ved MaritiMt ForuM For Haugalandet og SunnHordland - Januar

Foto

: ist

ockp

hoto

Den maritime næringen på HaugalanDet og i SunnHorDlanD

rapport 2012

32

PROGRAMMETMaritim Rapport 2012 er støttet av:

MANPOWER HAUGESUND – DIN KOMPETANSEPARTNER

Vi har lang erfaring med å levere fleksible bemannings-løsninger til den maritime bransjen i vår region. Enten du trenger en medarbeider for midlertidig ansettelse, eller en ny kollega på fast basis, bistår vi deggjerne med vårt personlige engasjement, brede kompetanse og innovative løsninger.

Carina Ringen, Manpower Haugesund, carina.ringen@manpower.no – 974 19 950

Shipping, Offshore and Logistics er et av hovedområdene i DNBs internasjonale strategi. Basert på vår omfattende kunnskap og erfaring tilbyr vi et langsiktig syn og en forpliktelse til den maritime industrien. DNB tilbyr bedrifts- og investeringstjenester, og vi er stolte av at mange av verdens ledende maritime selskaper velger oss som deres finansielle partner.

Vi har global tilstedeværelse gjennom våre kontorer i New York, London, Singapore, Oslo, Bergen, Shanghai og Athen.

dnb.no

FREMTIDEN LIGGER I HAVETINNLEDNINGMaritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har hvert år siden 2001 presentert en rapport hvor vi tar mål av oss til å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region og å si noe om hvordan bedriftene ser på fremtiden.

Rapporten er forfattet av daglig leder Solveig Røkenes.

I et eget vedlegg gjøres det rede for visse forutsetninger rapporten bygger på.

BEDRIFTSPOPULASJONDet ble sendt ut spørreskjema til 114 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Med maritim nær-ingsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøremed drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshore-konstruksjoner over og under vann og landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet.

Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke tatt med. Heller ikke offentlige maritime insti- tusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en stor del av utlånsporteføljen sin rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, disse typene bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører. Disse typebetegnelsene kan ytterligere detaljeres.

TIDFESTING AV UNDERSØKELSENBedriftene avgav svar i tidsrommet fra den 14. november til den 29. desember 2011.

SVARPROSENTAv 114 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 89. Dette gir en svarprosent på 78. De største bedriftene svarer alltid. De tretti største, målt etter total omsetningen, er i alfabetisk rekkefølge:

Aasen Shipping, Aibel, Apply Leirvik, Apply TB Sunnhordland, Bauer-Nilsen, DeepOcean, DeepWell, DOF Management, Eidesvik Offshore, Fitjar Mekaniske Verksted, Fugro RUE, Hatteland Display, Hellesøy Verft, Imenco, Karmøy Winch, Knutsen OAS Shipping, Kværner Stord, Lorentz Storesund & Sønner, Marine Aluminium, Noreq, North Sea Container Line, NMS, R.G. Hagland, Sandfrakt, Solstad Offshore, Steinsvik Gruppen, Umoe Schat-Harding Equipment, Westcon, Wärtsilä Norway, Østensjø Rederi.

Bedriftene som har svart, er lokalisert i følgende kommuner: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

32

PROGRAMMETMaritim Rapport 2012 er støttet av:

MANPOWER HAUGESUND – DIN KOMPETANSEPARTNER

Vi har lang erfaring med å levere fleksible bemannings-løsninger til den maritime bransjen i vår region. Enten du trenger en medarbeider for midlertidig ansettelse, eller en ny kollega på fast basis, bistår vi deggjerne med vårt personlige engasjement, brede kompetanse og innovative løsninger.

Carina Ringen, Manpower Haugesund, carina.ringen@manpower.no – 974 19 950

Shipping, Offshore and Logistics er et av hovedområdene i DNBs internasjonale strategi. Basert på vår omfattende kunnskap og erfaring tilbyr vi et langsiktig syn og en forpliktelse til den maritime industrien. DNB tilbyr bedrifts- og investeringstjenester, og vi er stolte av at mange av verdens ledende maritime selskaper velger oss som deres finansielle partner.

Vi har global tilstedeværelse gjennom våre kontorer i New York, London, Singapore, Oslo, Bergen, Shanghai og Athen.

dnb.no

FREMTIDEN LIGGER I HAVETINNLEDNINGMaritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har hvert år siden 2001 presentert en rapport hvor vi tar mål av oss til å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region og å si noe om hvordan bedriftene ser på fremtiden.

Rapporten er forfattet av daglig leder Solveig Røkenes.

I et eget vedlegg gjøres det rede for visse forutsetninger rapporten bygger på.

BEDRIFTSPOPULASJONDet ble sendt ut spørreskjema til 114 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Med maritim nær-ingsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøremed drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshore-konstruksjoner over og under vann og landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet.

Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke tatt med. Heller ikke offentlige maritime insti- tusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en stor del av utlånsporteføljen sin rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, disse typene bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører. Disse typebetegnelsene kan ytterligere detaljeres.

TIDFESTING AV UNDERSØKELSENBedriftene avgav svar i tidsrommet fra den 14. november til den 29. desember 2011.

SVARPROSENTAv 114 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 89. Dette gir en svarprosent på 78. De største bedriftene svarer alltid. De tretti største, målt etter total omsetningen, er i alfabetisk rekkefølge:

Aasen Shipping, Aibel, Apply Leirvik, Apply TB Sunnhordland, Bauer-Nilsen, DeepOcean, DeepWell, DOF Management, Eidesvik Offshore, Fitjar Mekaniske Verksted, Fugro RUE, Hatteland Display, Hellesøy Verft, Imenco, Karmøy Winch, Knutsen OAS Shipping, Kværner Stord, Lorentz Storesund & Sønner, Marine Aluminium, Noreq, North Sea Container Line, NMS, R.G. Hagland, Sandfrakt, Solstad Offshore, Steinsvik Gruppen, Umoe Schat-Harding Equipment, Westcon, Wärtsilä Norway, Østensjø Rederi.

Bedriftene som har svart, er lokalisert i følgende kommuner: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

54

OMSETNING SAMLETSamlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var i 2011 kr. 35,12 milliarder. Dette er en oppgang fra 2010 på kr. 4,62 milliarder (15,15 %), men det er en nedgang i fra toppåret i 2007 på kr. 0,66 milliarder (1,84 %). Ser en bort fra de bedriftene som ikke gav svar i fjor, men som er en del av årets rapport, har vi likevel en økning på hele 12,93 % fra i fjor, men en nedgang på 2,14 % fra toppåret 2007.

Inflasjonsjusteres tallene er oppgangen fra 2010 på kr. 4,22 milliarder (12,02 %), mens nedgangen fra 2007 er på kr. 4,23 milliarder (7,03 %).

Det er rederiene, de tjenesteytende bedriftene og offshoreverftene som peker seg ut med vekst i omsetningen, mens det er nedgang både for skipsverftene og leverandørbedriftene.

Bedriftene som omsatte for 35,12 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot landbasert virksomhet, samlet kr. 1,34 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 36,46 milliarder.

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Samlet omsetning(mrd.kr.)

16,5 13,35 14,84 15,5 16,68 19,74 29,53 35,78 32,78 33,56 30,5 35,12

SAMLET OMSETNING FOR DEN PETROMARITIME KLYNGEN PÅ HAUGALANDET OG SUNNHORDLAND

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Øst

ensj

ø r

eder

i

KoMMUNE oMSEtNING I MrD. Kr

proSENt-ForDELING

Karmøy 5,07 14,44 %

Haugesund 10,73 30,55 %

Bømlo 3,30 9,40 %

Stord 4,32 12,30 %

andre kommuner 11,76 33,49 %

OMSETNINGEN I 2011 FORDELER SEG SLIK PÅ DE FIRE STøRSTE MARITIME KOMMUNENE: andre

kommuner34%

Stord 12%

Bømlo9%

Haugesund31%

Karmøy14%

54

OMSETNING SAMLETSamlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var i 2011 kr. 35,12 milliarder. Dette er en oppgang fra 2010 på kr. 4,62 milliarder (15,15 %), men det er en nedgang i fra toppåret i 2007 på kr. 0,66 milliarder (1,84 %). Ser en bort fra de bedriftene som ikke gav svar i fjor, men som er en del av årets rapport, har vi likevel en økning på hele 12,93 % fra i fjor, men en nedgang på 2,14 % fra toppåret 2007.

Inflasjonsjusteres tallene er oppgangen fra 2010 på kr. 4,22 milliarder (12,02 %), mens nedgangen fra 2007 er på kr. 4,23 milliarder (7,03 %).

Det er rederiene, de tjenesteytende bedriftene og offshoreverftene som peker seg ut med vekst i omsetningen, mens det er nedgang både for skipsverftene og leverandørbedriftene.

Bedriftene som omsatte for 35,12 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot landbasert virksomhet, samlet kr. 1,34 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 36,46 milliarder.

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Samlet omsetning(mrd.kr.)

16,5 13,35 14,84 15,5 16,68 19,74 29,53 35,78 32,78 33,56 30,5 35,12

SAMLET OMSETNING FOR DEN PETROMARITIME KLYNGEN PÅ HAUGALANDET OG SUNNHORDLAND

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Øst

ensj

ø r

eder

i

KoMMUNE oMSEtNING I MrD. Kr

proSENt-ForDELING

Karmøy 5,07 14,44 %

Haugesund 10,73 30,55 %

Bømlo 3,30 9,40 %

Stord 4,32 12,30 %

andre kommuner 11,76 33,49 %

OMSETNINGEN I 2011 FORDELER SEG SLIK PÅ DE FIRE STøRSTE MARITIME KOMMUNENE: andre

kommuner34%

Stord 12%

Bømlo9%

Haugesund31%

Karmøy14%

76

www.dof.no | www.dofman.no | www.dofsubsea.com

The DOF Group is a world leading provider of essential offshore and subseaservices to the

global oil and gas industry. We own and operate a modernoffshore fleet which currently

comprises 73 vessels, including new-buildingsand ships operated by subsidiaries. As one of

the world’s leading and most experienced suppliers of subsea engineering services, we offer

solutions at any depths.

OK

TAN

BE

RG

EN

|

PH

OTO

: B

JAR

NE

SK

OG

VIK

OMSETNING – VERFT

Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i november 2010 (januar til oktober 2010 ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut:

Fra 2007 har Stord markert seg med en sterk nedgang på denne statistikken. I 2008 stod den tunge industrielle klyngen rundt Aker (nå Kværner Stord) og Apply Leirvik MT for hele 25 % av den samlede omsetningen i regionen. I 2011 står disse bedriftene sin omsetning for 12,04 %.

Vi gjør oppmerksom på at bedriftenes omsetning er plass-ert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsila, som har avdelinger både på Fitjar, Bømlo, Stord og i Haugesund, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo.

Austevoll er en kommune med et stort maritimt nærings-miljø, men det er kun DOF Management som har svart i årets undersøkelse. Derfor har vi plassert Austevoll i kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll, først kom med i vår rapport i 2001.

Samlet omsetning i 2011 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 11,75 milliarder. Av dette rettet kr. 10,61 milliarder seg mot offshorerettet verftsvirksomhet, inkl. landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 1,06 milliarder mot skipsbygging og reparasjon. Kr. 0,07 av omsetningen var rettet mot annet enn offshorerettet verftsvirksomhet og skip. (NB.: Dersom et verft har som hovedbeskjeftigelse å utruste og/eller reparere skip, men også driver med reparasjon av for eksempel borerigger, regnes denne delen av virksomheten inn under offshorerettet verftsvirksomhet.)

Omsetningen for verftene er samlet kr. 3,93 milliarder mer enn hva den var i 2010. Noe av forklaringen er at Aker Elektro (nå Aker Solutions MMO AS) sin omsetning knyttet til avdelingen på Stord, inngår i omsetningen til Kværner Stord. I tidligere rapporter har Aker Elektro vært en av de store leverandørbedriftene, men denne virksomheten regnes altså i vår rapport, etter omorganiseringen i konsernet, nå inn i gruppen av offshoreverft.

INFLASJONSJUSTERT OMSETNING

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Samlet omsetning(mrd.kr.)

21,05 16,03 17,59 17,93 19,21 22,38 32,74 39,35 34,75 34,84 30,9 35,12

Fra toppåret 2007 er det likevel en nedgang på 3,07 milliarder. I fjor var verftenes omsetning på den annen side nærmest halvert fra toppåret 2007.

I gruppen av verft øker omsetningen til offshoreverftene med kr. 4,91 milliarder fra 2010. Skipsverftenes omsetning synker med kr. 930 millioner. Samlet sett er den regionale verftsnæringen relativt optimistisk hva angår 2012. Av 11 verft svarer 6 at de tror på en god omsetning i 2012. 5 verft svarer at omsetningen vil bli middels dette året. Selv om 3 verft sier de kommer til å investere mindre til neste år enn i fjor, svarer 4 at de kommer til å øke investeringene. Det er særlig skipsbyggingsverftene som avventer situasjonen.

Finanskrisen satte en brems for aktivitetsnivået og resulterte i kontraktstørke ikke bare for lokale verft, men på verft i hele Norge når den inntraff. I år har vi gått fra en finanskrise til en statsgjeldskrise. Dette fører til at en del av aktørene i vår region, slik som i verden for øvrig, avventer videre satsning før den politiske og økonomiske situasjonen i Europa er mer oversiktlig.

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Øst

ensj

ø r

eder

i

OMSETNING DERSOM INFLASJONSJUSTERT:

76

www.dof.no | www.dofman.no | www.dofsubsea.com

The DOF Group is a world leading provider of essential offshore and subseaservices to the

global oil and gas industry. We own and operate a modernoffshore fleet which currently

comprises 73 vessels, including new-buildingsand ships operated by subsidiaries. As one of

the world’s leading and most experienced suppliers of subsea engineering services, we offer

solutions at any depths.

OK

TAN

BE

RG

EN

|

PH

OTO

: B

JAR

NE

SK

OG

VIK

OMSETNING – VERFT

Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i november 2010 (januar til oktober 2010 ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut:

Fra 2007 har Stord markert seg med en sterk nedgang på denne statistikken. I 2008 stod den tunge industrielle klyngen rundt Aker (nå Kværner Stord) og Apply Leirvik MT for hele 25 % av den samlede omsetningen i regionen. I 2011 står disse bedriftene sin omsetning for 12,04 %.

Vi gjør oppmerksom på at bedriftenes omsetning er plass-ert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsila, som har avdelinger både på Fitjar, Bømlo, Stord og i Haugesund, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo.

Austevoll er en kommune med et stort maritimt nærings-miljø, men det er kun DOF Management som har svart i årets undersøkelse. Derfor har vi plassert Austevoll i kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll, først kom med i vår rapport i 2001.

