2015 Årsrapport Ressurssentrene for ungdom · forteller at de gjerne vil være sammen med norske barn, men synes det er vanskelig å få til. Barna opplever også at skolen gjør

2015

Å

rsra

ppor

tRe

ssur

ssen

tren

e fo

r ung

dom

2015

Å

rsra

ppor

tRe

ssur

ssen

tren

e fo

r ung

dom

Ressurssentrene for ungdom

Årsrapport 2015

4 5

Innhold

Forord

Besøk

Aktiviteter

Ungdomsmiljøet i Oslo

Møteplass

Leksehjelp

Jenteaktiviteter

Gatemegling

Mentor

Frivilligheten

Samarbeidspartnere og bidragsytere

Hvor holder vi til?

Litteraturliste

s.6

s.8

s.9

s.12

s.14

s.18

s.22

s.24

s.28

s.30

s.34

s.36

s.38

Årsrapport 2015

4

Årsrapport 2015


En ung gutt med et tomt blikk smilte forsiktig da jeg ga ham en tegneblokk. En ung gravid og nyoperert jente som hadde kommet bort fra mannen sin under reisen hit var nå helt alene i et nytt land. En mann hinket rundt i lokalet fordi han fortsatt hadde granatsplinter i kroppen. I et digert fellesrom med over 400 flyktninger var det enkelt for oss som møtte dem å plukke opp følelsen av desperasjon og fortvilelse. En grå murvegg, rett ved en improvisert «lekekrok», var fylt til randen av tegninger, motivene som gikk igjen var det syriske flagget og teksten; «Thank you Norway». Vi fikk alle et nært møte med konsekvensene av den internasjonale humanitære katastrofen som pågikk og fortsatt pågår. Mennesker på flukt sto plutselig midt i vårt nabolag, utenfor våre vinduer og ba om vår hjelp. Alle disse opplevelsene satte dype spor i meg. Det varmet å se det store frivillige engasjementet som byens innbyggere viste, og fortsatt gjør, både gjennom organisasjoner som Røde Kors og i privat regi. Fantastisk.

I skrivende stund venter vi fortsatt på en klargjøring for hvordan bosettingen av flyktninger vil skje i Oslo og hvor mange som kommer til hovedstaden. Vi har i våre planer for det kommende året tatt høyde for at vi skal bidra inn mot denne svært sårbare gruppen, men når og hvordan er fortsatt usikkert. Rundt årsskiftet fikk vi likevel stor glede av å se at flere enslige mindreårige asylsøkere hadde funnet veien til et av våre sentre. Disse ungdommene var noen av de få som allerede hadde blitt bosatt i Oslo eller oppholdt seg midlertidig på transittmottaket på Torshov. Ekstra gledelig var det å se at samspillet med de andre «faste» deltakerne våre fungerte så bra. Det virket som om de rett og slett selv ønsket å ta ekstra godt hånd om de ungdommene som hadde flyktningbakgrunn.

Forord

I midten av november jobbet jeg et par helger ved Oslo Røde Kors sitt akutte mottakstilbud på Tøyen. Det er lite som har gjort mer inntrykk på meg gjennom mine snart ti år i organisasjonen.

Høsten fikk oss til å tenke nytt, men også tidligere på året foretok vi endringer og tilpasninger. Frokosttilbudet på Café Condio ble nedskalert da vi så at blant annet tilgangen på frivillige ikke var tilstrekkelig. Driften av lunsjtilbudet på Condio ble overført til Majorstua skole. Både omorganisering og nedtrapping av aktivitet på Condio forklarer nedgangen i besøkstall på ressurssentrene totalt sammenlignet med i 2014, som du kan lese om senere i rapporten. Likevel er resultatene i denne rapporten meget tilfredsstillende. For oss har det alltid vært viktig å tilby et bredt utvalg av aktiviteter basert på behov, noe vi mener har vært en av våre suksessfaktorer gjennom årene. Det betyr at nye aktiviteter startes og andre legges ned. Vi ønsker til enhver tid å lytte til ungdommene og tilpasse oss tiden. Mange av våre ungdommer deltar ikke i like stor grad i organiserte fritidsaktiviteter som gjennomsnittlig Oslo-ungdom, derfor er det viktig at vi har aktiviteter som Puls, der ungdommene selv får bestemme hva slags type fysisk aktivitet de ønsker å prøve ut. Den ene uken kan det være klatring og den andre kan det være skateboard. Når vi vet at ungdommene stadig bruker mer tid på internett så må vi følge etter, som vi nettopp har gjort med Digital Leksehjelp, - et supplement til den tradisjonelle fysiske leksehjelpen. Vi må tilpasse oss.

Det er liten tvil om at vi lever i en verden som er i konstant endring – noen endringer er store og andre er små. For å imøtekomme de humanitære utfordringene som følger tiden, er Røde Kors avhengig av å være en dynamisk organisasjon. Heldigvis ligger dette på mange måter i kulturen og sjelen vår. I Oslo har vi tradisjon for å foreta vår jevnlige behovsundersøkelse «Oslo Puls». Undersøkelsens resultater peiler oss inn på de områdene der byen mener vi kan gjøre en forskjell og der byen trenger oss.

Vi vet ikke hvilke nye humanitære utfordringer som venter oss i tiden som kommer, men stadig blir jeg minnet om kraften som ligger i frivilligheten. Etter å bevitnet det arbeidet som ble gjort for flyktningene i høst, er jeg overbevist om at vi takler det meste. Utfordringene er fortsatt mange. Så lenge vi kjenner behovet i samfunnet rundt oss og samtidig er villig til å endre oss etter behovet så vil Oslo Røde Kors fortsette å være den store humanitære aktøren som vi er i dag.

Andres R. Diaz

Februar 2016

6 7

8 9

Møteplass

En åpen og inkluderende møteplass hvor ungdom kan spille biljard, bordtennis, se film eller bare være sammen med nye og gamle venner.

