2015-01 Midtøsten i fokus

Midtøsten i fokus

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fredPB 9101, 3006 DRAMMEN

Nr. 1/2015 | 41. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

NRKs superpropaganda– Innslaget blir omtalt av klagere som ensidig propaganda mot Israel. Det mener jeg faktisk det var, sa leder for Kringkastingsrådet Per Edgar Kokkvold. Han støttet dermed MIFF. SIDE 16

– Det er en radikal kritikk av selve eksistensen til Israel som er antisemittisk. Det er en for-

bindelse mellom antizionisme og antisemittisme som ikke kan bestrides. Bak antizionisme ligger

antisemittisme, sier Frankrikes statsminister Manuel Valls.

Gi MIFFsbøker i gave til deg selv

eller en venn! Se side 17

Helt siden staten Israel så dagens lys i mai 1948 har det vært debatt om hva som egentlig skjedde da staten ble etablert i det britiske mandatet Palestina, og om krigshandlingene før, under og etter dette.

På 1980-tallet ble tidligere lukkede israelske arkiver åpnet, og dette ga historikerne nytt og verdifullt materiale. Av dem som har gransket disse arkivene, regnes Benny Morris som den fremste. Morris ble kjent da han i 1988 utga The Birth of the Palestinian Refugee Problem, en bok som mer enn noen annen har preget forståelsen av hva som skjedde da staten Israel ble etablert. Boken om det palestinske flyktningproblemet ga likevel ikke et fullstendig bilde av alle sentrale forhold ved 1948-kri-gen. Derfor så Morris behov for å skrive den boken du holder i nå.

Bak denne boken ligger over 25 års forskning fra den ledende histo-rikeren innenfor sitt felt. Morris beskriver historien i detalj, i tillegg til å kommentere deler av debatten rundt historien. Morris, som selv er tilhenger av en tostatsløsning, mener konflikten dypest sett skyldes manglende arabisk anerkjennelse av en jødisk stat.

I den offentlige debatten blir Israel altfor ofte utsatt for følelsesladet agitasjon, basert på ensidig utvalg av fakta. Denne boken er et vesentlig bidrag for en mer nyansert debatt.

bennymorris

Benny MorrIs er bla, bla, bla

dreyer

1948Den første

arabisk-israelske krigen

9 788282 651257

Dreyer

dreyer

benny morris

1948Den første

arabisk-

israelske

krigen

benny morris (f. 1948) er professor i historie ved avdeling for Midtøsten-studier ved Ben-Gurion-uni-versitetet i Israel. Han er den ledende av de såkalte «nye historikerne», som de siste tre tiårene har omformet forståelsen av konflikten mellom arabere og israelere. Han har tidligere utgitt blant annet bøkene The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited; Righteous Victims; Israel’s Border Wars, 1949–1956 og One State, Two States.

for- og etterord av Morten fjell rasmussen

«Den foreløpig beste boken om den arabisk-israelske krigen – spennende, nytenkende og avslørende.»Simon Sebag Montefiore, Sunday Telegraph, Årets bøker 2008

«en overbevisende, veldokumentert og balansert studie av hendelsene som etter Holocaust ga ett folk et hjem, og gjorde et annet hjemløst.»David Remnick, New Yorker

MIFF

Olav V. Landsverk

Frimerker som propaganda

Israel under lupen

MIFF samler Israel-vennerSiste uken i mars kommer unge israelere på besøk i en rekke lokalforeninger, 10. mai er MIFF med på folketog for Israel i Oslo og i juni kan du høre Einat Wilf på landsmøtet. SIDE 45

Les om PARISTERROREN på side 2, 3, 6 og 7

– Bak antizionisme ligger antisemittisme Manuel Valls.

(Foto: Philippe Graneaud. Parti

Socialiste, flickr)

NR 1/2015 www.miff.no2

Midtøsten i fokusUtgiver: Med Israel for fred.Første utgave utgitt i 1975.Utkommer seks ganger årlig.Redaksjon av denne utgave avsluttet fredag 30. jan. 2015.

Avisredaktør Odd MyrlandMob. 95 88 69 77Epost: [email protected]

Layout: Margit Liljan Apelthun

Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

Amos Biderman, karikaturteg-ner i den israelske venstreorien-terte avisen Ha'aretz, er fortvilet etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris.

– Ikke la oss forsøke å hvit-vaske ting. De slemme gutta har vunnet – de fra Islamsk Jihad, Al-Qaida, Islamsk Stat, samme hva du ønsker å kalle dem. De har slått oss ned i støvlene i kampen om ytringsfriheten, innleder Amos Biderman sin artikkel etter terrorangrepet mot satiremagasi-net Charlie Hebdo i Paris. Bider-man er karikaturtegner i den venstreorienterte avisen Ha’aretz.

– Hele Europa skjelver, og det samme gjør Amerika. Nå er det ikke noen karikaturtegner eller redaktør som vil våge å stå opp mot dem. De skjelver alle i frykt. Jeg for min del har følt meg truet siden stormen om de

Kanskje vi burde begynne å studere sharialov?

CO N R A D M Y R L A N D

– Dersom vi ikke bekjemper terror, vil de forferdelige handlinger vi har sett i Paris ikke bli de siste, sier Isra-els statsminister Benjamin Neta-nyahu.


Tolv mennesker ble drept i terrorangrepet mot satiremagasinet Char-lie Hebdo i Paris 7. januar 2015. (Illustrasjonsfoto: Gongashan, flickr.com)

Israels statsminister Benjamin Netanyahu var raskt ute og for-dømte terrorangrepet i Paris.

– På vegne av innbyggerne i Israel gir jeg kondolanser til pre-sidenten av Frankrike, familiene

til de drepte og det franske folk, sier Netanyahu i en uttalelse.

– Israel står med dere på denne vanskelige dagen. For to år siden så vi en kraftig intensivering av internasjonal terror og terror

som kommer fra radikal islam. Radikal islamistisk terror kjen-ner ingen grenser, og derfor må kampen mot den også føres i internasjonalt samarbeid, sa Netanyahu.

– Å bekjempe dem betyr fysisk kamp, bekjempe deres falske argumenter og ikke under noen omstendighet akseptere de ulike unnskyldninger for deres moti-ver, fortsatte Netanyahu.

Dagen etter at Mahmoud Abbas deltok i antiterror marsj i Paris, hyllet hans Fatahbevegelse et terrorangrep hvor 37 sivile israelere ble drept.

Søndag 11. januar deltok Fatahleder og PApresident Mahmoud Abbas i Parismarsjen sammen med mange internasjonale ledere og millioner av franskmenn. Marsjen var en fordømmelse av terrordrapene på 16 sivile franskmenn uken før. «Abbas fordømmer alle terroraksjoner som krever uskyldige liv, enten de er kristne, jøder, muslimer eller tilhengere av andre religioner,» skrev det offisielle palestinske nyhetsbyrået WAFA 10. januar.

På hjemmebane, og på arabisk, forkynner Fatahbevegelsen et annet budskap. 12. januar publiserte Fatah på sin Facebookside et bilde av en utbrent buss. På bildet er også Fatahs logo, med to kryssede rifler og et kart over «Palestina» hvor Israel er helt borte.

Den avbildede bussen ble angrepet av Dalal Mughrabi og andre palestinske terrorister 11. mars 1978. 37 sivile israelere ble drept i terrorangrepet, som er det mest dødelige i Israels historie, skriver Palestinian Media Watch.I forbindelse med sitt 50års jubileum i begynnelsen av januar, publiserte Fatah en rekke oppdateringer på Facebook som oppmuntret til væpnet kamp mot Israel og til å søke martyrdøden for Allah i kamp mot Israel.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: GPO)

Dagen etter Abbas var i Paris, hyllet Fatah terrordrap av 37 sivile israelere

Danny Cohen er direktør for BBC Television, en vellykket britisk jøde. Men det siste året har han følt på større ubehag for framtiden til britiske jøder enn noen gang før.

21. desember i fjor deltok Cohen på en konferanse i Jerusalem hvor han ble intervjuet av Yonit Levi, programleder i den israelske tvstasjonen Kanal 2 .

– Jeg har aldri følt det så ukomfortabelt å være jøde i Storbritannia som de siste tolv månedene. Og det har fått meg til å tenke, vet du, om dette virkelig er vårt hjem på lang sikt. Fordi du føler det. Jeg har følt det på en måte som jeg aldri før har følt det, sa han, ifølge Times of Israel.

– Vi har sett antallet angrep øke. Vi har sett mord i Frankrike. Vi har sett

mord i Belgia. Det har vært ganske stygt egentlig. Jeg som har bodd hele mitt liv i Storbritannia, har aldri følt som jeg gjør nå om antisemittismen i Europa.

40årige Cohen har gjort en eksepsjonell karriere i BBC, blant annet som den yngste leder for BBC1 TV.

– Ukomfortabelt å være jøde i Storbritannia


– Paris-angrepet vil ikke bli det siste, dersom vi ikke bekjemper terroren

tiviteten til radikal islam». Det ble ikke gitt tilsvarende oppfor-dringer når det gjelder tegninger som var kritisk mot jødiske eller katolske ledere, tegninger som Charlie Hebdo også var full av.

Islamistiske ekstremister har angrepet ytringsfriheten i Europa tidligere, påpeker den israel-

ske karikaturtegneren. Theo van Gogh ble drept for sin dokumen-tarfilm om omskjæring av mus-limske jenter i Holland. Salman Rushdie fikk dødsdom i en fatwa og måtte leve i skjul i årevis.

Han ser på de ansatte i Charlie Hebdo som kamikaze-journalis-ter og -tegnere.

– Jeg har fulgt deres utgivelser, og jeg visste det ville ende dårlig. Det kunne ikke vært på noen annen måte. Den franske regje-ringen visste det også, og gjorde ingenting for å stanse det.

Bidermans avslutning er dypt pessimistisk.

– Nå vil lederne i Frank-rike, Storbritannia og Tyskland snakke, bable og prate. Den bitre sannheten er at det er ikke så mye mer de kan gjøre. De stygge gutta har allerede vunnet. Kanskje vi bør starte å studere sharialov?

Danny Cohen. (Foto via Times of Israel)

danske karikaturene som avbil-det Muhammed i 2005. Jeg går ikke nær temaet. Konsekvensene er så åpenbare, skriver Biderman.

Han forteller at franske myn-digheter har bedt redaktørene og tegnerne av Charlie Hebdo å stanse trykking av illustrasjoner som «ikke tar hensyn til sensi-

3NR 1/2015www.miff.no

19. januar publiserte det pales-tinske nyhetsbyrået Ma’an resul-tatene av en meningsmåling

hvor 6.090 palestinere deltok. 84,4 prosent sier de mener ter-rorangrepene i Paris var «mis-tenkelige, og at Israel kan stå bak dem». 8,7 prosent mener mor-dene på franskmenn i Paris «var et naturlig resultat av sprednin-gen av islamistisk ekstremisme i Europa». 6,8 prosent svarer at de ikke vet hvem som stod bak.

Overskriften som nyhetsbyrået brukte slo fast: «Ma’an menings-måling: 85% tror Israel står bak mordene av franskmenn i Paris.»

Flere skribenter for den offi-sielle PA-avisen Al-Hayat Al-Jadida har de siste ukene hevdet at Israel stod bak terrorangre-pene i Paris denne måneden. Mossad planla angrepene for å

oppmuntre jødisk utflytting fra Europa og for å «ta hevn» på europeiske regjeringer på grunn av deres støtte til en uavhengig palestinsk stat, skrev den faste skribenten Muwaffaq Matar 15. januar, melder Palestinian Media Watch.

Tyrkiske kilder, inkludert etter-retning og ordføreren i Ankara,

har slått fast at angrepene var «planlagt av israelske Mossad», skrev den faste skribenten Omar Hilmi Al-Ghoul 14. januar. Skri-benten Yahya Rabah hevdet 11. januar at Israel står bak «alle terrorgruppene i regionen», og hintet derfor om at Israel stod bak angrepene i Frankrike.

Terrorangrepene i Paris i 7. januar kom ikke som noen over-raskelse på statsminister Manuel Valls. Han kjente selvsagt ikke til terroristenes konkrete planer, men han har personlig advart mot trusselen fra radikale isla-mister som vender hjem fra jihad-trening i utlandet. Manuel Valls «advarer franske jøder mot islamister som vender hjem fra Syria», meldte NRK i februar 2014. Den gang var Valls innen-riksminister.

Jødene viktige for republikkenNoen dager før terrorangrepene i Paris, ga Valls et intervju med den amerikansk-jødiske jour-nalisten Jeffrey Goldberg i The Atlantic. Valls mener det vil være

et stort tap for Frankrike dersom jøder rømmer landet i stort antall.

– I den franske revolusjonen i 1789 ble jøder anerkjent som borgere med alle rettigheter. For å forstå hva republikken hand-ler om, må man forstå den sen-trale rollen som frigjøringen av jødene spilte. Det er et grunnleg-gende prinsipp, sier Valls.

– Dersom 100.000 franske bor-gere av spansk herkomst skulle forlate landet, ville jeg ikke si at Frankrike ikke er Frankrike lenger. Men dersom 100.000 jøder forlater Frankrike, vil ikke Frankrike lenger være Frankrike. Den franske republikk vil bli vurdert å være feilslått, sier Valls. Han er selv sønn av immigranter fra Spania.

Ser den nye antise-mittismenValls tilhører sosialistpartiet i Frankrike. «Han er nesten alene på den europeiske venstresiden med å kalle antizionisme en form for antisemittisme», skriver Goldberg.

– Det er en ny antisemittisme i Frankrike. Vi har den gamle anti-semittismen, og jeg underdriver selvsagt ikke denne som kommer fra den ekstreme høyresiden. Men denne nye antisemittismen kommer fra vanskeligstilte nabo-lag, fra immigranter fra Midtøs-ten og Nord-Afrika, som har latt sinnet over Gaza bli noe veldig farlig. Israel og Palestina er bare en unnskyldning. Det er noe langt dypere som skjer nå, sier Valls.

– Det er legitimt å kritisere politikken til Israel. Slik kritikk er det også internt i Israel. Men det er ikke det vi snakker om i Frankrike. Det er en radikal kri-tikk av selve eksistensen til Israel som er antisemittisk. Det er en forbindelse mellom antizionisme og antisemittisme som ikke kan bestrides. Bak antizionisme ligger antisemittisme, sier Valls.

Frankrikes statsminister: – Bak antizionisme ligger antisemittisme

8 av 10 palestinere støtter angrep av soloterrorister

– Det er en forbindelse mellom antizio-nisme og antisemittisme som ikke kan bestrides, sier Frankrikes statsminister Manuel Valls. Han frykter for republik-ken dersom jøder forsvinner i stort antall.


Frankrikes statsminister Manuel Valls. (Foto: Philippe Grangeaud, flickr.com) Et overveldende flertall blant palestinerne støtter terrorangrepene med kniv og bil som våpen. 56 prosent støtter en væpnet intifada og 12 prosent mener IS repre-senterer det sanne islam.

Palestinian Center for Policy and Survey Research publi-serte 9. desember resulta-tene av en meningsmåling gjennomført blant pales-tinere på Vestbredden og Gaza-stripen 3.-6. desem-ber.

Tallene avslører stor støtte til voldelig kamp mot Israel. Støtten til en væpnet inti-fada har økt fra 41 prosent for seks måneder siden, til 56 prosent i dag. Et over-veldende flertall gir støtte til terrorangrepene som har tatt flere israelske liv i Jeru-salem og Vestbredden de siste månedene.

«I lys av uroen i Øst-Jeru-salem og økningen i nivået på gjensidig vold, er det 80 prosent som støtter og 20 prosent som er imot, forsøk fra individuelle palestinere på å knivstikke eller kjøre over israelere i Jerusalem og resten av Vestbredden».

Palestinernes målDeltakerne har fått spørsmål om hva som bør være det første av palestinernes vik-tigste mål.

43 prosent mener det må være å få slutt på den israel-ske okkupasjonen av områ-der erobret i 1967, og bygge en stat på Vestbredden og

Gaza-stripen med Øst-Jeru-salem som hovedstad.

31 prosent mener det må være å få rett til å vende til-bake til landsbyer som pales-tinerne flyktet fra i 1948.

16 prosent mener det må være å bygge mer gudfryk-tige og moralske individer og samfunn.

9 prosent mener det må være å etablere demokra-tiske politiske systemer som respekterer friheten og retten til palestinerne.

Palestinerne og ISMIFF har tidligere rap-portert at 1 av 4 palestinere er helt eller delvis positive til Islamsk Stat (IS). Støt-ten bekreftes av denne nye målingen. 12 prosent av palestinerne mener IS representerer det sanne islam, og et flertall av disse (61 prosent) ønsker at en islamistbevegelse lojale til IS blir etablert i de palestinske områdene. 14 prosent svarer de vet ikke om IS represen-terer det sanne islam. 74 prosent mener IS ikke repre-senterer det sanne islam.

Støtten til IS er størst på Gaza-stripen. Der mener 19 prosent at IS representerer det sanne islam. På Vest-bredden er tallet 8 prosent.

Et representativt utvalg på 1.270 voksne palesti-nere deltok i undersøkelsen. De ble intervjuet ansikt til ansikt på 127 tilfeldig valgte steder. Feilmarginen blir oppgitt å være tre prosent.

Et folk solgt til konspirasjonsløgner

Illustrasjonsfoto fra terrorangrepet mot en jødisk bibelskole i Jerusalem i 2008. (Foto: GPO)

Hele 84 prosent av palestinerne sier de tror Israel stod bak terrordrapene i Paris.



Molde 10. febr. kl. 19.00Årsmøte i MIFF Molde og visning av dok.film «Border Living»Adr: Øvre veg 12, IOGTlokalet.

Bergen18. febr. kl. 19.00Åpent møte i MIFF Bergen: Foredrag av Rebekka Rødner, daglig leder i Hjelp Jødene Hjem (HJH).Adr: Rådhusgaten 10, Bergen Rådhus.

Østfold 23. febr. kl. 19.00Åpent møte i MIFF Østfold. Foredrag av advokat Jan Benjamin Rødner om Israel og folkeretten.Adr: Skogveien 24, Ekholt Kirkes kjellerstue. Dilling.

Lister 23. febr. kl. 19.00Årsmøte i MIFF Lister. Videovisning av Conrad Myrlands foredrag: Hvorfor i all verden støtte Israel?Adr: Grøndokka 4, Lyngdal Kulturhus

Oslo 24. febr. kl. 19.00Åpent møte i MIFF Oslo. Foredrag av redaktør Odd Myrland. Tema: Arabiske konflikter i arabiske land. Adr: Slemdalsveien 3, Majorstuen Seniorsenter.

Trondheim 25. februar kl. 18.30Årsmøte i MIFF Trondheim. Visn. dok. film Border Living. Adr: Festningsgt. 2, Tomasskolen 3. et.

Stavanger 2. mars kl. 19.00Åpent møte i MIFF Stavanger. Foredrag av Ole Lilleheim fra organisasjonen Åpne Dører. Tema. Forfølgelse av kristne og andre minoriteter i arabiske land.Adr: Bergelandsgata 38, Salem

Steinkjer 3. mars kl. 19.00Åpent møte i MIFF NordTrøndelag. Conrad Myrland deltar med foredrag om det falske bildet av Israel. Adr: Jacob Weidemannsgate 9, Kunnskapsparken.

Kristiansand 5. mars kl. 19.00Åpent møte i MIFF Kristiansand. Foredrag av Håkon Wergeland fra «Ungdom til Israel». Adr: Dronningens gate 37, Ynglingeforeningen.

Lillehammer 12. mars kl. 18.00Åpent møte i MIFF Lillehammer. Foredrag av Conrad Myrland, dagl. led. i MIFF. Tema: Hvordan skapes det falske bildet av Israel? Adr: Skoletorget 8, Kirkesenteret.

Molde 17. mars kl. 19.00Åpent møte i MIFF Molde. Foredrag av Rebekka Rødner, daglig leder i Hjelp Jødene Hjem. Adr: Fannestrandsvegen 4, Molde bedehus.

Gjettum 23. mars kl. 19.00Helgerud menighet i Gjettum i Bærum kommune i Oslo bispedømme inviterer til åpent møte med foredrag av Conrad Myrland, daglig leder i Med Israel for fred. Adr: Sogneprest MuntheKaas vei 1, Helgerud kirke.

Stavanger 23. mars kl. 19.00Åpent møte (merk uvanlig møtedag!) i MIFF Stavanger. Foredrag av to ungdommer fra organisasjonen Stand With Us: Hvordan er det å være ungdom i Israel i 2015? Adr: Bergelandsgata 38, Salem. I forlengelsen av møtet har vi vårt årsmøte.

Østfold 23. mars kl. 19.00Åpent møte i MIFF Østfold. Foredrag av stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP) fra Østfold. Han vil fortelle hvorfor han ble medlem av MIFF sommeren 2014. Adr: Skogveien 24, Ekholt Kirkes kjellerstue.

