVED

—Ikkepengerot iNaturvern-forbundet

siste side

KJETIL BRAGLIALSTADHEIM

Bente Aasjord i Kontaktutvalget for Barentshavsaker garknallhardt ut mot Fiskeridepartementets strukturmeldinefor fiskerflaten og forslaget omomsettelige fiskekvoter.

— Staten har drømt om enlønnsom og effektiv havfiskeflåte som skulle gi helårs arbeidsplasser og rastofftilgangåret rundt. Det er denne statssubsidierte drømmen som harført oss opp i dagens problemer. og nå vil Fiskeridepartementet lose problemene medden samme drømmen.

OverfiskeI en horingsuttalelse til Fiskeridepartementet gar de 11 miljøorganisasjonene i Kontaktutvalget kraftig ut mot havfiskeflåten. Et av malene iFiskeridepartementets strukturmelding er at overkapasiteten i fiskeriene må reduseres.MiljØorganisasjonene slår fastat reduksjonen ma skje i denhavgaende delen av flåten.

I uttalelsen skriver de blantannet at havfiskeflaten brukerdobbelt så mye energi somkystflaten pr. fanget kilo fiskog at trålerne sammenlignetmed kystfiaten trenger myestørre ressurstilgang pr. ar-

beidspiass for å bli lØnnsom.— Fiskerikrisa skyldes over-

fiske, og det er dokumentert atoverfisket skyldes havflåten.sier Aasjord.

KystfiskcreMiljoorganisasjonenc gårsterkt imot å innføre omsettelige kvoter. som betyr at rettentil å drive fiske skal kunne kj,pes og selges. Organisasjonenemener at omsettelige fiskekvoter vil favorisere store havgaende fartØy på bekostning avkystflåten, og viser til eksempler fra New Zealand og islandder systemet er innført. Pa Island har kystfiskerne i løpet avåtte måneder solgt 20 prosentav sin samlede kvote til de havgaende fartøyene.

— Men er det ikke en fare forat dere nå krysser grensen mellom miljøvern og distriktspolitikk?

— Kystflaten er noe av denmest bLerekraftige kulturen vihar i den vestlige verden. Derfor er det miljøpolitikk å jobbefor å opprettholde spredt bosetning langs kysten.

Miljøorganisasjonene gir Fiskeridepartementets arbeidmed strukturmeldingen strykkarakter. Høringsuttalelsen fraorganisasjonene konkluderermed at departementet hør lageen ny utredning som far framde okologiske aspektene veden framtidig fiskeripolitikk.

GUNNAR BOLSTAD

Det horgerlige byrådet har sørget for å begrense armslaget tilAP/SV-politikerne som skaloverta ved å vedta et budsjettsom gir ytterligere reduksjonertil for eksempel kollektivtrafikk. Oslo Sporveier (OS) ståroppført med et kutt på 50 milli‘mer kroner.

— Vi håper å kunne Øke bevilgningene til OS når budsjettet revideres i mars, sier pàtroppende byråd for miljø ogsamferdsel, Raymond Johansen fra SV, som beklager debindinger som ligger i det borgerlige budsjettet.

— Pa miljø- og samferdsclssektoren håper vi å fli til en to-

KJETIL BRAGLIALSTADHEIM

— Vi aksjonerer videre motStatoil. Målet med aksjoneneer å ødelegge Statoils mil jøprofil. Vi skal vise for hele nasjonen at Statoil ikke er noenniiljØbedrift. sier Lars 1-ialt-brekken, talsmann for Rotvollaksjonistene.

Haltbrekken forteller at devil gi ut en rapport om Statoilog miljøet. Rotvoll blir bare enav flere saker. Blant de andrenevner han planene om gass-kraftverk på Møre, ilandføringav gass i nord-vest-Tyskland ogprøveboring i Barentshavet.

tal økning på 93 millioner kroner.

Billige tiltakDet blir de billige tiltakenes åri 1992. Torggata kan omgjørestil gagate for en rimelig pengeog problembarnet StrØmsveienskal endelig bli bilfri. Framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres. noesom vil føre til færre parkeringsplasser i sentrum, ifølgeJohansen. Også Radhusgataskal stenges for gjennomkjøring. Selve Rådhusplassen blirhelt bilfri.

Takstene frysesEllers finnes det flere interessante punkter i den nye byrådserklæringen:

Takstnivaet skal frvses. Det

Allerede denne uka settessvertekampanjen igang. Torsdag og fredag arrangeres messaNor-Tec i Trondheim. og en avinnlederne er Statoils miljødirektør Jan M. Øverli. Rotvollaksjonistene planlegger å stilleopp.

— Statoil tror kanskje at saken er over og at de skal fabygge i fred, men der tar defeil, sier llalthrekken.

I ti uker lå FolkeaksjonenBevar Rotvoll i miljøleir for åstanse Statoils planer om å bygge forsknings- og administrasjon.ssenter på Rotvoll. Foromlag to uker siden ryddet politiet området og slapp til Statoils anleggsmaskiner.

—Det er fortsatt endel igjen å

skal settes i gang en kontinuerlig utbygging av T-banen, medRinghanen som hovedlement.øst og vest skal knyttes sammen med pendeldrift. Bytrikken skal utvikles og bybanegjennom Vika-omradet erblant de første oppgavene.

Utbygging av T-hane til Søndre Nordstrand blir en hodepine for det nye byrådet. Denprosjekterte forlengelsen avØstensjøbanen til Mortensrud/Klemetsrud betinger at det måbygges et omstridt kjøpesenteri området. Hverken AP ellerSV er særlig begeistret for kjøpesenteret, men er samtidig lite tiltrukket av å bygge T-banerett ut i granskauen. Et muligalternativ kunne være å forlenge banen ut til nybyggerfeltenepå Bjørndal.

verne pa Rotvoll selv om Stat-oil har gjort det mindre verneverdig. Etter aksjoneneRotvoll er det større sjanse forat vi klarer å stanse planene omå legge E6 igjennom oinradet,mener Haltbrekken.

Folkeaksjonen Bevar Rotvoll vil fortsette arbeidet med akartlegge hvordan Statoils utbyggingsplaner er blitt behandlet i ulike politiske organer.