Samlet omsetning i 2011 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 11,75 milliarder. Av dette rettet kr. 10,61 milliarder seg mot offshorerettet verftsvirksomhet, inkl. landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 1,06 milliarder mot skipsbygging og reparasjon. Kr. 0,07 av omsetningen var rettet mot annet enn offshorerettet verftsvirksomhet og skip. (NB.: Dersom et verft har som hovedbeskjeftigelse å utruste og/eller reparere skip, men også driver med reparasjon av for eksempel borerigger, regnes denne delen av virksomheten inn under offshorerettet verftsvirksomhet.)

Omsetningen for verftene er samlet kr. 3,93 milliarder mer enn hva den var i 2010. Noe av forklaringen er at Aker Elektro (nå Aker Solutions MMO AS) sin omsetning knyttet til avdelingen på Stord, inngår i omsetningen til Kværner Stord. I tidligere rapporter har Aker Elektro vært en av de store leverandørbedriftene, men denne virksomheten regnes altså i vår rapport, etter omorganiseringen i konsernet, nå inn i gruppen av offshoreverft.

INFLASJONSJUSTERT OMSETNING

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Samlet omsetning(mrd.kr.)

21,05 16,03 17,59 17,93 19,21 22,38 32,74 39,35 34,75 34,84 30,9 35,12

Fra toppåret 2007 er det likevel en nedgang på 3,07 milliarder. I fjor var verftenes omsetning på den annen side nærmest halvert fra toppåret 2007.

I gruppen av verft øker omsetningen til offshoreverftene med kr. 4,91 milliarder fra 2010. Skipsverftenes omsetning synker med kr. 930 millioner. Samlet sett er den regionale verftsnæringen relativt optimistisk hva angår 2012. Av 11 verft svarer 6 at de tror på en god omsetning i 2012. 5 verft svarer at omsetningen vil bli middels dette året. Selv om 3 verft sier de kommer til å investere mindre til neste år enn i fjor, svarer 4 at de kommer til å øke investeringene. Det er særlig skipsbyggingsverftene som avventer situasjonen.

Finanskrisen satte en brems for aktivitetsnivået og resulterte i kontraktstørke ikke bare for lokale verft, men på verft i hele Norge når den inntraff. I år har vi gått fra en finanskrise til en statsgjeldskrise. Dette fører til at en del av aktørene i vår region, slik som i verden for øvrig, avventer videre satsning før den politiske og økonomiske situasjonen i Europa er mer oversiktlig.

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Øst

ensj

ø r

eder

i

OMSETNING DERSOM INFLASJONSJUSTERT:

8 9

OMSETNING REDERIERSamlet omsetning i 2010 for rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 14,83 milliarder. Dette er en økning i omsetningen fra 2010 til 2011 på kr. 1,88 milliarder.

I fjor skrev vi om økt kontraktinngang etter tørken i 2009 og at dette ville få virkning i 2011. Dette fikk vi altså rett i. Også i 2011 har flere av regionens verft fått store kontrakter. Vi nevner Aibel sine kontrakter med Statoil (Troll A, Gull-faks C med flere), Conoco Phillips (Ekofisk området) og ABB (Dolwin 2) samt Westcon sine kontrakter med Saipem (Scarabeo 8) og Ocean Rig (Corovado).

Offshorenæringen er i en overgang fra store installasjoner til undervannsløsninger. Det betyr at offshoreverftene våre i fremtiden må vinne vedlikeholds- og modifikasjons-kontraktene, opphuggingskontraktene samt utbyggingen av de landbaserte løsningene for ilandføring av olje og gass. Dessuten peker offshore vindmølleparker seg ut som et nytt marked. Verftsnæringen selv mener at 11 % av den totale omsetningen i fremtiden vil basere seg på Offshore Wind. Det er i hovedsak skipsverftene som tror de i fremtiden vil være rettet inn mot Offshore Wind markedet med 15% av omsetningen, mens offshoreverftene mener 6 % av omsetningen vil være rettet inn mot dette markedet i fremtiden.

Omsetningsøkningen i rederiene kommer til tross for virkningene av finanskrisen og svake markeder innenfor enkelte skipsfartssegmenter. Grunnen er i all hovedsak flåtevekst. I fjor på denne tiden eide og /eller drev rederiene 247 skip. I år er antallet 263.

Rederiene har 23 skip i ordre. Av disse skal 12 bygges i utlandet og 11 ved norske verft (ingen lokale). 13 av skipene er planlagt lagt inn under norsk flagg og 10 under utenlandske flagg.

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Samlet omsetning(mrd.kr.)

8,55 4,7 5,41 6,19 6,2 7,52 11,98 14,87 10,4 9,95 7,82 11,8

offshoreverft 6,95 3,95 4,09 5 5,6 6,87 10,84 12 8,16 7,82 5,9 10,61

Skipsverft 1,6 0,75 1,32 1,19 0,6 0,65 1,14 2,87 2,24 2,13 1,92 1,06

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 32,78 2011

Samlet omsetning(mrd.kr.)

2,7 4,45 5,1 5,08 6,18 7,07 8,35 9,54 10,61 12,09 12,95 14,83

OMSETNING FORDELT PÅ VERFTSTYPE

OMSETNING I REDERIENE PÅ HAUGALANDET OG SUNNHORDLAND

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Wes

tcon

8 9

OMSETNING REDERIERSamlet omsetning i 2010 for rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 14,83 milliarder. Dette er en økning i omsetningen fra 2010 til 2011 på kr. 1,88 milliarder.

I fjor skrev vi om økt kontraktinngang etter tørken i 2009 og at dette ville få virkning i 2011. Dette fikk vi altså rett i. Også i 2011 har flere av regionens verft fått store kontrakter. Vi nevner Aibel sine kontrakter med Statoil (Troll A, Gull-faks C med flere), Conoco Phillips (Ekofisk området) og ABB (Dolwin 2) samt Westcon sine kontrakter med Saipem (Scarabeo 8) og Ocean Rig (Corovado).

Offshorenæringen er i en overgang fra store installasjoner til undervannsløsninger. Det betyr at offshoreverftene våre i fremtiden må vinne vedlikeholds- og modifikasjons-kontraktene, opphuggingskontraktene samt utbyggingen av de landbaserte løsningene for ilandføring av olje og gass. Dessuten peker offshore vindmølleparker seg ut som et nytt marked. Verftsnæringen selv mener at 11 % av den totale omsetningen i fremtiden vil basere seg på Offshore Wind. Det er i hovedsak skipsverftene som tror de i fremtiden vil være rettet inn mot Offshore Wind markedet med 15% av omsetningen, mens offshoreverftene mener 6 % av omsetningen vil være rettet inn mot dette markedet i fremtiden.

Omsetningsøkningen i rederiene kommer til tross for virkningene av finanskrisen og svake markeder innenfor enkelte skipsfartssegmenter. Grunnen er i all hovedsak flåtevekst. I fjor på denne tiden eide og /eller drev rederiene 247 skip. I år er antallet 263.

Rederiene har 23 skip i ordre. Av disse skal 12 bygges i utlandet og 11 ved norske verft (ingen lokale). 13 av skipene er planlagt lagt inn under norsk flagg og 10 under utenlandske flagg.

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Samlet omsetning(mrd.kr.)

8,55 4,7 5,41 6,19 6,2 7,52 11,98 14,87 10,4 9,95 7,82 11,8

offshoreverft 6,95 3,95 4,09 5 5,6 6,87 10,84 12 8,16 7,82 5,9 10,61

Skipsverft 1,6 0,75 1,32 1,19 0,6 0,65 1,14 2,87 2,24 2,13 1,92 1,06

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 32,78 2011

Samlet omsetning(mrd.kr.)

2,7 4,45 5,1 5,08 6,18 7,07 8,35 9,54 10,61 12,09 12,95 14,83

OMSETNING FORDELT PÅ VERFTSTYPE

OMSETNING I REDERIENE PÅ HAUGALANDET OG SUNNHORDLAND

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Wes

tcon

10 11

BUILDING REPUTATION VERSUS BUILDING BRANDS:RELATIONShIPS ARE EVERyThING

Good relationships don’t happen overnight, and firms must be willing to invest in the effort.

According to the Handbook of Reputation and Brand-Building for the Norwegian maritime industry, produced by Innovasjon Norge, the smartest thing a firm can do is foster positive associations with their defining attributes. This will lead to more customers, better employees, increased investments, etc. This is not bad advice, but the Handbook assumes that reputation building and brand-building are essentially different names for the same thing. This is wrong; they are different sides of the same coin and should be treated as such. A “brand” is comprised of those unique attributes that differentiate one firm from another, while “reputation” is the estimation that people have of an organization. You create a brand, you earn a reputation. It could even be argued that you can build a reputation for doing excellent branding.

Want to give your business a good reputation? Build good relationships!Reputation is a slippery concept, and it is dangerous to offer a recipe for building a good one. One thing is certain, however: if you want a good reputation you have to start by building good relationships. According to reputation guru Charles Fombrun, building a positive and enduring reputation requires that managers invest heavily in building and maintaining good relationships with their organization’s stakeholders not only customers. Effective organizations have the ability to achieve their goals through the development of relationships, and it is the quality of these relationships that determines reputation.

Good relationships equal lower risksEstablishing and nurturing stakeholder relationships lessens shareholder risk. Innovation often results from strong relationships among employees and supply chain and business alliance partners. Further, resources and information necessary for the development of new markets

and opportunities come from networks of relationships. Lastly, a good reputation and enhanced brand value stem from relationships.

Who is responsible for building these relationships? Everyone in the organization is. It is through interaction with employees that organizational stakeholders get their impressions. In other words, employees are organizations’ reputation builders, their brand ambassadors.

Good relationships come from good communicationFocusing on reputation therefore requires investing

in employees’ ability to build relationships. The ability to build relationships is dependent on communication. Communication is the means for managing the stakeholder relationships that drive value and build reputation for organizations. Thus communi-cation is one of the most important if not the most important ingre-

dients in building reputation, particularly in firms that are dependent on interpersonal contacts, such as B2B firms in the maritime sector.

Measure relationships not reputation There is no doubt that reputation is important, as is its measurement. However, firms waste their money if they don’t measure the key performance indicators that contribute to building reputation. Therefore, measuring the perception of relationships provides an indication as to whether the firm has been successful in their reputation-building activities. This can be done by measuring relationships through four relationship outcomes: trust, control mutuality, commitment and satisfaction. These outcomes are defined as follows:

Peggy Simcic Brønn, Professor BI, Professor II Høyskolen i Volda

1. Trust: one party’s confidence in and willingness to open up to the other party, measured by: • Integrity–thebeliefthatanorganizationisfairandjust• Dependability–thebeliefthatanorganizationwilldo what it says• Competence–thebeliefthatanorganizationhasthe ability to do what it says.

2. Control mutuality: the degree to which parties agree on who has rightful power to influence one another.

3. Commitment: the degree to which each party believes and feels that the relationship is worth spending time and money on; • Continuancecommitment–acertainlineofaction• Affectivecommitment–anemotionalorientation

4. Satisfaction: the degree of favorability that each party feels toward the other because positive expectations about the relationship are reinforced.

“Be the brand”The challenge is convincing firms and consultants to shift their focus from reputation to relationships. By concentrating on relationships, reputation will follow. However, demon-strating this to management can be difficult. Walking into a boardroom and convincing executives focused on bottom-line results that they should invest in relationships--that at some time in some indeterminate future will affect their reputation--can be career hara-kiri for a communication director.

The Handbook emphasizes the importance of employees living up to the reputation position. In other words, it is important to have employees on board when positioning the organization according to its reputation. This almost sounds as if the employees are drilled to ‘live the brand’, as opposed to being recognized as ‘being the brand’.

Obviously, the branding work done by the maritime industry is necessary and important. Every business, every industry sector, and every country need to position themselves clearly in the minds of their customers, potential investors, employees, and new citizens. There is ample evidence that focusing on relationships produces a payoff in reputation. Good relationships don’t happen overnight, and firms must be willing to invest in the effort.

Foto

: ist

ockp

hoto

10 11

BUILDING REPUTATION VERSUS BUILDING BRANDS:RELATIONShIPS ARE EVERyThING

Good relationships don’t happen overnight, and firms must be willing to invest in the effort.

According to the Handbook of Reputation and Brand-Building for the Norwegian maritime industry, produced by Innovasjon Norge, the smartest thing a firm can do is foster positive associations with their defining attributes. This will lead to more customers, better employees, increased investments, etc. This is not bad advice, but the Handbook assumes that reputation building and brand-building are essentially different names for the same thing. This is wrong; they are different sides of the same coin and should be treated as such. A “brand” is comprised of those unique attributes that differentiate one firm from another, while “reputation” is the estimation that people have of an organization. You create a brand, you earn a reputation. It could even be argued that you can build a reputation for doing excellent branding.

Want to give your business a good reputation? Build good relationships!Reputation is a slippery concept, and it is dangerous to offer a recipe for building a good one. One thing is certain, however: if you want a good reputation you have to start by building good relationships. According to reputation guru Charles Fombrun, building a positive and enduring reputation requires that managers invest heavily in building and maintaining good relationships with their organization’s stakeholders not only customers. Effective organizations have the ability to achieve their goals through the development of relationships, and it is the quality of these relationships that determines reputation.

Good relationships equal lower risksEstablishing and nurturing stakeholder relationships lessens shareholder risk. Innovation often results from strong relationships among employees and supply chain and business alliance partners. Further, resources and information necessary for the development of new markets

and opportunities come from networks of relationships. Lastly, a good reputation and enhanced brand value stem from relationships.

Who is responsible for building these relationships? Everyone in the organization is. It is through interaction with employees that organizational stakeholders get their impressions. In other words, employees are organizations’ reputation builders, their brand ambassadors.

Good relationships come from good communicationFocusing on reputation therefore requires investing

in employees’ ability to build relationships. The ability to build relationships is dependent on communication. Communication is the means for managing the stakeholder relationships that drive value and build reputation for organizations. Thus communi-cation is one of the most important if not the most important ingre-

dients in building reputation, particularly in firms that are dependent on interpersonal contacts, such as B2B firms in the maritime sector.

Measure relationships not reputation There is no doubt that reputation is important, as is its measurement. However, firms waste their money if they don’t measure the key performance indicators that contribute to building reputation. Therefore, measuring the perception of relationships provides an indication as to whether the firm has been successful in their reputation-building activities. This can be done by measuring relationships through four relationship outcomes: trust, control mutuality, commitment and satisfaction. These outcomes are defined as follows:

Peggy Simcic Brønn, Professor BI, Professor II Høyskolen i Volda

1. Trust: one party’s confidence in and willingness to open up to the other party, measured by: • Integrity–thebeliefthatanorganizationisfairandjust• Dependability–thebeliefthatanorganizationwilldo what it says• Competence–thebeliefthatanorganizationhasthe ability to do what it says.