Leksehjelp

Hensikten med tilbudet er å hindre frafall i skolen, utjevne sosiale forskjeller og bidra til bedre skoleresultater.

Digital leksehjelp

Ungdommer får leksehjelp over internett, via video og chat. Hensikten er å nå ut til ungdommer som av en eller annen grunn ikke kan oppsøke våre leksehjelpsentre.

Medialab

Ungdommer får muligheten til å benytte seg av musikkstudio, øvingslokale, film/foto studio, og DJ skole. Alt i samarbeid med kyndige frivillige innenfor hvert fag.

Jenteaktiviteter

Aktiviteter kun for jenter. Frivillige organiserer ulike aktiviteter for deltakerne både på og utenfor sentrene. Målet er å styrke jentenes selvfølelse og dempe forventningspress.

Guttegruppe

Foregår hovedsakelig én gang i måneden og har fokus på samspill, mestring, selvfølelse og inkludering. Eksempel på aktiviteter er idrettsaktiviteter, men også diskusjonsgrupper med temaer som skole, jobb og rus.

Gatemegling

Hovedfokuset for aktiviteten er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en mer konstruktiv måte.

Fokus på egen framtid

En drop-in jobbsøkingskafé med temakvelder og aktiviteter rettet mot yrkes- og utdanningsvalg.

Idrettsgruppe

En aktivitet for ungdom som liker lagsport.

Puls

En aktivitet som tar sikte på å stimulere til økt fysisk aktivitet blant ungdom.

Dj-skole

Erfarne DJ’er lærer opp ungdom som selv får spille på sentrenes egne arrangementer.

Arbeidstrening i kaffebar

Ungdom jobber frivillig i kafé og får tett oppfølging og verdifull arbeidserfaring i profesjonelle og moderne kaffebarer.

#engodstartpådagen

Et frokosttilbud hvor ungdom får en god start på dagen før en travel skoledag, og treffer imøtekommende voksne i en annen rolle enn på skolen.

Ekspertgruppen

Et forum for tilbakemeldinger og brukermedvirkning. Ungdommene får en mulighet til å påvirke egen hverdag på senteret.

MENTOR

Deltakere får tildelt sin egen personlige mentor som følger ungdommen gjennom ett år, og hjelper enkeltungdom på veien mot å nå egne mål.

Kunstgruppe

Aktiviteten omfatter workshops med profesjonelle kunstnere hvor deltakerne inviteres til lek og refleksjon, og får også muligheten til å lage kunst.

Årsrapport 2015

Besøk: Fordelt på aktiviteter vi tilbyr på våre sentre Aktiviteter:

Møteplass

Leksehjelp

Digital Leksehjelp

Medialab

Jentegruppe

Guttegruppe

Gatemegling

Fokus på egen fremtid

Idrettsgruppe/Puls

Tur

DJ-skole

Arbeidstrening i kaffebar

#engodstartpådagen

Filmverksted

Ekspertgruppe

44105

21585

2189

663

2042

75

194

1490

820

20

780

1574

1540

273

58

Aktiviteter antall besøk 2015TOTALT

75.238


9

Årsrapport 2015


10 11


13

Årsrapport 2015

og mindre stigmatiserende for de med særskilte behov. Våre møteplasser byr på et mangfoldig ungdomsmiljø som kan fungere som et sosialt sikkerhetsnett og utgjør en egnet arena for å jobbe med holdningsskapende og kriminalitetsforebyggende ungdomsarbeid.

Tall fra politiet viser en svak økning i voldskriminalitet blant unge under 18 år. Ofte er det flere unge gjerningspersoner i samme voldsanmeldelse (SaLTo 2014). Vi har sett en del uro og konflikter blant jenter og grupperinger av jenter i Oslo sentrum som benytter seg av aktiviteter på ressurssentrene. Dette er observasjoner som gir gjenklang i barnevernet i Oslo og i SaLTo-systemet som er den tverrfaglige samarbeidsmodellen for arbeid med barn og unge i Oslo. Forekomsten av konflikter i ungdomsmiljøene som ferdes på ressurssentrene i sentrenes nærmiljø har vært noe høyere i 2015 enn de foregående årene. Et fenomen som har dukket opp på radaren til politiet og barne- og ungdomsarbeidere det seneste året er organiserte, hemmelige slåsskamper. Unge gutter og jenter avtaler møter gjennom sosiale medier for å slåss. Invitasjonene sendes gjennom for eksempel lukkede Facebook-grupper eller på Snapchat. Dette har skapt bekymring i flere bydeler og er krevende å følge opp da det i stor grad holdes skjult og skaper frykt blant mange.

Rundt 25 prosent av elevene faller ut av videregående opplæring i Oslo. Sannsynligheten for arbeidsledighet, sosial eksklusjon, avhengighet av trygdeytelser, og helseutfordringer øker ved manglende studie- eller yrkeskompetanse (Lillejord mfl. 2015, Sletten og Hyggen 2013). Uten videregående- eller høyskoleutdanning vil den unge befolkningen stille svakere i møte med et stadig trangere arbeidsmarked.

5297 enslige mindreårige migranter søkte om asyl i Norge 2015. Mange av dem skal bo og leve i Oslo. Flere enslige mindreårige asylsøkere besøkte ressurssentrene i fjor, spesielt etter at det ble inngått et samarbeid på slutten av året mellom Røde Kors Ungdom, ORKIS Ressurssenter og Torshov transittmottak. Ved siden av skole, er deltakelse i fritidsaktiviteter den viktigste arenaen for integrering av enslige mindreårige (BLD 2012). «Evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere» fra 2014 beskriver nærhet til voksne som svært viktig. Mange av de enslige mindreårige asylsøkerne forteller at de gjerne vil være sammen med norske barn, men synes det er vanskelig å få til. Barna opplever også at skolen gjør lite for at de skal gå sammen med og få norske venner, da mange går i egne klasser (Deloitte 2014). Vi ser at ressurssentrenes tilbud, med tilstedeværelsen av mange voksne frivillige, appellerer til de enslige mindreårige og aktivitetens innhold ser ut til å treffe deres behov. Allokering av ressurser til aktiviteter for denne målgruppen er nedfelt som et av hovedmålene i ressurssentrenes handlingsplan for 2016.

