Embed Size (px)
Citation preview
Et magasin for dEg i statkraft I nr. 4 2010
inneholder82milliarderkroner
Vind gjør Vannenda ViktigereJon Ulrik Haaheim er klar forneste generasjon vannkraft.
Verdensbeste kulisserVerdensmester tom stiansenforelsket seg i sima kraftverk.
stålmenn ihaVgapetDe tøffeste gutta finner dupå sheringham shoal.
2 statkraft
Vi står foran en enorm omveltning aveuropeisk kraftproduksjon. Innen 2020 skal20 prosent av EUs energiforbruk dekkes avfornybare kilder. Den største veksten forventesinnen sol- og vindkraft, hvor installert kapasiteti Europa skal mer enn dobles.Økt satsing innen vind byr på store mulighe-
ter for Statkraft. Vi har omfattende planer forvindkraft på land i Norge, Sverige og Storbri-tannia. Med store prosjekter i Nordsjøen er viogså godt posisjonert for å ta del i mulighetenesom kommer her.Samtidig krever en storstilt utbygging av sol-
og vindkraft også fleksible løsninger. Statkraft
sitter på en stor del av Europas fleksible vann-kraftproduksjon. For oss ligger det betydeligemuligheter i å utnytte den norske vannkraftentil å sikre Europa kraft når produksjonen fravind- og solkraft uteblir. Dagens fleksibilitetkan økes ytterligere, blant annet ved pumpe-kraft som har et betydelig potensial.Norsk vannkraft kan ikke dekke behovet for
fleksibilitet alene. En rekke andre teknologier,på både produksjons- og forbrukssiden, blirviktige. En av dem er gasskraft, der vi har enposisjon i dag.Statkraft har gode forutsetninger og den rik-
tige kompetansen til å spille en viktig rolle når
energiutfordringene i Europa skal løses. I dettenummeret av People & Power kan du lære merom vår satsing innen fleksibel kraftproduksjoni Europa, og hvordanStatkraft møter mulig-hetene som byr seg.
steinar bysVeenKonserndirektør
en fleksibel fremtid
lederfotodagspant
3people & power
nummer 4.2010
seflere b
ilder fra
sheringham
shoal
siDe 14-19 innhold
Ansvarlig redaktør: hanne aaberg
Redaktør: Christer [email protected]
I redaksjonen: Birger Baug, irenemacCallum, hanne aaberg, Lars magnusgünther, anne joeken, helena aina zissis,gunilla Lundén
Design og produksjon:red kommunikasjon / Christen pedersen
Forside: jon ulrik haaheim, utbyggingssjefnordisk vannkraft
Forsidefoto: hans fredrik asbjørnsen
Trykk: rk grafisk as
Opplag: 5000
Kom gjerne med innspill til:[email protected]
04 «Verdens vakrestekulisser»Alpin-verdensmester TomStiansen fant paradis i Eidfjord.
06 Kroneksempel påeuropeisk samarbeidDet er i Tyrkia, det.
08 Svartisen utvidesI hvert fall kraftverket.
10 Overtallig søkerlykken i FriscoMen ikke alle var like fornøyd medomorganiseringen.
14 Stålmenn i havgapetDe blir knapt tøffere enn vedSheringham Shoal.
22 Vinden blåser Norges veiTyskerne tørster etter norsk vannkraft.
32 Ansatte på utstillingSlik går det når en har det for fint.
34 Statkrafts øyne og ørerKarin Seelos bygger bro mellomNorge og verden.
38 Statkraft vant trafikkprisNå er det slutt på stress og aggresjon.
statkraft4
aktuelt
programleder og slalåmverdensmester tom stiansen er svært begeistretfor omgivelsene i denne runden av realityserien «71° nord ». ifølge stiansen
vartet nemlig statkraft opp med «verdens beste kulisser».aV Cato gjertsen foto matti Bernitz/tVnorge
stiansen fantVerdens fLotteste kuLisser
Tom Stiansen ogChristian Otterstortrivdes vedSima kraftverk.
