Embed Size (px)
DESCRIPTION
Katalog kunstakademiets avgangsutstilling 2012
Citation preview
20 MA Exhibitions
Kunstakademiets avgangsutstilling 2012
20 MA Exhibitions
Kunstakademiets Avgangsutstilling 2012
I år har avgangsstudentene på MA ved Kunstakademiet i Oslo bestemt seg for å gjøre ting annerledes. Istedenfor å vise avgangsutstillingen i et galleri eller museum vil klassen ta i bruk hele Oslo by. Hver enkelt av årets tyve avgangsstudenter har valg et sted, rom eller en arena å vise sitt kunstverkverk i. Resultatet er blitt avgangsutstillingen “20 MA Exhibitions” med Kunstnernes hus som base og informasjonssenter. Fra dette utgangspunktet kan man begi seg ut på vandring og besøke tyve forskjellige utstillinger over hele byen.
Ideen bak utstillingen er både å utfordre den tradisjonelle rammen rundt avgangsutstillingen og utnytte byens iboende dynamikk. Hensikten er å skape en unik situasjon og en spesifikk kontekst rundt hvert enkelt utstillingstverk. Slik oppnås nye spennende møter mellom publikum og verk. Utstillingen er planlagt og utviklet med hjelp fra fire kura-torer, kritikere og kunstnere: Per Platou, Terje Nicolaisen, Bo Krister Wallström og Geir Haraldseth.
Det er stor variasjon i studentenes tilnærming til utstillingen. Formatene spenner fra stedspesifikke verk med utgangspunkt i sammenhengen (det være seg den offentlige eller privat sfære), til arbeider som tar i bruk massemedia (som tv-sendinger), til tradisjonell opphengning av maleri i et gallerirom og event-baserte arbeider som en performance eller en forelesning.
Katalogen til utstillingen fungerer som utstillingsguide med en kortfat-tet presentasjon av de utstilte arbeidene. Katalogen inneholder og så et bykart som viser hvor utstillingsstedene ligger. Katalogen, inkludert kart og dokumentasjonsmateriale kan lastes ned som PDF fil på www.kunstakademiet.no Man velger selv hvordan man kommer seg fra sted til sted, enten man går, bruker offentlig transport eller låner en av gratis syklene ved Kunstnernes hus. De som besøker alle utstill ingsstedene og returnerer til utgangspunktet med 20 stempler som bevis kan innkas-sere en gratis øl fra restauranten på Kunstnernes Hus!
Formen på årets avgangsutstilling er kanskje utfordrende for publikum. Men vårt håp er at utstillingen inviterer til en interaksjon med byen og kunstverkene som overrasker og stimulerer og byr på en opplevelse som man ellers ikke ville fått.
Vi gleder oss til å ønske deg velkommen!
Jesper Alvær (studieleder), Henrik Plenge Jakobsen (professor)& Vanessa Ohlraun (dekan)
Kunstakademiet ønsker å rette en spesiell takk til staben på Kunstnernes Hus for samarbeidet.
MA programmet ved Kunstakademiet i Oslo er et toårig studieprogram i billedkunst med vekt på utvikling av individuell kunstnerisk praksis. Studiet tiltrekker seg internasjonale søkere fra Norge, Europa, Asia, Afrika og Amerika.
I studieåret 2011/2012 har MA program hatt følgende gjestelærere:Michel Auder, Paul Brewer, Kristian Øverland Dahl, Jason Dodge, Goodiepal, Sverre Gullesen, Ann Cathrin November Høibo, Jens Haaning, Victoria Pihl Lind, Cary Loren, Vanessa Joan Müller, Steinar Haga Kristensen, Marta Kuzma, Karl Larsson, Jacob Lillemose, Arne Skaug Olsen, Solvej Helweg Ovesen, Jalal Toufic, Cia Rinne, Stephen Wright, Free/Slow University of Warsaw. I tillegg kommer studieturer til Warsawa, Paris, Amsterdam, Barcelona, Praha, Beirut og Sudan, Nubia og Kongeriket Kush, Cairo og Alexandria.
20 MA Exhibitions
Kunstakademiet’s MA graduation exhibition 2012
This year the MA class at Kunstakademiet in Oslo decided to do things differently. Instead of having the graduation exhibition in a gallery or museum space, the class wished to expand into the city of Oslo. Each of this year’s twenty graduate students has selected a space, site or venue to host each of their artworks. The result is the 2012 gradu-ation exhibition 20 MA Exhibitions which employs Kunstnernes Hus as depart ure and information point. From there one can embark on a journey through the city and visit twenty different exhibitions scattered throughout the city of Oslo.
The idea is both to challenge the format of the traditional graduation exhibition, and to intervene in the existing dynamics of the city while creating a unique situation and specific context around each graduate’s contribution. This will create new, exciting encounters for both the audi-ence and the art on view. The exhibitions have been planned and devel-oped with the assistance of four curators, critics and artists, namely Per Platou, Terje Nicolaisen, Bo Krister Wallström, and Geir Haraldseth.
The graduates’ approach to the exhibition varies considerably. Formats range from site-specific works departing from their contexts (whether in public or the private sphere) to pieces exhibited in mass media (such as television broadcasting) to the classical hanging of paintings in a gallery space as well as event-based works in the shape of perform-ances and lectures.
The catalogue for 20 MA Exhibitions functions as a short guide to the exhibition in which each artist is presented by a short introduction contain ing a description of the actual piece on display. The catalogue also contains a map of the city marking out the different sites and venues. PDF versions of the catalogue, including the map and documentation material, are available for download at at www.kunstakademiet.no. The exhibition can be visited as one pleases, by foot, public transport, or borrowing a free bike at Kunstnernes Hus. Those who have visited all venues – and can show proof of this with stamps to be collected from each of the twenty venues – are entitled to a free beer in the restaurant at Kunstnernes Hus.
The format for this year’s graduation exhibition of Kunstakademiet in Oslo might be a challenging one for the viewer. However, we hope that this exhibition provides an engagement with the city and the artworks in an unexpected and stimulating manner, offering a special experien-ce which the visitors couldn’t have had otherwise.
We look forward to welcoming you!
Jesper Alvær (study leader), Henrik Plenge Jakobsen (professor) & Vanessa Ohlraun (dean)
Kunstakademiet wish to thank Kunstnernes Hus for collaborating on this exhibition.
The MA program at Kunstakademiet in Oslo is a two-year study program in fine arts with emphasis on the development of an individual artistic practice. The program attracts an international group of students from Norway, Europe, Asia, Africa and the Americas.
In the study year 2011/2012 the MA program has included the following guests:Michel Auder, Paul Brewer, Kristian Øverland Dahl, Jason Dodge, Goo-diepal, Sverre Gullesen, Ann Cathrin November Høibo, Jens Haa-ning, Victoria Pihl Lind, Cary Loren, Vanessa Joan Müller, Steinar Haga Kristensen, Marta Kuzma, Karl Larsson, Jacob Lillemose, Arne Skaug Olsen, Solvej Helweg Ovesen, Jalal Toufic, Cia Rinne, Stephen Wright, Free/Slow University of Warsaw in addition to various stu-dy trips to Warsaw, Paris, Amsterdam, Prague, Barcelona, Beirut and Sudan, Nubia and the Kingdom of Kush, Cairo and Alexandria.