Det forventes en sterk befolkningsvekst i Oslo i de kommende tiårene. Aldersgruppene 6 til 12 år og 16 til 18 år forventes å øke med henholdsvis ca. 34 % og 35 % frem mot 2035, i følge Oslo kommunes befolkningsframskriving. Ressurssentrenes høye og økende besøkstall gir klare indikasjoner på at behovet for trygge, spennende og menings- fylte ungdomsaktiviteter er stort og vil neppe minske. I samarbeid med skole, fritidsklubber, politi, barnevern og andre aktører vil Oslo Røde Kors fortsette å jobbe for gi ungdommer i hovedstaden nødvendig oppmerksomhet og omsorg gjennom Ressurssentrene for ungdom.

Rapporten viser forskjeller og likheter mellom unge med og uten innvandrerbakgrunn og familiens sosioøkonomiske ressurser, samtidig peker den på geografiske forskjeller på bydelsnivå. 2015-utgaven konkluderer med at de fleste tenåringene opplever Oslo som en god og trygg by å vokse opp i. Majoriteten oppgir at forholdet til venner, foreldre og lærere er godt og de trives på skolen. Mange trener på fritiden, bruker mye tid på sosiale medier, er fornøyd med seg selv og med egen helse, og få røyker eller snuser. Forekomsten av mobbing, vold og kriminalitet er jevnt over lav. Ung I Oslo tegner imidlertid et ganske tydelig bilde av hvem som kommer dårligere ut og hvor de befinner seg. Oslo fremstår fortsatt som en delt by når det gjelder rusmiddelbruk, helse, skolemotivasjon og tilfredshet med lokalmiljøet. Eksempelvis opplever dobbelt så mange unge mobbing i bydel Stovner og Søndre Nordstrand som Frogner og Nordre Aker. Unge i Oslo vest drikker mer, det er flere som drikker desto høyere sosioøkonomiske ressurser i familien, også uavhengig av ungdommenes innvandrerbakgrunn.

Forekomsten av psykiske helseplager har økt blant unge i hele Norge siden tidligere undersøkelser, og den er høyere i Oslo enn i resten av landet. Noe av det mest bekymringsverdige rapporten viser, er at nesten én av fire jenter i slutten av videregående skolealder viser tegn til depressive symptomer.

Ungdom med lite familieressurser trener minst, er minst fornøyd med egen helse, har dårligst selvbilde, dårligst mental helse og har flere fysiske helseplager enn unge fra ressurssterke familier. Samtidig er de oftere utsatt for vold og mobbing og begår mer kriminalitet. Bildet av ungdomsmiljøene på Ressurssentrene for ungdom i 2015 gjenspeiler i stor grad funnene i Ung i Oslo-undersøkelsen. Frivillige møter ungdommer som forteller om utfordrende livssituasjoner. Mange opplever ensomhet, mangel på positive relasjoner, har vanskeligheter med å få seg jobb, er involvert i kriminalitet eller utsatt for vold og har utfordringer med rus. Blant de som utgjør ressurssentrenes deltakergruppe finnes det sårbare ungdommer som har behov for økt støtte, omsorg og oppmerksomhet. Men en stor andel ungdommer som oppsøker ressurssentrene befinner seg tilsynelatende i langt mindre sårbare livssituasjoner. Vi opplever at det varierte ungdomsmiljøet på sentrene virker inkluderende

I starten av 2015 deltok 24.000 elever fra ungdomsskoler og videregående skoler i «Ung i Oslo»-undersøkelsen utført av NOVA. Resultatet fra undersøkelsen kan bidra til å få en bedre forståelse av ungdoms hverdag og levekår i Oslo. Undersøkelsen sammenligner nåsituasjonen med tidligere resultater, og unge i Oslo sin situasjon med resten av landet.

Ungdomsmiljøet i Oslo

GRKR 9.052

MRKR 8.537

ORKIS 27.803

CC 30.653

Antall besøk

Kjønnsfordeling TOTALT

46 %

JENTER

54 %

GUTTER

12

Årsrapport 2015


GRKR 4.392

MRKR 5.059

ORKIS 11.583

CC 23.071

Ungdom som besøker møteplassen skal føle seg sett og hørt av frivillige voksne som er tilgjengelige for blant annet bordtennis, kortspill, biljard, TV-spill og både gode og vanskelige samtaler. Det skal være en fin opplevelse å komme alene til møteplassen, samtidig som aktiviteten er et viktig alternativ for ungdom som ikke har mulighet til å samles hjemme hos hverandre. Det skal være tydelig for deltakerne at de kan komme til en voksen på møteplassen hvis det er noe de trenger hjelp til. Møteplassen skal være en arena der all ungdom, uansett bakgrunn, føler seg velkommen og inkludert. Et viktig premiss for aktiviteten er høy grad av medbestemmelse for ungdommene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 16 % av barn og unge i Oslo vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Barnefattigdommen har økt noe i omfang de siste årene. Møteplassen er en arena der ungdom som kanskje ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter kan omgås andre på egen alder og ha tilgang på trygge voksenpersoner som følger dem opp ved behov. Mangfoldet i frivilligheten gir møteplassen en unik styrke. Innenfor gitte rammer møter ungdommene frivillige med variert bakgrunn, kultur og personlighet, noe som gir ungdommene trening i toleranse, kommunikasjonsferdigheter, emosjonsregulering og sosial tilpasningsevne. De frivillige på møteplassen er medmennesker som stiller opp gratis, og for mange av ungdommene kan det være fint å snakke med noen som ikke gjør det som en del av en jobb. Ofte skal det ikke mer til enn en kopp kaffe eller en kakao og en kort prat for å gjøre ungdommens dag bedre. Slik er møteplassen et godt supplement til støtten ungdommene kan få i det profesjonelle hjelpeapparatet.