2. Control mutuality: the degree to which parties agree on who has rightful power to influence one another.

3. Commitment: the degree to which each party believes and feels that the relationship is worth spending time and money on; • Continuancecommitment–acertainlineofaction• Affectivecommitment–anemotionalorientation

4. Satisfaction: the degree of favorability that each party feels toward the other because positive expectations about the relationship are reinforced.

“Be the brand”The challenge is convincing firms and consultants to shift their focus from reputation to relationships. By concentrating on relationships, reputation will follow. However, demon-strating this to management can be difficult. Walking into a boardroom and convincing executives focused on bottom-line results that they should invest in relationships--that at some time in some indeterminate future will affect their reputation--can be career hara-kiri for a communication director.

The Handbook emphasizes the importance of employees living up to the reputation position. In other words, it is important to have employees on board when positioning the organization according to its reputation. This almost sounds as if the employees are drilled to ‘live the brand’, as opposed to being recognized as ‘being the brand’.

Obviously, the branding work done by the maritime industry is necessary and important. Every business, every industry sector, and every country need to position themselves clearly in the minds of their customers, potential investors, employees, and new citizens. There is ample evidence that focusing on relationships produces a payoff in reputation. Good relationships don’t happen overnight, and firms must be willing to invest in the effort.

Foto

: ist

ockp

hoto

1312

OMSETNING – LEVERANDØRER OG TJENESTEyTENDE VIRKSOMhET

EKSPORT

Det kan være vanskelig å bestemme om en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene. Siden har vi gjort det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig.

I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Av en samlet omsetning (både maritimt rettet og landbasert) på kr. 31,53 milliarder, gikk, kr. 14,37 milliarder (45,6 %) som eksport. I 2011 er det 15,61 milliarder (44 %) av omsetningen som er eksportrettet. Den relative nedgangen i eksporten kan forklares med den økonomiske situasjonen som har vært i Europa den siste tiden med sviktende etterspørsel.

Det er særlig i gruppen av rederier og utstyrsleverandører vi finner tunge innslag av eksportrettet virksomhet. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet kr. 1,78 milliarder mindre enn i 2010. De tjenesteytende bedriftene har imidlertid vekst i omsetningen samtidig som nedgangen i omsetningen for leverandørbedriftene til dels kan forklares på samme måte som vi forklarte deler av omsetningsveksten hos verftene. Aker Elektro (nå Aker Solutions MMO AS) sin omsetning knyttet til avdelingen på Stord, inngår nå i omsetningen til Kværner Stord, altså under kategorien verft, mens den tidligere lå inn under kategorien leverandørbedrifter.

Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet, og utfordringene med å definere blir enda større når et selskap som DeepOcean både er et undervannsteknologisk selskap og et rederi.

Skipsbygging • Riggreparasjon • Skipsreparasjon

www.westcon.no

Okt

an S

tord

, fo

to: Ø

yvin

d S

ætr

e

Westcon Yard AS • NO-5582 Ølensvåg, Norway Tel: +47 53 77 50 00 • Fax: +47 53 77 50 01 • E-mail: westcon@westcon.no

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

omsetning samlet 4,9 4,0 4,15 4,23 4,3 5,15 9,2 11,35 11,77 11,51 9,73 8,55

omsetningleverandør

3,53 3,7 3,65 4,0 7,05 8,5 9,28 9,0 6,76 5,41

omsetningtjenesteytende

0,62 0,53 0,65 1,15 2,15 2,85 2,49 2,51 2,97 3,14

OMSETNING TIL LEVERANDøRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Wes

tcon

1312

OMSETNING – LEVERANDØRER OG TJENESTEyTENDE VIRKSOMhET

EKSPORT

Det kan være vanskelig å bestemme om en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene. Siden har vi gjort det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig.

I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Av en samlet omsetning (både maritimt rettet og landbasert) på kr. 31,53 milliarder, gikk, kr. 14,37 milliarder (45,6 %) som eksport. I 2011 er det 15,61 milliarder (44 %) av omsetningen som er eksportrettet. Den relative nedgangen i eksporten kan forklares med den økonomiske situasjonen som har vært i Europa den siste tiden med sviktende etterspørsel.

Det er særlig i gruppen av rederier og utstyrsleverandører vi finner tunge innslag av eksportrettet virksomhet. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet kr. 1,78 milliarder mindre enn i 2010. De tjenesteytende bedriftene har imidlertid vekst i omsetningen samtidig som nedgangen i omsetningen for leverandørbedriftene til dels kan forklares på samme måte som vi forklarte deler av omsetningsveksten hos verftene. Aker Elektro (nå Aker Solutions MMO AS) sin omsetning knyttet til avdelingen på Stord, inngår nå i omsetningen til Kværner Stord, altså under kategorien verft, mens den tidligere lå inn under kategorien leverandørbedrifter.

Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet, og utfordringene med å definere blir enda større når et selskap som DeepOcean både er et undervannsteknologisk selskap og et rederi.

Skipsbygging • Riggreparasjon • Skipsreparasjon

www.westcon.no

Okt

an S

tord

, fo

to: Ø

yvin

d S

ætr

e

Westcon Yard AS • NO-5582 Ølensvåg, Norway Tel: +47 53 77 50 00 • Fax: +47 53 77 50 01 • E-mail: westcon@westcon.no

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

omsetning samlet 4,9 4,0 4,15 4,23 4,3 5,15 9,2 11,35 11,77 11,51 9,73 8,55

omsetningleverandør

3,53 3,7 3,65 4,0 7,05 8,5 9,28 9,0 6,76 5,41

omsetningtjenesteytende

0,62 0,53 0,65 1,15 2,15 2,85 2,49 2,51 2,97 3,14

OMSETNING TIL LEVERANDøRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Wes

tcon

1514

MULIGhETENS By!

heter det i haugesund-sangen fra en svunnen tid. Men hvordan kan den maritime næringen i haugesundregionen og Sunnhordland bruke sitt gode rykte for å styrke sin og regionens posisjon inn i framtiden? Eller: hvorfor skal kloke hoder velge haugesundregionen og Sunnhordland?

Det er et bikkjeslagsmål i Norge, og da tenker vi ikke på finanskrisen. Alle regioner i Norge har som første prioritet å bli sett og tiltrekke seg ”de beste hodene”.

Den maritime klyngen i Haugesundregionen og Sunnhordland er en av de viktigste ”motorene” for regional verdiskaping. Klyngen teller 15.000 arbeidsplasser og fungerer sammen med, og er avhengig av, mange andre virksomheter i regionen. Hotellet, sykehuset, butikken og kulturtilbudet er i denne sammenheng viktig.

Mange bedrifter markedsfører seg godt mot kunder og markeder. Mange samarbeider på bransjenivå, og Maritimt

Forums kampanje ”Ikke for alle” er et godt eksempel på dette. Men å bygge og markedsføre en hel region krever et koordinert regionalt samarbeid.

Er regionens maritime klynge godt nok kjent?Vi er stolte over denne næringens lokale know-how, teknologi, ambisjoner og innovasjonskraft. Men dagens unge og fremtidige arbeidstakere trenger mer kunnskap om næringen. Mange har fortsatt et foreldet inntrykk av bransjen og kjenner ikke godt nok til næringens sterke internasjonale posisjon. Det er ikke nok at klyngen er meget god. Den må i større grad bli ”kjent og kjær” for de unge som søker interessante jobber og spennende regioner å bo i.

Regionalt omdømmearbeid styrker vår fremtidHaugesundregionens omdømmearbeid handler om å kjem-pe for at vår region, inkludert den maritime klyngen, skal være en del av folks bevissthet, - både de som bor og jobber her, de vi vil skal søke arbeid i Haugesundregionen og Sunnhordland, og viktige beslutningstakere.

Det reginale omdømmearbeidet er et samarbeid mellom et 30-talls store og små, offentlige og private virksomheter og regionens kommuner. Hovepartnere i omdømmearbeidet, som startet i 2007, er Gassco og Sjøfartsdirektoratet. Andre partnere tilknyttet den maritime næring er bl.a. Eidesvik, Kystverket, Aibel, HSH og Polytec. Haugaland Vekst har det daglige ansvaret og koordinatorrollen for arbeidet. Skal vi styrke omdømmearbeidet, er det behov for at langt flere blir med i dette langsiktige og systematiske samarbeidet.

Målet for arbeidet er å synligjøre muligheter som finnes i vår region. Skal vi lykkes med å tiltrekke oss nødvendig kompetanse må vi vise frem våre attraktive sider. For å være attraktiv må vi vise til mer enn kun ledige stillinger. Pakken av muligheter for faglig innhold, utfordringer og

utviklingsmuligheter, bomuligheter, fritids- og kulturtilbud er særlig avgjørende. Dette synliggjøres på arenaer som vi skaper, der studenter og jobbsøkere kan møte næringslivet. Her treffes nærmere 3.000 studenter årlig.

Jobb for to”Jobb for to” er en utfordring for alle. Klarer din virksomhet å skaffe jobb til ledsager av en ny ansatt? Her er nettverket i omdømmearbeidet aktivt. Sammen klarer vi å skape et løft av kunnskap om slike muligheter for de unge.

Et positivt bilde av Haugesundregionen og Sunnhordland styrker vår evne til å beholde og tiltrekke innbyggere, arbeidskraft, nye virksomheter og besøkende.

Haugesund, mulighetens arena.

HANDLE THECOMPLEXITYOF RISK

Swift and dramatic changes in business conditions, stricter regulations, intense public scrutiny: managing risk has never been so critical - and more complex.

Since 1864, DNV has built a global

capacity to help our clients identify,

assess and manage risk - whether they

are designing and building a new

cruise ship to operating a fleet of gas

tankers. We can help you handle the

complexity of risk and safely improve

your business performance.

Classification • Strategy and change • People, competence and the environment • Verification • Technology and innovation • Operational excellence • Petroleum services

www.dnv.comFo

to: H

aako

n n

ordv

ik

1514

MULIGhETENS By!

heter det i haugesund-sangen fra en svunnen tid. Men hvordan kan den maritime næringen i haugesundregionen og Sunnhordland bruke sitt gode rykte for å styrke sin og regionens posisjon inn i framtiden? Eller: hvorfor skal kloke hoder velge haugesundregionen og Sunnhordland?

Det er et bikkjeslagsmål i Norge, og da tenker vi ikke på finanskrisen. Alle regioner i Norge har som første prioritet å bli sett og tiltrekke seg ”de beste hodene”.

Den maritime klyngen i Haugesundregionen og Sunnhordland er en av de viktigste ”motorene” for regional verdiskaping. Klyngen teller 15.000 arbeidsplasser og fungerer sammen med, og er avhengig av, mange andre virksomheter i regionen. Hotellet, sykehuset, butikken og kulturtilbudet er i denne sammenheng viktig.

Mange bedrifter markedsfører seg godt mot kunder og markeder. Mange samarbeider på bransjenivå, og Maritimt

Forums kampanje ”Ikke for alle” er et godt eksempel på dette. Men å bygge og markedsføre en hel region krever et koordinert regionalt samarbeid.

Er regionens maritime klynge godt nok kjent?Vi er stolte over denne næringens lokale know-how, teknologi, ambisjoner og innovasjonskraft. Men dagens unge og fremtidige arbeidstakere trenger mer kunnskap om næringen. Mange har fortsatt et foreldet inntrykk av bransjen og kjenner ikke godt nok til næringens sterke internasjonale posisjon. Det er ikke nok at klyngen er meget god. Den må i større grad bli ”kjent og kjær” for de unge som søker interessante jobber og spennende regioner å bo i.

Regionalt omdømmearbeid styrker vår fremtidHaugesundregionens omdømmearbeid handler om å kjem-pe for at vår region, inkludert den maritime klyngen, skal være en del av folks bevissthet, - både de som bor og jobber her, de vi vil skal søke arbeid i Haugesundregionen og Sunnhordland, og viktige beslutningstakere.

Det reginale omdømmearbeidet er et samarbeid mellom et 30-talls store og små, offentlige og private virksomheter og regionens kommuner. Hovepartnere i omdømmearbeidet, som startet i 2007, er Gassco og Sjøfartsdirektoratet. Andre partnere tilknyttet den maritime næring er bl.a. Eidesvik, Kystverket, Aibel, HSH og Polytec. Haugaland Vekst har det daglige ansvaret og koordinatorrollen for arbeidet. Skal vi styrke omdømmearbeidet, er det behov for at langt flere blir med i dette langsiktige og systematiske samarbeidet.

Målet for arbeidet er å synligjøre muligheter som finnes i vår region. Skal vi lykkes med å tiltrekke oss nødvendig kompetanse må vi vise frem våre attraktive sider. For å være attraktiv må vi vise til mer enn kun ledige stillinger. Pakken av muligheter for faglig innhold, utfordringer og

utviklingsmuligheter, bomuligheter, fritids- og kulturtilbud er særlig avgjørende. Dette synliggjøres på arenaer som vi skaper, der studenter og jobbsøkere kan møte næringslivet. Her treffes nærmere 3.000 studenter årlig.

Jobb for to”Jobb for to” er en utfordring for alle. Klarer din virksomhet å skaffe jobb til ledsager av en ny ansatt? Her er nettverket i omdømmearbeidet aktivt. Sammen klarer vi å skape et løft av kunnskap om slike muligheter for de unge.

Et positivt bilde av Haugesundregionen og Sunnhordland styrker vår evne til å beholde og tiltrekke innbyggere, arbeidskraft, nye virksomheter og besøkende.

Haugesund, mulighetens arena.

HANDLE THECOMPLEXITYOF RISK

Swift and dramatic changes in business conditions, stricter regulations, intense public scrutiny: managing risk has never been so critical - and more complex.

Since 1864, DNV has built a global

capacity to help our clients identify,

assess and manage risk - whether they

are designing and building a new

cruise ship to operating a fleet of gas

tankers. We can help you handle the

complexity of risk and safely improve

your business performance.

