29.3. Bondesamfunnet i Norge 1500-1814

Alt foregikk i bondesamfunnet

• Produksjon, foredling og vedlikehold, matlaging, renhold, opplæring av barn og unge, omsorg for gamle og syke

• Mye var pålagt lokalsamfunnene fra gammelt:• Rettsstell – bygdetingene • Forsvar • Fattigomsorg• Vedlikehold av kirker, veier og bruer

• Mye kom til:• Flere soldater og matroser til krigene• Postvesen 1647 m. ”postbønder”• Skyssplikt regulert fra 1647• Skole 1739/41

Bøndene sterkt involvert i forvaltningen av lokalsamfunn

• Lensmannen: en bonde som hjalp fogden lokalt

• Bygdetingene med lagrettemennene – mer enn bare rettsvesen – mange forvaltningsoppgaver.

• På 1700-tallet: fattigkommisjoner/skolekommisjoner der bønder satt sammen med presten

Protester mot nye krav

• 1500: ”Vi siger hardt nei til denne skatt”

• 1600: protester mot fogders misbruk

• 1700: protestene mot ekstraskatten og Lofthusreisinga. Klageferder til København

• Viser en politisk bevissthet i bondesamfunnet.

Folkeveksten forgikk i bondesamfunnet. 90% bodde her

• 1520: 150 000 (basert på 22 500 gårder x 6 personer pr. husstand + bybefolkning)

• 1660: 440 000 (basert på manntall)• 1769 723 000 (basert på numerisk folketelling)• 1801: 880 000 (basert på nominativ folketelling)• Veksten ujevnt geografisk fordelt: mellom 1665-

1769 stagnasjon på Vestlandet, fortsatt vekst på Østlandet. Dyrvik s. 98: Kan skyldes kystungdoms utvandring til Holland og utskrivning til flåten

1500-1660 Nok jord å ta av:

• Attrydding av ødegårder

• Nyrydding

• Bruksdeling av gårder som var store nok for flere familier

For videre vekst etter 1660 - Nye familier måtte ha et levebrød for å etablere seg

Mulig hvis gårdsdrift ble kombinert med fiske, skogsarbeid, arbeid for verk og gruver, eller skipsfart.

Flere mindre jordbruksenheter etableres:På Østlandet – husmannsvesen, lite

gårddelingPå Vestlandet – gårddeling, færre husmenn

– en mer egalitær løsning

Norge tilhører det vesteuropeiske giftermålsmønsteret

• Nord-vest• Høy giftermålsalder:• - over 23 år for kvinner• snitt 26 år for kvinner• snitt 28 år for menn• ved førstegangs ekteskap• ung arbeidskraft • - tjenere• Gjengifte• Ekteskap forutsetter eget

levebrød• 10% av kvinnene blir aldri gift

• John Hajnal: "Two Kinds of preindustrial household formation systems", 1982

• Sør-Øst• Lav giftermålsalder• - under 23 år for kvinnene• gjerne tenåringsbruder• høyere alder for menn• ung arbeidskraft• - unge par som flytter inn i den

eldre generasjons hushold• Ikke gjengifte• Ekteskap forutsetter ikke eget

levebrød• Alle kvinner blir gift

Husholdsstruktur

• Gjennomsnittelig giftermålsalder ved førstegangs ekteskap

• - kvinner 26-28 år • - menn 28-30 år• Gjennomsnittelig barnetall pr. kvinne: 6• Spedbarnsdødelighet mellom 15 og 30%• Også høy barnedødelighet.• Av en barneflokk på seks,vokste kanskje tre opp• Vanlig å være i tjeneste fra 14 års alder til en

giftet seg, også for gårdbrukerbarn

Dødeligheten går ned

Det demografiske regimet i tidlig nytid:- Fertiliteten (fødselsraten) 30 promille- Mortaliteten (dødsraten) 25 promille• Slutt med pestutbrudd i løpet av 1600-tallet• Andre sykdommer overtar og forårsaker fortsatte

demografiske kriseår• Men fra 1815 er det aldri mer demografiske kriseår som

spiser opp fødselsoverskuddet• Fallende dødsrate skyldes først og fremst nedgang i

spedbarnsdødeligheten, og i 1871 Når vi først kan sikkert måle den på landsbasis er den på 11,2% – lavest i Europa.

Jordeiendomsforhold

• De fleste norske bønder var leilendinger• Ikke noe sosial skille mellom selveier og leilending• Leilendingen satt sikkert hvis han holdt bruket i hevd,

betalte landskyld og festeavgiftene hvert tredje år (tredjeårstaket). Enka hadde rett til å fortsette leieforholdet

• Etter avtale med jordeier kunne neste generasjon overta.• Hvis jordeier erklærte seg ”busliten”- dvs. manglet eget

bosted, kunne han via tinget si opp kontrakten med leilendingen – men siden krona var den største jordeier – var dette lite aktuelt i Norge....

Skyldeie: flere eiere til en gård uten at gården fysisk splittes opp

• I 1660: Bare 19% av jorda ble brukt av den som eide den. Krona, adel, borgere, søsken kunne eie skyldparter i gården, og bonden betalte dem landskyld.

Et eksempel på: Matrikkel og landskyldregning fra Idse skipreide • Barckue smør 3 1/2 løb• Peder 2 løber• Rasmus 1 ½ løb

• Ko. Ma smør ½ løb• Udsten closter 2 1/2 løb• Odelsgods ½ løb

• Closterit bøxelmand

• Landskyldsregninga i Stavanger len

• 1 laup smør = 1 skippund korn = 2 huder = 4 sauer = 1 laup talg = 1 laup ål = 2 våger fisk

• 1 skippund korn = 4 vetter = 24 spann = 72 merker

• Fossand korn 3 pund• G. Jacob 3 vetter• U. Jacob 3 vetter• Endre 3 vetter• Rasmus 3 vetter

• Ko Mayt 1 ½ pund• Odelgods 1 ½ pund

• Hver bøxler sin anpart

Bygselsystemet ble også brukt internt i selveierfamiliene, sammen med åsetesrett

og odelsrett

• Åsetesrett: rett for eldste sønn, sønnesønn eller eldste datter til å overta hovedbølet udelt på skifte, mot å løse ut søsknenes arveparter.