Relasjoner mellom ungdommer og frivillige er sentralt på møteplassen. De frivillige jobber med å skape gode relasjoner til deltakerne, og legger til rette for at ungdommene får god kontakt med hverandre uavhengig av sosial eller geografisk tilhørighet.

Møteplass

Den globale flyktningsituasjonen satte sitt preg på 2015. Mange av flyktningene som kommer til Norge er i ressurssentrenes målgruppe, og vi venter besøk fra flere unge flyktninger i det kommende året. Mot slutten av 2015 hadde vi besøk av flere enslige mindreårige asylsøkere, og vi er i kontakt med blant annet Torshov transittmottak for å møte denne gruppen på en god måte.

Mange av deltakerne som benytter seg av våre tilbud strever med å få seg jobb eller deltidsjobb ved siden av skole. For noen kan dette påvirke hverdagen i så stor grad at det går ut over livskvaliteten. I samarbeid med UngInfo har vi arrangert flere jobbsøkerkurs hvor ungdommene har fått hjelp til å skrive CV og fått tips til jobbintervjuer og hvordan man går frem for å finne arbeid. På Mortensrud ressurssenter har sju ungdommer fått sommerjobb på senteret via Oslo Sør-satsningen. Her må ungdommen, sammen med de ansatte, bestemme rammene for hvordan man sikrer profesjonell oppførsel i lokaler hvor de ellers skal få lov til å koble av, henge med venner og bare være ungdom. Å inneha to så ulike roller i de samme lokalene, gir mulighet for mye læring. På tre av ressurssentrene er det kafédrift hvor ungdomsbaristaer får opplæring og arbeidserfaring. Denne typen arbeidstrening kan være avgjørende for å finne en vei inn i arbeidsmarkedet.

Konflikter er en del av livet, også i ungdomsårene, og det hender det oppstår konflikter også i våre aktiviteter. Stemningen på møte- plassen er jevnt over veldig god, men i 2015 har de frivillige blitt utfordret gjennom noen tilfeller av konflikter mellom deltakerne. Frivillige og ansatte har fulgt opp konflikter internt og eksternt gjennom samarbeid med andre instanser. Ressurssentrene sam-arbeider med politi, barnevern, skoler og fritidsklubber. Håndtering og oppfølging av alvorlige situasjoner krever gode rutiner, og opplæring og veiledning av frivillige er viktig for å ivareta sikkerheten på ressurssentrene. Gjennom meglinger og samtaler ser vi ofte at ungdommene lærer hvordan deres oppførsel påvirker andre, og de ser hvordan et budskap kan forstås annerledes av mottaker enn sender.

Ressurssentrenes største aktivitet er et lavterskeltilbud i form av et værested der deltakerne kan komme og gå som de selv vil. Høy voksentetthet gir mulighet til å være til stede for ungdommene og følge opp situasjoner på en god måte.

«Liker å være her når det skjer noe – fifaturnering,

quiz, disco og sånne ting»

Antall besøk 2015TOTALT

44.124

Antall frivillige

247

1514

Ressurssentrene for ungdomRessurssentrene for ungdom

16 17

Årsrapport 2015


Oslo Røde Kors har kunnet tilby leksehjelp til skoleelever i 23 år. Siden oppstarten i 1992 har aktiviteten vokst i takt med et stadig økende behov. Ressurssentrene har idag fem fysiske leksehjelptilbud i Oslo, i tillegg til det landsomfattende tilbudet Digital leksehjelp.

Leksehjelp

deltakere (63 %), mens møteplass har overvekt av gutter (63 %). Dette er et mønster vi har sett over flere år, og det jobbes kontinuerlig med å få til jevnere fordeling.

Høsten 2014 startet vi med leksehjelpkurs for frivillige leksehjelpere. Hensikten med kurset er å gi alle frivillige leksehjelpere en felles forståelse av rammene rundt Røde Kors’ leksehjelpsarbeid, og gjøre de tryggere i rollen som leksehjelper i Røde Kors. Kurset inneholder innføring i pedagogiske metoder, dilemmaoppgaver, og rolleforståelse i en leksehjelpsituasjon. I 2015 har 134 frivillige deltatt på leksehjelpkurs, noe som utgjør 51 % av alle aktive frivillige. Målet har vært at samtlige leksehjelpere skal gjennomføre kurset, slik at det skapes en felles plattform og økt erfaringsutveksling mellom aktive og nye leksehjelpere.

I løpet av 2015 har det vært 356 aktive frivillige tilknyttet leksehjelpaktiviteten i Oslo Røde Kors. Likevel har det i perioder i 2015 vært mangel på frivillige ved noen av ressurssentrene, og derfor har disse sett seg nødt til å holde stengt i perioder. På tross av dette ser vi gode besøkstall i året som har gått. Selv om det kan se lavere ut enn tidligere år, ser vi en klar økning i antall nye brukere jevnt over på ressurssentrene. Som tidligere år er det økende etterspørsel etter fag som matte, kjemi, fysikk, og behovet er stort for frivillige med realfagskompetanse for at leksehjelpen skal kunne fungere optimalt og at alle som kommer skal få den hjelpen de ønsker og trenger.

Hensikten med leksehjelp er å forebygge sosial ekskludering i dagens utdanningssamfunn. Dette skal oppnås ved å sørge for at alle elever kan få hjelp med skolearbeid; uavhengig av foreldrenes økonomi, sosiale kapital og utdannelse. I tillegg til å være en god læringsarena, bruker mange ungdommer leksehjelptilbudet som sin viktigste sosiale arena etter skoletid. Det blir et sted der de får en liten matbit og treffer venner, samtidig som de jobber med lekser og møter frivillige.

