Svekket Mugabe må be om bistand

Side 12-13

Jegeren Iaut Arara forteller historien om kampen mot tømmerhoggerne. FOTO: PER IVAR NIKOLAISEN

Mistanke om svindel i 25 saker■ Mistanke om svindel i 25 bistandssaker. I overkant av ti millioner kroner kreves tilbake-betalt i ni andre avsluttede saker. Det erstatus et drøyt år etter at utviklingsministerErik Solheim åpnet en ny varslingskanal forkorrupsjon.

■ Norsk bistand som har forsvunnet, måbetales tilbake, forsikrer utviklingsministeren.Nå vil Solheim oftere politi-anmelde synderne.

■ I Tanzania er en revisorgruppe i ferd med å

sluttføre en svindelgjennomgang av et stortnorskstøttet miljøprogram.

■ Kirkens Nødhjelp tar nå til orde for størreåpenhet i korrupsjonssaker.

Side 4-6

B-Po

st A

bonn

emen

tRE

TURA

DRES

SE:B

ista

ndsa

ktue

lt,bo

ks 8

034

Dep.

,003

0 Os

lo.

FOTO: BIBIANA DAHLE PIENE

ZIM

BA

BW

E

www.bistandsaktuelt.no

bistands-aktueltaprilnr20093

Syk fiskrammernorsk kapital og chilenske ansatte

Temasider 22-25

UNDP-sjef fikknorskkravbrev

Side 10SA

MFU

NN

SA

NS

VAR

Med pilog buemot mektigemennMens norske klimamilliarder bevil-ges for å redde Amazonas jungel,kjemper urfolk en desperat kampfor sine tradisjonelle leveområder.Bistandsaktuelt har besøkt dem –for å få deres versjon av historien.

Side 14-17

FN

Av Rikke Bækkevold,daglig leder Atlas-alliansen,Jørn Lemvik,generalsekretær Bistandsnemnda,Morten Lønstad,Generalsekretær Forut,Martha Rubiano Skretteberg,daglig leder Fokus

STORTINGSMELDING 13, Klima,konflikt og kapital er en utviklings-melding som reflekterer regjering-ens manglende prioritering og for-ståelse av frivillige organisasjonersbetydning for endring og utvikling.Utgangspunktet for meldingen er atutvikling er mer enn bistand. Det ervi enige i. Men det meldingen like-vel skriver om bistand, krever kom-mentarer.

Slik vi ser det, har regjeringen ihele sin periode kjørt et dobbelt løphva gjelder frivillige organisasjo-ners bistandsarbeid. I retorikken erde frivillige organisasjonene vikti-ge, men i praksis blir organisasjone-ne nedprioritert. Regjeringen vilbruke bistanden strategisk og tak-tisk ved at stat-til-stat-bistandenkonsentrerer seg om tematiskeområder der Norge har spesiellekompetansefortrinn. Resten tarmultilaterale kanaler seg av. Siviltsamfunn er utelatt.

MELDINGEN BRUKER bare et par si-der på omtalen av frivillige organi-sasjoner. Dette avspeiler en endringav Norges utviklingspolitikk. Der-som utviklingsarbeidet uteluk-kende kanaliseres gjennom de storeglobale institusjonene, taper mantilsutningen fra det norske folk.

Legitimiteten til Norges utvik-lingspolitikk hviler på konkret inn-sats. Mister vi grasrota, mister viogså folkelig oppslutning. De norskefrivillige bistandsorganisasjonenehar gjort viktige erfaringer med at

bærekraft og engasjement for-svinner proporsjonalt med mange-len på eierskap. Stortingsmeldingenberører dessverre ikke dette dilem-maet i særlig grad.

VI MENER ANALYSEN av det sivilesamfunns rolle som endringsaktør iland i sør burde vært viet størreplass i meldingen, herunderkvinner som endringsagenter. Mel-dingen understreker kvinners rolleinnledningsvis, men kjønnsper-spektivet er fullstendig fraværende iden korte og overflatiske analysenav sivilsamfunnets rolle.

Erfaring viser at det er frivilligeorganisasjoner, som kvinnebeve-gelsen, som er viktigste drivkraft forå fremme kvinners rettigheter. Re-

gjeringen definerer dette som enprioritet – kanskje burde en fjerde Kfor kvinners rettigheter vært tilføydi stortingsmeldingens tittel?

DE NORSKE ORGANISASJONENE ereneste utviklingskanal som i mel-dingen eksplisitt får beskjed om ågå i seg selv for å finne ut om arbei-det er effektivt og gir resultater. Mel-dingen kritiserer indirekte norskeorganisasjoner for å være opptatt avseg selv og for å dytte sine agendaerpå organisasjonene i Sør, og ved det-te har de en heller tvilsom rolle forsamfunnsutvikling i Sør.

De norske organisasjonene øn-sker hele tiden å ha et kritisk blikkpå seg selv. Vi kan alltid bli bedre.Men det kan også tenkes at agenda-

ene som organisasjonene tar medseg til land i Sør er politiske føringerfra norske myndigheter.

MELDINGEN FREMSTÅR som et for-dekt brudd med gjeldende forstå-else av organisasjonenes verdi somaktører. Norad har i mange år på-pekt betydningen av organisasjo-nenes egenart.

Nå legger regjeringen opp til atde politiske føringene skal gå foranden merverdi organisasjonenesegen agenda representerer. Når mel-dingen vil: «fortsette å støtte organi-sasjonenes globale arbeid på sentra-le områder» – er det implisitt at desentrale områdene er definert av re-gjeringen. Frivillige organisasjonermå ikke reduseres til aktører somkun utfører den til en hver tid sit-tende norske regjerings politikk. ■

Av Kjetil Aano

ULIK KULTUR betyr ikke ulike rettig-heter. Men det kan bety ulike måterå kommunisere på, og ulike veiermot målet!

Leder i FOKUS, Marthe RubianoSkretteberg, har i en kronikk i Bi-standsaktuelt 2/2009 understrekaplikten norske organisasjoner hartil å fremme kvinners rettigheter.Dette er syn som Det Norske Mi-sjonsselskap (NMS) ikke bare støtter,men som vi kjenner oss forpliktetpå. Det gjør vi ikke fordi vi mottaroffentlige midler, men fordi det sva-rer til vårt eget verdigrunnlag.

På ett nivå kan vi derfor si bådeAmen! og Halleluja! til alt det somSkretteberg sier. Men problemet erat slik hun skriver om NMS og vår re-lasjon til våre samarbeidspartnere,insinuerer hun at vi verken står fordisse verdiene, og langt mindrepraktiserer dem. Det stemmer ikke!

SKRETTEBERG SKRIVER: «Før en lø-per til konklusjonen om at norskeverdier ikke skal påtvinges andre,kan det være verdt å se på interna-sjonale rettighetsdokumenter.» Heltenig. Og vi snakker her om to nivåer:For det første om hvordan kvinnersrettigheter skal gjennomsyre vårtarbeid og prege vår kommunikasjonmed våre internasjonale partnere.Vi kan uten blygsel påstå at detteoppfyller vi. Vi vil åpent inviterehvem som helst til å se både på våredokumenter om dette, og på vårpraksis. Det gjelder vårt arbeid påMadagaskar, så vel som f. eks. i Midt-østen, Mali, Kina eller Etiopia.

Det andre nivået er hvordan vimøter synspunkter som vi ikke de-ler hos våre partnere. Vi tror på tål-modig dialog fordi vi vet at ting en-dres over tid. Det har vi lærtgjennom langsiktige relasjoner tilvåre partnere, og av, som Skretter-berg sier, at «å fremme endring kre-

ver toveisdialog (finnes det enveisdi-alog?) som blir forankret lokalt».

MEN SÅ FORTSETTER HUN: «Kultur-sensitivitet må ikke virke lam-mende og hindre forandring.» Heltenig. Derfor står NMS og Bistands-nemnda bak blant annet prosjektetWEGE (Women Empowement andGender Equality), et prosjekt heleden gassiske kirkeledelsen tar imotmed glede, og som kirkens kvinne-bevegelse omfavner med entusias-me. Det er også vår erfaring at«kvinner ønsker at det internasjona-le samfunnet (…) presser aktuellemyndigheter og organisasjoner».Det er nettopp derfor vi gjør dette.

Skretteberg hevder videre: «Kan-skje hadde det vært en bedre idé omnorske bistandsaktører i større gradlyttet til og er i dialog med de kvin-nene det gjelder.» Igjen er dettesynspunkt som NMS ikke bare deler,men også praktiserer, og vi avviser

den implisitte påstanden om ategentlig er dette noe vi verken vil el-ler gjør. Det stemmer ikke.

JEG VIL HEVDE AT når Skrettebergkritiserer NMS’ handlinger og hold-ninger, gjør hun det mot bedre vi-tende. Hun kjenner godt til vårt en-gasjement. Og hun vet godt hva den-ne debatten dreier seg om.

Det handler ikke om at NMSofrer sitt kvinnesyn på den mada-gassiske kirkes alter. Det dreier segikke om vår vilje til og visjon om åpåvirke. Hele denne debatten dreierseg om hvordan vi skal kommuni-sere med en partner som har repre-sentanter som ikke deler de syns-punkt vi mener er rette og viktige.Vi holder fast på at dialog over tid erden beste måten å håndtere dettepå. ■

Kjetil Aano er generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap.

2 . MENINGER 3/2009 • bistandsaktuelt

Kan vi snakke med de som har feil meninger?

Både det sivile samfunn og kvinner har fått for liten plass i den mye stortingsmeldingen, mener artikkelforfatterne. Bildet er fraIndia. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

Vi holder fastpå at dialogover tid erden bestemåten åhåndteredette på.

DEBATT

Politikk uten forskningProfessor Fanny Duckert ved Universitetet iOslo skriver om forskningssamarbeidet ogdets plass i den norske utviklingspolitik-ken. Utviklingsmeldingen gir få gode svar,mener hun.

Bedre forståelse av islamSylvia Rognvik anmelder den aktuelle boka«Islamisten» av Ed Husain. Forfatterenbidrar til å bedre forståelsen av islam ogekstremismens infiltrering av religiøsemiljøer.

Kultur i Vest-AfrikaGisle Hagen anmelder «The Hidden Treasu-res of Timbuktu – Historic City of IslamicAfrica.» av John O. Hunwick og Alida JayBoye.

bistandsaktuelt forbeholder seg retten til ålagre og utgi alt stoff i fagbladet i elek-tronisk form. Redaksjonen forbeholderseg også retten til å forkorte innsendtemanuskripter.

På grunn av stor pågang avdebattinnlegg, kronikker, reisebrev, o.l.vil mange artikler ikke komme på trykk.

Debattinnlegg honoreres ikke.

LES MER PÅ NETT: WWW.BISTANDSAKTUELT.NO

Utvikling uten et aktivt sivilt samfunn?

FASTE SPALTER . 3bistandsaktuelt • 3/2009

Ugandas president YoweriMuseveni flyr høyt og stands-messig, og har tenkt å fortsetteå gjøre det. Lenge. Får vi nok engang å se en gammel afrikanskfrigjøringshelt som klamrer segtil makten på overtid?

■ LARS MARTIN HJORTHOLPresident Museveni har nylig kjøpt nyttprivatfly, en Gulfstream til den nettesum av 48 millioner dollar. Til tross for atMuseveni er leder i et land hvor bortimoten tredjedel av befolkningen lever forunder halvannen dollar om dagen, komdet få reaksjoner fra de mange landenesom gir bistand til Uganda.

Det er ikke sikkert Museveni villebrydd seg så mye om kritikken uansett –han vil ha seg frabedt utenlandsk inn-blanding i hvordan han styrerlandet, selv om vestlig bistandfinansierer rundt 40 prosent avstatsbudsjettet.

Dessuten kan han kanskjekalkulere med at giverland harinvestert så mye politisk presti-sje i Uganda at de nødig vil trek-ke seg ut. Storbritannia, USA ogNorge er blant de størstebidragsyterne.

Vestens favoritt. Museveni harlenge vært vestens yndling.Uganda har vært holdt framsom et lysende eksempel på atbistand nytter, når den kombi-neres med godt styresett og enbærekraftig strategi for å be-kjempe fattigdom.

Og Museveni har resultater åvise til. Dagens Kampala lignerlite på den ruinhaugen han og hans styr-ker fra National Resistance Movementinntok i januar 1986. Museveni overtoket Uganda som var kjørt i grøfta av IdiAmin og Milton Obote, men fikk landetpå beina igjen. Han kan vise til stabil ogsolid økonomisk vekst, og har også fåttmye skryt for Ugandas innsats mothiv/aids.

Han vant det første valget etter makt-overtakelsen, i 1996, med hele 75 prosentav stemmene. Bill Clinton hyllet Museve-

ni som den fremste i en ny generasjonafrikanske ledere, da den amerikanskepresidenten besøkte Uganda i 1998.

Men alt har sin tid. – Problemet i Afrikagenerelt og i Uganda spesielt er lederesom klamrer seg til makten på overtid, saMuseveni i 1986, ifølge The Economist.Før valget i 2001 ga han inntrykk av atdette ville bli hans siste periode, og at enav hans oppgaver som president villevære å velge en etterfølger.

Men det var da. Før valget i 2006 sør-get han for å endre grunnloven, slik athan kunne stille for nok en periode. Hanvant med relativt klar margin over sinfremste rival, Kizza Besigye. Og Musevenihar allerede kunngjort at han vil stille tilgjenvalg nok en gang, i 2011. Dersom hanvinner og sitter perioden ut, kan han setilbake på 30 år som Ugandas president.

Økende kritikk. Det er ikke alle som erlike entusiastiske over de utsiktene, ver-ken i det internasjonale samfunn eller i

Uganda. Museveni blir kritisertfor å samle stadig mer makt påegne hender og hos en indrekrets av lojale tilhengere. Fami-liemedlemmer er plassert i vik-tige politiske stillinger. Kritiskpresse er blitt stengt og politiskemotstandere trakassert. Samti-dig har presidenten full kon-troll over hæren og i økendegrad også over politiet.

Utviklingsminister Erik Sol-heim er blant dem som har ut-trykt bekymring over at presi-denten og regjeringen nå ser uttil å legge mindre vekt på godtstyresett, blant annet ved åblande seg inn i rettsavgjørelser.

Også på hjemmebane er detfrykt blant mange for at Museve-ni ønsker å bli president på livs-tid, og bruker mildt sagt udemo-

kratiske metoder for å sikre seg gjenvalg.Yoweri Museveni kan ikke sammen-

lignes med Robert Mugabe – ennå. Muga-be har kjørt Zimbabwe i grøfta, Museve-ni har fått Uganda på fote. Han kan fort-satt sikre seg et ettermæle som mannensom innførte demokrati og godt styresetti Uganda. Eller han kan fly inn i histori-en som nok et eksempel på en afrikanskhersker som klamrer seg til makten alt-for lenge. ■

Museveni har styrt Uganda i 23 år og plasserer stadig flere familiemedlemmer i viktige posi-sjoner. TEGNING: GADO

Klare kravHvor langt skal en bistandsgiver gå i å stille krav til enmottaker?

For Norge og utviklingsminister Erik Solheim er detspørsmålet høyst aktuelt nå om dagen. I Uganda, somer nr. 156 på UNDPs liste over verdens fattigste land, harpresident Yoweri Museveni markert seg med å kjøpeseg et nytt jetfly til eget bruk. Prisen var 48 millionerdollar, tilsvarende om lag 335 millioner kroner. Aften-posten, som omtalte saken, minner om at den norskebistanden til landet var på omkring 400 millioner kro-ner, hvorav rundt 65 millioner kroner er budsjettstøttesom går rett inn i den slunkne ugandiske statskassa.

I Zimbabwe vurderer Norge samtidig gjenopptakelse avet bistandsprogram. Det skjer i en situasjon der det net-topp er etablert en samlingsregjering i det økonomiskskakkjørte og konfliktherjede landet. Den nye regje-ringen, som zimbabwere håper skal få landet på foteigjen, omfatter både partiet til landets mangeårige des-potiske leder Robert Mugabe og den tidligere opposisjo-nen. Mens sistnevnte har fått hånd om landets økono-mi, er det fortsatt det gamle regimet som sitter medkontrollen over landets sikkerhetsstyrker samt parti-tilknyttede voldsgrupper.

Noen vil mene at tanken om tøffe krav og press fragiverne står i konflikt til internasjonale politiske prin-sipper om nasjoners selvråderett og bistandsfagligeprinsipper om mottakeransvar. Like fullt er det klart atethvert bistandssamarbeid må ta utgangspunkt i engjensidig oppfatning av politisk vilje til å oppnå mål-setninger.

Selv om en del enkeltbeslutninger i et mottakerlandgår på tvers av hva en mottaker ser som tjenlig, må engiver være beredt på å akseptere det så lenge totalitetenrepresenterer en riktig kurs mot det felles målet om ut-vikling og fattigdomsbekjempelse. Motsatt må det ogsåvære en givers soleklare rett å reagere dersom et landspolitikk åpenbart er ute av kurs eller en regjering de-monstrerer sin tydelige forakt for tanken om å tryggesin egen befolknings velferd og utvikling.

Sistnevnte er relevant både i forhold til Uganda og Zim-babwe. Derfor håper vi at regjeringen er tydelig i sinekrav til begge disse landene.

GZ

bistandsaktueltFagblad om utviklingssamarbeid • Utgitt av Norad

PORTRETT

3/2009 – 12. ÅRG

MÅNEDENS SITAT«Pangasius er egentlig en sau

forkledd med fiskeskinn.»Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag, omtaler norsk fiskeri-

bistand til Vietnam. Dagens Næringsliv, 20. mars 2009.

President på dyre vinger

HVEM:Yoweri Museveni

HVA:President iUganda.

HVORFOR:Har kjøpt privatjetfly til nesten50 millionerdollar.

LED

ER

Proble-met i Afrikagenerelt og i Ugandaspesielt erledere somklamrer segtil makten påovertid.

President YoweriMuseveni i 1986.

Redaksjonen arbeider i henhold til pressens Vær Varsom-plakat og Lov om redaksjonell frihet i media. Det er bladets redaktør som har ansvaret for innholdet i bladet.

Strøm av korrupsjonstips til UD25 saker med mistanke om svindel med norske bistandspenger – to er anmeldt

4 . AKTUELT 3/2009 • bistandsaktueltKO

RRU

PSJO

N

bake, til sammen er kravet på drøyt10 millioner kroner. I to tilfeller erdet levert inn politianmeldelser.

Begge disse sakene var fanget opp avsystemet før kontrollenheten bleopprettet, men anmeldelsene erblitt gjort i løpet av det siste halv-året.

I den ene saken har Norad ogFredskorpset anmeldt en partner iet norsk konsulent- og investerings-selskap for mistanke om underslagav 1,2 millioner kroner. Mannen ermistenkt for å ha stukket unnapenger som var tiltenkt som lønn tilfredskorpsdeltakere fra Norge og Ke-nya. Den andre saken er knyttet tilorganisasjonen Forum for kvinnerog utviklingsspørsmål (Fokus). Herhar Fokus politianmeldt lederen ien norsk samarbeidsorganisasjonfor å ha misligholdt 250 000 kroner.

Tips og meldinger om muligøkonomisk snusk strømmerinn til Utenriksdepartemen-tets nye varslingskanal forkorrupsjon. Drøyt halvpartenav sakene dreier seg ombistand. To saker er anmeldttil politiet.

■ TOR AKSEL BOLLEEt drøyt år etter at utviklingsminis-ter Erik Solheim åpnet en ny vars-lingskanal for korrupsjon har UDskontrollenhet registrert 83 saker. 46saker er fortsatt under behandling,25 av disse dreier seg om bistands-penger som kan ha havnet i feil lom-mer.

Ifølge utviklingsministeren erdet flere bistandsprosjekter somneste år vil få mindre statlig støtteeller vil bli kuttet ut som følge avvarslingssaker. I tillegg er man inn-stilt på å ta i bruk enda tøffere virke-midler når alvoret i sakene tilsierdet.

– Hvis noen stjeler fra deg, er detikke nok at de bare leverer tilbakepengene. I saker som dreier seg omkorrupsjon og mislighold av bi-standspenger kommer vi i tida frem-over i større grad til å se på mulighe-tene for å få straffet de som står bak,sier Solheim.

Det innebærer i så fall at flere sa-ker vil bli overlatt til politi og retts-vesen.

Viser at det fungerer. Totalt harUtenriksdepartementets korrup-sjonsjegere fått tips om 83 saker si-den desember 2007.

– At varslingssystemet fangeropp så mange saker på så kort tid vi-ser at det fungerer, sier Solheim.

Med seg på intervjuet med Bi-standsaktuelt har han den tidligerenorske ambassadøren i Sverige ogThailand Eirik Glenne – embetsman-nen som nå leder departementetskorrupsjonsarbeid.

– Dette dreier seg om sværtmange ulike typer saker, alt fra på-stander om visumsvindel til mistan-ker om misbruk av bistandspenger,forteller Glenne.

For øyeblikket jobber UDs kon-trollenhet videre med 46 saker.Drøyt halvparten av disse dreier segom bistandspenger.

– I resten av sakene har vi enten

fått igjen pengene eller det var ikkenoe i anklagene, sier Glenne.

Kontrolldirektør Glenne og hansto medarbeidere har som oppgave åsørge for at kontrollrutinene i UDog Norad er gode nok. De følger oppalle mistanker og anklager om mis-lighold av pengene som UD og No-rad forvalter, både mistanker somfanges opp av de to statsetatenesegne systemer og tips som kommerutenfra.

To politianmeldelser. Glenne opply-ser til Bistandsaktuelt at politiet harvært involvert i sju av sakene kon-trollenheten har jobbet med forelø-pig. I ni av de 37 sakene som er av-sluttet krever UD/Norad penger til-

Et drøyt år etter at Erik Solheim lanserte en ny varslingskanal for tips om økonomisk mislighold og korrupsjon har UD registrert 83 saker. Solheimvelger å se positivt på det høye antallet saker og tolker det som et tegn på at systemet fungerer. FOTO: BJØRN SIGURDSØN / SCANPIX

■ TOR AKSEL BOLLEUtviklingsminister Erik Solheimmener at bistandsbransjen er ensektor som er særlig utsatt for kor-rupsjon – på samme måte som næ-ringsvirksomhet i utviklingsland.Han velger å se positivt på at tipsenestrømmer inn.

– At systemet fanger opp såmange saker på så kort tid viser jo atdet fungerer. Det er Norge og Dan-mark som er best i verden på detteområdet. Det dreier seg ofte omkompliserte saker hvor det er van-skelig å bevise skyld, men jeg trordet har en allmennpreventiv virk-ning at vi legger så stor vekt på åkomme til bunns i slike saker. Det erogså derfor vi vil legge mer vekt påstraff, sier Solheim.

– Har bistandsbransjen vært for lite

opptatt av å rydde opp i saker medunderslag og korrupsjon tidligere?

– Ja, det mener jeg absolutt.Bransjen har tatt for lett på det ogdet har vært en tendens til å unn-skylde og bortforklare i stedet for åse det som det faktisk er: å stjele fradet fattigste. Vi er på rett vei, menkan selvfølgelig fortsatt bli bedre,blant annet når det gjelder åpenhet.

– Erling Grimstad i G-partner menerat bistand er særlig utsatt for korrupsjonog økonomisk mislighold. Er du enig?

– Ja, i den forstand at vi jobber iverdens fattigste land hvor korrup-sjonsnivået er veldig høyt. Det erland som stort sett mangler alle dekontrollinstitusjonene vi har i Nor-ge i andre rike land. Derfor er bi-stand utsatt, men ikke mer utsattenn for eksempel næringslivet som

jobber i de samme landene.– Norge gir over 700 millioner kroner

i året til både Afghanistan og Sudan, toland som er beryktet for mye korrupsjon.Hvis man skal drive bistand i slike landmå man kanskje akseptere at en del avbistandspengene havner i feil lommer?

– Jeg vil sammenligne det med ådrive butikk i Oslo sentrum. Du måregne med at noe blir stjålet, menmå gjøre hva du kan for forhindredet. Vi skal ha så gode kontrollruti-ner som mulig og folk skal vite at vigjør alt vi kan for å sikre at norskebistand ikke havner på avveie. Vikommer aldri til å klare det 100 pro-sent, men vi skal prøve. Det er ogsåviktig å huske at de store undersla-gene og den store korrupsjonendreier seg om saker som UDs kon-trollenhet trolig aldri vil komme

borti, saker som involverer overfø-ringer av penger fra fattige land viavestlige banksystemer og skattepa-radiser.

– Er det noen av sakene kontrollenhe-ten har jobbet med som har ført til atsamarbeidspartnere er blitt kuttet ut?

– Det er i alle fall flere prosjektersom får mindre eller blir kuttet utsom følge av varslingssaker. ■

SLIK VARSLER DU

Har du mistanke om korrupsjon ibistandsprosjekter eller -pro-grammer? Ring G-Partner +47970 86 000 (kl. 9-16), eller gåinn på varslingsskjema via www.regjeringen.no/ud.

Hvis noenstjeler fradeg, er detikke nok atde bare leve-rer tilbakepengene.

Erik Solheim, utvik-lingsminister.

Eirik Glenne (i midten) og hans medarbeidere KathrinaRamberg og Oddbjørn Lyngroth jobber med 46 ulike sakerhvor man har mistanke om økonomisk mislighold.

FOTO: TOR AKSEL BOLLE

KOR

RUPS

JON

– Bistand er særlig utsatt for svindel, mener Solheim

AKTUELT . 5bistandsaktuelt • 3/2009

Denne organisasjonen er nå ned-lagt.

Usikkert omfang. Utenriksdeparte-mentets kontrolldirektør vil ikke an-slå hvor mye penger som kan væremisbrukt i de 25 sakene hvor detfortsatt foreligger mistanker ombistandssvindel. Han understrekerat mange av sakene fortsatt er underbehandling og at det generelt i slike

saker er svært vanskelig å finne utnøyaktig hvor mye penger som ermisligholdt.

Ifølge Glenne skyldes dette blantannet at Norge i en del tilfeller er enav flere givere, noe som gjør det van-skelig å vite nøyaktig hvor mye av«de norske pengene» som eventuelter misligholdt. Ofte kommer detogså tips som er generelle, tips hvorvarsleren ikke vet hvor mye penger

som kan være brukt på en feil måte.– Det ligger i disse sakenes natur

at det er svært vanskelig å vite hvormye som eventuelt er misligholdt.Det jeg er mest opptatt av er at vihar et system som gjør sjansen for atpenger blir borte så liten som mulig,at vi har gode preventive tiltak og ergode på kontrollsiden, sier Glenne.

Til nå har kontrollenheten job-bet med saker i 46 land. Glenne, som

selv har fartstid fra Verdens handels-organisasjon, understreker at kon-trollenheten ikke arbeider med sa-ker som gjelder multilaterale orga-nisasjoner som for eksempel FN. Sli-ke organisasjoner har sine egne kon-trollmekanismer som man franorsk side velger å stole på. ■

rupsjon og misbruk av penger.– Generelt sett er det risiko for

misligheter i bistandsprosjekter. År-saken er blant annet at det eksiste-rer gode muligheter for å skaffe seguberettiget vinning, sier Grimstad.

Han viser blant annet til at mål-settingene for pengebruken ofteikke er klart nok definert. IfølgeGrimstad blir mye penger ofte gittpå kort tid i bistandsprosjekter, utenat kontrollen er tilstrekkelig god.

– Mitt inntrykk, også fra tidenjeg jobbet for FN, er at mange opple-ver risikoen for å bli tatt for mislig-heter i bistands- og utviklingspro-sjekter som liten, sier han.

Riktig vei. Opprettelsen av den nyevarslingstjenesten er et av flereskritt i riktig retning for å bekjempekorrupsjon og misbruk av bistands-penger, mener den tidligere Øko-krim-sjefen.

– Undersøkelser som er gjort iUSA har vist at varslere står for nes-ten halvparten av alle saker hvorøkonomisk kriminalitet og mislig-heter blir avslørt. Til sammenlig-ning oppdager revisor slike regel-brudd bare i cirka ti prosent av tilfel-

lene. Svært ofte er informasjonensom kommer fra en varsler den lilletua som bidrar til å velte hele lasset,sier han.

Grimstad understreker at hanog kollegaene hans har veldig tro påbetydningen av det arbeidet de gjør.Han mener holdningene til varslingsakte er i ferd med å endre seg.

– Flere og flere skjønner at detteikke dreier seg om angiveri, men om

å handle i tråd med den visjonen ogde verdiene for eksempel Norad skalrepresentere. Vi trenger større åpen-het på dette området. Alle som harjobbet ute vet for eksempel at null-toleranse for korrupsjon kan væreuhyre vanskelig i praksis. Slikedebatter og diskusjon om etiskedilemmaer må vi våge å ta, sierGrimstad. ■

Norge vil kreve Tanzania for millionbeløp etter svindelNorge vil kreve tilbakebetaltet millionbeløp fra Tanzaniaetter at det for ett og et halvtår siden ble påpekt storemangler og sannsynlig svin-del i et norskstøttet natur-ressursprogram. Det bekref-ter Norges ambassadør iTanzania Jon Lomøy.

■ GUNNAR ZACHRISENEn revisorgruppe er nå i sluttfasenmed å utarbeide selve kravet omtilbakebetalinger fra myndighetene.Av den grunn kan ambassaden fore-løpig ikke gå ut med en konkretsum for kravet. Etter det Bistandsak-tuelt erfarer er imidlertid summenbetydelig lavere enn de tall som fi-gurerte i norsk presse for ett år tilba-ke.

– Teamet er nå ferdig med sinjobb, og vi venter deres endelige rap-port med det aller første. Når rap-porten foreligger vil det endeligenorske tilbakebetalingskravet bliformulert, sier Norges ambassadør iTanzania Jon Lomøy.

Han forteller om et møysomme-lig og komplisert arbeid. Ifølge am-bassadøren var reaksjonen fra tan-zaniansk side da saken kom opp å

foreslå en prosess for å fastslå beløpsom er misligholdt. Et felles teambestående av et internasjonalt revi-sjonsfirma hyret av den norske am-bassaden og regnskapsfolk fra De-partementet for naturressurser iTanzania ble etablert.

Komplisert revisjon. – Vi ble enigeom et mandat for det felles teamet,og de har gått gjennom regnska-pene på nytt. Dette viste seg ikkeuventet å være meget krevende – påmange måter. Ikke minst fordiministeriet er under flytting, sierLomøy.

Som følge av flytteprosessen harregnskapene befunnet seg i metall-kontainere som sto utendørs, og dethar vært et både tidkrevende ogvarmt arbeid å finne fram til regn-skapsopplysninger og bilag fra peri-oden 1994-2006.

I mellomtiden har Norge frossetall støtte til det gamle naturressurs-programmet, og igangsettingen avden planlagte nye fasen av program-met er utsatt.

– Norge har to hovedkrav for ågjenoppta programsamarbeidetmed naturressursdepartementet:opprydding i det gamle program-met, herunder tilbakebetaling, ogetablering av bedre systemer forøkonomiforvaltning ved et eventu-

elt nytt samarbeid, sier Lomøy.Han sier at erfaringene fra na-

turressursprogrammet har hattkonsekvenser for hvordan Norgejobber også på andre områder i sittsamarbeid med Tanzania.

Det var den erfarne danske revi-soren Arthur Andreasen i Dansk Re-visjon som i 2007 påpekte manglerog sannsynlig svindel i deler av detnorskstøttede programmet Manage-ment of Natural Resources Program-me. Dette skjedde etter at en slutt-

evaluering av programmet i 2006hadde påpekt mangler ved et liteoversiktlig økonomiforvaltningssy-stem.

De danske revisjonsrapportenepåpekte at det for en del utgifterikke fantes tilstrekkelig dokumenta-sjon i form av bilag og kvitteringer.Dette gjaldt eksempelvis for vel 20prosent av utgiftene over en treårs-periode i et delprosjekt i den ver-denskjente naturparken Serengeti.■

– Alle varslere skal tas på alvor, lover UDs antikorrupsjonsrådgiver

VARSLINGSTJENESTEN

■ Som en del av UDs anti-korrupsjonsarbeid ble den nye eksternevarslingstjenesten i korrupsjonssaker etablert i januar i fjor.

■ Tjenesten gir varslere muligheten til å melde fra om sine mistanker viatelefon, e-post eller brev til advokatfirmaet G-partner. Firmaet mottartipsene og sender de videre til UD med anbefaling om hva som bør gjøres.

■ G-partner stiller også sin kompetanse til rådighet i den videre behand-lingen av saken. Erling Grimstad, tidligere sjef i Økokrim er en av de tosom jobber særlig med varslingstjenesten.

■ G-partner har et vaktsystem: Hvis varslingstelefonen ringer, blir sam-talen øyeblikkelig prioritert.

■ Det er også etablert en beredskap for at ansatte i firmaet kan reise utpå kort varsel. Foreløpig har det ikke vært nødvendig, men G-partner hargjennomført undersøkelser i flere land uten å sende egne folk.

Vi krevertilbakebeta-ling av mid-lene og bedreøkonomi-forvaltningfør det eraktuelt medet nyttsamarbeid.

Jon Lomøy, Norgesambassadør i Tan-zania.

Mitt inn-trykk er atmange opple-ver risikoenfor å bli tattsom liten.

Erling Grimstad,korrupsjons-ekspert i advokat-firmaet G-partner.

Ønsket om å bevare et rikt dyreliv var en av intensjonene bak støtten til naturres-sursprogrammet i Tanzania. Men deler av støtten ble trolig spist av andre enn rov-dyrene. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

KOR

RUPS

JON

KOR

RUPS

JON

■ TOR AKSEL BOLLE– Vi er veldig opptatt av at de som tarkontakt med oss skal bli tatt på al-vor fra første sekund. Det er sværtviktig i varslingssaker, sier ErlingGrimstad i G-Partner.

Han er en av Norges mest erfar-ne korrupsjonsetterforskere og ennøkkelperson i selskapet som sidenjanuar i fjor har bemannet Utenriks-departementets varslingstelefon forkorrupsjonssaker.

Den tidligere Økokrim-sjefenunderstreker at varslingstjenestener satt opp slik at varslere kan væresikret full anonymitet.

Ifølge UD har om lag 20 sakerkommet inn via eksterne tips frafolk utenfor UD/Norad-systemet si-den varslingstjenesten ble oppret-tet.