Aksjonen sitter også igjenmed store ubetalte regninger.Bøtene kom opp i over 400.000etter to dager med konfrontasjon med politiet. Pengeinn—samling er allerede igang. ogFolkeaksjonen vil arrangereflere stØttekonserter i Trondheim.

Høy-hastighet

GUNNAR HOLSTAD

— Vi skal behandle NSB-meldingen i våre hovedutvalg i begynnelsen av november, siernærings- og ressurssjef I laraldHorne i Østfold tvlkeskommune, som ikke ønsker a gi noendetaljerte kommentarer før politikerne har sagt sitt.

— For Østfold er det i utgangspunktet snakk om etbade-og. og ikke et enten-eller. Vi Ønsker å sikre interessene til fylkets omlag 16.000pendlere, samtidig som var beliggenhet som transittfylke gjørat vi ønsker at mest mulig Sverige-trafikk skal ga pa bane,sier l-lorne, som gjør det klartat et tog med topphastighet pa300 km/t som bare stopper etsted i Rade. er utilstrekkeligfor Østfold.

Positive— Meldingen går som sak i samferdselsstyret torsdag denneuka. Vi kommer til å være positive til meldingen, i tråd medtidligere vedtak, sier samferdelssjef Tom E. Granquist iAkershus fylkeskommune.

—For oss i Akershus er det etmål å få til en fleksihel transportordning for publikum —

både for dem som skal reiselangt og for dem som tar kortere turer. Vi ønsker også at NSBskal utrede konsekvensene avat man ikke bygger ut jernbanen, sier Granquist.

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Slår hull i

Norges NaturvernforbundPostboks 2113 Grünerlkka0505 Oslo 5Bankgiro: 1720.05.00717Postgiro: 5 09 46 02Ansv. red.: Gunnar Bolstad

UTGITT AV NATUR VERNFOPBUNDET

Telefon: (02) 71 55 20Telefax: (02) 71 56 40Annonser: NMR (02) 11 61 90Produksjon:GPG Sats & Trykk as, Oslo

trålerdrommén— Fiskeridepartementet vil reparereressursgrunnlaget og fiskerinæringa ved hjelp av densamme drømmen som har ødelagt for næringa,nemlig drømmen om trålerne.

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Ny samferdselspolitikk i Oslo:

Ambisiost, men billig i 1992Gågate i Torggata og stenging av Strømsveien. Det blir strakstiltakene som detnye Byrådet i Oslo setter i verk på samferdselssiden når det tiltrer over nyttår. NSB-meldingen om

høyhastighetsprosjektetmellom Oslo og Kornsjøer for tiden ute påhøring. Hittil er det litesom tyder på at den vilmøte noen særligmotbør. NSBshovedkontor har derimothatt stor pågang frainteresserte som ønsker åfå vite mer om planene.

Stå på, gutter!.Det er pussig at miljøødeleggelsene bare fortsetter ogfortsetter, når man tar i betraktning hvor mangemiljøvennlige fabrikker og gasskraftverk som blirbygget nå om dagen.

For nå spretter de opp, det ene miljøvennlige gasskraftverket etter det andre. For ikke å snakke om metanolfabrikker og aluminiumsverk — vakkert tilpasset den naturlige vegetasjonen på denytterste nøgne 0.

For eksempel på Sorøya i Finnmark. der de godhjertede statshedriftene Hydro og Statoil planlegger å bygge et spesielt miljøvennlig gasskraftverk. I en storslagen oversiktstegning av anlegget gårdet fram at det som følge av gasskraftverket vil vokse grantrær påSørøya. der det i

Klor kan gikreft

Klor reagerer med andre stoffer i vannet. Resultatet er dannelse av en rekke helsefarligestoffer, hvorav kloroform erdet mest kjente.

Ifølge Richard Bull, tidligeresjef for EPA-laboratoriet i Cmcinnati, er biproduktene frakloreringen ansvarlig for minst700 krefttilfeller i USA hvertår. Til Associated Press uttalerBull at EPA ikke tar problemet alvorlig, til tross for at forflere år siden ble pålagt å utrede alternative rensemetoderfor drikkevann.

En undersøkelse fra detamerikanske kreftforskningsinstituttet konkluderer med atforekomsten av blærekreft ernesten dobbelt så stor blantkonsurnenter av klorert vannsom blant dem som drikker annet vann.

Arvestoff— Det er en økende erkjennelseblant fagfolk at man må bortfra klorering av drikkevann. Itillegg til å være kreftfremkallende inneholder klorert drikkevann også stoffer som forandrer arvestoffet. Slike stofferkan også dannes i kroppen nårman drikker klorholdig drikke-vann, sier konsulent FredrikTheisen i Naturvernforbundet.

— I Norge har mange kommuner i utgangspunktet godvannkvalitet, og mulighetenefor å gå over til andre desinfiseringsmetoder som for eksempel UV-hestråling og ozonbehandling burde være gode.Arbeidet med dette er dessverre lavt prioritert av helsernyndighetene, sier Theisen.

4

GUNNAR BOLSTAD

— Montreal-protokollen forplikter til utfasing innen år2000. Det er altså ikke nødvendig å fase ut haloner på midtenav 1990-tallet, skriver Forbrukerradet.

Mer effektivtHaloner bryter ned ozonlagetti ganger mer effektivt ennKFK. I Norge befinner det segomlag 1.000 tonn halon ibrannslokningsapparater, tilsvarende 10.000 tonn KFK.Det er like mye som Norge harsluppet ut i atmosfæren de sisteti årene.

Forbrukerrådet er på sin side

Ozonhullet over Antarktis erblitt målt til nesten 13 millionerkvadratkilometer. Dette ernesten like mye som i 1987, dahullet var på det sWrste. Målingene viser at ozonnedbrytningen fortsetter med uforminsket styrke.

Ozonhullet over Antarktis eret fenomen som dukker opphver høst i månedsskiftet august/september. Hullet brytesopp igjen i midten av november. I år opptrådte hullet enuke tidligere enn det som tidligere er observert.