Leksehjelptilbudet er åpent på ettermiddag og kveld i ukedager, og er tilpasset tidspunktene til skolene i nærområdene våre. Leksehjelp er en populær og attraktiv aktivitet blant frivillige. Det faglige innholdet i aktiviteten er tuftet på de frivilliges kompetanse, og mange frivillige oppgir at de er glade i å kunne bruke fagkunnskapen sin på en annen måte enn de gjør i jobben sin. Det unike med leksehjelp er at de frivillige gir ungdommene én-til-én hjelp, og at man har mulighet til å sitte med problemstillinger og oppgaver over tid. Frivillige kan, dersom de har yrkeserfaring forbundet med faget det hjelpes til med, også gi eksempler på pensumets nytteverdi i arbeidslivet. Den frivilliges oppgave er å bistå ungdommene ved å forklare diverse metoder og hjelpe dem med å finne løsninger.

På overordnet nivå er kjønnsfordelingen blant unike deltakere forholdsvis jevnt fordelt på sentrene i de ulike aktivitetene, med 52 % gutter og 48 % jenter. Vi ser at leksehjelp har en overvekt av jenter som

«Til matteeksamen så kom jeg hit hver dag i to uker og fikk masse hjelp. Det ble

en femmer på eksamen!»

GRKR 1.913

MRKR 2.288

ORKIS 7.572

ORKIS M* 5.845

CC 3.953

*ORKIS Leksehjelp Motzfeldtsgate


21.571

Antall frivillige

335

18 19


Årsrapport 2015

20 21


20 21

Årsrapport 2015


Årsrapport 2015

22 23

GRKR 199

MRKR 834

ORKIS 741

CC 348

man burde snakke mer om. Dette er et eksempel på en aktivitet der det er befriende at det kun er jenter til stede. Slike temaer kan være vanskelige å komme inn på når gutter dominerer aktivitetene. Kino, bowling, yoga og selvforsvarskurs har vært en del av det øvrige programmet på Grorud. Café Condio samarbeider med Sisterhood i bydel Frogner om å arrangerere jentekvelder hver uke. Dansekurs med fokus på egen selvfølelse, kokkekonkurranse og juleverksted er eksempler på gjennomførte aktiviteter. På ORKIS har de frivillige satt fokus på gode samtaler og felles måltider, der deltakerne deltar i matlagingen. Samtidig er dansestudioet i lokalet veldig populært. En profesjonell kaffebar driftes av en ungdomsbarista som har fått opplæring og arbeidstrening på Café Condio, med oppfølging fra frivillige. I tre måneder hospiterte to studenter fra Higher Education Consortium for Urban Affairs (HECUA) hos jentekvelden.

På tre av sentrene har jenteaktivitetene hatt et oppsving høsten 2015. Café Condio startet opp jenteaktivitet etter en lang pause, og besøkstallene på både ORKIS og Mortensrud har gått betydelig opp etter sommeren.

Jenteaktiviteter

Alle sentrene har aktiviteter rettet mot jenter, enten det er en egen jentekveld på hele senteret eller en avgrenset aktivitet med påmelding. Kvinnelige frivillige ser at jentene «slipper seg mer løs» i de tilpassede jenteaktiviteten. Det er en annen atmosfære og jentene bruker lokalene på en annen måte enn når det er gutter til stede. Deltakerne i jenteaktivitetene er selv med på å forme tilbudet gjennom tett dialog med de frivillige der de kan komme med konkrete innspill til hva de vil finne på.

Psykiske plager forekommer oftere blant ungdom i Oslo enn i resten av landet, og hele tre av ti jenter på slutten av videregående skole viser tegn på depressive symptomer. Selvbildet kan være skjørt i ungdomstiden, det er mye press fra flere kanter. Kun hver fjerde jente oppgir å være fornøyd med seg selv. Formålet med jenteaktivitetene er å begrense risikoen for psykiske plager blant jenter i byen ved å tilby dem trygge og gode møteplasser på ressurssentrene. Aktiviteten har som mål å styrke jentenes selvfølelse og dempe forventningspresset som møter dem mange andre steder, samt å gjøre deltagerne mer robuste til å takle hverdagen. De frivillige i jenteaktivitetene har fokus på å skape gode relasjoner med deltakerne, og mellom jentene i miljøet på senterne. Jenteaktivitetene henvender seg også til jenter som ikke kan eller vil omgås gutter sosialt. Enkelte barn og unge opplever dessverre å bli utsatt for ekstrem sosial kontroll. Dette kan skje i form av begrensninger i bevegelsesfriheten utenfor hjemmet. For mange i en slik situasjon kan det være at Røde Kors er et av få steder familien tillater deres barn å komme til alene.

I 2015 har jentegruppa på Groruddalen ressurssenter hatt flere temakvelder. Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse arrangerte en samtalekveld om tvangsekteskap og selvbestemmelse. Jentene som deltok den kvelden var ivrige, interesserte og ga selv uttrykk for at dette var et viktig tema som

Rapporten Ung i Oslo 2015 viser at jenter i Oslo driver med mindre organiserte fritidsaktiviteter og har flere tegn på psykiske plager enn jevnaldrende gutter. På ressurssentrene ser vi også at den åpne møteplassen er bedre besøkt av gutter enn jenter, og vi ser behovet for å sikre at jentene blir møtt med gode og veltilpassede tilbud.

«Jeg kommer hit for å treffe nye mennesker»


2.042

Antall frivillige

19


25

Årsrapport 2015

la i 2015 ned mer enn 5400 frivillige arbeidstimer, som tilsvarer 3,2 årsverk. I tillegg har flere ungdomsinstruktører bidratt aktivt som kursholdere, forumteater, meglinger, og rekruttert til verksteder. Ungdomsinstruktørene er instruktører på linje med ordinære voksne instruktører, men følges tett opp og støttes av sine voksne med-instruktører.