Classification • Strategy and change • People, competence and the environment • Verification • Technology and innovation • Operational excellence • Petroleum services

www.dnv.com

Foto

: Haa

kon

nor

dvik

1716 World Class Operator of Harbour, Terminal and Anchor Handling Tugs

| Escort | Towing | Salvage | Fire Fighting | Oil Pollution Response | Anchor Handling |

Østensjø Rederi AS P.O.Box 394, NO-5501 Haugesund, Norway | Tel.: +47 52 70 45 45 | Fax: +47 52 70 45 50 | post@ostensjo.no | www.ostensjo.noSolent Towage Limited The Mailroom, CMB Block 3, Esso Fawley Refinery, Fawley, SO45 1TX, UK | Tel: +44 7970 940306 | info@solenttowage.com | www.solenttowage.com

ww

w.s

tein

ariv

erse

n.no

/fot

o: Ø

yvin

d S

ætr

e

SolStad offShore aSa - P.o. box 13 - n-4297 SkudeneShavn, norway - Phone +47 52 85 65 00 www.solstad.no

Less pollution – it’s our common responsibilitySolstad Green Operations (SGO) focuses on future generations and a common effort to improve the environment. Important environmental measures are put to use every day onboard our vessels by our employees, and recorded as Solstad Green Operations. Each green operation is rewarded by the company by the payment for preservation of rainforest through the Norwegian Rainforest Foundation. Together, we will make a difference with our common efforts towards ensuring a better environment and a better future.

abacuskomm

unikasjon.no

KoMMUNE aNtaLL SYSSEL-SattE

proSENtForDEL-ING

KarMØY 2 574 17,32 %

HaugeSund 5 398 36,33 %

BØMlo 2 030 13,66 %

Stord 2 010 13,53 %

andre KoMMuner 2 846 19,15 %

DE SYSSELSATTE FORDELER SEG SLIK PÅ DE FIRE STøRSTE MARITIME KOMMUNENE:

SySSELSATTE SAMLET

Samlet antall sysselsatte i 2011 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 14.858 personer. Dette er en nedgang på 166 i fra 2010. Denne nedgangen har kommet i leverandørbedriftene. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at kun deler av de sysselsatte i tidligere Aker Elektro, som nå sorterer inn under Kværner Stord, er kommet med i sysselsettingstallet fra sistnevnte. Resten sorterer i dag under lokasjoner utenfor Haugalandet og Sunnhordland, mens de altså i tidligere år kom med i våre tall (se for øvrig punkt 4 i vedlegget).

SAMLET ANTALL SYSSELSATTE (ikke innleid arbeidskraft) 1999: 11.209 2001: 11.2002002: 11.5672003: 11.0982004: 11.1442005: 11.720

2006: 12.9962007: 14.1012008: 14.8942009: 15.1272010: 15.0242011: 14.858

andre kommuner

19%

Stord 14%

Bømlo14%

Karmøy17%

Haugesund36%

1716 World Class Operator of Harbour, Terminal and Anchor Handling Tugs

| Escort | Towing | Salvage | Fire Fighting | Oil Pollution Response | Anchor Handling |

Østensjø Rederi AS P.O.Box 394, NO-5501 Haugesund, Norway | Tel.: +47 52 70 45 45 | Fax: +47 52 70 45 50 | post@ostensjo.no | www.ostensjo.noSolent Towage Limited The Mailroom, CMB Block 3, Esso Fawley Refinery, Fawley, SO45 1TX, UK | Tel: +44 7970 940306 | info@solenttowage.com | www.solenttowage.com

ww

w.s

tein

ariv

erse

n.no

/fot

o: Ø

yvin

d S

ætr

e

SolStad offShore aSa - P.o. box 13 - n-4297 SkudeneShavn, norway - Phone +47 52 85 65 00 www.solstad.no

Less pollution – it’s our common responsibilitySolstad Green Operations (SGO) focuses on future generations and a common effort to improve the environment. Important environmental measures are put to use every day onboard our vessels by our employees, and recorded as Solstad Green Operations. Each green operation is rewarded by the company by the payment for preservation of rainforest through the Norwegian Rainforest Foundation. Together, we will make a difference with our common efforts towards ensuring a better environment and a better future.

abacuskomm

unikasjon.no

KoMMUNE aNtaLL SYSSEL-SattE

proSENtForDEL-ING

KarMØY 2 574 17,32 %

HaugeSund 5 398 36,33 %

BØMlo 2 030 13,66 %

Stord 2 010 13,53 %

andre KoMMuner 2 846 19,15 %

DE SYSSELSATTE FORDELER SEG SLIK PÅ DE FIRE STøRSTE MARITIME KOMMUNENE:

SySSELSATTE SAMLET

Samlet antall sysselsatte i 2011 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 14.858 personer. Dette er en nedgang på 166 i fra 2010. Denne nedgangen har kommet i leverandørbedriftene. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at kun deler av de sysselsatte i tidligere Aker Elektro, som nå sorterer inn under Kværner Stord, er kommet med i sysselsettingstallet fra sistnevnte. Resten sorterer i dag under lokasjoner utenfor Haugalandet og Sunnhordland, mens de altså i tidligere år kom med i våre tall (se for øvrig punkt 4 i vedlegget).

SAMLET ANTALL SYSSELSATTE (ikke innleid arbeidskraft) 1999: 11.209 2001: 11.2002002: 11.5672003: 11.0982004: 11.1442005: 11.720

2006: 12.9962007: 14.1012008: 14.8942009: 15.1272010: 15.0242011: 14.858

andre kommuner

19%

Stord 14%

Bømlo14%

Karmøy17%

Haugesund36%

1918

yOUNGShIP FOR FREMTIDENS MARITIME NæRING

Gjennom Maritim21 har næringen og myndighetene pekt ut satsingsområder for fremtiden. Områder hvor det maritime Norge kan lykkes. Alt vil være avhengig av kvalitet og kompetanse. De unge vil utgjøre en kritisk faktor for å lykkes. Hva gjør du for å stimulere utviklingen deres?, spør Ann-Helen Langaker.

Hun er styreleder i YoungShip Haugesund og har 120 unge og ambisiøse medlemmer i ryggen. – Det snakkesmye om maritim klyngeutvikling. Ikke uten grunn. Men klyngeutvikling er så mangt. Blant annet åpen og aktiv samhandling. Dette fordrer tillit, og tillit må bygges opp over tid. Jeg mener YoungShip har en rolle å spille her, sier Ann-Helen og fortsetter, - de fleste nettverkene i maritim næring preges av godt voksne ledere. Det er vel og bra. Men det er noe som mangler. Hvor er representantene for de som skal stå til rors i neste generasjon, de som skal bidra til at norsk maritim næring opprettholder og øker sin globale konkurranseevne? De som skal komme opp med fremtidens løsninger på teknisk og kommersielt avanserte utfordringer? Er det kun voksne, etablerte ledere og øvrige ansatte som skaper såkalt innovasjon? Ann-Helen snakker ivrig.

Mener du å si at de litt eldre ikke slepper de unge til? - De med lang fartstid har uvurderlig kompetanse, opparbeidet

gjennom opp- og nedturer. Ingen tvil, men denne er det avgjørende at de deler med oss. Erfaringene og forståelsen må komme neste generasjon til nytte. Generasjonskløften må bli mindre. De unge har nye perspektiver og en optimisme som kan revitalisere den etablerte ledelsen.

Og hvordan ser YoungShip for seg å få denne erfaringsoverføringen til? - Vi tror at å bringe juniorer og seniorer sammen er en kritisk suksessfaktor for å stimulere til optimal utvikling i den maritime næringen. Derfor har vi aktivt søkt deltakelse på Maritim21-workshops, vi sitter i Rederiforbundets rådgivende utvalg for Maritim Karriere, i styringsgruppe for Nor-Shipping Campus, og vi representerer næringen på konferanser og foredrag rettet mot studenter, bare for å nevne noe. Maritimt Forum og andre bransjeorganisasjoner er viktige for oss. Vi ønsker mest mulig samarbeid!

Betyr dette at du mener Maritimt Forum kan gjøre seg mer nytte av YoungShip enn i dag?- Husk at YoungShip har minsket gapet mellom privat og offentlig sektor. Medlemmene våre representerer alle maritime virksomhetsområder og offentlige etater som NHD, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Dette er viktig både for oss og Maritimt Forum, og på Haugalandet og i

Sunnhordland ser vi for øvrig mange ubrukte muligheter. Vi kan bidra til både å gjøre næringen mer synlig og mer attraktiv, ikke minst for de unge kloke hodene. For eksempel har våre medlemmer, gjennom et samarbeid med Norges Rederiforbund, de siste årene stilt opp på høgskoler og universiteter rundt om i landet. Studentene forholder seg til oss på en annen måte enn til ”voksne” ledere. YoungShip Haugesund kan ha en støttefunksjon i rekrutteringsarbeidet lokalt. Vi kan holde foredrag og bidra til å markedsføre den maritime næringen i regionen inn mot elever og studenter.

Men YoungShip har vel også aktiviteter som bare er forbeholdt medlemmene?- Riktig! Inspirasjon og motivasjon er viktig for at de unge som allerede jobber i næringen skal trives. Vi setter aktuelle temaer på dagsordenen slik at medlemmene våre kan

lære mer, uten at det medfører kostnader for arbeidsgiver. Underveis knyttes kontakter og erfaringer utveksles. YoungShip Haugesund sin sommerkonferanse har gitt unge fra hele landet mulighet til å møte svært sentrale personer i næringen, for eksempel Rederiforbundets president Thor Jørgen Guttormsen, miljøforkjemper Kurt Oddekalv og sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Slik som unge i maritime næring kommer til vår sommerkonferanse, slik kan vi fra Haugesund delta på arrangementer i regi av YoungShip i mange norske byer og i utlandet.

Og hvilken enkel appell vil du komme med til slutt, om du da får anledning?- La oss bygge den maritime næringen sammen, enkelt og greit, avslutter Ann-Helen Langåker med et stort smil.

FAKTA OM YOUNGSHIP:

VISJON: YoungShip skal fremme kompetanseutvikling og nettverksbygging, samt promotere unge i maritim næring internasjonalt.

FOKUSOMRÅDER: • Kompetanseutviklingognettverksbygging• synliggjøring/profileringavungeinæringen• miljø,innovasjonogentreprenørskap.

FAKTA:Oppstart: 2004 (Haugesund 2007)Medlemsantall: 2.500 (Haugesund 120)Medlemsbedrifter: 40 i HaugesundAvdelinger: Bergen, Møre, Stavanger, Kristiansand, Oslo, Singapore, Brasil og Kypros. Oppstartplaner for Shanghai og Dubai. Søsterorganisasjoner i London, Mumbai, New York, Pireaus–startetavutflyttede YoungShip´ere.

Styreleder for YoungShip Haugesund: Ann-Helen Langaker

Generalsekretær for YoungShip International: Birgit M. Liodden

Kommentarer Fra anDre:

I de fleste bransjer generelt, men kanskje i maritim næring spesielt, er det viktig at personer fra ulike segmenter av næringen møtes og at kontakter knyttes og nettverk bygges. Dette stimulerer til dialog og samarbeid. YoungShip Haugesund har gjennom etableringen av sin Sommerkonferanse lagt et spennende grunnlag for å samle unge shippingfolk fra hele landet til spennende foredrag og sosiale opplevelser. Dette bidrar til å sette Haugalandet på shippingkartet i Norge, og er også en god anledning for lokale maritime aktører å vise seg frem til en interessant målgruppe.

- Hans Knut Skaar jr. Chartering & Operations Director Solstad Shipping AS -

Vi har med stor interesse fulgt Youngship siden deres etablering på midten av 2000 tallet. Vi er imponert og fasinert av det engasjement og initiativ disse unge representantene for næringen viser, og mener den energi de legger for dagen vitner om at den maritime næringen har en spennende fremtid… - Eirik Gjerdene, NR -

Norges fremste komparative fortrinn er vår maritime kompetanse. Det er denne kunnskapen som har gjort oss til en verdensledende maritim nasjon, og det er denne kunnskapen som avgjør om vi skal være en ledende nasjon i fremtiden. Det er nå aktørene legger grunnlaget for den kunnskap og kompetanse de er avhengig av for å utvikle seg videre. Derfor er det engasjementet vi ser i YoungShip så viktig og ikke minst inspirerende for oss i Maritimt Forum.

- Jørn Th. Prangerød, daglig leder Maritimt Forum -

Leder av Youngship Haugesund, Ann-Helen Langaker.

Foto

: Hed

da g

rip

vik

se

1918

yOUNGShIP FOR FREMTIDENS MARITIME NæRING

Gjennom Maritim21 har næringen og myndighetene pekt ut satsingsområder for fremtiden. Områder hvor det maritime Norge kan lykkes. Alt vil være avhengig av kvalitet og kompetanse. De unge vil utgjøre en kritisk faktor for å lykkes. Hva gjør du for å stimulere utviklingen deres?, spør Ann-Helen Langaker.

Hun er styreleder i YoungShip Haugesund og har 120 unge og ambisiøse medlemmer i ryggen. – Det snakkesmye om maritim klyngeutvikling. Ikke uten grunn. Men klyngeutvikling er så mangt. Blant annet åpen og aktiv samhandling. Dette fordrer tillit, og tillit må bygges opp over tid. Jeg mener YoungShip har en rolle å spille her, sier Ann-Helen og fortsetter, - de fleste nettverkene i maritim næring preges av godt voksne ledere. Det er vel og bra. Men det er noe som mangler. Hvor er representantene for de som skal stå til rors i neste generasjon, de som skal bidra til at norsk maritim næring opprettholder og øker sin globale konkurranseevne? De som skal komme opp med fremtidens løsninger på teknisk og kommersielt avanserte utfordringer? Er det kun voksne, etablerte ledere og øvrige ansatte som skaper såkalt innovasjon? Ann-Helen snakker ivrig.

Mener du å si at de litt eldre ikke slepper de unge til? - De med lang fartstid har uvurderlig kompetanse, opparbeidet

gjennom opp- og nedturer. Ingen tvil, men denne er det avgjørende at de deler med oss. Erfaringene og forståelsen må komme neste generasjon til nytte. Generasjonskløften må bli mindre. De unge har nye perspektiver og en optimisme som kan revitalisere den etablerte ledelsen.

Og hvordan ser YoungShip for seg å få denne erfaringsoverføringen til? - Vi tror at å bringe juniorer og seniorer sammen er en kritisk suksessfaktor for å stimulere til optimal utvikling i den maritime næringen. Derfor har vi aktivt søkt deltakelse på Maritim21-workshops, vi sitter i Rederiforbundets rådgivende utvalg for Maritim Karriere, i styringsgruppe for Nor-Shipping Campus, og vi representerer næringen på konferanser og foredrag rettet mot studenter, bare for å nevne noe. Maritimt Forum og andre bransjeorganisasjoner er viktige for oss. Vi ønsker mest mulig samarbeid!

Betyr dette at du mener Maritimt Forum kan gjøre seg mer nytte av YoungShip enn i dag?- Husk at YoungShip har minsket gapet mellom privat og offentlig sektor. Medlemmene våre representerer alle maritime virksomhetsområder og offentlige etater som NHD, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Dette er viktig både for oss og Maritimt Forum, og på Haugalandet og i

Sunnhordland ser vi for øvrig mange ubrukte muligheter. Vi kan bidra til både å gjøre næringen mer synlig og mer attraktiv, ikke minst for de unge kloke hodene. For eksempel har våre medlemmer, gjennom et samarbeid med Norges Rederiforbund, de siste årene stilt opp på høgskoler og universiteter rundt om i landet. Studentene forholder seg til oss på en annen måte enn til ”voksne” ledere. YoungShip Haugesund kan ha en støttefunksjon i rekrutteringsarbeidet lokalt. Vi kan holde foredrag og bidra til å markedsføre den maritime næringen i regionen inn mot elever og studenter.