6
B.1B.2 D.1
F
H
J N S.1
E. Mohamed Ali Fadlabi
s. 34 – 37
KunstakademietKunsthøgskolen i OsloFossveien 2419. – 26. mai 12.00 – 16.00
I. Kaya Gaarder
s. 50 – 53
Fagerheimgata 1919. – 27. maiDøgnet rundt
O. Eirik Senje
s. 74 – 77
Holodeck Københavngata 420. – 26. mai12.00 – 18.000 – 18.00
Q.1 Camilla Steinum
s. 82 – 85
Iladalen
S.2 Ragnhild Aamås
s. 90 – 93
Black Box Theatre Salong23. mai
INDEX 1/3
7
I
O
S.2
E
Q.1
8
C
B.1
B.2 D.1
F
G
H
J
L
N S.1
Q.2
NM
K
9
P
RA.2
D.2
B.1 Hanan Benammar
s. 18 – 21
Fritt Ord Uranienborgveien 2Tirsdag 22. mai 13.00
B.2 Hanan Benammar
s. 18 – 21
Kunstnernes Hus Wergeladsveien 17Postcard/performance
C. Andreas Bennin
s. 22 – 25
Høymagasinet Akershus festningLørdag 19. mai 14.00 – 18.0020. – 27. maiTirsdag – søndag 12.00 – 18.00Mandag stengt
D.1 Marianne Bredesen
s. 26 – 29
Utenfor Kunstnernes Hus Wergelandsveien 1719. – 26. mai
F. Tito Frey
s. 38 – 41
Galleri Infi ll Parkveien 516. – 31. maiDøgnåpent, hver dag
G. Ahmad Gossein
s. 42 – 45
Oslo KunstforeningRådhusgaten 1919. mai – 24. juniTirsdag – fredag 12.00 – 17.00Lørdag – søndag 12.00 – 16.00Mandag stengt
H. Ida Gramstad
s. 46 – 49
Kunstnernes HusWergelandsveien 1719. – 27. maiLørdag og søndag 12.00 – 18.00Tirsdag og onsdag 11.00 – 16.00Torsdag og fredag 11.00 – 18.00Mandag stengt
J. Naja Lee Jensen
s. 54 – 57
Bobil på Kunstnernes Hus Wergeladsveien 17 19. – 26. mai.14.00 – 17.00
K. Mona Sjo Leirkjær
s. 58 – 61
Festsalen og tilstøtende salved Galleri BoaRådhusgt. 19 første etasjeLørdag 19. mai 14.00 – 18.00Søndag 20.mai – lørdag 26. mai12.00 – 16.00
L. Christine Malnes Mathisen
s. 62 – 65
Nasjonalbiblioteket Solli plassHenrik Ibsens gate 110Lørdag 19. og 26. mai09.00 – 14.00Mandag – fredag 21. – 25. mai09.00 – 19.00
M. Christian Tony Norum Sæther
s. 66 – 69
Den geografi ske oppmaalingDet tidligere Statens kunstakademi i OsloSt olavsgate 32
N. Oscar Qvale
s. 70 – 73
Prosjektrommet på baksiden av Kunstnernes HusWergelandsveien 1719. – 27. mai Lørdag – søndag 12.00 – 17.00Tirsdag – onsdag 12.00 – 17.00Torsdag – fredag 12.00 – 18.00Lørdag – søndag 12.00 – 18.00
Q.2 Camilla Steinum
s. 82 – 85
Gressholmen
S.1 Ragnhild Aamås
s. 90 – 93
Kunstnernes HusWergelandsveien 17Lørdag 19. mai 12.00
S.2 Ragnhild Aamås
Black Box Theatre Salong23. mai
X. Karl Edvin Endresen
INDEX 2/3
10
B.1B.2 D.1
F
H
J
L
N S.1
Q.2
A.1 Marthe Andersen
s. 14 – 17
The Mini Bottle GalleryKirkegata 10Lørdag 19. mai 12.00 – 18.00Søndag 20. mai 12.00 – 16.00Inngangspenger: 35 kr
A.2 Marthe Andersen
s. 14 – 17
The Cinema at UKSLakkegata 55 dTirsdag 22. mai 18.00 – 20.00Torsdag 24. mai 18.00 – 20.00
D.2 Marianne Bredesen
s. 26 – 29
NoPlace Oslogate 2 b19. mai 14.00 – 18.00
P. Camilla Skibrek
s. 78 – 81
Galleri Maria VeieSchweigaardsgate 56 b19, 20, 24, 25. og 27. maiTorsdag, fredag og søndag14.00 – 18.00
R. Sara Sølberg
s. 86 – 89
Galleri SaltMøllergata 37inngang fra HammersborggataLørdag 19. mai 14.00 – 18.00Søndag 20. mai 12.00 – 17.00Mandag stengtTirsdag – fredag 14.00 – 17.00Lørdag 26. mai 12.00 – 17.00
X. Karl Edvin Endresen
s. 30 – 33
INDEX 3/3
11
A.1
P
R
A.2
D.2
14
Marthe Andersen
• 1986
1
Hand of Glorythe story of a periodically recurring
art-horror series and its troubled director
2 Film screening:
Hand of Glory1
The Mini Bottle GalleryKirkegata 10
Lørdag 19. mai 12.00 – 18.00Søndag 20. mai 12.00 – 16.00
Inngangspenger: 35 kr
2The Cinema at UKS
Lakkegata 55 dTirsdag 22. mai 18.00 – 20.00Torsdag 24. mai 18.00 – 20.00
1 2
15
Marthe AndersenH
and of Glory • A
lternative Poster • D
igital Photo • 2
01
2
16
Marthe Andersen2
Filmstills • H
and of Glory • H
D-Video • 2
01
2
17
Marthe AndersenB
ehind the scenes – resting betw
een the takes • Digital photo • 2
01
2
2 Film
stills • Hand of G
lory • HD
-Video • 20
12
18
Hanan Benammar
• 1989
Webwww.josefffine.com www.feilkontroll.comwww.undersound.frwww.aapentforum.khio.nowww.undersound.fr.no
1
Lands in sight2
One way to a desert
1Fritt Ord Uranienborgveien 2
Tirsdag 22. mai 13.00
2Kunstnernes Hus,
Wergeladsveien 17Postcard/performance
1 2
19
Hanan Benammar
20
Hanan Benammar
Lands In Sight
Fritt Ord, 22. mai kl. 13.00
Most of my thoughts are materialized in perfor-mative processes, involving other people. By putting myself aside of the authorial persona, I wish and I consider art as an activity essen-tially enriched by the collective, expanded by hazardous changes, mistakes and misuses.
The talk Lands in Sight will refer to the Air Force infi ltration, a project that I am exclusi-vely keeping for verbal communication. By the incapacity of recording in a guarded territory, I realized the primitive and essential power of oral documentation.