Oslo 24. mars kl. 19.00Åpent møte i MIFF Oslo. Foredrag av to israelske ungdommer fra organisasjonen Stand With Us: Hvordan er det å være ungdom i Israel i 2015? Ta med tenåringer og unge voksne til et spennende møte! Adr: Slemdalsveien 3, Majorstuen Seniorsenter.

Trondheim 26. mars kl. 18.30Åpent møte i MIFF Trondheim. Foredrag av to ungdommer fra organisasjonen Stand With Us: Hvordan er det å være ungdom i Israel i 2015? Ta med barn eller barnebarn som kan få høre hvordan situasjonen er for israelske ungdommer! Adr: Festningsgata 2, Tomasskolen 3. etasje.

Kristiansand 9. april kl. 19.00Åpent møte i MIFF Kristiansand. Foredrag av pensjonert lærer, Hans Petter Grønvold: Golanhøyden – historie og dagens situasjon. Adr: Dronningens gate 37, Ynglingeforeningen.

MIFF i Grasrotandelen

MIFF-møter

Du kan velge å la fem prosent av din innsats i Norsk Tippings spill gå til MIFFs lokallag. Søk på navn eller organisasjonsnummer:MIFF Gjøvik (913691245)MIFF Oslo (995611929)MIFF Kristiansand (994622145)

MIFF Vestfold (996972526)MIFF Østfold (998124085)MIFF Molde og omegn (912903559)MIFF Tromsø (913190041)MIFF Lister (913305051)

SkattefradragMinstebeløpet for å få fradrag er 500 kroner i gave i løpet av året. Maksimalt fradrag for gaver til én eller flere organisasjoner er 16.800 kroner. Ektepar eller samboere kan til sammen få fradrag på hele 33.600 per år. Fradraget gir en redusert skatt med 27

prosent av den totale gavesummen. For å få skattefradrag for din gave til MIFF i 2014 er det viktig at du sender oss ditt personnummer og registrert navn i folkeregisteret. Send inn ditt personnummer til [email protected] eller bruk SMS 41 17 67 80.

MIFF og søsterorganisasjoner fra 15 land i Europa har tatt nye skritt mot etableringen av European Alliance for Israel. European Alliance for Israel i Brussel en allianse som formelt vil bli stiftet i Berlin våren 2015.

Som representant for de nordiske landene ble Conrad Myrland fra MIFF nominert som én av fem visepresidenter i alliansen. Corina EichenbergerWalther fra det sveitsiske parlamentet er nominert som president. Det formelle valget vil bli gjort i Berlin våren 2015.

Landene som er representert på møtet i alliansen er Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Irland, Holland, Norge, Portugal, Romania, Serbia, Sverige og Sveits.

Det første møtet i alliansen ble holdt i Wien 1. desember 2013. MIFFs forslag til formål og grunnlag for alliansen ble vedtatt med mindre justeringer.


MIFF-leder nominert som visepresident i European Alliance for Israel

Etter vask av medlemslister ved årsskiftet kan MIFF notere 29 prosent medlemsvekst i siste kalenderår. Besøket på Miff.no økte mange ganger mer. Bli medlem av MIFF nå!

Før listevask var MIFF oppe rundt 8650 medlemmer på slutten av 2014. Etter listevask er medlemstallet nå rundt 8450.

Antallet som måtte vaskes bort ved dette årsskiftet var bare 70 prosent i forhold til året før.

– Vi håper flest mulig av dem som vi har måttet vaske bort på grunn av manglende betaling kommer tilbake, sier

Morten Fjell Rasmussen, sty-releder MIFF.

MIFFs kortsiktige mål er å passere 9.000 medlemmer innen landsmøtet i juni.

Også andre tall har gått i riktig retning for MIFF i 2014. Inntekter fra kontin-gent, gaver og boksalg har økt rundt 37 prosent, viser forelø-pige regnskapstall. Besøket på Miff.no har økt med 170 pro-sent. Ifølge Google Analytics passerte Miff.no 1,2 millioner besøk i 2014.

MIFFs Facebook-side har økt fra 12.321 «likes» til 20.670 «likes» det siste året.

29 prosent vekst for MIFF i 2014


MIFF samlet over 500 Israel-venner til støttemarkering for Israel utenfor Stortinget 10. august 2014. (Il-lustrasjonsfoto: MIFF)

Deltakerne i folketoget samler seg med følgende mål:

«Norge-Israel Celebration med folketog og arrangement ved Råd-husplassen!

Vi ønsker en positiv markering av solidaritet med nasjonen Israel med ønske om et godt forhold mellom våre nasjoner og våre folk. I en tid med økende antise-mittisme ønsker vi å stå opp mot jødehat. Vi vil anerkjenne Israels selvsagte rett til å eksistere som en jødisk og demokratisk stat i Midt-østen.»

Det er Sten Sørensen som har tatt initiativ til folkeparaden for Israel.

– Sist jeg var i Israel var jeg med på en marsj gjennom Jeru-salems gater. Denne var arran-gert av kommunen. Det var ideelle israelske grupper og

kulturelle grupper som deltok i marsjen. Også Israels venner fra mange nasjoner var med. Det var tydelig at denne marsjen beveget den israelske befolkning. Vi ble møtt med takknemlige tilrop fra et folk som føler seg uglesett av omverdenen. Tårene sto i øynene på folk og mange takknemlige håndtrykk ble gitt. Da fikk jeg ideen om at en slik marsj også kunne vært gjennomført i Oslo, sier Sørensen.

Han har startet planleggingen av folkeparaden sammen med stortingsrepresentant Hans Fred-rik Grøvan (KrF) og Dag Øyvind Juliussen, leder for organisasjo-nen Den internasjonale kristne ambassade Jerusalem. MIFFs hovedstyre vedtok å slutte seg til arrangementet i møtet 7. januar 2015.

Folketog for Israel i Oslo søndag 10. mai

Sammen med andre Israel-ven-ner og organisa-sjoner inviterer MIFF til solidari-tetsmarsj for Israel i Oslo søndag 10. mai kl. 15-17. Det blir marsj fra Stortinget til Råd-husplassen med appeller og andre innslag.


Se www.miff.no/Moter/ for flere møter og mer info.


Med Israel for fred (MIFF)Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.MIFF samler alle norske Israelvenner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radio programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. MIFF støtter en løsning av flyktninge problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. MIFF er partipolitisk uavhengig.Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.Les mer på www.miff.no.

Styreleder

Morten Fjell Rasmussen, Bergen92 24 39 63 | [email protected]

SekretærGabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | [email protected]

Daglig leder/ nettredaktør

Conrad Myrland, Drammen41 17 67 80 | [email protected]

Medlemspriser 2015

MIFF Medlem 325,MIFF Familie 440,MIFF Pensjonist 215,MIFF Pensjonist Familie 290,MIFF Student 215,MIFF Student Familie 290,MIFF Avis MØIF 295,

Postadresse MIFF, Pb 9101,

3006 DrammenKontonummer 7877.06.54539

Org. nr. 970 550 232

Israel-konferansen 2015 i TønsbergFor andre år på rad inviterer MIFF til Israel-konferanse på Quality Hotel Tønsberg. Merk helgen 12.-14. juni i kalende-ren!

Konferansen er en blan-ding av faglig påfyll med

spennende foredrag, orga-nisasjonsarbeid med MIFFs generalforsamling og sosialt samvær med Israel-venner fra hele landet.

Program kommer etter-hvert, men sett av helgen allerede nå! Du kan melde deg på gjennom skjema på miff.no eller ved å ta kontakt med MIFF. Det er de samme rimelige prisene som ifjor. For spørsmål om arr., kontakt MIFF på [email protected]. All påmelding og booking skjer via MIFF, ikke ta kontakt med hotellet!

Med Israel for fred (MIFF) etablerte nettbutikken torget.miff.no høsten 2002. Siden den gang er ca. 1500 ulike Israelprodukter og Israelrelaterte filmer og bøker omsatt for over fire millioner kroner. Milepælen ble passert i morgentimene 4. desember. MIFF får provisjon på alt salg og du støtter uavhengige forhandlere og Israelimportører.

Omsetning på tor-get passerte 4 mill.

De israelske ungdommene kommer organisasjonenen StandWithUs, en internasjonal organisasjon som arbeider for å undervise unge om Israel og Midtøsten.

I siste uke av mars drar fem unge israelere på rundtur i MIFFs lokallag. Vi håper de får treffe flest mulig norske ungdommer.


Ungdommene som kommer fra Israel er trent opp av orga-nisasjonen StandWithUs, en internasjonal organisasjon som arbeider for å undervise om Israel og Midtøsten.

– Vi vil fortelle Israels side av historien på universite-ter, skoler, foreninger, media, biblioteker og menigheter over hele verden, sier Ido Cohen i StandWithUs. I disse dager gjør han og kollegaene i Jerusalem et uttak av fem studenter blant et stort antall søkere som vil til

Norge for å forklare israelernes perspektiver.

– Ungdommene vi sender ut er ambassadører for Israel som kan kommunisere med sine jevnaldrende i landene de besø-ker, sier Cohen. Under besøket i Norge skal de fem studentene holde foredrag i MIFFs lokal-foreninger og besøke skoler og andre sammenhenger. Den isra-elske ambassaden i Oslo er også med i prosjektet.

Foreløpig plan for møter i lokalforeninger (se miff.no for mer info):

Mandag 23. mars MIFF Stavanger MIFF VestTelemarkTirsdag 24. mars MIFF Oslo og MIFF ListerOnsdag 25. mars MIFF Drammen (ubekreftet) MIFF KristiansandTorsdag 26. mars MIFF Arendal og MIFF Trondheim

Israelske ungdommer på MIFF-turné i mars

Tidligere Knessetmedlem Einat Wilf holder to foredrag under konferansen. Tema hennes vil være: Hvordan en venstreorientert israeler fikk problemer med å finne en palestinsk fredspartner, og Den nye uordenen i Midtøsten. Du får også høre foredrag av Israels ambassadør Raphael Schutz.


– Jeg tror vi ser begynnelsen på slutten av jødisk historie i Europa, sa Natan Sharansky i et intervju sommeren 2014. Sharansky er leder for Jewish Agency, den halvstatlige orga-nisasjonen som arbeider for å hjelpe jøder å flytte til og bli inte-grert i Israel. I januar kom statis-tikken for innvandring til Israel i 2014. Antallet franske jøder som søkte tilflukt i Israel økte fra 3400 i 2013 til 7000 i fjor. Et ukjent antall franske jøder flyttet også til andre land, særlig går det en flyttestrøm til Storbritannia.

Allerede før terrorangrepene i Paris denne uken fortalte Sha-ransky til Jerusalem Post at fran-ske jøder føler seg urolige. Listen over skremmende episoder og voldsangrep er lang for 2014. Men Jewish Agency registrerer også uroen på annen måte.

For ett år siden avholdt Jewish Agency to seminarer om aliya (innvandring) til Israel per måned i Frankrike. Nå blir det avholdt to slike seminarer hver kveld. Hele 50.000 søkte infor-masjon om aliya i 2014. «Hun-

dretusenvis» av Frankrikes 600.000 jøder tenker på å forlate landet, anslår Sharansky.

– Dersom jeg var en europeisk politiker, ville jeg tenkt dag og natt på hvorfor jøder føler seg ukomfortable i Europa, hva det betyr for Europa og hva som har endret seg i det europeiske sam-funnet, sier Sharansky.

Hva er forklaringen til at jødene føler seg ukomfortable?

– Det er sant at den første eksterne forklaringen er den store muslimske befolkningen, og følelsen av usikkerhet dette skaper, sier Sharansky. Spesielt i Frankrike ser jødene nabolag i nærheten som domineres av «Islams hus» – naboer som «ikke er venner».

Men dette er ikke den eneste forklaringen, mener Sharansky. Historisk sett har ikke antise-mittisme alene fått jøder til å forlate landet de ble født i. Det som oftest har skapt flyttestrøm-mer, er når jødene også opple-ver at myndighetene ikke stiller opp for dem. Her er Frankrike et unntak, påpeker Sharansky.

Paris-myndighetene er «veldig mye på jødenes side», og har «de strengeste lover mot antisemit-tisme i Europa».

Så hvorfor øker utflyttingen fra Frankrike?

– Fordi jødene ikke bare står overfor «Islams hus», men også «Huset til det konservative, tradisjonelt kristne Europa», argumenterer Sharansky. For

øyeblikket er ikke hovedstrøm-ningene i denne bevegelsen i Europa svært uvennlig mot jøder, men jøder vet fra historien at de aldri vil bli fullt ut godtatt, de vil aldri bli godtatt som å være «hjemme».

Europeiske jøder har som regel funnet sitt «hjem» i europeisk liberalisme, på politisk venstre-side. Men der er det heller ikke

lett å være en jøde i dag, spesi-elt dersom du har identitetsbånd knyttet til Israel.

– De liberale i Europa i dag har en veldig negativ holdning til Israel, sier Sharansky. For jøder som ønsker å bli assimilert, tren-ger ikke dette være noe problem – for de jødene som anser Israel for å være viktig, representerer det et stort problem.

– «Hundretusenvis» av franske jøder tenker på å forlate landetI 2014 undersøkte 50.000 franske jøder muligheten for å flytte fra Frankrike til Israel. «Hundretusenvis» tenker på flyt-ting, mener Natan Sharansky i Jewish Agency. Det anslo han mandagen før terrorangrepene i Paris.


– Jeg sier til alle franske og euro-peiske jøder – Israel er ikke bare stedet dere ber mot, det er også deres hjem, sa statsminister Benjamin Netanyahu før han, sammen med to andre regje-ringsmedlemmer, dro for å delta i minnemarsjen i Paris.

Statsminister Benjamin Neta-nyahu varsler at han vil etablere en komité som skal vurdere hvordan støtten til jøder som vil flytte fra Frankrike og andre europeiske land kan økes.

– Dersom verden ikke kommer til fornuft, vil terror ramme også andre steder, sa Netanyahu, ifølge Ha’aretz.

Statsministeren deltok i min-nemarsjen i Paris. Det samme gjorde utenriksminister Avigdor Lieberman og økonomi- og dias-poraminister Naftali Bennett.

– Israel er deres hjem


Statsminister Benjamin Neta-nyahu. (Foto: Kobi Gideon, Prime Minister of Israel, flickr.com)

Ifølge en oversikt publisert av Jewish Agency og departemen-tet for immigrasjon og integre-ring, ankom rundt 26.500 nye immigranter til Israel i 2014. Det er en økning på 32 prosent fra 2013.

For første gang er det Frank-rike som topper listen av opp-rinnelsesland. Nesten 7000 franske jøder flyttet til Israel i 2014. Dette er en dobling fra året før, da tallet var rundt 3400. Denne utviklingen har

fått myndighetene til å opp-muntre til mer immigrasjon fra Frankrike og det gjøres tiltak for å legge til rette for integrering. I tillegg har Jewish Agency opprettet flere spesi-alprogrammer som gir unge, jødiske franskmenn mulighet til å erfare hvordan det er å bo i Israel.

Antallet immigranter fra Ukraina var på rundt 5840 i 2014. Det er nesten tre ganger så mange som året før, da tallet

var ca. 2020. Den dramatiske økningen skyldes den pågå-ende konflikten i den østlige delen av landet. Jewish Agency og Immigrasjondepartementet har økt aktiviteten i Ukraina i tillegg til at de tilbyr immigran-tene økonomisk støtte.

Leder for Jewish Agency, Natan Sharansky, forteller at 2014 var et rekordår der det for første gang ankom flere immi-granter fra den frie verden enn

En gruppe im-migranter an-kommer Israel. (Illustrasjons-foto: Nefesh B' Nefesh.)

Største antall immigranter til Israel på 10 årImmigrasjonen av jøder til Israel økte med 32 prosent fra 2013 til 2014. Økningen er størst fra Ukraina og Frankrike.

G E I R K N U T S E N

Jewish Agency-leder Natan Sharansky (Foto: Jewish Agency, flickr.com)


Dersom en ekstre-mistisk jødisk gruppe drepte en blogger for å publisere antisemittiske karikaturtegninger, ville media da begynne å snakke om at «de virke-lige ofrene er jøder»? Hva om noen etter en Ku Klux Klan-lynsjing skulle begynt å snakke om de 99 prosent hvite i sørstatene som ikke lynsjer?

Seth J. Frantzman er debattredaktør i Jerusalem Post. Han påpekte fire urovek-kende sider ved mediedekningen etter Paris-terroren. Her er en lett forkortet gjengivelse. I Israel er nok ikke Frantzman alene om å undre seg over disse tingene.

Hva mediene holder tilbake1. BBC spurte i flere debatter om det

er tid for å begrense ytringsfriheten. BBC nektet også å vise terroristbrødrenes hen-rettelse av den muslimske politimannen Ahmed Merabet. «Av en eller annen grunn er det anstøtelig å vise virkelige bilder av hva terrorister gjør, akkurat som BBC mener det er anstøtelig å vise bilder av Hebdo-karikaturene.» Terroristens sanne ansikt blir ikke vist, og det som skal ha «provosert» dem nok til å drepe blir også holdt skjult.

Det gode flertallet2. På spørsmål om terroristenes bak-

grunn, miljø og motivasjon, får man ofte svaret at det er snakk om «små grupper ekstremister». Men, innvender Frantzman, «små grupper ekstremister» og folk som er villig til å dø for sin overbevisning har vært hoveddrivkreftene i verdenshistorien. Nazistene og kommunistene, som begge startet som små grupper i Tyskland og Russland, er bare to eksempler.

Hvor mange medlemmer av Ku Klux Klan (KKK) deltok i lynsjinger? Kanskje noen få hundre i løpet av hundre år? Det faktiske antallet som deltok i drap var rela-tivt lite. Men de hadde en enorm effekt. En lynsjing sender et budskap til millioner av mennesker. Veldig få ble lynsjet, men det betyr ikke at man burde overse KKK eller heller snakke om behovet for å «konsen-trere seg om alle de gode menneskene i de amerikanske sørstatene». KKK ble ikke nedkjempet ved å ignorere dem, men ble nedkjempet ved en kulturell kamp over flere generasjoner mot den sumpen hvor de vokste.

Det samme gjelder for homofobi. Veldig få mennesker har deltatt i homofob hatkri-minalitet. Likevel har skaden slik krimina-litet påfører det homofile samfunnet vært betydelig, og bare da samfunnet begynte å konfrontere slik vold, ble homoparader og lignende normalt og akseptert.

Problemet er når flertallsbefolkningen tillater en liten minoritet å eksistere. Rela-tivt få øst-tyskere tjenestegjorde i Stasi, men mange flere var angivere og enda flere levde likegyldig med situasjonen.

Når islamistiske terrorister slår til, er mediene svært forsiktige med å utføre en seriøs kritisk journalistikk mot disse. De konsentrerer seg om det store flertallet av muslimer som er fredelige.

– Det er som, etter en lynsjing i sørsta-tene i USA, om noen skulle begynne å snakke om «de 99 prosent gode hvite men-neskene som ikke lynsjer». Det er nonsens, skriver Frantzman.

Du kan ikke alltid redusere terrorister til bare «en liten urepresentativ gruppe» eller «ikke virkelige muslimer».

Nazistene eller KKK var jo ikke «virke-lige kristne» heller – men hva betyr det? Å påpeke at deres handlinger ikke er «repre-sentative», endrer ingenting, det oppmun-trer heller aksept for det faktum at de i det hele tatt eksisterer, og reduserer viljen til å diskutere deres handlinger og motivasjo-ner.

Hvem er de virkelige ofrene?3. Allerede mens terroristene i Paris fort-

satt herjet, kunne mediene fortelle at de virkelige seierherrene var «ytre høyre og rasistene», og «de virkelige ofrene er mus-limene».

Ja, det var både muslimske ofre (poli-timannen Ahmed Merabet og Mustapha Ourrad, som jobbet i Charlie Hebdo) og muslimske helter (en mann fra Mali som skjulte jøder i fryserommet i kosher-butik-ken). Men da mediene snakket om «virke-lige ofre» handlet det om at nå vil «franske muslimer betale en pris».

– Problemet med denne narrativen, er at den ignorerer de virkelige ofrene, skri-ver Frantzman. Var de «virkelige ofrene» til terrorgruppen IRA irer og katolikker, siden deres «omdømme» ble skadet eller «IRA-angrep økte stigmatiseringen av irer»? Var de «virkelige ofrene» for KKK de hvite i sørstatene, som ble utsatt for for-dommer (southernaphobia)? Var de «vir-

kelige ofene» for nazistene vanlige tyskere som led under germanophobia?

Frantzman slår fast det selvfølgelige: De «virkelige» ofrene for islamistisk terror er de virkelige ofrene for islamsk terror.

Historien som hevder «de virkelige ofrene er muslimer», ville være mer enkel å svelge dersom det i de muslimske samfun-nene var en kraftig og hatefull forakt for de islamistiske gruppene. Ironien er at de virkelige ofrene for mye islamistisk-inspi-rert terror er nettopp muslimer – i Sudan, Nigeria, Pakistan, Syria og andre land.