Men YoungShip har vel også aktiviteter som bare er forbeholdt medlemmene?- Riktig! Inspirasjon og motivasjon er viktig for at de unge som allerede jobber i næringen skal trives. Vi setter aktuelle temaer på dagsordenen slik at medlemmene våre kan

lære mer, uten at det medfører kostnader for arbeidsgiver. Underveis knyttes kontakter og erfaringer utveksles. YoungShip Haugesund sin sommerkonferanse har gitt unge fra hele landet mulighet til å møte svært sentrale personer i næringen, for eksempel Rederiforbundets president Thor Jørgen Guttormsen, miljøforkjemper Kurt Oddekalv og sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Slik som unge i maritime næring kommer til vår sommerkonferanse, slik kan vi fra Haugesund delta på arrangementer i regi av YoungShip i mange norske byer og i utlandet.

Og hvilken enkel appell vil du komme med til slutt, om du da får anledning?- La oss bygge den maritime næringen sammen, enkelt og greit, avslutter Ann-Helen Langåker med et stort smil.

FAKTA OM YOUNGSHIP:

VISJON: YoungShip skal fremme kompetanseutvikling og nettverksbygging, samt promotere unge i maritim næring internasjonalt.

FOKUSOMRÅDER: • Kompetanseutviklingognettverksbygging• synliggjøring/profileringavungeinæringen• miljø,innovasjonogentreprenørskap.

FAKTA:Oppstart: 2004 (Haugesund 2007)Medlemsantall: 2.500 (Haugesund 120)Medlemsbedrifter: 40 i HaugesundAvdelinger: Bergen, Møre, Stavanger, Kristiansand, Oslo, Singapore, Brasil og Kypros. Oppstartplaner for Shanghai og Dubai. Søsterorganisasjoner i London, Mumbai, New York, Pireaus–startetavutflyttede YoungShip´ere.

Styreleder for YoungShip Haugesund: Ann-Helen Langaker

Generalsekretær for YoungShip International: Birgit M. Liodden

Kommentarer Fra anDre:

I de fleste bransjer generelt, men kanskje i maritim næring spesielt, er det viktig at personer fra ulike segmenter av næringen møtes og at kontakter knyttes og nettverk bygges. Dette stimulerer til dialog og samarbeid. YoungShip Haugesund har gjennom etableringen av sin Sommerkonferanse lagt et spennende grunnlag for å samle unge shippingfolk fra hele landet til spennende foredrag og sosiale opplevelser. Dette bidrar til å sette Haugalandet på shippingkartet i Norge, og er også en god anledning for lokale maritime aktører å vise seg frem til en interessant målgruppe.

- Hans Knut Skaar jr. Chartering & Operations Director Solstad Shipping AS -

Vi har med stor interesse fulgt Youngship siden deres etablering på midten av 2000 tallet. Vi er imponert og fasinert av det engasjement og initiativ disse unge representantene for næringen viser, og mener den energi de legger for dagen vitner om at den maritime næringen har en spennende fremtid… - Eirik Gjerdene, NR -

Norges fremste komparative fortrinn er vår maritime kompetanse. Det er denne kunnskapen som har gjort oss til en verdensledende maritim nasjon, og det er denne kunnskapen som avgjør om vi skal være en ledende nasjon i fremtiden. Det er nå aktørene legger grunnlaget for den kunnskap og kompetanse de er avhengig av for å utvikle seg videre. Derfor er det engasjementet vi ser i YoungShip så viktig og ikke minst inspirerende for oss i Maritimt Forum.

- Jørn Th. Prangerød, daglig leder Maritimt Forum -

Leder av Youngship Haugesund, Ann-Helen Langaker.

Foto

: Hed

da g

rip

vik

se

2120

ANTALL SYSSELSATTE I VERFTSINDUSTRIEN

ANTALL SYSSELSATTE I REDERI

SySSELSATTE – REDERIERSamlet antall sysselsatte i 2011 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 5 832 personer. Dette er en økning på 7,5 %. Av dette er 3 017 norske sjøfolk, 2 895 utenlandske sjøfolk, mens 460 arbeider i administrasjon. Økningen i antall sysselsatte fra 2010 til 2011 har vært jevn innen alle kategoriene. Forklaringen på det økte antallet sysselsatte samlet sett er veksten i flåten. Forklaringen på en fortsatt vekst i antallet utenlandske sjøfolk, er som i fjor økt internasjonalisering og fartsområder hvor annet lands flagg kreves.

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

totalt antallsysselsatte

2775 3506 3765 3740 4088 4561 4831 5311 5388 5639 5894 6372

norske sjøfolk 1557 1984 2129 2132 2436 2564 2637 2831 2906 2900 2818 3017

utenlandske sjøfolk 1036 1354 1430 1390 1420 1743 1898 2080 2101 2321 2656 2895

administrasjon 182 168 206 218 232 254 296 400 381 418 420 460

SySSELSATTE – VERFTSamlet antall sysselsatte i 2011 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4 603 personer. Av disse arbeidet 4 395 i offshorerettet verftsvirksomhet og 208 med skipsbygging og reparasjon. Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleiet arbeidskraft.

Økningen i antallet sysselsatte i verftssektoren fra 2010 til 2011 er på 764 personer.

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

verft samlet 4090 3433 3592 3348 3380 3318 3510 3814 4013 3854 3839 4603

offshoreverft 3340 2995 3116 2902 2985 2939 3112 3256 3477 3422 3390 4395

Skipsverft 744 436 476 446 395 379 398 558 536 432 449 208

www.sr-bank.no

Energi & Maritim håndterer bankens kunder innen petroleums-relatert virksomhet, herunder skipsfart. Hos oss er kursen staket ut og våre kunder teller noen av de største og mest respekterte i regionen. Våre konkurransefortrinn er tett oppfølging av kunder, inngående bransjekunnskap og lokal beslutningsevne.

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

Vi gratulerer Solstad Rederi med nybygget M/V “Normand Oceanic”.

På stø kurs

2120

ANTALL SYSSELSATTE I VERFTSINDUSTRIEN

ANTALL SYSSELSATTE I REDERI

SySSELSATTE – REDERIERSamlet antall sysselsatte i 2011 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 5 832 personer. Dette er en økning på 7,5 %. Av dette er 3 017 norske sjøfolk, 2 895 utenlandske sjøfolk, mens 460 arbeider i administrasjon. Økningen i antall sysselsatte fra 2010 til 2011 har vært jevn innen alle kategoriene. Forklaringen på det økte antallet sysselsatte samlet sett er veksten i flåten. Forklaringen på en fortsatt vekst i antallet utenlandske sjøfolk, er som i fjor økt internasjonalisering og fartsområder hvor annet lands flagg kreves.

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

totalt antallsysselsatte

2775 3506 3765 3740 4088 4561 4831 5311 5388 5639 5894 6372

norske sjøfolk 1557 1984 2129 2132 2436 2564 2637 2831 2906 2900 2818 3017

utenlandske sjøfolk 1036 1354 1430 1390 1420 1743 1898 2080 2101 2321 2656 2895

administrasjon 182 168 206 218 232 254 296 400 381 418 420 460

SySSELSATTE – VERFTSamlet antall sysselsatte i 2011 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4 603 personer. Av disse arbeidet 4 395 i offshorerettet verftsvirksomhet og 208 med skipsbygging og reparasjon. Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleiet arbeidskraft.

Økningen i antallet sysselsatte i verftssektoren fra 2010 til 2011 er på 764 personer.

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

verft samlet 4090 3433 3592 3348 3380 3318 3510 3814 4013 3854 3839 4603

offshoreverft 3340 2995 3116 2902 2985 2939 3112 3256 3477 3422 3390 4395

Skipsverft 744 436 476 446 395 379 398 558 536 432 449 208

www.sr-bank.no

Energi & Maritim håndterer bankens kunder innen petroleums-relatert virksomhet, herunder skipsfart. Hos oss er kursen staket ut og våre kunder teller noen av de største og mest respekterte i regionen. Våre konkurransefortrinn er tett oppfølging av kunder, inngående bransjekunnskap og lokal beslutningsevne.

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

Vi gratulerer Solstad Rederi med nybygget M/V “Normand Oceanic”.

På stø kurs

22 23

KUNNSKAP, … ENKELT OG GREIT!Polytec har rollen som regionalt forskningsinstitutt. For oss har innovasjon, FoU, og klyngeeffekter først og fremst med en kunnskapsbasert næringsutvikling å gjøre.

Thorvald Gundersen, Forskningsleder i Polytec

Det mangler ikke på begreper og modeller for næringsutvikling og innovasjon i vår tid. Det er utviklet et vokabular som burde dekke de fleste nyanser vi kan tenke oss rundt tematikken. Det kan hende at vokabularet er så velutviklet og fagorientert at man må være ekspert for i det hele tatt å henge med. Det er ikke intensjonen.

Det enkle er ofte det beste Hvordan kan man så bøte på problemet? En løsning er å lage en omfattende ordbok som klart og tydelig skiller de enkelte modeller og begreper fra hverandre, eller man kan jobbe med næringsutvikling på en praktisk og folkelig måte, uten å mystifisere det med all verdens kompliserte begreper. En kombinasjon er kanskje likevel det beste. Utfordringen er at det er vanskelig å forklare komplekse sammenhenger på en enkel måte, men det er verdt forsøket.

Konkurransekraft gjennom kunnskapSom ansatt i en bedrift, eller som leder for samme, ønsker du arbeidsplassen din evig lykke. Samtidig er det en gjeng med andre ansatte i en annen bedrift som har det samme målet, noe som betyr at de vil ha en del av din lykke. Siden det ikke er nok evig lykke til alle, oppstår det konkurranse. Den som er best, får større andel av lykken. Konkurranse er den største driveren i økonomisk sammenheng. Det er konkurranse om for eksempel markedsandeler, råvarer, kapital, arbeidskraft, teknologi, kompetanse og kunnskap. Formålet med Stiftelsen Polytec er å styrke kunnskapstilfanget i vår region for slik å gi bedriftene våre økt konkurransekraft.

Polytec sitt bidrag til næringsutviklingenVårt bidrag til å skape en attraktiv og produktiv region er: KUNNSKAP, … enkelt og greit!

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Wes

tcon

22 23

KUNNSKAP, … ENKELT OG GREIT!Polytec har rollen som regionalt forskningsinstitutt. For oss har innovasjon, FoU, og klyngeeffekter først og fremst med en kunnskapsbasert næringsutvikling å gjøre.

Thorvald Gundersen, Forskningsleder i Polytec

Det mangler ikke på begreper og modeller for næringsutvikling og innovasjon i vår tid. Det er utviklet et vokabular som burde dekke de fleste nyanser vi kan tenke oss rundt tematikken. Det kan hende at vokabularet er så velutviklet og fagorientert at man må være ekspert for i det hele tatt å henge med. Det er ikke intensjonen.

Det enkle er ofte det beste Hvordan kan man så bøte på problemet? En løsning er å lage en omfattende ordbok som klart og tydelig skiller de enkelte modeller og begreper fra hverandre, eller man kan jobbe med næringsutvikling på en praktisk og folkelig måte, uten å mystifisere det med all verdens kompliserte begreper. En kombinasjon er kanskje likevel det beste. Utfordringen er at det er vanskelig å forklare komplekse sammenhenger på en enkel måte, men det er verdt forsøket.

Konkurransekraft gjennom kunnskapSom ansatt i en bedrift, eller som leder for samme, ønsker du arbeidsplassen din evig lykke. Samtidig er det en gjeng med andre ansatte i en annen bedrift som har det samme målet, noe som betyr at de vil ha en del av din lykke. Siden det ikke er nok evig lykke til alle, oppstår det konkurranse. Den som er best, får større andel av lykken. Konkurranse er den største driveren i økonomisk sammenheng. Det er konkurranse om for eksempel markedsandeler, råvarer, kapital, arbeidskraft, teknologi, kompetanse og kunnskap. Formålet med Stiftelsen Polytec er å styrke kunnskapstilfanget i vår region for slik å gi bedriftene våre økt konkurransekraft.

Polytec sitt bidrag til næringsutviklingenVårt bidrag til å skape en attraktiv og produktiv region er: KUNNSKAP, … enkelt og greit!

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Wes

tcon

2524

REKRUTTERING

Rogaland og Hordaland står frem som de fylkene i landet som tar inn flest lærlinger. Hvert av fylkene tok i 2011 inn ca. 4 000 lærlinger fordelt på alle fag som tilbys. De resterende fylkene i landet ligger betydelig lavere med et lærlingeantall fra 2 000 og nedover. For å opprettholde kompetanse og arbeidskraft i en region, er rekruttering det viktigste virkemiddelet vi har. Dette har bedriftene i fylket vårt forstått. Som en kan lese i artikkelen om lærlinge-ordningen til sjøs, er Vestlandet best i landet når det gjelder inntak av lærlinger til de maritime fagene matros og motormann. Av det totale antallet lærlinger som i dag er en del av lærlingeordningen i disse fagene, står Haugalandet og Sunnhordland for 68,5 % av inntaket. I tillegg kommer kadettene som rederiene også har opplæringsansvar for.

De øvrige maritime bedriftene i vår region er også flinke til å rekruttere ungdommen inn til sin bedrift. Verftene har 140 opplæringsstillinger, leverandørene har 59 og de tjenesteytende bedriftene har 35.

Gjennom å ha opplæringsstillinger lærer bedriften kandidaten å kjenne, samtidig som kandidaten lærer bedriften og dens arbeidsmetodikk å kjenne. Etter endt læretid er en utdannet fagarbeider og kan gå videre på fagskole eller høyskole. Her møter man dem som har tatt studieforberedende utdanning på videregående. I løpet av en høyere utdanning vil mange studenter søke kontakt med bedrifter for å kunne skrive relevante bachelor- og master oppgaver. Her har den maritime næringen mye å vinne, både i rekrutteringsøyemed og for å få belyst viktige problemstillinger.

Det er også mye å vinne ved å engasjere seg enda mer i FoU prosjekter og i økt samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund, fagskolen og trenings- og testsentre som SimSea. Satsning på forskning og utdanning er en langsiktig investering i fremtidig kompetanse og fortjeneste.

