magasinlørdag24 oppl and arbeiderbl ad l ø rdag 29. desember 2012

STEMMERETT FOR KVINNER: 7. juni 1913 vedtok Stortinget alminnelig stemmerett for kvinner. Kravet ble framsatt av Gina Krogh allerede i 1885.

KVINNESAKSPIONER: De Castberske barnelover ble kjempet gjennom sammen med svigerinne og kvinne-sakspioner Katti Anker Møller.

første regjering i 1908, meislet Johan Cast-berg ut konsesjonslovene, som bærer hans navn. Og noen år tidligere sto han fremst i kampen mot unionen med Sverige. I det politiske slaget om republikken, senhøsten 1905, gikk castbergianerne ut som tapere. Men de kom uhyre sterkt tilbake.

Det var tumultene rundt Christian Kroghs Albertine som fikk Johan Castberg til å «emigrere» til våre trakter. Han var 24 år og ansatt i Finansdepartementet da kunst-maleren kom med sin tendensroman, om prostitusjonsmiljøet i Kristiania, høsten 1886. Albertine var også skrevet for å ryste og refse. Den skapte storm. Politiet aksjonerte. Radikalerne mente landet nå var styrt av reaksjonære krefter. Castberg kastet seg aktivt inn i protestene, og gikk i bresjen for stor demonstrasjon 16. januar 1887. Handelsminister Baard Haugland var i harnisk og ga sin unge medarbeider en overhaling. Det ble for mye for Castberg, ærekjær som han var. Castberg reiste i protest, til Hamar, der han ble fullmektig for sakfører Gustav Heiberg, også han en radikaler.

Etter ett år på Hamar flyttet den unge ra-dikale juristen til Gjøvik, hvor han i 1888 etablerte seg som overrettssakfører. Gjøvik var sterkt preget av tidens politiske stridig-heter da Castberg kom hit. Byen og distrik-tet hadde allerede flere arbeiderforeninger, men ikke alle var like aktive. Historiker Trond Nygård skriver i en artikkel om de radikale foreningene i Nordlie, Østre Toten, at den var dannet av arbeiderforkjempe-ren Sjur Fedje fra Gausdal. Gjøvik hadde allerede også to venstreaviser før Castbergs tid, og de kranglet om det meste. Kristians Amtstidende kom i 1860, som Gjøviks før-ste avis. Den ble i 1877 solgt og omdøpt til Gjøviks Blad. Misfornøyde venstrefolk ga den navnet «Høires venstreavis i Kristians Amt». I 1885 ble Samhold grunnlagt av en glødende venstremann, gårdbruker Johan Enger. Senere startet castbergianerne egne aviser, blant disse Velgeren i 1904.

Johan Castberg, brennende engasjert som han var, tente en politisk ild i brede grupper av småbønder og arbeidsfolk i Gjøvik og Toten. Han ble Gjøvik Arbeider-samfunns utsending til det store arbeider-møtet på Hamar i 1888. Det var her han, 26 år gammel, fikk sitt politiske gjennom-

brudd. Møtet gikk inn for 8-timersdagen, og vedtok at arbeiderne skulle stille sine egne valgmenn i valgkretser der Venstre sette seg mot allmenn stemmerett. Det var Castberg som pressa gjennom denne linja.

Arbeidermøtet på Hamar ble en mile-pæl for Castbergs partibygging. Her traff han Tore Myrvang fra Stor-Elvdal, som representerte Hedemarkens amts arbei-derforening med over 2000 medlemmer. Også Sjur Fedje fra Gausdal med var svært aktiv på dette møtet. Det var enighet om at arbeiderlagene skulle møtes på Gjøvik senere på høsten og danne en felles foren-ing. Samlingsmøtet ble holde i november, i Gjøvik Arbeidersamfunn. 25 organiserte arbeiderlag dannet her Oplandenes fæl-les Arbeiderforening, som faktisk ble større enn Det norske Arbeidersamfunn. Cast-berg ble valgt til leder.

Arbeiderlagene hadde en sterk støtte-spiller i Elverum, i Helge Væringsaasen, en styrtrik skogeier, som var brennende engasjert i småbrukernes kår. I 1890 hentet Væringsaasen Olav A. Eftestøl til Elverum, som lærer og bestyrer av private Torps skole. I 1892 tok Eftestøl initiativet til Elverum lærerhøgskole. Han startet også avisen Østlendingen i 1901. Eftestøl ble ar-beiderdemokratenes viktige skolepolitiske arkitekt. Det var «enhetsskoletanken» de kjempet for, en felles barneskole for alle grupper i samfunnet.

Alf Mjøen (1869–1956) ble etter hvert en viktig politisk aktør for Arbeiderdemokra-tene og Radikale Folkeparti. Han gjorde militær karriere og kom først inn i politik-ken som ordfører i Gjøvik fra 1902 til 1904, for Venstre. Mjøen var en fargerik mann. «Mens Johan Castberg slåss på tinget for en selveiende småbrukerstand, drev Alf Mjøen anvendt politikk på stedet», skri-ver Christine Eike i Årbok for Gjøvik 1988. Han bygde ut Gjøvikjordet og solgte det, og kjøpte opp gårder og stykket dem opp til arbeiderbruk.