Hvem er mest stigmatiserte i Frankrike, undrer Frantzman, muslimer eller jødene som bare ønsket å handle i en kosher-butikk og ble drept av [terroristen] Couli-baly?

Alliansen4. Etter Muhammedkarikatur-striden i

2006, arrangerte Iran en konkurranse i å tegne Holocaust-karikaturer. På den radi-kale venstresiden har noen nå reagert med oppfordringer til å publisere antisemittiske karikaturer, tilsynelatende for å skape en «balanse».

Islamister og venstreradikale er begge opphengt i jøder. I økende grad blir jøder mål for islamistenes krigføring. Frantz-man nevner terrorangrepet i Mumbai som eksempel. I et land med mer enn én mil-liard mennesker, hvor det bare bor noen få tusen jøder, følte de islamistiske, pakistan-ske terroristene det var viktig å angripe et jødisk mål.

«Det viser bare verdensbildet til islamis-tene. De er opphengt i behovet av å drepe jøder.»

Hvorfor er jødene et mål? Det er det spørsmålet mediene ikke vil diskutere, påpeker Frantzman.

Og hva nå etter angrepet på Charlie Hebdo? På den ene siden har du en verden med 500 millioner europeere, og 1,4 mil-liarder muslimer. Når en karikaturtegner i Europa håner Muhammed, da er reaksjo-nen å mistenkeliggjøre jødene, fornekte Holocaust og angripe det jødiske folk.

Dersom en slik reaksjon hadde rettet seg mot noen annen gruppe, ville det vært en stor mediadebatt om hvorfor dette skjer. Dersom noen som «reaksjon» på drapene i Charlie Hebdo hadde publisert anti-homo karikaturer, ville alle lurt på hvorfor. «Vi ville tro de var gale,» skriver Frantzman.

Men verden har blitt så vant med drap på jøder. Alt for mange på den radikale ven-stresiden og de islamistiske ekstremistene arbeider sammen mot den jødiske mino-riteten. Mediene tar ikke opp dette, det er blitt «normalt» for jøder å være mål.

Når iranske eller andre lands media angriper jøder med antisemittiske karika-turer, er det ingen ekstremistiske jøder som går og skyter dem i redaksjonslokalene. Dersom en ekstremistisk jødisk funda-mentalistisk gruppe drepte en blogger for å publisere antisemittiske karikaturtegnin-ger, ville media da begynne å snakke om at «de virkelige ofrene er jøder»? Ville nar-rativen da ha vært at «det er bare noen få ekstremistiske jøder»? Nei, svarer Frantz-man kontant til slutt.

– «Hundretusenvis» av franske jøder tenker på å forlate landet

– Det er bare to anker som har forhindret assimilering, tro og zionisme, en forbindelse med Gud og en forbindelse med Israel. Dersom du har to anker, er det flott, dersom du har ett, kan du klare deg. Dersom du ikke har noen av dem, vil du bli assimilert i løpet av én generasjon. Det har vi sett overalt, sier Sharansky.

antallet fra land i kriser eller konflikt.

– Denne trenden viser at Israel er et attraktivt land der det er godt å bo og at myndig-hetenes forente innsats for å øke immigrasjonen og styrke båndene mellom jøder i andre land og Israel, har vært en suk-sess. Ettersom vi forventer en fortsatt vekst i antall immigran-ter i fremtiden, har jeg et sterkt håp om at den neste regjeringen vil fortsette samarbeidet med Jewish Agency, sier Sharansky.

– Jeg er begeistret over å se fruktene av vårt strev, men vi har fortsatt ikke nådd målet. Vårt departement fortsetter å arbeide sammen med alle rele-vante parter for å «oppmun-tre til å samle inn alle i eksil». Denne visjonen har vært for-bundet med det jødiske folk siden staten Israel ble opprettet.

Største antall immigranter til Israel på 10 år

Jewish Agency-leder Natan Sharansky (Foto: Jewish Agency, flickr.com)


Medienes underlige dekning av Paris-terroren

Forsiden på Charlie Hebdo onsdag 14. ja-nuar 2015 - første utgave etter terroran-grepet. (Foto: Frédérique Laporte, flickr)


Den forrige regjeringen brøt sammen på slutten av 2014. Det endte med at statsminis-ter Netanyahu gav den interne opposisjonen i regjeringen sparken og lyste ut nyvalg. Det er Knesset (Israels «storting») som vedtar nyvalg. Valgdagen er fastsatt til 17. mars 2015.

6. januar offentliggjorde israelhayom.com en menings-måling som da var fersk. Den er et utgangspunkt for kom-mentarene i denne artikkelen. Men ellers kommer stoffet fra en lang rekke artikler, den engelske dagsrevyen på IBA og andre.

LikudStatsminister Benjamin Neta-nyahus parti, Likud, har hatt primærvalg. Et medlem av Knesset, Danny Danon, utfor-dret ham som partileder. Men Netanyahu fikk ca. 80 % av stemmene. Alle medlemmer av partiet hadde stemmerett, og 55 % av dem stemte.

Primærvalget bestemmer også sammensetningen av kan-didatlista. I Israel er hele landet en valgkrets, det er ikke som hos oss hvor hvert fylke har ei egen liste. Nominasjonen ble en seier for Netanyahu, det var stort sett “hans folk” som kom på de “realistiske” plas-sene. Det kom få inn fra ytre høyre-miljøer som til dels har gjort seg sterkt gjeldende tidli-gere. De fleste anser nok at med det resultatet har Netanyahu et godt utgangspunkt for valget. Meningsmålingen fra 6. januar gir Likud 25 mandater i Knes-set, det er litt mer enn det nest-største partiet.

Arbeiderpartiet-Hat-nua

Arbeiderpartiet har vært det ledende opposisjonspartiet. Lederen, Isaac Herzog (sønn av Israels tidligere president Chaim Herzog), er partiets statsministerkandidat. Men det er bare de to første åra. For partiet har nå slått seg sammen med Hatnua, ledet av Tzipi Livni (som var justisminister i Netanyahu-regjeringen og skulle lede forhandlingene med palestinerne). Etter avtalen skal Livni være statsminister i den siste delen av valgperioden.

Dette partiet vil framstå som det ledende på sentrum-ven-stre-sida. De går inn for mer innrømmelser overfor palesti-

nerne enn det Netanyahu gjør, og har samtidig en sosial profil.

Meningsmålingen gir dem 24 mandater.

Bayit YehudiPartiet Bayit Yehudi (Jødisk

Hjem) under Naftali Bennett ligger bra an på meningsmå-lingen, 15 mandater. Partiet forsøker å gjøre profilen litt breiere og trekke inn folk som ikke er nasjonalreligiøse også. Partiet står til høyre for Likud. Dette partiet er nok blant dem Netanyahu tenker på å få inn i den neste regjeringen, som han selvsagt håper å lede.

Arabiske partierI det utgående Knesset er tre

arabiske partier representert. Med økt sperregrense vil de få problemer med å komme inn. Det er arbeid i gang med å slå dem sammen. Om det lykkes, gjenstår å se. Hvis de opptrer samlet, ligger de an til 11 man-dater.

Yesh AtidYair Lapids parti ligger ikke

så veldig godt an på menings-målingene, 9 mandater. Han tar sikte på å bli statsminister, men det gjør altså Arbeider-partiet-Hatnua også. Mye kan skje på ukene fram til 17. mars. Lapid framstiller partiet som et sentrumsparti. Så i utgangs-punktet skulle han kunne sam-arbeide med mange. Men han har opptrådt ganske aggressivt mot andre partier og ledere, og

det er vel neppe måten å bygge allianser på. Tiden vil vise.

KulanuKulanu er et nystiftet parti.

Lederen er Moshe Kahlon, som var minister fra Likud i for-rige periode. Han holder på å rekruttere kandidater til lista. Partiet har 8 mandater på den aktuelle målingen.

United Torah Juda-ism

United Torah Judaism er ultra-ortodokst, og har også 8 mandater på meningsmålin-gen. Dette partiet var tidligere ikke-zionistisk, men hører nå i stor grad til på moderat høyre-side i israelsk politikk. Så langt ser det ut til at motsetningene mellom ultra-ortodokse (også kalt haredim) og resten av sam-funnet spiller en mindre rolle i valgkampen nå enn ved for-rige valg. De ultra-ortodokse er et raskt voksende element i befolkningen fordi de har store familier.

Israel BeiteinuIsrael Beiteinu blir ledet av

utenriksminister Avigdor Lie-berman. Tidligere har han vært en nær alliert av Neta-nyahu, men han har antydet at han vil stå friere etter dette valget med hensyn til allianse-partnere. Partiet gjennomgår nå en alvorlig krise i og med at en rekke framtredende per-soner i partiet er mistenkt for korrupsjon, noen er også til-talt. På meningsmålingen får

partiet 7 mandater. Hvordan det går videre, vil blant annet avhenge av om velgerne tror at korrupsjonsanklagene er reelle. Lieberman ble anklaget om og om igjen rett før hvert valg, for de samme tingene gjennom mange år. Etter forrige valg ble anklagene omsider frafalt. I deler av den israelske befolk-ningen er det en etablert sann-het at rettsvesenet misbruker sin makt til å ramme politikere og partier som er brysomme for venstresida.

MeretzMeretz, Israels «SV», får 7

mandater på målingen. Gjen-nom dette partiet går skillet mellom zionister (som vil at det også skal finnes et jødisk Israel) og anti-zionister (som ønsker at jødene skal være en mino-ritet i den muslimske verden). Noen har kanskje et bein i hver leir.

ShasShas er et ultra-ortodokst

parti, men også (og kanskje først og fremst) et talerør for jødene fra muslimske (særlig arabiske) land. Og siden disse jødene i stor grad er en under-klasse, får dette partiet også en sosial profil.

Akkurat nå er partiet i ferd med å begå noe som kanskje er et politisk selvmord. Arieh Deri var en meget populær leder av partiet. Men i år 2000 ble han dømt til tre års feng-sel for korrupsjon. Mange, og ikke bare folk som stod Deri nær religiøst og politisk, satte et spørsmålstegn ved dommen. Etter at dommen var sont, var det en karantenetid før Deri kunne gå inn i politikken igjen.

Fra Deri gikk inn i politikken igjen i 2011, har forholdet vært vanskelig mellom ham og han som ble leder av partiet da Deri ble borte, Eli Yishai. Yishai er i ferd med å danne et nytt parti, men sterke krefter arbeider for at de skal holde sammen. Deri trakk seg som leder etter at et lydbåndopptak ble offentlig-gjort. Rabbiner Ovadia Yosef kritiserte ham der sterkt. Men mange ønsker Deri tilbake. Ovadia Yosef var den åndelige lederen av partiet. Han døde i oktober 2013, 93 år gammel.

Hva slags valgresultat det kan bli av dette kaoset, gjenstår å se. Meningsmålingen gav partiet 6 mandater.

De fire arabiske partiene i Israel samler seg om en fellesliste for å sikre at den nye sperregrensen på 3,25 prosent ikke blir et hinder for noen av dem i å bli represen-tert i Knesset ved nyvalget som går av stabelen 17. mars, skriver Ynetnews.com.

De fire partiene har til sammen 11 representanter i Knesset i den inneværende perioden.

Politisk har de til felles at de er antisionistiske, og at de går inn for å avvikle Israel som jødisk stat, gi de arabiske 1948-flykt-ningene rett til å vende tilbake til dagens Israel, og opprette en palestinsk stat langs 1967-lin-jene, med Øst-Jerusalem som hovedstad.

Tre av partiene har sekulært ideologisk utgangspunkt: Balad, UAL-Ta’al og det venstresosialis-tiske partiet Hadash, som har sitt ideologiske utspring fra marxis-men, og som består av både ara-bere og jøder. Det fjerde partiet er Islamic Movement, den poli-tiske grenen av en bevegelse som arbeider for å utbre og fremme islam blant israelske arabere.

TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

Venstresiden spiser noen mandater fra sentrum, men ellers har det vært veldig stabile meningsmålinger i Israel de siste månedene.

28-åringen Nehemia Gershuni-Aylho har gransket hvordan ulike selskap som lager meningsmålin-ger i Israel har bommet i forhold til valgresultatet. Generelt får de store partiene større oppslutning i meningsmålinger enn det de får i valgurnene, forteller han til Times of Israel.

Fra november til januar har sentrum tapt 7-8 mandater, og venstresiden har vunnet tilsva-rende. Ellers viser målingene stor grad av stabilitet.TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

Arabiske partier stiller samlet liste

Stabilt i starten på valgkampen

Partilandskapet før Knesset-valgetHva står de ulike israelske partiene for, og hvem er deres ledere?

O D D M Y R L A N D

Ap-leder Isaac Herzog og Bayit Yehudi-leder Naftali Bennett. (Foto: The Israel Project / Flickr.com)

Hanin Zoabi fra partiet Balad er blant de mest omdiskuterte ara-biske representantene i Knesset. (Foto: Sergio Yahni / Flickr CC)


I Israel er Knesset (Israels «Stor-ting») i utgangspunktet valgt for 4 år. Men som regel blir det nyvalg før hele perioden er gått. Det skjer ved at Knesset vedtar en lov om valg.

En grunn til at det er vanske-lig å holde en regjering sammen hele perioden, er at det er ster-kere interne motsetninger i det israelske samfunnet enn i et land som Norge. Vi har selvsagt motsetningene mellom jøder og arabere. Men også internt i det jødiske samfunnet er det flere og sterkere motsetnings-faktorer enn hos oss.

Vi har selvsagt de vanlige mot-setningene mellom by og land, mellom sosialister og mer libe-rale, mellom yrkesgrupper og inntektsgrupper. Men det er også andre motsetninger

Jøder fra muslimske land

Tallmessig er det jødiske sam-funnet i Israel delt i to omtrent like store deler: De som har bak-grunn fra Europa (de fleste av dem fra Øst-Europa) og de som kommer fra muslimske land (de fleste fra arabiske land, men også Iran, muslimske deler av det tid-ligere Sovjetunionen og andre land). Dersom vi regner avstam-ning på farssida, er europeisk og «orientalsk» nokså nøyaktig like stort. Men mange har europeisk bakgrunn på farssida og orien-talsk på morssida. Og omvendt, selvsagt. Så godt over halvparten av den jødiske befolkningen i Israel har bakgrunn fra muslim-ske land. De aller fleste forlot det muslimske området som flykt-ninger: Nesten uten eiendeler

etter å ha vært utsatt for trusler og ofte også vold. Mange ble direkte fordrevet (fikk beskjed om å dra). Ingen arabiske land har vært villig til å drøfte erstat-ninger til de jødiske flyktnin-gene.

Generelt stemmer jødene fra muslimske land på høyresida, mens europeiske jøder oftere stemmer på venstresida.

Jødene som kom fra det tidli-gere Sovjetunionen etter at kom-munismen brøt sammen rundt 1990, er også en nokså spesiell gruppe. Mange holder på det russiske språket. De tenderer mot å være høyreorienterte og lite religiøse.

ReligionIsrael er verdens eneste jødiske

stat. Det betyr blant annet at mens butikkene er stengt 1. påskedag i Norge fordi det er

en kristen helligdag, er det de jødiske helligdagene som gjel-der i Israel. Og så er det kon-flikter om hvor sterkt religionen skal prege samfunnet. Skal for eksempel busser stå på sabbaten, som er fra fredag kveld til lørdag kveld? Hvor mye religion skal det være i skolen? Hvilke versjoner av jødedommen skal gjelde?

Jødisk religion har strenge regler for hva man kan spise og ikke spise. Det er forskjellig hvor nøye man overholder dem. Så hva skal gjelde i forsvaret, på sykehjem og andre offentlige tilbud?

Dette var bare noen få eksem-pler på konfliktstoff knyttet til religion.

HøyesterettEn faktor som skiller israelsk

og norsk politikk, er at rettsvese-

net i alminnelighet, og Høyeste-rett i særdeleshet, spiller en langt større rolle i Israel i utforming av politikken. Gang på gang erklærer de vedtak i Knesset og alle andre politiske og admi-nistrative fora for ulovlig. Det betyr at vedtaket strir mot ret-tens tolkning av en «Basic Law» (grunnleggende lov) som er en slags grunnlov, men bare vedtatt med vanlig flertall. Nesten alle dommerne i Høyesterett tilhører den sekulære venstresida. Hvil-ken rolle rettsvesenet skal ha, og hvilke begrensninger som skal settes, er et av de største strids-spørsmålene i israelsk politikk. Særlig de religiøse, men også høyresida, føler seg ofte over-kjørt av Høyesterett.

ValgordningenVed valget i 2012 var sperre-

grensen på 2 %. Alle partier som

fikk minst 2 % på landsbasis, kom inn i Knesset. Ikke noe parti var i nærheten av å få flertall alene. For å få en flertallsregjering, og i Israel er det eneste alternativ, måtte en rekke nokså ulike par-tier gå sammen i regjering.

Denne gangen er sperregren-sen hevet til 3,25 %. Det vil antakelig føre til at det blir færre partier, og det vil forhåpentligvis gjøre det lettere å få til en hand-lekraftig regjering.

DemokratiTross alle konfliktene er Israel

et ekte demokrati. Konfliktene blir avgjort på demokratisk vis, ved debatter, avstemninger og valg. Det er praktisk talt ingen politisk vold mellom jøder. Det er ikke så mye vold som involve-rer israelske arabere heller.

Demokrati tross store motsetninger

Politiske og reli-giøse motsetnin-ger internt i Israel er mye større enn i Norge. Likevel har landet bevart et levende demo-krati.

O D D M Y R L A N D

Det er uro i den israelske regjeringskoalisjonen og Benjamin Netanyahus popularitet i befolkningen er betydelig svekket, men etter nyvalget i mars vil statsministeren «nesten sikkert» kunne danne regjering for fjerde gang.

Det vil kreve politisk magi at det blir en annen statsminister, skriver Yossi Verter i den venstreorienterte avisen Ha’aretz. Dersom det hadde vært nyvalg nå, ville Netanyahu «nesten sik

kert» fått i oppdrag å danne ny regjering, viser en meningsmåling.Forklaringen er enkel. Partiene som kan tenke seg å støtte enhver annen kandidat enn Netanyahu er for små, og statsministeren har mulighet til å få støtte fra de ultraortodokse partiene dersom noen av sentrums og høyrepartiene i dagens koalisjon svikter ham.Netanyahus popularitet i befolkningen har falt dramatisk siden i sommer. I begynnelsen

av august, under Gazakrigen, sa 77 prosent at de var fornøyd med Netanyahu. På slutten av krigen gikk denne støtten ned til 50 prosent. Nå er den nede på 38 prosent.Meningsmålingen til Ha’aretz viser at Reuven Rivlin nyter stor støtte fire måneder ut i sin presidentperiode. 61 prosent av befolkningen sier han gjør en god jobb.

Bare politisk magi kan fjerne statsminister Netanyahu

Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Knesset. (Foto: Flickr)

CO N R A D M Y R L A N D Israels statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: Jolanda Flu-bacher, WEF)


Vi vil uttrykke glede over at Arbeiderpartiets stortingsgruppe har avvist SVs forslag om å gi anerkjennelse til en palestinsk stat i dagens situasjon. Dette er i tråd med Aps stolte tradisjon. De første tiårene av den moderne staten Israels historie stod Ap i første rekke i Norge med støtte til Israel som jødenes nasjonale hjemland. Det store problemet i dagens situasjon, er at Israels palestinske naboer fremdeles ikke er villige til å akseptere at Israel fortsetter å være et nasjonalt hjemland for jøder.

Palestinske selvstyremyndigheters Basic Law ble vedtatt av palestinernes lovgivende forsamling i 1997 og ratifisert av daværende PApresident Yasser Arafat i 2002. Siden har loven gjennomgått to endringer.I lovens introduksjon leser vi om «det nasjonale hjemland Palestina», og «retten til å etablere en uavhengig palestinsk stat, med Jerusalem som hovedstad, under lederskapet til Palestinernes Frigjøringsorganisasjon [PLO], den eneste legitime representanten til det arabisk palestinske folk hvor de enn måtte befinne seg».Loven har videre slike artikler:Art. 1: «Palestina er en del av den større arabiske verden, og det palestinske folk er en del av den arabiske nasjon. Arabisk enhet er et mål som det palestinske folk skal arbeide for å oppnå.»Art. 4: «1. Islam er den offisielle religion i Palestina. Respekt for helligheten til andre guddommelige religioner skal bli opprettholdt.2. Prinsippene for islamsk sharia skal være den grunnleggende kilde for lovgivningen.3. Arabisk skal være det offisielle språket.»De palestinske lederne som gjennom denne Basic Law har vedtatt at Palestina skal være en arabisk og muslimsk stat, avviser samtidig bestemt at Israel skal kunne være en jødisk stat. De krever anerkjennelse av en arabisk stat nummer 23 og en muslimsk stat nummer 57 («Staten Palestina» har vært medlem i Organization of the Islamic Conference siden 1969), men nekter Israel retten å kunne være et nasjonalt hjemland for jøder.Senest 2. februar 2014 gjentok PApresident Mahmoud Abbas dette i intervju med New York

Times. «On recognition of Israel as a Jewish state, Mr. Abbas said, ’This is out of the question.»