Ferdig utdannede fagarbeidere, eller personer med høyere utdanning innen maritime fag, tar i all hovedsak arbeid innenfor det fagområdet de har utdannet seg innen. De som senere velger en annen retning, tar gjerne med seg sin opparbeidede kompetanse for å bidra positivt i andre deler av klyngen.

OPPLÆRINGSSTILLINGER I REGIONEN

Se mer detaljert statistikk over lærlingeinntaket for matros og motormann i artikkelen om rekruttering fra Maritimt Opplæringskontor Sør/Vest Norge.

ANTALL SYSSELSATTE I LEVERANDøR- OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER

SySSELSATTE – LEVERANDØRER OG TJENESTEyTENDE VIRKSOMhETAntallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er nå på samlet 3 883 personer. Dette er en nedgang på hele 1 408 sysselsatte fra i fjor (36,26 %). Nedgangen har kommet i leverandørbedriftene, men forklaringen er til dels den samme som for nedgangen i omsetning. Aker Elektro (nå Aker Solutions MMO AS) sine sysselsatte knyttet til avdelingen på Stord, inngår nå, i alle fall for en del, i antallet sysselsatte hos Kværner Stord, altså under kategorien verft, mens de tidligere lå inn under kategorien leverandørbedrifter. De tidligere sysselsatte i Aker Elektro som i dag ikke inngår i antallet sysselsatte hos Kværner Stord, sorterer under lokasjoner utenfor Haugalandet og Sunnhordland. Ser en bort fra denne endringen, er nedgangen i antallet sysselsatte hos leverandørene på ikke mer enn 3,9 % fra 2010 til 2011. I de tjenesteytende bedriftene har det vært en økning i antallet sysselsatte fra 2010 til 2011 på 100 personer (7,39 %).

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sysseslsattesamlet

4043 4044 4139 3973 3676 3841 4655 4976 5493 5634 5291 3883

leverandører 3717 3613 3298 3310 3803 4092 4337 4455 4038 2539

tjenesteytende 422 360 378 531 852 884 1156 1179 1253 1353

Foto

: ida

Cam

illa

Jens

en

Lærling Ida Camilla Jensen i aksjon.

2524

REKRUTTERING

Rogaland og Hordaland står frem som de fylkene i landet som tar inn flest lærlinger. Hvert av fylkene tok i 2011 inn ca. 4 000 lærlinger fordelt på alle fag som tilbys. De resterende fylkene i landet ligger betydelig lavere med et lærlingeantall fra 2 000 og nedover. For å opprettholde kompetanse og arbeidskraft i en region, er rekruttering det viktigste virkemiddelet vi har. Dette har bedriftene i fylket vårt forstått. Som en kan lese i artikkelen om lærlinge-ordningen til sjøs, er Vestlandet best i landet når det gjelder inntak av lærlinger til de maritime fagene matros og motormann. Av det totale antallet lærlinger som i dag er en del av lærlingeordningen i disse fagene, står Haugalandet og Sunnhordland for 68,5 % av inntaket. I tillegg kommer kadettene som rederiene også har opplæringsansvar for.

De øvrige maritime bedriftene i vår region er også flinke til å rekruttere ungdommen inn til sin bedrift. Verftene har 140 opplæringsstillinger, leverandørene har 59 og de tjenesteytende bedriftene har 35.

Gjennom å ha opplæringsstillinger lærer bedriften kandidaten å kjenne, samtidig som kandidaten lærer bedriften og dens arbeidsmetodikk å kjenne. Etter endt læretid er en utdannet fagarbeider og kan gå videre på fagskole eller høyskole. Her møter man dem som har tatt studieforberedende utdanning på videregående. I løpet av en høyere utdanning vil mange studenter søke kontakt med bedrifter for å kunne skrive relevante bachelor- og master oppgaver. Her har den maritime næringen mye å vinne, både i rekrutteringsøyemed og for å få belyst viktige problemstillinger.

Det er også mye å vinne ved å engasjere seg enda mer i FoU prosjekter og i økt samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund, fagskolen og trenings- og testsentre som SimSea. Satsning på forskning og utdanning er en langsiktig investering i fremtidig kompetanse og fortjeneste.

Ferdig utdannede fagarbeidere, eller personer med høyere utdanning innen maritime fag, tar i all hovedsak arbeid innenfor det fagområdet de har utdannet seg innen. De som senere velger en annen retning, tar gjerne med seg sin opparbeidede kompetanse for å bidra positivt i andre deler av klyngen.

OPPLÆRINGSSTILLINGER I REGIONEN

Se mer detaljert statistikk over lærlingeinntaket for matros og motormann i artikkelen om rekruttering fra Maritimt Opplæringskontor Sør/Vest Norge.

ANTALL SYSSELSATTE I LEVERANDøR- OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER

SySSELSATTE – LEVERANDØRER OG TJENESTEyTENDE VIRKSOMhETAntallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er nå på samlet 3 883 personer. Dette er en nedgang på hele 1 408 sysselsatte fra i fjor (36,26 %). Nedgangen har kommet i leverandørbedriftene, men forklaringen er til dels den samme som for nedgangen i omsetning. Aker Elektro (nå Aker Solutions MMO AS) sine sysselsatte knyttet til avdelingen på Stord, inngår nå, i alle fall for en del, i antallet sysselsatte hos Kværner Stord, altså under kategorien verft, mens de tidligere lå inn under kategorien leverandørbedrifter. De tidligere sysselsatte i Aker Elektro som i dag ikke inngår i antallet sysselsatte hos Kværner Stord, sorterer under lokasjoner utenfor Haugalandet og Sunnhordland. Ser en bort fra denne endringen, er nedgangen i antallet sysselsatte hos leverandørene på ikke mer enn 3,9 % fra 2010 til 2011. I de tjenesteytende bedriftene har det vært en økning i antallet sysselsatte fra 2010 til 2011 på 100 personer (7,39 %).

År 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sysseslsattesamlet

4043 4044 4139 3973 3676 3841 4655 4976 5493 5634 5291 3883

leverandører 3717 3613 3298 3310 3803 4092 4337 4455 4038 2539

tjenesteytende 422 360 378 531 852 884 1156 1179 1253 1353

Foto

: ida

Cam

illa

Jens

en

Lærling Ida Camilla Jensen i aksjon.

26 27

rEDD braNSjENS FraMtID – SatS pÅ rEKrUttErING!

Maritimt Opplæringskontor har i dag i overkant av 380 lærlinger i fagene matros, motormann, elektriker, kontor og kokk. Vi har 50 medlemsbedrifter fra fylkene Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Sogn og Fjordane. Siden oppstart har over 2500 lærlingen tatt sitt fagbrev hos oss.

Færre lærlingplasser er bekymringsfullt Da opplæringskontoret begynte med å utplassere ungdom med utgangspunkt i Reform 94, plasserte vi ut på nesten alle typer skip. I dag er ca. 65 % av opplæringsplassene våre innen offshore og 20 % innen ferjetrafikken. Bare 15 % er på andre typer fartøy. I kystflåten finnes det nesten ikke lenger en eneste opplæringsstilling til tross for at ungdommen oppnår svært viktig kompetanse om bord på denne typen skip. Dette er bekymringsfullt!!

Skipsfarten skaper viktige samfunnsringvirkningerSkipsfarten utgjør en viktig del av sysselsettings- og verdiskapingsgrunnlaget i Kyst-Norge. I den maritime klyngen virker rederinæringen som et lokomotiv. I klyngen inngår dessuten leverandører og tjenesteytende virksomhet. Foruten arbeidsplassene og verdiskapingen på sjøen, kommer altså de ansatte og verdiskapingen på rederikontorene samt i annen landbasert maritim virksomhet. Spredningen av maritim kompetanse fra sjø til land er en viktig del av næringsutviklingen i Norge.

Mangel på fagpersonell Utdanningsstatistikken viser at vi om få ord vil få en stor mangel på norske offiserer, spesielt maskinister. På landsbasis er det de siste årene tatt inn mellom 250 og 350 kadetter som skal løse sertifikat innen nautikk eller maskin. Erfaringstallene viser imidlertid en stor frafallsprosent blant kadettene. Mange slutter underveis i utdanningsløpet, eller de slutter relativt kort tid etter gjennomførte sertifikater. Trygdeetatens statistikk over sjømenn som kommer opp i 60 år eller eldre de neste årene, ligger på mellom 300 og 350 offiserer årlig. Dette viser at bransjen kommer til å mangle mellom 50 og 100 offiserer årlig i nær framtid, og da er ikke avgangen av de med maritim bakgrunn som i dag jobber innen rederi eller annen landbasert virksomhet tatt med. Dette innebærer at bransjen som helhet kommer til å møte store utfordringer i fremtiden.

Det finnes bare ett svar på disse utfordringene – sats pårekruttering!

Øyvind Bårdsen, Daglig leder i Opplæringskontoret for maritime fag Sør/Vest

LÆRLINGINNTAK - MATROS OG MOTORMANN FORDELING AV LÆRLINGER 2011

Sør/vest norge33%

Fiskeri 10%

nord norge 19%nord /vest norge

19%

Forsvaret 10%

Sør/Øst norge9%

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Wes

tcon

26 27

rEDD braNSjENS FraMtID – SatS pÅ rEKrUttErING!

Maritimt Opplæringskontor har i dag i overkant av 380 lærlinger i fagene matros, motormann, elektriker, kontor og kokk. Vi har 50 medlemsbedrifter fra fylkene Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Sogn og Fjordane. Siden oppstart har over 2500 lærlingen tatt sitt fagbrev hos oss.

Færre lærlingplasser er bekymringsfullt Da opplæringskontoret begynte med å utplassere ungdom med utgangspunkt i Reform 94, plasserte vi ut på nesten alle typer skip. I dag er ca. 65 % av opplæringsplassene våre innen offshore og 20 % innen ferjetrafikken. Bare 15 % er på andre typer fartøy. I kystflåten finnes det nesten ikke lenger en eneste opplæringsstilling til tross for at ungdommen oppnår svært viktig kompetanse om bord på denne typen skip. Dette er bekymringsfullt!!

Skipsfarten skaper viktige samfunnsringvirkningerSkipsfarten utgjør en viktig del av sysselsettings- og verdiskapingsgrunnlaget i Kyst-Norge. I den maritime klyngen virker rederinæringen som et lokomotiv. I klyngen inngår dessuten leverandører og tjenesteytende virksomhet. Foruten arbeidsplassene og verdiskapingen på sjøen, kommer altså de ansatte og verdiskapingen på rederikontorene samt i annen landbasert maritim virksomhet. Spredningen av maritim kompetanse fra sjø til land er en viktig del av næringsutviklingen i Norge.

Mangel på fagpersonell Utdanningsstatistikken viser at vi om få ord vil få en stor mangel på norske offiserer, spesielt maskinister. På landsbasis er det de siste årene tatt inn mellom 250 og 350 kadetter som skal løse sertifikat innen nautikk eller maskin. Erfaringstallene viser imidlertid en stor frafallsprosent blant kadettene. Mange slutter underveis i utdanningsløpet, eller de slutter relativt kort tid etter gjennomførte sertifikater. Trygdeetatens statistikk over sjømenn som kommer opp i 60 år eller eldre de neste årene, ligger på mellom 300 og 350 offiserer årlig. Dette viser at bransjen kommer til å mangle mellom 50 og 100 offiserer årlig i nær framtid, og da er ikke avgangen av de med maritim bakgrunn som i dag jobber innen rederi eller annen landbasert virksomhet tatt med. Dette innebærer at bransjen som helhet kommer til å møte store utfordringer i fremtiden.

Det finnes bare ett svar på disse utfordringene – sats pårekruttering!

Øyvind Bårdsen, Daglig leder i Opplæringskontoret for maritime fag Sør/Vest

LÆRLINGINNTAK - MATROS OG MOTORMANN FORDELING AV LÆRLINGER 2011

Sør/vest norge33%

Fiskeri 10%

nord norge 19%nord /vest norge

19%

Forsvaret 10%

Sør/Øst norge9%

Foto

: Øyv

ind

Sæ

tre

/ Wes

tcon

2928

CREATING TRAVEL SOLUTIONS

Haugesund Tlf: 52 85 88 80 hau@viatravel.no Husøyveien 260, PB. 80, N-4299 Avaldsnes www.viatravel.no

Om forventningene om vekst i 2012 og 2013 slår til, vil det kreve mer arbeidskraft. Dette kommer til å bli den store utfordringen i årene som kommer. Det er allerede rapportert inn vanskeligheter med å få tak i arbeidskraft med korrekt kompetanse og høy nok kompetanse fra bedrifter i hele Rogaland (kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret, NHO).

Samlet planlegges det å øke antallet sysselsatte i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland med hele 979 personer i 2012. Dette dreier seg særlig om personell med undervannsteknologisk kompetanse, ingeniører og sjøfolk. 979 er et nettotall. 40 bedrifter svarer at de samlet planlegger 984 flere sysselsatte i 2012 sammenlignet med i 2011, mens 1 bedrift svarer at de samlet planlegger å redusere antallet sysselsatte. Mange av de nye arbeidsplassene planlegges som faste arbeidsplasser.

Når vi i år har stilt spørsmålet om bedriftene planlegger å øke eller å redusere antallet sysselsatte i det kommende året, har vi ikke skilt ut innleiet arbeidskraft.

Vi spurte bedriftene hvordan de ville vurdere utsikten for omsetningen i 2012. 42,2 % svarer god, 52,2 % svarer middels, og 5,56 % svarer dårlig.

Vi spurte også hvordan bedriftene ville investere i 2012. 24,4 % sier de vil investere mer enn i 2011, 53,3 % vil investere det samme og 22,2 % vil investere mindre.

Begge disse variablene forteller om optimisme eller pessi-misme i næringslivet. Sammenligner vi med hva som ble svart i fjor på samme tid, mente 52,9 % av bedriftene at omsetningen kom til å bli god, 42,4 % mente den kom til å bli middels, og 4,7 % svarte at den kom til å bli dårlig. 29,4 % ville investere mer, 44,7 % ville investere det samme, mens 25,9 % ville investere mindre. Tallene viser en kanskje litt mer nøktern optimisme i år enn i fjor, men i direkte samtaler vi har hatt med bedriftene som har svart i undersøkelsen vår, har faktisk alle antydet en større optimisme for 2012 enn for 2011.

FORVENTET OMSETNING I 2012 OMSETNING OG INVESTERING

Verft

20151050

3020100

Verft

Off

shor

ever

ftO

ffsh

orev

erft

Skip

sver

ftSk

ipsv

erft

Rede

riRe

deri

Tjen

stey

tend

eTj

enst

eyte

nde

Leve

rand

ører

Leve

rand

ører

SYSSELSETTING

FORVENTET INVESTERING I 2012

UTSIKTENE FOR 2012

Dårlig Middels God

Mindre Det samme Mer

2928

CREATING TRAVEL SOLUTIONS

Haugesund Tlf: 52 85 88 80 hau@viatravel.no Husøyveien 260, PB. 80, N-4299 Avaldsnes www.viatravel.no

Om forventningene om vekst i 2012 og 2013 slår til, vil det kreve mer arbeidskraft. Dette kommer til å bli den store utfordringen i årene som kommer. Det er allerede rapportert inn vanskeligheter med å få tak i arbeidskraft med korrekt kompetanse og høy nok kompetanse fra bedrifter i hele Rogaland (kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret, NHO).