Parallelt med endringer i den frivillige strukturen ble aktivitetsnivået opprettholdt. Det har vært en større pågang i 2015 enn tidligere av både frivillige og samarbeidspartnere som har ønsket seg kompetanse i konflikthåndtering eller å gå trinnene helt opp til å bli instruktører i Gatemegling. Forespørslene har kommet fra samarbeidspartnere og aktører som jobber med barn og unge, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det ble holdt flere miniverksteder for voksne enn tidligere år, med et rekordhøyt antall deltakere som et resultat av dette.

Mange skoler ønsket bistand fra Gatemegling i 2015. Sekretariatet har brukt mer tid på dette i 2015 enn tidligere år. Vi har holdt miniverksted for SLT-koordinatorer fra Danmark, samt politi, psykologer og ungdomsarbeidere fra Estland. I tillegg ble det gjennomført miniverksteder for lærere, og ansatte i fritidsklubbsektoren.

Hovedmålsettingen til Oslo Røde Kors Gatemegling er å forebygge kriminalitet og vold blant unge i Oslo. Dette gjør vi gjennom å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere konflikter uten bruk av vold.

Gatemegling

Grunntanken for Røde Kors Gatemegling er at det er de unge selv som er best egnet til å endre det som skaper utrygghet i miljøene deres. Gjennom tre påbyggende verksteder rustes de til å håndtere egne og andres konflikter. I dag finnes det gatemeglingsenheter over hele Oslo som tilbyr ungdom utdanning i konflikthåndtering og megling. Alle ressurssentrene har hver sin enhet, samtidig finnes det enheter i en håndfull av Oslos øvrige bydeler. Gjennom utdanningen engasjeres ungdommene i konfliktforebyggende arbeid i sitt nærmiljø. Primærmålgruppen til Gatemegling er ungdom i alderen 13-25 år. Vi har fokus på ungdom som befinner seg i risikosonen for å begå kriminalitet eller utøve vold, og som i liten grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Samtidig jobber Gatemegling med barn og unge som ikke utøver vold og kriminalitet, men som kan være berørt av vold eller konflikt på annen måte eller ha interesse for tematikken. Ungdommene med gatemeglerkompetanse kan bidra til å dempe det generelle konfliktnivået i deres egne miljøer og de kan være med og få til fredelige løsninger før konflikter eskalerer.

Gatemegling har gjennomgått noen store endringer i 2015. Vi har i større grad lagt til rette for frivillig medvirkning og gjennomføring av aktiviteter enn tidligere. Først og fremst gjennom innføring av en ny gruppelederordning. Økt grad av frivillig ledelse om medbestemmelse har vært en positiv utvikling. I 2015 har 59 frivillige bidratt aktivt til gatemeglingsarbeidet blant annet gjennom den praktiske og tematiske gjennomføringen av konflikt-, megling-, og instruktør-ung verksteder, samt gjennom meglinger, feltinger, og forumteater. Dette er en markant økning fra de 49 frivillige som var aktive i 2014. Våre frivillige instruktører

«Veldig glad for alt jeg lærte, kommer 100% til å bruke det videre.»

Antall deltagere, ungdom

Totalt antall deltagere

431

Antall frivillige

59

Verksted 265

Miniverksted 96

Forumteater 70

24


Årsrapport 2015

26 27

Årsrapport 2015


Som mentor hjelper man til med å belyse muligheter og styrker hos den enkelte ungdom, i stedet for å fokusere på problemer og utfordringer. «Jeg vil jo ikke ha en ekstramamma som forteller meg om hvilken vei jeg må ta videre i livet», forteller en av ungdommene i prosjektet.

Mentoråret varer fra juni til juni. I løpet av aktivitetens første halvår har det blitt jobbet aktivt med å høste erfaringer og tilbakemeldinger, både fra frivillige og ungdommer, slik at prosjektet kan utformes på best mulig måte. Mentorer og ungdommer melder om et bredt spekter av aktiviteter, alt fra fisketurer og bowling til bedriftsbesøk og sjokoladekurs. I juni vil et nytt kull med ungdommer bli koblet med mentorene sine. I løpet av første halvår har flere mentorer og ungdommer jobbet aktivt med å etablere en god møtestruktur. Det å møte opp til avtalt tid og holde avtaler har vært en utfordring for flere, og noen av mentorene har kjent på utfordringer knyttet til det å håndtere avslag over tid. I løpet av prosjektets første halvår med aktivitet har rammene og retningslinjene som ble satt fra starten blitt kontinuerlig vurdert og tilpasset etter hva som har vist seg å fungere og ikke fungere i praksis.

Prosjektet er opptatt av å samarbeide med andre instanser som skoler, barnevern, NAV og BUP. Mentorene har som oftest ikke ungdomsfaglig kompetanse, så god oppfølging og samarbeid med andre instanser er viktig for at man alltid er i en relasjon man trives i, og føler at man håndterer. Prosjektet har også en kommunepsykolog som stiller seg tilgjengelig både for frivillige og ungdommer ved behov.

MøllerGruppen, som delfinansierer prosjektet, har stilt med engasjerte frivillige i prosjektets ressurs- og referansegruppe, tilbudt en ungdom i prosjektet praksis på verksted, samt jobbet aktivt for å rekruttere mentorer fra sitt lederkandidatprogram.

I MENTOR gir frivillige tett oppfølging til ungdom mellom 13 - 19 år. En mentor skal utfordre, motivere og bidra til at ungdommen opplever mestring og stolthet, tar gode valg for eget liv og blir motivert for videre utdanning og arbeidsliv.