Maxtall— Jeg tror vi har nådd et max

opptatt av at man ikke skal«kaste brukbart utstyr før leve-tiden er ute. Med litt bedre tidkan alternativer til de benyttede haloner dukke opp.<’

Ifølge Forbrukerrådet er detfortsatt strid blant forskerneom halonenes betydning for reduksjon av ozonlaget. Dersomman velger å forby haloner børman utvikle kostnadseffektivealternativer, heter det.

Naturvernforbundet, som ermedlem i Forbrukerrådet, akter å forfølge saken overforForbrukerrådets ledelse.

I alt 30 forskjellige instanserhar avgitt uttalelser til SFTshøringsrunde om de nye forskriftene. Etter det N&M Bulletin kjenner til, er det bare

tall for nedbryting av ozonlageti Antarktis. Nedhrytingen finner sted i et visst høydeintervall. og der er det simpelthenikke mer ozon igjen. Ozonhullet er kommet for å bli, trolig imange år. sier forsker FrodeStordal ved Norsk institutt forluftforskning (NILU).

— I Antarktis vil ikke situasjonen bli noe verre enn den eri dag. Det er imidlertid en farefor at ozon fra andre breddegrader suges mot Antarktis,slik at ozonlaget blir tynnereogså andre steder.

Utviklingen har utvilsomtaksellerert i Antarktis, og deter jo dette vi frykter skal skje inordområdene også, der detfremdeles kan utvikle seg til enlangt verre situasjon, sier Frode Stordal ved NILU.

Forbrukerrådet som ytrer segdirekte negativt om en utfasingav haloner på midten av 1990-tallet.

Enige forskereDet er stort sett i Norge at detfinnes nevneverdig uenighetom virkningen av KFK og halon på ozonlaget, sier forskerFrode Stordal ved Norsk Inst.tutt for luftforskning (NILU).— Internasjonalt er forskernestort sett enige. I alle fall hersker det ingen uenighet om halon i forhold til KFK. Vi vet athalon er 5-10 ganger mer farligfor ozonlaget enn KFK, og påtiltakssiden er det ingen grunntil å ta noe mildere på halonerenn på KFK. mener Stordal.

Krymper raskereIfølge Maurice Verhille, somleder den europeiske tekniskekomiteen for fluorkarboner, ogsom ogsà er formann for Industrigruppen for beskyttelse avozonlaget. har ozonlaget krympet dobbelt så raskt i 1980-årene som i 1970-årene. Verhillehevder at ozonlaget er bliitt redusert med fire prosent i 1980-årene, mot to prosent i tiåretfør det.

Verhille, som la fram sineopplysninger på et möte i regiav det australske utenriksdepartementet nylig, tror at nyeopplysninger om ozonlagetsnedbryting vil føre til mer drastiske aksjoner fra verdens regjeringer.

RAGNHILD SVED

Det ne utbyggingsalternativetvil gi en kraftpris på omlag 20øre per kilowattime. mot 30Øre i det forrige alternativet.Kraftmengden vil bli omtrentden samme, ca. 950 GWh, ifØl

overingeniør Finn Reistad iStatkraft.

Da Stortinget ble forelagt utbyggingplaner for Stryn/Loen i1988, ble prosjektet ble sett påsom for dyrt, og saken ble ikkebehandlet. De nye utbyggingsalternativet, som Statkraft ogsåframstiller som mer miljøvennlig, gjør vassdragene langt merattraktive for utbyggingskåtepolitikere.

For vernStryne- og Loenvassdragenevar ikke med i Mellquist-utvalgcts innstilling til VerneplanIV, men NVE og NVEs råd gårinn for vern. Statkrafts nye

Naturvernforbundet er tatt oppsom assosiert medlem i miljøorganisasjonen Friends of theEarth International. Avgjørelsen ble fattet på organisasjonens årsmøte i Sao Paulo i midten av oktober.

Det svenske Naturvårdsverketforeslar at et internasjonaltekspertpanel skal utrede miljø-konsekvensene av den planlagte Øresund-hrua mellom Danmark og Sverige.

Naturvardsverket. som iSverige tilsvarer både SFT ogDN i Norge, skal sammen medden danske Miljøstyrelsen samordne konsekvensutredningene for den svært omstridtebrua.

plan var kjent for NVE da deforeslo vern, men NVE menerverneverdiene er så vesentligeat vassdragene må vernes i sinhelhet.

Diesen vil ikke kommentereStatkrafts planer, men understreker at det er Stortinget somtar den endelige avgjørelsennår Verneplan IV og Samlaplan for vassdrag skal behandles.

— Det er ikke gitt at det bliren konsesjonsbehandling. Detavhenger av hva departementetene og regjeringen sier omvern. Dersom vassdrageneikke blir med i verneplanen.gjenstår det å se hvilken utbyggingskategori de plasseres i. Nykonsesjonsbehandling blir detbare dersom de plasseres i kategori 1, påpeker Diesen.

Finn Reistad i Statkraft sierat en konsesjonssøknad førstvil være ferdig om et års tid,men at Stryn kommune skal fåpresentert en helhetlig utbyggingsplan før jul.

En ny rapport fra det amerikanske vitenskapsakademietkonkluderer med at drivhuseffekten ikke nødvendigvis vil blinoe problem. fordi ny teknologi vil gjøre det mulig for rikeland å tilpasse seg endringene.

The Guardian-korrespondenten lam Guest påpeker atdet nettopp er slike rapporterUSA har bruk for til de pågående klimaforhandlingcne.Rapporten vil lette presset påpresident George Bush, ogikke minst på det amerikanskenæringslivet.

Miljødirektoratet EPA harlagt fram en analyse av utviklingen for drivstoffeffektivitetfor nye amerikanske biler. Effektiviteten har sunket for fem-

Store verneverdierVerneverdiene i vassdrageneer ubestridelige. En prosjekt-gruppe under Nordisk niinisterrad har konkludert med atStrynevassdraget er et av demest verneverdige i Norden.Likevel velger altså Statkraft å

lage nye uthyggingsplaner fordette «symbolvassdraget».

— Hvis man bruker begrepsom symbolvassdrag og referansevassdrag er det ikke muligå bygge ut ny vannkraft, erReistads kommentar til det.

— Vår oppgave er å leggefram tekniske planer og få disse ut til politisk diskusjon.Noen moral i den forstand erdet ikke snakk om, slike avgjørelser er det heldigvis opp tilandre å ta, sier han.