5people & power
710 nord
2010-sesongen er denførste Statkrafthar vært med ogsponset, men
det er slett ikke første gang selskapet har værtsynlig i den populære serien. Deltakerne harnemlig helt siden oppstarten konkurrert i øvelsersom har foregått i tilknytning til et av Statkraftsmange anlegg rundt om i Norge.
større forståelse. Tom Stiansen er sværttakknemlig for at Statkraft alltid har vært en imøte-kommende samarbeidspartner for den sværtpopulære serien, og at selskapet i år også harvalgt å gå inn som en av sponsorene.Han peker på at serien i stor grad handler om at
deltakerne skal prestere ved å temme naturen påen miljøvennlig måte, akkurat slik Statkraft gjør.– For oss er det viktig å skape god tv, og forStatkraft handler det om å øke folks kunnskap omselskapet og teknologien som brukes. I så måteer dette et utmerket samarbeid. Ved å filme vednoen av Statkrafts anlegg, får vi vist deltakernei de store kontrastene mellom rå natur ogmajestetiske anlegg. Tv-publikummet får en størreforståelse for hvordan kraft produseres, samtidigsom vi skaper underholdning som tas godt imot ialle seersegmenter, sier den tidligere toppalpinisten.
faVorittepisoder. Han har vært programledersiden 2006 og sier at hans favorittepisoder ernettopp dem som spilles inn ved demninger,rørledninger og vannmagasiner.– Som seer fornemmer man de ufattelige kreftene
som er i sving, og arkitekturen er i seg selv mektigog imponerende på alle mulige måter. Personligsynes jeg derfor at Statkrafts tilstedeværelse iden norske naturen fungerer som landets flottestekulisser i en serie som «71° nord», sier Stiansen.
3000 trappetrinn. Christian Otter vet bedreenn de fleste hvordan disse kulissene opplevespå nært hold. Som deltaker måtte han nemlig ien konkurranse blant annet forsere 3000 trappe-trinn fordelt over 450 høydemeter ved siden avTyssedal kraftverk.– Det var ufattelig tungt, og til tross for at jeg kompå 2. plass i den konkurransen, var jeg stolt avå ha gitt alt da jeg segnet om ved målgangen.På samme måte er jeg også stolt av å ha værtmed i serien. Min deltakelse der er noe som jeggladelig setter på CV-en min. Utfordringene ogde tilrettelagte turene gjennom Norge er noe jegalltid vil se tilbake på med glede, sier Otter.
personligsynes jeg
derfor at statkraftstilstedeværelse iden norske naturenfungerer somlandets flottestekulisser i en seriesom 71° nordtom stiansen
Fakta:«71° nord» er en reality-serie som har gått årligpå tVnorge siden 1999.
tittelen henspiller på målet for turen, som gårfra Lindesnes til nordkapp på «71° nord». påveien skal deltakerne kjempe seg gjennomvakker, men til tider utfordrende natur.
konseptet er blitt solgt til flere land, usa (noBoundaries), Belgia (71° noord), sverige (69°nord), danmark (71° nord), polen (ekspedysja)og sveits (abenteuer schweiz). de danske ogbelgiske versjonene ble spilt inn i norge.
– Fokus på sikkerhet
regiondirektør for region Vest,jan alne, er ikke ukjent med å få besøkpå Statkrafts anlegg. Foruten runden meddeltakere og mannskaper fra «71° nord»,åpner Sima kraftverk i Eidfjord også årligdørene for musikere og publikum i forbin-delse med Hardanger Musikkfest.
– statkraft er sponsor for dette sværtpopulære og folkekjære arrangementet,og konsertene hos oss er alltid utsolgt. Vihar huset både tangodansere fra Argentinaog ballettforestillinger med Den NorskeOpera. Men jeg opplever det nå som posi-tivt at folk i hele landet har fått enda bedrekjennskap til Statkraft gjennom tv-serien,sier Alne.
det er imidlertid ett ufravikelig punktsom gjelder på alle arrangementer: Kravetom sikkerhet. Alne er tydelig på at det alltider et stort fokus på sikkerhet ved kraftverkene,men at rutinene gjerne gås gjennom enekstra gang i forbindelse med besøk.
– Vi gjør det vi kan for å redusererisikoen og sannsynligheten for at noe kangå galt. I stor grad gjøres dette ved at detutarbeides spesielle sikkerhetsplaner fordet enkelte arrangement og at det settesi verk fysisk sikring og avsperring av noenområder. Dette gjøres for å begrenseområdet hvor gjestene kan bevege seg. Itillegg passer vi på å føre en kontinuerligdialog med de besøkende, slik at møtetmed Statkraft og anleggene våre blir mestmulig positivt for alle parter, sier Alne.
Christian Otter måtte både løpe itrapper og kaste seg i vannet.