Sårbar bistand. Grimstad har jobbetmed bekjempelse av økonomisk kri-minalitet i over 25 år. Han har værtetterforsker eller aktor i flere av demest alvorlige økonomiske straffesa-kene her i landet siden midten av80-tallet og har også arbeidet for FNi New York. Han mener at bistands-bransjen er spesielt sårbar for kor-

6 . AKTUELT 3/2009 • bistandsaktuelt

– Åpenhet gir økt troverdighetKirkens Nødhjelp framviser sin egen svindelberetning for 2008

ning. Undersøkelsene viste at en an-satt hos CWS hadde stjålet 120.000kroner fra prosjektet. Vedkom-mende ble permittert og har nå slut-tet i organisasjonen. Det har blitt ut-arbeidet skjerpede krav til rutiner,og det pågår nå en fullstendig revi-sjon.

I tillegg til disse fire sakene harKirkens Nødhjelp jobbet med tre el-dre korrupsjonssaker i 2008. I en sakfra Niger har en sveitsisk samar-beidsorganisasjon tilbakebetalt 800000 kroner til KN. I Somalia ble det iperioden 2004-2006 underslått omlag 240 000 kroner og KN jobbermed å få den ansvarlige dømt i Ke-nya. Og KN opplyser også at organi-sasjonen i fjor tilbakebetalte 6,3 mil-lioner kroner til Utenriksdeparte-mentet, resultatet av en underslags-sak i Sudan fra 2002-2003.

Større sammenheng. Stabssjef i Kir-kens Nødhjelp, Eivind Aalborg, for-teller at det er det flere grunner tilat organisasjonen velger å gå ut meddenne informasjonen. Blant annetpeker han på at Norad og andre gi-vere har et skarpere fokus på anti-korrupsjonsarbeid. Ifølge Aalborghar KN også latt seg inspirere av atflere av søsterorganisasjonene,blant annet i Danmark, tidligere haroffentliggjort lignende lister.

– Å legge det fram på denne må-ten gir oss også en mulighet til å set-te disse sakene inn i en størresammenheng. Det er viktig for oss åfå fram nyanser som har lett for å bliborte når media kjører slike saker,sier Aalborg.

Troverdighet. KN har de siste åreneflere ganger havnet i medias søkelyspå grunn av saker hvor penger harhavnet på avveie. Den økte interes-sen fra kritiske journalister er en avflere grunner til at Aalborg menerat hans organisasjon i det lange løpvil tjene på å være åpen om disse sa-kene.

– KN jobber i over 50 land og harveldig mange prosjekter og pro-grammer som fungerer godt og somvi er veldig stolte av. De vil vi gjernefortelle om. Men vi må også tørre åvære åpne om de få prosjektenehvor ting ikke går som de skal. Ettermin mening vil det styrke vår trover-dighet, sier Aalborg. Han poengterer

samtidig at det er viktig at organisa-sjoner ikke blir straffet av givernenår de avdekker korrupsjon.

– Stort sett blir disse sakene av-dekket av våre egne interne kon-trollmekanismer. Det viser at syste-met fungerer, sier Aalborg.

Vanskelige saker. KNs stabssjefunderstreker at KN har nulltoleran-se for korrupsjon og at organisasjo-nen umiddelbart tar affære i alle sa-ker hvor det blir rapportert mistan-ker om økonomisk utroskap. Samti-dig er han opptatt av at det er viktigå få fram hvor krevende det er å job-be med slike saker og hvilke dilem-maer man kan havne i.

– UD/Norad krever for eksempelat vi anmelder alle slike saker, noe viprinsipielt er helt enige i. Men detkan være svært vanskelig å gjøre deti land hvor rettsvesenet er veldigdårlig eller ikke fungerer i det heletatt. Vi kan også risikere at de vi an-melder får straffer som er langtstrengere enn det vi syntes er rime-lig, sier Aalborg.

– KN skjerper rutiner og regler pådette området. Har dere tatt for lett pådette tidligere?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi harjobbet seriøst på dette feltet lenge.Men alle våre rutiner og regler vur-deres og utvikles hele tiden, det gjel-der også vårt anti-korrupsjonsar-beid, sier Aalborg.

Skryt fra kollegaer. Informasjons-sjef i Flyktninghjelpen Rolf Vestviker positiv til at KN legger ut dennetype informasjon offentlig.

– Dette syntes jeg er svært pris-verdig av Kirkens Nødhjelp. Både KNi og vi jobber i vanskelige områderog det er umulig å ikke bli involverti slike saker av og til. Da er det vårgrunnholdning at man bør værehelt åpen, det styrker vår posisjonbåde blant vanlige folk og blant gi-vere, sier Vestvik.

Også kommunikasjonssjef iNorsk Folkehjelp, Tor-Henrik Ander-sen gir KN skryt.

– Norsk Folkehjelp synes dette eret veldig bra initiativ fra KNs side.Korrupsjon i bistand kan best be-kjempes ved økt innsyn og åpenhet ihvordan bistandsmidler forvaltes. Vivil vurdere om vi skal gjøre noe lik-nende, sier Andersen. ■

Kirkens Nødhjelp, med generalsekretær Atle Sommerfeldt i spissen, har som første norske hjelpeorgani-sasjon offentliggjort en liste over korrupsjons- og underslagssaker de har jobbet med det siste året.Initiativet får skryt fra andre norske organisasjoner. FOTO: KIRKENS NØDHELP

Som første norske organisa-sjon presenterte KirkensNødhjelp nylig en egen års-beretning over korrupsjons-og underslagssaker organi-sasjonen har jobbet med i2008. Kirkens Nødhjelpvurderer nå å legge fram enslik liste hvert år.

■ TOR AKSEL BOLLE – Åpenhet om korrupsjon vil styrkebistandsorganisasjoners troverdig-het, fastslår stabssjef i Kirkens Nød-hjelp Eivind Aalborg.

I slutten av februar la KN ut enkronikk av Aalborg og utenlandssjefAnne Kristin Sydnes på sine nettsi-der om hvilke underslags – og kor-rupsjonssaker organisasjonen harmåttet håndtere i 2008. Til sammensyv svindelsaker i seks ulike landhar disse to og KNs generalsekretærAtle Sommerfeldt hatt å slite med iåret som gikk.

Ifølge kronikken dreier det segom følgende saker:

Malawi: I april i fjor ble KN varsletom økonomiske uregelmessigheterhos sin partner paraplyorganisasjo-nen for trosbaserte organisasjonerPAC i Malawi. Utbetalingene til orga-nisasjonen ble stanset og Norad ogambassaden i Malawi ble orientert.Uavhengig granskning viser at292.061 kroner skal tilbakebetalesNorad. Lederen for økonomiavde-lingen hos PAC er skiftet ut og poli-tianmeldt, det samme gjelder to øv-rige ansatte i økonomiavdelingen.Malawi: Hos KNs partnerorganisa-sjon Halfway House (HWH), en orga-nisasjon som driver med rehabilite-ring av innsatte fra malawiske fengs-ler, oppsto det mistanke om økono-misk mislighold i 2006, og det bleigangsatt en uavhengig granskning.KN har gjenopptatt samarbeidetmed organisasjonen, etter en opp-rydning hvor blant annet ledelsenble skiftet ut. Som følge av sakentilbakebetaler KN 270.000 kroner tilnorske myndigheter. Irak: Som en følge av organisasjo-nens oppfølgingsarbeid, avdekketKN i begynnelsen av 2008 at to ung-domssentre som en organisasjonmottok støtte til, var nedlagt uten atdet hadde blitt gitt beskjed. Penge-støtten som kan ha gått tapt var på450.000 kroner, og kom fra deninternasjonale alliansen av kirkeli-ge organisasjoner ACT som KN er endel av. KN avsluttet alt samarbeidmed organisasjonen og den lokaltansatte som var ansvarlig for pro-sjektene ble sagt opp. Pakistan: Etter jordskjelvet i Pakis-tan i 2005 samarbeidet KN med denamerikanske organisasjonen ChurchWorld Service. Høsten 2007 ble detoppdaget utilstrekkelige rutiner vedet vann- og sanitærprogram. KNiverksatte en uavhengig gransk-

KOR

RUPS

JON

Vi måvåge å væreåpne omogså de fåprosjektenehvor tingikke går somde skal.

Eivind Aalborg,stabssjef i KirkensNødhjelp.

OD-støtte til funksjonshemmedeOperasjon Dagsverk 2009 gårtil Atlas-alliansen. Dette bleklart etter avstemningen påElevtinget tirsdag 17.mars.

De innsamlede midlenefra norske elever skal hjelpeungdom med funksjonsned-settelser i fire land i Afrika:Malawi, Uganda, Mosambik ogSør-Afrika.

Ni av ti funksjonshemme-de i det sørlige Afrika får aldrigå på skole. Atlas-alliansensprosjekt for Operasjon Dags-verk 2009 fokuserer på atfunksjonshemmet ungdomskal bli inkludert i skolen og atungdommene selv får kunn-skap og mot til å kreve sine ret-tigheter, melder organisasjo-nen. ■

Norge tjener på tobakkOljefondet taper, men våre to-bakksinvesteringer går så detsuser, ifølge Norwatch. Nett-stedet har gått gjennom porte-føljen til Oljefondet og funnetat Norge aldri før har investertså mye i tobakksselskaper somi 2008. Økningen fra 2007 erpå nærmere 25 prosent, ifølgeNorwatch. Samtidig er to-bakksrøyking i ferd med å bliet stort problem i utviklings-land. ■

Kina henrettet over 1700Kina henrettet 1718 mennes-ker i 2008. Det er flere men-nesker enn i resten av verdentil sammen i 2008, melder Am-nesty International.

– Vi frykter at antall men-nesker som ble henrettet iKina i fjor, uten at verden fikkvite om det, er mye høyere enndette, sier generalsekretærJohn Peder Egenæs.

Han mener det er helt uak-septabelt at Kina som er med-lem i FNs menneskerettighets-råd nekter å gi opplysningerom hvor mange landet egent-lig henretter og hvordan lan-det innfrir sine løfter om engradvis nedtrapping av døds-straff.

Minst 2390 mennesker blehenrettet i 25 land i løpet avfjoråret og minst 8864 dømt tildøden. Kina, Iran og Saudi-Ara-bia står for over 90 prosent avalle henrettelsene, ifølge Am-nesty. ■

Farligere for afghanerne Så mange som 83 prosent avinnbyggerne i Afghanistanmener at landet er blitt farli-gere å leve i, melder Care. I enny undersøkelse av sikkerhets-situasjonen, laget av HumanRights Research and AdvocacyConsortium (HRRAC), svarer63 prosent at de synes det erutryggere i deres lokalmiljøenn for fire år siden.

For fem år siden svarte 75prosent av afghanerne at defølte at sikkerhetssituasjonenhadde bedret seg. Kvinner erspesielt utsatte. Folk har sværtliten tillit til politiet i detkrigsherjede landet. ■

NOTISER

KIRKENS NØDHJELP

■ Kirkens Nødhjelp er en av Norges største utviklings-og bistandsorganisasjoner.

■ Organisasjonen hadde i 2008 et bistandsbudsjettpå cirka 680 millioner kroner og jobbet i 55 land.

■ Organisasjonen vil motta 155 millioner kroner istøtte fra Norad i 2009.

AKTUELT . 7bistandsaktuelt • 3/2009

Unikt samarbeid i GazaIslamsk organisasjon gir millioner via Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen har mottattsitt største enkeltbidragnoen gang. Det kom fra enpengesterk arabisk bistands-giver.

■ ARE FØLIQatar Charity gir hele 70 millionerkroner til Flyktninghjelpens arbeidi Gaza, og ønsker i tillegg å støtteprosjekter i andre muslimskdomi-nerte områder. Trolig er dette førstegang en islamsk veldedighetsorga-nisasjon kanaliserer store beløpgjennom en norsk bistandsorgani-sasjon.

Gjenoppbygging. Avtalen ble under-tegnet i Oslo i begynnelsen av mars,etter at den kritiske situasjonen iGazas utbombede bydeler banet veifor partnerskapet. Qatar Charityskal samarbeide med Flyktninghjel-pen om reparasjon og gjenoppbyg-ging av bygninger som ble rammetav Israels bombetokt i vinter. Pro-sjektet omfatter både boliger ogoffentlige bygg.

Den arabiske organisasjonenhar tidligere gitt store bidrag til Ver-dens matvarefond og flere andre FN-organisasjoner. Midtøsten-kjennerog bistandskonsulent Nora Ingdaltror Qatar Charity håper på mereffektive prosjekter når bistands-giveren nå vender seg til en norsksamarbeidspartner.

– Det Flyktninghjelpen kan tilbyi motsetning til enkelte av FN-orga-nisasjonene, er konkrete resultater,sier Ingdal.

Omdømme. Flyktninghjelpen eroverbevist om at det nye norskara-biske samarbeidet kan ha videre nyt-te for organisasjonens humanitærearbeid, også utover Gaza-prosjektet.

– Jeg er stolt over at vi nå inngåret samarbeid med Qatar Charity.Dette kan bidra til å skape økt tro-verdighet og aksept for oss som vest-lig organisasjon i land med mus-limsk befolkning, sier Flyktning-hjelpens generalsekretær ElisabethRasmusson.

Hun mener at dette også erviktig for å ivareta sikkerheten fororganisasjonens medarbeidere imuslimskdominerte land som errammet av konflikt.

Økt troverdighet. Samtidig somFlyktninghjelpen tror samarbeidetvil gi bedre tilgang til muslimskeland, håper Qatar Charity å forsikrevestlige aktører om at organisasjo-

nen driver ren humanitær og utvik-lingsrettet virksomhet. Spesieltamerikanske myndigheter har flereganger advart om at enkelte islam-ske veldedighetsorganisasjoner iskjul gir penger til terrorgrupper.

– Oppfatningen av islamskeorganisasjoner har ikke vært så godetter terrorangrepene 11. september2001, medgir Abdullah H. Al-Na-meh, leder for Qatar Charity.

Han var i Oslo for å undertegneavtalen med Flyktinghjelpen 4.mars.

Det er langt fra vanlig at storemuslimske bistandsorganisasjonerinngår partnerskap med vestligekolleger. Men Al-Nameh mener at enav få positive konsekvenser av 11.septemberangrepene er at stadigflere ser behovet for denne typensamarbeid.

Proff organisasjon. Qatar Charitydriver selv nødhjelps- og utviklings-arbeid og er aktiv i over 22 land iAfrika, Europa og Asia. Arbeidetforegår både ved at organisasjonen

gir støtte til internasjonale organi-sasjoner, og ved at den gjennomfø-rer egne operasjoner i felt. Inntek-tene kommer fra private givere, næ-ringslivet, Qatars myndigheter ogsom private bidrag fra emiren avQatar.

– Dette er en proff, stor og seriøsorganisasjon, understreker Elisa-beth Rasmusson.

Hun framholder at Flyktning-hjelpen har bred erfaring fra van-skelige konfliktområder. Det gjørden norske organisasjonen til enverdifull partner for Qatar Charity,som ønsker å styrke sin kompetansefor å gjøre mer praktisk arbeid påbakken i land som mottar bistand.

Konsulent Nora Ingdal trorQatar Charity kan ha blitt imponertav innsatsen Flyktninghjelpen hargjort blant annet i Libanon. Samti-dig understreker hun at gjenopp-bygging av boliger i Gaza byr på sto-re vanskeligheter som følge av denisraelske blokaden av ulike varer.

– Det man muligens har under-vurdert, er i hvor stor grad Flykt-

MID

TØST

ENH

ELSE

ninghjelpen greier å gjenta arbeideti Sør-Libanon, siden det er helt an-dre utfordringer i Gaza, spesieltmed å få inn nødvendige bygnings-materialer.

Det neste livet. Flyktninghjelpen erklar på at Israel må åpne grenseover-gangene til Gazastripen hvis detskal være mulig å gjennomføre pro-sjektene der som planlagt.

Samtidig understreker den nor-ske organisasjonen at den er av-hengig av å samarbeide med de reel-le makthavere i områdene hvor denopererer. I tilfellet Gaza vil det si Ha-mas. Flyktninghjelpen regner imid-lertid ikke med at forholdet til denislamistiske bevegelsen vil endre segi særlig grad som følge av det økono-miske bidraget fra Qatar Charity.

Mens Flyktninghjelpen er poli-tisk og religiøs nøytral, er Qatar Cha-rity en uttalt islamsk organisasjon.På sin hjemmeside qcharity.org opp-fordrer organisasjonen potensiellegivere til å så noen frø nå, for å kun-ne høste frukter i det neste liv. ■

Generaldirektør i Qatar Charity Abdullah H. Al-Nameh og generalsekretær i Flyktninghjelpen Elisabeth Rasmusson skriver under den nye ramme-avtalen om partnerskap i humanitært arbeid. FOTO: FLYKTNINGHJELPEN

Glaxo-utspill gir håp om billigere medisinerDen nye sjefen forGlaxoSmithKlein AndrewWitty (bildet) annonserte 13.februar at legemiddelgigan-ten vil kutte kraftig i prisenepå en rekke medisiner forsalg i utviklingsland.

■ GUNNAR ZACHRISENPasienter i Afrika sør for Sahara vilheretter kun bli avkrevd 25 prosentav det som er gjennomsnittlig ut-

salgspris i de rikelandene, forut-satt at dette dek-ker selskapetskostnader.

Legemiddel-konsernet loverogså å ta initiativtil en såkalt «pa-tent-pool». Detteoppsiktsvek-

kende forslaget innebærer å iverk-sette tiltak for større åpenhet om le-gemiddelfirmaets egen forskning.Hensikten er å få til et samarbeid

med andre forskere om å utvikle nyemedisiner mot viktige, hittil negli-sjerte sykdommer i utviklingslan-dene.

Witty lover også at 20 prosent avet eventuelt overskudd på salg i ut-viklingsland skal pløyes tilbake tilhelsesektoren i utviklingslandene.GSK-sjefen har i et intervju med avi-sen The Guardian utfordret andrelegemiddelfirmaer til å følge oppmed lignende tiltak.

– Dette er et viktig og lovende ut-spill i kampen for bedre helse i utvik-lingslandene, sier Norads avdelings-

direktør for helse og aids Paul Fife.Tiltakene fra GSK gir også håp

for helsemyndigheter med bunn-skrapte statskasser i ulike utvik-lingsland.

– Vi kan ikke stole på bistandsgi-verne i all evighet. På sikt må vi håpepå en reduksjon i prisen på medisi-ner, slik at Malawi selv kan finansi-ere innkjøpene, sa Malawis nasjona-le malariakoordinator Doreen Alitil Bistandsaktuelt i januar i år.

Nå virker det som om hun delviser bønnhørt. ■

Dette kanbidra tilaksept foross i landmedmuslimskbefolkning.

Elisabeth Rasmus-son, Flyktning-hjelpen.

Doreen Ali, lederav Malawismalaria-program.

8 . AKTUELT 3/2009 • bistandsaktuelt

WWF-Hansson øker mest1,3 milliarder Norad-kroner til norske organisasjoner

Nærmere 1,3 milliarderkroner deler Norad ut fra sinpengebinge i 2009. Alt går tilbistandsarbeid via norskeorganisasjoner. Årets«vinner» er WWF-Norge,sammen med Redd Barna,Care, Forut, SOS-barnebyer,Utviklingsfondet ogStrømmestiftelsen.

■ TOR AKSEL BOLLEDen nette sum av 1 285 350 000kroner vil sjefen for Norads penge-binge, avdelingsdirektør Terje Vig-tel, i løpet av året dele ut. Pengeneskal fordeles via 102 norske organi-sasjoner – til langsiktig bistandsar-beid blant fattige over hele verden.Beløpet er om lag 70 millioner merenn i fjor.

Nok en gang er det Kirkens Nød-hjelp som får mest penger, hele 155millioner kroner. Hakk i hæl følgermisjonsparaplyen Bistandsnemnda.Organisasjonens 18 medlemsorgani-sasjoner skal i år dele 143 millionerkroner. Så kommer de på rekke ograd: Norsk Folkehjelp får 111 millio-ner kroner, Redd Barna 109 millio-ner kroner og Atlas-alliansen 78 mil-lioner kroner.

Ønsker å røske opp. Årets liste overde som stikker av med de store statli-ge støttebeløpene er så å si identiskmed tildelingen de siste årene. Vig-tel, som leder Norads avdeling for si-vilt samfunn, hevder likevel at åretsfordelingsrunde er et forsiktig for-søk på å røske litt opp i et ganske såstivnet system.

– Det viktigste kriteriet for tilde-ling er dokumenterte resultater ogprioriterte områder. Noen organisa-sjoner har vi gitt mer enn planlagtfordi de har vært dyktige. Andre harfått mindre enn planlagt, det er etsignal om at vi ikke er helt fornøyd.Med så mange store organisasjonersom har flerårige avtaler, er det like-

BIS

TAN

DU

TVIK

LIN

GSM

ELD

ING

EN

vel begrenset hvilke endringer vi fårgjort fra år til år, sier Vigtel.

Kraftig vekst for WWF. Care Norge,Redd Barna, Strømmestiftelsen, For-ut, Utviklingsfondet og SOS-barne-byer er alle organisasjoner som No-rad har valgt å øke bevilgningene tilpå grunn av «gode resultater». Detdreier seg økninger på omlag 2 – 4millioner kroner per organisasjon.

WWF-Norge er den organisasjo-nen som får den største økningen,først og fremst fordi generalsekre-tær Rasmus Hansson og hans kolle-ger jobber med saker som er politiskprioritert. I tillegg til å få penger viaden vanlige «sivilt-samfunn-posten»får WWF også penger fra en bud-sjettpost som er satt av til miljøbi-stand, fra en olje-for utvikling-postog fra regionalbevilgningen for Afri-ka. Totalt betyr det at WWF i 2009 vilfå over 56,5 millioner kroner i of-fentlig støtte. Det er 12,5 millionermer enn i fjor og en vekst på hele 29

prosent. I tillegg deler WWF Norgeen pott på 21 millioner kroner medUtviklingsfondet og Regnskogsfon-det.

Får mer tross kritikk. At organisasjo-nene kan få penger fra mange ulikebudsjettposter gir enkelte litt pussi-ge resultater. For eksempel har No-rad valgt å kutte om lag 3 millionerkroner i tildelingen til Kirkens Nød-hjelp.

Dette er ifølge Norads represen-tant Terje Vigtel et signal om at or-ganisasjonen fortsatt trenger å blibedre – blant annet i forhold å kon-sentrere arbeidet sitt. Samtidig blirKN tildelt 800.000 kroner via Olje-for-utvikling-posten og nær seksmillioner fra regjeringens Mali-sats-ning. Det gjør at KN totalt ender oppmed nær fire millioner kroner merenn i fjor, til tross for Norad menerat organisasjonen har spredd seg formye.

– Så kompleks er den virkelighe-

ten vi jobber i noen ganger. Vi hargitt et signal til KN om behovet for åprioriterere og fokusere. Samtidiger Mali et prioritert område og damå vi samarbeide med de som ergode på Mali. Og KN er en av organi-sasjonene som er det. Så dette dreierseg om tildeling av penger ut fra littforskjellige kriterier, sier Vigtel.

11 nye. Det er i årets tildeling gittstøtte til 62 organisasjoner gjennomprosjektavtaler, det vil si avtalermed relativt små organisasjonermed et lite antall prosjekter. Samletfår disse organisasjonene i under-kant av 80 millioner kroner i offent-lig støtte.

11 nye organisasjoner får støttefra Norad i år, tre av disse er såkaltediaspora-organisasjoner – norske or-ganisasjoner som drives av personermed bakgrunn i det landet hvor or-ganisasjonen jobber. ■

resser og bistandsengasjement?Hvor treffsikker er Norges avtale ombruk av skogmilliarder i Brasil? Oghvorfor er det ikke en fjerde k’ – forkunnskap – i utviklingsmeldingen?

Det var noen av innspillene i hø-ringen i Stortinget 30. mars, hvor 27aktører fra forskningsinstitusjoner,frivillige organisasjoner, fagbeve-gelse og næringsliv kommenterte re-gjeringens stortingsmelding omnorsk utviklingspolitikk «Klima, kon-flikt og kapital. Norsk utviklingspoli-tikk i et endret handlingsrom».

Komiteens medlemmer var ikkeminst interessert i å høre hvordanfageksperter vurderer regjeringensomfattende skogsatsing.

Kampen om skogen. Leder for Nor-way Forestry Group, Øystein Aasaa-ren tok blant annet opp Norges pla-ner om å støtte skogtiltak i Kongo ogvar kritisk til både valg av partnereog mulighetene for å måle resulta-ter. Han viste til at myndighetene iKongo har mål om å verne 15 pro-sent av skogarealet.

– Det store spørsmålet blir like-vel hva som skjer med de resterende85 prosentene, sa Aasaaren.

Han trakk fram viktigheten av åfå en god nok forvaltningsstrukturpå plass.

– Overvåking er én ting, menNASA (den amerikanske romfartsor-ganisasjonen, red.anm.) flyr høyt.Uten en fungerende lokal skogfor-valtning vil det være umulig å verifi-sere overvåkingsdataene, sa Aasaa-ren.

Professor ved Universitetet formiljø- og biovitenskap Arild An-gelsen, påpekte at regjeringensskogsatsing har ambisjoner om åmåle resultater på en helt ny måte.

– Men hvordan en skal klare ålage avtaler som faktisk bidrar til ålevere kvantifiserbare utslippsre-duksjoner, er store spørsmål som erlite besvart i utviklingsmeldingen,sa Angelsen.

Kompetanse? – Velger denne utvik-lingsmeldingen ut riktige satsings-områder når den velger for eksem-

pel skog framfor helse og utdan-ning? spurte saksordfører DagfinnHøybråten (KrF).

– Ja, den treffer ganske godt fordiområdene som velges er viktige glo-balt. Men satsingen på skog skyldesikke nødvendigvis at vi i Norge harså høy kompetanse på skogforvalt-ning, sa direktør ved Christian Mi-chelsens Institutt, Gunnar Sørbø.

Han mener en av de store utfor-dringene for norsk bistandsforvalt-ning framover er å sikre et embets-verk med riktig og grundig nokkunnskap på ulike satsingsområderog land.

– Besitter vi riktig landkompe-tanse til å jobbe i land som Haiti, Bu-rundi, Nigeria og Papua Ny-Guinea?spurte Sørbø retorisk.

Han fikk støtte fra flere:– Når regjeringen velger å bruke

15 milliarder i skogpenger over enfem-årsperiode, vil kompetanseopp-bygging og å skaffe seg mest muligkunnskap øke sjansen for at peng-ene brukes riktig, sa CICERO-direk-tør Pål Prestrud. ■

Skog ble viktig tema i høring om utviklingsmeldingen– Regjeringens skogsatsings-initativ satser på vern avskog. Men den store kampenvil handle om bærekraftigbruk av skogen, fortalteskogforvaltningsekspertenØystein Aasaaren stortings-politikerne under høringenom utviklingsmeldingen.

■ LIV RØHNEBÆK BJERGENEI fem stive timer spurte utenriksko-miteens medlemmer ut bistandensfremste fageksperter om regjering-ens ferske stortingsmelding omnorsk utviklingspolitikk. 13. maiventes utenrikskomiteen å kommemed sin innstilling.

Styres norsk bistandspolitikk avutenrikspolitiske interesser? Har bi-standsforvaltningen tilstrekkeligmed folk og besitter de riktig kompe-tanse? Tar utviklingsmeldingengrundig nok opp faren for sammen-blanding mellom norske egeninte-

Har noenfått mindreenn planlagt,betyr det atvi ikke erhelt fornøyd.

Terje Vigtel,avdelingsdirektør i Norad.

Uten enfungerendelokal skog-forvaltningvil det væreumulig åverifiseredataene.

Øystein Aasaaren,forvaltnings-ekspert.

God stemning mellom WWF-Norges generalsekretær Rasmus Hansson (til venstre) og utviklingsminister Erik Solheim. Bistandsbevilgningene tilWWF-Norge har økt betraktelig under Solheims ministerperiode. I år får organisasjonen 56,6 millioner kroner i støtte fra Norad.

FOTO: JAN-MORTEN BJØRNBAKK / SCANPIX

AKTUELT . 9bistandsaktuelt • 3/2009

Tjener penger i fattige landMens Oljefondet stuper, tjener Norfund penger i fattige land

investeringene er samtidig i trådmed mandatet og strategien vår. Viskal ikke unngå risiko, det viktigefor oss er å forstå mandatet og åkommunisere det ut, sier Roland.

Tap i Asia. I 2008 ble porteføljen yt-terligere bygget opp gjennom nyeinvesteringsavtaler verd 1,4 milliar-der kroner.

Årets høydepunkter, ifølge års-beretningen, omfattet blant annetopprettelsen av selskapet Norskmikrofinansinitiativ sammen mednorske private investorer og etable-ringen av et nytt energiselskap dedi-kert til Afrika og Mellom-Amerika.Norfund trakk seg ut av forvalt-ningsselskapet Aureos Capital, menbeholdt fondsinvesteringene i sel-skapet.

På minussiden noteres det atNorfund i 2008 måtte foreta ned-skrivninger i sine investeringsfond,særlig i Asia. Totalt er det foretattnedskrivninger til en verdi av 84millioner kroner.

Ikke dramatisk. – Dette har værtnødvendig som følge av det økono-miske tilbakeslaget i Asia. Det er li-kevel ikke dramatisk sett i lys av dentotalsituasjonen og den omlegging-en som har vært gjennomført de tosiste årene, sier Roland.

Han viser til at Norfund har lagtopp til en mer fokusert satsing, medsærlig vekt på Afrika. Oppbyggingenav regionkontorer med betydelig lo-kalkunnskap, egenkompetanse oggode samarbeidspartnere, er ifølgeRoland den beste garantien for å sik-re den norske statens investeringer iNorfund.

Bidro til sysselsetting. Selskapet hardet siste året lagt økt vekt på å doku-mentere og formidle utviklingsef-fekter av investeringene. Det anslåsat 248 000 mennesker er sysselsattved virksomheter som Norfund had-de investert i. Kvinneandelen i densamlede sysselsettingen var 49 pro-sent. Videre opplyses det at bedrif-tene Norfund har investert i har inn-betalt 3,2 milliarder kroner i skatttil lokale myndigheter, hvorav hele2,3 milliarder av Grameen Phone iBangladesh.

I en egen redegjørelse for sam-funnsansvar heter det seg at det bleinnrapportert 27 dødsfall i Nor-funds investeringsportefølje for året2008. Flest inntraff som resultat avterroranslaget mot Serena hotell iKabul (7 døde), blant underleveran-dører til Grameen Phone (7) og i til-knytning til SN Powers virksomhet iIndia og Chile (9). ■

Mens Oljefondets investe-ringer i rike land gikk medenorme underskudd i 2008,tjener den norske stat fore-løpig gode penger på sineinvesteringer i verdensfattige land. Norfund hadde i 2008 et resultat i investe-ringsvaluta på 233 millionerkroner.

■ GUNNAR ZACHRISENAvkastningen var på 21 prosent ifjor, noe som er betydelig bedre enngjennomsnittet siden etableringenav Statens investeringsfond for næ-ringsvirksomhet i utviklingslandfor ti år siden.

– Årsakene til at det har gått bed-re for oss enn for Oljefondets forval-tere ligger i hovedsak i ytre realøko-nomiske forhold. Mens Oljefondetinvesterer i rike land i likvide papi-rer som nærmest umiddelbart på-virkes av den finansielle nedsmel-tingen, investerer vi industrielt oglangsiktig i markeder som i myemindre grad er integrert i de inter-nasjonale finansmarkedene, sierRoland.

Viktige investeringsområder forNorfund i 2008 var Afrika sør forSahara og Mellom-Amerika. Rolandviser til at dette er regioner som desiste ti årene har gjennomlevd solidøkonomisk vekst, og at det interna-sjonale økonomiske tilbakeslagetennå ikke har slått ordentlig inn idisse markedene.

En annen viktig særegen årsaktil det gode resultatet i fjoråret er atdet statlige fondet i 2008 solgte segned i energiselskapet SN Power. In-vesteringene i dette selskapet, somble etablert av Norfund og Statkrafti fellesskap, har vært en økonomisksuksess så langt. I 2008 vedtok imid-lertid Norfund å selge seg ned i SNPower – fra 50 til 40 prosent med

virkning fra januar 2009.– Det er skapt store verdier

gjennom SN Power de to – tre sisteårene. Nedsalget har synliggjort denreelle verdisettingen av selskapet,sier Roland.

Advarer mot optimisme. På tross avde gode resultatene advarer Rolandmot overdreven optimisme. – Jegtror 2009 blir et bratt år i Afrika ogmange av våre land. Vi går nå igjen-nom alle våre prosjekter med siktepå å analysere risikoen og behovetfor støttende aktiviteter fra vår side.Det er ikke til å komme fra at vi haren betydelig risiko innebygget i vårportefølje, sier han.

Det nye og sterkere fokuset påAfrika og de minst utviklede lan-dene (MUL), som er viktig i Norfundsstrategi, kan bidra til ytterligere ho-debry for selskapets forvaltere.

I 2008 økte MUL-andelen i nye in-vesteringsavtaler kraftig – fra 12 pro-sent til 43 prosent.

– Vi sitter tungt inne i land hvorrisikoen for politisk ustabilitet erstor. Dette kan også gi store tap, men

NÆ

RIN

GSU

TVIK

LIN

G

Mikrofinans er et av Norfunds nye satsingsområder.FOTO: GMB AKASH

NORFUND

■ Norfund er et statlig eid inves-teringsselskap og et virkemiddeli norsk utviklingspolitikk.

■ Gjennom investeringer i lønn-somme arbeidsplasser og bedrif-ter, finansiering av infrastrukturog overføring av kunnskap ogteknologi, bidrar Norfund til øko-nomisk utvikling i fattige land.

■ Fondet investerer alltid sam-men med partnere, norske ellerutenlandske, men aldri som ma-joritetseier.

■ Avtalefestede investeringer varved utgangen av 2008 på 4,8milliarder kroner.

Det erskapt storeverdier gjen-nom SNPower de to– tre sisteårene. Ned-salget harsynliggjort de reelle verdiene.

Kjell Roland, direk-tør i Norfund.

Ungdom skal utvikle byerNorge skal bidra med en milli-on dollar årlig til et nytt FN-fond, Fondet for urban ung-domsledet utvikling. Bakgrun-nen for det nye fondet er at FNvil støtte ungdom som er sår-bare for sosiale problemerskapt av arbeidsløshet og fat-tigdom.