Through the position of Operator of Informa-tion, I will approach different ways of collec-ting documentation (satellites, phone conver-sation, morse code; local and international newspapers, TV, radio, etc.).
21
Hanan Benammar
say, sing, tell, talk, speak, explain, offend, pronounce, utterance, narrate, loud speaking, count, conversation, expression, confession, state, secrets, hoot, hiss, lies, laugh, smile, chat, rumor, clamor, gossiping, fairytale, vernacular, storytelling, wheeze, tease, taunt, yawn, deaf, debate, mock, smatter, murmur, mutter, natter, tattle, prattle, gabble, babble, fable, blab, jabber, gibber, twitter, clatter, clack, taste, eat, lips, cog, snap, smackers, mouth, mention, masticate, mull over, tongue, gum, idiom, strip, bite, chew, strike, take, catch, rap, slang, burp, vomit, myth, throw up, trot out, spew, jaw, belch forth, bring up, heave, chuck, hubbub, suck, lick, swallow, belief, bellow, listen, warble, whistle, dialogue, language, lecture, speech, symposium, open forum, give oneself airs, pipe, boo, toot, powwow, word, gas, swear, spit, blow, breath, labial, term, dialect, dyslexic, infant, mute, gurgle, ramble, converse, express, confabulate, articulate, dada, parole, palaver, roar, scream, yelling, shouting, make noise, chaos, buzz, voiceless, void.
22
Andreas Bennin
• 1968
Hjemmeside
www.andreasbennin.com
Landscaping
Høymagasinet Akershus festning
Lørdag 19. mai 14.00 – 18.0020. – 27. mai
Tirsdag – søndag 12.00 – 18.00Mandag stengt
23
Andreas Bennin
I Stortingsmelding nr 11 (1998-1999) – Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet, jfr Innst S nr 129 – understrekes det at Hjerkinn skytefelt inngår i et av Europas mest intakte høyfjellsøkosystemer. Særlige verdier er knyttet til naturlig villreinstamme, jerv, kongeørn og potensial for fjellrev. Underliggende utredninger har dokumentert et potensial for å gjenskape naturmiljø og friluftskvaliteter av høy nasjonal og internasjonal verdi
24
Andreas Bennin
25
Andreas BenninN
ational Topography • Video • 9 m
in loop • 20
11
26
Marianne Bredesen
• 1982
Hjemmeside
www. mariannebredesen.com
1
Fallen tree #12
Fallen tree #2(no place at the right time)
1
Utenfor Kunstnernes Hus
Wergelandsveien 17
19. – 26. mai
2
NoPlace Oslogate 2 b
19. mai 14.00 – 18.00
1 2
27
Marianne Bredesen
28
Marianne Bredesen
29
Marianne Bredesen
31
Karl Edvin Endresen
32
Karl Edvin Endresen
33
Karl Edvin Endresen
34
Mohamed Ali Fadlabi
• 1975
Hjemmeside
www.fadlabi.comwww.onogallery.comwww.europeanattractionlimited.com
The cat came back…
KunstakademietKunsthøgskolen i Oslo
Fossveien 2419. – 26. mai 12.00 – 16.00
35
Mohamed Ali Fadlabi
He tried and he tried to give the cat away,He gave it to a man goin’ far, far away.But the cat came back the very next day,The cat came back, we thought he was a gonerBut the cat came back; it just couldn’t stay away.
36
Mohamed Ali Fadlabi
37
Mohamed Ali Fadlabi
38
Tito Frey
• 1975
Hjemmeside
www.titofrey.comwww.artasart.org
Trap
Galleri Infi ll
Parkveien 5
16. – 31. mai
Døgnåpent, hver dag
39
Tito Frey
Fra samtaler på prosjekttorget:
Hei, hva bygger du?Det er modellen av Galleri Infi ll, et vindusgall-eri, hvor man betrakter kunsten fra gata. Jeg kommer til å stille ut avgangsarbeidet mitt der.
Og hva er modellen til?Jeg eksperimenterer. Jeg tester virkningen av dun og vifter i dette spesifi kke rommet. Jeg undersøker ulike konstellasjoner. Akkurat nå ser jeg på konsekvensen å ha smurt honning på veggen bak.
Hva er meningen med honningen?At fjær virvler rundt er kanskje poetisk, men også forutsigbart og banalt. Jeg tester utvidel-ser av konseptet. Honning kan fungere som et slikt utvidende element.
Assosiasjoner som snøstorm eller putekrig er nærliggende.Jeg vil ikke imitere noen snøstorm. Jeg interes-serer meg for prinsipper av årsak og virkning, kaos og orden. Jeg leter etter muligheter til å omsette dette til kunstverk.
Årsak og virkning ved bruk av dun og vifter?Ofte er det hverdagslige hendelser som gir meg ideer, klangen av et vindspill, for eksem-pel. Mange av arbeidene mine er lekne, og jeg når kanskje et publikum som ellers ikke besøker kunstutstillinger.
Hvorfor er det allmenne publikum viktig?Kunstverk kan blant annet gi betrakteren mulig het til «tankepauser». Jeg er overbevist om at slike pauser er viktig for samfunnet.
Og hvordan når du publikummet?Jeg er glad for at arbeidet mitt skal stilles ut i Galleri Infi ll, da det vil kunne sees av folk som går forbi på gata. Jeg syns også det er interessant med formatet til et slikt utstill ingsrom. Kunstverk som har blitt ødelagt i det allmenne uterom, kan allikevel stilles ut offentlig. Man forventer egentlig reklame i et utstillingsvindu. Å stille ut kunst i det, er en generøst gest for alle forbipasserende. Gall-eri Infi ll har i mitt tilfelle en ytterligere teknisk fordel. I forsøk har det vist seg at et rom med lite dybde egner seg best for prosjektet mitt. Jeg håper at dynamikken i installasjonen min fører til at de forbipasserende sakker farten i en ellers hektisk hverdag.
Jeg har bygget en modell av et utstillingsvindu i originalstørrelse. Den ligner på en svær, fl at kasse av tre. Glasset er erstattet med byg-geplast. På innsiden blir dunfjær virvlet rundt av vifter. Stadig går folk forbi.
40
Hom
o Ludens, Ars Ludicera» S
altarelli ludo», fargede gipskuler fra taket • volvo, gipskuler på gulvet • dem
olio, hvite gipskuler fra taket • 20
12
Tito Frey
41
Hom
o Ludens, Ars Ludicera» S
altarelli ludo», fargede gipskuler fra taket • volvo, gipskuler på gulvet • dem
olio, hvite gipskuler fra taket • 20
12
Brennende K
uber • KH
iO • 2
01
2Tito Frey
42
Ahmad Ghossein
• 1981
Yesterday’s news
Oslo Kunstforening
Rådhusgaten 19
19. mai – 24. juni
Tirsdag – fredag 12.00 – 17.00
Lørdag – søndag 12.00 – 16.00
Mandag stengt
43
The point of departure for Ahmad Ghossein’s exhibition is the newspaper display located outside the norwegian newspaper VG’s head-quarter. The newspaper’s HQ is located next to the governmental building very close to where the fi rst of two attacks took place on July 22nd 2011. VG used to exhibit today’s news for passers by to read. The newspaper from July 22nd is still on display behind shatt-ered glass months after the attack.