— Men skal man først byggeut ny vannkraft, er det jo mange vassdrag som er mindrekonfliktfylte?

— Ja. Og dyrere. sier Reistad.

te ar pa rad. og gjennomsnittetfor nye biler ligger nå på etdrivstofforbruk på nesten to liter pr. mil.

Ifølge en rapport fra FNs matvareorganisasjon FAO forsvinner regnskogene i betydelighøyere tempo enn for bare ti årsiden. Hvert år legges det ødeet område som er like stort somØsterrike. Danmark. og Nederland tilsammen.

Med sterkere økonomisk ogpolitisk støtte kan utviklingensnus, mener forfatterne av rapporten. som peker på at skogdekningen i industrilandeneøkte mellom 1980 og 1985.

ForsvarligskogI)et må raskest muligutarbeids flerbrukspianer for Forsvaretsskogeiendommer, sierForsvarets Overkommando i et skriv tilForsvarsdepartementet.

Anbefalingen kommer ivannet av sterk kritikk fraoberstløytnant Bjørn Boye motmåten Statens skoger driverForsvarets skoger på.

Det er Statens skoger somforvalter Forsvarets skogeiendommer, og det vakte oppsiktda oberstløytnant Boye for entid

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

— Nei takk!Ingen kommune vil halageret for radioaktivtavfall. Statens Atomtilsynarbeider med å finne etegnet sted i nærheten avInstitutt for energiteknikkpå Kjeller på NedreRomerike. — Vi har sagtklart i fra at vi ikke vil halageret, sier ordførerBarbara Gulbrandsen iSkedsmo kommune.

Olje- og energidepartementethar bedt Statens Atomtilsyn omå vurdere mulige lokaliseringerav et lager for radioaktivt avfalli nærheten av Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller. Etoffentlig utvalg har primært anbefalt å bruke Killingdal gruveri Holtålen som lagringssted, sekundært området ved Kjeller påNedre Romerike. Både Naturvernforbundet og Bellona gårinn for å lagre atomavfallet påKjeller i Skedsmo kommune,fordi avfallet bør behandlesnærmest mulig der det blirskapt. Det synliggjør problemetmed avfallet som IFEs reaktorer på Kjeller og i Halden skaper. Ordfører Barhara Gulbrandsen i Skedsmo kommunevil ikke ha atomavfallslageret isin kommune.

— Vi Ønsker ikke lageret, ogdet har vi sagt klart i fra til 01-je- og energidepartementet. Visynes det er galt å legge lagerether i et av de tettest befolkedeområdene i landet vårt. Jeg synes gruvene i Holtålen må egneseg utmerket for lageret, sierGulbrandsen.

Det har blitt hevdet at fryktenfor radioaktiv stråling i mangetilfeller er sterkt overdreven,fordi dosene er lave.Harbitz deler ikke dette synet.

— Stråledosene til menneskerskal holdes sa lave som det errimelig mulig å oppnå, og restriksjonene for å hindre stråung skal være så strenge sommulig. Begrensningen ligger ihvor store kostnader det er rimelig for samfunnet å ta for å

redusere strålingen ytterligere,sier I-Iarbitz.

Ole Harbitz er biofysiker ogdoktoringeniør i biokjemi. Haner 41 år gammel. I dag er Harbitz avdelingdirektør ved avdeling for kjemi og toksikologived Statens næringsmiddelstilsyn (SNT), der han har arbeidet siden mai 1986. Harbitz harerfaring med radioaktivitetsom den ansvarlige i SNT for åfølge opp matvareforurensningen etter Tsjenobylulykken.

1januar overtar han som direktør ved SIS etter JohanBaarli, som går av med pensjon.

På hodetSIS har ansvaret for stråleverni industri, forskning og helsevesen. Instituttet har også ansvarfor stralevern i forhold til stralingen i miljøet. bade naturligog menneskeskapt stråling.Den naturlige radioaktive bakgrunnsstrålingen fra radon erhøy mange steder i Norge. Denhøye naturlige strålingen er flere ganger brukt som et argument for at lavere doser framenneskapt stråling ikke erfarlig.

— For meg er dette å snu argumentasjonen på hodet. Vimå ta all økt stråling alvorlig.samtidig som vi arheider for åsenke strålingen fra radon. Vimå styrke både forskning ogkonkrete tiltak mot radonstråling. sier Harbitz.

SIS og SATNordbom-utvalget har nylig le-

Natur- og miljøleksikonet erskrevet for norske lesere, oglegger spesiell vekt på norskeforhold. Alle nasjonalparkenehar egen artikkel, og det samme gjelder områder mcd storemiljøproblemer.

Internasjonale miljøproblemer er grundig behandlet. fra

vert en innstilling som vurdererhele den statlige helseforvaltningen. Utvalget går inn for atSIS opprettholdes som selvstendig institutt, og at Statensatomtilsyn (SAT) blir slåttsammen med SIS. SAT bleopprettet for å ha tilsynet mednorske reaktorer. i en tid dadet så ut til at Norge skulle satse på atomkraft. Men det blebare to forskningsreaktorer, ogSAT har 2.5 stilling. HarhitzstØtter Nordbom-utvalgets forslag.

— SAT er for lite til å fungeresom fagmiljø. Strålevernet erheller ikke tjent med antydningen til konkurranse som vi harsett mellom SIS og SAT. Deter bedre å gå sammen i etsterkt strålevernmiljø, sierHarbitz. som også ser behovetfor et sterkt og uavhengig fag-miljø på strålevern.

— Den internasjonale atomindustrien er en mektig part,som legger føringer for bådepolitikk og forskning på atomkraft, sier Harbitz.

drivhuseffekt og Amazonas tilTsjernobyl og Exxon Valdez.Leksikonet ser på løsningeneogsa, enten det gjelder organisasjoner eller avtaler. Sentralestikkord er Friends of theEarth. Bellona. Montrealprotokollen og Forurensningsloven.