Samlet planlegges det å øke antallet sysselsatte i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland med hele 979 personer i 2012. Dette dreier seg særlig om personell med undervannsteknologisk kompetanse, ingeniører og sjøfolk. 979 er et nettotall. 40 bedrifter svarer at de samlet planlegger 984 flere sysselsatte i 2012 sammenlignet med i 2011, mens 1 bedrift svarer at de samlet planlegger å redusere antallet sysselsatte. Mange av de nye arbeidsplassene planlegges som faste arbeidsplasser.

Når vi i år har stilt spørsmålet om bedriftene planlegger å øke eller å redusere antallet sysselsatte i det kommende året, har vi ikke skilt ut innleiet arbeidskraft.

Vi spurte bedriftene hvordan de ville vurdere utsikten for omsetningen i 2012. 42,2 % svarer god, 52,2 % svarer middels, og 5,56 % svarer dårlig.

Vi spurte også hvordan bedriftene ville investere i 2012. 24,4 % sier de vil investere mer enn i 2011, 53,3 % vil investere det samme og 22,2 % vil investere mindre.

Begge disse variablene forteller om optimisme eller pessi-misme i næringslivet. Sammenligner vi med hva som ble svart i fjor på samme tid, mente 52,9 % av bedriftene at omsetningen kom til å bli god, 42,4 % mente den kom til å bli middels, og 4,7 % svarte at den kom til å bli dårlig. 29,4 % ville investere mer, 44,7 % ville investere det samme, mens 25,9 % ville investere mindre. Tallene viser en kanskje litt mer nøktern optimisme i år enn i fjor, men i direkte samtaler vi har hatt med bedriftene som har svart i undersøkelsen vår, har faktisk alle antydet en større optimisme for 2012 enn for 2011.

FORVENTET OMSETNING I 2012 OMSETNING OG INVESTERING

Verft

20151050

3020100

Verft

Off

shor

ever

ftO

ffsh

orev

erft

Skip

sver

ftSk

ipsv

erft

Rede

riRe

deri

Tjen

stey

tend

eTj

enst

eyte

nde

Leve

rand

ører

Leve

rand

ører

SYSSELSETTING

FORVENTET INVESTERING I 2012

UTSIKTENE FOR 2012

Dårlig Middels God

Mindre Det samme Mer

3130

Strengere miljøkrav, og et generelt økende miljøfokus, påvirker etterspørselen etter teknologi som reduserer skadelige utslipp til luft og sjø fra maritime aktiviteter. I tillegg vil forventet redusert tilgang på fossil olje, eller kraftig økning i prisen på oljeprodukter, drive fram teknologi for en mer effektiv energiutnytting. Den maritime regionen vår står i en innovativ tradisjon og kan ta en verdensledende posisjon innen utvikling av nye miljøteknologiske og energibesparende løsninger.

Strengere miljøkrav til den maritime næringenIMO, FN sin maritime organisasjon, har satt en rekke miljøkrav til næringen i forhold til utslipp til luft og sjø. Disse kravene setter begrensinger på utslipp av NOx og SOx. Det forventes at CO2 utslipp også kan bli regulert i løpet av de nærmeste årene.

Næringen har løsninger for reduserte klimautslippKjente miljøteknologiprosjekt, som har fått internasjonal oppmerksomhet, er utviklet i samarbeid mellom flere aktører i vår regionale klynge. Et kjent prosjekt er FellowSHIP hvor Eidesvik, i samarbeid med blant annet Wärtsilä og DNV, har testet ut en brenselcelle på supply-skipet Viking Lady. Dette skipet har dessuten miljøvennlige gassmotorer. Partnerne i prosjektet har nå tatt FellowSHIP-prosjektet et skritt videre og installerer en batteripakke, som vil inngå i et hybrid system. Batteriet lades opp av brenselcellen, og av gassmotorene, og bidrar slik til ytterligere utslippsreduksjoner. Batteri er sentralt også i et annet prosjekt hos en aktør i klyngen. Fjellstrand i Hardanger har nemlig utviklet en ferje i aluminium med batteri som energiomformer. Ferjen vil ikke ha noen direkte miljø- eller klimautslipp. Videreutviklingen vil skje som et felles prosjekt sammen med lokale bedrifter som Wärtsilä, Apply Oil & Gas, SKL Nett, Servogear og Tide Sjø. Sammen har disse bedriftene nylig fått ikke mindre enn 18,5 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge sin miljøteknologiordning til blant annet å bygge et fullskala demonstrasjonsanlegg for batteridrift om bord på en Tide-ferje.

Nødvendig med industriell samhandlingIndustrialisering av ny teknologi er krevende, og næringen må vise at teknologien fungerer ved å demonstrere den i fullskala. Det kan være svært ressurskrevende for enkeltbedrifter å gjennomføre slike demonstrasjonsprosjekt i egen regi. Sterkere samhandling næringsaktørene i mellom, og tettere samhandling med ledende forskningsmiljø, er nødvendig for å bringe frem mer innovasjon og nye miljøteknologiske løsninger. Maritime CleanTech West er en uavhengig medlemsorg-anisasjon som er etablert for å styrke samarbeidet i næringen om blant annet utvikling og demonstrasjon av miljøteknologi innen maritim sektor.

Vil videreutvikle innovasjonssamarbeidetMaritime CleanTech West ble i år kvalifisert til deltagelse i Arena, et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Gjennom Arena får Maritime CleanTech West finansiell og faglig støtte til å videreutvikle klyngesamarbeidet innen maritim miljøteknologi. I dag har Maritime CleanTech West 14 medlemsbedrifter der rederi, utstyrsleverandører, verft og designmiljø er representert sammen med det regionale forskningsmiljøet. Visjonen til nettverket er å bli en verdensledende arena for framtidsrettet maritim miljøteknologi.

I tråd med den maritime næringens strategi mot det 21. århundreEffektiv og miljøvennlig energiutnyttelse er utpekt som et av syv innsatsområder i Maritim21, den maritime næringen sin strategi mot det 21-århundre. Maritime CleanTech West er representert i innsatsgruppen som videreutvikler handlingsplaner for dette satsingsområdet. Maritime CleanTech West støtter opp om Maritim21 i tråd med tanken om at regionale klynger er viktig for at næringen skal lykkes i sine strategier. Les mer om Maritime CleanTech West her: www.maritimecleantech.no og Maritim21 her: www.maritim21.no

KLIMA - OG ENERGIUTFORDRINGER KREVER NyE SAMARBEIDSFORMER

Hege ØklandTittel/arbeidsplass

For mer informasjon, se www.hsh.no

Vi har partnerskapsavtaler med både rederier og industribedrifter. Avtalene sikrer at vi har relevante studietilbud på alle våre linjer, praksis- og kadettplasser, oppdaterte gjesteforelesere, mulighet for bedriftsbesøk og praksisnære prosjektoppgaver.

Vi har et særskilt fokus på teknisk sikkerhet, økonomisk og organisa-torisk usikkerhetshåndtering og komplekse maritime operasjoner. Vi utdanner maskiningeniører og er den eneste høgskolen i landet som tilbyr ingeniørutdanning innen brann og sikkerhet/kvalitet. Sammen med Universitetet i Bergen tilbyr vi en mastergard i teknisk sikkerhet.

Innen maritim utdanning har vi fokus på offshoreteknologi og maritim ledelse. Våre økonomistudenter kan fordype seg enten i finans-, organisasjons- eller regnskapsfag.

Vi har spennende forskningsprosjekter innen kompleksitet i petromaritime operasjoner, sikkerhetsledelse og –kultur i skipsfarten, brannteknologi, teknisk sikkerhet og maritim anvendelse av IT. Prosjektene er finansiert gjennom Norges Forskningsråd og flere lokale bedrifter. Gassco og rederiene i regionen støtter og utfordrer oss med professorater innen våre satsingsområder.

CA

RB

ON

14

Vi har et særskilt fokus på teknisk, økonomisk og organisatorisk usikkerhetshåndtering og komplekse maritime operasjoner.

Petromaritim utdanning og forskning

Se filmer fra HSH på Youtube! www.hsh.no/yt

steinariversen.no

Haugaland HMS er regionens største kompetansesenter på sikkerhet, arbeidshelse, yrkeshygiene, og organisatorisk arbeidsmiljø. Vi har personell med spisskompetanse og erfaring innen shipping og offshore.

Haugaland HMS tilbyr også medic- og rådgivningstjenester offshore.Kort ventetid på offshore- og sjømannshelseattester.

For mer informasjon: ring tlf 52 70 74 70 eller se www.haugaland-hms.no

RedeRihelsetjeneste og hMs-opplæRing

3130

Strengere miljøkrav, og et generelt økende miljøfokus, påvirker etterspørselen etter teknologi som reduserer skadelige utslipp til luft og sjø fra maritime aktiviteter. I tillegg vil forventet redusert tilgang på fossil olje, eller kraftig økning i prisen på oljeprodukter, drive fram teknologi for en mer effektiv energiutnytting. Den maritime regionen vår står i en innovativ tradisjon og kan ta en verdensledende posisjon innen utvikling av nye miljøteknologiske og energibesparende løsninger.

Strengere miljøkrav til den maritime næringenIMO, FN sin maritime organisasjon, har satt en rekke miljøkrav til næringen i forhold til utslipp til luft og sjø. Disse kravene setter begrensinger på utslipp av NOx og SOx. Det forventes at CO2 utslipp også kan bli regulert i løpet av de nærmeste årene.

Næringen har løsninger for reduserte klimautslippKjente miljøteknologiprosjekt, som har fått internasjonal oppmerksomhet, er utviklet i samarbeid mellom flere aktører i vår regionale klynge. Et kjent prosjekt er FellowSHIP hvor Eidesvik, i samarbeid med blant annet Wärtsilä og DNV, har testet ut en brenselcelle på supply-skipet Viking Lady. Dette skipet har dessuten miljøvennlige gassmotorer. Partnerne i prosjektet har nå tatt FellowSHIP-prosjektet et skritt videre og installerer en batteripakke, som vil inngå i et hybrid system. Batteriet lades opp av brenselcellen, og av gassmotorene, og bidrar slik til ytterligere utslippsreduksjoner. Batteri er sentralt også i et annet prosjekt hos en aktør i klyngen. Fjellstrand i Hardanger har nemlig utviklet en ferje i aluminium med batteri som energiomformer. Ferjen vil ikke ha noen direkte miljø- eller klimautslipp. Videreutviklingen vil skje som et felles prosjekt sammen med lokale bedrifter som Wärtsilä, Apply Oil & Gas, SKL Nett, Servogear og Tide Sjø. Sammen har disse bedriftene nylig fått ikke mindre enn 18,5 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge sin miljøteknologiordning til blant annet å bygge et fullskala demonstrasjonsanlegg for batteridrift om bord på en Tide-ferje.

Nødvendig med industriell samhandlingIndustrialisering av ny teknologi er krevende, og næringen må vise at teknologien fungerer ved å demonstrere den i fullskala. Det kan være svært ressurskrevende for enkeltbedrifter å gjennomføre slike demonstrasjonsprosjekt i egen regi. Sterkere samhandling næringsaktørene i mellom, og tettere samhandling med ledende forskningsmiljø, er nødvendig for å bringe frem mer innovasjon og nye miljøteknologiske løsninger. Maritime CleanTech West er en uavhengig medlemsorg-anisasjon som er etablert for å styrke samarbeidet i næringen om blant annet utvikling og demonstrasjon av miljøteknologi innen maritim sektor.

Vil videreutvikle innovasjonssamarbeidetMaritime CleanTech West ble i år kvalifisert til deltagelse i Arena, et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Gjennom Arena får Maritime CleanTech West finansiell og faglig støtte til å videreutvikle klyngesamarbeidet innen maritim miljøteknologi. I dag har Maritime CleanTech West 14 medlemsbedrifter der rederi, utstyrsleverandører, verft og designmiljø er representert sammen med det regionale forskningsmiljøet. Visjonen til nettverket er å bli en verdensledende arena for framtidsrettet maritim miljøteknologi.

I tråd med den maritime næringens strategi mot det 21. århundreEffektiv og miljøvennlig energiutnyttelse er utpekt som et av syv innsatsområder i Maritim21, den maritime næringen sin strategi mot det 21-århundre. Maritime CleanTech West er representert i innsatsgruppen som videreutvikler handlingsplaner for dette satsingsområdet. Maritime CleanTech West støtter opp om Maritim21 i tråd med tanken om at regionale klynger er viktig for at næringen skal lykkes i sine strategier. Les mer om Maritime CleanTech West her: www.maritimecleantech.no og Maritim21 her: www.maritim21.no

KLIMA - OG ENERGIUTFORDRINGER KREVER NyE SAMARBEIDSFORMER

Hege ØklandTittel/arbeidsplass

For mer informasjon, se www.hsh.no

Vi har partnerskapsavtaler med både rederier og industribedrifter. Avtalene sikrer at vi har relevante studietilbud på alle våre linjer, praksis- og kadettplasser, oppdaterte gjesteforelesere, mulighet for bedriftsbesøk og praksisnære prosjektoppgaver.

Vi har et særskilt fokus på teknisk sikkerhet, økonomisk og organisa-torisk usikkerhetshåndtering og komplekse maritime operasjoner. Vi utdanner maskiningeniører og er den eneste høgskolen i landet som tilbyr ingeniørutdanning innen brann og sikkerhet/kvalitet. Sammen med Universitetet i Bergen tilbyr vi en mastergard i teknisk sikkerhet.

Innen maritim utdanning har vi fokus på offshoreteknologi og maritim ledelse. Våre økonomistudenter kan fordype seg enten i finans-, organisasjons- eller regnskapsfag.

Vi har spennende forskningsprosjekter innen kompleksitet i petromaritime operasjoner, sikkerhetsledelse og –kultur i skipsfarten, brannteknologi, teknisk sikkerhet og maritim anvendelse av IT. Prosjektene er finansiert gjennom Norges Forskningsråd og flere lokale bedrifter. Gassco og rederiene i regionen støtter og utfordrer oss med professorater innen våre satsingsområder.

CA

RB

ON

14

Vi har et særskilt fokus på teknisk, økonomisk og organisatorisk usikkerhetshåndtering og komplekse maritime operasjoner.