The display signifi es a readymade (artwork), as it appears after the attack. It is located near the fi rst point of impact, and has become a symbol of the terror event. Many people pass by and stop to read the newspaper as if it were the news of the day, not aware of the fact that the news they are reading are from the morning of the attack. When people are confronted with this fact they shudder and a new body language appears. The newspaper stand has become a frozen piece of time for yesterday’s news, the news that was still “nor-mal” and daily, before the event that shook Norway took place and changed the country forever. It can seem strange that people are still approaching the display to read the news despite the shattered glass, believing that they are reading the news of the day. But people have habits and not even a terror attack will change us from wanting to read the latest news rather than to dwell on the past.
Can the newsstand be used as a readymade? What happens if the stand is moved from its current location to a different one, stripping it from its signifi cant location, removing it from the place of the bombing, perhaps even remov ing its context and purpose. By moving the news display it becomes independent, and the reading of it becomes multilayered. How will people perceive this out of place object and what signifi cance will it gain by being re-located? What happens if an object like this is transferred to an exhibition context – how will the reading of it change? These are all questions that Ghossein has asked himself while working on the exhibition planned for Oslo Kunstforening.
Ahmad Ghossein
44
Ahmad Ghossein
45
Ahmad Ghossein
46
Ida Gramstad
• 1985
Væren og Intet
Kunstnernes HusWergelandsveien 17
19. – 27. maiLørdag og søndag 12.00 – 18.00Tirsdag og onsdag 11.00 – 16.00Torsdag og fredag 11.00 – 18.00
Mandag stengt
47
Ida Gramstad
Det fi nnes to måter å nærme seg det guddomm-elige på, en innadvendt prosess i form av blant annet meditasjon, og en ytre pilgrimsferd som den til Parsifal, Gilgamesh og Jason. Pilgrims-ferden er i seg selv en kombinasjon av en fysisk og en psykisk reise; en fysisk manifestasjon ell-er utøvelse av en indre prosess, en reise som er en faktisk reise i tid og rom samtidig som den er en indre prosess av refl eksjon og et-tertanke. Målet med pilgrimsferden er å oppnå forløsning gjennom bevegelse, en overgang fra én tilstand til en annen, en viderekommen, som å rykke opp et level i et tv- eller dataspill.
Jill Purce skriver i ”The Mystic Spiral” at ”if the beginning of our journey was the Golden Egg or the Golden Age, its end is the rediscovery of that which we lost, the Golden Fleece or Alchemical Gold.” Reisen er én hvor målet er å komme tilbake, hvor viderekomsten er en tilbakekomst, en returning, en volver, en gjen-komst eller hjemkomst, en reunion, en re-union. Det fi nnes fl ere eksempler på formuleringer av denne igjenkomsten eller sirkulære reisen hvor man beveger seg gjennom fl ere stadier for så å ende opp tilbake der man startet, men for første gang. Flere religioner opererer med sirkulære systemer av gjenfødelse, sjelevandring og rein-karnasjon som etterhvert leder til paradis eller nirvana, i nyere psykoanalyse skrives det om the good/ the bad/the odd og the void, Nietzsche beskriver åndens metamorfose fra kamel til løve til barn, og han skriver om en eternal return. En pilegrimsreise ender ikke når man når målet. Som i alkymien handler det ikke om å fi nne de vises stein, ikke egentlig, det handler om hva man kan oppnå etter at man har funnet de vises stein. Hva er evig liv for Gilgamesh, den gylne fell for Jason og den hellige gral for Parsifal, - en avslutning og en begynnelse.
Mandala er sanskrit for sirkel. De første man-dalaene ble ifølge antropologen Cammann bragt til Tibet fra India av den store guru Padmasambhava i det 8. århundre e.Kr. og er å fi nne over hele Orienten. Det fi nnes like mange variasjoner av hvordan en mandala ser ut som det fi nnes mennesker som bruker dem, de kan være alt fra tegninger og illus-trasjoner til massive skulpturelle labyrinter til tabeller og symbolsystemer. Dyrekretsen eller zodiaken er ett eksempel på en type mandala. Mandalaer er mikrokosmos, eller blueprints over mikrokosmos, som skal gi en manifest oversikt over noe eterisk og uhåndgripelig. De brukes som et hjelpemiddel i arbeidet med å oppmuntre ånden til å bevege seg fremover på den evolu sjonære sti den befi nner seg, det vil si fra de kroppslige formers sfære til det spirituelle. Kort sagt er mandalaer kart, åndelige veikart for lettere å navigere i spiri-tuelle søken, det vil si en guide til det hinsi-dige, en NAF veibok for sjelen.
Spirituell søken er en henvendelse ut av den fysiske realitet. Vår væren er én preget av det å være adskilt. Vi bruker begreper som fra og til og mellom og overgang, dualisme og kont-raster, fysisk og psykisk. Vår realitet er bygget opp rundt ideen om en oscillerende kraft eller aktivitet, vi tenker lineært, vi tenker bevegelse. Det er noe som er separat fra noe annet i måten vi tenker på, og selv når vi prater om balanse og symbiose og harmoni så prater vi om et forhold mellom krefter eller entiteter. Dette er et sym-ptom av vårt level, av vårt bevissthetsstadie. Vi har en kropp, og med det har vi en front hvor det indre ikke lenger er det samme som det ytre. En mandala hjelper å forene de indre og de ytre prosessene, de refl ekterende, emotive, fi losoferende, vurderende og tenkende, med de opplevende, reagerende, sansende. Ved å bruke en mandala kan man samkjøre disse, som er det som skal til for at ikke søken skal bli av en asymptotisk form, noe man for alltid nærmer seg men aldri møter.
48
Eine S
ymphonie des G
raues • detalj • foto
Ida Gramstad
49
«Dancers on a P
lane» av Jasper Johns • maleri • 2
9 7/8
x 23
3/4
“ • 19
80
- 81
Ida Gramstad
50
Kaya Gaarder
• 1983
Urge into water
Fagerheimgata 19
19. – 27. mai
Døgnåpent, hver dag
51
Kaya Gaarder
52
Kaya Gaarder
53
Kaya Gaarder
54
Naja Lee Jensen
• 1981
Hjemmeside
www.najaleejensen.com
Mobilehomes
Bobil på Kunstnernes Hus Wergeladsveien 17
19. – 26. mai.14.00 – 17.00
55
5656
5757
58
Mona Sjo Leirkjær
• 1983
Hjemmeside
www.monaleirkjaer.tumblr.com
Festsalen og tilstøtende salved Galleri Boa
Rådhusgt. 19 første etasjeLørdag 19. mai 14.00 – 18.00
Søndag 20.mai – lørdag 26. mai12.00 – 16.00
59
Mona Sjo Leirkjæruten tittel • 1
92
cm x 1
50
cm • blyant på papir
60
Everything right is w
rong again • 15
0cm
x 20
0 cm
• blyant på papirMona Sjo Leirkjær
61
Everything right is w
rong again • 15
0cm
x 20
0 cm
• blyant på papir
uten tittel • 15
0cm
x 22
0 cm
• blyant på papirMona Sjo Leirkjær
62
Christine Malnes Mathisen
• 1978
Hjemmeside
www.christinemalnes.no
Mausoleum
Nasjonalbiblioteket Solli plassHenrik Ibsens gate 110Lørdag 19. og 26. mai
09.00 – 14.00Mandag – fredag 21. – 25. mai
09.00 – 19.00
63
Christine Malnes Mathisen
Jeg har flere ganger i løpet av arbeidet tenkt på denne hukommelsesleken.. Den foregår ved at et visst antall gjenstander plasseres på et bord eller et brett.