RAGNHILD SVED

Parlamentarikerne. som varsamlet i regi av Nordisk Råd.vedtok en rekke anbefalingersom innspill i arbeidet med ålage et europeisk energicharter. Viktigst er kanskje anhefalingen om at atomkraften måprises «riktig»>. Avgift på fossile brensler er allerede p vei

n, og med høyere pris ogsåpå atomkraft vil nye fornybareenergikilder bli langt mer konkurransedyktige.

— Hvis regjeringene leveropp til dette, og kravet traktatfestes i internasjonale konvensjoner. vil det få betydning,sier den islandske Alltings-representanten Hjörleifur Guttornisson. en de mest markanteatonikraftmotstanderne pakonferansen.

Ett energimarkedDet europeiske energicharteret, som Nederlands statsmi

Det er en ny energirapport fraden svenske regjeringen somviser dette, skriver Dagens Nyheter. Dette er en konsekvensav Riksdagens vedtak i juni omå utsette stengningen av detførste kjernekraftverket. Detførste verket skulle etter planen stenges i 1995, men dette

nister Ruud Luhbers tok initiativ til, skal etter planen undertegnes i desember. Hensiktener å samle hele Europa til ettenergimarked. Bak dette liggerVest-Europas ønske om å sikreenergiforsyningen fra Sovjet ogå minske avhengigheten av oljefra Midt-østen. Et viktigpunkt er også å øke sikkerheten ved atomkraftverkene iøst-Europa. og å redusere miljøproblemene som særlig energiproduksjonen i øst skaper.

I tillegg til selve charteret.som får form av en viljeserklæring, skal det også forhandlesfram egne protokoller omenøk. hydrokraboner, atomkraft og miljø.

A-kraftstans?På energikonferansen i Osloforeslo Hjbrleifur Guttormssonformuleringer om nedtrappingog stans i bruken av atomkrafti Europa.

— Som ventet gikk Sovjet ogde Øst-europeiske landene

er nå utsatt på ubestemt tid.Den nye rapporten regner

med at det svenske el-forbruket vil øke med omlag en prosent i året fram til år 2000.Dermed øker forbruket fra 140til nærmere 152 twh. Det Økteel-behovet skal blant annetmøtes med økt import.

sterkt imot forslaget. Men jegfikk også støtte, blant annet frarepresentanter fra østerrike ogIrland. Jeg visste at forslagetikke ville bli akseptert, menmin hensikt var å Li saken oppi debatten og å forsterke uttalelsen fra konferansen, sierGuttormsson.

Utkastet til europeisk energicharter legger stor vekt på etfritt energimarked og fri tilgang til kjente og framtidigeenergiressurser. Guttormssoner kritisk til dette, og sier hanikke vil anbefale sin regjering åundertegne charteret dersomdet ikke tas forbehold om defrie markedskreftene.

— Energimarkedet må styresav hensyn til miljøet og forsvarlig ressursutnyttelse, sier han,og bruker som eksempel Norges bruk av naturgassen:

— Norsk gass bør sees i sammenheng med nedbygging avatomkraftverk i Sverige istedetfor el-produksjon i Norge, sierhan.

PCB-utslippHøye nivåer av PCB erobservert i områdetrundt et forbrenningsanlegg for spesialavfall iPontypool i Wales. Deter også registrert klarthøyere verdier fordioksiner og furaner enndet som er vanlig.

De høye PCB-verdiene er observert i luft, jord. gress og andeegg. Ifølge rapporten, somer utarbeidet ved forskere fraUniversitetet i Fast Anglia,finner man høyere verdierbåde for PCB. dioksiner og furanerjo nærmere forbrenningsanlegget man tar målinger.PCB-nivået rundt anlegget eropptil tre ganger det som ervanlig i tettbefolkede områder.Forskerne bak rapporten mener det er liten tvil om at PCBkonsentrasjonene stammer fraforbrenningsanlegget.

Det trengs ytterligere undersøkelser før man kan si noe sikkert om helsevirkningene forbefolkningen i nærheten, skriver Thc Guardian.

Avfallsselskapct Rechem,som driver anlegget, hevder atrapporten vil belyse betydningen av de lave PCB-verdiene iområdet, og mener at det vilvære helt ukorrekt å tolke rapporten på noen annen måte.Rechem har tidligere gjort segbemerket ved å saksøke personer og organisasjoner som hartillatt seg å kritisere miljøforholdene ved anlegget.

— Slå sammen SIS og SAT— SIS bør spille en mer sentral rolle i den norske atomberedskapen, sier OleHarbitz, som tiltrer som direktør ved Statens institutt for strålehygiene (SIS)1.januar. Han støtter forslaget om å slå sammen SIS og Statens atomtilsyn.

ANDERS GJESVIK

— Atomkraft bør bli dyrerePrisen på atomkraft må dekke alle kostnader, også de reelle og fulle kostnaderved risikoforsikring. Det anbefaler europeiske parlamentarikere som nylig varsamlet

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Det enormt omfattende arbeidet med å lage en konvensjonsom skal sikre verdens biologiske mangfold gar sakte framover. Forhandlingsmøtet i Nairobi i september førte ikke tilnoen store gjennombrudd. Partene har hittil gatt gjennom 13av 41 artikler i utkastet til avta—letekst. Partene har darlig tidhvis de i løpet av de tre gjenstaende møtene skal lage enkonvensjon som kan undertegnes i Rio neste ar. Den norskeforhandlingslederen Peter Jo-han Schei er likevel optimist.

— Vi har gàtt i gjennom noenav de vanskeligste artikleneallerede. Jeg tror vi skal klare ålegge fram en konvensjon medet relativt bra innhold i Rioneste år. En del tekniske spørsmål som finansieringsmekanismer kan forhandles ferdig iprotokoller etterpå. Det er viktig at vi opprettholder presset

— I Sverige har vi nesten ingendebatt. Men vi synes det er rartat den norske miljøbevegelsenikke er mer tilstede i Brussel.Det som skjer med EFs miljø-politikk er jo «jatteviktigt»uansett om Norge blir medlemeller ikke. mener Per Kageson.

pà partene. ved ä forvente enkonvcnsjon som er ferdig tilBrasil-konferansen, sier Schei.