Når noen fylkeslag i Arbeiderpartiet vil anerkjenne en palestinsk stat nå, støtter de at Palestina skal være et nasjonalt hjemland for muslimske arabiske palestinere, slik PAs Basic Law slår fast. Så lenge palestinske ledere står fast på å avvise Israel som et nasjonalt hjemland for jøder, vil alle former for anerkjennelse fra Europa motvirke en løsning med to stater for to folk. Ensidig støtte til palestinerne vil gjøre dem enda mindre villige til å gjøre nødvendige kompromisser.«Palestinerne må anerkjenne at Israel forblir en jødisk stat,» sa president Barack Obama da han talte i Jerusalem 21. mars 2013. Palestinerne trenger også å høre dette fra sine europeiske venner, ikke minst fra Arbeiderpartiet.Når vi ser hvordan ulike etniskreligiøse grupper behandler hverandre i arabiske land i dag (Irak, Syria, Libya, Jemen, Libanon etc.), blir det enda klarere enn før at også jødene trenger en stat hvor de kan være i flertall og forsvare seg selv.Om flere millioner etterkommere av 1948flyktningene skal få «rett til å vende tilbake», vil jødene komme i mindretall i Israel og Israel opphøre å være et nasjonalt hjemland for jøder. Derfor må kravet om slik «tilbakevendelse» avvises – demokratiet Israel må selv få bestemme sine innvandringsregler.

Med Israel for fred (MIFF) forventer at Arbeiderpartiet gjør det tydelig overfor palestinsk og arabisk side at partiet krever anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for jøder. Vi forventer også at fylkeslag, landsstyret og landsmøtet stemmer imot alle forslag om å anerkjenne en palestinsk stat eller å ta opp Palestina som medlem av internasjonale organisasjoner så lenge palestinerne står fast på å avvise Israel som et nasjonalt hjemland for jøder.

M E D V E N N L I G H I L S E N ,

M O R T E N FJ E L L R A S M U S S E N , S T Y R E L E D E R M I F F

CO N R A D M Y R L A N D, DAG L I G L E D E R M I F F

Åpent brev til ArbeiderpartietNoen fylkeslag i Arbeiderpartiet har i høst vedtatt å støtte norsk anerkjennelse av en palestinsk stat uten at det foreligger noen forhandlingsløsning mellom pales-tinske selvstyremyndigheter og Israel. Andre fylkes-lag og Arbeiderpartiets landsmøte må ikke gjøre den samme feilen.

Ap-leder Jo-nas Gahr Støre må ikke høre på fylkeslag som ønsker å anerkjenne en palestinsk stat før pales-tinerne har godtatt at Is-rael skal for-bli nasjonalt hjemland for det jødiske folk. (Foto: Bernt Sønvi-sen, Arbei-derpartiet)

Norsk Folkehjelp hevder «retten til å vende tilbake» er «hellig»

12. desember i fjor kunne journa-list Lars Akerhaug i Minervanett avsløre innholdet i et arabisk-språklig magasin som er utgitt av Norsk Folkehjelp i 2014. Forsiden er preget av Norsk Folkehjelps logo, sammen med et kart over Palestina hvor Israel er borte og en nøkkel som symboliserer pales-tinernes krav om rett til å vende tilbake.

I teksten blir det om mulig enda mer «slagordpreget», «til tider militant», ifølge Akerhaug.

Han gir to eksempeler av hva Norsk Folkehjelp formidler til sine palestinske og arabiske ledere:

«Retten til å vende tilbake er hellig. Den er ikke åpen for for-handlinger eller kompromiss».

«Flyktningspørsmålet er et helt sentralt spørsmål, ikke bare et problem som må forhandles om for å løse eller finne en utvei fra. Det er et spørsmål om rettigheter og denne rettigheten kan eller vil aldri bli borte. Tusener av marty-rer har ofret blod for denne retten som aldri vil kunne røres ved.»

MIFF har over flere år påpekt hvordan Norsk Folkehjelp, Fag-forbundet og deres andre allierte arbeider mot et politisk mål hvor

verdens eneste jødiske stat blir borte. Det er bra at Minervanett bidrar til at dette blir kjent for flere. Norsk Folkehjelps formu-leringer minner om uttalelser fra Hamas, påpeker Akerhaug.

– Norsk Folkehjelp heller bensin på bålet. I fremtiden bør det skje uten støtte fra Norad, konkluderer Minerva-journalisten.

I Norge driver Norsk Folkehjelp et arbeid for å integrere flyktnin-ger. På Gaza-stripen arbeider den samme organisasjonen intenst for at etterkommere av flyktninger der ikke skal bli integrert, påpekte Conrad Myrland i MIFF i en video fra februar 2013.

Skjerm-dump fra Minervanett 12.

desember 2014.

«Retten til å vende tilbake er hellig. Den er ikke åpen for forhandligner eller kom-promiss», skriver Norsk Folkehjelp i et arabisk-språklig magasin. Med norske skattepenger jobber de for at Israel skal forsvinne.


– Palestinske selvstyremyndig-heter er ikke ennå en stat, og kan derfor ikke bli med i Den internasjonale straffedomstolen i Haag, sier USAs president Barack Obama.

Obama og statsminister Benjamin Netanyahu hadde nylig en telefon-samtale om atomforhandlingene med Iran.

– Presidenten gjentok til stats-ministeren at USA arbeider for å nå frem til en omfattende avtale med Iran som forhindrer Iran fra å få atomvåpen og få på plass kontrollmekanismer for det inter-

nasjonale samfunn slik at man sikrer seg at atomprogrammet ene og alene er fredelig, heter det i en briefing fra Det hvite hus.

Obama kommenterte også palestinske selvstyremyndigheters forsøk på å bli tatt opp som med-lemsstat ved Den internasjonale straffedomstolen.

– President Obama gjentok USAs posisjon at palestinske myndigheter ikke ennå utgjør en stat, og derfor ikke er skikket til å undertegne Romavedtektene, skri-ver Det hvite hus.

President Obama:

– De palestinske myn-digheter er ikke en stat



Olav Elgvin hevder at han er «Israel-venn», men legger grunnen for at Israel blir borte. En nesten samlet jødisk befolkning i Israel betakker seg for slike venner.

6. desember kommer Olav Elgvin igjen med anti-isra-elske utgytelser i Dagen. Jeg oppfatter det som en del av kirkens generelle propagan-dakrig som forbereder grun-nen for at jødene skal miste sitt land. Jeg får bare plass til å kommentere litt av hans innlegg. [Det følgende inn-legget er sendt som replikk til avisen Dagen.]

Det Elgvin skriver om tostatsløsning, er helt galt. Han skriver som om Fatah med lederen, Abbas, er for en tostatsløsning. Men de er ikke for en løsning hvor den ene av de to statene skal ha et varig jødisk flertall. De er for en tostatsløsning hvor den ene staten er arabisk. Den andre staten vil i beste fall ha jødisk flertall i kort tid, i høyden noen få år, etter at fredsavtalen er inngått. Så skal også den være arabisk for all framtid.

Kravet om at Israel skal bli arabisk, viser seg i kravet om en «rett til å vende tilbake» for palestinske flyktninger fra 1948 og alle deres etter-kommere. Dersom en person bosatt for eksempel i Norge, har en oldefar eller annen stamperson som flyktet fra Israel da Israel ble opprettet i 1948, har denne personen rett til å flytte inn i Israel nå. Palestinerne skal få igjen de eiendelene slekten hadde i det som nå er Israel. Israel er et mye bedre land å bo i enn nabolandene, så ara-bere vil flytte dit i millioner. PA har dessuten bestemt at disse «flyktningene» ikke skal kunne bli statsborgere i den palestinske staten, heller ikke de som har bodd på Vest-bredden hele livet.

Og hva med jødene i Israel? Israel-haterne sier ikke ett ord om dem. De sier heller ikke ett ord om at så godt som alle jøder er jaget fra alle arabiske land. I et rettferdig erstatningsoppgjør for tapt eiendom, har jødene enorme summer til gode netto. Men det reises ingen krav på jøders vegne.

Det har forresten åpen-bart liten interesse hvordan det går med kristne og andre minoriteter i muslimske land også. Det er en bortimot tordnende taushet om trage-diene de kristne i og fra de arabiske land gjennomgår nå, tragedier som langt oversti-ger noe palestinerne har vært utsatt for.

Den palestinske «tostats-løsningen» – to arabiske stater og ingenting for jødene – er så godt som alle israelske jøder imot, inkludert stats-minister Netanyahu. Men et stort flertall av jødene i Israel, inkludert Netanyahu og Lie-berman, støtter en tostats-løsning hvor det er en stat med arabisk flertall og en stat med varig jødisk flertall. Det palestinske flyktningpro-blemet løses slik alle andre gamle flyktningproblemer er løst: Flyktningene bosettes der de flyktet til eller i et tred-jeland. Grensene trekkes slik at noen av de største jødiske bosetninger på Vestbredden inngår i Israel, mens pales-tinerne får deler av Israel i bytte.

Så lenge palestinerne krever en tostatsløsning uten en stat med jødisk flertall noe sted, er fredsforhandlingene en vits. Og så lenge presset legges ensidig på Israel i den forbindelsen, er man garan-tert at det ikke blir fred.

Elgvin kaller seg selv Israel-venn, men legger grunnen for at Israel blir borte. En nesten samlet jødisk befolk-ning i Israel betakker seg for slike venner.

I juleutgaven av menighets-bladet til Arna menighet i Den norske kirke, har prest Olav Vikse skrevet en artikkel med tittelen «Jul i Palestina».

I tråd med årtusenlang kris-ten tradisjon i Europa, lar han en høytid bli et ekstra påskudd for antisemittisk angrep. Vikse innleder med et frontalangrep på det jødiske folk. Han tar Det gamle testamentet til inntekt for at folket aldri gjorde slik Gud ønsket. Og det blir verre. «De gikk rundt gullkalven, de kom-binerte urett og gudstjenester, de trødde fattigfolk ned, snøt på målet. Og drepte Guds sønn».

Det trenger ikke å være tvil om at DnK-presten holder dagens jøder kollektivt ansvarlig for korsfestelsen av Jesus. Som svar til en leser som reagerer på

artikkelen, skriver presten: «Jeg ønsker å rette oppmerksomhe-ten mot kristne søstre og brødre som ofte er mere jødiske i blod enn jødene. Visste du virkelig ikke det? Jeg syns det er en skam at vi lar kristne i stikken mens vi går i forsvar for Jesu draps-menn».

Presten skriver videre i e-pos-ten til leseren: «Med ønske om God Jul. Om du ønsker en fram-tidig meningsutveksling med meg, så ønsker ikke jeg det. Dette vil bli mitt eneste svar til deg fordi jeg ikke tror på denne typen meningsutveksling».

Presten insisterer på sin rett til å sverte jødene i fred. Han bryter med én av de klare anvisningene fra Seelisberg-konferansen i 1947: «Unngå å presentere lidel-seshistorien [til Jesus] på en slik måte at skylden for ugjerningen av drapet på Jesus legges på alle jøder eller jøder alene. Det var bare en gruppe blant jødene i Jerusalem som krevde at Jesus skulle dø, og det kristne bud-skapet har alltid vært at det var menneskehetens synder som kom til uttrykk hos disse jødene, og alle menneskers synder som brakte Jesus til korset».

Resten av juleartikkelen til soknebarna i Arna er en beskri-velse av hvor påstått ille det er for kristne palestinere. Presset

fra lokale islamister eller pales-tinske myndigheter nevnes ikke med ett ord. De israelske sikker-hetstiltakene blir dystert beskre-vet, uten at presten nevner all terroren som framprovoserte tiltakene.

Vikse siterer en kristen pales-tiner som han hevder er «64 prosent jøde». «I Israel er gjen-nomsnittlig arveprosent 50 pro-sent jøde», fortsetter han. Det er svært uklart hva presten mener, men det er vanskelig å ikke få assosiasjoner til nazistenes rase-teorier om jøder. Disse vet vi fikk god grobunn i den arabiske verden gjennom intens nazipro-paganda på 1930- og 1940-tallet.

Etter at presten har avsluttet sin beskrivelse av palestinske kristnes lidelser, skriver han. «I mange land i Midtøsten lir de kristne samme skjebne». Han finner tilsynelatende ingen grunn til å nevne at langt over én million kristne har blitt tvun-get på flukt fra Irak bare de siste få årene. Dersom bare Israel og dagens jøder kan svertes, hjelper det om noen relativt få kristne palestinere velger å flytte til sine slektninger i utlandet.

Olav Vikse er utdannet prest, og er fra tid til annen vikarprest i Arna og andre menigheter i Den norske kirke.

Olav Elgvin legger grunnen for at Israel blir borte

Prest henger ut dagens jøder som «Jesu drapsmenn»

O D D M Y R L A N D

Presten Olav Vikse i Arna synes «det er en skam at vi lar kristne i stik-ken mens vi går i forsvar for Jesu drapsmenn».


Faksmile av Olav Elgvins artikkel i Dagen 6. desember 2014.

Jøder i dagens Israel uthengt av prest som “Jesu drapsmenn” - MIFF

http://www.miff.no/kirken-og-israel/2014/12/08JoderidagensIsraeluthengtavprestsomJesudrapsmenn.htm[01.02.15 01:38:04]

Faksmile av menighetsbladet til Arna menighet i Den norske kirke.

Presten Olav Vikse i Arna synes "det er en skam at vi lar kristne i stikken mens vi går i forsvar for Jesudrapsmenn".

08.12.2014 13:12 Print

Conrad Myrland

I den siste utgaven av menighetsbladet til Arna menighet i Den norske kirke, har prest Olav Vikse skreveten artikkel med tittelen “Jul i Palestina”.

I tråd med årtusenlang kristen tradisjon i Europa, lar han en høytid bli et ekstra påskudd for antisemittiskangrep. Vikse innleder med et frontalangrep på det jødiske folk. Han tar Det gamle testamentet til inntekt forat folket aldri gjorde slik Gud ønsket. Og det blir verre. “De gikk rundt gullkalven, de kombinerte urett oggudstjenester, de trødde fattigfolk ned, snøt på målet. Og drepte Guds sønn.”

Det trenger ikke å være tvil om at DnK-presten holder dagens jøder kollektivt ansvarlig for korsfestelsen avJesus. Som svar til en leser som reagerer på artikkelen, skriver presten:

Faksmile av menig-hetsbladet til Arna menighet i Den norske kirke.


På den nye Facebook-siden «Tal sant om Betlehem» har ulike ledere i Den norske kirke gått sammen i et opprop som ble publisert 28. november. Blant de som har undertegnet oppropet finner vi biskopene Solveig Fiske, Tor B. Jørgensen og Erling Pet-tersen, Berit Hagen Agøy, gene-ralsekretær i Mellomkirkelig råd, og en rekke prester i Den norske kirke. Her finner man selvfølge-lig også underskriften til leder av Palestinakomiteen.

Her følger en full gjengivelse av oppropet i sitatblokker, med MIFFs kommentarer uthevet under hvert avsnitt.

«Snart er det jul. Som kristne skal vi feire underet om Jesu fødsel i krybben.Vi skal minnes fortellingen om Josef og Maria som reiste fra Nasaret til Betlehem, to byer i henholdsvis Nord-Israel og på den israelsokkuperte Vestbred-den.»

Betlehem ligger i sone A av Vestbredden, og har vært under sivil- og sikkerhetskontroll av de palestinske selvstyremyndighe-tene siden 1995.

«Dette oppropet insisterer på at vi har et kall til å stille oss solidarisk med alle dem som er rammet av konflikten i Det hellige land, og å vitne om den urett okkupasjonen innebærer for kristne og muslimske pales-tinere. Kirkene på stedet har lenge oppfordret Vestens kirker til å stå opp mot uretten, og dele deres smerte. Vi mener det er galt om kirken fortier uretten i dagens Palestina når vi minnes underet i datidens Palestina, og vi vil fremheve det følgende:»

«Datidens Palestina» mer enn antyder at det fantes en pales-tinsk statslignende enhet i Bet-lehems-området rundt år null. Det var det selvsagt ikke. Jesus ble født i Davids by Betlehem, oppvekstbyen til en jødisk konge som allerede tusen år tidligere hadde hersket, først over Judea, og så over hele Israel. Davids hovedstad var Jerusalem.

Jesus ble født da Kvirinius var landshøvding for den romerske keiser Augustus i provisen Syria. Omkring Jesu fødsel døde Hero-des den store, kongen som det romerske senatet hadde erklært «jødenes konge», en god indika-sjon på at verken «palestinere» eller «arabere» var til stede i området for to tusen år siden. I år 6 e.Kr. ble det tradisjonelle området kalt Judea, inkludert Jerusalem og Betlehem, del av en romersk provins med samme navn.

Med å bruke en anakronisme som nærmest blir løgn, oppnår Den norske kirkes menn og kvinner omtrent det samme som keiser Hadrian gjorde omlag 130 år etter «Jesu fødsel i krybben». Han tok i bruk et gammelt ikke-jødisk geografisk navn for områ-det, «Palestina», for å tildekke og undertrykke den jødiske tilknyt-ningen til landet.

Dette er et av bildene som er publisert av Facebook-siden «Tal sant om Betlehem». MIFFs redaksjon var ikke klar over at Paulus tenkte på sikkerhetsbar-rieren på Vestbredden, da han skrev om en barriere som Jesus hadde ødelagt. Men teologene i Den norske kirke har tydeligvis forstått dette!

«Vi vil tale sant om byen der Jesus ble født, en palestinsk by med kristne og muslimer, der hele befolkningen lider under okkupasjonen. Byen er omkranset av murer, gjerder og kontrollposter. En del av muren er oppført inne i Betle-hems bygater. Vi vil forkynne Fredsfyrstens evangelium, og budskapet om kjærlighet og rettferdighet for alle folkeslag og alle troende.»

Sprer man bare halve sannhe-ter blir det som regel løgn, selv om man aldri så mye erklærer sin vilje til å tale sant. Etter at Israel erobret Vestbredden (og Betlehem) i en lovlig forsvars-krig i 1967, ble levestandarden for befolkningen i området etter-hvert kraftig forbedret. Vann og elektrisitet ble lagt inn i boliger, helsestell, utdanningsnviå og levealder økte. Bare for å nevne noen eksempler.

I 1995 fikk palestinske selv-styremyndigheter kontroll over Betlehem. Etter den tid har pres-set mot kristne i byen økt kraftig.

Betlehem er ikke omkranset av murer, gjerder og kontrollpos-ter. I byens utkant i vest og nord er det slike anlegg, for å hindre ukontrollert ferdsel av væpnede terrorister inn i israelsk-kontrol-lerte områder. Etter at anleggene kom på plass, er antallet selv-mordsterrorister fra Betlehem redusert til et minimum. I byens utkant i øst og sør er det ikke slike anlegg.

«En del av muren er oppført inne i Betlehems gater.» Det er riktig. Men hvorfor? Fordi Rakels grav ligger i Betlehem. Rakels grav har vært et viktige bønne-sted for jøder i minst 1700 år. Den eneste grunnen til at Israel har vært nødt til å gjøre jødenes tredje helligste sted om til en festning, er lokale palestineres gjentatte angrep. De palestinske selvstyremyndighetene viste null respekt for jødenes hellige steder, og brøt sine forpliktelser i Oslo II-avtalen.

Vi ønsker Den norske kirke lykke til med å forkynne «Freds-fyrstens evangelium» i nabolag av Betlehem som er dominert av Hamas eller har tilhengere av Islamsk Stat. (Hamas vant kom-munalvalg i Betlehem så tidlig som i 2006.) Dersom DnK lykkes med sin misjon, vil den nyom-vendte være i livsfare. Det er god grunn til å tro at flukt til Israel vil være den eneste livreddende løsning.

Sokneprest i Kampen menig-het i Oslo, Marit Skjeggestad, har publisert et bilde på sin Facebook-vegg med en lidende Kristus-figur i Palestina-skjerf og teksten «Made in Palestine». Skjeggestad ser ut til å være en

av drivkreftene bak «Tal sant om Betlehem».

«Vi vil protestere mot et poli-tisk status quo; at israelsk voldsbruk, vilkårlige arresta-sjoner særlig av barn og unge, stengte grenser, reiserestrik-sjoner, handelshindringer og andre ydmykelser forblir hverdagen for palestinere på Vestbredden og i Gaza. Okku-pasjonens voldsbruk fører også til palestinsk vold, og 2014 er et år med økt uro og flere drepte enn på svært lenge. En varig politisk løsning må bygge på et prinsipp om likeverd mellom alle folk og etniske grupper, jøder, kristne og muslimer.»