Ifølge FN-organisasjonenUN-Habitat lever 200 millionerungdom under fattigdoms-grensen, 130 millioner kanikke lese og skrive, 88 millio-ner er arbeidsløse og 10 millio-ner lever med hiv/aids. Ung-dom skal få støtte fra fondet tilå drive med utvikling i byer iutviklingsland, blant annetved å utvikle kreative ideer forå øke deres deltakelse i beslut-ningsprosesser. ■

Tuberkulose-syke uten behandlingBare én prosent av menneskermed multiresistent tuberkulo-se har tilgang på behandling,sier Leger uten grenser i enpressemelding. Ifølge organi-sasjonen har India og Kinaflest pasienter med denne di-agnosen, men landene gjørikke nok for å skaffe livred-dende behandling.

Hvert år er det 500 000nye tilfeller av multiresistenttuberkulose, men under 30000 blir oppdaget og baredrøyt 3500 får behandling. ■

Gambisk president på heksejaktPresident Yaya Jammeh i Gam-bia er overbevist om at hanstante, som døde i begynnelsenav 2009, ble drept av hekseri.Nå har han innledet en omfat-tende heksejakt i landet medhjelp fra heksedoktorer fra detafrikanske landet Guinea. Må-let er å finne bakmennene.

Hittil er bortimot 1000mennesker kidnappet, fengs-let eller tatt til presidentensfarm i Kanilai, ifølge en presse-melding fra Amnesty Interna-tional. ■

En halv million flomrammetNesten en halv million men-nesker er rammet av storflomi Zambezi-elven i det sørligeAfrika, ifølge Røde Kors. Sålangt er over 100 menneskeromkommet. Veier, skoler ogandre bygninger er ødelagt.Avlinger er vasket bort ognoen steder er 80 prosent avden forventede høsten øde-lagt.

– Selv når nødhjelpsarbei-det har kommet skikkelig igang vil følgene av disse flom-mene påvirke samfunnet imange måneder, sier MatthewCochrane, som nå oppholderseg i Namibia. Han er re-presentant for Røde Halv-måne. ■

NOTISER

bistandsaktueltFrilanskontrakt – webjournalist Bistandsaktuelt er Norges ledende fagblad om bistands- og utviklingsspørs-mål. Bladets papirutgave har et opplag på 18.200 eksemplarer, mens webut-gaven har rundt 40.000 besøk per måned. Utgiver er Norad.

Bistandsaktuelt har nå ledig 1 kontrakt for «fast frilansjournalist» (konsulent-kontrakter) for resten av året 2009 – med mulighet for fornyelse i ytterligereto år. Kontrakten vil være i størrelsesorden 700 timer. Arbeidet vil i hovedsakbestå i å skrive og redigere artikler til Bistandsaktuelts nettutgave – www.bistandsaktuelt.no, samt å ta opp og redigere video. Opplæring i sist-nevnte vil bli gitt.

Søkere uten utenriksjournalistisk erfaring vil ikke bli vurdert. Gode engelsk-kunnskaper, utdanning på universitets/høgskolenivå og dokumentert interes-se for og gode kunnskaper om internasjonale utviklingsspørsmål er nødven-dig. Det forutsettes deltakelse på ukentlige redaksjonsmøter og mulighet til åforeta reportasjereiser til utviklingsland.

Ytterligere opplysninger kan fås ved henvendelse til: Ansv. redaktør Gunnar Zachrisen, tlf. 22 24 20 40 – e-post: gz@norad.no ellernettredaktør Jan Speed, tlf. 22 24 03 65 – e-post: jasp@norad.no.

Kortfattet kontraktssøknad vedlagt CV sendes per post eller e-post til:Norad, v/ Bistandsaktuelt, boks 8034 Dep., 0030 Oslo.

Søknadsfrist: 30. april 2009.

10 . AKTUELT 3/2009 • bistandsaktuelt

UD «krevde» nordmenn i UNDPFN-sjef kritisk til sammenblanding av pengestøtte og stillinger

NEW YORK (b-a): Norge harsendt et krast «pengebrev»til FN-organisasjonen UNDPder man etterlyser anset-telser av flere nordmenn iorganisasjonen. Den tidli-gere lederen av organisa-sjonen misliker koblingenmellom bistand og stillinger.

■ I USA: ANDREAS BONDEVIK

Norge er en av de største bidragsyter-ne til FNs utviklingsprogram UNDP.I tillegg til 770 millioner kroner tilUNDPs kjernebudsjett i 2008, bidrarNorge med store beløp til fond ogenkeltprogrammer. Og Norge pres-ser hardt på for å øke antallet nord-menn i UNDP-stillinger.

– Vi ber ikke om unnskyldningfor at vi jobber for å få flere nord-menn inn i FN. Jeg synes snarere deter en plikt at vi skal sørge for å få tildet, sier ekspedisjonssjef i Utenriks-departementet Geir O. Pedersen.

At store giverland presser på forå få sine folk inn i stillinger i FN-or-ganisasjonene, er vanlig. Men få –om noen – gjør det så eksplisitt ibrevs form som Norge, opplyser FN-kilder i New York til Bistandsaktu-elt.

Må gjøre mer. I tildelingsbrevet for2008 til UNDP knytter Utenriksde-partementet størrelsen på videreøkonomiske bidrag direkte til antallnordmenn ansatt i UNDP.

I brevet fra UD til UNDP-leder Ke-mal Dervis heter det at «Norge erogså opptatt av at det må gjøres merfor å øke rekrutteringen av kvalifi-serte norske kandidater til UNDP.Her merker jeg meg at det har værtpraktisk talt ingen fremgang i å nåmålene i handlingsplanen det erenighet om, og som utløper i juli i år(2008, red. anm.).

Dette er svært bekymringsverdigog er noe som krever økt oppmerk-somhet fra UNDP. Jeg ser fram til De-res snarlige behandling av dennehastesaken.»

Ikke flerårige løfter. Videre i brevet,som er skrevet av ekspedisjonssjef iUD Geir O. Pedersen, framgår det atNorge opprettholder støtten tilUNDP og UNCDF på respektive 770millioner kroner og 15 millionerkroner. Det blir likevel ikke gitt løf-ter om penger over flere år:

«Jeg beklager at vi som følge avpunktene som gjelder UNDPs strate-giplan for perioden 2008 – 2009, og

andre viktige utfordringer nevnt idette brevet ikke kan gi løfter ompenger over flere år. Vi vil basere vårvidere vurdering på fremgangen ide sakene jeg har tatt opp», heterdet i brevet.

Kritisk til praksis. Men en sammen-blanding mellom økonomisk støtteog antall stillinger er nylig avgåttUNDP-sjef Kemal Dervis genereltsvært lite begeistret for. Da Bistand-saktuelt for noen uker siden spurteen avtroppende Dervis om hva hansynes om en praksis der pengerknyttes til antall stillinger, avvistehan at det fant sted. Dette til trossfor handlingsplanen og de klare for-muleringene i brevet fra norsk UD.Samtidig ga Dervis klart uttrykk forat han misliker slike koblinger.

– Faktisk så er det ingen landsom eksplisitt gjør det. Telefonsam-taler, ja, men ingen sier eksplisitt atvi gir dere så mye om dere har x an-tall, for eksempel nordmenn, an-satt, sa Dervis.

– De ser på dette og det menerjeg er naturlig at ethvert land gjør.Men heldigvis er det ingen som in-kluderer det i kontrakten. Vi anset-ter ikke på bakgrunn av nasjona-

litet. Det ville være svært galt å gjø-re, fastslo han.

«Offisiell linje». Etter senere å hablitt konfrontert med tildelingsbre-vet og ordlyden, gir UNDPs presse-kontor sin «offisielle holdning». Derheter det at tildelingsbrevet fra UDikke er en kontrakt, men at UNDP«ønsker velkommen de klare signa-lene fra en konstruktiv partner».Videre heter det: «vi bør aldri væreredd for å diskutere disse spørsmå-lene åpent, enten det dreier seg ommenneskerettigheter, status påtusenårsmålene, FN-reform eller an-settelser.»

På spørsmål om hvorfor Norgeså eksplisitt knytter antall stilingertil bidrag til UNDP, svarer Geir O. Pe-dersen:

– Jeg ville nok ha formulertspørsmålet på en annen måte. Menutgangspunktet er at vi er veldigopptatt av at FN-systemet må værerepresentativt.

– Det vi gjør er å knytte bidrag tilen handlingsplan som vi og UNDPer blitt enige om. Den er basert på atdet er for få nordmenn i FN-syste-met. Og hvor begge parter er enigeom at det må korrigeres. Dette erverken kontroversielt eller spesielt.

Pedersen peker på at Norge erunderrepresentert i nesten alle FN-organisasjonene, og at i UNDP hardet vært situasjonen i en årrekke.

– Vi sier ikke til Kemal ansett denog den. Men vi sier, som vi er enigeom, at det er for få nordmenn i FN-systemet. Dette må vi gjøre noemed, sier Pedersen.

«Veldig lave tall». – UNDP har tattdet opp med oss at de ønsker flerenordmenn. Og det er vi enige om ater den riktige målsettingen, sier Pe-dersen.

På tidspunktet handlingsplanenble inngått i 2004, så var det 12 nord-menn i UNDP. I løpet av en toårspe-riode økte antallet til 24 stykker.

– Men fortsatt så er dette veldiglave tall. Vi er enige med UNDP at i

BIS

TAN

DSB

RAN

SJEN

– En uvanlig sterk markering,mener NUPI-forsker

■ LIV R. BJERGENE– Å uttale i brevs form offentlig at enknytter flere stillinger i FN-systemetopp til bevilgninger, er ikke så veldigvanlig, sier forsk-ningssjef vedNorsk Utenriks-politisk Institutt,Iver B. Neumann(bildet).

Uformelt erdet imidlertidhelt vanlig at FNsmedlemsland

forlanger å få egne borgere inn i FNsom en gjenytelse for økonomiskstøtte.

– Blant FNs medlemsland eksis-terer det uformelle kvoter for hvormange ansatte hvert land skal ha iforhold til bevilgninger, sier Neu-mann.

Det uvanlige er derfor at Norgenå velger å ytre kravet også offentlig.

– Det er ikke så vanlig og enuvanlig sterk markering fra Uten-riksdepartementets side, sier Neu-mann. ■

Norge er det så mye bra ressurser, såmange velkvalifiserte personer, atdet må gjøres mer for å nå ut i de ret-te miljøene og rekruttere de rettefolkene, sier Pedersen videre.

– Er det riktig å la antall norske stil-linger være en målestokk i forhold tilUNDP på linje med for eksempel arbeidetmed kvinners rettigheter?

– Grunnen til at dette er med ibrevet, er at vi har inngått en hand-lingsplan for å øke antall ansattenordmenn i UNDP. De har ikke le-vert på den handlingsplanen, og daer det naturlig at vi kommentererpå det når vi går gjennom de toårene som har vært.

– Vi er en god giver, og vi er en avde største giverne. Men vi skal ogsåvære en krevende giver, sier Geir O.Pedersen.

– Men er ikke dette et brudd påmultilaterale prinsipper?

– Nei, om det var slik at FN-syste-met drukner av nordmenn, så had-de situasjonen vært en annen. Detteer for å bidra til at FN er i den rettebalansen, sier Pedersen

Ny handlingsplan. Den forrige hand-lingsplanen utløp i fjor sommer, ogdet arbeides nå med en ny. Etter detBistandsaktuelt erfarer er det ingenandre land enn Norge som har enhandlingsplan for å øke antall ansat-te fra et land.

Ekspedisjonssjefen sier at UNDPhar gjort en del ting etter de tydeligesignalene fra Norge om misnøyemed fremdriften:

– De har prøvd å øremerke en delpersoner som skal følge spesielt oppdette. De kommer til Norge og inn-kaller miljøer som kan være interes-sert.

– Er det andre land som har lig-nende handlingsplaner for å øke antalletnasjonalt ansatte?

– Ja, det er det sikkert. Men det ermange andre land som jobber an-nerledes enn oss. Andre land knytterbetingelser til forskjellige stillingerog den type ting. Det gjør ikke vi,sier Geir O. Pedersen. ■

– Vi ansetter ikke på bakgrunn av nasjonalitet. Det ville være svært galt å gjøre det, fastslår leder av FNs utviklingsprogram Kemal Dervis.FOTO: SCANPIX/ AP PHOTO/CZAREK SOKOLOWSKI

Vi vilbasere vårvidere vurde-ring påfremgangen ide sakene jeghar tatt opp.

Geir O. Pedersen,ekspedisjonssjef iUtenriksdeparte-mentet i brevet omnorsk økonomiskstøtte til UNDP i2008.

AKTUELT . 11bistandsaktuelt • 3/2009

Flere bistandsgivere harstanset all stat-til-stat-bistand til Madagaskar. Nåer statskassen tom. Mangespør seg hvor lenge landetsnye leder, Andry Rajoelina,kan klare å holde på mak-ten.

■ LIV RØHNEBÆK BJERGENEFor den 34 år gamle lederen somovertok makten etter presidentMarc Ravalomanana 17. mars i år,står utfordringene i kø: Maktoverta-kelsen er blitt fordømt og betegnetsom et statskupp både av EU, Denafrikanske unionen, USA og Norge.Norge er én av flere givere som harfrosset bistanden, og som stillerklare krav dersom det statlige bi-standssamarbeidet skal kunne gjen-opptas.

– Da må det etableres et konsti-tusjonelt regime. Dessuten må denpolitikken som ligger til grunn foravtalene om bistand, bli gjeninn-ført, sier Norges ambassadør på Ma-dagaskar, Dag Nissen.

Over 60 prosent av det gassiskestatsbudsjettet er bistandsfinansi-ert. Stans i bistanden har sammenmed reduserte inntekter i form avskatter, avgifter og toll gitt langtfærre penger i statskassen. Det erforventet at statlige funksjonærersom lærere og byråkrater kan fålønn ut april måned. Deretter er detusikkert. Rajoelina har lansert redu-serte priser på basisvarer som ris,matolje og drivstoff, men det eruklart om myndighetene skal subsi-diere prisreduksjonen for bøndene,og i så fall hvordan.

Daglige demonstrasjoner. Misnøyenmed det nye regimet og måtenmaktovertakelsen skjedde på harført til daglige demonstrasjoner. Ihovedstaden Antananarivo bleminst 30 mennesker skadd lørdag28. mars da tusenvis av tilhengere tilden avsatte presidenten Marc Rava-lomanana demonstrerte. I Antsirabedemonstrerte bønder i protest motat de ikke får levert produktene sinefordi TIKO-meieriene, eid av den tid-ligere presidenten, er blitt ødelagte.

Den nye statslederen har hellerikke klart å samle opposisjonen, ogdet er ikke utarbeidet noe felles poli-tisk program for den nye regjering-en.

– De store massedemonstrasjo-nene mot regjeringen, sammenmed mangel på penger og sprik iden politiske plattformen vil utfor-dre det sittende styret. Jeg har van-skelig for å tro at denne regjeringenvil klare å overleve i mange uker,sier stedlig representant for Det Nor-ske Misjonsselskap (NMS), Arild Bak-ke.

Han mener et nytt og mer sam-lende overgangsregime, som fårstøtte også fra det internasjonalesamfunnet, er løsningen for Mada-gaskar.

Fransk bistand fortsetter. To trede-ler av den norske stat-til-stat-bistan-den har gått til utdanningssektorenpå Madagaskar. Den eneste bistan-den som Norge nå gir, er bistand viafrivillige organisasjoner som NMSog gjennom multilaterale organisa-sjoner som UNICEF.

– Vi diskuterer nå om vi bør gimer penger via de frivillige organi-

sasjonene, sier Nissen.På et givermøte i den gassiske

hovedstaden Antananarivo 30. marssignaliserte Frankrike at de fortset-ter sin bistand som før. Dette tiltross for at også Frankrike har for-dømt maktovertakelsen og kalt detet statskupp.

EU utbetaler penger til prosjek-ter som er blitt gjennomført, menhar signalisert at enhver ny avtaleheretter må klareres. Det vil trolig ipraksis innebære frys også fra EU.

Bank-frys. Verdensbanken fryser sinbistand fordi det sittende regimetikke tilfredsstiller Bankens krav iforhold til demokratisk styresett,forutsigbarhet og sikkerhet. Detinnebærer at det ikke blir noe av for-nyelsen av utdanningsstøttengjennom Fast Track Initiative i april.Den gassiske statskassen får dermedikke tilført 85 millioner dollar overen tre-årsperiode.

Også FNs utviklingsprogram,UNDP, fryser sine programmer forkapasitetsbygging i statlige institu-sjoner, mens FN-organisasjoner somUnicef omdefinerer sine prosjekterslik at de ikke går via statlige kana-ler.

– Nå er det viktig at overgangs-myndighetene får et klart og nyan-sert bilde av hvilke konsekvenserkuttene i bistanden har, sier Nissen.

Statskassen er tom. Tirsdag 31.mars var internasjonale bistandsgi-vere for første gang invitert til møtemed den nye regjeringen. Til dettemøtet valgte Norge, i likhet med an-

dre bistandsgivere, ikke å sende sinambassadør, men nummer to påambassaden. Fra gassisk side stiltestatsministeren og ti fagministre.

– De gassiske myndighetenestadfestet at statskassen er tom, ogba giverne om å gjenoppta budsjett-støtten. Statsministeren uttalte ogsåat giverne ikke kunne forvente at in-stitusjoner og organisasjoner vi ervant til å samarbeide med, fortsattvil eksistere under det nye regimet.

Det ble også antydet at sentralepersoner vil bli byttet ut, sier am-bassadesekretær Synne Bjørnrå.

Konferanse. For å lokke giverne til ågjenoppta stat-til-stat-bistandenkunngjorde den gassiske overgangs-regjeringen at de vil holde en nasjo-nal samlingskonferanse. Regjering-en vil prioritere sikkerhet for gassis-ke borgere, tilgang til mat, godt sty-resett og ytringsfrihet, men harforeløpig sagt lite om hvordan detteskal gjennomføres.

Den nye regjeringens represen-tanter sa heller ingen ting om deinternasjonale reaksjonene påmaktovertakelsen. I stedet ga de inn-trykk av at giverne var på deres side.De sa også at de nå ville gå gjennomalle bistandsavtaler for å se om dekan gjøres enda bedre for Madagas-kar, sier Bjørnrå. ■

Se også kronikk om Madagaskar ogutdanning på side 28.

MAD

AGAS

KAR

Jeg harvanskelig forå tro atregjeringenvil overleve imange uker.

Arild Bakke,stedlig represen-tant for Det NorskeMisjonsselskap.

Uklart skille mellom militær og humanitærI Afghanistan etterlyser RødeKors et tydeligere skillemellom det militære, sivile oghumanitære arbeidet.

– Det nøytrale handlings-rommet for humanitære orga-nisasjoner blir i enkelte situa-sjoner utfordret ved at partenei konflikten bruker humani-tær hjelp som et middel for åoppnå politiske mål, sier BerntG. Apeland, kommunikasjons-sjef i Røde Kors.

Røde Kors mener at tillitentil humanitære aktører svekkessom en følge av dagens opera-sjonsmåte i Afghanistan. ■

Tigre holder 150.000menneskerDen humanitære situasjonennord på Sri Lanka blir verre ogverre, ifølge Caritas. Av inter-nasjonale organisasjoner erdet kun Den internasjonaleRøde Kors-komiteen som slip-per inn. Andre internasjonaleorganisasjoner, observatørerog journalister hindres innrei-se av myndighetene.

En ny rapport fra HumanRights Watch sier at om lag150.000 mennesker er inne-sperret i den fjorten kvadratki-lometer store «sikre sonen « iMullaitivu på nordøstkystenav øya. Her er forholdene kata-strofale på grunn av daglige si-vile tap som følge av artilleri-beskytning, samt mangel påmat, vann, sanitæranlegg oghelsetjenester. Ifølge mennes-kerettighetsorganisasjonen ermer enn 2700 sivile drept i det-te området de siste to måne-dene. ■

– Serbias klasebomber må bortIfølge en fersk rapport fraNorsk Folkehjelp ligger detfremdeles rundt 2.500 udeto-nerte klasebomber igjenrundt omkring i Serbia.

– NATO må nå sørge for attempoet i ryddingen av klase-bombene økes, sier Per Ner-gaard, leder i mineavdelingeni Norsk Folkehjelp.

I løpet av krigen for ti år si-den slapp NATO rundt 37 000klasebomber over Serbia. ■

RETTELSE: Om fiskeribistandI artikkelen om evaluering avnorsk bistand til fiskerisekto-ren på side 18 og 19 i forrige ut-gave av Bistandsaktuelt, komvi i skade for å skrive at «evalu-eringsteamet setter spørsmåls-tegn ved vilje til innsyn oggodt styresett hos ledelsen iINPESCA og Center for Deve-lopment Co-operation in Fis-heries». Evalueringsteametskritikk gjelder kun den nicara-guanske institusjonen INPES-CA, og omfatter ikke den nor-ske forskningsinstitusjonenCenter for Development Co-operation in Fisheries, slik vikom i skade for å skrive.

Vi beklager. Red. ■

NOTISER

Tom kasse truer RajoelinaMadagaskars lærere får neppe lønn etter april

Med en tom statskasse og et internasjonalt samfunn som har vendt ham ryggen spør mange seg hvorlenge den uerfarne presidenten Andry Rajoelina kan bli sittende. FOTO: SCANPIX, GREGOIRE POURTIER

ORD-FORKLARING:

Konstitusjoneltregime – styre itråd med lan-dets demokratis-ke grunnlov.

Fast TrackInitiative – etinternasjonalt ut-danningsinitiativ.

en ble innsatt i februar, har myeskjedd. Butikkene er igjen fulle avvarer, på markedene er det mat å fåog prisene i amerikanske dollar og

sørafrikanske rand har falt med over5 prosent. Men fortsatt er kolera etomfattende problem, og folk flest erforsiktige med å glede seg over teg-

nene på at økonomien er i ferd medå snu.

Det vil trolig ta flere tiår å fåøkonomien på fote igjen, mener en

12 . REPORTASJE 3/2009 • bistandsaktuelt

Skjørt håp om mer brød til sultne ZimbabwSkolene er gjenåpnet og matvarene er tilbake i hovedstadens butikker – men vil det vare?

– Det haster med bistand, sier Norges ambassadør

ZIM

BAB

WE

HARARE (b-a): På overflatenbegynner livet i kriseramme-de Zimbabwe så smått åvende tilbake til en slagsnormalitet. Det har skjeddetter at rivalene Mugabe ogTsvangirai dannet regjeringsammen. Men under overfla-ten ulmer motsetningene.

■ I ZIMBABWE: BIBIANA DAHLE PIENE

(TEKST OG FOTO) Læreren Elvis Maumbe smatter for-nøyd. For første gang siden 2007 harhan en tjukk brødskive med smørmellom hendene.

– Det har vært umulig å få tak ibrød her, før nå, sier Elvis, som job-ber på en barneskole på landsbygdaikke langt fra hovedstaden Harare.Men nå er brødet tilbake, til en prishan har råd til: Én zimbabwisk dol-lar for ett brød.

De fleste skolene er i gang igjenetter å ha holdt stengt i månedsvis.Løftet om en lønn – eller rettere sagttilskudd – på 100 dollar i månedenvar nok til å få mange lærere tilbake.

Men selv om folk har vendt tilba-ke til jobbene sine, er de langt frafornøyde. 100 dollar holder knapt tilhusleie og transport for de fleste.

– Jeg kan heller ikke leve på 100dollar. Jeg skal fø min egen familieog foreldrene mine. Dessuten harjeg yngre søsken som går på skole.Det er jeg som må betale for alt det-te. Hvordan skal jeg greie det med100 dollar? Jeg trenger minst 1000,sier Elvis Maumbe.

Langt igjen. Økonomisk krise og eninflasjon på over 230 millioner pro-sent, matvarekrise, kolerakrise,stengte skoler og sykehus. For korttid siden var dette Zimbabwes situa-sjon.

Men etter at samlingsregjering-

lingsregjeringen knekker sammen.– Det vi må huske på, er at det er

like mye MDC og Tsvangirai som Mu-gabe som ber om støtte, sier Sol-heim. Norge har lenge vært en tro-fast støttespiller for Tsvangirai.

Møtet med Mugabe ble derimotpreget av en president som i kjentstil avviste alle kravene fra giverneog benektet eksistensen av politiskefanger i Zimbabwe.

– Vi kneler ikke for giverne. Vi erikke slaver, sa han.

Både Føreland og Solheim ven-der imidlertid det døve øret til Mu-gabes retorikk.

– Uttalelsene er beklagelige,men de har ikke samme verdi somfør. Det er det som skjer i praktiskpolitikk som teller, sier Føreland, ogpeker på at MDC har greid å presseMugabe til å godta en rekke kompro-misser allerede, deriblant et nyttstatsbudsjett.

– Det er MDC som har ideene tilhvordan Zimbabwe kan endres.Zanu-PF har fastnet i det gamle, sierhan.

Halverte budsjettet. Zimbabwes fi-nansminister Tendai Biti (MDC) la imidten av mars fram et nytt stats-

budsjett på én milliard dollar, nes-ten en halvering av budsjettet somZanu-PF la fram et par måneder tid-ligere.

– Sitasjonen er at landet er ban-kerott. For å få ting i gang igjen, måde få barna på skolen, og helsevese-net må komme i gang igjen. Vi må fåfolk tilbake til offentlig sektor, sierFøreland.

– Selv ikke med dette budsjettetgreier myndighetene å betale ut «al-lowances» (lommepenger på 100 dol-lar) i stedet for lønn. Det er en man-ko på 200 millioner dollar på årsba-sis. Det vil ikke forundre meg om gi-verne blir anmodet om å dekke det-te underskuddet, sier Føreland.

Spleiselag. Han ser ikke bort fra atde fleste giverne rimelig raskt vil gåinn i et spleiselag. Å gi budsjettstøt-te direkte til myndighetene er imid-lertid ikke aktuelt.

– Nei, det er for tidlig. Vi måfinne en annen mekanisme, for ek-sempel en felles giverkonto der vikan følge pengene, sier han.

USA har allerede varslet at detikke vil bli aktuelt å tine opp bi-standsfrysen før tidligst om et år.Også EU er skeptisk, men har likevel

startet en dialog med samlingsregje-ringen.

Mellom 600 og 700 millioner bi-standsdollar strømmer inn til Zim-babwe hvert år, men ingenting avdette går via myndighetene. Alt gårtil humanitær bistand gjennom lo-kale og internasjonale organisasjo-ner. ■

NORSK BISTAND TILZIMBABWE

■ I 2009 er det planlagt 64 milli-oner i overgangsbistand oghumanitære tiltak i Zimbabwe.

■ I 2008 ble det gitt nærmere67 millioner kroner til humanitæ-re tiltak. I tillegg ble det gitt omlag 45 millioner til utviklingstiltakvia organisasjoner.

■ Fra 2003 til 2007 har bistan-den ligget på mellom 48 og 87millioner kroner i året.

■ Norge leder i dag den sentralegivergruppen i Harare Fishmong-er Group.

(Kilde: UD)

Det erMDC som harideene tilhvordanZimbabwekan endres.Zanu-PF harfastnet i detgamle.

Gunnar Føreland,Norges ambassa-dør i Zimbabwe.

■ BIBIANA D. PIENE– Giverne må bidra til at Zimbabwesnye samlingsregjering overleverøkonomisk, sier Norges ambassadøri Harare.

Norge og ambassadør GunnarFøreland har inntatt en lederrolleblant giverne, som har samlet seg idet de kaller Fishmonger Group -oppkalt etter restauranten der demøttes første gang.

Utviklingsminister Erik Sol-heims besøk i Zimbabwe i slutten avmars ble derfor fulgt med stor inter-esse. Han ble møtt av alle toppene iden zimbabwiske samlingsregje-ringen med president Robert Muga-be og statsminister Morgan Tsvangi-rai (MDC) i spissen, alle med sammebudskap: «Gi oss penger nå!»

Dilemma. Situasjonen i Zimbabweer et vanskelig dilemma for giverne.De har stilt tydelige krav om refor-mer, især på menneskerettighets-siden, før de vil støtte samlingsregje-ringen, men så langt er det få tegntil reelle endringer.

Samtidig er samlingsregjeringendet eneste håpet om at det faktisk vilskje noe i positiv retning. Og utenpenger, er det stor risiko for at sam-

ZIM

BAB

WE

Lærer Elvis Maumbe er fornøyd. For første gang siden 2007 kan han spise brød i lunsjpausen.

Myndighetene dempet imidler-tid ikke forbruket, ei heller utgif-tene til egen luksus, men finansier-te dette ved å la sentralbankens sed-delpresser gå glohete. Dermed mis-tet pengene sin verdi, og hyperinfla-sjonen – den verste verden noengang har vært vitne til – var et fak-tum.

I kø for småpenger. I Harare er langekøer av folk som venter på å få hentesin månedlige hundrelapp, et vanligsyn. En tidlig ettermiddag strekkerkøen utenfor Western Unions filialseg mange hundre meter nedovergata.

– Jeg har ventet siden grytidlig idag morges, forteller lærer MirriamMasarure fra Norton et stykke nordfor Harare.

– Myndighetene har sagt at viskal begynne å få ordentlig lønnigjen snart. Men jeg vet ikke, sierhun.

Ingen har svaret på når det kanskje. I dag finnes det ikke engang

nok penger i den bunnskrapte stats-kassa til å fortsette utbetalingene avpliktige støttebeløp («allowances»)til statsansatte.

På markedet i bydelen Mbare iHarare står selgerne tett i tett og fall-byr varene sine. Det bugner av fruktog ferske grønnsaker.

– Men salget går tregt, fortellerChikawo Chipo og legger asparges-bønner ned i små poser.

– Det er bedre nå enn før, da vitapte penger på å sitte her. Men deter få som har råd til å kjøpe, sierhun.

Tomt sykehus. Den store parkerings-plassen utenfor Harares største syke-hus er nesten folketom. Før i tidenmyldret det av folk her. Men så komkrisen, og sykehuset måtte stenge.Nå har det åpnet igjen, men til pri-ser de færreste har råd til. Minst 10amerikanske dollar koster det å få seen lege. Medisiner kommer fort oppi det mangedobbelte.

Noen har likevel satt seg til påventerommet.

– Jeg har ventet siden i går, sieren eldre mann med et håndklerundt skuldrene. Han har fått nyre-stein og har sterke smerter.

– Men jeg har ingen penger, sådet kommer ikke noen og hjelpermeg, klager han.

I en sykehusseng ligger en an-nen mann med kraftig lungebeten-nelse. Også han har ventet hele nat-ten, forteller broren. Når Bistandsak-tuelt tar bilder av dem, blir det imid-lertid fortgang i sakene. Sengen blirtrillet inn på et behandlingsrom, ogden syke får antibiotika.

– Hva måtte dere betale? spør vibroren.

– Sssh, svarer han og vil ikke sinoe. Kanskje fordi legen står like vedsiden av og hører på?

Fortsatt er mange redde for å kri-tisere myndighetene i Zimbabwe.For forsatt skjer menneskerettig-hetsbrudd som bortføringer og vil-kårlige arrestasjoner. Og man vet al-dri hvem som hører hva man sier.Bruddene på menneskerettighetenevar i sin tid årsaken til at bistandentil Zimbabwe ble kuttet.

Krangel om jordreform. Etter mangemåneders krangling om fordeling-en av ministerposter, ble resultatettil slutt at president Robert Muga-bes parti Zanu-PF beholder kontrol-len over alle landets voldsinstitusjo-ner, herunder hæren, politiet og sik-kerhetspolitiet, mens de to MDC-partiene, statsminister Morgans

Tsvangirais fløy MDC-T og visestats-minister Arthur Mutambaras MDC-M, fikk de departementene som harhovedansvaret for den økonomiskeryddejobben.

Et av områdene giverne forlang-er at det ryddes opp i, er jordrefor-men og den siste bølgen av tvangs-overtakelser av gårder som eies avhvite. De siste månedene er minst100 farmer okkupert av svarte gjeng-er. Tsvangirai har fordømt okkupa-sjonene som rent tyveri, mens Mu-gabe gjentatte ganger har forsvartovertakelsene.

– Hva skulle avkolonialisering el-lers bety om ikke zimbabwere fikktilbake jorda som ble tatt fra dem?sa Mugabe under utviklingsminis-ter Erik Solheims besøk i slutten avmars.

Ifølge zimbabwiske medier blirokkupasjonene støttet av hauker iZanu-PF, som ønsker å ødelegge forsamlingsregjeringen og stille MDC iet dårlig lys. Håndteringen av okku-pasjonene blir en viktig test forTsvangirais lederskap, skriver avisaFinancial Gazette.

I MDC frykter man også at giver-ne vil holde pengepungen lukket sålenge det skjer nye invasjoner avjordeiendommer.

Samtidig mener mange zimbab-were at det er folk fra Zanu-PF somhar fått berike seg på jordreformen,mens de selv ikke har fått noen ting.Det kan gi grobunn for nye konflik-ter som samlingsregjeringen måtakle. ■

REPORTASJE . 13bistandsaktuelt • 3/2009

we

Ifølge et koordineringsorgan formatsikkerhet er hele Kenya nå truetav matmangel – med unntak av om-råder i øst nær Victoriasjøen. Det erde såkalte marginale jordbruksom-rådene og gjeterområdene som erhardest rammet.

Verre enn antatt i januar. KirkensNødhjelp melder at situasjonen ermye verre enn man trodde bare til-bake i januar i år. Da antok organisa-sjonen at mellom tre og fire millio-ner mennesker kunne bli utsatt forhungersnød.

– Klimaendringene er for alvor i

ferd med å ta grep om Kenya, og inoen av de hardest rammede områ-dene har mangelen på regn resul-tert i mislykket innhøsting for tre-dje året på rad, sier Atle Sommer-feldt i en pressemelding.

Han mener kombinasjonen avden omfattende tørken, lavere av-linger som følge av den voldlige uro-en i 2007, samt en kraftig økning imatvareprisene gjør at befolkning-en i Kenya nå har et akutt behov forhjelp.

Må satse mer. Enda en årsak til denforverrede situasjonen er finanskri-

sen som nå slår inn, ifølge Verdensmatvareprogram. FN-organisasjo-nen vil nå øke støtten til landet for åsikre matsituasjonen.