Hvis partene ser at konvensjonen ikke blir ferdig til Brasilkonferansen foreligger tomuligheter: enten en utvannetrammekonvensjon uten konkrete forpliktelser, eller at partene her om mandat til å forhandle videre etter Brasil-konferansen. En utvannet rammekonvensjon er farlig, fordiden kan ta bort presset om åforhandle seg fram til konkreteforpliktelser.

Splittet G-77Det er flere grunner til at arbeidet med et forslag til en avtaletekst gar tregt. En vestligdelegat sier at de latinamerikanske landene er totalt kompromissløse, og at de har helturealistiske forventninger omØyeblikkelige milliardoverføringer fra i-landene.

Det er åpenbart at i-landenemå overføre betydelige summer i form av penger og tekno

tidligere nestleder i Naturskyddsföreningen.

P et seminar som Foreningen Norden nylig arrangerteom miljøsamarheide i Norden,oppfordret Kageson Naturvernforbundet til a melde seginn i paraplyorganisasjonenEEB — European Environmental Bureau. EEB organisererrniljøorganisasjonene i EF ogdriver lobbyvirksomhet i Brussel. Miljøorganisasjoner i EFTA kan bli assosierte medlemmer.

— Vi savner Norge i EEB.Her kan vi utrette mer for internasjonale miljøspørsmal enn

logi til u-landene for å settedem i stand til å ta vare pa ogbruke sitt biologiske mangfoldpå en forsvarlig måte. Mensplittelsen mellom u-landene igruppa G-77 er tydeligere enntidligere. Splittelsen går mellom genrike og genfattige uland. De genrike landene, somBrasil. Mexico og India. presser pa for å få konvensjonen tilå begunstige dem med mestteknologi og penger fra i-landene. Dette skal være «betaligen» for at de tar vare på etspesielt stort hiologiske mangfold.

Flere i-land erbrernseklosser i forhandlingene. USA og Japan er svært negative. De vil ikke ha klare forpliktelser om vern. og de ermotvillige til å gi u-landeneteknologi og penger. Tysklandviser også stadig mer vrangviljei forhandlingene, og hevder atde ikke kan påvirke sin industritil å dele teknologi med u-iandene.

de fleste andre steder. De storekonferansene har vi et mernØktert forhold til, sa StaffanWesterlund, dosent i miljørettog tidligere tillitsvalgt i Naturskyddsförcningen.

— Naturvernforbundet blir iår medlem av Friends of theEarth. Vi deltar ogsa i paraplvorganisasjoner som ClimateAction Network. sier nestlederi Naturvernforbundet, KarenJohanne Baalsrud.

Generalsekretær Dag Flareide opplyser at Naturvernforbundet vil vurdere å bli assosiert medlem av EEB.

KJETIL BRAGLIALSTADHEIM

GATT-kritikerne har fått nyammunisjon etter at GATT harfelt dom i striden om tunfiskmellom USA og Mexico. USAhar nektet å importere tunfiskfra nabolandet fordi de menermeksikanernes fangstmetoderdreper for mange delfiner.

I GATT-dommEn heter det

J «et GATT-land kan ikkehindre import av et produktbare fordi produktet kommerfra et land som har en miljølovgivning ulik ens egen.» Dermed styrkes frykten i miljø-bevegelse for at GATT kankomme til å overprøve internasjonale miljøavtaler.

Ozon og mangfoldTidligere har rniljøorganisasjoner hevdet at GATT kan komme til å overprøve Montreal-avtalen om ozonødeleggendestoffer. Avtalen åpner for handelsrestriksjoner mot land somikke reduserer utslippene. Miljøvernerne mener at slike re-

— Ingen ministre har sagt at ideen er uakseptabel eller at deikke kan gå med på dette, siersjefen for EFs miljØdirektorat.Carlo Ripa di Meana til Financial Times.

striksjoner vil kunne forhys avGATT.

Ifølge Dagens Næringsliv ap-ner den nye dommen også forat GATT vil kunne overprøveCITES-konvensjonen om forbud mot handel med sjeldnedyrearter. Avisa skriver også atdommen kan fa konsekvenserfor vart krav om at tropisktømmer skal hugges på bære-kraftig vis.

I tillegg kan de pågåendeforhandlingene om en nyGATT-avtale pavirke arbeidetmed en konvensjon om biologisk mangfold. Direktøren forFNs miljøprogram frykter at etGATT-vedtak som åpner forpatent på liv vil underminerehele arbeidet med en slik konvensjon.

Sovende gruppeGATTs arheidsgruppe for miljø ble i begynnelsen av måneden gjenopplivet etter 20 år ikoma. Arbeidsgruppen har aldri fungert. men nå har blantannet EFTA-landene pressetpå for å arbeidet igang i forbindelse med de pågående forhandlingene om en ny GATT-avtale.

På et møte mellom energi-og rniljørninistrene i desembervil EF-kommisjonen trolig fågrønt lys for å legge fram etformelt forslag om en energiskatt. Deretter vil finansministrene få det siste ordet.

EF-kommisjonens forslaggår i korthet ut på å legge enavgift på ti dollar fatet pa ol

Arbeidsgruppen har fatt ioppdrag å blant annet vurdere ihvilken grad bestemmelser omhandel i internasjonale miljöavtaler er i overenstemmelsemed GATTs prinsipper.GATT-sekretariatet følgerallerede nøye med i forhandlingene om en internasjonal klima-konvensjon.

Krever svar— Den nye dommen er et alvorlig signal om at de grunnleggende prinsippene i GATT stårstrid med miljohensyn. Nå mBcrntsen og Nordb svare pahvordan de ser på miljøkonsekvensene av en ny GATT-avtale, krever fagsjef Tore Killingland i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom sendte i september et brev til handels- ogmiljøvernministrene der de uttrykte bekymring for miljøsiden av de pågående Uruguayforhandlingene om en nyGATT-avtale. Organisasjonene ba om en orientering omhvordan regjeringen ser på saken, men sa langt har ikke ministrene latt høre fra seg.

jeforbruk. Avgiften vil startepå tre dollar fatet i 1993 og stige hvert år til år 2000. Halvparten av skatten vil ligge på COutslipp, mens den andre hhalvparten skal gjelde for all ikkefornybar energibruk. EF haren felles målsetning om å stabilisere C02-utslippene i 2000 på1990-nivå.