MENTOR

Avdeling oppvekst startet en ny aktivitet i 2015. MENTOR er et treårig pilotprosjekt inspirert av en lignende modell fra Ungdommens Røde Kors i Danmark. Gjennom mentorrollen kan frivillige være med på å bidra til at ungdom opplever mestring og stolthet, tar bedre valg i eget liv og blir motivert for videre utdanning og arbeidsliv. Café Condio har i flere år høstet erfaringer fra å koble ungdom og frivillige én til én gjennom aktiviteten ”arbeidstrening i kaffebar”. I arbeidstreningen får ungdom rom til å utfolde seg innenfor fastsatte rammer, med frivillige som trygge og forutsigbare rollemodeller som gir tilbakemeldinger, lytter og bidrar til økt følelse av mestring og selvtillit. Erfaringene fra Café Condio dannet grunnlaget for utviklingen av pilotprosjektet MENTOR. Det første året i drift har prosjektet fokusert på bydelene i Café Condios nærhet: Frogner, Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern. I andre og tredje prosjektår rekrutteres ungdommer mer aktivt i bydelene Gamle Oslo, Grorud og Søndre Nordstrand. I disse bydelene finnes våre øvrige ressurssentre.

Ungdom mellom 13 og 19 år får tilbud om en frivillig mentor som følger hun eller han opptil seks timer i uka gjennom ett år. Mentoren er nøye utvalgt ut i fra ungdommens egne ønsker, interesser og behov sett i forhold til den frivilliges bakgrunn, personlighet og faglig kompetanse. Som mentor og ungdom møtes man som likestilte, og agenda for året settes i fellesskap. Et mentorår kan inneholde alt fra skolearbeid, arbeidspraksis, cafébesøk og kurs, til utforsking av egne interesser blant annet gjennom idrett, kunst, film, musikk og teater. De første månedene av mentoråret er relasjonsbygging sentralt. Det å være i en mentorrelasjon er en gjensidig læringsprosess. «Jeg hadde nesten glemt hvordan det var å være 16 år igjen» forteller en av mentorene. Når året er over mottar ungdommen et diplom og en bekreftelse på hva hun eller han har vært igjennom. I tillegg til dette stiller mentor tilgjengelig som referanse dersom ungdommen ønsker å søke jobb.

“Jeg trives veldig godt med min mentor. Jeg tenker at en mentor er noe du bør ha hvis du f.eks er ensom eller bare usikker

på skole eller andre ting”

Ungdommer 20

Frivillige 31

Koblinger 20

MENTOR

28 29

Årsrapport 2015


I utgangen av 2015 var det totalt 523 aktive frivillige ved de fire ressurssentrene, tilknyttet en fast aktivitet en fast dag i uken, en frivillighetsdekning på 84 %. Dette er en økning på 10 % fra år 2014. Dette er gledelig med tanke på året som har vært, med reduserte åpningstider på to av ressurssentrene grunnet lav frivilligdekning og opprettelse av MENTOR aktiviteten som økte behovet for frivillige.

Økningen kan forklares med den store massen med frivillige som meldte seg til Oslo Røde Kors (900 flere enn i 2014) i kjølvannet av flyktningstrømmen til Norge og resten av Europa høsten 2015. Selv om mange meldte interesse for å bidra som flyktningguide eller vakt på akutt innkvarteringen, fikk alle avdelingene i Oslo Røde Kors, inkludert avdeling Oppvekst, høste godt av den store massen av mennesker som ønsket å bidra. Frivilligmassen til ressurssenteret på Majorstuen, Café Condio økte i dette tidsrommet fra 35 % til 70 % av frivillighetsbehovet. Dette viser avdelingens styrke i å håndtere store tildelinger av frivillige. I løpet av 2015 var totalt 728 frivillige tilknyttet de fire ressurssentrene, disse har til sammen jobbet 76535 timer, noe som tilsvarer 45 i årsverk. Dette er en oppgang på 10 % fra 2014.

Men selv med en god håndtering av store tilstrømninger av frivillige og en økning av frivilligstaben var det over 200 frivillige som sluttet hos oss i 2015. Vi har et forbedringspotensial på dette området som vi tar med oss inn i 2016 ved siden av de positive tallene.

Frivillige gruppeledere er hjørnesteinen i aktivitetene på Ressurssentrene. En frivillig gruppeleder har et overordnet ansvar for å sikre gjennomføring av aktiviteten og for å ivareta andre frivillige i sitt team. Gruppelederen fungerer også som et bindeledd mellom andre frivillige og de ansatte i administrasjonen. Det stilles generelt høyere krav og forventninger til lederegenskaper, egnethet og tilgjengelighet

Frivilligheten

fra en gruppeleder. Samtidig får en frivillig som påtar seg et gruppelederverv et utvidet kurs- og kompetanseutviklingstilbud, og mer omfattende veiledning og oppfølging av ansatte tilretteleggere. De siste fem årene har avdelingen jobbet målrettet for å rekruttere og utvikle gode gruppeledere. På slutten av året 2015 hadde vi 86 aktive gruppeledere i forskjellige aktiviteter på sentrene og i Gatemegling, noe som tilsvarer en dekning på 80%.

Vi ser at vi har en noe yngre snittalder blant frivillige enn hva resten av organisasjonen har. Over halvparten av den frivillige staben på ressurssentrene er under 30 år. Det vil si at store deler av frivilligheten hos oss er enten studenter og eller nylig har blitt yrkesaktive, noe som skaper en mulighet til å motivere og overføre erfaringer til ungdommene.

Oslo Røde Kors har et stort ansvar i å forvalte de ressursene og egenskapene de frivillige har best mulig. Økt grad av frivillig styring i aktivitetene kan skape eierskap, motivasjon og økt fartstid, men stiller også nye krav til organisasjonen. De to siste årene har den gjennomsnittlige fartstiden blant de frivillige på ressurssentrene ligget stabilt på 1,7 år, noe som er gledelig når man tar i betraktning antall frivillige som sluttet i 2015. En av metodene for å øke fartstiden er å skape muligheter for endringer i oppgaver og roller innad i aktiviteten, eller i resten av Oslo Røde Kors. Et eksempel kan være leksehjelpere som veksler på rollen som kursholdere for å dele sin kompetanse og erfaring med nye frivillige. Dette har blitt en viktig del av den interne opplæringen. Nytt de siste årene er også koordineringsfrivillige. En gruppe frivillige som bidrar i rekruttering og mottagelse av nye frivillige, noe som gjør det mulig å kunne håndtere større tilstrømminger av frivillige slik vi opplevde i høst.