Biskoper som ikke trøster Israel, men islamister og nynazisterI et opprop sprer biskoper og prester i Den norske kirke en anakronisme som skriver jødenes tilknytning til Israel ut av julehistorien. En serie andre halv-sannheter gjør det hele til en stor løgn, noe som burde være en skam for alt folket.


15-12-2014-00-00-56.jpg (JPEG-bilde, 840 × 765 piksler)

http://www.miff.no/site/wp-content/uploads/2014/12/15-12-2014-00-00-56.jpg[01.02.15 01:29:52]

Dette er et av bildene som er publisert av Facebook-siden «Tal sant om Betlehem». (Skjermdump fra Facebook-siden)

Biskopene Solveig Fiske, Erling Pettersen og Tor B. Jørgensen har skrevet under på oppropet som i stedet for å trøste Israel, trøster islamister og nynazister.


For å få slutt på konfliktens symptomer, må palestinerne være villige til å avslutte konflik-ten. Det har de ikke vist vilje til. De har avvist israelske tilbud om tilbaketrekninger, og de nekter å anerkjenne at Israel skal forbli en stat med jødisk flertall og iden-titet.

Påstanden «okkupasjonens voldsbruk fører også til pales-tinsk vold» snur saken helt på hodet. Kontrolltiltakene som Israel nå blir fordømt for, var ikke nødvendige da palestinerne i mye mindre grad brukte vold. De var da heller ikke på plass. Israel avsluttet okkupasjonen av

Gaza i 2005, og trakk seg samti-dig ut av fire bosetninger nord på Vestbredden. Det førte ikke til mindre palestinsk vold – det førte til mye mer vold. Israel ga palestinerne selvstyre i Betlehem og andre store byer på Vestbred-den på 1990-tallet. I kjølvannet kom selvmordsbomber og den andre intifadaen.

Den norske kirke er opptatt av likeverd. Når jøder i Israel regis-trerer hvilken total likegyldighet norske biskoper og prester har for den lidelse islamistisk jihad og palestinsk nasjonalisme har påført dem gjennom århundrer, er de veldig skeptiske til hvil-

ken «likeverd» de muslimske vennene av kirkens menn og kvinner vil vise dem den dagen muslimene skulle være i flertall – eller jødene ikke lenger skulle være i stand til å forsvare seg selv.

Når jøder i Israel ser hvilke ihuga energikrefter Den norske

kirke bruker på å demonisere Israel, og samtidig hvilken like-gyldighet de samme krefter viser til å stå opp for kristne brødre og søstre som i mil-lionvis blir jaget på flukt (de heldige), i tusenvis blir massa-krert og tatt som sex-slaver av islamister både i Afrika og Asia, blir de svært skeptiske til hva likeverd betyr.

Kristne i Betlehem som våger å være ærlige, har erfart de siste år hvilken «likeverd» de muslimske makthaverne tilbyr dem. «Muslimer har stjålet jord fra de kristne, tatt de kristnes hus og sjikanert kvinnene. Det juridiske system i Palestina følger ikke loven. Muslimsk

politi sympatiserer med musli-mer. Derfor har kristne ingen rettssikkerhet,» sa palestineren Cyrien Khano til den danske journalisten Klaus Wivel i 2006. Det finnes mange lignende vit-nesbyrd. De palestinske elite-kristne som pleier omgang med PLO- og Hamas-toppene, møter dette i mye mindre grad på krop-pen, og unnlater å fortelle om sine medsøskens lidelser i møte med norske reisefølger. Alt som kan forstyrre bildet av Israel som eneste syndebukk, forstyrrer det store og viktige oppdraget.

«Vi vil be for de palestinske kristne som forvalter stedene der Jesus ble født og englene sang for gjeterne. Vi vet at i de palestinske kirkene forkyn-nes et forsoningens budskap. De bærer håpet om at fred og rettferdighet en dag skal seire. Vi vil oppfordre alle troende i Norge om å støtte en fredens og rettferdighetens vei. Slik kan okkupasjonen opphøre, både okkupant og okkupert befris fra undertrykkelsens åk, og verdighet gjenreises for alle.»

Merk at biskopene og pre-stene bruker kodeordet «rett-ferdighet». La meg forklare hva det betyr. Rettferdighet for dem, betyr blant annet «rett til å vende tilbake» for millioner av etterkommere av palestinske 1948-flyktninger inn i Israel, slik at verdens eneste stat med jødisk flertall forsvinner.

I begynnelsen av desember deltok Berit Hagen Agøy fra Mel-lomkirkelig råd i en konferanse med palestinske kristne ledere.

Har du funnet ut hvordan del-takerne ser på kravet om «rett til å vende tilbake», spurte jeg henne på Twitter.

«Det har ikke vært noe tema her, fordi Kairos-miljøet respek-terer FN og universelle menneske-rettigheter,» svarte Agøy.

«Så hvilke andre flyktning-grupper enn etterkommerne av palestinske flyktninger mener «Kairos-miljøet» skal ha rett til å vende tilbake?» spurte jeg.

Det gikk en hel uke uten svar. Da jeg etterlyste svar skrev Agøy:

«Jeg opplever spørsmålet som en avsporing fra å snakke om palestinernes situasjon i dag.»

Jeg svarte: «Har problemer med å ta snakket om «universelle» ret-tigheter alvorlig, når du ikke kan gi et eneste eksempel.»

«Rettferdighet», for de pales-tinske kristne som er pre-missleverandører for kirkens Israel-hatere, betyr at millioner av palestinere skal få rett til å flytte inn i Israel, slik at det Israel vi har kjent de siste 66 år blir borte. Dette mener de er rettfer-dig, selv om ingen andre flykt-ninggrupper har en slik «rett» til tilbakevending. Kommer en finne til Den norske kirke og ber om støtte til å vende tilbake til Karelen, vil han bli møtt med full avvisning.

Jødene i Israel betakker seg et budskap om «forsoning» som betyr en løsning med to stater som begge skal være arabiske. De ser for sine øyne hvilken «verdig-het» arabiske majoritetsgrupper tilbyr sine minoriteter i land som Syria, Irak og Jemen. Kirkens menn og kvinner vet at Hamas har en dominerende innflytelse, ikke bare i Betlehem, men i hele det palestinske samfunnet. De vet også godt hva slags «like-verd» Hamas gir jødene utsikter til i sitt charter. Bevegelsen som vant valget i Betlehem i 1996 uttrykker i sitt politiske grunn-lagsdokument en lengsel etter den dagen da naturen skal hjelpe muslimer å drepe jøder.

Må kirkens menn og kvinner grunne på disse ord i sine hjer-ter. Ifølge overleveringene som Lukas noterte seg, ble barnet som ble svøpt i krybben kalt «Israels trøst» av en av de første som møtte ham. En kirke som hver adventstid går til frontalangrep mot den moderne staten Israel, trøster nok svært få, bortsett fra islamister, kommunister, nyna-zister og palestinske nasjonalis-ter som forenes i drømmen om å se Israels fall.

Biskoper som ikke trøster Israel, men islamister og nynazister14-12-2014-09-39-34.jpg (JPEG-bilde, 658 × 697 piksler)

http://www.miff.no/site/wp-content/uploads/2014/12/14-12-2014-09-39-34.jpg[01.02.15 01:32:34]15-12-2014-12-41-16.jpg (JPEG-bilde, 595 × 744 piksler)


Sokneprest i Kampen menighet i Oslo, Marit Skjeggestad, har pu-blisert et bilde på sin Facebook-vegg med en lidende Kristus-figur i Palestina-skjerf og teksten «Made in Palestine». Skjegge-stad ser ut til å være en av drivkreftene bak «Tal sant om Bet-lehem».


Leserombud i New York Times vil ha mer kritisk dekning av palestinsk sideLeserombudet i New York Times etterspør fra sin egen redaksjon en mer kritisk journalistikk mot palestinerne. «De er mer enn bare offer,» skriver Margrethe Sullivan. Leserombudet vil ha mer historisk og geopolitisk kontekst i enkeltstående nyhetssaker. Når det er mulig, bør journalistene gi et bilde av situasjonen i regionen, «for eksempel at framveksten av radikal islam ikke er en fjern sak for Israel, men en veldig virkelig og veldig lokal sak». “De er mer enn bare offer, og deres overbevisninger og styresett fortjener dekning og kritisk gjennomgang. Realistiske undersøkelser av hva som blir undervist i skoler og hvilke måter Hamas opererer på må være en del av dette. Hva er ideologien til Hamas, hva er deres viktigste verdisett og handlingsprinsipper? Hvordan er palestinsk dagligliv? Jeg har ikke sett mye av det i The Times,» medgir leserombudet. CO N R A D M Y R L A N D

Mexico og IsraelEn ung mann fra Mexico brukte utdelingen av Nobels fredspris til å markere sin fortvilelse over at situasjonen for innbyggerne i landet ikke får oppmerksomhet i andre land. Hvordan har norske medier dekket drap på 120.000 mexicanere, og at 1,6 millioner har flyktninger siden 2006?Fra 1. januar 2006 til 30. november 2014 har Mexico 12.299 treff i Atekstsøk i norsk rikspresse. Det dekker avisene Aftenposten, Dag og Tid, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Klassekampen, Morgenbladet, Nationen, VG, Vårt Land. I samme periode får Israel 28.901 treff på søk i de samme avisene. Norske mediers prioriteringer skaper fortvilelse i Mexico. I Norge er en av de mest alvorlige effektene at det piskes opp hatfølelser mot Israel.


Terrorist hyllet på jordansk journalistskolePå nettsiden til studentene ved Jordan Media Institute ble terroristen som drepte Malki Roth hyllet som rollemodell. Den jordanske journalistskolen får, ifølge deres nettside, støtte fra Norge og stiftelsen Institutt for Journalistikk i Fredrikstad.15åringen Malki Roth ble drept sammen med sin venninne 9. august 2001 på en pizzarestaurant i Jerusalem av en palestinsk selvmordsbomber– For kort tid siden oppdaget jeg at terroristen som ledet terrorangrepet blir æret som en «rollemodell» på en skole for journalistutdanning i Jordan, forteller Arnold Roth til Miff.no.

En palestinsk mann på Vest-bredden ble skutt og drept under konfrontasjon med israelske sol-dater den 14. desember. Mens israelerne forteller at mannen først kastet en bombe mot sol-datene, gir NRK inntrykk av at han kun var en passiv tilskuer på taket av huset sitt.

NRK Dagsnytt utelot full-stendig israelernes versjon da de meldte om sammenstøtene i byen Kalandiya på Vestbredden. Statskanalens lyttere fikk høre dette:

«Israelske soldater har skutt og drept en palestinsk mann i en flyktningleir på den okku-perte Vestbredden. Ifølge vitner i flyktningleiren, kastet flykt-ningene stein på soldatene da de gikk inn i leiren for å foreta arrestasjoner. Mannen som ble drept, satt, ifølge vitnene, på taket til hjemmet sitt og så på da han ble skutt.»

Var det slik at israelske solda-ter rykket inn i byen, siktet på en ubevæpnet mann som satt på taket av huset sitt som tilskuer til opptrinnet, og drepte ham vil-kårlig denne tirsdagsmorgenen? Eller er det noe som mangler i historien?

Skyting og bombe-kastingTo timer før NRKs nyhetssen-ding, la IDF ut en melding på

Twitter der de fortalte at spesi-alstyrker på oppdrag hadde blitt beskutt og angrepet med eksplo-siver i Kalandiya, og at de hadde besvart angrepet.

Ifølge israelerne var det altså ikke «bare» steinkasting som møtte soldatene, selv om det kan være dødelig nok i seg selv.

Palestinerne på stedet angrep i tillegg med skyting og kasting av eksplosiver da styrkene rykket inn tidlig tirsdag morgen for å foreta arrestasjoner.

Den drepte kastet bombeIfølge IDF var den drepte mannen dessuten ingen til-skuer, men han kastet selv en bombe mot soldatene like før de besvarte angrepet med å skyte ham. De israelske avisene som dekket saken i samme tidsrom som NRK, har fått dette med seg.

I tillegg til at en person ble drept, ble en annen av angri-perne lettere skadet, ifølge avi-sene.

Soldatene var i Kalandiya for å arrestere flere som er mistenkt for våpensmugling.

I løpet av natten ble seks andre palestinere arrestert, inkludert en av Hamas’ mannskaper i Hebron.


TV2 overrasket stort da de en lørdag hadde gjentatte innslag på TV2 Nyhets-kanalen hvor de satte fokus på hvordan israelske leger kontinuer-lig står på for å redde hjertesyke barn fra Gaza.


Først viste de en video fra det sørlige Israel der en rakett fra Gaza på fredag hadde slått ned og laget et krater på et jorde. Ingen hadde kommet til skade. Israel hadde besvart angre-pet ved å bombe mål på Gaza fredag kveld, uten at noen kom til skade.

Videre i innslaget forteller nyhetsoppleser Arill Riise at det samtidig – på et sykehus nær Tel Aviv – jobber israelske leger gratis for å redde hjerte-syke barn fra Gaza.

– Håpet er at arbeidet kan knytte bånd mellom fiender, sier Riise.

Deretter forteller reporter Marianne Virik: «En Taxi for-later Gaza. På andre siden av grensen – rett utenfor Tel Aviv – ligger Wolfson sykehus. Hver uke fraktes små palestinske babyer med alvorlige hjerte-

feil hit. For 5 måneder gamle Monem sto det om livet da han kom.»

Den israelske hjertespesialis-ten Asa Sagi blir intervjuet og forteller: «Han kom helt i siste øyeblikk. Det var et mirakel. Hadde han kommet minutter eller sekunder sendere, tror jeg ikke han hadde overlevd.»

Marianne Virik fortsetter: «Faren er fortsatt ikke over, men bestefar vet at han er i de beste hender.»

Bestefar Salim Al Mousa-der sier på hebraisk til legen: «Enkelte mennesker er helter gjennom jobben de gjør. Du er en av dem.» Deretter bryter han ut i gråt. Legen trøster Salim ved å legge hånden på skulde-ren og sier: «Det kommer til å gå bra. Vi må alle gjøre det beste vi kan. Vi skal passe på ham. Det skal gå bra. OK? Vil du sette det deg ned og drikke noe? Vann?»

Reporter Marianne Virik: «Doktor Sagi var tidligere soldat i den israelske hæren. Nå

jobber han og de andre israel-ske legene gratis for å redde de små hjertesyke babyene.»

Lege Asa Sagi: «Jeg tror opp-riktig at når vi leger hjerter sammen, kommer folk nær-mere hverandre. Det er et første og veldig viktig skritt mot fred i fremtiden.»

Marianne Virik: «Operasjo-nen på Monem kan starte. Nå er det bare å vente – og håpe – på at det går bra.»

TV2s innslag slutter der.

Hvordan gikk så operasjonen? Nettsiden Shevet Achim

har en oppdatering fra tirsdag 16. desember som forteller at babyen ble operert samme ettermiddag og at det hadde gått bra.

Bloggeren forteller også at bestefar Salim var svært glad for å ha barnebarnet tilbake fra operasjonen og at legene hadde håp om at babyen kunne bli frakoblet pustemaskinen neste dag.

En mexicansk student tok seg ulovlig inn på utdelingen av Nobelprisen. (Skjermdump via Nobel Media/ NRK/ Reuters)

TV2 overrasker med positivt innslag om Israel

Tilskuer på taket skutt av israelerne?

IDF meldte på Twitter om skyting og bombekasting to timer før NRK utelot informasjonen. (Foto: Skjermdump fra Twitter)

TV2 satte fokus på israelske legers iherdige frivillige innsats for å redde hjertesyke barn i Gaza. (Foto: Skjermdump fra TV2)


Kokkvold: – Helt vanvittig å sam-menligne Israel med ISIL– Da NRK valgte å invitere Max Blumental til Urixprogrammet 11. november, var det nesten som om man skulle sette David Irving til å snakke om Holocaust, sa Kringkastingsrådets leder Per Edgar Kokkvold da klager på dette programmet ble behandlet. Likevel fikk Urix kun mild kritikk av enkelte rådsmedlemmer, og ingen uttalelse ble vedtatt i saken.– Det kan ikke være noen tvil om at Blumental representerer et virkelig ytterpunkt. Det å velge å invitere ham blir nesten som å sette David Irving til å snakke om Holocaust. Det er helt vanvittig å sammenligne Israel med ISIL, sa Kokkvold da han innledet behandlingen av klagene på programmet.Verken Kokkvold eller resten av Kringkastingsrådet ville likevel rette kritikk mot programredaksjonen for å ha invitert ham, av ytringsfrihetshensyn og fordi de var enige med NRK i at det hadde blitt klargjort godt nok i programmet at Blumentals synspunkter ikke er representative, og at han står for et ytterpunkt i debatten.


Aftenposten med frastøtende kobling av Israel og TalibanAftenposten setter Israel i samme bås som Boko Haram og Taliban, islamistiske terrorgrupper som målrettet dreper og kidnapper barn. Barn er blitt krigens utpekte mål, meldte Aftenposten.no 16. desember. I papirutgaven 17. desember er artikkelen plassert på side 2 i spalten «Må vite!». Bakgrunnen for artikkelen er angrepet mot en skole i Pakistan, hvor minst 132 barn ble drept av Talibanterrorister. Aftenpostens journalister Reidun J. Samuelsen og Tor Arne Andreassen kobler også inn Boko Haram – og Israel – som eksempler i sin artikkel.CO N R A D M Y R L A N D

Ingen debatt om Benny Morris-intervju– Inntrykket jeg sitter igjen med, er at Kringkastingsrådet, i likhet med NRK, mangler kompetanse til å resonnere meningsfullt om klagen, og derfor kjøpte de NRKs fremstilling av saken, sier MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen. Kringkastingsrådet behandlet fire saker som gjaldt NRKs Midtøstendekning. En av sakene gjaldt intervjuet som ble gjort med den israelske historikeren Benny Morris i programmet Urix av programleder Gry Blekastad Almås 25. september i fjor. Morris var i Norge i forbindelse med utgivelsen av boken «1948. Den første arabiskisraelske krigen», som i høst ble utgitt på Dreyer forlag i samarbeid med MIFF.Hovedanliggendet i klagen fra MIFF handlet om at Morris’ forskning ble presentert unøyaktig og ukorrekt på norsk.– NRK brukte et helt program på å gi en tendensiøs og unøyaktig fremstilling av historien, sier Rasmussen.TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

Til sammen 8.700 mennesker ble drept i terror i Irak og Pakistan i 2013. Samme år ble 38 palestinere og seks israelere drept i Israel, Vestbredden og Gaza. Hvem tror du fikk flest artikler i nyhetsbyrået NTB?


I januar 2012 påpekte MIFF i en kvanti-tativ analyse hvordan nyhetsbyrået NTB i perioden 2008 til 2011 hadde hatt et ekstremt overfokus på Israel i forhold til konfliktene i Egypt, Sri-Lanka og Syria. Vi har flere ganger påpekt at overdekningen i seg selv bidrar til å skape et falskt bilde av Israel.

NTBs dekning i 2013Her følger en ny kvantitativ analyse for år 2013, basert på søk i ATEKST, Skandina-vias største digitale nyhetsarkiv.

For noen uker siden ble det publisert en oppdatert Global Terrorism Index med tall fram til utgangen av 2013. Til sammen ble 17.958 mennesker drept i terrorangrep i 2013, en økning på 61 prosent fra året før. 82 prosent av alle terrorangrep finner sted i fem land: Irak, Afghanistan, Pakis-tan, Nigeria og Syria.

Hvordan dekker det norske nyhetsbyrået NTB disse konfliktene i forhold til konflik-ten mellom Israel og palestinerne?

I Irak ble det registrert 6.362 drepte i terrorangrep i 2013. I løpet av året er Irak nevnt 1069 ganger i artikler av nyhetsby-rået NTB.

I Pakistan ble det registrert 2.345 drepte i terrorangrep i 2013. I løpet av året er Pakistan nevnt 1016 ganger i artikler av nyhetsbyrået NTB.

Israel er nevnt nesten nøyaktig like mange ganger i NTBs tekstarkiv for 2013, 2087 ganger, som Irak og Pakistan til sammen, 2085 ganger. I 2013 ble 38 pales-tinere og seks israelere drept i konflikten

mellom Israel og palestinerne på Vest-bredden og Gaza-stripen.

Med andre ord: Israel (hvor 44 men-nesker ble drept i militært selvforsvar og terror) ble nevnt av NTB like mange ganger som to land med konflikter hvor 8700 ble drept i terrorangrep (i tillegg kommer drepte i hendelser som ikke er klassifisert som terrorangrep). Over-dekningsfaktoren (hvor mange ganger landet er nevnt per drepte i NTBs arkiv for 2013) er 282 for Irak og 109 for Pakistan. Bildet er like grelt når det gjel-der Afghanistan og Nigeria (se tabell). Av de fem landene med flest terrordrepte i 2013, er Syria det eneste landet som er nevnt mer enn Israel i NTBs nyhetsar-

kiv. Legg spesielt merke til tallene for Syria høsten 2013, da det var mye opp-merksomhet på bruk av kjemiske våpen. Dødstallene i borgerkrigen i Syria i 2013 var mye større enn 1.078, men det er dette tallet som Global Terrorism Index har registrert. De definerer bare terror som vold utført av ikke-statlige aktører.