Takk for støtten!

[KEMPPIKEMPPI NORGE A/S

Din totalleverandor på sveis»Buskerudvn. 127, 3002 Drammen

Takk for støtten! Bioforhandlinger går tregtFLY OG MILJØ

Vil du vite mer,kontakt

HWFMF.V.f FÆEInformasjonsavdelingen

Tif.: 59 70 00

Forhandlingene om en konvensjon for biologisk mangfold går tregt. Etterforhandlingsmøtet i Nairobi har partene bare vurdert en tredel av det foreløpigeavtaleutkastet. Men den norske forhandlingslederen Peter Johan Schei er likevelrelativt optimistisk.

ANDERS GJESVIK

Gi1deBondernes Salgslag

GATT truer miljøkravGATT-dommen som tvinger USA til å importere tunfisk fra Mexico setterinternasjonale miljøavtaler i fare og styrker miljøkritikken av GATT.

NORSK JERN HOLDINO AS— fra statlige millionsubsidier

til lannsom driftl

NORTON

Norsk Oljesanering A!S0668 Oslo 6Stuhberudsn. 12.

‘lit. (02) 30 21 20

AS DYKKERSPORT

N-0173 OSLO 1Wdm. Thranesgt. 51

TLF: 02.382100Fa: 02-385491

TFLTreforedling

— miljovennlig bransje i vekst

rreforedlingsindustriens LandsforeningN,w.q.., PuIp and PapP, Aa,ac.,t.O.

NNV savnes i Brussel— Vi er imponert over den norske EF-debatten, sier svenske miljøvernere, mende savner Naturvernforbundet i Brussel.

0 STATOIL

Mitsubishi Motors Co

ait

MMC Norge AS ... et selskap I Motor Gruppen

Postboks 43 Risløkka -

Grønt ArbeidslivSøker konsulent til sekretariatet

«Miljo» — Mange hedriftsledere forbinder ordet med angst: «Følger jeg reglene og forskriftene?» Mediene har fokusert pa problemene: Miljøet vart er truet. Men det hjelperikke bare å true med bøter eller offentlig blottlegging. Vi ma ogsä hjelpe arbeidslivet til åbli «grønnere».

Grønt Arbeidsliv er et program, som skal utvikle. utprøve og iverksette tiltak ogmetoder som kan hjelpe hade private og offentlige virksomheter over i et miljøvennligspor. Programmet skal ikke utvikle ny renseteknologi, men finne ut hvordan man kanunnga a produsere problematisk avfall. Hvordan? Noen nøkkelord: miljovennlige pro

dukter, avfaflsreduksjon, -sortering og -gjenvinning, mindre sløsing:

Grønt Arbeidsliv kommer til åjobbe med mennesker og organisasjoner, heller enn maskiner. Vare virkemidler vil være. f.eks.

informasjon, organisasjonsutvikling. seminarer. motivasjonstiltak. Vi skal gjennomføre pilotprosjekter i bransjer som ikke er

tradisjonelle «tunge» forurensere. men heller typiske for samfunnet: f.eks. skoler. statlige etater, bvggebransjcn. restauranter.

Vi skal vise fordelene ved â drive forebyggende miljøvern. heller enn bare kostnader. Vi skal stimulere kreativitet. Nar samfun

nets rammebetingelser hindrer miljøvennlig adferd, skal vi foresla endringer overfor myndighetene. -

Vi bygger opp et sekretariat med ansvar for utredning av prosjekiforslag, presentasjon til styret, planlegging og oppfølging av

prosjektene, informasjonsarbcid til deltakerne i pilotprosjektenc, spredning av informasjon fra pilotprosjekter, og administra

sjon av programmet.

Vi søker etter en eller to entusiastiske medarbeidere til å utføre disse funksjoner. Vi er spesielt interessert i deg hvis du har

bakgrunn fra markedsføring, Økonomi eller prosjektledelse (spesielt av miljøtiltak). Du mo være strukturert, men apen for nye

situasjoner. Du finner lett struktur i ustrukturerte situasjoner. Du lytter, og forstOr, hva andre sier. Du er flink til a presentere

ideer, og-overbevise, uten å overkjØre. Hvis dette høres interessant ut. og du mener du passer til oppgavene. vcnnligst send en

kort beskrivelse av deg og bakgrunnen din, snarest mulig, til:

Martin Standlev. Grønt Arbeidsliv. PB $100 Dep.. 0032 Oslo 1. tlf. 02/57 36 00. fax: 02/68 87 53.Grønt ArI,eidsliv er et samarbeid iielloi MiljiivCrTidCj)artCilientet . NI 10. LO. Kommunenes .Sentraliorbund. Norges Naturvernforbund og

Har du ennå ikke satt deg inn i en ny HondaAccord kan du ikke drømme om hvor stor dener inni. (Faktisk mer rommelig enn store bilersom Toyota Camry og Volvo 240.)Når du prøvekjører den nye Honda Accord vildtt bli imponert over korekomfort, utstyr,kraftutfoldelse og finis t

Ki rkevergen

FT1 ASKER KOMMUNE‘JJ,J Kirkeveien 143, 1371 Asker

«Vogeliusalleen — anno 1760 —

er et kulturminne som vi er glad i!»I samarbeid med NLH registerer vi kondisjon og kvaliteter omhyggelig med tanke på skjødsel og vern.

Tenk miljø —

husk Skvett’nV1 gratulerer Lørenskog kommune med«Skvett’n»—innsamlingssystem. Distriktets ledende kommune innen miljøvern.I Lørenskog kan alle som vil væremiljøbevisste ta hånd om miljøfarlig ,

avfall gjennom «Skvett’n>’—kampanjen.Alle husstander får utdelt Miljøesken.Det finnes fire Miljøstasjoner ikommunen.

«Skvettn»—kampanjen er / —‘

Norges mest komplette systemfor innsamling av miljøfarligavfall. Vi kan levere komplett«Skvettn» pakke tilalle kommuner.

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Ingeniør Paul JørgensenPB 3123, 7002 Trondheim

Tif. (07) 51 53 53

Utslipskontroll — Miljoovervåking

((( HYDROGAS

SATSER INNEN VANN- OGA VLØPSBEHANDLING

KONTAKT OSS PÅTLF. 02-106410

Ask var de gamle germaneres hellige tre (Yggdrasil,livets tre).