6 statkraft
aktuelt
elvekraftverket i Cakit ligger iden asiatiske delen av Tyrkiaog eies av Statkraft Enerjii Tyrkia, som igjen er 100prosent eid av Statkraft. Medunntak av den norske kraft-verksjefen Nils Lødemel, er deøvrige sju medarbeiderne på
kraftverket tyrkere. Statkraft arbeider for tidenmed planleggingen av ytterligere tre kraftverki Tyrkia, men så lenge produksjonen ligger pådagens nivå, etableres det ikke egne markeds-og vedlikeholdsavdelinger i landet.
tyrkia - tyskland - telemark. Lødemel harderfor fagmiljøene og ledelsen i Region Øst i PGsom sine kontaktpunkter når det oppstår behovutover det kollegene i Tyrkia kan bistå med.– Vi sier litt spøkefullt at Region Øst består av
Telemark, Buskerud og Tyrkia. Det er ikke helt feilå si det rent kraftverksfaglig, men det er viktig åunderstreke at medarbeiderne i Tyrkia håndtererden daglige driften. Vi bistår kun med råd og vei-ledning ved behov, sier regiondirektør Rolf Normann.
Og mens fagmiljøene i Dalen i Telemark koblesinn ved behov, er det langt hyppigere kontaktmellom Statkrafts medarbeidere i Tyrkia og Tysk-land. Daglig rapporterer medarbeidere i Cakit omforventet produksjon til Statkraft Markets GmbH,slik at krafthandlerne der kan selge kraften tilhøyest mulig pris på det europeiske spot- ogterminmarkedet.
spesialister flys inn. Kraftverket i Tyrkia har20 MW i installert effekt og vil i gjennomsnittprodusere 95 GWh årlig. Det tilsvarer strøm-forbruket i cirka 32 000 tyrkiske husstander.Normann anslår at de fleste driftstekniskeproblemene som mest sannsynlig kommer til åoppstå, vil la seg løse over telefonen eller via e-post. Han tror derfor at den største utfordringenblir dersom problemet er av en art som gjør atspesialister må flys inn fra Norge.– Avstanden til resten av Statkraft er stor.
Det gjør at slike besøk blir både tid- og ressurs-krevende. Men dette er et robust kraftverk, ogjeg føler meg veldig trygg på at driften stort settvil gå som planlagt, sier Normann.
grenseLøs kraftda Cakit kraftverk åpnet offisielt i oktober, var detsom et kroneksempel på europeisk samarbeid.kraften produseres i tyrkia, selges fra tysklandog henter tilleggskompetanse i norge.aV Cato gjertsen foto torBjørn steen
Det var mange som villesikre seg en bit av den rødesnora. Statkraft-styreleder SveinAaser (blått slips) var en av dem.
7people & power
altfor viktig for bare politikere
klimakrisen er Vår tids største utfordring. Derforer spørsmålet om hvordan vi skal bremse den globaleoppvarmingen altfor viktig til at vi kan overlate det tilpolitikerne å løse. For meg er det derfor vesentlig å bidrabåde som privatperson og bedriftsleder.I mitt selskap, Stormberg, er både virksomheten og
produktene klimanøytrale. Vi har utarbeidet en klima-handlingsplan med små og store tiltak som skal bidratil å få ned klimautslippene. Allerede for 2010 er måletå redusere karbonavtrykket vårt med 10 prosent. Etav tiltakene for å nå dette målet, er å kjøpe strøm medfornybar energi-garanti til hele virksomheten vår. Gjen-nom avtalen med strømleverandøren LOS og Agder Energisikrer vi at det blir produsert like mye fornybar energi somdet vi bruker. Dermed kan vi stimulere til økt etterspørselog utbygging av fornybar energi, slik at fossil energi kanerstattes og klimautslippene reduseres.Som dere i Statkraft selvfølgelig vet, er Norge en av
verdens største vannkraftprodusenter. Men det er ettermin mening potensial for mer fornybar energi. Jeg harselv besøkt Fjeldskår vindmøllepark, der Stormbergsstrøm blir produsert, og jeg har stor tro på at vi kan byggeut mer vindkraft her i landet. Det er i mange tilfellervanskelige lokaliseringsdebatter rundt vindparker, menklimaendringene gjør også stor skade på naturen. Derformå vi være villige til å inngå kompromisser for å reddeden naturen vi er så glad i. Statkrafts satsing på vindmøl-ler, både i Norge og utenfor kysten avStorbritannia, er derfor både glede-lig og fremsynt. At selskapet ogsåer verdensledende i utviklingen aven spennende ny fornybarkildesom saltkraft, gir uttrykk foren vilje til satsing som kanha betydning for vår fellesfremtid.Jeg håper flere bedrifter
vil bidra til å sikreetterspørselen etterfornybar energi, og atStatkraft som kraftle-verandør fortsetter åutvikle og levere merfornybar energi fravannkraft, vindkraftog andre fornybarekilder. Dermed kanvi bidra til å be-grense den globaleoppvarmingen, oggjøre verden til et littbedre sted.