Tjue- tretti stykker kanskje, gjerne hverdagsobjekter. I en avgrenset tid kan gjenstandene betraktes før de dekkes til. Den som er i stand til å gjengi flest
ulike objekter etter hukommelsen vinner leken.
64
I Jorge Luis Borges novelle “Mannen med den gode hukommelse” 1 skildrer forfatteren total hukommelse gjennom karakteren Ireno Funes og hans evne til å erindre verden ned til den minste detalj. Han forteller hvordan Funes ”visste nøyaktig hvilken form skyene på sydhimmelen hadde hatt i morgengryet den 30. april 1882, og kunne sammenligne den med fl ammemønsteret han en gang had-de sett på en spansk, pergamentinnbundet bok [...]” Borges beskriver hans uendelige forsøk på å systematisere erindringene gjen-nom språkets og tallenes systemer, noe som synes umulig i Funes overfylte verden; “For ham besto vanskeligheten ikke bare i å forstå at symbolet hund omfattet så mange totalt forskjellige individer i størrelse og form. Det som plaget ham var også at hunden klokken fjorten minutter over tre (sett forfra) skulle ha samme betegnelse.” Funes manglende evne til å glemme det han har sett, hørt el-ler følt setter ham ut av stand til å resonnere og sammenfatte. Gjennom fortellingen viser Borges hvordan evnen til å kategorisere er grunnleggende for å kunne kartlegge verden og objektene i den. Slik er også hukommel-sens premiss at den bringer noen ting tilbake og neglisjerer andre. Total hukommelse ville være det samme som totalt kaos.
Jeg har så langt rundt to hundre objekter. Gjen-stander funnet i skuffer, skap, hyller og kasser. Fra leiligheten jeg bor i nå, fra loftet, kjelleren og fra rommene i huset jeg vokste opp i. Jeg vil tenke at dette er typen ting som passerer forbi, legges igjen, legges bort, glemmes, duk-ker opp igjen, blir borte. Her noen sentimentale gjenstander, ja, men de fl este er av sorten som i kraft av sin allestedsnærværelse eller alminne-lighet nesten gjør seg selv usynlige. En hårnål, en brukket tegnestift, en tom astmainhalator, en neglefi l, vinkork, en klesklype, stein (fra en strand?), fi re nøkler, trådsnelle, terning, bit av plastring, halvt viskelær, en paracet, actionfi gur (fra et kinderegg?), liten marmel- adeboks, penn, blyant, krok fra kleshenger, en vindus-haspe. Det er skrøpelig gjenstander, men jeg kjenner allikevel en slags forventing knyttet til denne utgravingen.
Gjennom Freud blir det tydelig at glemsel ikke er synonymt med hukommelsestap. For Freud fantes det ikke noe reelt hukommelsestap. Han sammenlignet minnet med en mystisk skrive-blokk hvor overfl aten besto av to tynne lag av cellulose og vokspapir, over et underlag av voks.2 Overfl aten kunne viskes ut som en på en tavle ved å skille de to tynne papirlagene, men alt som ble skrevet satte avtrykk under overfl aten. Selv om avtrykkene med tiden vil presses lenger og lenger ned i underlaget vil de aldri helt viskes ut. Freud snakker også om en aktiv glemsel, muligheten for å fortrenge det ubehagelige eller vanskelige. I ”Studier av Hysteri” 3 sammenligner Freud den psy-koanalytiske praksisen med en arkeologisk prosess. I sine notater om behandlingen av Fraulein Elisabeth von R, beskrev han det slik: ”Teknikken handler om å fjerne det sykdoms-fremkallende materialet lag for lag, teknikken kan sammenlignes med den arkeologiske utgravningen av en by”.
Jeg har ikke jobbet så mye med hendene på denne måten. Det føles først fremmed å skulle forme noe tredimensjonalt og fysisk. Materialet er tregt. I starten er det uvillig. Jeg blir også uvillig, slurver og må starte på nytt. Det er et nøyaktig-hetsarbeid som går over til å bli ensformig og monotont etter hvert som jeg blir fortrolig med det. Det tar tid å lage former til hvert enkelt ob-jekt. Samtidig fungerer det nærmest meditativt. Gjennom avstøpningen forsvinner gjenstandens farger, ekspressivitet og materialitet. Når bare overfl atedetaljene står igjen ser jeg ser tingen på nytt. Den er blitt både anonym og intim. Av-støpningene er tynne og delikate, gipsmaterialet er knusbart og skjørt, og jeg liker disse poetiske egenskapene ved det. Jeg ser for meg objektene på pidestaller eller blokker av samme materiale. Kanskje har jeg fem hundre avstøpninger. Jeg tenker på samlinger av kulturhistoriske artefak-ter, små museale gjenstander, arkeologiske funn presentert i monter, ofte organisert i et encyklo-pedisk system. Jeg tenker på ruinen, samtidig tenker jeg på monumentet. Avstøpningene min-ner meg om fossiler, de står igjen som avtryk-kene og fraværet av den opprinnelige tingen. Så tenker jeg på et mausoleum.
Noter: 1
Jorges Luis Borges, Labyrinths, selected stories and other w
ritings, 19
64
. (Penguin books, M
odern classics, 20
00
, s. 87-95
) 2
Sigm
und Freud, ”A note on the m
ystic writing pad, G
eneral Psychological Theory, chapter X
III 19
25
(Touchstone, 19
97 s. 2
07-21
3)
3 S
igmund Freud and Josef B
reuer, Studies on H
ysteria (18
93
-18
95
) (The Penguin Freud library, 1
99
1 chapter II, C
ase histories 5. Fraulein E
lisabeth.)Christine Malnes Mathisen
65
Når Derrida tar for seg begrepet arkiv i “Ar-chive Fever” 4 begynner han med etymologi-en. Han tar utgangspunkt i det greske arkhé, som kan leses i betydningen opprinnelse eller opphav, men som også kan bety makt eller autoritet. Ordet arkiv (lat; archivum) er ledet fra arkheion som igjen er ledet fra arkhé. Arkheion betegner boligene til høytstående greske em-betsmenn (archons) som var gitt autoritet til å vokte statlige dokumenter. Dokumentene ble arkivert i magistratens hjem og herfra ble de også forvaltet og tolket. Slik ble loven formet og talt gjennom deres tolkning av arkivene. Derrida påpeker hvordan arkivet huser i seg selv minnet om sitt eget konsept, sitt eget ords opphav. Men det beskytter også seg selv fra denne hukommelsen som det huser. Det betyr at det også glemmer. Å skulle arkivere opprinnelsen av arkivet er vanskelig, det må tolkes og etableres igjennom de doku- men-tene det fremstiller. Arkivet er sted som huser seg selv, og i dette, skjuler det også seg selv. Freuds idé om psyken som et system som både skjuler og beskytter, samler og glemmer i samme operasjon fi nner et visuell ekvivalent i bildet av arkivet.