• Utløsning kunne skje over tid, og en storebror kunne betale landskyld og være ”leilending” under søsknene sine i mange år. Søsknene eide da en ideell skyldpart i gården

• Odelsrett: løsningsrett for slekta hvis gården var solgt

Overgangen til selveie:

• Etter reformasjonen var krona blitt den største jordeier (55%), men for å dekke statsgjeld solgte krona:

• Etter 1660 – selger større godssamlinger(ca20%)• Etter 1720: - selger lokalkirkelig gods og klostergods (ca.

20%)• Etter 1821: - Det benefiserte godset (ca. 10%)• Selveieprosent:• 1660- 19%• 1721- 32 % • 1801- 57%

Bøndene kjøper

. Etter Karl Gustavkrigene solgte krona først til kreditorene, disse solgte igjen til embetsmenn og borgere, som solgte til bønder. Bøndene kunne låne kjøpesummen av eier og betale renter og avdrag.

. Bøndene hadde interesse av skog, arvefølge og kårytelser, og trusselen om buslit var kanskje nærmere når krona ikke var en fjern eier.

I Nord Norge og på Vestlandet var bøndene mindre interessert i å kjøpe- kanskje skyldes det kredittrelasjoner.

Produksjonen på gardene

• Korn: Bygg og Havre ca. 3-5 foll, Poteter kjent fra ca. 1750, men korn dominerte

• Husdyrprodukt: smør, kjøtt og huder, melkemengde pr ku 500 liter, slaktervekt for kyr 80 kilo

• Ull, lin, omfattende tekstilproduksjon til hjemmebruk og noe for salg

• Diverse redskapsproduksjon, også for salg

Arbeidsproduktivitet og arealproduktivitet

• Spabruket som eksempel:• På 1700-tallet begynte en å spa heller enn

å pløye jorda på vestlandsgårder• 5-6 dekar åker krevde 50 arbeidsdager

med spade• Åkrene ble gjødslet (kua gjødsler målet)• Kornet ga 7 foll, med plog kanskje 4 foll• Høy arealproduktivitet, lav

arbeidsproduktivitet.

Husmannsvesenet

• Viktige lover:• Christian Vs Norsk Lov 1687: Forbud mot å dele gårder

på et skippund eller mindre, opphevet 1764, • Husmannsforordningene av 1750 og 1752, ender med at

bare husmenn på nyrydda plasser har rett til livstidsfeste og kontrakt

• Husmannen leier en uskyldsatt plass. Betaler leie i form av arbeid.

• 1801- folketellinga: • 77 000 gardsbruk • 40 000 husmannsplasser

Handel mellom bygdene

• En viss grad av spesialisering• - korn solgt fra Hedmarken og Jæren• Husdyrprodukt fra fjellbygder og

Vestlandet til byene og verkene• Tekstiler fra Rogaland, Hedmarken• Dyrvik s. 119”Det gjekk føre seg eit

omfattande varebyter i det norske bondesamfunnet” Selvbergingsgraden var fallende

Opprøret mot ekstraskatten

. Europeiske sjuårskrigen 1756-62. Danmark-norge rusta opp og holdt grensevakt i Holstein. Stor statsgjeld søkt løst med en ekstraskatt – en koppskatt for alle over 12 år innført i 1762

1765 Strilekrigen, opprør i Stavanger amt og andre steder. Klageferder

1772 Ekstraskatten opphevet for Norge. Ble stående i Danmark til etter 1800.

Lofthusreisinga

• Kristian Lofthus, bonde fra Lillesand, drev skutefart og handel

Klaget til Kronprins Fredrik i 1786 over embetsmenn og borgere, ble bedt om å samle bevis. Men borgere og embetsmenn fryktet opprør og tok Lofthus til fange året etter.

Lofthus fikk livstidsdom og døde i fangenskap på Akershus i 1797.

Nytt sportelreglement innført i 1788 – fastsetter hva embetsmenn kan ta for embetsgjerninger

Sammenligne med andre land

• Sverige lignet Norge

• Danmark hadde en mer kontinentalt bondesamfunn med gods og landsbyer

Landsbystruktur i Danmark

• Teigbruk - risikospredning• Pliktarbeid (hoveri) for godset• Landskyld til godseieren• Godset hadde jurisdiksjon over bøndene og var

ansvarlig for skatt• En kredittrelasjon bonde-godseier• Stavnsbånd 1735-88• Landboreformene fra 1788: utskifting og

overgang til selveie for bøndene i Danmark

Agromania – forbedringer i jordbruket

• Utskifting• Drenering• Gjødsling• Nye vekster• Systematisk avl• Først og fremst et 1800-tallsfenomen i Norge• Selv om det er en våknende interesse på 1700-

tallet – særlig i embetsmannskretser – de mente det var skadelig at bonden drev kombinasjonsøkonomi.

Neste gang: Sosiale endringer på 1700-tallet 

• Statsadministrasjonen under eneveldet• Den nye eliten• Helstatspolitikken• Reformer i kjølvannet av pietismen: skole,

konfirmasjon, fattigvesen, misjon• Reformer i rettsvesenet• Patriotisme og opplysningstid• Kulturell utvikling