Kirkens Nødhjelp ønsker også åøke innsatsen i sultrammede Kenya.

– Avlingene tørker inn, husdy-rene dør, folk har ikke råd til å kjøpemat og for mange er mangelen pårent vann helt prekær. Vi samarbei-der tett med kenyanske myndighe-ter, som uttaler et veldig klart behovfor internasjonal hjelp. Og det has-ter, sier Sommerfeldt. ■

gruppe zimbabwiske økonomersom nylig ga ut FN-rapporten «Com-prehensive economic recovery inZimbabwe». De hevder at landetsøkonomiske nedgang startet allere-de midt på 90-tallet, da Zimbabwefortsatt var kjent som det sørligeAfrikas «kornkammer», da både ar-beidsløsheten og budsjettunder-skuddene steg kraftig. Da giverneskrudde igjen bistandskrana i kjøl-vannet av jordokkupasjonene i2000, ble alt verre. Mugabe finansi-erte offentlige kostnader som skoleog helsevesen gjennom lånte peng-er. Til slutt sprengte rentene allebudsjettrammer, og gjeldskrisen varet faktum.

Antallet mennesker somtrues av sult i Kenya, er myehøyere enn antatt. Både jord-bruk og vannforsyninger erhardt rammet etter tørken i2008.

■ MARTA CAMILLA WRIGHTDårlig regn i fjor høst har forverretmat- og vannsituasjonen i Kenya. Nåer 10 millioner mennesker i fareso-nen for å bli rammet av sult. Det ermer enn en fjerdedel av Kenyas be-folkning på 38 millioner innbyggere.

Ti millioner mennesker trues av sult i Kenya

ZIMBABWE

■ Landet har ca. 11,5 millionerinnbyggere.

■ Forventet levealder er 37 årfor menn og 34 år for kvinner(2007).

■ 90 prosent av befolkningenover 15 år kan lese og skrive.

■ 52 prosent av befolkningen targrunnskole eller videregåendeskole.

■ 20 prosent av befolkningenhar ikke tilgang på rent vann.

■ Nesten 25 prosent av allevoksne er hivsmittet. Hver ukedør over 2.000 personer av aids.

■ Om lag fem millioner mennes-ker er avhengige av matvare-hjelp.

(Kilder: UNDP/HDI, IRIN,CIA Factbook)

Klimaendringene er foralvor i ferdmed å tagrep omKenya.

Atle Sommerfeldt,generalsekretær iKirkens Nødhjelp.

Det harvært umulig åfå tak i brødher, før nå.

Elvis Maumbe,skolelærer.

Zimbabwes president mislikte norske krav om demokratiskereformer.

Kolera-epidemien er den verste i Afrika på mange år.

KEN

YA

14 . REPORTASJE 3/2009 • bistandsaktuelt

De siste skogvoktereNorske skogmilliarder skal sikre regnskogen i konfliktfylte Amazonas

AMAZONAS (b-a): Dypt inne iden brasilianske jungelenvæpner indianerne seg motdet noen kaller en skog-mafia. Urfolksgruppene ertrærnes voktere i et lovløstområde, langt unna miljø-myndigheter og politi.

■ I BRASILS REGNSKOG:PER-IVAR NIKOLAISEN

Pilen suser gjennom luften og borer seginn i den kjøttfulle kroppen. Den underli-ge skapningen med det spesielle nesepar-tiet faller til bakken. Gugu Arara senkerbuen. I kveld vil det ligge tapirkjøtt iglørne utenfor palmebladshytta. Ikkebare i kveld, men flere dager, og for flerefamilier. Han har jaktet siden morgenen,og er klar for å komme seg hjem til lands-byen.

Der vet han at kvinnene og barnaallerede venter på ham på steinene vedbredden av Iriri-elven. Noen tar et etter-middagsbad. De minste jakter små fros-ker i vannkanten. Mennene padler motland med fangsten fra det daglige fisket.Alt er som det skal være i Cachoeira Seca.Nesten alt.

Fronten. Under kastanjetreet i jung-elen forteller araraindianeren Iautoss den dramatiske historien omden gangen Gugu gikk ut for å jaktefor to vintre siden.

Her i den brasilianske delstatenPará finner vi fronten i kampen motden globale avskogingen. Tømmer-huggere og kvegbønder trenger segstadig dypere inn i regnskogen. Indi-anerne fører en farlig kamp motinntrengerne, for å redde de gjenvæ-rende trærne.

Den lille motorbåten vår harkjørt fra soloppgang til solnedgangfor å komme hit til indianerlandsby-en Cachoeira Seca. De siste to ti-mene i mørket langs den lunefulleIriri-elven, med stjernehimmelen ogglimtene fra lyn i horisonten someneste lys.

Her bor det 81 araraer. I likhetmed andre indianergrupper dødemange av de voksne av sykdommerda de ble kontaktet av storsamfun-net i 1987, mens noen flyttet til byen– til sosial elendighet. I dag er fire avfem i landsbyen under 30 år. I denandre gjenværende landsbyen tilararaene bor det drøye hundre, deble kontaktet i 1979.

Etter at Trans-amazonica – veiensom sies å gå fra ingensteds tilingensteds – ble bygget på 70-tallet,for å bringe «sivilisasjonen» til jung-elen, har de tradisjonelle områdenetil araraene stadig blitt invadert avfolk utenfra. På kartene som viser av-skogingen smuldrer landet deresopp i kantene, mens treløse områ-der penetrerer det som for 40 år si-den var bare skog. Araraene tør ikkelenger å gå på de flere dager langejaktturene rundt i sitt tradisjonelleterritorium, i frykt for å møte påvæpnede inntrengere.

Skogmafiaen. Jungelen er aldri stille.Den er full av lyder. Fugler. Insekter. Aper.Gugu kjenner dem alle, og lytter opp-merksomt etter villgriser og annen bo-nus han kan få med seg på veien tilbake.Så hører han stemmer. Skogen åpner seg.De store trestammene ligger veltet tilside.

– Det er som i det gamle ville ves-ten, sukker Roberto Scarpari.

Han er den lokale lederen for det

statlige miljødirektoratet (Ibama) iAltamira, den avsidesliggende små-byen som nå i regntiden bare er til-gjengelig med fly, i det minste hvisdu skal være helt sikker på å kommefrem.

Scarpari skal, på vegne av regje-ringen i Brasilia, bekjempe det hanselv kaller «skogmafiaen». Det harblant annet resultert i at en illsintog ravende full tømmerhugger ten-te på bilen hans. Etterretningstje-nesten har også avverget andredrapsforsøk på Scarpari.

– Det er som de er syke til sinns.Kanskje er de opptatt av å bevaremiljøet hjemme i São Paulo, mennår de kommer hit, er de bare uteetter raske penger.

Han forteller om trakassering ogbestikkelser av dommere – ellerdommere som rett og slett ikke harsatt seg inn i miljølovgivningen. Et

langdrygt rettssystem, der miljøsa-kene nedprioriteres.

Scarpari understreker at hanikke ser seg bryet med å skrive ut an-net enn de helt sikre bøtene, dergjerningsmennene tas på ferskenmed «motorsaga i hånden». Likevelblir bare ti prosent av bøtene betalt.Folk forsvinner, skifter adresse, ellergir rett og slett blaffen. Samtidigsies det at bøtene er lave, og profit-ten høy.

– Vi vet hvem folkene er. Men dehar politikere som støtter dem. Detmå en større aksjon til for å bryteopp strukturene i disse gruppene,sier Scarpari.

Mil etter mil. De hadde visst at noe vargalt da Gugu kom hjem fra skogen denkvelden. Han hadde hatt ansiktet fullt avbekymring. Hvordan kunne han det, hanhadde jo både skutt en tapir og fanget en

skilpadde?– Jeg har noe å fortelle dere i morgen

tidlig, hadde han sagt.Korrupsjon og trusler mot kon-

trollmyndighetene er bare noen avproblemene til miljødirektoratet ogdet føderale politiet som skal hindremiljøkriminalitet i denne delen avAmazonas. Hovedutfordringen er deenorme avstandene og knappe res-surser til å drive kontroll.

Fem inspektører og analytikere imiljødirektoratet skal kontrollere etverneområde på størrelse med Bel-gia, Nederland og Luxemburg. Etpar måneder i året får Scarpari oghans team ekstra bemanning for åutføre spesialaksjoner. Helst skullehan hatt alle disse miljøagenteneåret rundt, gjerne ti ganger såmange som i dag. Slik det er nå, tarde illegale tømmerhuggerne oftebare ferie når de vet at spesialaksjo-nene pågår.

I hovedkvarteret til det føderalepolitiet i Altamira er frustrasjonenstor. Uten et helikopter blir det sågodt som umulig å kontrollere om-råder som ligger flere dagsreiserunna med speedbåt. Når det er ak-sjoner på gang, varsler jungeltele-grafen tømmerhuggerne, slik at deofte rekker å gjemme unna de eks-klusive stokkene.

– De vet at vi kommer, sier politi-sjefen Alecsander Frederich.

Poty (i midten) har en morgenstund sammen med barna utenfor hytta i Cachoeira Seca – Myta (t.v), Tymopudem, Tyappompo (gjemmer seg bak moren) og Júta.

KLI

MAS

ATSI

NG

EN

Som et ledd i internasjonale klimatiltak skal Norge bruke 3 milliarderkroner årlig på tiltak for å bevare verdens skoger. En stor del av detteskal settes inn i verdens største regnskogområde, Amazonas. Men hvor enkelt er det å stanse avskogingen, til fordel for naturvern ogurfolk? Denne reportasjen setter søkelyset på noen av konfliktene ogutfordringene i Amazonas’ dype skoger.

Det ersom i detgamle villevesten.

Roberto Scarpari,lokal miljøbyråkrat.

REPORTASJE . 15bistandsaktuelt • 3/2009

Triksene er mange. Huggernegraver tømmeret ned i jorda. Båtfø-rerne som frakter stokkene nedoverelva, legger blylodd på lekterne.Tømmeret synker ned på bunnen,og heves når politiet har dratt og fa-ren er over.

– Når vi er på plass, er forbry-telsen allerede gjort, og fuglen harfløyet, sier Frederich.

Feller ingen. Alle araraene er samlet imøtepunktet i landsbyen for å diskutere

hva de skal gjøre med inntrengerne.Vanligvis pleier de å se på tv her. Såpeo-pera og nyheter fra São Paulo og Rio.Noen ganger danser de eldre kvinnene ja-guarens eller villgrisens dans. Alt etter-som. I dag er stemningen amper. Guguhar fortalt at tømmerhuggerne alleredehar felt flere mahogny- og kastanjetrær.Inntrengerne har også begynt å rydde envei ned mot elva, for å frakte trærne ut.De har attpåtil satt opp et «Adgang for-budt»-skilt midt i skogen.

– Det er best at vi dreper dem. Vi har

ikke plaget dem, men de plager oss, sierden gamle.

For den månedlige pensjonen framyndighetene i Altamira har han kjøptgevær til en av de unge mennene i lands-byene. Det skal brukes på tømmerhug-gere, fastslår den gamle.

Borte. 20 prosent av regnskogen ibrasilianske Amazonas er i dag bor-te, og ytterligere 30 prosent er ska-det av menneskelig aktivitet, visertall fra Regnskogfondet. I områderder urfolk har offisiell bruksrett erskogen gjennomgående mer intakt.I flere tilfeller er situasjonen bedreher enn i andre typer verneområder,som for eksempel i nasjonalparker.Indianerne blir de lokale patruljenei noen av de enorme regnskogområ-dene, spesielt de mest avsideslig-gende som brasilianske myndighe-ter ikke klarer å overvåke.

Indianernes tradisjonelle leve-sett påvirker miljøet minimaltsammenlignet med de hvite boset-ternes fremferd. Forsker SvenWunder i Senter for internasjonaleskogstudier (CIFOR) peker på at de tokulturene innebærer ulike tenke-sett, der det for nybyggere gjelder årydde jord og plassere ut kyr så fortsom mulig for å vise at jorda er de-res. Han mener at den viktigste driv-kraften bak avskogingen i Pará er demange kvegbøndene. Tømmerhug-gerne er bare fortroppen som lagerde første veiene i de jomfruelige om-rådene, og slik åpner skogområdenefor at de store ranchene kan flytteetter. Brasil er nå verdens størstekjøtteksportør, samtidig som det lo-kale kjøttinntaket har gått kraftigopp. Presset på skogene bare øker.

Noen indianere kaster seg ogsåpå kvegdrift, og det eksisterermange etniske blandingsgruppermed blandede produksjonssyste-mer. Men langt de fleste baserer segpå jakt, fiske og samling av nøtter,frukt og andre planter fra skogen,samt i begrenset omfang svedje-bruk. I motsetning til kvegbøndeneer de best tjent med at trærne fårleve videre.

Spørsmålet er hva som skjer nårstorsamfunnet rykker stadig nær-mere.

– De fleste indianske områdenestår fortsatt foran manndomsprø-ven. Klarer de å stå imot når jord-bruksfronten kommer tettere på,spør Wunder, og peker på indianer-

nes svake evne til å motstå pressutenfra.

Ampert. Det er ennå mørkt da Arara-in-dianerne setter seg i båtene og støter fra.De døgnville hanene i landsbyen har rik-tignok galt siden klokken tre. Menneneskal ikke ut å fiske piraya og annen elve-fisk, slik de pleier å gjøre.

Iaut Arara har malt seg med malingfra genipapo-frukten. Ansiktet hans ogde andre araraenes ansikter er svarte –sinte – og klare for krig. Pilspissene erkvesset.

Båtene treffer land en time lengerned i elven. Sandaler tråkker lydløstlangs en nærmest usynlig sti. Iaut bryrseg verken om paranøtter, sitroner ellermulige lyder fra villgriser. Ikke engangaper med de hvite tennene som kan bli tilvakre smykker, vekker hans oppmerk-somhet. Alle vanlige rutiner er lagt tilside. I dag er tømmerhuggerne byttet.

Offisielt er til sammen 740 men-nesker drept i konflikten om skogeni delstaten Pará de siste 30 årene.Trolig er mørketallene store.

Den amerikanske nonnen ogskogaktivisten Dorothy Stang blemyrdet for to år siden av leiemor-dere som brasiliansk politi menervar betalt av storbønder. Statsadvo-kat for miljøsaker i Pará, Felicio Pon-te, har flere ganger avverget at in-dianere som har fått inntrengereinn på sine territorier, har tydd tilvold. Han har lyktes med å overtaleindianere om at det er politi ogrettsvesen som skal ta seg av forbry-terne. Men Ponte kjenner frustrasjo-nen, og er fullstendig klar over atdette ofte ikke er tilfellet. Når satel-littbilder har avslørt ulovlig hogsthar statsadvokaten beordret miljø-direktoratet Ibama å stoppe avsko-gingen innen 72 timer. Når det ikkehar skjedd noe på et par måneder,har de måttet trekke miljødirektora-tet for retten for å få gjennomførtaksjoner mot kriminelle bønder ogtømmerhuggere. Men det er ikkehos Ibama det skorter på vilje, ifølgePonte.

– Mangelen på ressurser her idelstaten skyldes mangelen på poli-tisk vilje i Brasilia. Vi ser at presiden-ten snakker mye om å stoppe avsko-gingen, men på bakken ser vi litenytt, sier statsadvokaten.

ALLE FOTO: PER IVAR NIKOLAISEN

Iaut Arara beskriver hva som skjedde da Gugu Arara avslørte illegale tømmerhuggere da han var ute forå jakte.

De flesteindianskeområdenestår fortsattforan mann-domsprøven.Klarer de åstå imot nårjordbruks-fronten kom-mer tetterepå?

Sven Wunder,forsker i Senterfor internasjonaleskogstudier.

Fortsetter de neste sidene >>>

Araraene har nedarvet kunnskap som gjør at de overlever i regnskogen. Her kapperJorú opp nøtter der han vet det er mark, perfekt for den som skal fiske piraya.

16 . REPORTASJE 3/2009 • bistandsaktuelt

mene, også for gruppen i CachoeiraSeca.

Organisasjonen er opptatt av atmidler fra det nyopprettede Amazo-nasfondet, der Norge til nå er denstørste bidragsyteren, skal kommetradisjonelle folkegrupper i skogenetil gode.

– De har skogbevaring i genene.Overalt hvor det er gummitappereog urfolk, er det skog, sier MarceloSalazar, prosjektkoordinator for or-ganisasjonen ISA i Altamira.

Utdanning er en av nøklene tilat disse menneskene kan bli hørt istorsamfunnet. Slik kan de være

med å fremme en utviklingsmodellmed inntekter fra skogproduktersom frukt, nøtter og medisin, frem-for kjøtt og tømmer, mener Salazar.

Håpløsheten. Iaut og de andre ungemennene i landsbyen argumenterer over-for de eldre. De må la de åtte fangedetømmerhuggerne leve. Det er bedre å le-vere dem til myndighetene, å drepe demvil bare bety enda mer trøbbel. Til sluttfraktes mennene noen timer nedover el-ven, til nærmeste ranch. Der plukkes deopp av politiet og sendes til arresten i Alt-amira.

Alfonso Alves da Cruz trekker

matt på smilebåndet. Han har akku-rat fått spørsmålet om hva somskjedde med mennene som ble ar-restert.

Han og hans kollega fra myndig-hetene i Altamira fikk hver sin pil ibrystet da de var de første til å takontakt med araraene i nabolands-byen Laranja i 1979. Alfonso overlev-de, men kollegaen døde. I dag er for-holdet annerledes. Myndighetenehar opprettet en helsepost med egensykepleier og vaksiner. Det statligedirektoratet for beskyttelse av india-nerne (Funai) har kommet medvannpumpe og kraner, generator, tv

Klar for angrep. Iaut står bak treet oglytter. Han kan ikke se mennene der frem-me gjennom det tykke løvverket. Menhan hører at de gjør seg klar for dagensarbeid – rasering av skogen som tilhørerhan og de andre i landsbyen, trærne somtil og med myndighetene i Brasilia had-de sagt at burde være deres. De som girskygge for dyrene, deilige frukter somsmaker bedre enn alle søtsakene som kankjøpes i byen, og som ikke minst gir demde verdifulle paranøttene. Inntektene franøttene gjør at indianerne kan bytte tilseg nødvendige varer fra Altamira.

– Hvis vi ser en av indianerne rundther, må vi drepe ham. Hvis ikke vil hangå tilbake til landsbyen og hente resten,sier en av tømmerhuggerne der fremme.

Mennene har både pistoler og auto-matgevær, vet Iaut. En av indianerne fol-der hendene sammen, og gjør seg klar tilangrepssignalet – en høy plystring. Ara-ramennene har dannet en sirkel rundt deskrålende mennene der fremme. Buene erspent.

De åtte mennene i tømmerhuggerlei-ren har så vidt rukket å registrere denhøye plystringen som fra en fugl, førsvartmalte ansikter er overalt. Det skri-kes på portugisisk og arara. Piler pekermot mennene fra alle kanter. Iaut og deandre tar automatvåpnene.

– Vi visste ikke at dere var her. Vær såsnill, ikke drep oss, bønnfaller en av tøm-merhuggerne.

Iaut vet ikke om det er han som tidli-gere sa at indianerne må drepes. Menhan vet at de eldre mennene som er med ifølget ikke vil la tømmerhuggerne leve tildagen er over, hvis det er opp til dem.

En villet politikk. Avskogingen iAmazonasområdet har lenge værten villet utvikling, der idealet harvært at jungelen skulle koloniseres.Først i det siste har subsidiene til bo-settere og investorer i regionen tør-ket inn. Urbefolkning og tradisjonel-le folkegrupper som fattige gummi-tappere, har inntil nylig sjelden blitttatt seriøst når de har hatt innven-dinger mot den rådende politikken.

Oppfatningen har vært at manikke kan oppfylle ønsker og krav frasamfunn som sees på som primitiveog mislykkede, ifølge miljø- og ur-folksorganisasjonen Instituto Socio-ambiental (ISA).

Veien mot å få anerkjent sineområder er lang og kronglete formange av de truede indianerstam-

«Skogen er livet vårt,» sier t-skjorten til Patji Arara (13), en av de knappe 200 araraindianerne som er igjen. Områdene deres er truet av hugst og landbruk.

ARARA-INDIANERNE

■ Ararafolket bor i to landsbyerlangs Iriri-elven i delstaten Pará.

■ Den trans-amazoniske hoved-veien delte deres tradisjonellelandområde i to da den blebygget på 1970-tallet.

■ Territoriet har blitt kraftig redu-sert som følge av hugst og jord-bruk.

■ Storsamfunnet gjorde de før-ste forsøkene på kontakt i 1979.Indianerne i landsbyen Cachoe-ria Seca ble kontaktet i 1987.

■ De første antropologiskeundersøkelsene er gjennomført,i en prosess mot endelig aner-kjennelse av gruppens områder.

■ Det er i dag drøye 200 arara-indianere igjen.

Kilde: Instituto Socioambiental

De harskogbevaringi genene.

Marcelo Sacazar,prosjektkoordinatorISA.

Araraindianerne er dyktige fiskere, enten de drar ut i de tradisjonelle kanoene eller i denne båten laget av et kastanjetre. Pirayaog andre elvefisker står på menyen etter endt fiske.

>>> fra foregående side

og ny båt, samt bygd skole. I dag er araraindianeren som

skjøt ham, hans beste venn. India-neroppdageren Alfonso har jobbetmange år i Funai og har også boddflere år i Cachoeira Seca.

– Tømmerhuggerne var bare ar-beidere for folk med penger, sierhan.

Eieren av hugstselskapet er fraen annen delstat, og setter aldri sineben i Altamira. Mennene som india-nerne arresterte, slapp ut igjen korttid etter. Kanskje er noen av demallerede tilbake i skogen til ararain-dianerne. Fortsatt har ikke regje-ringen vedtatt de endelige grensenefor reservatet Cachoeria Seca, noesom ifølge myndighetene selv er

helt nødvendig for at de enkelte in-dianergruppene skal overleve bådefysisk og kulturelt.

– Så lenge man ikke styrker indi-anernes rett til området, kan folk gåinn der når som helst. Myndighe-tene har lovet det, men det skjerikke. ■

REPORTASJE . 17bistandsaktuelt • 3/2009

Skogmafiaen drepteGuds miljøaktivist

■ PER-IVAR NIKOLAISENKirken kjemper med livet som inn-sats mot avskogingen i Xingu i Bra-sil. Biskop Erwin Kräutler har forlengst fått livvakter etter at kollega-en Dorothy Stang ble drept.

Nonnen Dorothy Stang (bildet)våknet tidlig denmorgenen i fe-bruar i 2005. Hunskulle delta på etmøte med lokal-befolkningen iAnapu i Pará. Derskulle hun snak-ke om jordrettig-heter. På veiendit ble hun stop-pet av to menn. De spurte henne omhun hadde våpen, hvorpå hun svar-te at hennes eneste våpen er Bibe-len, og forsøkte å gå videre. Den eneskjøt så et skudd i magen på Dorot-hy. Da hun falt med ansiktet i bak-ken, skjøt han et nytt skudd i ryggenog avsluttet med fire skudd i hodet.

Slik beskriver Roseanne Murphymordet på den katolske nonnen i bo-ken «Martyr of the Amazon: The Lifeof Sister Dorothy Stang», basert påøyenvitneskildringer fra bonden Ci-ero.

Miljømartyrer. Biskop Erwin Kräut-ler har pakket bagen når vi møterham. Han er på vei til fireårsmarke-ringen for drapet på hans godevenninne og kollega. Søster Dorot-hy, som han kaller henne, var ensterk motstander av miljøødeleg-gelsene i Amazonas og en tals-kvinne for urfolks rettigheter. Detførte til at hun fikk mektige fienderi et område der kvegbønder og tøm-merindustrien tjener store pengerpå ulovlig hugst.

I motsetning til de aller flesteandre i den fredelige og isolertesmåbyen Altamira har Kräutlerstreng sikkerhet rundt huset. Dorot-hy var ikke den første kollegaen hanmistet i den katolske kirkes engasje-ment for miljøet og menneskenesom bor i skogene i bispedømmetXingu. Han og en annen kollega blebevisst påkjørt av en annen bil da devar ute og kjørte, og kollegaen døde.Etter at Dorothy døde, har Kräutlervært under beskyttelse 24 timer idøgnet.

Frykter for skogen. Miljøødeleg-gelsene i Amazonas har vært enor-me siden Kräutler kom fra Østerrikefor 45 år siden. Biskopen viser til re-gionen Tucuman som bare har tiprosent av den opprinnelige vegeta-sjonen igjen.

– Min bekymring er at ødeleg-gelsene skal gjøre det som den gangvar en tropisk skog, om til en enestestor savanne, sier Kräutler.

Selv om mange med rette hevderat kristendommen har gjort mervondt enn godt i Latin-Amerika, hardet også vært en lang tradisjon forat flere kirkeledere har talt de sva-kes sak. Helt siden biskop Bartoloméde Las Casas i Chiapas i Mexico på1500-tallet raste over folkemordet påindianerne, har radikale kirkele-dere gått på barrikadene.

– Kirken er ikke bare en institu-

sjon der man skal be, den er der forå verne om menneskenes overle-velse. Tro og liv er ikke to forskjelli-ge ting, fastslår Kräutler.

Han vet at mange går i kirken ihelgene, mens de hugger skog ogødelegger miljøet på ukedagene.

– Jeg har ingen makt til fysisk åstoppe disse menneskene. Min maktbestår i å appellere til samvittighe-ten i spørsmålet om å bevare sko-gen, fastslår Kräutler.

Bærekraftig. Biskopen i Xingu presi-serer at han ikke er en motstanderav jordbruk eller skogbruk, så lengedet skjer på en bærekraftig måte.Hugger man tre trær, må man plan-te seks, mener biskopen.

– Vi må ha en fornuftig forvalt-ning. Jeg mener det er mulig med enannen utviklingsmodell. Det er sto-re rikdommer i den gjenværendeskogen, påpeker Kräutler. Han visertil verdien for det globale klimaet,men også til planter som kan brukestil å utvikle nye viktige medisinerfor menneskeheten.

Biskopen var nylig til stede påWorld Social Forum i Belém.

– Jeg spør meg hvor lenge Brasilskal fortsette å være en koloni forresten av verden, sier han.

Han viser til at vestlige landsetterspørsel etter brasilianske jord-bruksvarer som kjøtt, soya og bio-drivstoff har ført til økt press påAmazonas.

Kräutler har også engasjert seg imotstanden mot det gigantiskedamanlegget som det statlige kraft-selskapet Eletronorte skal bygge påXinguelven. Målet er at Belo Monte-dammen skal bøte på den storeenergimangelen i byene langs kys-ten. Den vil oversvømme store områ-der med skog og jordbruksland. 35forskjellige indianergrupper harprotestert mot damanlegget.

For motstanderne av kraftverkethar Kräutler blitt en slags symbolfi-gur. Så lenge han er i live, vil ikkedammen bli noe av, tenker mange.

På frifot. Den amerikanskfødte non-nen Dorothy sitt dødsfall vakte storoppsikt, også utover Brasils grenser.I fjor kom dokumentarfilmen «Theykilled sister Dorothy».

De to mennene som skjøt non-nen ble i desember 2005 dømt fordrapet, til fengselsstraffer på hen-holdsvis 27 og 17 år.

Landeieren Regivaldo PereiraGalvão ble i desember arrestert for åha beordret drapet. Han ble også sik-tet for å ha tilegnet seg 3000 hektarland ved hjelp av falske dokumen-ter, et område tilsvarende Frogner-parken hundre ganger. Han slappnylig ut igjen, fordi en domstol i Bra-silia mente at etterforskningen ikkevar avhengig av at Galvão satt inne.

Imens lever miljømartyren Do-rothy Stangs ord videre, både somslagord i demonstrasjoner mot øde-leggelsene av regnskogen, og ikkeminst i prekenene og bønnene tilbiskop Erwin Kräutler: «A morte dafloresta é o fim da nossa vida» («Skogens død betyr slutten på vårtliv.») ■

URFOLKS-TERRITORIUM OG AVSKOGING

Det er 387 urfolksterritorier i Brasil, med 170 forskjel-lige grupper. Før områdene kan få sine endelige gren-ser gjennom et dekret fra presidenten, må degjennom inngående antropologiske og sosiologiskeundersøkelser.

Kilde: Instituto Socioambiental

Jeg spørmeg hvorlenge Brasilskal fortset-te å være enkoloni forresten avverden.

Biskop ErwinKräutler i Altamira.

De illegale tømmerhuggerne bruker en rekke triks for å hindre politiet og miljømyn-dighetene i sitt arbeid. Her har de felt et tre over veien, slik at patruljene ikke skalkomme frem. FOTO: IBAMA

18 . ØKONOMI 3/2009 • bistandsaktuelt

Skatteparadiser under hardt pressFinanskrisen skaper økt motvilje mot hemmelighold og skattesnusk

SKAT

TEPA

RAD

ISER

seg om tidligere diktatorer som hartjent penger på korrupsjon eller re-gelrett tyveri av statlige midler. Ut-byttet av denne typen offentlig åre-lating er i mange tilfeller blitt gjemtbort i utenlandske banker.

I februar kom meldingen om atsveitsiske myndigheter har besluttetå ta beslag i nærmere 40 millionerkroner fra kontoer som kontrolleresav Haitis tidligere diktator Jean-Claude Duvalier, også kjent undertilnavnet Baby Doc. Meningen er atpengene skal gis tilbake til det hai-tiske folket.

Beslutningen er senere blitt an-ket, og skjebnen til de 40 millioneneskal nå vurderes i en ny sveitsiskrettsinstans. Kjennelsen i februarble likevel tatt svært godt imot bådeav Verdensbanken og organisasjo-ner som har kjempet for tilbakefø-ring av midlene til Haiti.

Avviser politisk press. Dette er ikkeførste gang Sveits har åpnet for be-slaglegging av såkalte diktatorpeng-er. Det samme skjedde blant annet i2003, da flere milliarder kroner sombefant seg på kontoene til den tidli-gere diktatoren Ferdinand Marcos,ble gitt tilbake til myndighetene påFilippinene.

En talsmann for det sveitsiskejustisdepartementet sier til Bistand-saktuelt at Sveits heller ikke tidli-gere hatt noe prinsipielt imot å opp-gi informasjon om innskudd somåpenbart stammer fra kriminellvirksomhet. Han avviser at beslut-ningen om å gi Baby Docs millioner

tilbake til Haiti er et resultat av pres-set mot Sveits og andre land hvorbanknæringen er preget av hemme-lighold.

Jostein Hole Kobbeltvedt (bildet),konstituert lederfor utviklingspo-litisk avdeling iKirkens Nød-hjelp, menerimidlertid ikkeat det er riktig åse Duvalier-sakenisolert fra arbei-det for størreåpenhet rundt finansnæringen iskatteparadisene.

– Jeg tror dette kan ses i sammen-heng. Det er en stund siden førstegang sveitiske myndigheter frøspengene på Duvaliers kontoer, mende kan ha sett debatten komme ogderfor hatt et ønske om å vise samar-beidsvilje.

Internprising. Enn så lenge gjenstårdet å se om eventuelle nye tiltakmot skatteparadisene vil gjøre detvanskeligere å gjemme bort stjålnemidler, og bremse strømmen av ver-dier ut av utviklingsland.

I denne sammenhengen er detikke bare bankenes hemmeligholdsom har betydning, understrekerHole Kobbeltvedt. Han mener detogså er viktig å innføre strengere re-gulering for å unngå såkalt intern-prising i multinasjonale selskaper,som ofte utnyttes til å flytte verdierover landegrenser for å unngå skatt.

Så langt har et av kjernespørs-

målene i debatten dreid seg om kri-teriene som må oppfylles for at ban-kene i skatteparadisene skal oppgiinformasjon til andre staters myn-digheter. Liechtenstein og Sveits erblant landene som har gått med påå lette på sløret i tilfeller hvor det erkonkret mistanke om skatteunndra-gelse. Inntil nylig var dette ingenselvfølge, siden de to alpelandeneikke anså «vanlig» skatteunndra-gelse blant utlendinger som en for-brytelse.

I forkant av G20-møtet i Londonunderstreket flere skatteparadis atdet kun er aktuelt å oppgi kunde-opplysninger i spesifikke tilfeller.USA krever imidlertid informasjonom alle amerikanske kunder i densveitsiske banken UBS, og utfallet avdenne saken kan få stor betydningogså for resten av bankene i landet.

Pengestrømmer. – De nye amerikan-ske kravene blir en viktig test. Jeg erlikevel bekymret for at OECD-lan-dene skal si seg fornøyd når skatte-paradisene går med på åpenhet i en-kelttilfeller sier Harald Tollan, senior-rådgiver i bankseksjonen i Utenriks-departementet.

Tollan deltar i en internasjonalarbeidsgruppe som utarbeider for-slag til tiltak mot ulovlige interna-sjonale pengestrømmer, som oftegår til og fra ulike skatteparadis. Enrekke frivillige organisasjoner ogover 50 land støtter arbeidet. I til-legg til åpenhet i det internasjonalefinanssystemet, har gruppen tatt tilorde for tiltak mot internprising.

– Mange skatteparadiser sier nåat de vil gjøre mer for å tilbakeføremidler som er utbytte av krimina-litet. De skjønner selv at de har et

Millionene tidligere diktator på Haiti, Baby Doc Duvalier, stakk av med kunne gjort nytte for seg i slummen i Port-au-Prince. Samtidig som presset øker mot skattemillioner kroner som står på den tidligere diktatorens kontoer.

I skyggen av økonomiskekrisetider vil stadig flerevestlige land ha slutt påhemmeligholdet som inn-hyller finansnæringen i landsom Sveits, Liechtenstein og Bahamas. Får man til enstrengere regulering avskatteparadisene, vil detogså komme utviklings-landene til gode.

■ ARE FØLIDet økende presset mot skattepara-disene skyldes i første rekke USA ogstore EU-land, som håper å fylle oppslunkne statskasser ved å knipe skat-tesnytere. Imidlertid har også fatti-ge utviklingsland mye å tjene påstørre åpenhet hos banker som i dagtrekker kunder med løfter om dis-kresjon og sekretesse.

I en ny rapport anslår hjelpeor-ganisasjonen Oxfam at utviklings-landene hvert år taper opptil 780milliarder kroner i skatteinntekterfordi privatpersoner setter pengerpå utenlandske bankkontoer. Tilsammenligning var den samledeinternasjonale bistanden til de sam-me landene på om lag 650 milliar-der kroner i 2007.