Handlingen i Borges historie om Ireno Funes ble skrevet i 1942, mens handlingen i er satt til et sted rundt 1880. I 1881 ble proveni-ensprinsippet innført i Berlins statsarkiv som en grunnregel for all oppbevaring av arkiv. Det er gjeldene hovedprinsipp som sikrer at arkiv organiseres etter opphav og at opprinnelig orden og sammenheng beholdes. Det sikrer kontekst. Med informasjons- og bilderevolu-sjonen utfordres tanken om arkivets struk-turering og prinsipper om kontekst. Deling av informasjon skjer på nye måter, internett fungerer ikke bare som lagringsplass, det skaper seg selv som arkivstruktur gjennom produksjonen av data, det arkiverer seg selv. I en sosial virkelighet hvor teknologien er de-mokratisert arkiveres også det singulære og den private sfæren konstant gjennom sosiale media, digital bildeproduksjon, blogger, mo-bilsamtaler. Denne lagringsmanien tenderer til kaos. Tilfellet Funes kan her knyttes opp mot arkiveringsimpulsen i hans tid og utviklin-
gen av det moderne arkivet. Med industri- og teknologirevolusjonen på 1800-tallet eksplo-derte mengdene av informasjon som ble pro-dusert og teknologiske verktøy effektiviserte igjen selve arkiveringsprosessen. Funes kan leses som en representant for en hukommel-sesmodell som involverer lagring uten orga-nisering eller kategorisering. Med den totale hukommelse når minnet dets ultimate nivå og det kaotiske sammenbruddet blir et faktum. Kategoriene trivielt og verdifullt, viktig og uvik-tig, stort og lite blir diffuse. Det private og det offentlig som kategorier blir diffuse. Hierarki blir nettverk. Spørsmål om opphavsrett uklart. Den ubestridte tilliten til arkivet og oppgaven med å defi nere dets autentisitet og proveni-ens, en gang et område forbeholdte eldre in-stitusjoner og kuratorer med ekspertise har blitt åpen, deltakende og fl ytende.
Jeg prøver å nærme meg poenget. Hvorfor bruker jeg all denne tiden? Hvorfor gjør jeg alt dette? Er det ikke et begjær her også? Det handler om noe rent eksistensielt tenker jeg. “The most profound enchantment for the collector is the locking of individual items within a magic circle in which they are fi xed as the fi nal thrill, the thrill of aquisition, pas-ses over them. Everything remembered and thought, everything conscious becomes the pedestal, the frame, the base, the lock of this property.” Jeg leser dette i Walter Benjamins essay “Unpacking my Library”. 5 Så tenker jeg at det fi nnes en impuls av frustrasjon i alle våre møter. Sted og rom fl yter avgårde. Dette begjæret etter å fryse eller eie tida er kanskje hele tiden tilstede i oss. Vi kan ikke ta med oss opplevelsene videre til neste øy-eblikk, men vi kan skrive dem ned, fortelle om dem, arkivere og dokumentere dem, lage monumenter, bilder, statuer og historier av dem. Forsøke å erobre dem i et forsvar mot det forgjengelige.
Noter: 4
Jaques Derrida, A
rchive Fever, a Freudian Impression, 1
99
5 (The U
niversity of Chicago P
ress, 19
98
, Note V
II)5
Walter B
enjamin, Illum
inations, essays and reflections, 19
68
(Schocken B
ooks, 20
07, s. 59
-67)
Noter: 1
Jorges Luis Borges, Labyrinths, selected stories and other w
ritings, 19
64
. (Penguin books, M
odern classics, 20
00
, s. 87-95
) 2
Sigm
und Freud, ”A note on the m
ystic writing pad, G
eneral Psychological Theory, chapter X
III 19
25
(Touchstone, 19
97 s. 2
07-21
3)
3 S
igmund Freud and Josef B
reuer, Studies on H
ysteria (18
93
-18
95
) (The Penguin Freud library, 1
99
1 chapter II, C
ase histories 5. Fraulein E
lisabeth.)
Christine Malnes Mathisen
66
• 1980
Hjemmeside
www.christiantonynorum.blogspot.com
Christian Tony Norum Sæther
Den geografiske oppmaalingDet tidligere
Statens kunstakademi i OsloSt. Olavsgate 32
En due intervjuer Jens Bjørneboe
og E. Munch
67
Jeg arbeider hovedsaklig med maleri og skulp-tur, som ofte komponeres sammen i maleri-relaterte installasjoner.
Jeg jobber med maleri som en forskningsme-tode, hvor historien i abstrakt maleri benyttes som en tilnærmet uskyldig og åpen kildekode. Dette handler ikke om referansialisme eller fôr-ing av kunsthistorikere, men er heller et forsøk på å få denne tidligere historiske ideologien til å slettes eller vaskes bort av tiden, og en modig holdning. På denne måten kan dette formelle visuelle vokabular om det radikale uuttalte, sees med et forbløffende nøytrali-sert synspunkt.
En serie jeg jobber med nå tar utgangspunkt i tenkte intervju med avdøde modernistiske malere. Intervjuene har foregått på skolebiblio-teket ved et stort langbord med stoler rundt, og i studio. Bøker om ulike kunstnere som har interessert meg igjennom tiden, er plass-ert på hver sin stol. Jeg sitter på en stol og prøver å få kontakt med de døde. «De riktige kunstnerne» jeg tror alle har lyst å være. Jeg har min egen stol, min egen drømmeverden og min måte å se verden på; rett og slett ved å være meg selv oppi alt dette her.
Akkurat nå sitter en hvit due på atelieret mitt. Den kom til meg utenfor kunstakademiet sist uke, og jeg har kalt den Matisse. Den intervjuer meg mens jeg forbereder meg til avgangsut-stillingen på kunstnernes hus, hvor jeg har performative planer kontra det objektbaserte med et hint av Paris Paris.
Christian Tony Norum Sæther
Christian Tony Norum Sæther
68
Christian Tony Norum Sæther
69
Christian Tony Norum Sæther
70
• 1985
Hjemmeside
www. oscarqvale.no
Oscar Qvale
Compression of Man
#1 Language of the Obsolete
Prosjektrommet på baksiden av Kunstnernes HusWergelandsveien 17
19. – 27. mai Lørdag – søndag 12.00 – 17.00Tirsdag – onsdag 12.00 – 17.00Torsdag – fredag 12.00 – 18.00Lørdag – søndag 12.00 – 18.00
71
Oscar Qvale
A small group of insiders conspire together. Remarks of a technical nature can be heard over a constant hum, resembling tropical ambience. They are very concerned about shaping an object that is not yet present. It is the absence of a dimension or an idea. There is a brief glimpse of a knife, cables, circuits and ports.