De siste 27 år er omlag ti tusen pales-tinere, stridende og sivile, drept av israel-ske sikkerhetsstyrker. Det tilsvarer ca. en person i døgnet. Etter andre verdenskrig er antall muslimer drept i væpnet kon-flikt over 450 per døgn (ca. 11 millioner). Dødstallene fortsetter å ligge på et tresifret antall i døgnet.

Så lenge NTB fortsetter å dekke konflik-ter hvor Israel er involvert mange ganger mer enn langt blodigere konflikter, blott-stiller nyhetsbyrået seg for anklager om å vise forakt for livet til irakere, afghanere, pakistanere og nigerianere. Så lenge NTB fortsetter, tegnes det nye streker i det falske bildet av Israel. Både forakten og de falske strekene bidrar ikke til kamp mot radikalisering av norske muslimer, sna-rere tvert imot.

Ikke alt er konfliktAlle referansene som NTB gjør til Israel, Irak, Pakistan og andre land er selvsagt ikke alltid relatert til konflikt. I juni 2013 var det for eksempel U21 EM i fotball i Israel, hvor også Norges U21-landslag deltok. Dette forklarer hvorfor Israel ble nevnt ekstra mye denne måneden. Men ellers trenger man ingen tekstanalyser for å vite at NTBs artikler om Israel stort sett handler om konflikt, og som oftest tegner Israel i et negativt lys.

NRK kunne melde at minst 50.000 men-nesker er drept i Sør-Sudan det siste året. Det tilsvarer to Gaza-kriger i måneden, men hvilken dekning har det fått i norske aviser?

12. desember påpekte MIFF at norsk rikspresse over de siste ni år har gitt konflikten i Mexico to og en halv ganger

mindre oppmerksomhet enn konflikten mellom israelere og palestinere, til tross for at konflikten i Mexico har tatt minst 20 ganger flere menneskeliv.

14. desember kom det en artikkel i NRK som inviterer til å gjøre en ny sammenlig-ning. International Crisis Group mener minst 50.000 mennesker er drept i Sør-

Sudan de siste tolv månedene. Enkelte diplomatiske kilder mener dødstall opp mot hundre tusen er mer reelle.

Fra 15. desember 2013 til 15. desember 2014 gir søk på Sør-Sudan i Atekst 517 treff på søk i norsk rikspresse. Det dekker avisene Aftenposten, Dag og Tid, Dagbla-det, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Klas-

sekampen, Morgenbladet, Nationen, VG, Vårt Land.

I samme periode gir søk på Israel 2952 treff og søk på Gaza 1642 treff. Sagt med rene ord: En konflikt med minst 25 ganger flere drepte får nesten seks ganger mindre oppmerksomhet i norske medier. Den samme skjevheten gjelder for NTB.

NTBs uproposjonale over-dekning av Israel fortsetter11-12-2014-13-22-28.jpg (JPEG-bilde, 541 × 439 piksler)


To Gaza-kriger i måneden i Sør-Sudan

Tabellen viser hvor mange ganger nyhetsbyrået NTB har nevnt de ulike landene gjen-nom år 2013, og hvor mange ganger landene er nevnt i forhold til drepte.


Kokkvold i Kringkastingsrådet:

– Supernytt-innslag var ensidig propaganda mot Israel

Kringkastingsrådet behandlet i dag klager mot barnenyhets-programmet Supernytt, som 2. desember viste et reportasje-innslag fra Vestbredden, der det blant annet ble påstått at israel-ske innbyggere på Vestbredden stadig kjører over og skyter på palestinske barn.

MIFF har tidligere omtalt Supernytt-innslaget som super-propaganda, der løgner fra en åtte år gammel jente ble stående uimotsagt.

MIFF er også blant dem som har klaget innslaget inn for Kringkastingsrådet.

Ensidig propagandaKokkvold gir MIFF rett i at inn-slaget var propaganda.

– Innslaget blir omtalt av kla-gere som ensidig propaganda mot Israel. Det mener jeg faktisk det var, innledet rådets leder Per Edgar Kokkvold da saken ble tatt opp torsdag ettermiddag.

– Supernytt bør være veldig forsiktige med å formidle parts-historier, og i så fall må man for-midle historier fra begge sider i samme program, mente han.

– Det er ikke tvil om hvem man sitter igjen med at er helt og skurk i historien. Det er helt klart at det er en av partene man vinner sympati med, påpekte

rådsmedlem og KrFer May-Helen Molvær Grimstad.

Prosjektleder for Supernytt ,Frank Sivertsen, forsvarte inn-slaget med at de først og fremst ønsket å fortelle historien til den åtte år gamle jenta i reportasjen.

– Vi vet at barn liker å få for-talt historier gjennom barn. Så prøver vi å fortelle hvordan hun har sin hverdag og sine opplevel-ser rundt det. Vi forteller gjen-nom et barns øyne samtidig som vi også forteller om konflikten som sådan. Det er ikke noen tvil om at hun opplever ukentlige problemer. Så kan man diskutere hvorfor hun opplever proble-mene, uttalte han.

– Hver gang vi lager saker om denne konflikten, får vi klager i etterkant fra en av sidene. Det skjer hver gang, kommenterte han også.

Saksbehandlingen endte ikke opp med noen uttalelse fra rådet.

– Jeg er glad for at Kokkvold med egne ord kalte Supernytt-innslaget for ensidig propa-ganda, og at dette var noe av det første han sa om den saken. Men jeg hadde håpet på en mer tyde-lig kritikk mot Supernytts redak-sjon for at de videreformidlet helt åpenbart uriktige anklager mot Israel uten en eneste innsi-gelse, kommenterer nestleder i MIFFs hovedstyre, Bengt-Ove Nordgård, etter å ha hørt debat-ten i rådsmøtet.

NRK Super fikk klare signalerI en e-post til alle som hadde klaget inn Supernytt-innslaget, oppsummerer Kringkastingsrå-dets sekretær Erik Berg-Hansen saksbehandlingen slik:

«Tre medlemmer i rådet hadde ordet i løpet av diskusjonen og alle støttet langt på vei innholdet i klagebrevene. Leder Per Edgar Kokkvold mente at innslaget for-midlet synet til den ene parten i konflikten mellom Israel og Palestina og at han var kritisk til tilsvaret gitt av NRK, nemlig at man tilstrebet balanse over tid i formidlingen av omstridte saker.

Man kan ikke forvente at små barn har mulighet til å følge med kontinuerlig av det som NRK formidler, f.eks. om Midtøsten-konflikten, sa Kokkvold.

May-Helen Molvær Grim-stad mente at reportasjen var et partsinnlegg som kunne bidra til å sementere barns antiholdnin-ger mot Israel.

Kjersti Thorbjørnsrud stilte bl.a. spørsmål ved om NRK Supernytt i det hele tatt burde lage nyhetssaker for barn om et såpass komplisert tema.

Rådet fattet ingen egen utta-lelse om saken, men ledelsen i NRK Super var til stede under møtet og fikk således med seg de klare signalene som ble gitt av Kringkastingsrådet i denne saken.»

Påpekte systematisk forskjellsbehandlingVidere i debatten om temaer som angikk Midtøsten-dekningen til NRK, var det mange av møte-deltakerne som påpekte hvor vanskelig oppgave de mener det er å drive med journalistikk om Midtøsten, fordi engasjementet er så stort blant nordmenn på begge sider av konflikten.

Kokkvold påpekte en generell observasjon han har gjort av NRKs dekning. Han mente å ha sett en systematisk forskjellsbe-handling i hvordan voldshand-linger dekkes når ofrene er på palestinsk side kontra når de er israelere.

– Man må skildre resultatet av terroren. Det gjør man alltid når Israel er overgriperen. Men altfor ofte når man skulle skil-dre det motsatte, den palestinske terroren, har man hatt en ten-dens til i stedet å forklare den, sa Kokkvold.

– Et eksempel er synagogeter-roren i november, da to palesti-nere angrep bedende jøder med kniver og økser. Da ble det med en gang forsøkt å forklare hvor-for dette skjedde, at det var på grunn av uroen i Jerusalem. Det kan man gjøre i neste omgang, men først må man skildre det man ser, sa den mangeårige pres-segeneralen.

– Hamas omtalte dette angre-pet som en heroisk handling, og delte ut godterier til barna på Vestbreden og i Gaza etter aksjo-

nen. Da mener jeg man har en forpliktelse som journalister til å fortelle hva som skjer, før man gir seg i kast med å forklare hvor-for det skjer, fortsatte han.

Jobber med å skille reportasje og kom-mentarNyhetsdirektør Per Arne Kal-bakk ga uttrykk for at NRK hadde tatt selvkritikk fra den forrige behandlingen om Midt-østen-dekningen i Kringkas-tingsrådet.

– Siden da har vi jobbet med å skille reportasje- og kommentar-stoff enda klarere fra hverandre, uttalte han.

– Man unngår mange klager ved å klarere skille reporta-sje og kommentar, konstaterte Kokkvold.

Kringkastingsrådet tok også opp tre andre saker i dagens møte som angikk Midtøsten-dekningen. To av dem gjaldt programmet Urix: Et intervju med historiker Benny Morris 25. september, som blant annet MIFF hadde klaget inn, samt et intervju med den amerikanske anti-israelske aktivisten Max Blumental 11. november. Den siste saken gjaldt en reportasje fra Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen. Rådet vedtok ikke noen sam-lede uttalelser om noen av disse sakene.

Kringkastingsrådets leder Per Edgar Kokkvold (til høyre) irettesatte NRK-ledelsen i dagens møte. Til venstre for Kokkvold: NRKs nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (Foto: Skjermdump fra Nrk.no)

Kringkastingsrå-dets leder maner til ekstra stor vekt på balanse i nyhetsinnslag som er rettet mot barn. Han mener NRK Supernytt ikke levde opp til dette i en reporta-sje fra Vestbred-den 2. desember. Flere klagesaker mot NRKs Midt-østen-dekning ble behandlet i dagens møte.



Bokens forfatter Benny Morris er professor i historie ved avdeling for Midtøstenstudier ved Ben Gurionuniversitetet i Israel. Da boken kom ut på engelsk i 2008, uttalte Aftenpostens anmelder at den er bedre enn noen annen beretning om denne delen av Midtøstens historie.

«Både Morris’ meningsfeller og motstandere lovpriser hans grundighet og nøyaktighet i fremstillingen av fakta. Denne boken, som langt på vei er en oppsummering av over 25 års forskning på opprettelsen av Israel i 1948, vil derfor være interessant for en vid leserkrets. I den norske offentlige debatten males det dessverre så altfor ofte med bred pensel i en følelsesladet agitasjon mot Israel. Undertegnedes håp er at den

ne boken kan være et bidrag i retning av en mer nyansert og rettferdig debatt,» skriver MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen i forordet. Han har også oversatt boken til norsk.

For kun kroner 399, får du en innbundet bok på 624 sider med den beste innføringen i hva som skjedde under Israels uavhengighetskrig i 1948.

Dersom du tegner medlemskap i MIFFs bokklubb eller i tillegg bestiller én eller flere av de tre andre bøkene under sender vi deg boken med gratis forsendelse.

Ypperlig gave!

Bestill den nye boken 1948 av Benny Morris

Helt siden staten Israel så dagens lys i mai 1948 har det vært debatt om hva som egentlig skjedde da staten ble etablert i det britiske mandatet Palestina, og om krigshandlingene før, under og etter dette.

På 1980-tallet ble tidligere lukkede israelske arkiver åpnet, og dette ga historikerne nytt og verdifullt materiale. Av dem som har gransket disse arkivene, regnes Benny Morris som den fremste. Morris ble kjent da han i 1988 utga The Birth of the Palestinian Refugee Problem, en bok som mer enn noen annen har preget forståelsen av hva som skjedde da staten Israel ble etablert. Boken om det palestinske flyktningproblemet ga likevel ikke et fullstendig bilde av alle sentrale forhold ved 1948-kri-gen. Derfor så Morris behov for å skrive den boken du holder i nå.

Bak denne boken ligger over 25 års forskning fra den ledende histo-rikeren innenfor sitt felt. Morris beskriver historien i detalj, i tillegg til å kommentere deler av debatten rundt historien. Morris, som selv er tilhenger av en tostatsløsning, mener konflikten dypest sett skyldes manglende arabisk anerkjennelse av en jødisk stat.

I den offentlige debatten blir Israel altfor ofte utsatt for følelsesladet agitasjon, basert på ensidig utvalg av fakta. Denne boken er et vesentlig bidrag for en mer nyansert debatt.

bennymorris

Benny MorrIs er bla, bla, bla

dreyer

1948Den første

arabisk-israelske krigen

9 788282 651257

Dreyer

dreyer

benny morris

1948Den første

arabisk-

israelske

krigen

benny morris (f. 1948) er professor i historie ved avdeling for Midtøsten-studier ved Ben-Gurion-uni-versitetet i Israel. Han er den ledende av de såkalte «nye historikerne», som de siste tre tiårene har omformet forståelsen av konflikten mellom arabere og israelere. Han har tidligere utgitt blant annet bøkene The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited; Righteous Victims; Israel’s Border Wars, 1949–1956 og One State, Two States.

for- og etterord av Morten fjell rasmussen

«Den foreløpig beste boken om den arabisk-israelske krigen – spennende, nytenkende og avslørende.»Simon Sebag Montefiore, Sunday Telegraph, Årets bøker 2008

«en overbevisende, veldokumentert og balansert studie av hendelsene som etter Holocaust ga ett folk et hjem, og gjorde et annet hjemløst.»David Remnick, New Yorker

Israel under lupen avslører arabernes frimerkekrig mot Israel. Arabiske stater har illustrert store deler av Israels historie på frimerker. Når filatelisten Olav Vidar Landsverk kommenterer og korrigerer propagandaen blir det en unik, spennende og lærerik reise fra britisk mandattid til i dag.

352 sider.

PRIS 298,

Dobbeltspill avslører sviket fra palestiske ledere, som snakker om fred på engelsk til Vesten, men forbereder sine egne innbyggere på krig når de kommuniserer på arabisk. Viktig for alle som ønsker å forstå hva som hindrer fred i dagens situasjon.

320 sider.

NÅ KUN 198, for MIFFmedlemmer (Før 298,)

MIFF

Olav V. Landsverk

Frimerker som propaganda

Israel under lupen

Halvmåne og hakekors avslører alliansen som holdt på å kvele Israel i fødselen. Viktig for alle som ønsker å forstå bakgrunnen for dagens konflikt. Israel ble opprettet for sent til å redde Europas jøder, men i tide til å bli en nødhavn for jøder fra arabiske land.

272 sider.

NÅ KUN 198, for MIFFmedlemmer (Før 298,)

Forsendelse kr. 90,- for 1948 og kr. 50,- for andre. Gratis ved kjøp av to eller flere bøker. Bestill bøkene på MIFFs nettside www.miff.no, på epost [email protected] eller på tlf. 41 17 67 80.


Palestinernes resolusjon avvist i FN

Som meldt i mediene fikk et palestinsk resolusjonsforslag ikke de nødvendige 9 stemmene i FNs sikkerhetsråd for å vedta resolusjonen. Det er 15 medlem-mer i Sikkerhetsrådet. Fem av dem er faste: Kina, USA, Russ-land, Storbritannia og Frank-rike. De ti andre plassene går på omgang blant FNs medlemsland.

Kina, Frankrike, Russland, Argentina, Chad, Chile, Jordan og Luxembourg stemte for palestinernes resolusjonsforslag. Storbritannia, Litauen, Nigeria, Korea og Rwanda avstod fra å stemme.

USA og Australia stemte imot resolusjonsforslaget. Den ame-rikanske FN-ambassadøren Samantha Power forklarte stem-megivningen slik: «I stedet for å uttrykke forhåpningene til både palestinere og israelere, tar denne teksten bare opp en side.» Både USA og Storbritannia sa at

de ikke kunne støtte en resolu-sjon som ikke tok opp Israels sik-kerhetsbehov.

Jordan var det eneste arabiske landet som var representert i Sik-kerhetsrådet i 2014. Dette landet la derfor fram resolusjonsfor-slaget på vegne av palestinerne. Men alle 22 arabiske land hadde godkjent forslaget. Den jordan-ske FN-ambassadøren, Dina Kawar, sa riktignok at hun per-sonlig hadde ønsket mer tid til å drøfte resolusjonsforslaget.

Palestinsk og euro-peisk resolusjon3. desember 2014 hadde Raphael Ahren, den diplomatiske korre-spondenten for Times of Israel (timesofisrael.com) en artikkel om hvordan forhandlingene i FN gikk på det tidspunktet.

Palestinernes resolusjon krevde at det palestinske flykt-ningproblemet skal løses på grunnlag av det arabiske fredsi-

nitiativet [ingen som stammer fra noen som flyktet fra Israel i 1948, skal få statsborgerskap i noe arabisk land, inkludert den palestinske staten], internasjonal lov og relevante FN-resolusjoner inkludert resolusjon 194 (III). Denne resolusjonen ble vedtatt i desember 1948, og sier blant annet at de flyktningene som vil leve i fred med sine naboer, skal få vende tilbake. Men siden desember 1948 er så godt som hele den jødiske folkningen i de arabiske landene fordrevet, det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn palestinere fra Israel. Reglene for å vende tilbake, kan du finne på miff.no. Dette tar resolusjonen naturlig nok ikke hensyn til.

Noen EU-land arbeidet med et alternativt forslag til resolusjon. Om flyktninger hadde de et for-slag som er mer i tråd med slik som flyktningproblemer er løst i hele verden ellers siden 2. ver-denskrig.

Europeerne hadde også med at den palestinske staten skal være «ikke-militarisert». Det nekter palestinerne å gå med på. Det betyr at de ser for seg en utstrakt terror mot Israel, blant annet i form av raketter, etter at «freden» er kommet.

Palestinerne kunne lett fått flertall for en resolusjon som i større grad la opp til ekte, varig fred. Men de valgte å «stå på krava». Noen lurer på om pales-

tinerne med vilje steller seg slik at deres resolusjon ikke blir ved-tatt. For avstemningen var helt på slutten av 2014. Hadde de ventet noen dager, ville Angola, Malay-sia og Venezuela ha erstattet Rwanda, Sør-Korea og Argentina som medlemmer av Sikkerhets-rådet. Med disse landene ville resolusjonen ha blitt vedtatt.

Dersom det er slik som det kunne se ut, at palestinerne egentlig ikke ønsker vedtak som de sier de ønsker, hva er grun-nen?

Fra israelsk hold har jeg sett tre mulige forklaringer. Den første, som jeg synes er naturlig, er at Abbas og hans folk befinner seg utmerket med situasjonen slik den er. Dersom det blir valg og store endringer, tyder alt på at både Abbas selv og folkene rundt ham blir feid ut av sine lukrative maktposisjoner.

En annen grunn som har vært gitt, er at palestinerne har en avtale med USA. Israelerne er litt nervøse for hva USA i så fall kan ha lovt som motytelse.

En tredje mulig grunn kan være at palestinerne ønsket påskudd for å forsøke å få adgang til den internasjonale krigsfor-bryter-domstolen, hvor de vil ha stilt en rekke israelere for retten. Palestinerne har allerede tatt skritt i den retningen. De fleste israelerne er ikke så veldig ner-vøse for dette, selv om det kan bli mange ubehagelige overskrifter

når anti-israelske medier skal referere. Israelerne håper at når det kommer til selve sakene, vil få eller ingen israelere bli dømt. Slik går det i hvert fall dersom domstolen er profesjonell og behandler Israel lik andre land. Dessuten tror israelerne at pales-tinerne vil tenke seg godt om før de setter i gang en karusell som fort kan ende med at flere pales-tinere enn israelere blir dømt. Å skyte raketter mot israelske sivile er en krigsforbrytelse. Og under Gaza-krigen sommeren 2014 var den palestinske samlingsregje-ring, med Abbas og hans folk, medskyldige i dette.

En grunn for at USA ikke ønsket noen slik resolusjon nå, var at det ville ha styrket høy-resida i Israel ved valget i mars. USA håper at valget skal føre til en mer venstre-orientert regje-ring.

Dersom palestinerne virkelig ønsker et slikt vedtak, vil det nok komme før eller senere. Statsmi-nister Benjamin Netanyahu har gjort det klart at Israel ikke vil bøye seg for vedtak som setter den jødiske staten i alvorlig fare. USA viser stor forståelse for Israel i disse sakene, og til dels andre land også.

FNs sikkerhetsråd ga ikke det til-strekkelige flertall til en palestinsk resolusjon som krevde israelsk tilbake-trekning innen 2017. Palestinerne stod på sine uspiselige krav og kjørte fram resolusjonen til avstemning bare dager før de kunne fått flertall. Men hvorfor?