Med vennlig hilsenSteinar J. Olsen
miLJØkraFteni hvert nummer av people&power presenterer ulike miljø-krefter sitt syn på fremtidens energiløsninger. steinar j.olsen er daglig leder for turtøyprodusenten stormberg,kjent for sitt miljøengasjement.
Vi sier litt spøkefulltat region øst består av
telemark, buskerud og tyrkia.regiondirektør roLf normann
Cakit kraftverk er blittet godt eksempel påeuropeisk samarbeid.
aktuelt
8 statkraft
svartisen kraftverk har værtutstyrt med et aggregat på350 MW siden det sto ferdigog ble satt i drift i 1994.Det ble den gangen gjorttekniske forberedelser forå installere ytterligere ett
aggregat i maskinhallen. Både det daværendekraftmarkedet og investeringskostnadengjorde imidlertid sitt til at alle planer om etaggregat til ble lagt på is.
økt etterspørsel. – Men så havarerteaggregatet da stormen Narve herjet i januar2006. Konsekvensen ble tap av produksjonog manglende levering til kundene. I tilleggble det store ekstrautgifter i forbindelsemed reparasjonsarbeidet, sier informasjons-sjef i region Nord, Bjørnar Olsen.Parallelt hadde kraftetterspørselen i
Norden vokst gjennom mange år. Tidspunk-tet var derfor modent da beslutningen bletatt om å installere et nytt aggregat med eneffekt på 250 MW.– Noe av det fine med Svartisen kraftverk,er at vi har nok vann til å produsere med toaggregater. I den opprinnelige konsesjonener det tatt høyde for bruk av to maskiner.Prosessen med konsesjon og reglementble derfor vesentlig forenklet for det nyeaggregatet, sier Olsen.
det nyeste aV det nye. Det nye aggre-gatet ble prøvekjørt i desember, med påføl-gende tester. Når alt er klart, varsles NordPool om at aggregatet er klart til å leverekraft til markedet.Det nye aggregatet er designet for for-
målet med det nyeste nye av teknologiskeløsninger for styring og kontroll av produk-
sjon og drift. Med begge maskinene i fullproduksjon vil Svartisen kraftverk først ogfremst kunne dekke behovet for effekt imarkedet når det blir behov for det.
nytt stamnett. Olsen er glad for at detnye aggregatet vil bidra til en mer robustkraftforsyning hvis Norge skulle komme i ensituasjon der man ikke kan importere nokkraft. Han håper også utbyggingen av detnorske stamnettet skjer så raskt som mulig.– Statnett er i gang med arbeidene somskal sikre at hele stamnettet kan føre420 kV. Det vil blant annet føre til at denøkte produksjonen vi nå får ved Svartisenkraftverk, kan komme hele det nordiskekraftmarkedet til gode ved behov, både nordog sør for Svartisen, sier Olsen.
sVartisen pumpes opp1. desember fikk svartisen kraftverk installert et nytt aggregat, oghar dermed en kapasitet på 600 mW. det betyr at kraftforsyningentil den nordligste landsdelen sikres i enda større grad.tekst Cato gjertsen foto dag spant
people & power 9
Fikknerver avNarve
klare til å bruke 82milliarder kroner:stor dag for statkraftfredag 26. november 2010 fikk statkraft endelig svarpå søknaden om økt egenkapital. resultatet var 14milliarder kroner fra eier, og en unik mulighet til åvokse innen miljøvennlig energi verden over.