There is a strong dramaturgy to their rituals, like believers playing out a strict, scripted set of actions. They gather round their curiosity and affect-ion for the technological, combining their intellects to construct some-thing greater than themselves. They elude confl ation by delving into an enclosed experience.
Their mission is to reach out from an intimate social environment and re-treive a subjective visual record. Using solely the high-end of the image hierarchy as a buffer, with full knowledge of the consequences and corr-uption. Any documentation would be inherently fl awed, extracting only some parts of a whole — using idioms while omitting the grammar. They employ banal conventions in retelling relationships between technology and people. They organize diverse and dissonant elements in a dynamic that contracts.
72
Oscar Qvale
73
Com
pression of Man #
1 Language of the O
bsolete • Video stills • HD
single-channel video • 20
12
Oscar Qvale
74
• 1982
Hjemmeside
www.eiriksenje.no
Eirik Senje
Your Strangely Familiar Customs are Alien to Us, Please Consider Revealing the
Secret of Their Significance
Holodeck Københavngata 4
20. – 26. mai12.00 – 18.00
75
Eirik Senje
Blurred P
laceholder for Conceptual S
omething that
Only S
omething U
nless the Idea is Good
Olje på lerret • 70
x 90
cm • 2
01
2
Idiosyncratic R
endition of Lam
p for Lig
ht Read
ing • O
lje på lerret • 4
0x3
0 cm
• 20
12
76
Your Strangely Familiar Customs Are Alien to Us, Please Consider the Secret of Their Sign-ifi cance in Light of
The idea for this introduction comes to me in a dream, just as I am about to wake up one morning, springtime, end of March, Oslo. In the dream I am in what appears to be the recept-ion area of some manner of gym that doesn’t look like anything in particular. I am having a conversation with the receptionist over a small desk, presumably about the possible advan-tages of working out in this particular gym (I by the way never go to a gym to work out). As the conversation goes on, it appears that I am exhibiting a certain skepticism towards com-mitting time and money against a gym I know barely anything about. I am probably asking to check out the premises before paying, but as it turns out, this is impossible. I then go on, as a compromise, to ask the receptionist if I could possibly pay for just a single day. “Well,” says he, “That would really be going against the grain of the principles upon which this whole business operates. Who would want to do such a thing?” Unable to do anything else, I repeat my earlier objections for some time, before it fi nally occurs to me to ask how much I would have to pay for a more permanent arrangement. “Well,” he replies, “50 NOK will cover one month.” Surprise. ”Why,” I declare, “That is less than I was ready to pay for just one session, if only for the sake of conveni-ence. What were we arguing about then?” I take out my wallet and get ready to hand over my money in exchange.
This is where the dream fi nally gets interesting. While taking out his book, casting a sidelong glance for attention he suddenly starts to re-cite in English as if recounting some joke or amusing anecdote. What comes out instead of a joke sounds like something out of the prophecies of some ancient oracle. A stream of arcane dialogue between two fi ctitious
characters with alien and fairly impressive sounding names, possibly out of Greek myth or philosophy. He mutters the dialogue quickly and monotonously, all the while maintaining the playful manner of joke-telling and staying occupied, ending with a grin and possibly a chuckle (to underline whatever point he was making). As with all such tales, the reward is a deceptively simple piece of wisdom that is supposed to gain complex meaning from the context of what came before. As luck would have it, this part is the one I can still remem-ber, and after hesitating briefl y, I decide to write down the fragment. As it happens, it goes like this:A: I am here.B: I am back here with you.That is all. At this point I am back in the waking world, utterly dumbstruck and at the same time fascinated by the surprise twist.
“Clearly the subconscious spectre was ma-king a sophisticated joke referring to the si-tuation”, I think, “About something like trying to go somewhere to look for something, when this somewhere was right where something started. It obviously knew where I would go all along, but rather than spout some petty insult at me, it opened my eyes by revealing this fabulous tale from the beyond.” What a generous gesture.
Or, perhaps, it referred to history in a wider sense, with regards to time, space and per-spective somehow, or how certain kinds of stor ies unfold. Of course, then the content of the dream becomes the context of the dialo-gue. But who was it that in the end hadn’t rea-lized that they had been moving to get back to where they were in the fi rst place? How was it that the other one knew? Were they really back to where they had begun, or had they merely gone back to a place that the other one had previously visited, or knew to have been visited by others, even only knew to exist? A thinks he
Eirik Senje
77
is explaining to B what his position is, but only B realizes they have (or rather haven’t) taken a journey together to get there. Or actually, the journey isn’t explicitly implied; only that A is occupying a position that would imply a return for B, were he to go to that place. Which he already has, likely before A...
The use of allegory is certainly a bit unorthodox, paradoxical even. Perhaps it is nothing but the worst kind of nonsense. Without the rest of the tale, it seems bound to escape knowing...B explains to A where he or she is, whereupon A proceeds to tell B where he or she is, without realizing this is not news to B. The lingering sensation of having experienced something profound until it is gone. How was my sub-conscious mind able to be that clever? Who would ever think of such a thing while awake?I later write down the whole sequence of events and turn it into a little story, seeing that it being not real experience would other-wise have to go away. As days go by, I event-ually have to arrive at the conclusion that the whole exchange after all seems to represent nothing but the coincidence of two unlikely sentences at the edge of consciousness, or in a sense an idea caught at a primeval state of its development (and possibly stepped on, causing a classical time travelers paradox at some point in the future). This point in the text is where I at last have my epiphany: “But wait just a minute!” I declare to myself. Of course a prophecy is no good, unless it has the power to fulfi ll itself, it’s simple really.
Does this allow one to draw any conclusions?Prompted by success, I include my little story in an exhibition guide as a sort of primer for a small painting exhibition happening some-where at the end of an art education. Why write such a thing, this is the question that should be left to the reader.
Eirik Senje, 2012
Eirik Senje
78
• 1984
Camilla Skibrek
Licking my way through wood
Galleri Maria VeieSchweigaardsgate 56 b
19, 20, 24, 25. og 27. maiTorsdag, fredag og søndag
14.00 – 18.00
Schweigaards gate
79
Camilla Skibrek
80
Camilla Skibrek
Jeg har vokst opp i en familie der alle i den nær-meste kretsen er fabrikkarbeidere. Unntaket er faren min, han er skiftekonduktør. En dag spør jeg ham om hva arbeid er. Han sier at det ikke kan fi nnes en defi nisjon på det, men at man skjønner hva arbeid er når man ser det. Jeg syns egentlig at det er et godt svar, men spør allike-vel om jeg arbeider når jeg ligger her på sofaen og leser en bok som er relevant med tanke på en tekst jeg skal skrive. Han mener at det er å studere, for jeg er jo fortsatt student og teksten jeg skal skrive er en skoleoppgave. Men om jeg leser den samme boken om et år når jeg har en mastergrad, vil det da være et arbeid? Han ler av meg og går på kjøkkenet for å hente noe. Det hadde vært lettere om du satt på et kontor, ved en pult og leste. Da hadde det i hvert fall sett ut som et arbeid, sier han.