O D D M Y R L A N D

Plenumsalen til FNs sikkerhetsråd i New York. (Foto: UN Photo)


I et intervju med BBC like etter at resultatet av forhandlingspe-rioden mellom Iran og de inter-nasjonale forhandlingspartnerne ble kjent, gjentok statsminister Benjamin Netanyahu at han hele tiden har ment at det er bedre at det ikke inngås noen avtale enn at det inngås en dårlig avtale.

– Den avtalen som Iran gikk inn for, var forferdelig. Den ville ha gitt Iran muligheten til å anrike uran til en atombombe samtidig som sanksjonene ble løftet, sa han.

Status quoDen siste runden med forhand-linger mellom Iran og «P5+1»-landene har foregått i Wien, og skulle etter planen ha vært avsluttet 24. november i fjor, med å inngå en avtale om ned-bygging og begrensning av Irans atomprogram, mot å løfte inter-nasjonale økonomiske sanksjo-ner mot landet. «P5+1» er de fem faste medlemslandene i FNs sik-kerhetsråd (USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland, pluss Tyskland). Heller ikke denne gangen ble det inngått noen endelig avtale. Resultatet i høst ble en avgjørelse om å fort-sette å snakke sammen, med en ny frist til sommeren.

Ifølge den nye tidsrammen skal tiden frem til 1. mars i år brukes til å lage en rammeavtale

for forhandlingene om selve den endelige avtalen, mens de påføl-gende tre månedene frem til den nye fristen 1. juni, skal brukes til å utvikle den endelige avtalen.

I mellomtiden er Iran ikke for-pliktet til å destruere sitt lager med høyanriket uran, som bare kan brukes til våpenutvikling og ikke er nødvendig til de frede-lige formålene regimet hevder de har med i atomprogrammet sitt. Iran er heller ikke forpliktet til å nedbygge noen av sine fasiliteter for videre anriking av uran. De er imidlertid etter avtalen forpliktet til å begrense seg til kun å lavan-rike uran i perioden mens for-handlingene pågår, noe som er tilstrekkelig for kraftproduksjon.

Atombomber– Den avtalen man behøver, er en avtale om å avvikle Irans kapasitet til å lage atombomber, og først deretter løfte sanksjo-nene. Siden dette ikke er oppe til diskusjon, er dette resultatet bedre enn en avtale. Mye bedre, sier Netanyahu.

Han poengterte også at Iran samtidig med urananrikningen har utviklet interkontinentale missiler som kan bære atom-stridshoder, og at det ikke er noen annen grunn til å bygge slike missiler enn nettopp å avfyre atombomber.

– Jeg tror alle er enige om at Iran utvilsomt forsøker å utvikle

atomvåpen, og jeg mener de ikke burde få tillatelse til å verken anrike uran eller utvikle atom-stridshoder, sa statsministeren.

Verdens sikkerhetHan gikk sterkt i rette med opp-fatningen om at de vestlige lan-dene ikke kan legge for mye press på Iran fordi det vil støte iraner-nes stolthet.

– Dersom verdenssamfunnet hadde fornærmet nazi-Tysk-lands stolthet på 1930-tallet, kunne millioner av liv ha blitt reddet, sa han.

– Du vil ikke gi atombomber til det middelalderske regimet i Iran, som kaster syre i ansiktet på kvinner, undertrykker homofile, krever underkastelse av en hel befolkning, og eksporterer ter-rorisme vidt omkring. Det ville ikke være bra for verdens fremtid og sikkerhet, slo han fast.

Netanyahus anbefaling til for-handlerne er å øke sanksjonene i stedet for å lette dem underveis i den videre samtaleperioden. Han har ikke tatt til orde for et militært angrep mot Iran i denne omgang, men sier Israel alltid holder alle muligheter åpne når det gjelder nødvendig forsvar av landet.

– Avtaleforslaget Iran gikk inn for ville ha gitt dem mulig-het til å utvikle atombombe samtidig som sanksjonene mot landet ble løftet, sier Israels statsminister. Forhandlingene om Irans atomprogram ble nok en gang forlenget da fristen gikk ut 24. november i fjor.


– Bedre med ingen avtale enn en dårlig

Bildet over: Fra atomforhandlingene mellom Iran og verdensmaktene, i Wien 24. november i fjor. (Foto: Det amerikanske utenriksdepartementet / Flickr.com)

Twitret om utslettelse av staten Israel

Israels statsminister, Benjamin Netanyahu:

– Israels sikkerhet minsker for hver dag, sa Ayatollah Khamenei bare tre dager etter at de diplo-matiske forhandlingene om Irans atomprogram ble forlenget i høst. Bare to uker tidligere twi-tret han om utslettelse av Israel.


– Vit at uansett om vi oppnår en atomavtale eller ikke, minsker Israels sik-kerhet dag for dag, sa Irans øverste leder, Ayatollah Khamenei, tre dager etter at forhandlingene ble for-lenget. Han utdypet ikke nærmere hva ha la i dette utsagnet.

Nyhetsbyrået Reuters gjengav uttalelsen fra en tv-overført tale til den paramilitære Basiji-milit-sen 27. november, og saken ble omtalt av blant andre Times of Israel.

I talen uttalte Khamenei også at han ikke ville mot-sette seg at forhandlingene ender opp i «en rettferdig avtale», men at Iran heller ikke ville tolerere «å bli herset med av USA».

Forhandlingene mellom Iran og verdensmaktene om utviklingen av landets atomprogram munnet ikke ut i noen avtale da fristen gikk ut 24. november i fjor. I stedet ble samtaleperio-den forlenget til 1. juni i år.

Eliminering av Israel

To uker før forhand-lingsfristen gikk ut, kom det også et bemerkelses-verdig signal fra det iran-ske regimets suverene øverste leder. Søndag 9. november postet Ayatollah Khamenei et dokument på sin offisielle Twitter-profil,

med tittelen: «Ni nøk-kelspørsmål om elimine-ringen av Israel». Der tar han til orde for å oppløse staten Israel gjennom en folkeavstemning for «de opprinnelige innbyggerne i Palestina». Ingen av «de jødiske immigrantene» som har bosatt seg i områ-det som omfatter dagens Israel skal få stemme i dette valget, etter ayatolla-hens plan. Etter et slikt valg vil han overlate til den nye regjeringen i det nyoppret-tede Palestina å bestemme skjebnen til «de jødiske immigrantene», altså den store majoriteten av Isra-els innbyggere. Han mener en slik regjering må vedta om jødene skal få fortsette å bo i området, eller om de må «returnere til lan-dene de utvandret fra». Han beskriver planen sin som «rettferdig og logisk», og skriver at han tror ver-denssamfunnet etter hvert vil komme til å forstå det.

Inntil planen er gjen-nomførbar, oppfordrer han til å hjelpe palestinerne på Vestbredden å bevæpne seg til «motstand mot sio-nistregimet».

Irans leder Ayatollah Khamenei. (Foto: Wikimedia Com-mons)


BBC-reporter unnskylder seg11. januar hadde BBC direktesending fra marsjen i Paris. Reporteren Tim Wilcox intervjuet blant annet en muslimsk mann og en jødisk kvinne.«Vi må ikke være redd for å si at jøder er et mål [for terroristene]», sa kvinnen. Wilcox avbrøt kvinnen og begynte å anklage Israel. «Mange kritikere av Israels politikk vil si at palestinerne lider kraftig på grunn av jødene også», sa Wilcox. «Vi kan ikke blande disse tingene sammen», svarte kvinnen.Dagen etter beklaget Wilcox sin uttalelse. «Veldig lei meg for at jeg har støtt noen ved et dårlig formulert spørsmål i et direktesendt intervju i Paris i går – det var helt uten hensikt», skrev Wilcox på Twitter, ifølge Jerusalem Post.


Gadi Eizenkot blir ny forsvarssjefGeneralmajor og viseforsvarsminister Gadi Eizenkot (54) overtar som forsvarssjef etter Benny Gantz.Viseforsvarsminister Gadi Eizenkot har vært favoritt i lengre tid, og har entusiastisk støtte både av Ya’alon og avtroppende forsvarssjef Benny Gantz. Netanyahu på sin side har også vurdert kandidaturene til generalmajor Yoav Galant og generalmajor Yair Golan.Eizenkot har hatt alle de relevante stillinger som kvalifiserer ham til å lede det israelske forsvaret, skriver Amos Harel i Ha’aretz. Han har vært sjef for Golanibrigaden, militærattache for to statsministre (Ehud Barak og Ariel Sharon), divisjonssjef på Vestbredden under den mest intense fasen av den andre intifadaen og operasjonssjef under Den andre Libanonkrigen i 2006.CO N R A D M Y R L A N D

Gadi Eizenkot. (Foto: IDF)

Skjermdump fra Benjamin Netanyahus tale til Kongressen i 2011.

Netanyahu til Kongressen

To ganger har Israels statsmi-nister Benjamin Netanyahu holdt tale for begge kamrene i Kongressen i USA: I juli 1996 og i mai 2011.

Nå har lederen i Represen-tantenes hus, John Boehner, invitert statsminister Benjamin Netanyahu til å holde fore-drag for begge kamrene i neste måned. Han skal ta for seg truslene fra Iran og fra radikalt islam.

Det som er spesielt denne gangen, er at president Obama ikke var informert om Netanya-hus besøk. Vanligvis planlegger presidentens folk og Kongres-sens folk slike besøk sammen.

Det foregår nå en maktkamp mellom Kongressen og presi-dent Obama på mange felter. Obama er demokrat, mens fler-tallet i Kongressen (både Sena-tet og Representantenes hus) er republikansk. Det relevante i denne forbindelsen er at sterke grupper i Kongressen (også en del demokrater) ønsker at USA skal kjøre hardere i forhand-lingene med Iran for å stanse Irans marsj mot atomvåpen. Kongress-folk arbeider med en lov som vil gjøre det mulig for Kongressen å annullere en eventuell inngått avtale mellom Iran og de vestlige stormaktene. Lederen av utenrikskomiteen, senator Bob Corker (republika-ner) sier at han har snakket med forhandlere fra USA, Frank-rike, EU, statsminister David Cameron i Storbritannia og israelske etterretningsoffiserer, og ingen av dem mener at en slik rett for Kongressen svekker forhandlingene, det kan kanskje tvert imot styrke den amerikan-ske posisjonen.

Kongress-representanter vil blant annet også vedta at dersom det ikke er blitt en avtale når den nåværende fris-ten for en avtale utløper 6. juli,

vil de sanksjonene som var før forhandlingene begynte, bli gjeninnført. De var lammende for iransk økonomi, men ble noe lettet da forhandlingene startet.

Presidentens folk sier at Kon-gressens forslag, hvis de blir vedtatt, kan provosere Iran til bare å trekke seg fra forhand-lingene. Og da kan de fortsette med å utvikle atombomber, eller det kan bli krig. Antony Blinken, statssekretær i Uten-riksdepartementet, sier at for-handlingene har fått Iran og til å begrense veksten i lagrene av anriket uran og andre atom-aktiviteter, og har gjort det mulig å inspisere Iran oftere og grundigere.

I sin tale om rikets tilstand sa Obama at han vil nedlegge veto mot den typen lover som vi har sett på nå.

I denne situasjonen vil nok presidenten og hans folk opp-leve det som et slag i ansiktet at Netanyahu taler i Kongres-sen og antakelig kommer med argumenter som kan styrke Kongressen i konflikten med presidenten.

Hvorfor gjør Netanyahu noe slikt? Jeg tror at det har to hovedgrunner:

Trusselen fra Iran og fra isla-mistene (for øyeblikket særlig Hizbollah) oppleves som så alvorlig og eksistensiell at det ikke føles naturlig å følge de vanlige høflighetsreglene.

Man skal ikke se bort fra at valget som skal være i Israel 17. mars også spiller inn. Netanyahu kan håpe på at en opptreden i Kongressen kan styrke ham på hjemmebane. Meningsmålingene tyder på at Netanyahus parti, Likud, ikke blir det største partiet, men at det sammen med sine naturlige alliansepartnere antakelig let-test kan danne regjering.

Forholdet mellom Netanyahu og Obama har vært dårlig lenge, og nå blir det kanskje ytterligere forverret. Og Kongressen får enda en mulighet til å vise seg sterkt Israel-vennlig. I USA er det i stor grad et pluss på valg-dagen.

Når Obama ikke vil treffe Netanjahu under dette besøket, begrunnes det med at man aldri treffer en statsleder like før et valg i dennes hjemland.

For tredje gang skal statsminister Benjamin Neta-nyahu tale til begge kamrene i den amerikanske Kongressen.

O D D M Y R L A N D

– Vi vil aldri anerkjenne jødiskheten til staten Israel, sa president for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas, da han talte til Den arabiske liga som var samlet i Kairo til møte nylig.

President for de palestinske selvstyremyndighetene brukte sin tid på talerstolen til å anklage Israel for å etablere en apartheidmyndighet. Samtidig var han klar på at palestinerne ikke vil godta Israel som en stat med jødisk flertall og identitet.

– Vi vil aldri anerkjenne jødiskheten til staten Israel, sa Abbas ifølge Kanal 10 og Times of Israel.

Palestinerne selv er veldig klar på at deres stat skal være arabisk, palestinsk og muslimsk. Men de står fortsatt fast på ikke å anerkjenne Israel. Dette er det største hindret for en løsning med to stater for to folk. Abbas og hans folk ser ikke for seg at det skal være noen stat for det jødiske folk.


I januar kunne nyhetsbyrået Reuters melde at Libya nekter innreise for palestinere, syrere og sudanesere.

– Vi bestemte oss for å nekte borgere fra Sudan, Syria og Palestina innreise etter at etterretningstjenestene og politiet fant ut at noen arabiske land er involvert i å undergrave Libyas sikkerhet og suverenitet, sier innenriksminister Omar alSanki til Reuters.

Den offisielle regjeringen kontrollerer bare den østlige delen av Libya, og det vil først og fremst være på flyplassen i Labraq og grensestasjonene mot Egypt innreiseforbudet vil kunne håndheves. Andre deler av Libya kontrolleres av ulike militsgrupper.


Abbas: – Vi vil aldri anerkjenne staten Israel som jødisk

Libya stenger grensene for palestinere

De palestinske selvstyremyndig-hetenes leder Mahmoud Abbas. (Foto: Cabinet Office UK / Flickr.com.)

Studentforeningen til Hamas på AlQuds universitetet (Islamic Block) i ØstJerusalem har laget en musikkvideo som oppmuntrer til drap på jøder.Sangteksten i musikkvideoen oppmuntrer til å «åpne ild, ikke vise noen nåde» og «skyt zionistene!». Musikkvideoen innledes med to jøder som står i samtale og bønn i nærheten av en modell av AlAqsamoskéen. Først kommer en mann og knivstikker den ene jøden til døde. Deretter kommer væpnede maskerte menn fram og skyter den andre jøden. Videoen avsluttes med at de maskerte mennene kneler i bønn til Allah.

Studenter med musikkvideo om å drepe bedende jøder


Thon gir pris til israelsk DNA-forskerOlav Thon Stiftelsen gir 2,5 millioner i forskningspris til den israelske professoren Yosef Shiloh. Stiftelsen meldte 15. januar i år om flere priser til støtte for undervisningsrelatert forskning innen de medisinske og matematisknaturvitenskapelige fagområder.

Den internasjonale forskningsprisen på fem millioner kroner deler stiftelsen mellom den amerikanske forskeren Judith Campisi og den israelske forskeren Yosef Shiloh. Sistnevnte er professor ved Tel Aviv universitetet.

«Campisi og Shiloh får prisen for deres banebrytende forskning på mekanismer som vedlikeholder våre celler og vårt arvemateriale. Prisvinnerne har gitt oss ny innsikt i det molekylære grunnlaget for aldring, aldringsrelaterte sykdommer og celledegenerasjon,» skriver stiftelsen.

Shiloh har spesielt konsentrert seg om stoffer som skader arvemateriale.CO N R A D M Y R L A N D

Palestinsk terrorist angrep buss- passasjerer med knivTolv israelere ble skadet av en palestinsk terrorist væpnet med kniv på en buss i Tel Aviv 21. januar. Terroristen ble først stanset da en bevæpnet fengselsoffiser som befant seg i nærheten, skjøt ham i foten. Angrepet fant sted på buss nummer 40 på Menachem Begin veien, en hovedvei i Tel Aviv.Terroristen er en 23 år gammel palestiner fra Tulkarem på Vestbredden. Han tok seg inn i Israel ulovlig. Han er nå i politiets varetekt.Men på sosiale medier hylles terroristen av palestinere.


Iransk general drept i luftangrep på GolanDen iranske generalen Mohammad Ali Allahdadi var blant de drepte i et luftangrep på syrisk side av Golanhøydene 18. januar.Ifølge utenlandske kilder gjennomførte israelske styrker et rakettangrep mot et mål på syrisk side. Minst seks medlemmer av Hizbollah ble drept, inkludert Jihad Mughniyeh, sønn av Hizbollahkommandanten som ble drept i et attentat i Damaskus i februar 2008. Den israelske hæren har ikke bekreftet eller avkreftet at den stod bak, skriver Ha’aretz. Dagen etter kom det meldinger om at også seks andre iranere ble drept i angrepet.


Ansatte ved uni-versiteter og høy-skoler i Norge som måtte prak-tisere boikott av Israel, vil i løpet av året miste et av de viktigste verktøy i sitt fors-kningsarbeid. For de fleste vil fors-kning kunne bli umulig.


Det finnes ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge som støtter boikott av

Israel. I 2009 var det en større gruppe ansatte ved NTNU i Trondheim som foreslo akade-misk boikott for styret. Også ved andre universiteter har aka-demikere gjort det klart at de boikotter Israel.

Fra og med år 2015 vil det i Norge bli nesten umulig å jobbe akademisk ved utdanningsin-stitusjonene for alle som fort-setter med boikott av Israel.

Forklaringen er enkel. I løpet av året vil et israelsk biblioteks-system bli innført ved alle stat-lige høyskoler og universiteter. Ansatte ved bibliotekene er alle-rede godt i gang med kursing, får MIFF opplyst fra en velin-formert kilde.

Når systemet settes i drift, etter planen høsten 2015, vil akademikere som boikotter Israel ikke kunne søke eller låne litteratur med god samvittighet.

I 2012 vedtok styret i BIBSYS en omfattende fornyelse av bibliotekssystemet. BIBSYS leverer bibliotekstjenester til mer enn hundre institusjoner, blant dem Norges viktigste institusjoner for høyere utdan-ning. I mars 2013 ble anbudet utlyst.

Det var den israelske leve-randøren Ex Libris som vant tilbudet, og kontrakten ble undertegnet i desember 2013, ifølge BIBSYS.

Ex Libris er et israelsk soft-ware-selskap med hovedkvarter i Jerusalem. Ifølge Ex Libris er det store flertallet av verdens fremste universiteter på deres kundeliste. Biblioteksløsningen som Ex Libris leverer til Norge bygger på produktet Alma.

Forskning blir nå umulig for dem som vil boikotte Israel

Da Statistisk sentralbyrå publiserte de foreløpige tal-lene for norsk varehandel med utlandet i 2014, viser det seg at samhandelen mellom Israel og Norge økte i alt med 164 millioner kroner fra 2013 til 2014.

Importen økte med 69 mil-lioner kroner, til nytt rekord-nivå for fjerde år på rad. Totalt var importen i 2014 på 875 millioner kroner. Importøk-ningen fra Israel var på 8,6

prosent, sammenlignet med 6,2 prosent fra verden totalt sett.

Også norsk eksport til Israel øker, med 95 millioner kroner. Vi må helt tilbake til 1996 før norsk eksport til Israel var på tilsvarende nivå.

Med Israel for fred har helt siden 2002 tilbudt et nett-torg for norske Israel-importører.

På torget.miff.no selges hundrevis av ulike forbruks-produkter produsert i Israel.

Hvem vant handels-kampen i 2014?Fjorårets tall fra Statistisk sentralbyrå viser om det var boikott-tilhengerne eller de som ønsker mer samhandel mellom Israel og Norge som gikk av med seieren i 2014. MIFF gir deg tallene.


For alle som boikotter Israel vil bibliotekene ved høyere norske utdanningsinstitusjoner fra nå av være et sted de ikke kan få hjelp. (Illustrasjonsfoto: Dez Creates, flickr)

Importen fra Israel setter stadig nye rekorder. Import-tall i millioner kroner. (Tall fra SSB, graf fra MIFF)

Olav Thon. (Foto: Kjetil Ree, Wikimedia Commons)

Mohammad Ali Allahdadi. (Foto: Facebook, via Time-sofisrael.com)


I midten av januar var Canadas utenriksminister John Baird på besøk i Israel. Her ble han mot-tatt med åpne armer.

I Ramallah ble ikke mot-takelsen like god. Palestinske demonstranter kastet sko og egg mot den canadiske delegasjo-nen. PLOs sjefsforhandler Saeb Erekat krevde at Baird ber om unnskyldning for Canadas sterke støtte til Israel.