Vefi grønt- og ferskvarepakninger i APET tar vare påbåde innhold og omgivelser!

Materialet kan resirkuleres og avgir ikkegiftige gasser eller syrer vedforbrenning.

Stor bil med liten prislapp.Derfor har den nye Ilonda Accord mer enndoblet salget iår og blitt en av de mest solgtebilene i sin klasse. Velkommen til en prøvetur.

Priscr fra kr.(vcil, cv. 1)r;tmmcn) •

Vi utformer også spesialemballasje.

HONDA ACCORD

Gi dine produkter fordelen av vårerfaring med termoformetemballasje.

HAMAX•VEFIHegdal, 3250 Larviktif. (034) 25 500Fax (034) 25 763

L/SEt spesialfirma for spesialavfall — ledende innen bransjen

tilbyr totaltjenester innenfor all håndtering av kjemisk avfall.

Postadresse: Postboks 47 — 1930 AurskogBesøksadresse: Holtet Il — 1930 AurskogTelefon: 06/86 21 00 — Telefax: 06/86 30 89Beredskapstele[on: 030/30 020

10 11

RETURADRESSE: Norges Naturvernforbund,Postboks 2113 GrünerlØkka, 0505 Oslo

HASTEBLAD

Gjennom to artikler den sistetiden har Aftenpostens Hordalandskorrespondent kommetmed påstander om at skattemyndighetene har foretatt bokettersyn hos Naturvernforbundet og at forbundets generalsekretær. Dag Hareide. harholdt tilbake opplysninger omØkonomiske forhold for lederen i styret, Arild Ådnem.

Pengevirvar?Aftenposten-artiklene tar utgangspunkt i Norsk Markedsrespons (NMR). som selger annonser for Naturvernforbundets to publikasjoner Natur &Miljø og N&M Bulletin. Undertittelen «Naturvernforbundet ipengevirvar» framsettes detpåstander om at skattemyndighetene har foretatt bokettersynhos bäde forbundet og firmaet.at Datatilsynet har fjernet firmaets konsesjon, at NMR istrid med avtalen skal ha utlevert kundelister til andre selskaper og at Dag Hareide skalha holdt tilbake informasjonom at NMR hadde kommet pkant med skattemyndighetenefor Arild Adnem — informasjonsom Hareide angivelig skal hamottatt på et møte 22. april.

Ifølge Naturvernforbundeter alle disse pastanden helt eller delvis gale.

Spurte ikke— Naturvernforbundet har ikkehatt bokettersyn. NMR harimidlertid hatt det, og i denforbindelse mottok vi et brevfra fylkesskattesjefen der hanher om kopi av alle fakturaerfra NMR til Naturvernforbundet, sier Sissel Bugge. Hun reagerer på Aftenpostens påstander om bokettersyn i Naturvernforbundet, etter at avisensjournalist i løpet av samtalermed minst fire sentrale personer i forbundet ikke haddenevnt dette spørsmålet med etord.

Hun peker videre pa at årsaken til Datatilsynet stoppetkonsesjonen var at tilsynetsendte årsavgiftkravet undergalt firmanavn. På telefonhenvendelse fra NMR trådte konsesjonen igjen i kraft og Datatilsynet sendte ny regning somprornpte ble betalt.

Informasjon— Det er riktig at forbundets sekretariatsledelse hadde et møtemed en av de ansatte i NMRden 22. april. Vedkommendevar blant annet betenkt overfirmaets personalpolitikk.Noen informasjoner om inngri

pen fra fylkesskattekontoret fikk vi ikke,sier Bugge.

Bugge presiserer likevel atmøtet førte til et brev til NMRder man stilte krav om innsyn ien del forhold. Man har arbeidet kontinuerlig med saken ogøkonomiansvarlig i styret.Trygve K. Norman, har værtløpende orientert. Forholdet tilNMR ble drøftet på sentralstyremøte i september. Det erderfor ikke riktig at det er blittholdt tilbake informasjon forsentralstyret. sier Bugge.

Ifølge Aftenposten har daglig leder i NMR. Audny Steinnes, bekreftet overfor avisen atfirmaet i strid med avtalen harutlevert kundelister til andreselskaper. Naturvernforbundetkjenner ikke til at dette harskjedd. og Steinnes har ogsåbenektet at lister er blitt utlevert. Ei heller har hun bekref

tet noe slikt overfor Aftenposten.

Trygve K. Norman skal ifølge Aftenposten i denne sammenhengen ha sagt at «alle dataopplysninger ikke har værtforsvarlig lagret». I skikkelig«goddag-mann-økscskaft»-tra-disjon er svaret gjengitt. mensspørsmalet var et helt annet.Til overmal er svaret et feilsitat.

— Litt omstridtAftenpostens journalist, Runeindrøy, står fast pa sin versjonav saken. Han vedgar imidlertid at begrepet «bokettersyn»er «litt omstridt».

— Jeg ser at begrepet kan diskuteres. Det er ikke snakk omet ordinært bokettersyn, sierBergensjournalisten, som ellers mener han har «gode kilder» på saken.

Naturvernforbundets kontorsjef ønsker for sin del å hen-lede oppmerksomheten på enskrytkampanje som Aftenposten kjører i avisene for tiden.der det blant annet heter:

— Vi står gjerne på hodet forå få tak i de beste nyhetene,men vi setter dem ikke påtrykk før vi er sikre på at destemmer med virkeligheten.

— Ikke pengerot iNaturvernforbundet— Aftenpostens oppslag om Naturvernforbundet og det firmaetsom selger annonser for forbundet er uredelige og fulle avfeil, sier kontorsjef Sissel Bugge i Naturvernforbundet.

GUNNAR BOLSTAD

Vi står gjerne på hodet for å få tak i dc beste nyhetene,

men vi setter dem ikke på trykk før vi er sikre på at de

stemmer med virkeligheten. Det tar litt lenger tid og det

koster litt mer arbeid. Kanskje går vi glipp av noen “fete

oppslag” også. Men for en god journalist finnes det ingen

s fl arve i er.

12