Fem dager i uken går jeg i atelieret for å arbeide. Fire timer på hver av disse dagene bruker jeg til å slikke på et stykke tre. Det er fra en osp og hvis jeg teller årringene så levde det i 16 år før jeg sagde det ned. Jeg slikker på den samme plassen hver gang, og målet er å slikke meg fra den ene til den andre siden, et horisontalt hull. Det begynte som et eksperiment, men har blitt et ritual.
81
Camilla Skibrek
Jeg setter pris på tiden jeg tilbringer med treet. Når jeg slikker lar jeg meg ikke underholde av noe eller noen. Jeg preparerer overfl aten med spytt. Det trekkes inn og fi brene i treet reiser seg. Jeg begynner å slikke og slutter ikke før treet har en jevn overfl ate igjen. Denne prosessen gjen-tar jeg igjen og igjen. Det er sjelden jeg klarer å skjelne en klar forskjell fra dag til dag, men etter en uke er det en klar forandring i treet. Jeg liker å tenke at jeg har manifestert min eksistens ved at noe har forsvunnet.
I en av Kristian Lundberg sine tekster står det: ”Det är också ett uppdrag som kräver mod: att stanna kvar.” Jeg har hittil vært dårlig til att stanna kvar. Når jeg har begynt å bli fl ink til noe eller blitt komfortabel, så har jeg alltid forlatt det. Jeg ser dette arbeidet som en oppgave jeg har gitt meg selv, en øvelse i att stanna kvar.
Jeg leser at Eva Hesse en gang har skrevet: ”Endless repetition can be considered erotic”
Jeg spør kjæresten min om han begjærer meg. Han svarer at man ikke kan begjære noe man allerede har. Jeg vet ikke om jeg er enig, men husker at jeg har lest en plass at begjæret ikke forholder seg til et objekt, men heller til fravæ-ret av noe. Jeg sier at begjær må være en drift. Han mener at driftene er det vi har til felles med dyrene, og siden dyrene ikke begjærer så kan det ikke stemme det jeg sier. Jeg føler at vi er to idioter som ikke har begrep om hva begjær er.
82
Camilla Steinum
• 1986
Dual net
1Gressholmen
Båt nr 93 fra vippetangen til Gressholmen,
avgang ca hver time2
Iladalen
1 2
83
Camilla Steinum
The straight warp of necessity, not to be swerved from its ultimate course-- its every alter-nating vibration, indeed, only tending to that; freewill still free to ply her shuttle between gi-ven treads; and chance though restrained in its play within the right lines of necessity, and sideways in its motions modifi ed by freewill, though thus prescribed to by both, chance by turns rules either, and has the last featuring blow at events.
Herman Melville
84
Camilla SteinumU
tkast • Dual N
et, +5
9° 5
3’ 5
.72” +
10
° 43
’ 9.0
3” • 2
01
2
85
Camilla SteinumU
tkast • Dual N
et, +5
9° 5
5’ 5
4.2
0” +
10
° 45
’ 6.70
” • 20
12
Utkast • D
ual Net, +
59
° 53
’ 5.72
” +1
0° 4
3’ 9
.03
” • 20
12
86
Sara Sølberg
• 1983
Hjemmeside
www.sarasoelberg.com
An attempt to exhaust an empty space
Galleri SaltMøllergata 37
inngang fra HammersborggataLørdag 19. mai 14.00 – 18.00Søndag 20. mai 12.00 – 17.00
Mandag stengtTirsdag – fredag 14.00 – 17.00Lørdag 26. mai 12.00 – 17.00
87
Sara Sølberg
88
Sara Sølberg
Døren låses bak meg. Den er så tung at man må være to for å kunne åpne den igjen. Jeg er alene i rommet. Jeg befi nner meg i et gass- og splintertett rom uten vinduer og dagslys.Rommet er tomt. Jeg skal være her inne i fem dager og fem netter. I løpet av de fem døgnene skal jeg ikke ha kontakt med verden utenfor på noen som helst måte. Det er ingenting her inne som kan måle tiden. Hva vil oppstå her? Er det vi som former romm-et eller rommet som former oss?
Tiden har gått og stedet har også endret seg.
Lørdag 19. mai er jeg ikke der. Rommet er åpent og du kan komme inn.
89
Sara Sølberg
Rommet ligger i Oslos første sosiale boligbygg, stiftet i 1851. Sorgenfri hospits for menn med kjønnssykdommer holdt til her fram til 1922.
Under 2.verdenskrig ble bygget brukt av nazistene for stasjonering av SS medlemmer, og i kjelleren er Vidkun Quislings gamle torturkammer. Siden november 2011 har romm-et vært et kunstnerdrevet visningsrom under navnet Salt.
90
Ragnhild Aamås
• 1984
Hjemmeside
www.ragnhild-aamas.no
Sginal Tso Nois
1Kunstnernes Hus
Wergelandsveien 17Lørdag 19. mai 12.00
2Black Box Theatre
Marstrandgata 823. mai 19.00
1 2
91
Ragnhild AamåsForcing
Distance O
n The Future • Docum
entation photo from
installation • Installation variable d
imensions • 2
01
1
92
Old
Sketch • Layer from
Card
piece #
2 • A
5 • 2
01
0Ragnhild Aamås
R.-->U.in?
The fi rst thing to consider is: ”why are they here?” And then,do your best to avoid dehumanising gestures, and then,learn to accept the guilt (if it is a democracy).
Meanwhile, bringing it to you through voiceEveryone For Themselves & missing:
a fl awed understanding, like not functionally discriminatingbetween secret and sekret. A blessing. Now: learning nature toforget the birds. Now: the chase, or that old original fail, to not know.A causal excercise in arbitrary power.sginal tso nois
93
Old
Sketch • Layer from
Card
piece #
2 • A
5 • 2
01
0
Unknow
n • Print P
iece • Variable d
imensions • 2
01
1Ragnhild Aamås
Notater:
Notes:
96
20 MA Exhibitions Kunstakademiets avgangsutstilling 2012Kunstnernes Hus 19 – 26 mai
Kurator / Koordinator / Produsent:Geir HaraldsethTerje NicolaisenPer PlatouBo Krister Wallström
Katalogansvarlig:Kaya GaarderChristine Malnes MathisenCamilla SkibrekCamilla Steinum
Design:Mats Omland
Korrektur:Ivar Bowitz
Trykket av:Otto Stenersens Boktrykkeri A.S
Papir:Rives designScandia 2000 SmoothLevert av Antalis
Opplag:1000 eksemplarer
Statens Kunstakademi ved Kunsthøgskolen i OsloFossveien 240551 Oslo
www.kunstakademiet.no
Kolofon