Baird sier han krever en unn-skyldning fra Erekat fordi han tidligere denne måneden sam-menlignet bosetningsbygging på Vestbredden med «terrorisme» lignende terroren som blir prak-tisert av Islamsk Stat.

– De kjenner vårt syn. Vi sier ikke noe til dem når vi møter dem og noe annet når vi drar hjem. Vi støtter sterkt en pales-tinsk stat. Vi mener bare at den

må komme som et resultat av fredsforhandlinger med Israel. Veien til å oppnå en palestinsk stat er gjennom dialog med Israel og ikke ved å ta ensidige skritt, sier Baird i et intervju med Times of Israel.

Canadas ledere er ikke redde for å støtte Israel som en jødisk stat. En stat som jødene kan kalle sin egen var viktig etter andre verdenskrig, men det er fortsatt viktig i 2015, understreker Baird.

– Med den antisemittismen som er på frammarsj flere steder i verden i dag, er det sannsynlig-vis mer viktig i dag enn det var for bare noen få år siden, at det er en jødisk stat hvor folk kan søke tilflukt, sier Baird.

– En jødisk stat erviktigere i dag ennfor bare få år siden

Vil du anbefale en fransk jøde å flytte til Israel?

8 av 10 britiske jøder mener skjev dekning av Israel fremmer antisemittisme

Ikke alle israelere ville anbefalt en fransk jøde å flytte til Israel. (Illustrasjonsfoto: MortAuPat, flickr)

Dersom du hadde en veletablert venn eller slektning i Frankrike, ville du anbefale ham å flytte til Israel? Den politiske fargen avgjør hvor-dan jøder i Israel svarer.

Søndag publiserte Akiva Bigman resultatene i en meningsmåling gjennomført av Shaarei Mishpat høysko-len i Israel på nettsiden Mida. Meningsmålingen blir gjengitt av Israel Hayom.

En gruppe israelere fikk føl-gende spørsmål:

«Ville du anbefalt en veleta-blert nær venn eller slektning i Frankrike å flytte til [aliyah] Israel?»

Svarene varierer betydelig etter hvilket parti deltakerne stemmer på.

I høyrepartiene Bayit Yehudi (64,5 prosent) og Likud (57 prosent) er det klart flertall. Blant tilhengere til den nye felles valglisten for Arbeider-partiet og Hatnua («Zionist Camp») svarer mindre enn 46 prosent ja. I det mest ven-streorienterte av de jødiske partiene, Meretz, sier bare 17 prosent ja.

Kommentatoren Dror Eydar i Israel Hayom kritiserer valg-kandidater på listen til «Zionist Camp» for å mangle zionistisk overbevisning.

Canadas utenriksminister John Baird og Israels statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: GPO)

Hvorfor krever palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat en unnskyldning fra Canadas uten-riksminister John Baird?


82 prosent av britiske jøder mener medias skjeve dekning av Israel driver fram forfølgelse av jøder i Stor-britannia.


Den britiske organisasjonen Campaign Against Anti-semitism har nylig utgitt rapporten The Annual Anti-semitism Barometer 2015, som bygger på to menings-målinger. I den ene målin-gen, utført av YouGov, er et representativt utvalg på 3.411 voksne briter blitt intervjuet.

Her kommer det fram at hele 51 prosent av britiske menn og 39 prosent britiske kvinner mener én eller flere av antisemittiske anklager er sanne.

Også i den norske målin-gen fra HL-senteret i 2012 ble respondentene konfron-tert med lignende anklager de skulle ta stilling til.

Britiske jøderI den andre målingen, utført av Campaign Against Anti-semitism, er 2.230 britiske jøder intervjuet, dette tilsva-rer nesten 1 prosent av alle britene i Storbritannia.

Her er noen av de mest oppsiktsvekkende resulta-tene.

Mer enn halvparten av britiske jøder føler antise-

mittismen i dag minner om antisemittismen på 1930-tallet.

58 prosent tror jøder ikke lenger har noen langsiktig framtid i Europa.

Over halvparten sier de har vært vitne til mer antisemit-tisme de siste to årene enn de har sett noen gang før.

1 av 4 britiske jøder har vurdert å forlate landet de siste to årene på grunn av økende antisemittisme.

45 prosent føler deres familie er truet av islamistisk ekstremisme.

69 prosent mener det jødiske samfunnet må beskytte seg selv, siden staten ikke gjør nok for å beskytte dem.

63 prosent mener myndig-hetene lar for mye antisemit-tisme gå ustraffet.

77 har opplevd at anti-semittisme er skjult under dekke av politisk kommentar om Israel.

84 prosent opplever boi-kott av forretninger som selger israelske produkter som skremming.

82 prosent mener medias skjeve dekning av Israel driver frem forfølgelse av jøder i Storbritannia.

Hva med Norge?For å se hvordan norske

medier har skjevheter i sin dekning av Israel, se tema om mediedekningen på side 14, 15 og 16, spesielt artiklene med faktasjekk og hovedar-tiklene.

Fullstendig ulik oppmerk-somhet på israelsk og norsk krigføring skaper et falskt bilde av Israel.


Krasnik vekket oppmerksomhet i Norge da han 2. august stilte den norske legen Mads Gilbert kritiske spørsmål i DR2 Dead-line. 13. november 2014 ble Martin Krasniks nye bok «Fuck-ing Jøde!» utgitt i Danmark.

Jeg slukte boken kort tid etter at den kom ut, og endelig får jeg tatt tid til å skrive en omtale.

Krasnik åpner boken med å beskrive hva som skjedde før og etter intervjuet med Gilbert. Etter at programmet ble sendt, skyllet en bølge av hat mot Kras-nik. Problemet var ikke bare at han hadde våget å stille Gilbert til veggs med kritiske spørsmål, det var også et problem for mange at Krasnik er jøde. At han er ateist og på mange felter svært kritisk til israelsk politikk, hjalp ikke.

En hovedkonklusjon i boken kommer allerede på side 21, en lekse Krasnik lærte senest i høst.

«Jeg har altid sagt, at der ikke findes antisemittisme i Dan-mark, for hvis der gør, så skulle jeg da nok vide det. Mener jeg stadig det? Nej. Der er antise-mitisme i Danmark, og det er for mig et uskyldstab af enorme dimensioner.»

Hatet Krasnik ble møtt med etter Gilbert-intervjuet kom ikke først og fremst fra palestinere i Danmark. De fleste kom fra «mennesker med danske etter-navn, folk med meget sterke meninger om hva jøder er, gjør og tenker».

Den samme erfaringen har MIFF, for eksempel når vi distri-buerer vårt spesialmagasin. De mest hatefulle og sinte reaksjo-nene kommer fra etniske nord-menn.

Men boken «Fucking Jøde!» handler ikke bare om jødehat. Her er det spennende kapitler om journalistikk, dansk politikk, ytringsfrihet, Israel og islamisme.

Boken gir også en skildring av hvordan jøder er blitt behandlet i Danmark gjennom de siste par århundrene, en historie Krasnik forteller gjennom sine forfedres opplevelser både på mors- og farssiden. Anekdotene er mange og springende, men presentert med Krasniks penn og forteller-glede blir det hele en lang lese-fest.

Her følger noen smakebiter som vil være spesielt interessante for MIFFs lesere.

Krasnik tror Danmark blir det første landet i verden som forbyr omskjæring av gutter.

Krasnik kritiserer stamme-tenkningen i Danmark. I «det danske» finner han «tre vold-somme trekk»: «For det første den totalsekulariserte luthe-ranismen og merkelig uliden-skapelige, statlig sanksjonerte gudsforståelse, som oppfattes som det høyeste stadie av men-neskelig sivilisasjon. For det andre velferdsstatens rasjonali-tet, hvor alt skal kunne forklares og klassifiseres og avrapporteres på basis av velprøvde evidenskri-terier. Og for det tredje en kultur, som har vært utsatt for så lite press utenfra, at vi har glemt, at alle våre egne merkverdige vaner og kulturelle skikker og reli-giøse etterlatenskaper er presis så underlige som alle andres og oftest høyst ville kunne forklares med et: Det har vi alltid gjort, det er det som fungerer best for oss».

Krasnik kritiserer det jødiske samfunnet i Danmark. «Alle jødiske samfunn i diasporaen dukker nakken – de danske jøder dukker nakken mer enn noen andre.»

Om jødenes historie i Dan-mark skriver han: «Jo mer jødene holdt opp med å være jøder, jo mer ble de elsket av danskene.»

Forskjellen mellom Norge og Danmark er nok ikke stor, både når det gjelder hvordan det jødiske samfunnet dukker

nakken og hva som må til for at jøder skal bli elsket på hjemme-bane.

Krasnik ser på seg selv som zionist. «Det er ingen tvil om at den zionistiske bevegelse har vært en av de mest effektive og suksessrike politiske bevegelser.»

Men Krasnik er ikke ukritisk til Israel, på ingen måte. «Jeg er zionist på samme måte som israeleren Ze’ev Sternhell, som i dag er den skarpeste iakttaker av rasisme og antidemokratiske tendenser i Israel.»

På samme måte som mange israelere, er Krasnik kritisk til okkupasjonen av Vestbredden. Han er det vel omtrent på samme måte som Anne Sender, tidli-gere forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, er det her hjemme. Han har med de viktige zionistiske argumentene, sam-tidig som han målbærer en del av argumentene til den politiske venstresiden i Israel. Han foreslår blant annet ensidige israelske til-baketrekninger på Vestbredden.

Men Krasnik forstår at slutt på okkupasjonen ikke er en trylle-løsning. «Jeg bodde selv i Israel under en av de palestinske ter-rorbølger, og man kunne godt ønske seg at samtlige danske Midtøsten-eksperter som opp-fatter den israelske okkupasjo-nen som den eneste og absolutte forklaring på den forsvunne fred, prøvde å komme bort til en kafé eller en bussholdeplass i Israel som nettopp er blitt rammet av en selvmordsbombers bombe.»

Og senere: «Jeg ønsker av hele mitt hjerte en fredelig løsning mellom Israel og palestinerne. Men jeg forstår ikke danske Midtøsten-eksperters ensidige oppmerksomhet på den israelske okkupasjonen. Det er jo klart at okkupasjonen er helt avgjørende for konflikten og den avgjørende

forutsetning for å oppnå fred. Men når man nevner palestinsk terror over for disse eksperter, avfeier de det som en detalj og kommer med en enkelt, automa-tisk besvergelse om at vold mot sivile ikke er i orden. Er de vir-kelig så overbevist om at pales-tinerne holdt opp med å sende terrorister mot Israel dersom okkupasjonen ikke lenger var der?»

Krasnik mener kritikken av Israels krigføring i Danmark er helt ute av proporsjoner. Det samme påpeker MIFF i Norge.

Han har også et kraftig svings-lag til dem som mener Israel, på grunn av jødenes lidelseshistorie, burde kunne oppføre seg bedre enn alle andre verdens land. «Det er nesten den mest ondskapsfulle konklusjon jeg kan forestille meg. Det kan være at dere ble forsøkt utryddet i et industrielt

massemord, men det burde dere ikke bare være kommet over for lengst, nei, dere burde nettopp på grunn av denne erfaring vite bedre og behandle deres fiender ordentlig. Det er nesten ikke til å forstå, at så mange henfaller til å se så tåpelig på det,» skriver Krasnik.

Men han er optimist på Israels vegne. «Avsluttes denne gamle, sørgelige konflikt, med eller uten fredsavtale, vil Israel bli det mest vidunderlige sted man kan fore-stille seg.»

For en norsk leser trekker det noe ned at Krasnik to ganger forveksler Gilberts hjemby med Bergen, i stedet for Tromsø, men det er vel en skjønnhetsfeil man kan tilgi.

B O KO MTA L E :

AV CO N R A D M Y R L A N D

Frankrike arresterer de som «forsvarer eller glorifiserer terror»

Krasnik slår i alle retningerI sommer stilte han Mads Gilbert til veggs. Men den danske journalisten Martin Krasnik har kritisk søkelys på mye, også på Israel.

Martin Krasniks bok «Fucking Jøde!» kom ut i november 2014.

Etter Paris-terroren har minst 70 personer blitt arrestert i Frank-rike for å forsvare eller glorifisere terror. Samtidig gir Frankrike flere hundre millioner kroner årlig til palestinske myndigheter, hvor forsvar og glorifisering av terror er daglig kost.

Tenk om Israel skulle arres-tere alle palestinere eller israel-ske arabere som gir sin støtte til terror i sosiale medier eller i

det offentlige rom. Det ville blitt mange arrestasjoner.

Mange arrestasjoner ble det i Frankrike uken etter terroran-grepet. Minst 70 personer (ifølge France24) ble arrestert for å for-svare eller glorifisere terror.

– Mange av arrestasjonene ser ut til å bygge på kommenta-rer som er skrevet på Facebook, Twitter og sosiale medier mens verden reagerte på grusomhe-

tene, skriver The Independent. I Frankrike kan man bli tiltalt for å «unnskylde terror», og ved en domfelling kan man få mangeå-rig fengselsstraff.

Skiftende regjeringer i Paris har årlig gitt titalls millioner av euro i internasjonal bistand til de palestinske selvstyremyndig-hetene, kontrollert av Fatah i Ramallah.

MIFF har dokumentert hvor-dan Fatah stadig glorifiserer ter-rorister.

Senest 12. januar ble den kvin-nelige terroristen som stod bak det mest dødelige terrorangrepet i Israels historie hyllet.

Senest 16. desember 2014 for-svarte PA-minister Issa Karake et terrordrap på en ett år gammel israelsk baby.

Senest 5. november oppmun-tret palestinernes øverste reli-

giøse leder til jihad. Listen over Fatahs hyllest til terror bare det siste året er lang.

Kanskje den franske regjerin-gen bør passe på at ikke deres bistandsmidler blir brukt i strid med fransk lov?


RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMENNR 1/2015

BIBELFERIE I BIBELENS LAND Eilat ved Rødehavet. Alfhild og Steinar Harila, Hanne Risvold. Med fra Norge IDAG blir Anita Apelthun Sæle og Finn Jarle Sæle. SPENNENDE VÅRTUR Unni og Gordon Tobiassen

20/3 KVINNER I NETTVERK Elin Linde Fagerbakke, Mette Vestberg Sørensen

I ABRAHAMS OG JESU FOTSPOR I samarbeid m. bladet Evangelisten. Kurt Urhaug, Sigmund Måge PÅSKETUR MED KNOTTEN OG MORKENS FAMILIETURKONSEPT RUNDTUR I SAMARBEID MED DEN NORSKE ISRAELSMISJON Håvard Kleppe, Tom Børge Frøvik

8/4 JORDAN, ISRAEL OG DE PALESTINSKE OMRÅDER, VÅRT LANDS LESERREISER Helge Simonnes, John Edv. Olsen18/4 BLI MED VARDÅSEN MENIGHET TIL ISRAEL OG PALESTINA Dag Håland24/4 ISRAEL. VÅRTUR I SAMARBEID MED MIFF For kunnskap og hygge. Mette Follestad, Hallgrim Berg25/4 RUNDREISE Thorbjørn Torp 26/4 EN LITT ANNERLEDES RUNDREISE, bl.a. flere vandrestrekk utenom allfarvei. Dag Johansen1/5 ISRAEL, gå omkring i landet, på langs og på tvers. Jan Nordstokkå20/6 SOMMERTUR MED KNOTTEN OG MORKENS FAMILIETURKONSEPT 25/6 SOMMERFERIE I ISRAEL Opplev Bibelens land og folk. Bente Irene og Charles Hansen, Ariel Frøyland2/7 JOFFI MINIBIBELSKOLE, ung i Israel. Jerusalem og Tiberias. Aslak og Birgitte Andersen

10/7 FAMILIETUR, SOMMERFERIE Unni og Mark Wootton2/9 HØSTFERIE I ISRAEL Ariel Frøytland11/9 ISRAEL OG JORDAN Roar Bredal

ISRAEL UNDER LØVHYTTEFESTEN Kjell Hvale, Gunnar Hvale

1/10 RUNDREISE, BOSTEDER VED MIDDELHAVET, GALILEA, JERUSALEMTorill og Steinar Slotten3/10 TUR MED MIFF, ISRAELS RELIGIØSE MANGFOLD Laila Elnes Bielachowicz, Morten Fjell Rasmussen3/10 JORDAN – DE PALESTINSKE OMRÅDER – ISRAEL Fartein Valen-Sendstad

ISRAEL Opplev Bibelens land og folk. Svein Harald Haugland, Ludvik M. Karlsen, Ariel Frøytland ISRAEL Bibelferie i Bibelens Land, Alfhild og Steinar Harila, Hanne Risvold. Med fra Norge IDAG, Bjarte Ystebø

23/10 BIBELSKE STEDER I GALILEA, JERUSALEM OG SAMARIA Svein Tegle Håland27/10 ISRAEL FRA NORD TIL SØR John Edv. Olsen15/11 OPPLEV BIBELENS LAND OG FOLK Steinar Handeland, Ariel Frøytland

7/3 SPANIA, BIBELCAMPING I MALAGA Misjon Sarepta, Jan-Tore Olsen, Hans Bergane10/4 TYRKIA Studietur i samarbeid med Frikirken. «I Paulus Fotspor fra Antiokia til Efesos». Ingar Bø, Odd Svein Grønsund 23/4 TYSKLAND, VÅRT LANDS LESERREISER FOTBALL OG FILOSOFI Rune Bratseth, Henrik Syse22/5 HELLAS I Paulus’ Fotspor. Per Larsen22/5 ST. PETERSBURG, KUNNSKAPSREISE Gerd Helga og Lidvar Nygjerde27/5 HELLAS, I PAULUS’ FOTSPOR John Edv. Olsen2/6 SAMOS – PATMOS – EFESUS, KUNNSKAPSREISE Gerd Helga og Livar Nygjerde3/6 TYRKIA Med øynene til Paulus og Johannes. Monica Nilsen, Thorbjørn Thomsen7/8 NORGE, « PEER GYNT» VED GÅLÅVATNET, KUNNSKAPSREISE. Gerd Helga og Lidvar Nygjerde18/8 KENYA – ZANZIBAR Radio Øst, Jorunn og Nils G. Haraldseid24/8 ETIOPIA – KEISERDØMMET SOM ALDRI BLE KOLONI Folkehøgskolen Sørlandet27/8 SPANIA, VÅRT LANDS LESERREISER. DEN GAMLE PILEGRIMSVEIEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Eyvind Skeie, Jon Espeland5/9 SPANIA, SANTIAGO DE COMPOSTELA, Dag Johansen17/9 SPANIA, VÅRT LANDS LESERREISER BIBEL- OG OPPLEVELSESFERIE I ANDALUCIA Jan Gossner, John Edv. Olsen18/9 TSJEKKIA, RADIO ØST til Praha. Jorunn og Nils G. Haraldseid22/9 SAMOS – PATMOS – EFESUS BIBELFERIE, EVANGELISTEN OG KRISTEN MUSLIMMISJON. Kurt Urhaug, Eivind Flå1/10 USA New Orleans, Montgomery, Myrtle Beach med Gaitherfeast. Rolf Ove Hammen, Tom Georg Gabrielsen13/10 ITALIA, VÅRT LANDS LESERREISER, ROMA Pater Pål Bratbak, John Edv. Olsen.

16/3 – 27/3 DIREKTEFLY TIL ISRAEL FØR PÅSKE

ØVRIGE DESTINASJONER

26/9 – 6/10 DIREKTEFLY TIL ISRAEL, LØVHYTTEFESTEN

6/10 – 17/10 DIREKTEFLY TIL ISRAEL, HØSTFERIEN

27/3 – 6/4 DIREKTEFLY TIL ISRAEL, PÅSKEGRUPPER

Tlf 38 12 56 60

REISER TIL BIBELENS LAND

KATALOGEN FINNER DU PÅ FOKUSREISER.NO

I Miss World 2014 deltok omkring hundre andre finalister. Kjolen som Mor Maman konkurrete i er designet av den israelske designeren Efrat Kalig.

Mor Maman ble kåret Miss Israel i mars 2014. 19-åringen kommer fra Beersheba. Hennes mor døde i en trafikkulykke da hun var 14 år. Hennes drøm er å starte en kjede av helsesenter i Israel.

På nettsiden til Miss World får hun spørs-mål om hvilken makeup hun ikke kan klare seg uten.

– Jeg kan leve uten makeup, jeg foretrek-ker å være naturlig, svarer Maman.

Miss Filippinene gikk til topps i konkur-ransen i London.

Israelsk miss i davidsstjerneDa Mor Maman deltok i finalen av Miss World i London 14. desember, stilte hun opp med en kjole som tydelig viste hvor hun kommer fra.


Mor Maman i kjole designet av Efrat Kalig. (Foto: Shuka Cohen, via ynetnews.com)

Documents

2015-01 Midtøsten i fokus