Men republikaneren Castberg likte dårlig at ordføreren gjorde stas på kong Oscar 2, som kom til Gjøvik i 1904, Mens temperaturen i unionsstriden var på sitt heteste, arrangerte Mjøen folkefest for uni-onskongen. På et arbeidermøte 20. august tok Castberg et knalloppgjør med byens

nesegruse hyllest av monarken, «konge-fjesket», og fastslo at partiet bør velge folk med «Ben i Næsen». (Lissie Nordland, Årbok for Gjøvik 2004).

Hamar hadde et radikalt politisk verksted i miljøet rundt landets første frilynte folke-høgskole, Sagatun. Stifterne, Hermann An-ker og Ole Arvesen, var gode venner med Bjørnson, som i konservative kretser ble kalt «vantroens yppersteprest». På Sagatun talte Bjørnson om Stuart Mills «Kvindernes undertrykkelse», om helvetestraffer, om re-publikken og fritenkeriet. For 23 år gamle Johan Castberg sto døra inn til Anker-fami-lien vidåpen. Han «brakte med seg arbei-derbevegelsen inn på Sagatun», forteller Ella Anker i sin bok om faren. «Min mor Mix og alle hennes døtre ble hans tilhen-gere». Johan fant sin Karen, og de giftet seg i 1989. Men en annen av Anker-døtrene, Katti, ble hans viktigste politiske partner. Hun giftet seg med fetter Kai Møller i 1889, og flyttet til Thorsøe ved Fredrikstad. Også Venstres Wollert Konow, fra storgården Tjerne i Ringsaker, var inngiftet i familien. Castberg og Konow ble politiske parhester på Stortinget mot unionen med Sverige. Og i kampen for republikk.

Katti Anker Møller ble Johan Castbergs so-sialpolitiske «tankesmie». Hun var tidens store kvinnesaksforkjemper, og den første her i landet som tok til orde for selvbestemt abort. Da Katti og Kai vinteren 1901 hadde en gruppe stortingsmenn til aftens, tok hun mot til seg og lanserte en lovreform for ugifte mødre. «Det var flere lydhøre, blant annet min svoger Castberg», fortalte hun senere. «Dette var opptakten til et enestå-ende samarbeid mellom Katti Anker Møller og svogeren Johan Castberg», skriver dat-teren Tove Mohr i boka Katti Anker Møller – en banebryter. Deres kamp for de ugifte mødres kår varte i mange år – og ble først vunnet i 1915. Hun bearbeidet den almin-nelige opinion gjennom foredrag og presse; han «gjette» saken gjennom alle lovgivende instanser. «De gledet seg over hverandres små og store seire under sakens forskjellige etapper». Etter Johan Castbergs død i 1926 kom søster Karen til Thorsø med et stort silkeflagg hvor det sto: «Til barnelovenes mor fra barnelovenes far». Han var klar på at det var to som hadde kjempet fram denne saken, på likeverdig grunnlag.

«B.B. har i mine øyne liden rett til å gi po-litiske råd etter sit store forræderi i 1905», skriver Johan Castberg i sin dagbok fra 1908. Det er 18 år etter starten på denne artikkelen, om Bjørnsons og Castberg tur til ett av sine folkemøter. «Reisefellen Castberg fikk sine avgjørende politiske læreår i samværet med Bjørnson», skriver Edvard Hoem. Men forholdet mellom de to kjølnet under unionsstriden, da Bjørnson ble «vennlig» overfor svenskene. Det hele toppet seg foran folkeavstemningen om framtidig styreform høsten 1905, da «re-publikaneren» Bjørnson reiste landet rundt og talte monarkiets sak. Mens Castbergs folk slåss for republikken.

Castbergianerne ble til Arbeiderdemo-kratene i 1906 og til Radikale Folkeparti i 1921. I storhetsperioden, fra 1912 til 1918, hadde «innlandspartiet» hele seks man-dater på Stortinget. De var ildsjeler for en radikal reformpolitikk, og bidro sterkt til å skape grunnlag for et moderne velferds-samfunn.

magasinlørdag 25l ø rdag 29. desember 2012 oppl and arbeiderbl ad

Castberg-familien på fredevik i gjøvik:

Johan Castberg (foran) sammen med sønnen, Frede. På bildet ser vi ellers Leif Castberg (i lys lue), Torgrim (med

baby), Sigrid Castberg og Karen Castberg (Johans ektefelle).

fOrkjemper: Johan Castberg (1862-1926) født Brevik, fra 1888 sakfører på Gjøvik som ble hans politiske hjemmebane. Han ble valgt til Stortinget i 1900, som representant fra arbeiderforeningene på Opplandene, og var statsråd i to perioder. Castberg var en viktig na-sjonal strateg i kampen for sosial rettferdighet.

fargerik: Alf Mjøen (1869-1956) startet sin po-litiske karriere som ordfører i Gjøvik 1902-1904, og avsluttet som Radikale Folkepartiets siste stortingsrepresentant, fra 1928–1936. Han var en fargerik person, og var kjent som Stortingets eneste «figur».

MMAGASIN

Tegning: Herbjørn Skogstad

foto: mjøsmuseet

MMAGASIN

Tekst: Jens Olai Jenssen