– Finanskrisen viser at våre le-dere ikke lenger kan stå stille og sepå mens skatteparadisene nappermilliarder ut av lommene til skatte-betalere både i rike og fattige land,sier Sebastien Fourmy, som sitter iledelsen til Oxfam i Frankrike.

Nye krav. Kravet om tøffere regule-ring av skatteparadisene har vokstetter hvert som den økonomiske kri-sen er blitt dypere. Både USAs presi-dent Barack Obama, Frankrikes pre-sident Nicolas Sarkozy og myndig-hetene i Tyskland har tatt til ordefor nye og strengere tiltak. Også denbritiske statsministeren GordonBrown har sluttet seg til kravene, tiltross for at Caymanøyene og flereandre viktige skatteparadis er en delav Storbritannia.

18. februar i år kom en nyhetsom sjokkerte og skremte mange ifinansverdenen. Da ble det klart atden sveitsiske storbanken UBS, etterlengre tids press, ville utlevere opp-lysninger om amerikanske kundermistenkt for skatteunndragelse tilamerikanske myndigheter. Sidenhar en rekke lavskattland lovet åkomme stormaktene i møte. Flerehar gått med på å oppgi kundeopp-lysninger når det foreligger konkretmistanke om lovbrudd.

Forkjemperne for strengere re-gulering har imidlertid ikke sagtseg fornøyd med dette. Tiltak motbankhemmelighold sto høyt pådagsordenen i forkant av det viktigeG20-møtet i London i begynnelsenav april.

Baby Doc. Både rike og fattige landkan håpe på økte skatteinntekterhvis det blir vanskeligere å flytte ver-dier til stater og regioner som kom-binerer lavt skattetrykk med hem-melighetskremmeri i finansnæring-en. Mange utviklingsland har i til-legg stor interesse av tiltak som gjørdet lettere å spore opp og beslagleg-ge inntekter fra kriminell virksom-het.

Noen av de grelleste eksemplenepå bankhemmelighold har dreid

Skatte-paradiseneskjønner atde har etpolitiskproblem, og at de harverdens-opinionenmot seg.

Harald Tollan, seni-orrådgiver i Uten-riksdepartementet.

ØKONOMI

ØKONOMI . 19bistandsaktuelt • 3/2009

politisk problem, og at de har ver-densopinionen mot seg, sier Tollan.

10.000 milliarder. Utenriksdeparte-mentet anslår at opptil 10 000 milli-arder kroner som er ulovlig opp-tjent gjennom skatteunndragelser,korrupsjon og annen kriminalitet,krysser grensene mellom ulike landhvert år. Over halvparten av dette be-løpet antas å stamme fra fattigeland.

Mange ulike typer aktører ermed på å gjøre det mulig å flytteulovlig opptjente midler ut av utvik-lingsland, og å gjemme unna peng-

er som kunne ha kommet landenesegen befolkning til gode. Ikke bareskatteparadisene, men også storban-ker med base i andre land anklagesfor å være involvert.

Organisasjonen Global Witnessskriver i en ny rapport at amerikan-ske Citibank har samarbeidet medLiberias tidligere president CharlesTaylor, som i dag er tiltalt for krigs-forbrytelser. Banken skal blant an-net ha satt Taylor i stand til å brukedet internasjonale finanssystemettil å tjene penger på tømmersalg,som senere havnet på hans privatekonto.

Den britiske banken HSBC skalha utnyttet lovverket i Luxembourgtil å beskytte eierne av hemmeligekontoer hvor det har strømmet innoljepenger fra Ekvatorial-Guinea, etland mange mener er gjennomkor-rupt.

Store penger. På Haiti beskyldesJean-Claude «Baby Doc» Duvalier forå ha lurt unna flere titalls millionerdollar da regimet hans falt og hanrømte til Frankrike i 1986. Her levdehan de første årene i luksus på rivie-raen, inntil en kostbar skilsmissetrolig gjorde et kraftig innhogg ieksdiktatorens formue.

Mange av Duvaliers fattigelandsmenn har det for tiden sværtvanskelig på grunn av ødeleg-gelsene som oppsto da fire tropiskestormer og orkaner rammet Haiti i2008. Behovet for midler til gjenopp-bygging er fortsatt stort, og myndig-hetene i Sveits har lovet å bidra til atpengene på Duvaliers kontoer går tilhumanitære og sosiale formål – der-som konklusjonen etter ankesakenblir at summen på 40 millioner kro-ner skal gis tilbake til haitierne.

– Dette er store penger på Haiti,understreker Jostein Hole Kobbelt-vedt, som tror summen kan utgjøreen forskjell hvis den brukes på tiltaksom kommer befolkningen til gode.

Han mener imidlertid det er etparadoks at haitierne i en årrekkehar måttet bruke offentlige midlerpå å betjene lån som Duvalier tokopp i sin regjeringstid, til tross for atdiktatoren tok med seg deler avpengene da han rømte til Europa.Og selv om de 40 millionene nå skul-le bli tilbakeført, mener han det erfor tidlig å avblåse jakten på BabyDocs formue. ■

paradiser, har sveitsiske myndigheter tatt beslag i 40FOTO: SCANPIX/SCOTT SADY

2008 var rekordår for internasjonal bistandHelt ferske tall fra OECD viser at 2008 var et rekordår for internasjonalbistand. OECDs medlemsland ga om lag 120 milliarder dollar, ca 680milliarder kroner, i bistand til verdens utviklingsland i fjor. Det er enøkning på hele 10,2 prosent fra 2007.

Ifølge pressemeldingen fra OECD er en av årets trender at den bila-terale bistanden øker. USA er verdens klart største bistandsgiver og denamerikanske bistanden var på 26 milliarder dollar, drøyt 146 milliar-der kroner, i fjor. Det var en økning på 16, 8 prosent fra året før. USAøkte særlig bistanden til Afrika sør for Sahara, til 6,5 milliarder dollar –en økning på 38 prosent fra året før. Også den amerikanske bistandentil LDC-landene (Least Developed Countries), økte kraftig. Tyskland ganest mest bistand, mens Storbritannia og Japan fulgte på de nesteplassene. Det fremgår også fra OECDs tall at EU-landene står for tilsammen 59 prosent av verdens samlede bistand, om lag 396 milliarderkroner. ■

Norsk bistand i 2008: 0,88 prosent av BNINorges bistand var «bare» 0,88 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) i2008. Det er en nedgang fra 0,95 året før. Det går fram av statistikkenfra OECDs utviklingskomité. Gjennomsnitten blant OECDs medlems-land var 0,47 prosent, en økning fra 0,45 i 2007. Til tross for en nedgangi prosentandel, ligger Norge allikevel på en hederlig tredjeplass på listaover land som gir største andel av BNI. Sverige er best, men 0,98 pro-sent, mens Luxemburg kommer på andre med 0,92 prosent.

Wera Helstrøm, pressemedarbeider i UD, opplyser at den norskebistanden endte opp på 0,88 prosent av BNI fordi oljeinntektene i løpetav 2008 ble høyere enn antatt på begynnelsen av året og fordi verdi-skapningen i Norge også ble høyere enn beregnet.

Den samlede norske bistanden var i fjor på 3, 967 milliarder dollari fjor, om lag 22,37 milliarder kroner. Det gir Norge en 11. plass blant de22 OECD-landene. ■

Spår 53 millioner nye fattigeVerdensbanken anslår at 53 millioner mennesker vil bli kastet ut i fat-tigdom i 2009, det første året med nedgang i verdens bruttonasjonal-produkt (BNP) siden andre verdenskrig.

Verdien av den globale produksjonen av varer og tjenester antas åsynke med 1,7 prosent, mens verdenshandelen kan bli redusert med 6prosent. Både Sentral- og Øst-Europa, Sentral-Asia, Latin-Amerika ogKaribia må regne med en nedgang i økonomien, ifølge nye tall fraVerdensbanken.

– I London, Washington og Paris diskuterer folk om det skal delesut bonuser eller ikke. I deler av Afrika, Sør-Asia og Latin-Amerika dreierkampen seg om folk har mat eller ikke, sa bankens sjef Robert B. Zoel-lick i en tale i forkant av G-20-møtet i London 2. april.

Han oppfordret verdens ledere til å dra lærdom av krisene i Latin-Amerika på 1980-tallet og Asia på 1990-tallet.

– Er det ikke på tide å institusjonalisere støtten til de mest sårbare i krisetider, spesielt når de ikke er skyld i problemene selv, spurteverdensbanksjefen retorisk.

Zoellick har tidligere foreslått at industrilandene setter av 0,7prosent av sine økonomiske krisepakker til et sårbarhetsfond som skalbidra til å hjelpe utviklingslandene når de rammes av nedgangen. ■

Vil gi norske krisemidler til utviklingslandNorfund ber om 1 milliard kroner i ekstrabevilgninger over to år somskal investeres i utviklingsland for å motvirke konsekvensene av denøkonomiske krisen.

Bakgrunnen er forslaget fra Verdensbankenssjef Robert B. Zoellick (bildet) om at de rike landenebør gi 0,7 prosent av sine krisepakker som støtte tilfattige land.

Norfund mener det er behov for ekstraordinæ-re tiltak for å unngå store økonomiske tilbakeslag iAfrika sør for Sahara og andre fattige regioner. Detstatlige investeringsselskapet ber derfor om at Nor-ge følger opp Zoellicks forslag.

I et brev til Utenriksdepartementet peker Nor-fund på at den norske krisepakken så langt er beregnet å koste 145,8milliarder kroner. 0,7 prosent av dette er om lag 1 milliard, og investe-ringsselskapet foreslår at dette kan fordeles som to ekstraordinære be-vilgninger på 500 millioner kroner hver, i år og i 2010. ■

Kina og Russland vil ha ny global valutaMyndighetene i Kina og Russland samordner sine forslag om en ny glo-bal valuta som kan erstatte dollaren som verdens reservevaluta.

– Vi har lignende syn på utviklingen av den internasjonale finans-arkitekturen, framholder Arkadij Dvorkovitsj, økonomisk rådgiver forRusslands president Dmitrij Medvedev.

I forkant av det G-20-møtet i London la russerne fram en rekke for-slag for å reformere den økonomiske verdensordenen, ifølge nyhets-byrået AFP. Blant annet ønsker landet en ny reservevaluta som kan vip-pe den amerikanske dollaren av tronen som verdens viktigste beta-lingsmiddel. Kina har tidligere kommet med lignende utspill.

USAs president Barack Obama har sagt at han ikke ser vitsen med åinnføre en ny reservevaluta. ■

ØKONOMI

Norfund fikk stopp-ordre■ ARE FØLI

Regjeringen har bedt Norfund om åslutte å investere penger gjennomfond som er registrert i skattepara-diser.

Den formelle stoppordren kom ijanuar, etter at revisjonsselskapetPricewaterhouseCoopers gjorde envurdering av saken i fjor høst. Til-taket gjelder kun nye investeringer,og det gjøres unntak for skattepara-diser som Norge har inngått spesiel-le avtaler med, ifølge seniorrådgiveri Utenriksdepartementet LarsLøberg.

Investeringsstansen skal vurde-res på nytt når et utvalg nedsatt avregjeringen for å vurdere kapital-flukt fra utviklingsland, legger framsin innstilling til sommeren. Utval-get ledes av økonomiprofessor Gutt-orm Schjelderup og har korrup-

sjonsjeger Eva Joly som et av med-lemmene.

– Det er all grunn til å tro at ut-valgsmedlemmene vil være skeptis-ke, sier Løberg om Norfunds tidli-gere bruk av skatteparadisfond.

Mens den norske praksisen erblitt endret, fortsetter det svenskeinvesteringsselskapet Swedfund åplassere bistandsmidler i fond regis-trert i skatteparadiser. 20 prosent avselskapets investeringer gårgjennom denne typen fond, skriverutviklingsmagasinet Omvärlden. Tiltross for den økende kritikken motskatteparadisene akter ikke Swed-fund å legge om sin praksis.

– Vi har full kontroll over allepengestrømmer via fondene. Peng-ene går direkte til bestemte prosjek-ter i utviklingslandene, sier selska-pets styreformann Lars Gårdö. ■

20 . AKTUELT 3/2009 • bistandsaktuelt

– Både lærere og elever er trau-matiserte og trenger hjelp, sier San-dal-Aasen.

For alle bistandsgivere har detimidlertid vært komplisert å yteøkonomisk støtte til lærere som un-derviser ved skoler som er drevet avHamas.

– For å unngå USAs og EUs sank-sjoner mot Hamas har vi laget opp-læringsprogrammer for lærere vedtre private universiteter. Her melderlærerne seg på som privatpersoner,ikke som offentlig ansatte lærere.Programmet gir lærerne metodetre-ning og psykososial hjelp. Dennestøtten vil forhåpentligvis gjøredem i bedre stand til å undervise ele-ver som har vært utsatt for krig, sierSandal-Aasen.

Hun understreker hvor viktigdet er at alle lærere får denne mulig-heten, ettersom det er lærerne somdaglig møter barna.

– Utdanning er nøkkelen tilframtiden. Da må lærerne få kunn-skap om hvordan de kan møte barnsom er blitt preget av konflikten,sier Sandal-Aasen.

På dagsorden i FN. 18. mars ble ut-danning i konfliktsituasjoner disku-tert i FNs generalforsamling.

– At temaet ble tatt opp i FNs ge-neralforsamling, er veldig, veldigviktig. Mange giverland manglerfortsatt en forståelse av hvorfor ut-danning er så viktig også i en huma-nitær krise, sier Sandal-Aasen, og pe-ker på hvordan skolen kan bidra til ågi barna en tilnærmet normaliserthverdag.

– Utdanning i krisesituasjoner er

viktig også fordi skolen kan brukessom arena for andre positive tiltak –som helse, vaksinering og ernæring,sier hun.

Underfinansiert. Likevel sliter FNmed å skaffe nok penger til utdan-ning i krisesituasjoner. Sandal-Aa-sen mener bistandsgiveres mang-lende forståelse for viktigheten avutdanning, sammen med behovetfor å vise til raske resultater av bi-standsmidlene er hovedårsakene.

– Fremdeles er det derfor langtenklere å få penger til telt og ulltep-per enn til utdanning i en krisesitu-asjon, sier Sandal-Aasen.

I første omgang skal den huma-nitære innsatsen rettet mot utdan-ning vare fram til 1. august. Derettervurderes behovet.

For barna i Gaza kan det ifølgeRedd Barnas rådgiver ta lang tid førde er tilbake til en normal skole-hverdag.

– For et barn utsatt for krig, tardet minst ett år før det igjen begyn-ner å skrive, forteller hun. ■

Hjelper traumatiserte Gaza-elever Stort behov for psykososial hjelp

– Befolkningen på Gaza ersvært traumatisert. Bådelærere og elever har et stortbehov for psykososial støtte,sier Redd Barna-rådgiverBente Sandal Aasen somnettopp er tilbake etter flereukers arbeid i det krigs-herjede området.

■ LIV RØHNEBÆK BJERGENEOffentlige bygninger og boligblok-ker med store skader. Skolegårdermed murvegger preget av kulehull.Rikmannsstrøket i åsen over Gaza byi ruiner.

Redd Barnas rådgiver for utdan-ning i kriser, Bente Sandal-Aasen,formidler og sorterer noen av demange inntrykkene hun har etter åha tilbrakt seks uker i Gaza.

Her har hun vært blant lederneav gjenoppbyggingsarbeid for ut-danningssektoren på Gaza.

Sandal-Aasen dro til Gaza barenoen uker etter at Israels drøyt må-nedslange militære offensive tokslutt for å lede det såkalte utdan-ningsclusteret. Her samordner 17ulike givere sin utdanningsinnsats.

– Sammen med Unicef ledet jegarbeidet og deltok i FNs nødhjelps-kontor, OCHA, sin ledergruppe, for-teller Sandal-Aasen.

Ti ganger Sri Lanka. Sandal-Aasenhar lang erfaring med å lede nød-hjelpsoperasjoner rettet mot utdan-ning, og har jobbet både i Sri Lankaog i Myanmar etter syklonen.

– Jeg har hele tiden sammenlig-net konflikten i Sri Lanka med kon-flikten mellom israelere og palesti-nere. Men etter å ha vært på Gaza,mener jeg at denne konflikten erlangt mer fastlåst. Dette er Sri Lankai tiende potens, sier Sandal-Aasen.

159 skoler ble skadd. Før den israel-ske militære storoffensiven gikk omlag 96 prosent av barna på Gazastri-pen på skolen. Halvparten av sko-lene drives av palestinske myndighe-ter, den øvrige halvparten av UNR-WA (United Nations Relief andWorks Agency for Palestine Refuge-es in the Near East).

– Til sammen er det 440.000 barnsom går på skole i Gaza. Under denisraelske offensiven ble 159 skolerskadet. Sju av skolene ble helt jev-net med jorden, mens 29 fikk så om-fattende skader at barna må gå påandre skoler, forteller Sandal-Aasen.

Unngår sanksjoner. Langt verre ennde materielle skadene på skolebyg-ninger er imidlertid de psykiske så-rene.

NØ

DH

JELP

EVAL

UER

ING

Israels militære offensiv ødela skolen til disse palestinske elevene i Rafah sør på Gaza-stripen. Undervisningen skjer nå under en teltduk. FOTO: SCANPIX/KEVIN FRAYER

FAKTA

■ Israels krigføring mot Gazastartet 27. desember i fjor.Offensiven varte i 23 dager.

■ I følge palestinske myndighe-ter ble over 1300 palestineredrept og mer enn 5400 bleskadet.

■ På israelsk side ble 13mennesker drept og 80 skadet.

For etbarn utsattfor krig tardet minst ettår før detigjen begyn-ner å skrive.

Bente Sandal-Aasen, rådgiver iRedd Barna for ut-danning i kriser.

■ MARTA CAMILLA WRIGHT600 millioner kroner har gitt rele-vante bidrag, men det har vært ensvært svak koordinering med pales-tinske grasrotorganisasjoner ogikke-statlige institusjoner. Dette erblant konklusjonene fra et evalue-ringsteam som har sett på norskeikke-statlige organisasjoners bidragi Det palestinske området.

Evaluererne har tatt for seg ni årmed norsk støtte til frivillige organi-sasjoner. I alt har 37 norske organi-sasjoner arbeidet for folk i Det pales-tinske området. I hovedsak har orga-nisasjonene bidratt positivt til de-mokratiutvikling, helse og beskyt-telse, og styrking av menneskeret-tigheter. Humanitær hjelp og opp-rettholdelse av lov og orden harvært andre viktige bidrag fra de nor-

ske organisasjonene. Teamet, somhar bestått av internasjonale og pa-lestinske konsulenter fra NordicConsulting Group, mener at dennorske hjelpen har møtt behov i denpalestinske befolkningen og hos pa-lestinske myndigheter.

Men noen av tiltakene, blantdem Flyktninghjelpens program,har hatt liten varig effekt og liten re-levans for palestinerne, mener kon-sulentene. Teamet peker også på atUtenriksdepartementet bør gi støtteover lenger tid og at organisasjone-ne bør satse på å fylle hull i hjelpear-beidet i enkelte områder.

Åtte av de 37 organisasjonenevar gjenstand for evaluering, blantdem Norsk Folkehjelp, Kirkens Nød-hjelp, Norges Vel, Norcross og Nor-wac. ■

Ris og ros til norsk bidrag i Det palestinske området

CH

ILE

PUERTO MONTT (b-a): Dendelvis norskeide chilenskeoppdrettsnæringen slitermed omfattende sykdoms-problemer og økonomisketap. Tonn på tonn av syk lakser allerede slaktet. Eiernesiver etter å tjene kjappepenger må ta skylden, menerkritikere.

■ I CHILE: MARTA CAMILLA WRIGHT/

GUNNAR SØRENSEN For et par tiår siden var overfylte an-legg, sykdomsutbrudd og overmedi-sinering vanlig også ved norske opp-drettsanlegg, før miljøalarmen gikk– og oppryddingen startet. Lærdom-men ble økonomisk kostbar formange selskaper.

De norske selskapene burde visstbedre enn å gjøre de samme feilene iChile, mener flere kilder Bistands-aktuelt har snakket med. Cermaqskonsernsjef i Norge, Geir Isaksen,innrømmer at det er en klarsammenheng mellom måten opp-drett har vært drevet på i Chile, ogdagens krise.

Blant kritikerne av oppdretts-næringen finner vi det statligechilenske miljøovervåkingsorganetConama.

– Dette handler om dårlig for-valtning. Selskapene kan klandreseg selv. Vet man hva som har skjeddi næringens historie, burde manunngått at det samme skjer her. Deter sosialt ansvar, sier Alfredo WendtScheblein, marinbiolog i Conama.

Han viser også til at selskapeneifølge chilensk miljølov plikter å in-

formere raskt om hittil ukjente kon-sekvenser av det man driver med.

Krisen. Ved Mainstreams anlegg iLos Lagos (Region X) i det sørlige Chi-le er det nå nesten stopp for produk-sjon av atlantisk laks. Mainstreamer Cermaqs oppdrettsselskap i Chi-le. I 2007 ble det oppdaget et ut-brudd av ILA-viruset på et av anleg-gene til et av de andre norske firma-ene i Chile, Marine Harvest (der dennorske mangemilliardæren JohnFredriksen er største eier). Det har si-den spredt seg til en rekke andre an-legg. Flere kilder mener den raskespredningen også skyldes dårlig fis-kehelse.

Cermaq regner med at produk-sjonsvolumene for atlantisk laks vilhalveres som følge av sykdomspro-blemene med det nye lakseviruset. Ifjerde kvartal i 2008 tapte selskapetdrøyt 135 millioner kroner,sammenlignet med et overskudd på11 millioner kroner i fjerde kvartal2007. Selskapet spår negativt resul-tat i Mainstream Chile også i 2009.

– Sykdomssituasjonen for atlan-tisk laks i Chile i fjerde kvartal bleverre enn ventet, og har påført Main-stream Chile betydelige tap, opplys-te konsernsjef Geir Isaksen i Cermaqi en pressemelding gjengitt av nett-stedet E24 13. februar.

Og han lover ingen rask løsningpå problemene.

– Tapene vil fortsette i førstekvartal i år, og vi forventer et nega-tivt resultat fra Mainstream Chileogså i 2009.

Han mener samtidig at et nyttregelverk og bedrede metoder og ru-tiner vil føre til en bedre sanitærsi-tuasjon i chilensk lakseoppdrettfremover, men at det vil ta lang tid åbygge opp produksjonen igjen.

– Vi vil være forsiktige og ikkeøke volumet av atlantisk laks før vihar større sikkerhet for de sanitæreforholdene, sier han i meldingen.

Dårligere priser. I tillegg til syk-domsproblemer, svikter prisene.

«Prisen på chilensk atlantisklaks har vært presset fordi det ame-

rikanske markedet har blitt over-strømmet med store volumer avliten fisk fra Chile på grunn av ILA-situasjonen», heter det også imeldingen fra Cermaq.

Det er mange flere oppdrettssel-skaper enn Cermaq som er rammet iChile. Tonn på tonn med fisk er dødeller slaktet på grunn av sykdoms-utbruddene, og de få fiskene somforedles nå er mindre. Vanligvis lig-ger slaktevekten på rundt fire kilo,mens nå slaktes fisk på rundt tokilo. Situasjonen gir også langsikti-ge konsekvenser.

– Ingen vet hvor mye som er øde-lagt, hvor lenge krisen vil vare, ellerhvilke tiltak som må gjøres for å fånæringen opp på beina igjen, sierAlejandro Buschmann Rubio. Haner direktør ved Centro i-mar ved Uni-versidad de Los Lagos og har i mangeår forsket på havbruk og kystforvalt-ning.

Mainstream føler seg på sin sideikke medansvarlig for krisen.

– Vi har gjort så godt vi kunne –fulgt reguleringer og lover, sierAndrés Hoffmann, finansdirektør iMainstream Chile.

Dårlig forvaltning. Men chilenskemyndigheter har ligget etter medlover og reguleringer sammenlignetmed nordmenn og skotter. Oppdret-terne har i stor grad etablert seg et-ter eget skjønn. Ifølge økonomenEduardo Louis Escobar blandermyndighetene i landet seg lite opp ihva privat sektor gjør. Troen på denperfekte markedsliberalismen erstor i Chile.

– For økonomien i Region X erlakseoppdrett svært viktig. Jeg er

Lakseeventyret som falt i fiskOppdretterne valgte grådighet fremfor ansvarlighet, mener kritikere

Dødeligheten – «La Mortalidad» – har vært høy hos oppdrettslaksen i Chile FOTO: MARTA CAMILLA WRIGHT

Vet manhva som harskjedd inæringenshistorie,burde manunngått atdet sammeskjer her.

Alfredo WendtScheblein, marin-biolog i Conama.

Fortsetter de neste sidene >>>

REPORTASJE . 21bistandsaktuelt • 3/2009 TEMA: SAMFUNNSANSVAR

TEMA: SAMFUNNSANSVARDen norske regjeringen har gitt klare signaler om at den forventer godoppførsel fra norske selskaper i utlandet, og at selskapene skal bidra tiløkonomisk vekst og utvikling ute i verden. Det skjedde i den nye stor-tingsmeldingen om bedrifters samfunnsansvar (Stortingsmelding nr. 10)som ble framlagt tidligere i år.Men holder det med bare frivillighet og forventninger om at norske be-drifter skal opptre etisk ansvarlig i utlandet? Det var et av spørsmåleneBistandsaktuelt stilte seg før vi besøkte datterselskapet til det norskeselskapet Cermaq, der den norske stat eier 43,5 prosent av aksjene.

oritert kvantitet foran kvalitet, me-ner Pessot.

Han viser til at hvis man harmange fisk på liten plass vil det på-virke kvaliteten på fisken og den vilvære mer utsatt for sykdommer.

– Her i Chile begynner man pro-duksjonsprosessen med seks gangermer egg enn i Norge. Men man stårikke igjen med flere kilo produsertfisk til slutt, men færre. Man harogså hatt for liten oppmerksomhetpå forebygging av sykdommer frem-for behandling med medikamenter,sier Pessot, som mener at kunnska-pen man har fra produksjon i Norgeer overførbar til Chile.

Fiskeforedlingsfabrikken. På fored-lingsanlegget i byen Quemchi påøya Chiloé i Region X sør i Chile gårmaskinene ennå. Arbeiderne hånd-terer den rosa laksen sikkert og hur-tig på de blå fileteringsbåndene.

Så å si alle innbyggerne i byen le-ver av inntektene fra oppdrettsnæ-ringen. Med 700 ansatte i høysesongog 300 i lavsesong er anlegget iQuemchi hovedanlegget til Main-stream. Fabrikken er flott. Den hartil og med barnehage for de minstebarna til arbeidende mødre og gra-tis kantine. Av og til blir de ansatteinvitert på fotballkamp eller kon-sert, og Mainstream bygger vei omdet trengs, forteller finansdirektør iMainstream, Andrés Hoffmann,som viser oss rundt.

Frykter oppsigelser. De tre represen-tantene for fabrikkens fagforeningsom vi møter, sier at de er bekymretfor oppsigelser og at selskapet vil til-by dem sluttpakker som ikke er ihenhold til det de har krav på.

– Hvorfor er dere bekymret for dette?– Det har skjedd før. En ansatt

ble tilbudt 1,9 millioner pesos (ca 20000 kroner) og ikke de 3 millionenehan hadde krav på.

Eventyret. Oppdrettseventyret i Chi-le begynte så smått på slutten av

1980-tallet. Mainstream Salmones yAlimentos S.A. etableres i Chile. Detnorske selskapet Cermaq kjøper se-nere opp Mainstream. På slutten av90-tallet begynner det å gå riktig braøkonomisk. Det fortsetter å gå brabåde for Mainstream og andre sel-skaper. Oppdrettsselskapene i Chilekjører hardt på for å øke produksjo-nen, skal vi tro forskere både i Norgeog i Chile.

– Tidlig på 90-tallet begynte manå få frem forskning i Europa og Ca-nada som viste at lakseoppdrett had-de en del negative sideeffekter. I Chi-le hadde vi imidlertid ikke noen

skuffet over de norske selskapenesom ikke driver på en mer etisk ogforsvarlig måte, sier makroøkono-men.

Det norskeide selskapet er et avfem selskaper som til sammen sty-rer 80 prosent av lakseproduksjo-nen i Chile. Ifølge selskapet selv erde det tredje største. Et av de andrestore selskapene er også norsk, nem-lig Marine Harvest, der verdens stør-ste tankreder, den Kypros-utflagge-de nordmannen John Fredriksen, erstoraksjonær.

Det er mange forhold oppdretts-industrien får kritikk for fra for-skere og miljøvernere. Hovedkritik-ken går på at kvantitet har gått fo-ran kvalitet. Fisken har derfor måt-tet tåle dårlige vekstforhold.

Bruk av enorme mengder anti-biotika er et annet ankepunkt. Iføl-ge LO opplyser det chilenske forsk-ningsinstituttet Canelo de nos atdet brukes omtrent 1000 gangermer antibiotika i Chile enn i Norgefor å produsere omtrent like myefisk (600 tonn antibiotika for å pro-dusere 600.000 tonn laks i Chile mot750 kilo i Norge for å produsere

680.000 tonn). Kritikerne mener at den chilen-

ske oppdrettsnæringen har satsetfor mye på sykdomsbehandling ogfor lite på forebygging, samt at dethar vært for dårlige helserutiner. Atindustrien også ødelegger for andrenæringer, som tradisjonelt fiske,fordi bestandene endrer seg og gårned, gjør at fiskere har mistet leve-brødet sitt. Dessuten viser forskeretil at oppdrettsnæringen har skyl-den for forurensning av havbunnen,for eksempel gjennom spredning avfôrrester og antibiotika.

Etterlyser bærekraft. Norsk instituttfor vannforskning (Niva) har eta-blert et kontor i Chile og gir råd tiloppdrettsselskaper. Nestleder, bio-kjemiker Carlos Pessot, rister på ho-det når vi spør om hvorfor ikke denorske selskapene har overførtkunnskap fra norsk erfaring medlakseoppdrett.

– Et godt spørsmål! Vi stiller ossselv dette spørsmålet. Situasjonennå er at man trenger å bedre forvalt-ningen. Bærekraftighet bør værestørre del av driften.

– Du mener at det har manglet?– Ja, det stemmer. Norge har nok

kommet lengre på forvaltning avakvakulturnæringen enn Chile.

– Hva har industrien gjort feil?– Jeg mener at alle må forsøke å

bruke tilgjengelig kunnskap til åvurdere bærekraftighet i produk-sjonsprosessen. Dersom økonomiskutbytte får for stor vekt, kan det ledetil problemer slik vi har sett i Chile.Å oppnå en høyere biologisk og mil-jømessig sikkerhet koster faktiskpenger, og det må man være villig tilå betale for. For eksempel har manvært fornøyd med at smolten kom-mer levende frem etter transport tiloppdrettsanleggene. Men proble-mene ser man ikke før kanskje tomåneder senere. Et annet eksempelfra et senere punkt i produksjons-prosessen er antall fisk i tanker ogmerder. Det ser ut til at man har pri-

Slik ser laksen ut før den flyttes ut isjøanleggene. FOTO: GUNNAR SØRENSEN

CERMAQ

■ Den norske stat ved Nærings-departementet er største aksjo-nær i Cermaq (43,5 prosent).

■ Cermaq hadde driftsinntekterpå 9,8 milliarder kroner i 2008,men regner med et negativt re-sultat i 2009 som følge av syk-domsutbruddene på laks i Chile.

■ Cermaqs datterselskap Main-stream er verdens nest størstelakse- og ørretprodusent.

■ Mainstream er det 3. størsteselskapet innenfor lakseoppdretti Chile.

■ Antall ansatte i Chile varierermed høysesong og lavsesong. I høysesong 2200-3000, lav-sesong 1600-1700. Fastansatte er omtrent 1500.

■ Har hittil sagt opp 340 i opp-drettsnæringen og må nedbe-manne ytterligere fremover.

■ Styreleder er tidligere finans-minister og Ap-politiker SigbjørnJohnsen.

■ Cermaq er ikke medlem av detetiske initiativet Global Compact,men bruker Global Reporting Ini-tiative for å følge opp sitt arbeidmed bedrifters samfunnsansvar.

CHILE

Vet manhva som harskjedd inæringenshistorie,burde manunngått atdet sammeskjer her. Det er sosialtansvar.

Alfredo WendtScheblein, marin-biolog i Conama.

>>> fra foregående side

Filetering på anlegget i Quemchi.

22 . REPORTASJE 3/2009 • bistandsaktueltTEMA: SAMFUNNSANSVAR

forskningsbaserte data å vise til, ogoppdretterne påstod at man ikkehadde de samme problemene i Chi-le, sier forskningsdirektør Busch-mann.

– Jeg mente at vi ikke visste omproblemene fordi vi manglet forsk-ning. På den tiden laget myndighe-tene reguleringer uten særlig myefakta å støtte seg på, sier han.

I dag er Buschmann opptatt avat Chile skal ha de beste regulering-ene for å regulere den menneskeligepåvirkning av økosystemene i havet.

– Jeg mener ikke at man skalslutte med havbruk, men få til enbest mulig bruk av naturressursene,sier han.

Buschmann mener at man kansammenligne norske og chilenskeforhold.

– Det er forskjeller, men generelter de store temaene når det gjelderfiskeoppdretts negative påvirkningpå miljøet de samme overalt, sierBuschmann.

Mange ansatte. I 1997 trådte en nymiljølov i kraft i Chile. Men anleggsom var etablert før det, ble ikke be-rørt av den nye lovgivningen. Bran-sjen tjente store penger på eksportav oppdrettsfisk, noe som bidro tilat Region X i Chile hadde stor vel-standsøkning og mange fikk arbeid.

Ifølge en LO-rapport fra sluttenav 2007 jobbet så mange som 45 500mennesker direkte eller indirekte iden chilenske oppdrettsnæringen.Ingen ville høre på miljøorganisa-sjoner som mente at det industriellehavbruket gikk ut over miljøet. Denøkonomiske utviklingen hadde høy-est prioritet. Lenge.

Men så kom lakselusa. – Vi begynteå se flere miljøproblemer, sjølus bleet alvorlig problem og så kom ut-brudd av ILA-viruset i 2007. ILA ogsjølus er svar fra miljøet på hvordantilstanden er i sjøen, sier Busch-mann.