− dette er en stor dag for alle i Statkraft, sa styrelederSvein Aaser da han møtte Statkrafts medarbeidere etterå ha mottatt beskjeden fra den norske regjeringen omøkt egenkapital.
tre statsråder. Tidligere på dagen hadde nyheten blittpresentert av ikke mindre enn tre statsråder: Nærings-minister Trond Giske, som representerer staten som eier,olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og kunnskaps-minister Kristin Halvorsen. De kunne fortelle at de vil tilføreStatkraft 14 milliarder kroner nå, og at ytterligere 9 milliar-der kroner vil bli tilført frem til 2015. De neste fem årenekan Statkraft dermed gjennomføre en investeringsplan påhele 82 milliarder kroner.− Dette vil g jøre at selskapet kan videreutvikle sin posi-
sjon som Europas største produsent av fornybar energi,sa Trond Giske under pressekonferansen.Styreleder Svein Aaser så enda større på det:− Dette betyr at vi over hele verden kan bidra til frem-
tidig suksess for Statkraft, sa han, og takket samtidigalle Statkrafts medarbeidere for det gode arbeidet somhar gjort dette mulig.
Vann, Vind og fjernVarme. De friske pengene gjør detmulig å satse betydelig innen fleksibel, miljøvennlig kraft iEuropa, internasjonal vannkraft, vindkraft i Norge, Sverigeog Storbritannia og fjernvarme i Norge.− Dette er en av de viktigste dagene for Statkraft på
svært lenge, sa konsernsjef Christian Rynning-Tønnesenunder webcasten samme dag.− Det dreier seg ikke bare om kapitalen, men også om
en sterk støtte til strategien som alle dere har bidratt til.Arbeidet med strategisk plattform for årene som kommer
pågår nå, og vil legges frem for styret i midten av februar.
SOLID JULEGAVE: Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft(t.h.) og styreleder Svein Aaser var ikke direkte misfornøyde med jule-gaven fra nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap).
Foto:Aftenposten/Scanpix
10 statkraft
aktuelt
møt fire statkraft-ansatte som har gått en annerledes jobbhverdagi møte. noen med lettere hjerte enn andre.tekst Bente maria Bakken foto hans fredrik asBjørnsen
sLuttpakker ognye horisonter
Anne Worsøe så hvor detbar, og begynte tidlig åse seg om. Den øvelsenendte i San Fransisco.
11people & power
omorganisering
prosessen varfølelsesmessig
krevende.fatima yusuf, tidLigere medarBeider i marketing
da prosessen varferdig 1. desemberhadde 90 medarbei-dere blitt berørt avomorganiseringen iStatkraft. De fleste
av disse har funnet seg nye jobberi eller utenfor Statkraft, men rundt40 sluttet også etter å ha fått slutt-eller alderspakke. Målet om å spare75 millioner kroner innen stabs- ogstøttefunksjoner ble nådd.
med kurs for usaAnne Worsøe, inntil nylig leder avNew Business, forstod gradvis atavdelingen ville bli lagt ned.– Like før jul i 2009 fikk vi beskjedom at vi skulle flyttes til Trondheim.Så kom det kontrabeskjed tidlig i vår.Da hadde konsernledelsen alleredebesluttet at vi skulle gå ut av ensatsing på tidevann, så vi skjønte velalle sammen hvor det bar, sier hun.Worsøe var innstilt på å bli væ-
rende i Statkraft, men kastet segraskt rundt da hun i høst innså atdet ville bli nedbemanninger.– Da dukket det faktisk opp enekstern mulighet som var så spen-nende, og passet så godt overensmed familiens ønsker, at jeg ikkekunne takke nei.– Og den innebærer?– Jeg har fått et treårig engasje-ment for Innovasjon Norge somleder av San Fransisco-kontoret. Jeggår også inn i ledergruppen for Nord-og Sør-Amerika, blant annet med etsærlig ansvar for fornybar energi.
– en vanskelig prosessFatima Yusuf fra Marketing i kom-munikasjonsavdelingen tok på sinside sluttpakke, selv om hun egentlighadde planlagt å bli værende iStatkraft en god stund for å lære ogutvikle seg. Hun synes at pakken som
ble tilbudt var godt sammensatt, menmener også at håndteringen av om-organiseringen kunne ha vært bedre.– Det ble hele tiden snakket omat dette var en frivillig prosess,men mange sitter igjen med etklart inntrykk av at det ikke vartilfelle. Enten tok du pakke, eller durisikerte å bli oppsagt i neste runde– eventuelt få et mye dårligeresluttpakketilbud. Mange meldingerog kontrameldinger fra ledelsen et-terlot en følelse av uryddighet, sierYusuf og utdyper:– Ingen visste hva som ville skjehvis man takket nei til sluttpakke.Det var ikke noen som tok seg tidtil å forklare oss hva det innebar.Jeg fikk i alle fall ikke informasjonom det, og det gjorde naturligvisbeslutningsprosessen ekstravanskelig.Yusuf savnet klare signaler fra
ledelsen på et tidlig tidspunkt om hvaslags organisasjon de ønsket seg.– Det hadde stått mer respektav det om de hadde vært merkonkrete: «Vi ser ikke betydningenav det arbeidet enheten din gjør, såvi legger ned om et halvt år. Du børbegynne å se deg om etter ny jobb».Slik ble det ikke, og det gjorde pro-sessen følelsesmessig krevende.Hun har nå funnet seg en ny jobb
som produktsjef i Coop, men inn-rømmer at det vil ta tid å kommeover det hun opplevde som man-glende respekt for området hunarbeidet innenfor. Men hun under-streker at hun ikke er en persongråter over spilt melk.– Jeg har funnet igjen energien ogser fremover mot nye utfordringer.