Året 2015 var et spesielt år for frivilligheten og rekordmange Oslo-innbyggere ønsket å bidra. Selv om dette i hovedsak skyldes det store engasjementet rundt flyktningsituasjonen i Europa, har ressurssentrene vært klare til å ta imot mange nye frivillige.

“Frivillige er veldig motiverte, ikke bare på senteret men også på aktiviteter. Bruker tiden sin på å være med oss. De frivillige fortjener

ros, det er noe å sette pris på!“

GRKR 81

MRKR 73

ORKIS 246

CC 123

Antall timer76.535

Frivillige i løpet av året

728

Fartstid1.7

Frivilligheten på ressurssentrene

Årsrapport 2015

3130

Årsrapport 2015


32


33

Årsrapport 2015


Samarbeids partnere og bidragsytere 2014

Næringsliv:

Coca Cola Enterprises Norge Microsoft Norge

Stiftelser og fond:

ExtrastiftelsenGjensidigestiftelsenStiftelsen ScheiblerBergesens allmennyttige stiftelseHartners fond

Stat og Kommune:

Oslo KommuneBarne-, likestilling- og inkluderingsdepartementetBufdirSaLTOUtdanningsetatenNAVVelferdsetatenBarne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)Bydel FrognerBydel AlnaBydel GrorudBydel StovnerBydel Søndre NordstrandBydel Gamle OsloBydel GrünerløkkaBarnevernet og barnevernets ungdomsteamOslo PolitidistriktBymiljøetaten

Andre:

Central Jamaat-e Ahl-e SunnatOh! Mama CrewMental HelseYoung WoodCanon NorgeNielsen GlobalMøllergruppenEnhet for mangfold og integreringFRIGOHøyskolen i Oslo og AkershusPolitihøyskolenIMDIOBOSSisterhoodSTOLT-prosjektetUteseksjonenIterateLions ClubRotary Club

Årsrapport 2015


34 35

Årsrapport 2015


Groruddalen Røde Kors Ressurssenter (GRKR)

Bergensveien 4a 0963 Oslo

Telefon 22 80 27 00

13 - 25 år

Man – tors 15.00 - 22.00

Mortensrud Røde Kors Ressurssenter (MRKR) Helga Vaneks vei 2B 1281 Oslo

Telefon 23 19 14 10

13 - 25 år

Man – tors 15.00 - 21.00

ORKIS Røde Kors RessurssenterChristian Krohgs gate 15 0186 Oslo

Telefon 21 02 32 00

15 - 24 år

Tirs, tors og fre 15.00 – 22.00

Ons 15.00 - 21.00 (kun jenter)

Leksehjelp man - fre 15.00 - 20.00

ORKIS LeksehjelpMotzfeldtsgate Motzfeldtsgate 10

Man - tors 15.00 - 20.00

Majorstuen Røde Kors Ressurssenter Café Condio (CC)

Bogstadveien 76 A 0369 Oslo

Telefon 23 19 61 00

13 - 19 år (Leksehjelp 13 - 23 år)

Man - fre 07.30 - 09.00

Man – tors 14.00 - 21.00

Fre 17.00 - 22.00

Hvor holder vi til?

36 37

Årsrapport 2015

Årsrapport 2015

Redaktør:

Andres R. Diaz

Medredaktør:

Maria Naomi Disch

Tekst:

Andres R. DiazBørre FrydenlundCecilia KinnunenHåvard Stamsø-EllingsenIngunn Hveem Stugu Maria H. E. BrymMarte SkjerpingMirko FulanovicStian Branting Dalland

Foto:Charlotte Danielsen Bekele Gedion Mitiku

Korrektur:

Håvard Stamsø-EllingsenPeter Mikov

Design:

Anti

Kontakt:

Oslo Røde Kors Andres Rafael DiazAvdeling Oppvekst Postboks 3, Grønland 0133 OsloT — 22 05 40 00E — [email protected]

Litteraturliste:

Lie Andersen, P. og Bakken, A. (2015): Ung i Oslo Norsk institutt for forsk-ning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport nr. 8/15. Oslo: NOVA.

Evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere. (Deloitte Rapport, 2014) Barne, ungdoms- og familiedirektoratet

Lidén, H., Eide, K., Hidle, K., Nilsen, A. C., & Wærdal, R. Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. (2013). (ISF Rapport nr. 3, 2013). Oslo: Institutt for Samfunnsforskning. Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – en håndbok for kommunene. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2012)

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo (SaLTo 2014) Oslo politidistrikt/ Oslo kommune SaLTo-sekretariatet OSLOSPEILET Oslo kommune Nr. 2 | Desember 2015 | Årgang 25 Hernes, Gudmund (2010): Gull av gråstein – Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03. Lillejord mfl. (2015): Frafall i videregående opplæring – En systematisk kunnskapsoversikt Kunnskapssenter for utdanning. Sletten, Mira Aaboen og Hyggen, Christer (2013): Ungdom, frafall og marginalisering. Temanotat. Forskningsrådet.


38 39

Oslo Røde Kors ble grunnlagt i 1865 og er en frivillig, medlemsstyrt organisasjon og ett av 19distrikter i Norges Røde Kors. Vårt oppdrag er å hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Oslo Røde Kors utfører, med utgangspunkt i et felles handlingsprogram og hovedstadens ulike behov, en rekke oppgaver.

Røde Kors-prinsippene:

Humanitet Upartiskhet Nøytralitet Uavhengighet Frivillighet Enhet Universalitet

Documents

2015 Årsrapport Ressurssentrene for ungdom · forteller at de gjerne vil være sammen med norske barn, men synes det er vanskelig å få til. Barna opplever også at skolen gjør