Universitetsforskeren kaller syk-

dommene miljøproblemer.– Sykdommene ble behandlet

som sykdommer, men fra mitt per-spektiv var dette ikke nok. Man bur-de ha sett sykdommene i sammen-heng med driften av anleggene ogforvaltningen av miljøet.

Han mener at lakseoppdrettet iChile har ført med seg store foran-dringer i livsmiljøet i havet langskysten.

– Innholdet av fosfor, nitrogenog næringssalter i havvannet (eutro-fiering) er økt oksygennivået er gåttned og forekomsten av mikroorga-nismer i vannet er tydelig endret.Dette er i ferd med å gå utover arts-rikdommen i hele området. Samti-dig er forekomsten av alger sterktøket, sier han.

– Har vokst for fort. Den privateforskningsavdelingen Ewos Innova-tion, som også er en del av Cermaq,jobber nå intenst med å finne måterå kontrollere sykdomssituasjonen iChile. Forskningsstasjonen ble eta-blert i juni 2008. Her skal man for-ske på såkalt funksjonelt fôr ogfiskehelse. Direktør Javier Gonzalezmener at næringen i Chile har vokstfor fort.

– Veksten har vært ti prosent el-ler mer per år. Jeg mener at når enindustri vokser så fort, er det vanske-lig å ha kontroll på alt. Også myn-dighetene hadde problemer med åfølge med i veksten når det gjelderregulering av næringen.

– Kunne industrien ha sett eller bur-de de ha sett det komme?

– Ikke egentlig. Inntil 2006 varhelsesituasjonen under kontroll.Dette skjedde så fort. Når du produ-serer og alt går som forventet, fort-setter du på den måten. Det er en nyindustri i Chile med selskaper somikke har opplevd slike kriser og der-for ble betydningen av systematiskarbeid med fiskehelse og biosikker-het ikke lagt nok vekt på.

– Men du sier at lignende kriser haroppstått før andre steder?

– Ja, i Norge har lakseoppdretter-ne erfart kriser knyttet til fiskehelse.

– Og her har man noen norske sel-skaper med erfaring?

– Ja, og det er et vanskelig spørs-mål. Jeg er ikke den rette til å svarepå det. Forholdene i Chile er andreenn i Norge og ikke direkte sam-menliknbare. De chilenske selska-pene har fulgt de samme produk-sjonsstrategiene.

Status quo. Chilenske myndigheterhar ikke full oversikt over situasjo-nen.

– Vi har ikke det overordnede bil-

det og kan ikke vurdere situasjonenut fra et helhetsperspektiv, sier ma-rinbiolog Alfredo Wendt i Conama.

– Min erfaring etter å ha jobbetmed dette i 30 år, er at de fleste sel-skapene har dårlig påvirkning påmiljøet. De største ødeleggelsenefinner man rundt øya Chiloé.

Wendt peker på at flere av sel-skapene har eiere som ikke er chi-lenske.

– Problemene vi har her har deerfart andre steder. Jeg var i Tromsøog så hvordan man drev havbrukder. Hvorfor anvender man ikke desamme reglene her? Spør han.

Wendt viser til at de norskeideselskapene følger chilenske regler,ikke norske.

– Men reglene her er ikke såstrenge. Han mener likevel at selska-penes oppførsel er blitt bedre de sis-te 2-3 årene.

– Når de har et problem informe-rer de oss, og spør hva de skal gjøre.Vi håper det fortsetter sånn, sierWendt.

Påvirker regional økonomi. Den regi-onale økonomien i Los Lagos er istor grad basert på havbruksnæring-er, ikke minst fiskeoppdrett. MariaSoledad Vargas Parga er fylkestings-representant for Kristeligdemokra-tene, et av partiene i koalisjonen tilpresident Bachelet.

– Krisen påvirker den regionaleøkonomien og livskvaliteten til alleinnbyggerne, sier hun.

Parga kritiserer både chilenskemyndigheter og private selskaper ogmener at begge har ansvar for kri-sen.

– Privat sektor har lagt vekt påkortsiktig inntjening, og offentligsektor lot dem holde på.

Fylkespolitikeren mener at myn-dighetenes arbeid er et skritt bakprivat sektor i Chile og at det er etproblem med manglende koordine-ring mellom departementene.

– Det er opp til privat sektor ågjøre utredninger av situasjonen.Utviklingen burde ikke overlates tilprivat sektor, mener Parga.

Hun mener at man har sett segblind på den økonomiske gevinstenog ventet til problemene kom førman handlet.

– Og her kommer mitt storespørsmål: en stor del av lakseindus-trien tilhører den norske stat somallerede har hatt slike problemer.De kommer hit til vårt land og erikke med på å gjøre noen forbe-dringer på produksjonssituasjonenher, sier Parga.

– Har de gjort situasjonen verreher?

– De har oppført seg som den chi-lenske industrien.

Fremtiden. Noe positivt er det allike-vel. Flere nevner at oppdrettsnæ-ringen nå har fått en skikkelig lære-penge og vil gjøre ting annerledesfremover. En av dem er Carlos Pessoti Niva Chile.

– Jeg tror at næringen vil leggestørre vekt på biologisk og miljø-messig risiko i produksjonen i tidenframover. Leksen har vært tøff noktil at de gjør det, tror Pessot.

Flere mener at det nå er viktig atnæringen som helhet går inn for en-dringene.

– Det hjelper ikke at én produ-sent gjør det, både oppdrettsnaboerog myndighetene må følge med pådette. Jeg tror også at en sterkerekontroll fra myndighetene for å av-dekke problemområder er nødven-dig, mener Pessot.

Men noen er skeptiske til snuo-perasjonen.

– Myndighetene driver med det-te arbeidet nå. Men endringene erheller ikke nå basert på forsknings-arbeider og harde fakta, menerforskningsdirektør Buschmann vedUniversitetet i Los Lagos.

Han mener at lakseoppdrettsin-dustrien derfor vil møte nye proble-mer de neste årene.

– Hvis man ikke kombinerertenkningen nå med miljømessig for-valtning vil det ikke være bærekraf-tig, fastslår Buschmann.

Ifølge Cermaqs datterselskapEwos Innovation kom ILA-virusetmed lakseegg fra Norge. Viruset bliraldri borte igjen når det først harkommet. Nå handler det i stedet omå finne ut hvordan man skal begren-se og kontrollere det. ■

CSR OG NORSK POLITIKK

■ CSR står for Corporate SocialResponsibility – eller bedrifterssamfunnsansvar.

■ Den norske regjeringen lanser-te nylig Stortingsmelding nr.10«Næringslivets samfunnsansvari en global økonomi».

■ Regjeringens politikk er frem-deles basert på frivillig oppføl-ging fra bedriftenes side.

■ Det er flere frivillige internasjo-nale retningslinjer for bedrifter:OECDs retningslinjer for multina-sjonale selskaper, FNs GlobalCompact og ILOs konvensjoner.

Privatsektor harlagt vekt påkortsiktiginntjening, og offentligsektor lotdem holdepå.

Maria SoledadVargas Parga erfylkestings-representant.

En mapucheindianer-statue ser utover sjøen som tidligere varlokalbefolkningens næringsvei. FOTO: GUNNAR SØRENSEN

Oppdrettsfarmene ligger nær land og tett ved kysten iCalbuco-området. FOTO: MARTA CAMILLA WRIGHT

Tema fortsetter neste side >>>

FOTO: MARTA CAMILLA WRIGHT

REPORTASJE . 23bistandsaktuelt • 3/2009 TEMA: SAMFUNNSANSVAR

– Jo, men vi prøver å ha en godproduksjon. Nå er det lett å se tilba-ke og si at det var ikke ansvarlig ellerat det var for risikofylt. Men da vardet en god måte å produsere på, sierfinansdirektør Andrés Hoffmann iMainstream.

– Forskere sier at det er dere som in-dustri som har produsert for mye?

– Det er lett å si det når man ermidt i krisen.

– Burde dere som et norsk selskap havisst bedre?

– Mainstreams erfaring innen

lakseoppdrett begynte i Chile. Cer-maq kjøpte her uten erfaring i Nor-ge. Men det er ikke noe godt argu-ment, erfaringen som ligger der ermer eller mindre åpen for alle. Vi erdel av en industri og konkurransesom i alle næringer, vi har forsøkt åutvikle en virksomhet slik vi syntesvar den beste måten å gjøre det påher. Det kan være fakta som tilsier atvi skulle ha gjort noe på en annenmåte. Nå må vi ta den informasjo-nen og bygge opp vår virksomhetfremover, sier Hoffmann. ■

Det delstatlige oppdretts-selskapet Cermaqs konsern-sjef, Geir Isaksen, medgir atdet er en klar sammenhengmellom måten oppdrett harvært drevet på i Chile ogutbredelsen av sykdoms-problemene på fisken.

■ MARTA CAMILLA WRIGHT– Vi står nå overfor en variant av «all-menningens tragedie», der raskvekst og mangelfull regulering harført til dagens situasjon, sier Isak-sen.

Toppsjefen i det norske flerna-sjonale selskapet viser til at opp-drettsnæringen i Chile hadde sittbeste år noensinne i 2006.

– Selv om de enkelte selskapeneså en urovekkende økning i fiskelusog sykdom på det tidspunktet, varfortsatt oppfatningen i Chile at mo-dellen fungerte godt, sier Isaksen.

Han mener at det er lett å finnekritikkverdige forhold i ettertid nårman allerede er midt i en krise.

«Skjer i alle land.» – Næringen ogmyndighetene har ikke klart å regu-lere godt nok i forhold til de biolo-giske og driftsmessige forholdene iChile. I alle land der det drives opp-drett av laks har det vært sykdoms-problemer i perioder. Dette har dre-vet fram et samarbeid mellom næ-ringen og myndighetene for å skapefornuftige reguleringer, sier Isak-sen.

Dette skjer også nå i Chile, ifølgeCermaq-sjefen.

– I Chile vedtas det nå nye reglerfor samarbeid i fiskehelsearbeidet,som blant annet pålegger alle opp-dretterne innen definerte områderå legge sine anlegg brakk samtidig iminst tre måneder hvert annet år,forteller han.

– Hva er Cermaqs oppfatning avsamfunnsansvar, går det utover å følgelover og regler i et land som Chile?

– På det generelle mener jeg ja,vi har ansvar som går utover loverog regler, sier Isaksen.

Bygge opp. Nå satser selskapet på ågjøre det de ser som nødvendige en-dringer for å bygge opp virksomhe-ten igjen. I mellomtiden taper detnorske delvis statseide selskapetCermaq penger, og mange mennes-ker i Chile mister levebrødet sitt.

Ledelsen ved Cermaqs dattersel-

skap i Chile gir mindre klare svarenn hovedkontoret i Norge når Bi-standsaktuelt besøker dem i byenPuerto Montt. På spørsmål om sel-skapet har produsert med for høyfisketetthet, svarer selskapets fi-nansdirektør at det kan være mangegrunner til sykdomsutbrudd og atdet ikke er noen klar årsakssam-menheng mellom tetthet og syk-dom.

– Mange har advart mot det somhar utviklet seg nå og sagt at måten in-dustrien driver på ikke er bærekraftig?

– Lett å være etterpåklok, sier oppdrettsCermaq-sjefen mener reguleringene i Chile har vært for svake

CH

ILE

CH

ILE

til å skape verdier gjennom å drivebærekraftig havbruk. Hovedpunk-tene på klagelisten er dårlige stan-darder for fiskehelse og miljø,brudd på arbeidstakerettigheter,dårlige sikkerhetsrutiner for ansat-te og manglende bærekraft.

– Kritikken mot Cermaq harvært reist mange ganger de sisteårene. I Chile er det mange gruppersom har kritisert selskapet – fiskere,urfolk, miljøorganisasjoner, turist-næringen og fagbevegelsen. En av deklagene vi hører fra våre partneror-ganisasjoner er at Cermaq er uvilligtil å gå i dialog med berørte grupper,sier Enge. ■

■ MARTA CAMILLA WRIGHTNorske miljøorganisasjoner klagerden delvis statseide norske bedrif-ten Cermaq inn til det norske kon-taktpunktet for oppfølging avOECDs retningslinjer for flernasjo-nale selskaper. Bakgrunnen er sel-skapets virksomhet i Chile.

Forum for utvikling og miljø ogNorges Naturvernforbund arbeidermed en klage mot Cermaq for bruddpå flere av OECDs retningslinjer.Klagen vil blant annet vise til kapit-tel 2, som omhandler generelle poli-tiske retningslinjer og kapittel 1.5som pålegger store selskaper et eks-tra ansvar.

– Vi finner forholdene hos Cer-

maq særlig problematiske all dentid den norske staten er majoritets-eier i selskapet, forteller leder iForum for utvikling og miljø, ElinEnge.

Hun viser til at stortingsmel-dingen om næringslivets samfunns-ansvar ble lansert tidligere i vinter.

– Ved lanseringen sa miljø- og ut-viklingsminister Erik Solheim athan ikke hadde tro på nasjonal regu-lering. Han hadde mer tro på åhenge ut navngitte selskaper. Det erdet vi nå gjør, sier Enge.

Miljøorganisasjonene mener åkunne dokumentere at Cermaq bry-ter sine egne retningslinjer som gårut på at selskapet har forpliktet seg

Samfunnsansvar er mer enn å følge lover og regler, mener Cermaqs konsernsjef, Geir Isaksen. FOTO: SVEIN E. FURULUND / SCANPIX

Miljøaktivister innklager Cermaq for dårlig samfunnsansvar

OECD WATCH

■ Stater som har sluttet seg tilOECDs retningslinjer for fler-nasjonale selskaper er forpliktettil å opprette nasjonale kontakt-punkter.

■ I Norge ligger det såkaltekontaktpunktet for oppfølging avretningslinjene under Utenriks-departementet.

■ OECD er organisasjonen forøkonomisk samarbeid ogutvikling.

Raskvekst ogmangelfullreguleringhar ført tildagenssituasjon.

Geir Isaksen, kon-sernsjef i Cermaq.

Solheimhadde mertro på åhenge utnavngitteselskaper.Det er det vinå gjør.

Elin Enge, leder iForum for utviklingog miljø.

24 . REPORTASJE 3/2009 • bistandsaktueltTEMA: SAMFUNNSANSVAR

FASTE SPALTER . 25bistandsaktuelt • 3/2009

ssjefC

HIL

E

SISTE: I det Bistands-aktuelt går i tryk-ken kommermeldingen om atprosessanleggeti Calbuco (der degravide sesong-arbeiderne harvært ansatt)stenges. IfølgeCermaq må an-legget stengespå grunn av atdet ikke er merfisk å slakte,blant annet pågrunn av syk-domssituasjo-nen for laksen.Også de fast an-satte, til sam-men 170 arbei-dere, mister der-med jobbenesine.

Kan drama med utroskap, sja-lusi og skilsmisser drive ut-viklingsarbeid?

Jeg tenker ikke på privatlivettil bistandsarbeidere, men på for-midling gjennom såpeoperaer påtv. Det er etter hvert veldig mangemennesker i utviklingsland somhar tilgang til tv. I de latinameri-kanske seriene er budskapenesmå seriøse sidesprang i en hel-kommersiell handling. I Afrikafinnes bistandsfinansierte såpermed mye pedagogisk inn-hold.

Det er utrolig hva detgår an å snike inn i hand-lingen – i folkeopplysning-ens tjeneste: Bruk av kon-dom og beskyttelse motaids, nødvendigheten avskolegang og utdanning,likestilling og ikke-akseptav vold mot kvinner.

I Brasil har telenovelasrullet over skjermene si-den 1960-tallet, og hersnakker vi virkelig om ånå massene. Over 40 milli-oner mennesker setter segned i beste sendetid på kveldenfor å se på seriene fra tv-selskapetGlobo. I regi av Den interameri-kanske utviklingsbanken har nåforskere forsøkt å undersøke hvil-ken påvirkning de langvarige seri-ene har hatt på det virkelige liv.De har sammenholdt Globos ek-spansjon og to viktige sosiale tren-der, fruktbarhet og skilsmisser.Svaret er klart: såpeoperaer girfærre barn og flere skilsmisser.

Det er bladet The Economistsom skriver om novelaenesvirkning. I 1960 fikk hver

brasilianske kvinne 6,3 barn,mens snittet i 2000 var sunket til2,3. Selvsagt er det mange fakto-rer bak dette fallet, urbanisering,utdanning, likestilling. Likevelmener forskerne at de små, velstå-ende og lykkelige familiene somble portrettert på tv, har forsterkettrenden mot færre barn.

For skilsmisser er det en littmindre tydelig effekt. Men forfat-terne av rapporten antyder at bil-dene av kvinner som morer seg iRio de Janeiro i stedet for å bli ban-ket opp i hjemmet, kan ha en visseffekt på kvinners lyst til å tre utav ekteskapet.

Mangfoldet av mulige kana-ler for informasjon haralltid fascinert meg. En-

ten det er tekst på melkekartong-er, pamfletter eller lokalradio.Hvor treffer man hvilke målgrup-per, og hva får de med seg? I noenav de latinamerikanske serienefår informasjonsflyten en ekstraomdreining. Produksjonstidenfor såpeseriene er kort – så kort atman rekker å flette aktuelle etter-lysninger etter forsvunne barn

inn i handlingen. Infor-masjonen finnes tryk-ket på melkekartonger.Skuespillerne prater littom lille Poulo som erblitt borte og dermednår etterlysningen avham enda lengre ut.

I den kenyanske så-peserien MakutanoJunction er det også soli-de doser intriger og dra-ma. Den foregår i et bo-ligstrøk utenfor Nairobiog seerne følger hoved-personene i deres dagli-ge utfordringer. Serien

er kjempepopulær og samler overseks millioner seere bare i Kenya.Serien vises også i Tanzania og iUganda. Samlet sett når den ut tilrundt 14 millioner mennesker,mange av dem bosatt på landsbyg-da.

I motsetning til latinameri-kansk såpe, er Makutano be-visst laget som kanal for å gi

folk informasjon de trenger ogkunnskap de har nytte av. Oftekommer handlingen inn på em-ner som aids, malaria, vold motkvinner, hygiene, utdanning ogkosthold. Serien er for en stor delfinansiert av den engelske bi-standsorganisasjonen DFID.

På seriens webside www.makutano.org kan man lese omskikkelsenes liv og skjebne, disku-tere dem og bli oppdatert på hvemsom er utro og hvem som er sam-men med hvem – for øyeblikket.Men siden inneholder også svarpå spørsmål om aids, malaria ogandre emner. Her finnes mangespennende kombinasjoner avunderholdning, informasjon, dra-ma og utvikling. Følg med! ■

Samlet settnår MakutanoJunction ut til rundt 14millionermennesker,mange avdem bosattpå lands-bygda.

Såpe for utvikling

KOMMENTAR

evabratholm

■ I CHILE: MARTA CAMILLA WRIGHT/

GUNNAR SØRENSENI CALBUCO (b-a): I den idylliske lillekystbyen Calbuco treffer vi fem opp-rørte, gravide kvinner. De er sinteover at Mainstream vil si dem opp,og hevder grunnen er at de er venterbarn.

– Sist uke fikk jeg en advarsel omat dersom jeg var mer borte, komjeg til å miste jobben. Jeg hadde davært borte på svangerskapskontroll.

Tatiana Gusman, filetarbeiderpå Mainstreams foredlingsfabrikk iCalbuco er en av kvinnene somMainstream ikke vil beholde somansatt på fabrikken.

Alle fem har nå saker gående irettsapparatet.

– Vi er totalt 11 kvinner som hardisse problemene her på fabrikken,men bare syv er foreløpig i rettsap-paratet, forklarer en av de andre da-mene, Gladys Maldonado.

– Jeg blir veldig urolig av dette,jeg vet ikke hva som vil skje, leggerhun til.

LO-kritikk. Landsorganisasjonensfiskeriutvalg besøkte Chile i 2007 forå se på forholdene for ansatte i nor-ske selskaper i lakseindustrien. I LOsrapport fra besøket står det blant an-net at kvinner er dårligere betaltenn menn, at gravide kvinner i noenbedrifter ikke er ansett som produk-tive, og at de blir satt til oppgaverder de tjener mindre. Det hevdesogså at kvinner er blitt presset til åforkorte eller gi avkall på fødselsper-misjon.

Ifølge LO utgjorde kvinner i 200730-40 prosent av arbeidsstyrken ilaksenæringen.

Midlertidig ansatte. Alle kvinneneBistandsaktuelt møter, er ansatt påmidlertidige kontrakter, en vanligpraksis i oppdrettsnæringen fordibehovet for arbeidskraft er ulikgjennom året. Selv mener kvinneneat ansettelsesforholdet med Main-stream gir dem juridisk rett til åfortsette å jobbe i firmaet frem tilett år etter at de har født, fordi deble gravide mens de var ansatte.Mainstream har på sin side søktdommeren i Puerto Montt om tilla-telse til å si dem opp.

– Ifølge loven har en arbeidsgiverrett til å si opp en ansatt som er påen tidsbestemt kontrakt, men manmå søke tillatelse fra en domstol.

Det er det selskapet har gjort her,forklarer advokat Paulina Correa,som har lang erfaring med arbeids-rettssaker, og peker på et dokument.

Dette har arbeidstakeren be-stridt i retten, og domstolen harsagt at hun skal fortsette i jobbensin og få lønn inntil det faller dom isaken.

– Dette avviker fra andre doms-avsigelser i lignende saker i andrebransjer. Men det er opp til enhverdommer å avgjøre, for her i Chilefinnes ikke noen praksis med at tid-ligere dommer danner presedens,sier hun.

Uetisk? – Det er nok ikke sannsyn-lig at domstolen vil gi kvinnenemedhold slik at de kan beholde job-bene sine. Men jeg synes man kandiskutere om det selskapet gjør eruetisk, sier advokaten.

Correa har en teori om hvorfordommeren har gått i en annen ret-ning i favør av arbeidstakeren i den-ne saken.

– Det er sannsynlig at domstolenvil gi henne litt å gå på, selv om desannsynligvis ikke vil komme til atselskapet må opprettholde anset-telsen til kvinnen. Dette har medforholdene for de ansatte i opp-drettsnæringen å gjøre, forklarerCorrea.

Selv mener kvinnene at de blirsagt opp fordi de er gravide, og at dehar rett på å beholde jobben sidende ble gravide mens de var ansatte iMainstream.

– Vi er ikke til nytte for dem leng-er, derfor vil de si oss opp, sier Gla-dys Maldonado.

Mainstream avviser. De gravide ar-beiderne har også fått offentlig støt-te fra ledelsen i en prosjektgruppe idet chilenske helsedepartementetsom arbeider med mødrehelse. I enpressemelding fra Cermaqs datter-selskap Mainstream tar man sterktavstand fra anklager om at kvinne-ne hindres i å gå til svangerskaps-kontroller. Det vises ellers til at sys-selsettingen i næringen varierersom følge av sesongarbeid og at dis-se kvinnene har vært ansatt på mid-lertidige kontrakter.

Ifølge selskapet feiltolker kvin-nene sine rettigheter ifølge chilenskarbeidslovgivning når de sammen-ligner seg med fast ansatte. Main-stream imøteser nå en endelig av-gjørelse i rettsapparatet. ■

Gravide arbeidere mister jobben

De er gravide og de er sinte på egen arbeidsgiver. Fra venstre: Gladys Maldonada,Lucia Quinchman, Carolina Soto, Tatiana Gusman og Romina Talmas.

FOTO: MARTA CAMILLA WRIGHT

bistandsaktueltFagbladet Bistandsaktuelt trykkes i et opplag på 18.000

eksemplarer og har betydelige utgifter til distribusjon. Si ifra dersom du ikke ønsker å motta bladet!

Ring: 22 24 05 72 eller send en e-post til bmc@norad.no

Algerie• 2.381.741 km2

• 35,2 mill. innb.• Republikk

• H: Alger • Mynt: Dinar = 100 centi-mes • S: Abdelaziz Bouteflika • R: Ahmed Ouyahia • N: 1/11 • Tlf.: 213 • TD: dz

Angola• 1.246.700 km2

• 12,7 mill. innb.• Republikk

• H: Luanda • Mynt: Kwanza = 100cêntimo • S: José Eduardo dos Santos • R: António Paulo Kassoma • N: 11/11 • Tlf.: 244 • TD: ao

Benin• 112.622 km2

• 8,7 mill. innb.• Republikk

• H: Porto Novo • Mynt: CFA-franc = 100 centimes • S/R: Yayi Boni • N: 1/8 • Tlf.: 229 • TD: bj

Eritrea• 121.144 km2

• 5,6 mill. innb.• Republikk

• H: Asmara • Mynt: Nakfa = 100 cent• S/R: Issaias Afewerki • N: 24/5 • Tlf.: 291 • TD: er

Etiopia• 1.130.138 km2

• 82,8 mill. innb.• Republikk

• H: Addis Abeba • Mynt: Birr = 100cent • S: Girma Wolde-Giorgis • R: Meles Zenawi • N: 28/5 • Tlf.: 251 • TD: et

Gabon• 267.667 km2

• 1,5 mill. innb.• Republikk, FF

• H: Librevilla • Mynt: CFA-franc• S: Omar Bongo Ondimba • R: Jean Eyeghe Ndong • N: 12/3 • Tlf.: 241 • TD: ga

Komorene• 1.862 km2

• 735.000 innb.• Republikk, FF

• H: Moroni • Mynt: Franc = 100 cen-times • S/R: Ahmed AbdallahMohamed Sambi • N: 6/7 • Tlf.: 269 • TD: km

Kongo-Brazzaville• 342.000 km2

• 3,9 mill. innb.• Republikk, FF

• H: Brazzaville • Mynt: CFA-franc =100 centimes • S: Denis Sassou-Nguesso • R: Isidore Mvouba• N: 15/8 • Tlf.: 242 • TD: cg

DR KongoDen demokratiske republikken Kongo• 2.344.885 km2

• 67,1 mill. innb.• Republikk • H: Kinshasa • Mynt: Franc = 100 centimes • S/R: Joseph Kabila • N: 30/6 • Tlf.: 243 • TD: cd

Mauritania• 1.030.700 km2

• 3,4 mill. innb.• Republikk

• H: Nouakchott • Mynt: Ouguiya = 5khoums • S: Mohammed Ould AbdelAziz • R: Moulaye Ould MohamedLaghdef • N: 28/11 • Tlf.: 222 • TD: mr

Mauritius• 2.040 km2

• 1,28 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Luanda • Mynt: Rupi = 100 cent• S: Sir Anerood Jugnauth • R: Navin Ramgoolam• N: 12/3 • Tlf.: 230 • TD: mu

Mosambik• 799.390 km2

• 21,3 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Maputo • Mynt: Metical = 100centavos • S: Armando Guebuza• R: Luisa Diogo • N: 25/6 • Tlf.: 258 • TD: mz

Botswana• 582.000 km2

• 1,9 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Gaborone • Mynt: Pula = 100 thebe• S/R: Seretse Khama Ian Khama • N: 30/9-1/10 • Tlf.: 267 • TD: bw

Burkina Faso• 274.000 km2

• 15,5 mill. innb.• Folkerepublikk

• H: Ouagadougou • Mynt: CFA-franc= 100 centimes • S: Blaise Compaoré • R: Tertius Zongo • N: 11/12 • Tlf.: 226 • TD: bf

Gambia• 11.295 km2

• 1,65 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Banjul • Mynt: Dalasi = 100 butut• S/R: Yahya Jammeh • N: 18/2 • Tlf.: 220 • TD: gm

Ghana• 238.537 km2

• 23,8 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Accra • Mynt: Cedi = 100 psewas • S/R: John Atta Mills • N: 6/3 • Tlf.: 233 • TD: gh

Lesotho• 30.355 km2

• 1,9 mill. innb.• Monarki, Sam.

• H: Maseru • Mynt: Luti = 100 lisente• S: Kong Letsie III • R: Pakalitha Mosisili • N: 4/10 • Tlf.: 266 • TD: ls

Liberia• 97.754 km2

• 3,5 mill. innb.• Republikk

• H: Monrovia • Mynt: Dollar = 100 cent• S/R: Ellen Johnson-Sirleaf • N: 26/7 • Tlf.: 231 • TD: lr

Namibia• 824.292 km2

• 2,1 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Windhoek • Mynt: Dollar = 100cent • S: Hifikepunye Pohamba • R: Nahas Angula• N: 21/3 • Tlf.: 264 • TD: na

Burundi• 27.834 km2

• 8,9 mill. innb.• Republikk

• H: Bujumbura • Mynt: Franc• S/R: Pierre Nkurunziza• N: 1/7 • Tlf.: 257 • TD: bi

Djibouti• 23.200 km2

• 512.000 innb.• Republikk

• H: Djibouti • Mynt: franc = 100 centi-mes • S: Ismail Omar Guelleh • R: Dileita Mohamed Dileita • N: 27/6 • Tlf.: 253 • TD: dj

Egypt• 997.738 km2

• 76,0 mill. innb.• Republikk

• H: Kairo • Mynt: Pund = 100 piaster• S: Muhammad Hosni Mubarak• R: Ahmed Nazif• N: 23/7 • Tlf.: 20 • TD: eg

Guinea• 245.857 km2

• 10,1 mill. innb.• Republikk

• H: Conakry • Mynt: Franc = 100 centimes • S: Moussa DadisCamara • R: Kabiné Komara • N: 2/10 • Tlf.: 224 • TD: gn

Guinea-Bissau• 36.125 km2

• 1,5 mill. innb.• Republikk

• H: Bissau • Mynt: CFA-franc• S: Raimundo Perreira • R: Carlos Gomes Júnior • N: 24/9 • Tlf.: 245 • TD: gw

Kamerun• 475.442 km2

• 18,8 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Yaoundé • Mynt: CFA-franc = 100centimes • S: Paul Biya • R: Ephraïm Inoni • N: 20/5 • Tlf.: 237 • TD: cm

Libya• 1.775.500 km2

• 6,3 mill. innb.• Republikk

• H: Tripoli • Mynt: Dinar = 1000 dirhams • S: Muammar al-Gaddafi* • Muftah Kaiba • R: Al-Baghdadi Alial-Mahmudi • N: 1/9 • Tlf.: 218 • TD: ly

Madagaskar• 587.051 km2

• 20,5 mill. innb.• Republikk, FF

• H: Antananarivo • Mynt: Ariary = 5 iraimbilanja • S: Andry Rajoelina • R: Monja Roindefo • N: 26/6 • Tlf.: 261 • TD: mg

Malawi• 118.484 km2

• 13,4 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Lilongwe • Mynt: Kwacha = 100tambala • S/R: Bingu wa Mutharika • N: 6/7 • Tlf.: 265 • TD: mw

Niger• 1.267.000 km2

• 14,7 mill. innb.• Republikk

• H: Niamey • Mynt: CFA-franc = 100centimes • S: Mamadou Tandja • R: Seyni Oumarou • N: 18/12 • Tlf.: 227 • TD: ne

Nigeria• 923.768km2

• 148 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Abuja • Mynt: Naira = 100 kobo • S/R: Umaru Musa Yar'Adua • N: 1/10 • Tlf.: 234 • TD: ng

Rwanda• 26.338 km2

• 9,8 mill. innb.• Republikk

• H: Kigali • Mynt: Franc = 100 centime• S: Paul Kagame • R: Bernard Makuza • N: 1/7 • Tlf.: 250 • TD: rw

Ekvatorial-Guinea• 28.051 km2

• 620 000 innb.• Republikk

• H: Malabo • Mynt: CFA-franc = 100centimes • S: Teodoro ObiangMbasogo • R: Ignacio Milam Tang• N: 12/10 • Tlf.: 240 • TD: gq

Elfenbenskysten• 322.462 km2

• 20,8 mill. innb.• Republikk

• H: Yamoussoukro (Abidjan) • Mynt:CFA-franc = 100 centimes • S: LaurentGbagbo • R: Guillaume KigbaforiSoro • N: 7/8 • Tlf.: 225 • TD: ci

Kapp Verde• 4.033 km2

• 499.000 innb.• Republikk

• H: Cidade de Praia • Mynt: Escudo =100 centavos • S: Pedro VeronaRodrigues Pires • R: José Maria Neves• N: 5/7 • Tlf.: 238 • TD: cv

Kenya• 582.646 km2

• 39,4 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Nairobi • Mynt: Shilling = 100 cent• S: Mwai Kibaki • R: Raila Odinga • N: 12/12 • Tlf.: 254 • TD: ke

Mali• 1.240.192 km2

• 12,5 mill. innb.• Republikk

• H: Bamako • Mynt: CFA-franc = 100centimes • S: Amadou Toumani Touré • R: Modibo Sidibé • N: 22/9 • Tlf.: 223 • TD: ml

Marokko• 458.730 km2

• 31,4 mill. innb.• Monarki

• H: Rabat • Mynt: Dirham = 100centimes • S: Kong Muhammed VI • R: Abbas El Fassi • N: 30/7 • Tlf.: 212 • TD: ma

São Tomé & Príncipe• 964 km2

• 161.000 innb.• Republikk

• H: São Tomé • Mynt: Dobra • S: Fradique de Menezes • R: Joaquim Rafael Branco• N: 12/7 • Tlf.: 239 • TD: st

Senegal• 196.722 km2

• 12,2 mill. innb.• Republikk, FF

• H: Dakar • Mynt: CFA-franc = 100centimes • S: Abdoulaye Wade • R: Cheikh Hadjibou Soumaré • N: 4/4 • Tlf.: 221 • TD: sn

Sentralafrika**

Den sentralafrikanskerepublikk • 622.984 km2

• 4,5 mill. innb. • Repu-blikk, FF • H: Bangui • Mynt: CFA-franc = 100 centimes • S: FrançoisBozizé • R: Faustin-Archange Touadéra• N: 1/12 • Tlf.: 236 • TD: cf

Seychellene• 454 km2

• 86.000 innb.• Republikk, Sam.

• H: Victoria • Mynt: Rupi = 100 cent• S/R: James Michel • N: 18/6 • Tlf.: 248 • TD: sc

Sierra Leone• 71.740 km2

• 6,3 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Freetown • Mynt: Leone = 100 cent• S/R: Ernest Bai Koroma• N: 27/4 • Tlf.: 232 • TD: sl

Swaziland(Ngwane) • 17.363 km2

• 1,1 mill. innb.• Monarki, Sam.