til düsseldorf-kontoretFor Turi Thodesen ved HR-avdelin-gen førte omorganiseringen til en nyjobb i Tyskland, nærmere bestemtved Düsseldorf-kontoret.– Det blir en spennende utfordring.Jeg gleder meg over tilliten som ervist meg, og ser frem til å bli bedrekjent med mine nye kolleger, konto-ret og arbeidet der, sier Thodesen.I første omgang skal hun være i
Tyskland i to år. – Jeg ser på dettesom en fin mulighet til å lære og utvi-kle meg, bli kjent med nye mennes-ker og få innblikk i en annen kultur.
Fra hms til offshore vindDa omorganiseringsprosessen startet,og en del stillinger ble utlyst internt,søkte BjørnMo Østgren fra HMS segover til Vind offshore som operasjons-og vedlikeholdsleder.– Jeg ønsket å komme meg ut ilinjen, og har erfaring fra offshore-
installasjoner- og drift. Så dette varet førstevalg for meg nesten uansett,sier han.Østgren er imidlertid rask med
å påpeke at ikke alle har opplevdprosessen like positivt.– Som helhet har omorganiseringenvært tøff for mange i konsernet. Deter ikke godt å leve med usikkerhetrundt hva fremtiden bringer. Mye erhåndtert på en ryddig og grei måte,men for mange ville det nok vært be-dre omman på et tidligere tidspunktpresenterte hva slags ny og mer ef-fektiv organisasjon man så for seg.
noen forsakelserAnne Worsøe tar altså med segmann og tre barnmellom 10 og 16år til San Francisco. Svaret kommerkjapt når hun får spørsmål om hvahun vil savne mest ved Statkraft.– Menneskene. Jeg har jobbet myepå tvers i konsernet, og noe av detbeste er alle de dyktige og hygge-lige kollegene. Dessuten føler jegat jeg forsaker noe når det gjelderoffshore vindkraft. En slik ny, storindustrisatsing kommer kanskjealdri tilbake, sier Worsøe, som ikkeutelukker at hun kommer tilbake tilStatkraft en gang.– Statkraft er et flott selskap hvorjeg har lært veldig mye, sier hun.
Fatima Yusuf Turi Thodesen Bjørn Mo Østgren
12 statkraft
aktuelt
krevdeansvarligledelse
når Statkraft først bestemte segfor å starte forbedringsproses-sen, og gjennom det havnet ien omorganiseringsprosess,sier fagforeningen EL & IT segfornøyd med at man fikk både
tilgang og ble lyttet til underveis.
basert på friVillighet. – Fra vår side ble detpresisert at oppsigelser ikke vil bli akseptert somvirkemiddel, og at administrasjon og styre – somer ansvarlige for den bemanningsveksten somer foretatt over et kort tidsrom – også må sørgefor at en nedbemanning foregår på ansvarlig vis,sier hovedtillitsvalgt Arne Einungbrekke.Han fortsetter: – Slike prosesser må baseres på
frivillighet. I tillegg tar vi utgangspunkt i Statkraftsgode økonomiske situasjon og praksis ved tidligerenedbemanninger. Det vi ikke klarte gjennom pakkerden gangen, brukte vi tid på ved naturlige avganger.
enkelte følte seg presset. Han har fått noentilbakemeldinger på at enkelte har fått følelsenav å bli presset til å ta i mot pakker.– Alle ledere som skulle ha samtale med sine
underordnede om overtallighet, fikk en malsom de skulle forholde seg til for å understrekeprinsippet om frivillighet. Det varierer kanskjehvor godt dette har fungert i de enkelte tilfellene,siden samtalen ble håndtert av ulike ledere. Fag-foreningen var uansett helt tydelig på at ingen avde ansatte skulle sitte igjen med en følelse avpress, understreker han.