Petromaritim utdanning og forskning

Se filmer fra HSH på Youtube! www.hsh.no/yt

steinariversen.no

Haugaland HMS er regionens største kompetansesenter på sikkerhet, arbeidshelse, yrkeshygiene, og organisatorisk arbeidsmiljø. Vi har personell med spisskompetanse og erfaring innen shipping og offshore.

Haugaland HMS tilbyr også medic- og rådgivningstjenester offshore.Kort ventetid på offshore- og sjømannshelseattester.

For mer informasjon: ring tlf 52 70 74 70 eller se www.haugaland-hms.no

RedeRihelsetjeneste og hMs-opplæRing

3332

VI TRENGER FLERE MOTIVERTE MEDARBEIDERE Wärtsilä er en global markedsleder innenfor komplette kraftløsninger for marine- og energimarkedene. I Norge er vi 1000 ansatte som utvikler og leverer industriledende produkter og løsninger til skip og offshoreinstallasjoner verden over. I Wärtsilä har vi fokus på å få ting gjort – We are doers. Er du en «doer»? Besøk oss på doersofwartsila.com

WE ARE DOERS

WARTSILA.NO

TORE VIL HA TAK I DEGSend en gratis SMS med kodeord

DOER4 til 2077. Om en liten stund vil du motta en talemelding hvor Tore forteller mer om hva vi jobber med i Wärtsilä.

OK

TAN

Stord

Wärtsilä i Norge utvikler og produserer gir, propellere og manøvreringssystemer, samt automasjons- og styresystemer for elektrisk framdrift og dynamisk posisjonering til skip og offshore installasjoner. Selskapet driver også to moderne skipsreparasjonsverksteder og selger service og reservedeler over hele verden. I Norge finner du også hovedkontoret til Wärtsilä Ship Design, som er et ledende selskap innen skipsdesign- og ingeniørtjenester for den globale skipsindustrien.

Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen:

Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå samletallene som ville ha fremkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor våre tall ikke er særlig langt i fra sannheten.

Svarprosenten varier noe fra år til år, men vi sørger for at variasjonen i antallet bedrifter som svarer blir relativt liten slik at sammenligningen mellom de ulike årene gir et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med, er at bedriften de er ansatt i har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland.

Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Haugesund gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999, påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i Høgskolens undersøkelse. Grunnen var at de ble tatt med i en undersøkelse som Maritime Forum Bergensregionen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. Vi må imidlertid gjøre oppmerksom på at svarprosenten på Austevoll i senere år, da vi selv har forestått innsamlingen av data, har vært for lav til at rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

VEDLEGG

1

2

3

4

5

3332

VI TRENGER FLERE MOTIVERTE MEDARBEIDERE Wärtsilä er en global markedsleder innenfor komplette kraftløsninger for marine- og energimarkedene. I Norge er vi 1000 ansatte som utvikler og leverer industriledende produkter og løsninger til skip og offshoreinstallasjoner verden over. I Wärtsilä har vi fokus på å få ting gjort – We are doers. Er du en «doer»? Besøk oss på doersofwartsila.com

WE ARE DOERS

WARTSILA.NO

TORE VIL HA TAK I DEGSend en gratis SMS med kodeord

DOER4 til 2077. Om en liten stund vil du motta en talemelding hvor Tore forteller mer om hva vi jobber med i Wärtsilä.

OK

TAN

Stord

Wärtsilä i Norge utvikler og produserer gir, propellere og manøvreringssystemer, samt automasjons- og styresystemer for elektrisk framdrift og dynamisk posisjonering til skip og offshore installasjoner. Selskapet driver også to moderne skipsreparasjonsverksteder og selger service og reservedeler over hele verden. I Norge finner du også hovedkontoret til Wärtsilä Ship Design, som er et ledende selskap innen skipsdesign- og ingeniørtjenester for den globale skipsindustrien.

Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen:

Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå samletallene som ville ha fremkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor våre tall ikke er særlig langt i fra sannheten.

Svarprosenten varier noe fra år til år, men vi sørger for at variasjonen i antallet bedrifter som svarer blir relativt liten slik at sammenligningen mellom de ulike årene gir et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med, er at bedriften de er ansatt i har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland.

Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Haugesund gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999, påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i Høgskolens undersøkelse. Grunnen var at de ble tatt med i en undersøkelse som Maritime Forum Bergensregionen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. Vi må imidlertid gjøre oppmerksom på at svarprosenten på Austevoll i senere år, da vi selv har forestått innsamlingen av data, har vært for lav til at rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

VEDLEGG

1

2

3

4

5

Red

eri o

g v

erft

i reg

ion

en

(k

un

me

dle

mm

er a

v M

aritim

t Foru

m e

r tatt m

ed

)

SA

ML

ET

Om

se

tnin

g

35

,12

mrd

Ek

sp

ort

15

,61

mrd

Syssels

atte

14 8

58

RE

DE

RIE

R

Om

se

tnin

g

14

,83

mrd

Sysse

lsatte

5

83

2

OF

FS

HO

RE

VE

RF

T

Om

se

tnin

g

10

,61

mrd

Sysse

lsatte

4

39

5

SK

IPS

VE

RF

T

Om

se

tnin

g

1,0

6 m

rd

Sysse

lsatte

2

08

HA

UG

ESUN

D KO

MM

UN

E

• C

on

tine

ntal Sh

ip M

anagem

ent A

s •

Kraft & Lo

the

Ship

pin

g •

Brø

dr. K

lovn

ing Sh

ipp

ing

• Ø

stensjø

Red

eri A/S

• M

arine

Alu

min

ium

Gro

up

As

• Kn

utsen

Oas Sh

ipp

ing A

s •

Aib

el B

ØM

LO KO

MM

UN

E

• W

ärtsilä No

rge As

• B

øm

lo Skip

sservice A

s •

Aasen

Ship

pin

g As

• Eid

esvik O

ffsho

re Asa

KA

RM

ØY

KO

MM

UN

E

• Ktm

Ship

pin

g As

• Ko

pervik Sh

ip M

anagem

ent A

s •

Storesletten

Red

eri

• N

orw

egian M

aritime Service

s •

Solstad

Ship

pin

g As

• Sku

de

Verft A

s

FITJAR

KOM

MU

NE

• Fitjar M

ekaniske V

erkstad A

s

VIN

DA

FJOR

D KO

MM

UN

E

•

Sun

nh

ord

land

Mek. V

erksted A

s •

W

estcon

Yard

•

Sand

frakt As

KV

INN

HER

AD

KO

MM

UN

E

•

Helle

søy V

erft •

Eid

svik Skipsb

yggeri As

TYSVÆ

R KO

MM

UN

E

•

Falck Man

agemen

t

AU

STEVO

LL KOM

MU

NE

•

Do

f Man

agemen

t As

STOR

D KO

MM

UN

E

•

Om

a Baatb

yggeri A/S

Tje

ne

ste

yte

nd

e

i re

gio

ne

n

(kun

me

dle

mm

er

av M

aritim

t F

oru

m e

r ta

tt m

ed

)

SA

ML

ET

Om

setn

ing

35,1

2 m

rd

Ek

sp

ort

1

5,6

1 m

rd

Sys

se

lsa

tte

1

4 8

58

TJE

NE

ST

EY

TE

RE

Om

se

tnin

g

3,1

4 m

rd

Sysse

lsatt

e

1 3

53

HA

UG

ESU

ND

KO

MM

UN

E

• C

arl J

. Am

un

dse

n A

s •

Det

No

rske

Ver

itas

As

• H

aral

d H

alvo

rsen

As

• Jo

hs.

Lo

the

As

• Jo

hs.

Su

nd

før

A/S

•

Han

del

sban

ken

•

R.G

. Hag

lan

d A

s •

Foku

s B

ank

As

• Sp

areb

ank

1 S

r B

ank

• H

auga

lan

d In

du

stri

As

• D

eep

Oce

an A

/S

• P

rice

wat

erH

ou

seC

oo

per

s •

Pds

Pro

tek

• R

esq

•

NST

Co

ntr

acti

ng

A/S

•

Wo

co A

/S

• N

ord

ea

Ban

k •

Del

oit

te

• Jo

hn

K. H

aala

nd

& C

o. A

s •

Man

po

wer

Hau

gesu

nd

•

Acc

pro

n A

/S

• D

nB

•

Hau

gala

nd

Hm

s-se

nte

r •

Poly

tec

• IF

-ska

def

ors

ikri

ng

• H

auga

lan

d B

ran

nsi

krin

g •

Hu

man

A/S

•

Inte

leco

m G

rou

p

• H

RC

Per

son

alh

use

t M

arit

ime

•

Jaco

bse

n M

arin

eco

nsu

lt A

s

BØ

MLO

KO

MM

UN

E

• LO

S El

ektr

o A

S •

Aas

en C

har

teri

ng

AS

STO

RD

KO

MM

UN

E

•

Foku

s B

ank

As

• D

nB

KV

INN

HER

AD

KO

MM

UN

E

•

Sun

de

Ind

ust

ri &

Off

sho

re A

s

UTS

IRA

KO

MM

UN

E

• U

tsir

a Se

rvic

e S

ente

r

KA

RM

ØY

KO

MM

UN

E

•

Via

Tra

vel H

auge

sun

d

•

Dee

p W

ell

•

Mar

in E

lekt

ro A

s •

Karm

øy

Skip

con

sult

As

•

Un

isea

•

Ka

rmø

y Sk

ipsc

on

sult

Man

agem

ent

AA

s •

Sk

ud

enes

& A

akra

Sp

areb

ank

TYSV

ÆR

KO

MM

UN

E

•

Falc

k M

anag

emen

t

VIN

DA

FJO

RD

KO

MM

UN

E

•

Tele

con

sult

•

H

atte

lan

d D

isp

lay

Vat

s

Le

ve

ran

dø

rer

i reg

ion

en

(k

un

me

dle

mm

er a

v M

aritim

t Foru

m e

r tatt m

ed

)

SA

ML

ET

Om

setn

ing

35,1

2 m

rd

Ek

sp

ort

15

,61

mrd

Sys

se

lsa

tte

14

85

8

UT

ST

YR

SL

EV

ER

AN

DØ

RE

R

Om

se

tnin

g

5,4

1 m

rd

Sysse

lsatte

2

53

0

BØ

MLO

KOM

MU

NE

• M

atre Maskin

A/S

• Servo

gear A/S

• M

osterfarm

STOR

D KO

MM

UN

E

•

Smart A

uto

matio

n A

s •

N

oreq

•

Palan

tir •

A

pp

ly

TYSVÆ

R KO

MM

UN

E

•

Steinsvik G

rup

pen

AS

•

DP

Filterteknikk A

s

SVEIO

KOM

MU

NE

• M

era AS

OD

DA

KOM

MU

NE

•

Od

da P

last AS

KV

INN

HER

AD

KO

MM

UN

E

•

Um

oe Sch

at-Hard

ing Eq

uip

men

t AS

•

Maritim

e Service

•

Be

rgen G

rou

p Skarvelan

d

•

Eide

Marin

e Tech

•

Eide

Marin

e Services A

s

KA

RM

ØY

KOM

MU

NE

•

Storesu

nd

Marin

e

•

Rem

ek A/S

•

Karmø

y Win

ch A

s •

Å

kreham

n Trålb

øter

AU

STEVO

LL KO

MM

UN

E

• R

olls R

oyce

avd. A

ustevo

ll

HA

UG

ESUN

D KO

MM

UN

E

• Im

enco

A/S

• Jatec A

S •

Olau

ssen M

etall •

Kystde

sign

• A

lf Lea & C

o.

• Fu

gro R

ue

•

Tess Hau

gesun

d

• H

.R San

dvo

ld R

ørh

and

el A

S •

Maskin

forret. Th

v. Ch

ristensen

AS

• M

arine A

lum

iniu

m A

anen

sen &

CO

. •

Veld

e Su

pp

ly A/S

• H

augesu

nd

Spareb

ank

• N

orth

Sea Co

ntain

er Lin

e A/S

• G

MC

Wo

rld W

ide Service

s •

Olu

fsen Skip

sservice A

/S •

Wrist Eu

rop

e (N

orw

ay) •

Vikin

g Life-savin

g Equ

ipm

ent

• Tech

no

-dive

•

Bau

er-N

ilsen A

/S •

Westco

n Po

wer &

Au

tom

ation

•

Vico

& C

o.

Utd

an

nin

g o

g o

ffen

tlig

e

insta

ns

er

i re

gio

nen

(k

un

me

dle

mm

er

av M

aritim

t F

oru

m e

r ta

tt m

ed

)

SA

ML

ET

Om

se

tnin

g

35

,12

mrd

Ek

sp

ort

1

5,6

1 m

rd

Sys

se

lsa

tte

1

4 8

58

STO

RD

KO

MM

UN

E

• H

øgs

kule

n S

tord

/Hau

gesu

nd

TYSV

ÆR

KO

MM

UN

E

•

Tysv

ær

kom

mu

ne

AN

DR

E

•

Ro

gala

nd

Fyl

kesk

om

mu

ne

•

Fr

akte

fart

øye

nes

Red

erif

orb

un

d

KA

RM

ØY

KO

MM

UN

E

•

Karm

øy

kom

mu

ne

•

Å

krah

amn

V.g

.s

BØ

MLO

KO

MM

UN

E

• B

øm

lo k

om

mu

ne

•

Ru

bb

est

adn

ese

t V.

g.s

HA

UG

ESU

ND

KO

MM

UN

E

• M

arit

imt

Op

plæ

rin

gsko

nto

r •

Folk

eun

iver

site

tet

Ves

tlan

det

•

Sim

sea

• Ka

rmsu

nd

Vid

ere

gåe

nd

e Sk

ole

•

Hau

gala

nd

Vid

ere

gåe

nd

e Sk

ole

•

Hau

gesu

nd

sko

nfe

ran

sen

•

LO i

Hau

gesu

nd

og

om

egn

•

Hau

gesu

nd

ko

mm

un

e

• Ka

rmsu

nd

Hav

nev

esen

•

NA

V H

auge

sun

d

• Sj

øfa

rtsd

irek

tora

tet

(Ikk

e M

edle

m)

• Ky

stve

rket

Ves

t •

AO

F H

auga

lan

d

• H

øgs

kule

n S

tord

/Hau

gesu

nd

UTS

IRA

KO

MM

UN

E

• U

tsir

a ko

mm

un

e

SVEI

O K

OM

MU

NE

• Sv

eio

ko

mm

un

e

BO

KN

KO

MM

UN

E

•

Bo

knko

mm

un

e

poStboKS 516 - 5501 haUGESUND

www.maritimt-forum.no

Des

ign:

Ste

inar

iver

sen.

no F

oto:

Øyv

ind

Sætr

e /Ø

sten

sjø

red

eri