• H: Mbabane • Mynt: Lilangeni =100 cent • S: Kong Mswati III • R: Barnabas Dlamini• N: 6/9 • Tlf.: 268 • TD: sz

St. HelenaSt. Helena ogAscension-Tristan daCunha • 410 km2

• 7600 innb. • Britisk kronkoloni • H: Jamestown • Mynt: SH pund• Tlf.: AC: 247 SH: 290 • TD: ac og sh

Sør-Afrika• 1.221.037 km2

• 49,0 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Pretoria • Mynt: Rand = 100 cent• S/R: Kgalema Motlanthe• N: 27/4 • Tlf.: 27 • TD: za

Tsjad• 1.284.000 km2

• 10,3 mill. innb.• Republikk, FF

• H: N’Djamena • Mynt: CFA-franc =100 centimes • S: Idriss Déby • R: Youssouf Saleh Abbas• N: 11/8 • Tlf.: 235 • TD: td

Tunisia• 154.530 km2

• 10,4 mill. innb.• Republikk

• H: Tunis • Mynt: Dinar = 1000 milli-mes • S: Zine El Abidine Ben Ali • R: Muhammad Ghannouchi • N: 20/3 • Tlf.: 216 • TD: tn

Uganda241.139 km2

• 32,3 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Kampala • Mynt: Shilling = 100cent • S: Yoweri Kaguta Museveni • R: Apolo Nsibambi • N: 9/10 • Tlf.: 256 • TD: ug

Vest-Sahara(Sahrawi)• 284.000 km2

• 295.000 innb.• Okkupert og administrert avMarokko, men suverenitetspørs-målet er uløst av FN • H: El Aaiun• Mynt: Marokanske Dirham • TD: eh

Somalia• 637.657 km2

• 9,7 mill. innb.• Republikk

• H: Mogadishu • Mynt: Shilling = 100centesimi • S: Sheikh Sharif SheikhAhmed • R: Omar Abdirashid AliSharmarke • N: 1/7 • Tlf.: 252 • TD: so

Sudan• 2.505.813 km2

• 40,4 mill. innb.• Republikk

• H: Khartoum • Mynt: Pund = 100 piastre • S/R: Omar Bashir • N: 1/1 • Tlf.: 249 • TD: sd

Tanzania• 945.087 km2

• 40,4 mill. innb.• Forbundsrepublikk,

Sam. • H: Dodoma • Mynt: Shilling =100 cent • S: Jakaya Mrisho Kikwete • R: Mizengo Pinda • N: 26/4 • Tlf.: 255 • TD: tz

Togo• 56.785 km2

• 5,9 mill. innb.• Republikk

• H: Lomé • Mynt: CFA-franc = 100centimes • S: Faure Gnassingbé • R: Gilbert Houngbo • N: 27/4 • Tlf.: 228 • TD: tg

Zambia• 752.614 km2

• 12,9 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Lusaka• Mynt: Kwacha = 100 ngwee • S/R: Rupiah Banda • N: 24/10 • Tlf.: 260 • TD: zm

Zimbabwe•390.759 km2

• 11,2 mill. innb.• Republikk, Sam.

• H: Harare • Mynt: Dollar = 100 cent• S: Robert Mugabe • R: Morgan Tsvangirai• N: 18/4 • Tlf.: 263 • TD: zw

Somaliland18 mai 1991 ble det tidligereBritisk Somaliland fraskiltSomalia og ble til RepublikkenSomaliland (ikke internasjo-nalt anerkjent).• 137.600 km2

• 3,5 mill innb.• Republikk• H: Hargeysa • Mynt:Shilling = 100 cent

• S/R: Dahir Riyale Kahin

PuntlandDen somaliske staten

Puntland • De nord-østligeprovinsene gikk sammen om en stats-

dannelse i 1998. De arbeider for å gjenopprette en fungerende sentral-

administrasjon i et samlet Somalia.

Sør-SudanSelvstendig region med egenregjering etter fredsavtale i2005. Folkeavstemning i 2011

om løsrivelse. • 589.745 km2 • ca. 8,5mill. innb. • H: Juba • S/R: Salva Kiir

MayotteFransk • 374 km2

• 188.000 innb.• H: Mamoutzou • Tlf.: 262 • TD: yt

RéunionFransk territorium (EU)• 2.512 km2 • 810.000 innb.• H: St. Denis • Tlf.: 262 • TD: re

Khartoum

SUDAN

H= Hovedstad • S= Statsoverhode • R= Regjeringssjef • N=Nasjonaldag • Sam. = Samveldet (Commonwealth of Nations - tidl. Det britiske samveldet) • FF= Medlem av Det franske felleskap • Tlf.: Landsnummer (Hvis du skal ringe utenlands bruker du 00+landsnummer) • TD: landets toppdomene på internett • Opplysningene er ajourført pr. 20. mars 2009 www.plansjer.no • © akela grafisk design 2009 • Fred Isaksen

ikke anerkjente stater

ikke selvstendige stater

OICAU

*) Gaddafi har tittelen «Revolusjonsleder» og er de facto Statsoverhode i Libya **) Den sentralafrikanske republikk – ingen offisiell kortform på norsk

Rabat

MAROKKO

Alger

ALGERIE

Tripoli

LIBYA

Kairo

EGYPT

Niamey

NIGER

Bamako

MALI

GUINEA

Nouakchott

MAURITANIA

El Aaiun

Abuja

NIGERIA

N’Djamena

TSJAD

DR KONGO

Indiahavet

Middelhavet

Atlanterhavet

Mos

ambi

kkan

alen

Rødehavet

KONGO

SENTRALAFRIKA**

GABON

Luanda

ANGOLA

Windhoek

NAMIBIA

Pretoria

SØR-AFRIKA LESOTHO

Antananarivo

Port Louis

Victoria

MADAGASKAR

Dodoma

TANZANIA

Nairobi

KENYA

Addis Abeba

ETIOPIA

BanguiYaoundé

KAMERUN

Lusaka

ZAMBIA

Harare

Gaborone

BOTSWANA

Maputo

Maseru

ZIMBABWE

Mogadishu

SOMALIA

MOSAMBIK

Kinshasa

MbabaneSWAZILAND

MALAWI

Lilongwe

KOMORENE

MAURITIUS

SEYCHELLENE

Réunion

Mayotte

Moroni

Kampala

UGANDA

KigaliRWANDA

Bujumbura BURUNDI

DjiboutiDJIBOUTI

HargeysaSomaliland

AsmaraERITREA

Tunis

TUNISIA

Kanariøyene (Spania)

Madeira (Portugal)

Sør-Sudan

VEST-SAHARA

DakarSENEGAL

Praia

KAPP VERDE

Banjul GAMBIA

Ouagadougou

BURKINA FASO

BissauGUINEA-BISSAU

Conakry

Freetown SIERRA

LEONE

MonroviaLIBERIA

Yamoussoukro

ELFENBENS-

KYSTEN

Accra

GHANA

TO

GO

Porto Novo

BENIN

MalaboEKVATORIAL-

GUINEA

Cabinda (An.)

SÃO TOMÉ

OG PRINCIPE

Lomé

Brazzaville

Libreville

St. Helena

Punt

land

Den afrikanske union • opprettet 2. juli 2002• 53 stater (ikke Marokko) er tilsluttet.• Overtok etter OAU (Organisasjonen for afrikansk enhet). • Formann i 2009: Libyas leder Muammar al-Gaddafi.

Organisasjonen forislamsk konferanse• 27 afrikanske land(grønt) er blantorganisasjonens 57 medlemmer.

SelvstendighetFør 19451945-64Etter 1964Årstallet angir selvstendighetsår.

Afrika:

www.afrika.no

Dir. for utviklingssamarbeid (Norad): www.norad.no

Afrikanske Union:www.africa-union.org

Samveldet:www.thecommonwealth.org

Den Islamske Kongress:www.oic-oci.org

Forende Nationer:

www.un.org

Flagg:

www.flags.net

Statsledere:www.worldstatesmen.org

World Factbook:

tinyurl.com/2b2kg9

Alle lenker finner du på:www.plansjer.no/lenker

wwwRessurser på internett

ika-kart 2009 24-03-2009 09:28 Side 1

HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL – 2 JOB OPPORTUNITIESWe are a busy 400 bed hospital in Mbulu District, Manyara Region, Tanzania. See also www.haydom.no

To help us develop our national and international partnerships we have open two new positions.

PROJECT COORDINATOR & RESEARCH MANAGERREQUIREMENTS FOR BOTH POSITIONS:

• Masters degree or equivalent • Knowledge of ethical and legal parameters

governing project management• Leadership competence• Computer literacy

• Management skill & experience• Experience from international projects • Good communication and reporting skills (verbal

and written)• Fluent (verbal and written) in Swahili and English

The project coordinator will work closely with the administration to ensure that HLH complies with projectplanning and reporting requirements towards all partners and collaborators. This position will also be re-sponsible for fund raising. The post holder is expected to function as part of the hospital administration.The research manager is responsible for a being a support function for all research in terms of HR allo-cation, ethical guidelines, quality assurance, reporting and evaluation. The post holder is expected tofunction as a consultant on a project basis.

Pay scales are negotiable and according to qualifications. For more information please contact theManaging Medical Director, Haydom Lutheran Hospital, via email; post@haydom.co.tz or telephone+255 272533194. Please submit an application letter and CV no later then 15th of April 2009.All applications must be by e-mail.

26 . MENINGER 3/2009 • bistandsaktuelt

Av Asbjørn Eidhammer

ASLE TOJE kommenterer i sistenummer av Bistandsaktuelt ein kro-nikk eg hadde i ei tidlegare utgåveom utfordringar og dilemma vi ståroverfor i organiseringa av eksternevaluering av norsk bistand. Hanhar mange meiningar. Eg vil gjernekommentere på det som gjeld denuavhengige evalueringa av bistan-den, som eg har ansvar for.

«Vi vet alle at det er en stor bransjebistandskonsulenter som tar igjen ifartstid i bistandsindustrien det demangler i utdannelse og som leverer sto-re mengder rapporter med behageligduse konklusjoner».

Ein rask gjennomgang av sjuevalueringsoppdrag det siste åretgir 13 doktorgrader og fire profes-sortitlar. Om det skortar på noko ievalueringsrapportane, trur egikkje det skuldast manglande ut-danning i evalueringsteama.

OM KONKLUSJONANE blir duse el-ler ikkje, avheng til ei viss grad avauga som ser. Som på dei fleste om-råde vil ofte evalueringane peike påpositive ting på den eine sida og ne-gative på den andre, og så variererdet frå den eine rapporten til denandre kor vekta ligg.

«Når Asbjørn Eidhammar beskjefti-

ger seg med problemet av at konklusjone-ne er for kritiske, synes dette noe påtatt.»

Nå har ikkje eg omtala det someit problem at konklusjonane i eva-lueringane er for kritiske. Det egmeiner, er at det kan vere ein vissfare med at evaluatorar som kjemfrå utlandet ikkje alltid kjennergodt nok til norske forhold til å stil-le dei mest kritiske spørsmåla, og ateg av og til har mistenkt somme avdei for å bli blenda av norsk politikk.

Dersom den kritiske studien fråCMI som Toje viser til er «The Chal-lenge of Assessing Aid Impact», såvar den bestilt av vår avdeling og erutgitt i vår serie.

«Hvis erfaringene fra Danmark ogSverige (hvor viljen til åpenhet nok harvært større) gjelder mer allment, er detgrunn til å tro at deler av Norads evalue-ringstradisjon er ekstern og uavhengig inavnet, men ikke i gagnet.»

EG ER USIKKER på kva Toje meinermed denne setninga. Men dersomhan meiner vi på norsk side er min-dre eksterne og uavhengige, skulleeg gjerne hatt litt dokumentasjoneller i det minste argument somskulle tilseie at denne påstanden erriktig, for eksempel ei samanlik-

ning av evalueringsrapportane våre.Mandat og anbudsprosess er opne.Slik skil vi oss verken frå Danmarkeller svenske Sida. Danmarks evalu-eringsorgan ligg i dansk UD. SvenskSidas evalueringsekretariat er plas-sert i stab i Sida, og har eit nokosnevrare mandat enn vi har. Menalle tre brukar brukar eksterne kon-sulentar og forskarar, og vi samar-beider om ei rad evalueringspro-sjekt.

I Sverige vart det i tillegg for eitpar år sidan oppretta eit nytt organfor evaluering av bistand utanfor bi-standsforvaltninga. SADEV er einuavhengig «styrelse» plassert i Karl-stad. Ennå har ikkje SADEV kommemed så mange evalueringsrappor-tar, men ein kan sjekke på nettet omdeira rapportar skil seg ut når detgjeld kritisk tilnærming.

«Det hjelper ikke å hevde at resulta-trapporten ikke er en evalueringsøvelse,all den tid den hevder å være summen avslike evalueringer.»

Hevder rapporten det? På side 88i rapporten er metoden omtalt. Detgår fram at informasjonen er hentainn frå ei rad ulike kjelder. Desseomfattar evalueringsrapportar,men også organisasjonars fram-

driftsrapportar og gjennomgangar,som jo ikkje er uavhengige.Resultatrapporten er Norads eigenrapport, og er ikkje ein del av denuavhengige evalueringa.

«Tiden kan ha kommet for å leggeevalueringsansvaret i en egen revisjons-enhet, om mulig tilknyttet Riksrevisjo-nen.»

DET ER EIT SYNSPUNKT det går an ådiskutere. For det er eit viktig spørs-mål, om eit evalueringsorgan børknytast til forvaltninga eller liggjeutafor. Det finst gode argument forbegge delar. Eit sentralt element idenne diskusjonen er at føremåletmed evalueringa skal vere todelt,kontroll og læring på same tid. Kon-trolloppgåva tilseier avstand, me-dan læring tilseier nærleik.

Eit poeng i denne samanhengener at Riksrevisjonen nå ogsågjennomfører forvaltningsrevisjo-nar på bistandsområdet, som erlangt vidare enn rekneskapsrevi-sjon. Då er det også interessant atRiksrevisjonen i den siste rapportenom norsk humanitær bistand harkomme fram til konklusjonar somminner om funna frå våre eksterneevalueringar på dette området. ■

Asbjørn Eidhammer er evalueringsdirektøri Norad.

Evaluering og auga som ser

Av Christine Smith-Simonsen og Trond Waage

NOU 2008: 14, Samstemt for utvikling,har vært ute på høring. Utvalgetsmandat var å utrede hvordan norskpolitikk utenom ren bistandspoli-tikk virker på utviklingen i fattigeland, og komme med forslag tilhvordan ulike felt og kontaktflaterkan samstemmes for bedre å frem-me økonomisk og sosial utviklingdisse landene. Som Alf Morten Jerveved CMI allerede har påpekt, er ut-redningen først og fremst preget avforutsigbar politisk uenighet (Bi-standsaktuelt 11.12.08). Noe de imid-lertid ser ut til å ha vært svært sam-stemt om er at det er Nord som sit-ter med nøkkelen til utvikling. Et gi-ver/mottaker-forhold er naturligasymmetrisk; det er giver som defi-nerer både middel og mål. Nå skal viogså bli mer samstemte for å få bed-re gjennomslag for vår politikk. Entemmelig ensidig visjon all den tiddet ikke vises til strategier for sam-stemming med mottaker.

TIL Å VÆRE EN UTREDNING om ut-vikling, reagerer de to undertegne-de på hvor lite fokus det legges påutdanning. Et lands utviklingsnivåhenger nøye sammen med befolk-ningens utdanningsnivå. Like viktiger det at den tilgjengelige utdan-ningen er relevant. I utredningenbrukes ordet kunnskapsoverføringsom et overordnet begrep for norskinnsats på utdanningsfeltet (side16). Dette er et begrep som hørerhjemme i bistandens første, opti-mistiske fase på 1950- og 1960- tallet,da man trodde at overføring av kapi-tal, teknologi og kunnskap var til-strekkelig for å få fart på utvikling-en i den tredje verden. Det krevde enrekke «hvite elefanter» før manskjønte at utviklingsprosjekter måta utgangspunkt i lokale forhold forå være levedyktig.

Dypstrukturene i vår tenkningom oss og de andre har tydeligvisikke fulgt helt med i denne proses-sen, og utredningen preges av enunderliggende holdning om at vår

kunnskap og veier til utvikling er deeneste mulige. Dette kommer tyde-lig til uttrykk på side 116: Utvalgeterkjenner at det til en viss grad er eninnebygd motsetning mellom detutviklingspolitiske målet for samar-beid (å fremme forskningskapasiteti utviklingsland) og det politiskemålet for forskningssamarbeid (åfremme kvalitet og kapasitet i forsk-ningen i Norge). Er det så utenkeligat vi kunne ha noe å lære den andreveien?

KUNNSKAP KAN IKKE uten videreoverføres fra en virkelighet til en an-nen, som en ferdig pakke klar tilbruk. Helt siden kolonitidens dagerhar vestlig utdanning vært et «catch22» for folk i den tredje verden; vest-lig utdanning fører til fremmedgjø-ring og frustrasjon, mens lokalt til-passede varianter har for lav status. Isamspill med partnere i Sør kan enderimot bygge kunnskap som kanoverkomme denne typen proble-mer. De undertegnede har beggegode erfaringer fra samarbeidspro-

sjekter om kunnskapsutvikling ogutdanning i Etiopia, Kamerun ogMali. Denne typen prosjekter hand-ler ikke om overføring, men om å gåsammen for å utvikle nye innsikter –for begge parter! Kunnskap byggessammen.

Norge har utviklet flere ordning-er (NUFU og NOMA) som gir unikmulighet for å etablere samarbeidmed forskere, studenter og institu-sjoner i Sør. Et stort problem, somogså utredningen peker på, er atden nye universitetsloven og Frida-systemet undergraver denne mulig-heten. Innsatsen er lite meritte-rende, og ender dermed som dug-nadsarbeid for spesielt interesserte.En holdningsendring må jobbesfram, for det sterke fokuset på inter-nasjonalisering av universiteteneskal og må inkludere også Sør. ■

Christine Smith-Simonsen er post.doc vedInstitutt for historie, Universitetet i Tromsø.

Trond Waage er 1. amanuensis ved Visuel-le kulturstudier, Universitetet i Tromsø.

Forstemmende samstemt

Kontroll-oppgåvatilseieravstand,medan læringtilseiernærleik.

Kunnskapbyggessammen.

DEBATT

bestilles på: www.plansjer.no

Nye verdensdel-plansjer 70x100

FASTE SPALTER . 27bistandsaktuelt • 3/2009

1. Hvem er dette?

2. Hvilket år overtok RobertMugabe som statsoverhode iZimbabwe?

3. Hvilken Arsenalspiller ble kårettil Afrikas beste fotballspiller i2008?

4. Tusenårsmål nr.1 er alle tusen-årsmåls «mor». Hvordan er detformulert?

5. Dette målet har ingen bestemttidsfrist, men delmålet skalsøkes oppnådd innen 2015.Hvordan lyder det?

6. Betyr Dar es Salaam “Fredenshimmel», «Fredens havn» eller«Ønske om fred»?

7. I hvilket år var norsk statligbistand for første gang på merenn 1 % av BNP?

8. Mellom hvilke land er elvenLimpopo grenseelv?

9. Limpopo er den nest lengsteelven i Afrika som renner i øst-lig retning. Hvilken er den leng-ste?

10. Limpopo-elven renner ut vedXai-Xai. I hvilket land liggerdenne byen?

11. Hvem er svensk utviklings-minister? ˙

12. Hvilket parti tilhører hun

13. Hvor har ISDB, IslamicDevelopment Bank sitt hoved-sete?

14. Bor over halvparten av jordasbefolkning i byer?

15. Hvor mye var bistanden fraOECD-landene totalt på i2008?

16. Hvilket land i Sentral-Asia erdobbelt så stort som Tyskland,Frankrike og Italia til sammen?

17. Hva heter statsministeren iBangladesh?

18. Hva er navnet på Kinas neststørste elv, en elv med myeindustri langs sine bredder?

19. Norsk Folkehjelp har nettoppansatt en ny informasjonssjefsom har bakgrunn både fraNorad og UD. Hva heter han?

20. Hvor mange medlems-organisasjoner er det iBistandsnemnda?

Svarene finner du nederst på siden.

Spørrespalten er laget av Inge Tveite

1. Hvor mange medlemsland har Islamic Development Bank?

2. I 1983 ble Reidun Brusletten fra KrF den første norske bistandsminister.Hva het hennes statssekretær?

3. Den nye lederen på Madagaskar, Andry Rajoelina, er i henhold til landetslover for ung til å kunne utneves som statsoverhode. Hvor gammel erhan, og hva er aldersgrensen ifølge landets lover?

1.Andry Rajoelina,nylig innsattleder på Madagaskar

2.1989

3.Emmanuel Adebayor fra Togo

4.Utrydde ekstrem fattigdom.

5.Halvere andelen av menneskersom lever i ekstrem fattigdom,og halvere andelen som liderav kronisk sult.

6.«Fredens havn» (Haven ofPeace)

7.1982.

8.Først mellom Sør-Afrika ogBotswana,deretter mellomSør-Afrika og Zimbabwe

9.Zambezi

10.Mosambik

11.Gunilla Carlsson

12.Moderaterna

13.Jeddah i Saudi-Arabia

14.Ja

15.120 milliarder dollar

16.Kasakhstan

17.Sheik Hasina

18.Perleelva (Zhu Jiang)

19.Tor-Henrik Andersen

20.18

HVEM HVA HVORI ALL VERDEN?

SVAR:

TRE EKSPERTNØTTER:

1.56

2.Odd Jostein Sæter

3.Han er 34,aldersgrensen er ifølge loven 40 år.

SVAR PÅ EKSPERTNØTTER:

Alt rett: Les spørsmålene før svarene – ikke omvendt!

15-19: Verden trenger deg.

10-14: Du kan se framtiden lyst i møte.

5-9: Ikke så verst.

1-4: Din interesse for globale spørsmål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementetsaspirantkurs er kanskjeikke det du burde søke på i år?

Prosjektmedarbeider – internasjonalt rusarbeidBlå Kors ønsker å videreutvikle sitt internasjonale bistandsengasjement.Blå Kors Norge og FORUT har innledet et samarbeid knyttet til prosjektet«Alkoholpolitisk opplæring i utviklingsland». Nå søker vi en medarbeiderfor engasjement i ett år.Se utlysningen på www.blakors.noSøknadsfrist: 14.04.2009

Operasjon Dagsverk (OD) søker medlemmer til ODs bistandsfaglige råd

Operasjon Dagsverk er norske elevers solidaritetskampanje.Hvert år jobber norske elever inn rundt 30 millioner kroner tilutdanningsprosjekter for ungdom i Afrika, Midtøsten, Sør- ogMellom-Amerika og Asia.

I tillegg til utdanning og ungdomsdeltagelse omhandler OD-prosjektene tema som urfolks rettigheter, mikrofinans, funk-sjonshemmedes rettigheter, likestilling, menneskehandel ogmiljø.

ODs bistandsfaglige råd består av 12 medlemmer som bistår iODs prosjektoppfølging. Rådet møtes en gang i måneden. OD søker medlemmer som har bistandsfaglig kompetanse ogerfaring innen utdanning, ungdomsdeltagelse og evalueringer.Vervet er ikke betalt.

Vi tilbyr gode faglige diskusjoner og innflytelse innen en avNorges største bistands- og solidaritetsorganisasjoner.

Les mer på www.od.no og www.od.no/prosjekter

Dersom du er interessert send CV og en kort søknad tilingrid@od.no innen 20. april 2009.

For mer informasjon kontakt gjerne Ingrid Iversen på e-posteller tlf 22 99 37 10, eller Kristin Rannem på tlf 97 54 73 64.

CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjo-ner. CARE jobber med nødhjelp og langsiktig bi-stand og er tilstede i 70 land. CARE har en stab påover 15 000 ansatte, 90 prosent av dem er nasjonalstab. CARE gir årlig bistand til omtrent 55 millio-ner mennesker. CARE jobber med kvinnerettetbistand. CARE Norge har en stab på 16 personer.

Rådgiver humanitær bistandCARE Norge støtter programmer i Afrika, Asia og på Balkan i nærtsamarbeid med CARE International og CARE sine landkontor. Et avCAREs arbeidsområder er humanitær bistand. CARE ønsker nå åstyrke likestillingsarbeidet i humanitær bistand, samt arbeidet medkvinners sårbarhet i kriser og konflikt.

Vi søker:rådgiver for humanitær bistand.

For mer informasjon om stillingen se www.care.no Du kan også ta kontakt med programsjef Jan Olav Baarøy påjan.baaroy@care.no eller på mobil: 916 24 313.

Søknadsbrev med CV sendes per e-post til care.norge@care.noinnen 16. april. Stillingen er basert i Oslo og er et engasjement på 2 år med mulighet for forlengelse. Lønn etter avtale.

28 . BAKGRUNN 3/2009 • bistandsaktuelt

Av Ragnhild Meisfjord

Den nye og selverklærte presi-denten Andry Rajoelina påMadagaskar har allerede få

dager etter statskuppet satt andre –og dårligere - standarder for det gas-siske utdanningssystemet. Den på-gående utdanningsreformen – detgassiske «kunnskapsløftet» – ble for-kastet av det nye regimet. Fra nå aver det gassisk utdanningspolitikk atgassiske barn skal undervises påfransk, og ikke på deres eget mors-mål; gassisk.

Med Frankrike som tidligerekoloniherre har fransk språk og kul-tur satt sitt preg på Madagaskar.Selv etter at kolonitiden i 1960 varover, var fransk fortsatt undervis-ningsspråk. I 1972 startet et ca 20 årlangt eksperiment hvor man gikkbort fra fransk som undervisings-språk, og innførte gassisk i stedet.Denne reformen var verken plan-lagt eller forankret blant folk. Detfantes ikke tilstrekkelig med rele-vante skolebøker og læreplanen tokikke høyde for «gassifiseringen» avutdanningen.

Reformen mislyktes, og det refe-reres i dag til denne perioden som«den tapte generasjon». Derfor kanman kanskje forstå at Madagaskargikk tilbake til fransk i 1990. Hellerikke dette var skikkelig planlagt.Det ble tatt for gitt at fransk uansettvar et bedre alternativ enn gassisk.Franske læreplaner og lærebøkerble benyttet i et land langt borte frade parisiske bulevarder og sofisti-kerte utdanningssystemer.

Øya i det indiske hav har langeog sammensatte relasjonertil Frankrike. Fransk var kolo-

nispråk på Madagaskar. Fransk an-vendes på politisk nivå, i dialog medinternasjonale samarbeidspartnere,og som skriftspråk i embetsverket.Man kan godt si at fransk er elitensspråk og dermed maktens språk.Den som behersker fransk kan kom-me seg opp og frem her i livet. Folker av den overbevisning at mange

muligheter åpner seg både på Mada-gaskar og internasjonalt (les: Frank-rike) for den som har grep på fran-sken. Realiteten er at 98 % av befolk-ningen ikke behersker fransk.

Madagaskar er i utgangspunkteti en svært heldig lingvistisk situa-sjon. Til tross for at øya er dobbelt såstor som Norge i areal og er vel sågrisgrendt og vanskelig fremkom-melig som lille Norge, snakker fol-ket ett språk. Det er naturligvis dia-lektforskjeller, men ikke større ennat de kan sammenlignes med dia-lektforskjeller innen det norskespråk.

Norske og internasjonale for-skere og fagmiljøer har sam-arbeidet med det gassiske ut-

danningsdepartement omkring te-maet undervisningsspråk siden2005. I denne perioden har en rekkestudier og erfaringer fra andre land,som for eksempel Mali, generertkunnskap knyttet til betydningenav undervisning på morsmål. Særliggjelder dette i de første skoleårene.Norge har støttet dette arbeidet fi-nansielt og faglig. Andre samarbeids-partnere som Verdensbanken ogFNs barnefond (UNICEF) har ogsåkonstruktivt drevet frem det som påMadagaskar ble en forsknings- og er-faringsbasert undervisningsspråk-politikk og som er nedfelt i landetsvedtatte utdanningsreform.

Marc Ravalomanana som varpresident inntil 17. mars var en ve-sentlig støttespiller i dette. Flere bi-laterale og multilaterale partnerehar støttet opp om den gassiske ut-danningsreformen. Den nye presi-denten ser derimot ut til å ha en an-nen agenda når det gjelder fremti-den for det gassiske skolesystem.

Gjennom hans beslutning kan vi sifor sikkert at svært mange gassiskebarn ikke vil lære pensum eller for-stå hva som skjer i klasserommet.

Er dette en hestehandel hvor Ra-joelina gjør det som Frankrikehar vært en iherdig forkjem-

per for på Madagaskar i en årrekke,nemlig fremme av det franske språkog fransk kultur, for blant annet åvinne landets elite på sin side?

Det sittende og illegitime styretpå Madagaskar virker skjørt. Vi kanbare håpe at Rajoelina og hans med-sammensvorne avholder valg somplanlagt innen to år, men helst før.Rajoelina har et særdeles tungt an-svar for gassiske barn på sine skul-dre. En kan spørre seg om han for-står konsekvensene av at omkring50 % av gasserne er under 15 år og defleste derfor i skolepliktig alder?

Disse unge menneskene er Ma-dagaskars fremtid. At de lærer noepå skolen, er uhyre viktig for hvor-vidt de faktisk blir i skolen og ikkedropper ut. De menneskelige ressur-ser på Madagaskar blir med andreord ikke investert i for best mulig åbidra til Madagaskars muligheterfor stabilitet og økonomisk vekst.For landets fremtid er det avgjø-rende at kommende generasjonerkan tilegne seg kunnskap på et dy-pere nivå enn repetisjonslæring,som ofte er det beste resultatet enkan håpe på når man ikke forstår.Gasserne selv omtaler i blant egnefransk-kunnskaper som papegøye-fransk, betimelig nok.

De siste årene har Madagaskar iøkende grad orientert seg mot nyestøttespillere. I den sammenhenghar det vært utvekslinger på politisknivå mellom blant annet norske oggassiske statsråder. Kjernen i dialo-gen har vært utvikling av et utdan-ningssystem tilpasset den gassiskevirkelighet.

Statsrådene Erik Solheim ogBård Vegar Solhjell sitt besøk på Ma-dagaskar i 2008 synliggjorde dennorske støtten i et bistands- og ut-danningsfaglig perspektiv.

I 2007 organiserte Norad enstudietur for en delegasjon fradet gassiske utdanningsdeparte-

mentet til Norge. På agendaen varblant annet en rekke møter mednorske fagmiljøer som Utdannings-direktoratet i Oslo og Lesesenteret iStavanger. Det gjorde et sterkt inn-trykk da daværende utdanningsmi-nister med styrke i stemmen forklar-te de norske tilhørerne hva denspråklige overmakten på Madagas-kar innebar. Gassere kjenner segofte maktesløse i møtet med detfranske språk, som med en slik ele-ganse brukes av franskmenn, mensom så sterkt også knyttes til makt.Den daværende utdanningsministe-ren ba franske rådgivere innplasserti hans departement finne seg annetå gjøre. En klok beslutning i dennesammenheng.

Gasserne trenger frigjøring fradet franske språk. De trengerå erfare at morsmålet holder.

De trenger å erfare at når språketanvendes, heves dets status. Detrenger å komme seg ut av denspråklige undertrykkingen med defølger den har. Mangt kan sies omMarc Ravalomananas styresett somnettopp gikk på en gigantisk smellmed de dramatiske konsekvenser vikjenner til. Men Ravalomanana åp-net Madagaskar for internasjonaltsamarbeid gjennom både handel ogbistand. I denne sammenhengenhar engelsk i økende grad blitt tatt ibruk. Dette har nok i enkelte miljø-er blitt oppfattet som en avstandta-gen fra Frankrike.

I Norge tar vi det som en selvføl-ge at barn lærer best på et språk deforstår. I dette perspektivet kan dennye gassiske undervisningsspråkpo-litikken kun ses på som et storttilbakeskritt for barns rettigheter tilkvalitet i utdanningen og er derforen fallitterklæring. Paradokset er –uavhengig av regimer på Madagas-kar og språkpolitikken der – at gas-siske lærere heller ikke i dag selv for-står fransk i nevneverdig grad. Dettehar naturligvis konsekvenser forelevers læringsutbytte. Lærerne bru-ker uansett i svært stor grad gassiskog ikke fransk i undervisningen.Problemene virkeliggjør seg derforførst og fremst ved eksamen nåroppgaveteksten er fransk og eleveneforventes å svare på fransk. Eksa-mensresultater blir deretter.

Mange av oss som har arbeidetmed støtte til den forrige re-gjeringens utdanningsre-

form, opplever den nye utdannings-politikken som et stort tilbakeslag.Både den menneskelige og økono-miske bistandsinvesteringen Norgehar lagt i dette kan synes å være for-gjeves. Det er dårlige nyheter. Detsom derimot er verre er den person-lige kostnaden for de millioner avgassiske barn det her dreier seg om.I tiden fremover blir det viktig åidentifisere et rom for hvordan mankan formidle kunnskap om forsk-ningen som ligger til grunn forundervisningsspråkreformen. Deter viktig å arbeide strategisk for atgassiske barn i fremtiden legitimtkan anvende morsmålet i og uten-for klasserommet. ■

Ragnhild Meisfjorder seniorrådgiver,ved Noradsutdannings- ogforskningsavdeling.

MAD

AGAS

KAR

Undervisning i gassisk ved døveskole på Madagaskar. Den nye lederen på Madagaskar, Andry Rajolina, har bestemt at gassiske barn skal undervi-ses på fransk og ikke på morsmålet sitt. Et skritt i feil retning mener artikkelforfatteren. FOTO: LIV BJERGENE

I Norge erdet en selv-følgelighet;at barn lærerbest på etspråk deforstår.

Et skritt tilbake for gassiske barnKRONIKK

Kronikker i Bistandsaktuelt kan sendes tgh@norad.no. Teksten bør ikke overstige 8500 tegn inkl. mellomrom.Legg ved bilde av artikkelforfatter. På grunn av stor pågangkan ikke alle kronikker regne med å komme på trykk.

Madagaskars nyeleder AndryRajoelina.

FASTE SPALTER . 29bistandsaktuelt • 3/2009

Av Christine Agalomba

Ytringsfrihet er ikke bare av detgode. Øst-Afrika har i mangeår hatt aviser som presenterer

sex og sladder i en usmakelig blan-ding. Nå er internett i ferd med å taover dette markedet. Og grensenefor publisering flyttes også til nyelavmål.