− Vi er blitt hørttillitsvalgte føler at de er blitt hørt i omorganiseringsprosessen. noe av detviktigste for dem var at ingen skulle presses til å slutte i statkraft.tekst Bente maria Bakken foto Christine skårBerg dahL og hans fredrik asBjørnsen
− Fagforeningen var helt tydeligpå at ingen av de ansatte skullesitte igjen med en følelse avpress, sier Statkrafts EL & IT-leder, Arne Einungbrekke.
13people & power
omorganisering
det er tradisjon i statkraftfor at slike krevende
prosesser gjennomføres på engod måte og i tett samarbeid medtillitsvalgte, og det har vi holdtfast ved i denne prosessen også.
konsernsjef ChristianRynning-Tønnesenmener omorganise-ring og endringer ibemanningen varnødvendig, og forstår
at prosessen var tøff for noen.Omorganiseringen av Statkraft som
var ferdig i desember skal sikre atselskapet er best mulig rustet til ålykkes med strategien. Slike endrin-ger gjennomføres i organisasjonermed ulike mellomrom, men høstensgjennomgang førte til store endringerfor deler av organisasjonen. Noenmedarbeidere fikk nye muligheter iandre deler av selskapet, men andrefikk tilbud om alders- eller sluttpakke.
flere grunner. Det er flere grun-ner til at ledelsen valgte å reduserebemanningen.− Noe av overtalligheten skyldtesat vi har justert strategien, og detteberørte medarbeiderne blant anneti Sol og i Innovasjon og Vekst, sierChristian Rynning-Tønnesen.− I tillegg ønsker vi at mer ansvarskal tas i linjen, og konsernledelsenhar derfor klargjort behovene nårdet gjelder stabs- og støttefunk-sjoner. Stabene vil være viktigebidragsytere til at vi oppnår våre
forretningsmessige mål, og linje ogstab vil jobbe tett sammen. Hen-sikten med omorganiseringen er atorganisasjonen skal bli mer effektivog fleksibel, og det har vi oppnådd.
Viktig med dialog. Rynning-Tønnesen sier det var viktig å gjen-nomføre prosessen i dialogmed detillitsvalgte.− Vi ble tidlig enige om flere vik-
tige prinsipper med de tillitsvalgte,som at overtallighet skulle løsesgjennom frivillighet og at vi skullebruke innplassering som metode idenne bemanningsprosessen. Deter tradisjon i Statkraft for at slikekrevende prosesser gjennomførespå en god måte og i tett samarbeidmed tillitsvalgte, og det har vi holdt
fast ved i denne prosessen også.
forstår at prosessen harVært tøff. Samtidig forstårkonsernsjefen at det har vært envanskelig prosess for mange.− For dem som fikk beskjed om at
de var blant de overtallige har detvært spesielt krevende. Jeg skjøn-ner godt at det var en tøff beskjedå få, selv om tilbudene om alders-
og sluttpakker var frivillige. Det harogså vært en utfordrende tid formedarbeiderne i de avdelingenesom har levd med usikkerhetenom hvem som blir og hvem som vilforlate Statkraft. Samtidig menerjeg at vi nå har en organisasjonsom er best mulig forberedt til å taselskapet videre i riktig retning.
tre nye sjeferhvordan ser du på det nyeansvaret du har fått ogjobben fremover?
olaV hypher,leder for hms og samfunnsansvarJeg er veldigfornøyd med atden sentralekompetanseninnen helse ogsikkerhet, miljøog forretnings-etikk nå samlesunder ett tak.Jeg har fått ansvaret for et spennen-de team med dyktige fagpersonersom nå får mulighet til å samarbeidetettere enn før. Det er viktig, sidenmange av disse temaene henger tettsammen. Jeg er overbevist om at dennye organiseringen vil gi bedre kvali-tet på våre leveranser til forretningenog bedre styring for konsernets del.Den aller viktigste innsatsen på disseområdene gjøres i linjen, og jeg vilarbeide aktivt for et godt nettverk-samarbeid med våre dyktige kollegerpå tvers av Statkraft.
børre malVik,leder for hr service centreJeg gleder megtil å ta fatt påmitt nye ansvar.HR servicecentre skallevere innenforet stort spekterav interne tje-nester: Fra sentralbord og resepsjontil lønnstjenester, HR ledersupportog arkiv. Sammen med dyktigeledere og medarbeidere i HR ServiceCentre ser jeg frem til å bygge etkundeorientert servicemiljø, som erforretningsdrevet og som blir oppfat-tet som en verdiøkende bidragsytertil linjeorganisasjonen i Statkraft.