Både Kenya, Tanzania og Ugan-da har tabloidaviser som i utgangs-punktet kanskje hadde planer om ågi leserne avslørende saker ommaktpersoners hemmeligheter,men som nå har en helt annen agen-da. Et eksempel er «Red Pepper»,som utgis i Kampala, Uganda. Avisaselges over hele Øst-Afrika og sakerom sex tiltrekker leserne. Særlig derkjente personer henges ut, med el-ler uten grunn, for utroskap ellerseksuelle perversiteter.

Ytringsfrihet er bra og viktig,men friheten har også en bakside.Det er kostbart og krevende å drivegravende journalistikk i saker somdreier seg om korrupsjon, økono-miske misligheter og maktmisbruk.En mye lettere måte å tjene pengerpå er å lage saker om sex. Gjernemed bilder av nakne og halvnaknejenter. Når «avsløringene» publise-res på internett kan også utgivernegjemme seg fullstendig bort ogtrenger ikke stå til ansvar for noesom helst.

Det mest beryktede, og svært po-pulære, nettstedet for sex ogavsløringer i Øst-Afrika nå er

Zeutamu. Trolig redigeres og styresnettstedet fra Tanzania, siden detmeste av innholdet kommer fra det-te landet og det såkalte redaksjonel-le innholdet skrives på prikkfrittswahili.

En tanzaniansk forretnings-mann, som ble hengt ut å ha sam-

kvem med mange prostituerte, utlo-vet for en tid siden ut en belønningpå 20 millioner tanzanianske shil-ling (ca 100.000 norske kroner) tilden som kunne avsløre utgiverne av

Zeutamu. Ingen har kommet i nær-heten, selv om ryktene er mange.Det er ikke en gang sikkert at utgi-verne holder til i Tanzania, og serve-ren som betjener nettstedet flyttesmellom ulike land.

Innholdet på Zeutamus siderinneholder beskyldninger om utro-skap mot rike forretningsmenn ogpolitikere i Tanzania. Ofte er det bil-der som avslører forholdet. Slike av-sløringer er selvsagt uheldige for fa-milielivet til den avslørte, men kan-skje ikke mer enn mange østafrika-nere kan tolerere. Det er nå engangslik at menn med makt i Afrika ogsåhar lett tilgang på kvinner ogmange holder seg med et «nyumbandogo – lite hjem» eller to, der el-skerinner bor og der barn som er re-sultat av de utenomekteskapeligeforholdene vokser opp. Men det ermer enn bare sidesprang som bret-tes ut på Zeutamu, her er også be-skyldninger om seksuell omgangmed mindreårige og homofili.Homofile forhold er, i motsetningtil i vestlige land, utsatt for enormefordommer i Afrika og ses på av defleste som en stor skam.

Zeutamu har en slags redaksjo-nell styring, men alle oppfor-dres til å laste opp tekst og sær-

lig bilder til siden. Terskelen for pu-blisering er veldig lav og sannhets-gehalten i sakene sjekkes trolig al-dri. Sakene som legges ut er ogsåmerket med ikoner som sikrer smer-tefri viderepublisering på Facebook,Twitter og andre store nettsamfunn.Det vil si at alle kan laste opp bilderog tekster på siden, og det meste serut til å bli publisert.

– Hele livet mitt er ødelagt, sierHalima (19) fra Dar es Salaam.

Hun vil ikke stå fram med annetet fornavnet sitt og noe bilde påtrykk kommer ikke på tale. Hun hø-

rer til blant de mange unge jenter iTanzania som har fått bilder publi-sert på Zeutamu, bilder som aldrivar ment for offentligheten.

– Jeg hadde en kjæreste som foto-graferte meg naken med et mobilka-mera. Da jeg gjorde det slutt var hansjalu og ville hevne seg. Han sendtenakenbildene til Zeutamu, der deble publisert med mitt fulle navn ogadresse. Det er forferdelig. Jeg haringen mulighet til å få fjernet bil-dene, ingen svarer når jeg kontaktere-postadressen til Zeutamu. Noetelefonnummer er ikke oppgitt ogjeg vet ikke hvem som er ansvarligefor siden. Det vet ingen, sier Halima.

Hun var tidligere en glad og liv-lig jente med store ambisjo-ner. Hun ville bli diplomat

og representere landet sitt i den sto-re verden. Nå ser hun mørk på fram-tida.

– Jeg hadde et godt liv, nå er altødelagt. Alle vennene mine tar av-stand fra meg, lærerne på høyskolender jeg er elev kommer med nedset-tende bemerkninger og min far harringt og skreket til meg at jeg er enskam for hele familien. Jeg må flyttefra byen og bo hos en tante i enlandsby langt unna for å kommeunna dette, forteller en gråtkvaltHalima. Hun tror nok folk kan kom-me til å glemme saken, men først et-ter lang, lang tid. Bildene av henneligger fortsatt ute på Zeutamushjemmeside. Hun kommer meddenne advarselen til andre afrikan-ske ungjenter.

– La deg aldri fotografere nakenog pass også på hva folk med mobil-telefoner holder på med i gardero-ber og omkledningsrom. ■

Tanzanianeren Godfrey Mwam-pembwa, bedre kjent som «Gado»,er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisenDaily Nation.

Nettstedet Zeutamu legger ut bilder for hele verden. Jo merkompromitterende, jo bedre. Men til forferdelse for de somavfotograferes.

INTE

RN

ETT

GADOS VERDEN

SETT FRA SØRChristine Agalombaer journalist i The East African i Nairobi.

Ytringsfrihetens bakside

Jeg had-de et godtliv, nå er altødelagt.

Halima (19)høyskolestudent.

30 . FASTE SPALTER 3/2009 • bistandsaktueltLI

TTER

ATU

RLI

TTER

ATU

R

Kynisk og naivt om bistandenAv Arne Tostensen

Denne boken – skrevet av en zam-bisk kvinne med bakgrunn fra Gold-man Sachs og som konsulent forVerdensbanken – er en merkeligblanding av kynisme og naivitet.Som tittelen antyder, er den et fron-talangrep på bistandsindustriensom hun med bred pensel hevder erødeleggende for Afrika. Men bokenforegir også å gi en oppskrift påhvordan Afrika kan komme seg utav uføret.

Etter er kort fremstilling av bi-standens historie, går Moyogjennom en katalog av kritikk motbistanden. Hennes overgripende på-stand er at det er vanskelig å se atnoe økonomisk vekst kan tilskrivesbistanden direkte. Om noe, sierhun, tyder bevisene de siste femti årpå det motsatte. Hun gjør Rwandaspresident Kagames ord til sine egne:«Mens mer enn 300 bistandsmilliar-der (amerikanske dollar red. an.) erblitt brukt på vårt kontinent siden1970, er det lite å vise til av økono-misk vekst eller menneskelig utvik-ling.» Litt underlig, forresten, at hunflere ganger bruker Kagame somsannhetsvitne all den stund Rwan-da et annet sted i boken karakterise-

res som et fullstendig autokratiskregime. Hun har ikke særlig sans fordemokrati som positiv faktor forøkonomisk vekst. Om forholdetmellom demokrati og utvikling hev-der hun: «enhver forbedring i Afri-kas økonomiske profil er i hovedsakoppnådd til tross for (nominelt) de-mokrati, ikke på grunn av det.» Fot-noten til denne påstanden er imid-lertid langt mindre bastant.

Moyo har utvilsomt er rekkegode bistandskritiske poenger, selvom de fleste er gammelt nytt. Pro-blemet er at hun trekker dem ut tilsin ytterlighet. Det er forunderlig aten akademiker som skulle ha kjenn-skap til metode, kan få seg til å gi bi-standen så mye av skylden for Afri-kas elendighet. Lemfeldig omgangmed årsaksforhold, og uten nevne-verdig sans for andre årsaker enn bi-stand, kobles dessuten med en pole-misk og til dels tabloid stil. Det er

Av Morten Bøås

En ny bok fra Paul Colliers penn erdet all grunn til å lese med storinteresse, uansett om man tidligerehar vært uenig i hans konklusjoner.Det skal ikke stikkes under en stol atundertegnede hører til den sist-nevnte gruppen. I denne boken erdet imidlertid en litt mer undrendeCollier som i blant trer frem. Haninnser at gjennomføring av flerpar-tivalg i en rekke av verdens fattigstestater ikke har gitt de resultaterman håpet på.

Årsaken til at vi møter en merundrende Collier er at han bevegerseg inn i det som for ham er ukjentterreng. Han anerkjenner betyd-ningen av nasjonal identitet ellersnarere mangelen på sådanne somen mulig forklaringsfaktor. Collierprøver å forklare hvorfor innføringav flerpartivalg i Afrika ikke har gittde resultatene som han hadde for-ventet. Konklusjonen hans er at valgikke automatisk betyr at demokratislik vi kjenner det fra vesten umid-delbart blir innført og begynner åvirke. Her er det bare å ønske vel-kommen etter.

Colliers mener at problemene idisse statene ikke kan løses ved å tatiden til hjelp. Slik han ser det, er delåst inn i voldelige prosesser somikke vil løses av seg selv. Colliers po-eng er å skille mellom ulike typer avpolitisk vold. Opprør og opprørs-grupper ser han som kun destrukti-ve krefter, mens militære kupp der-imot kan brukes til å skape reell po-litisk endring.

Hvordan skal så det internasjo-nale samfunn bruke muligheten formilitært kupp til noe godt? Collierssvar er veldig enkelt at det interna-sjonale samfunn skal inngå en typesosial sikkerhetskontrakt med regi-mer som styrer ‘bottom million’-land. Hvis regimet oppfører seg braog bereder grunnen for frie og rett-ferdige valg så skal det beskyttes. Desom ikke går inn på en slik kontrakteller bryter den mister automatisk

denne retten til beskyttelse. Dermeder det fritt frem for kupp, og etterdet vil de nye makthavere bli tilbudten tilsvarende kontrakt, og så vi-dere.

Det er på tide med en nyansertdebatt om hvordan vi forholder osstil utvikling av styresett i Afrika, ogen rekke andre steder. Det er posi-tivt at Collier reiser spørsmål om et-hvert kupp skal møtes med fordøm-melse. Dette er imidlertid én ting,noe annet er hvordan de sikkerhets-kontrakter som Collier lanserer skalhamres ut av et internasjonalt sam-funn med meget ulike interesser iverdens fattigste land. Hvordan skalvi unngå at de baseres på en ‘krigmot terror’-tankegang eller ressurs-imperialisme. Spørsmålene Collierstiller i bokens første deler er gode,selv om en rekke andre forskere harstilt dem tidligere. Svarene hankommer med derimot vitner allermest om en nyliberal økonom påvidvanke. Hadde undertegnedetrodd at dette kunne bli tatt på alvorså ville jeg advart mot det, men Col-liers oppskrift er rett og slett fornaiv til det.

Det bør imidlertid sies til Colli-ers forsvar at denne boken nok merer ment som et debattinnlegg ennen fagbok. Han legger imidlertidstor vekt på å forklare leserne at bak-grunnen for hans tanker er den ab-solutte forskningsfronten, selvegrensen for hva som er mulig, og dahadde det også vært rimelig å skuenoe utover det han og hans relativtbegrensede krets holder på meg. Re-feranselisten i boken er talende i såmåte. Den refererer kun til hansegne arbeider, arbeider han er med-forfatter på, og til noe få utvalgteforskere innenfor hans krets av rett-

troende. Hvis Colliers oppskrift had-de blitt tatt til følge, kunne den førttil store internasjonale konflikterda ulike uføyelige ledere ville spiltsine kort i lys av andre og større kon-fliktlinjer slik som for eksempelOmar Bashir gjør det. En internasjo-nal intervensjon mot Khartoum forå styrte Bashir ville neppe ført til

mer fredelig verden eller forbedretlevekår i Sudan. ■

Morten Bøås er seniorforsker ved Fafo –Institutt for anvendte internasjonale studi-er.

Anmeldelsen er forkortet. Les hele på www.bistandsaktuelt.no.

synd fordi det undergraver hennestroverdighet som seriøs debattant.

Mens Moyos beskrivelse av bi-standens herjinger er preget av ky-nisme, er hennes løsningsforslagnaive. Hun stiller opp en modell aven fiktivt afrikansk stat – ’Republicof Dongo’ – med typiske samfunns-trekk, og mener Dongo kan kommeseg ut av underutviklingen uten bi-stand.

Med sin bakgrunn i finansverde-nen legger Moyo vekt på finansie-ring til fortrengsel for andre ingre-dienser. På makroplanet svergerhun til obligasjoner som alternativtil bistand. Det er derfor om å gjørefor Dongo-republikken å skaffe segen kredittvurdering bedre enn trip-pel C for at utenlandske skal ha tillittil at deres investeringer vil gi tryggavkastning. Det er ikke gjort i enhåndvending. Har Moyo glemt at dealler fleste afrikanske land er såkal-te HIPC-land, altså land som ikkehar klart å betjene sin gjeld siden1980-tallet og derfor har fått særord-ninger om gjeldslette?

Moyo fremhever Kina som Afri-kas venn, riktignok ikke helt utenforbehold. Men hun undervurdererkinesernes egeninteresser (tilgangtil olje og mineraler) og handelens

sammensetning (olje og mineraler ibytte for billige masseforbruks-varer). Dette er en struktur som sma-ker av klassisk imperialisme.

På mikroplanet har Moyo kulls-viertro på mikrokreditter og privateoverføringer fra slektninger i utlan-det. Det har mye for seg, men er hel-ler ikke uten problemer. Imidlertider det politiske forhold som vil væreavgjørende. Godt styresett trumferalt, sier Moyo. Det har hun langt påvei rett i. Desto underligere er det athun sier forslaget hennes er megetlett å gjennomføre. Det som trengsog det som mangler, er politisk vilje.Men hvordan man kan fremskaffepolitisk vilje i gjennomkorrupte re-gimer, sier Moyo lite om.

Dette er en av mange bøker ombistanden begredelighet de sisteårene. Det er ikke en viktig bok jegvil anbefale bistandsinteresserte åbruke tid på å lese, selv om den erlettlest. I likhet med Robert Calderi-sis The Trouble with Africa: WhyForeign Aid Isn’t Working, er Moyosbok altfor preget av anekdoter ogsynsing til å være et vesentlig bidragtil debatten. ■

Arne Tostensen er seniorforsker ved Chr.Michelsens Institutt.

BOKANMELDELSEDambisa Moyo: Dead Aid: Why Aid is Not Working and How There isAnother Way for AfricaLondon: Allen Lane, 2009

søker medarbeidere

Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid, er Norges kompetansesenterfor internasjonalt utviklingssamarbeid i den globale kampen mot fattigdom.Direktoratet er rådgivende organ for Utenriksdepartementet ogambassadene.

Førstekonsulent/rådgiver (2 stillinger) Avdeling for sivilt samfunnSøknadsfrist 15. april 2009.

Seniorrådgivere/rådgivere i Juridisk fagteam (1-2 stillinger)Avdeling for metode og resultatoppfølging Søknadsfrist 19. april 2009.

Rådgiver/seniorrådgiver Olje for UtviklingEnergiavdelingenSøknadsfrist 19. april 2009.

Rådgiver/seniorrådgiver Energi (2 stillinger) EnergiavdelingenSøknadsfrist 19. april 2009.

For ytterligere opplysninger om stillingenes innhold, se fullstendigkunngjøringstekst på våre hjemmesider www.norad.no

BOKANMELDELSEPaul Colliers: Wars, Guns & Votes: Democracy in Dangerous Places,The Bodley Head: London, 2009

Nyliberal økonom på vidvanke

FASTE SPALTER . 31bistandsaktuelt • 3/2009

Neste

bistandsaktueltutkommer ca. 8. mai

Helen Clark (59) erutnevnt til ny leder forFNs utviklingsprogram(UNDP). Clark var stats-minister på New Zea-land fra 1999-2008 ogblir som UNDPs lederden tredje øverste rang-erte i FN. Utnevnelsen

skal formelt godkjennes av FNs general-forsamling i New York. Hun etterfølgerKemal Dervis fra Tyrkia.

Sarita Barlett (50) hartiltrådt som InvestmentManager – Social, Envi-ronment and Governan-ce (SEG) i Norfund. Bar-lett kommer fra KMPGNorway og har lang erfa-ring med responsibleinvesting, samfunns-

ansvar, energi- og miljøspørsmål. Hunhar tidligere ledet Storebrands Respon-sible Investment Department og arbei-det ved blant annet Statistisk Sentral-byrå. Barlett har hatt flere styreverv oghar en mastergrad i økonomi.

Silje Vold er ansattsom rådgiver i BarnsRettigheter i Plan Nor-ge. Hun er utdannet fraOxford i filosofi, politikkog økonomi med særligfokus på Sør-Asia ogAfrika. Hun var tidligereAdvocacy Advisor for

AKAP-Pinoy, en organisasjon som frem-mer funksjonshemmedes rettigheter påFilippinene. Før dette utviklet og koordi-nerte hun en kampanje om sosiale ogmiljømessige konsekvenser av bomulls-og tekstilproduksjon, for organisasjonenPeople & Planet i Storbritannia.

Hanne-Elisabeth Serck-Hansen tiltrådte1. mars stillingen somleder for seksjon forkvalitetssikring iKirkens Nødhjelps HR-avdeling. Hun kommerfra en lederstilling iTelenor Nordic Consu-

mer Norway.

Anders Østeby tiltrådte1. januar stillingen somavdelingssjef for Kir-kens Nødhjelps økono-miavdeling. Han kom-mer fra en stilling somdriftsdirektør i ColorLine.

Liv Hukset Wang til-trådte 1. januar stilling-en som avdelingssjeffor Kirkens Nødhjelpsavdeling for kommuni-kasjon og innsamling.Hun har vært konstitu-ert i denne stillingensiden april 2008, og var

tidligere seksjonsleder i samme avde-ling.

Kirsten Engebak tiltrådte 1. januar stil-lingen som seksjonsleder for seksjon forVest-Afrika og sørlige Afrika i KirkensNødhjelps utenlandsavdeling. Hun hartidligere vært Kirkens Nødhjelps områ-derepresentant for Somalia, Kenya ogUganda.

Elisabeth Mustorp erKirkens Nødhjelps nyelandrepresentant iSudan. Hun kommer frastillingen som seksjons-leder for Midtøsten ogAsia i Kirkens Nød-hjelps utenlands-avdeling.

Gregory Bakken tiltråd-te 15. februar stillingensom regional represen-tant Sør-Asia, med tje-nestested Colombo, SriLanka. Han kommer frastillingen som rådgiverKirkens Nødhjelps i be-redskapsseksjon.

Gaim Kebreab tiltrådte1. januar stillingen somKirkens Nødhjelps om-råderepresentant forSomalia, Kenya ogUganda, med tjeneste-sted Nairobi, Kenya.Han kommer fra en stil-ling som rådgiver i utvik-

lingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp.

Gunstein Instefjordtiltrådte 1. oktober stil-lingen som KirkensNødhjelps landrepre-sentant i Tanzania. Hankommer fra stillingensom avdelingssjef forutviklingspolitisk avde-ling i Kirkens Nødhjelp.

Meeta Acharya fra Ne-pal deltar i NoragricsFredskorps-program (ad-ministert av Utviklings-fondet i partnerskapmed Noragric). Hun harMastergrad i Environ-mental Science fraKathmandu University.

Acharya blir i Noragric i 15 måneder ogassisterer med å styrke studieprogram-mene med spesielt fokus på Internatio-nal Environmental Studies, og deltakelsei forskningsprosjekt.

Teshome Hunduma eransatt som program-koordinator for biolo-gisk mangfold i Utvik-lingsfondet. Hundumahar tidligere forsket ogundervist ved univer-siteter i Etiopia og værtpraktikant ved Fridtjof

Nansens Institutt. Han vikarierer for BellBatta Torheim, som har fødselspermi-sjon.

Elin Cecilie Ranum erny Mellom-Amerika-koordinator i Utviklings-fondet. Hun har jobbetmange år i regionen oghar nettopp flyttet tilba-ke til Norge fra El Salva-dor, der hun blant annethar jobbet med ung-

dom, gjengproblematikk og kriminalitet.

Chiza Nyirongo er ny fredskorpser hosUtviklingsfondet. Han kommer fra organi-sasjonen RUFA i Malawi og skal jobbehovedsakelig med klimaspørsmål.

Elisa Gasperini og Kristin Ulsrud er an-satt som praktikanter i utenlandsavde-lingen i Utviklingsfondet.

Anne Kristine Uthauger ny økonomikonsulenti Utviklingsfondet. Hunkommer fra en stillingsom lønnskonsulent iVisma og har tidligerejobbet i DnBNOR.

Mina Mælum Norstrømble ansatt som organi-sasjonssekretær iSpire i september.

Helle Johnsrud og Hilde Faugli ble i høstansatt som praktikanter i kommunika-sjonsavdelingen Utviklingsfondet.

Sunniva Aas-Hansen eransatt som administra-sjonsmedarbeider i Ut-viklingsfondet. Hun haren bachelorgrad i kom-munikasjon, kultur ogmedia, og har drevet etenkeltpersonforetakmed oppdrag innen in-

formasjonsarbeid og foredragsvirksom-het.

Camilla Haugsten eransatt som program-koordinator i Utviklings-fondet. Hun kommer frastillingen som fagkon-sulent for Røde Korshjelpekorps og har ho-vedfag i ressursgeogra-fi og landskapsøkologi.

Anette Wilhelmsen eransatt som program-medarbeider i Utvik-lingsfondet. Hun varinformasjonspraktikanti organisasjonen i2005-2006 og har enmastergrad i historie.

Lars Johan Sølvberg til-trådte 16. mars somavdelingsdirektør forNorads Personal- og ad-ministrasjonsavdeling.Han har de siste parårene ledet den sivileovervåkingen av våpen-hvilen på Sri Lanka.

Sølvberg har sin faglige bakgrunn ihovedsak fra Forsvaret, hvor han inntil2005 var Generalinspektør for Hæren.Sølvberg har høyskoleutdanning fraNorge og USA, og har også erfaring franorsk næringsliv.

Bjørg Skotnes er an-satt som avdelingsdi-rektør i Norads avdelingfor fred, likestilling ogdemokrati (FLID). Hunble ansatt i Norad i2007 som seniorrådgi-ver. Skotnes har tidli-gere vært daglig leder i

FOKUS, nasjonal ekspert i EU-kommisjo-nen og arbeidet i Barne- og likestillings-departementet. Hun er cand.polit i utvik-lingsgeografi og har også landbruks- ogprosjektlederutdanning.

Janne Andresen tiltråd-te 16. mars som rådgi-ver i Norads Avdelingfor fred, likestilling ogdemokrati.

Cliff Wang tiltrådte 2.mars som seniorrådgi-ver i Norads Avdelingfor helse og aids.

Siv Mjaaland (29) til-trer 1. april som infor-masjonsansvarlig iLeger Uten Grenser.Mjaaland kommer fraen stilling som likestil-lingekspert i ILO, NewDelhi, og har tidligere

vært kommunikasjonssjef i CARE Norge.

Maude Hals (28) tiltrådte 16. februarsom personalkonsulent i Leger UtenGrenser. Hals er opprinnelig fra Zimbab-we og har tidligere jobbet som personal-konsulent i det australske helsedeparte-mentet og hos Herbalife i Oslo.

Marianne Skaiaa er an-satt som rådgiver iBistandsnemnda. Huner utdannet fra SOAS(School of Oriental andAfrican Studies) i Lon-don og har nylig avslut-tet et masterstudiumved senteret for fred og

konflikt ved universitetet i Sydney, Aus-tralia. Skaiaa har tidligere blant annetjobbet med bistandsarbeid i NorskLuthersk Misjonssamband.

Tuva Bugge (25) eransatt på engasjementsom rådgiver i Atlas-alliansen. Tuva har enmastergrad i Utviklings-studier fra School ofOriental and AfricanStudies (SOAS) medfokus på bistandseffek-

tivitet og korrupsjonsbekjempelse. Hunhar erfaring fra internasjonale utviklings-spørsmål fra internship i ActionAid UK,studier i Sør-Afrika og prosjektarbeid iblant annet DR Kongo.

Ellen Hvistendahl, enmeget sprek pensjo-nist, jobber som frivilligén dag i uka hos Stif-telsen ARC-Aid. Ellenholder orden på detmeste og tar seg av altfra arkivering,oppføl-ging av givere, til salg

av handicraft.

Milly ØstenstadJohnson jobber til dag-lig som lærer, men harsatt av én dag i uka tilå jobbe med fundrai-sing for ARC-Aid. Hunhar også bred kompe-tanse og interesseinnenfor ulike områder

knyttet til jordbruk og bruker denne inn iprosjektene i Kenya.

Gwendoline M. Balogh(29) er ansatt som spe-sialrådgiver i økonomi iLHLs bistandsavdeling.Balogh er økonomi-utdannet fra BI og kom-mer fra stilling omFinance and Adminis-trative Associate i

UNDP. I LHL skal hun arbeide med kvali-tetssikring og kontroll av økonomiforvalt-ningen i LHLs bistandsarbeid, fagutvik-ling innen økonomifeltet og rådgiving avkonsulenter i bistandsavdelingen ogpartnere i LHLs samarbeidsland.

Gro Skaaren-Fystro(43) konstitueres somgeneralsekretær forTransparency Internatio-nal Norge fra 14. febru-ar. Hun overtar etterJan Borgen som gårover i en ny stilling imenneskerettighets-

organisasjonen International Commissi-on of Jurists i Geneve. Skaaren-Fystro erstatsviter (cand. polit.) fra Universitetet iOslo. Hun har arbeidet med et bredtspekter av fagområdet internasjonalpolitikk, hvorav åtte år i FNs Utviklings-program (UNDP) i Geneve, New York ogJakarta. Siden 2004 har hun vært spesi-alrådgiver i TI-Norge.

3-20

09 –

12.

ÅRGA

NGbis

tandsa

ktuelt Fagblad om

utviklings-samarbeid

Redaksjonen arbeideri henhold til pressensVær Varsom-plakat og Lov om redaksjonell friheti media.Det er bladets redaktørsom har ansvaret forinnholdet i bladet.

Ansvarlig redaktør:Gunnar Zachrisengz@norad.no

Debattredaktør:Thore Hemtgh@norad.no

Nettavisredaktør:Jan Speedjasp@norad.no

Journalister:Liv R. Bjergene lrb@norad.noTor Aksel Bolletoab@norad.noAre Føliarefoli@start.noPer-Ivar Nikolaisenpein@norad.noMarta Camilla Wrightmartacamillaw@hotmail.com

Administrasjon:Ba-Musa CeesayEllen Rojahn

Redaksjonsråd Laila BokhariEva BratholmTone LindheimAnne Lene Dale SandstenAnne Hege Simonsen

Internett:www.bistandsaktuelt.no

Postadresse:Boks 8034 Dep.,0030 Oslo

Kontoradresse:Ruseløkkv. 26 (6. etg.)

Telefoner:22 24 20 30(sentralbord)22 24 20 40 (redaksjon)22 24 05 72 (annonser)

E-post redaksjon:gz@norad.no

E-post annonser:toab@norad.no

Design og produksjon:Akela grafisk design,Fred Isaksen, Larvik #50946

Trykk:Nr1 Trykk as

Abonnement:Bistandsaktuelt, Norad,Boks 8034 Dep.,0030 OsloTelefon: 22 24 20 59 E-post: adr-ba@norad.no

Abonnementet er gratis.

Utgiver:

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet:Tirsdag 31. mars 2009

Opplag – denne utgaven:18 300 eksemplarer

Bistandsaktuelt ermedlem av:

NYTT OM NAVNHar du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medarbeider Fred Isaksen på e-post: nyttomnavn@akela.no eller på telefon 922 21 487.

Følg med på bistandsaktuelt i flere kanaler:

Internett: www.bistandsaktuelt.comBlogg: bistandsaktuelt.typepad.com/bistand

Blogg på engelsk: bistandsaktuelt.typepad.comTwitter: twitter.com/bistandsaktuelt

Webvideo: bistandsaktuelt.blip.tv

Energiforsyningen er et stortproblem i det vidstrakteTanzania. Det nasjonalestrømnettet når stort settbare fram til byer og størrelokalsamfunn. I resten avlandet brummer bråketedieseldrevne generatorerdøgnet rundt. Det fikk AlexLema ved Sino Tan Renew-ables til å begynne å ekspe-rimentere med vindkraft.

■ DAVID DAHMÉNDa jeg treffer Alex Lema på hanskontor i sentrum av Dar es Salaamstår det ikke Sino Tan Renewablesnavn på døren, som jeg hadde ven-tet. I stedet står det « Astra InsuranceBrokers Ltd».

– Forsikringsselskapet er en an-nen del av min virksomhet, sierLema med et smil. For denne man-nen har mange jern i ilden. FørLema lanserte tanken om et kom-mersielt vindkraftverk, drev grün-deren et framgangsrikt bryggeri inærheten av Kilimanjaro.

– Jeg hadde store problemer medå få nok strøm til bryggeriet. Det varumulig å vite når det var strøm i led-ningene fra provinshovedstadenArusha. Samtidig slo det meg at dekraftige vindene rundt fjellet burdekunne utnyttes bedre, minnesLema.

Det var etter å ha lest om den vel-lykkede satsingen på vindkraftverk iNorden, der man tilpasset vind-kraftverkene til svært skiftende lo-kale forhold, at Lema fikk ideen til åprøve ut vinkraft i Tanzania.

Ga seg ikke. Med store forhåpningerrekvirerte han en spesiell vindmålerfra Danmark.

Men resultatet ble en skuffelse.– Da vi først gjorde tester viste

det seg å handle om såkalte kataba-tiske vinder, det vil si vinder somblåser ned langs fjellsiden og derforikke egner seg for et vindkraftverk,forklarer Lema.

Men han ga ikke opp. Etter å habesøkt en nordisk workshop omvindkraftverk, begynte han sam-men med sønnen sin å utforske an-dre deler av Tanzania.

– Vi forsto at vind også i Tanza-nia er en kraftkilde med stort poten-sial og som dessuten er miljøvenn-lig. Til slutt falt valget på Makamba-ko i Iringadistriktet i sentrale Tanza-nia. I dette terrenget finnes høyde-drag som egner seg for en vindkraft-park. Det tanzanianske kraftnettetgår like i nærheten av anlegget, sierhan.

Her satser nå Sina Tan Renewa-bles i samarbeid med Norsk VindEnergi AS på et anlegg som skal le-vere 50 megawatt strøm årlig. Det

norske vindkraftselskapet eier 50prosent av prosjektet.

Gode muligheter. Tanken er at sat-singen skal finansieres innen ram-men av Kyoto-avtalens Grønne utvik-lingsmekanisme, CDM, som skal bi-dra til investeringer i miljøvennligteknologi i tredje verden og dermedredusere utslippene av klimagasser iutviklingsland. Om prosjektet god-kjennes av FN kan det godskrives ut-slippsrettigheter. De kan så omset-tes på det åpne markedet for CO2-kvoter og dermed bidra til finansie-ringen av prosjektet.

Det norske konsulentselskapetNorplan har allerede gjort en forstu-die av prosjektet. Den viser at forut-setningene for en vindkraftpark iMakambako er svært gode. Nå ståren fullstendig studie for tur, inklu-

dert en miljøkonsekvensanalyse.Også denne skal gjennomføres avNorplan. Norsk Vind Energi AS vilpå vegne av Sino Tan Reneaweblessøke Norad om støtte til den plan-lagte studien.

Håpet er at vinkraftparken skalfå industribedrifter til å etablere segi Makambako-distriktet.

Stor etterspørsel. – Jeg har alleredemøtt så stor interesse at jeg burdeha søkt om dobbelt så stort landom-råde, sier Alex Lema entusiastisk.

Vindkraft er fortsatt relativtukjent som kommersiell energikil-de i Afrika sør for Sahara. Men detblåser kraftige vinder langs fjellkje-den som følger forkastningen RiftValley, helt fra Etiopia til Malawi ogMosambik.

Vindkraft i større skala kan gi

Tanzania tilgang til energi som erbåde billigere og sikrere enn de nå-værende energikildene, som i ho-vedsak bygger på fossilt brensel.

Særlig i tørkeår, da vannkraft-verkene ikke gir noe energibidrag,kan vindkraftverkene få stor betyd-ning. Etterspørselen etter elektriskkraft i Tanzania vokser med 50 me-gawatt i året, først og fremst pågrunn av den raskt voksende gull-og nikkelutvinningen nord i landet.

Det planlagte vindkraftanleggetvil bli utstyrt med turbiner på 1,5 til2 megawatt. Hvor maskinparkenskal kjøpes fra er ikke klart. Det bliravgjort etter en internasjonal an-budsrunde. Men mye taler for at tur-binene kommer til å leverers fraNorden.

Alex Lema har også vurdert sol-celler, en energiform som rimeligvisburde ha forutsetninger i det tropis-ke Tanzania, med sol praktisk talthele året.

– Men det her er dyre anlegg. Deter også vanskelig å lagre strømmen.Men potensialet er helt fantastisk,sier Lema.

Så vindkraften står fortsatt i sen-trum for satsingen på alternativeenergikilder. Og det er ingen mang-el på høytliggende områder som eg-ner seg for formålet.

– Vi har uendelige vidder å ta av,så risikoen for at vindkraftverkeneskjemmer utsikten for folk er ikkenoe problem, slik som det kanskjeer hos dere i de nordiske landene,avslutter Lema. ■

ENER

GI

Potensialeter heltfantastisk.

Alex Lema,gründer.

Fra øl til vindNorskstøttet gründer satser på vindkraft i Tanzania

VISSTE DU AT...Storbritannias bistand økte med hele 24 prosent i fjor, til over 64 milliarder kroner?

Kilde: OECD-DAC

«Pass deg for franskmenn somkrangler, de vil slå seg sammenfor å slåss mot deg.»

Ordtak fra Malagasy-folket (Madagaskar)✺

SISTESIDE

BISTANDSAKTUELT B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O • T L F . 2 2 2 4 0 5 7 2 / 2 2 2 4 2 0 4 0

Gründer Alex Lema vil med hjelp fra det norske firmaet Norsk Vind Energi AS satse på vindkraft i Tanzania. FOTO: DAVID DAHMÉN

Slik håper Alex Lema det vil se ut i Makambako i Tanzania når vindmøllene kommer på plass. FOTOMONTASJE