iVar arne børset, it-sjefDe første måne-dene har værthektiske. Vi haromorganisertog bemannetlederstillingenei IT og TCS ut fraprinsippene somkom i IT-strømmen av forbedrings-programmet. I tillegg skal vi holdehjulene i gang og samtidig levere iforhold til de planlagte kostnadskut-tene, der målet er å spare 60 millio-ner kroner årlig fra 2012. Jeg ser enentusiasme og evne i selskapet somgjør at jeg føler meg trygg på at viskal få det til. Det har vært en sannglede å begynne i Statkraft.
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen forstår at mange synesprosessen har vært vanskelig: − Fordem som fikk beskjed om at de varblant de overtallige har det værtspesielt krevende.
konsernsjefen: nødVendig endring
statkraft14
fotoreportasjenlurt blikk: Lifting Supervisor Mark Linsleymed et noe ubestemmelig blikk mellomarbeidsslagene. Han jobber for en av deelleve hovedleverandørene som har inngåttkontrakter for bygging av vindmølleparkenutenfor østkysten av Storbritannia.
15people & power
sheringham shoal
Utenfor Storbritannias kyst bygger Statkraft og Statoilen havvindpark. Det vil si når de mektige værgudeneikke gjør sitt ytterste for å stanse arbeidene.
tekst Cato gjertsen foto dag spant
Tatt av vinden
statkraft16
fotoreportasjen
maksgrensen for vind er tolvmeter per sekund, og bølgene
kan ikke være over 1,5 meter.prosjektLeder simen eLVestad
høyt henger de…: Storekraner er i ferd med å losse enpæl av frakteskipet. Pæleneer mellom 45 og 61 meter ogveier mellom 370 og 530 tonn,mens overgangsstykkene er 22meter lange og veier 200 tonn.Den røde hetten oppe i bildetfestes oppå pælen når dennestår loddrett mot havbunnen,og er hammeren som bankerpælen gjentatte ganger til denstår helt fast.
17people & power
sheringham shoal
i trygg haVn:Michail Selest i det nederlandskeingeniørselskapet Ballast Nedam legger en trossepå plass, slik at transportfartøyet «Toisa Sonata»kan legge seg inn på dokken på «Svanen», installa-sjonsfartøyet som banker pælene fast i havbunnen.«Toisa Sonata» har med seg en pæl og et overgangs-stykke som ble lastet i Nederland.
en glad laks: Lifting Supervisor Gordon Robb viser fram sinenye fiskeinspirerte tatoveringer på leggen om bord i installasjons-fartøyet, til kollega rigger Billy Cooks store fornøyelse.
18 statkraft
fotoreportasjen
bunnen nær: Pælen styres av en pileguide som igjener festet til installasjonsfartøyet «Svanen». Arbeidet medå banke ned pælene er av det møysommelige slaget ogavhenger i stor grad av været. I de beste periodene harmannskapene klart å montere tre pæler i løpet av en uke.
19people & power
sheringham shoal
sheringham Shoal er et offshoreprosjekttolv nautiske mil utenfor Norfolk på øst-kysten av Storbritannia. Scira OffshoreEnergy er navnet på selskapet som stårfor utbyggingen, eid av Statoil og Stat-
kraft med 50 prosent hver. Når prosjektet i henholdtil planen står ferdig i begynnelsen av 2012, vil de88 vindturbinene ha en installert effekt på 317 MW,og en produksjon på 1,1 TWh.– Dette er et relativt stort prosjekt i internasjonalsammenheng, og Statkrafts første havvindpark.Konsernet hadde begrenset offshorekompetansefør prosjektet ble satt i gang. Vi er derfor sværtfornøyde med å ha Statoil med på laget, som bidrarmed sin mangeårige erfaring med operasjoner tilhavs fra olje- og gassnæringen, sier prosjektlederSimen Elvestad.Akkurat nå er prosjektet inne i fasen der funda-
mentene/pælene bankes ned i havbunnen, for såå få et overgangsstykke montert på toppen somturbinene igjen skal monteres på. Den desidertstørste utfordringen med arbeidet er, kanskje ikkehelt uventet, været. Og nettopp det skiftende væreti Nordsjøen er alltid et usikkerhetsmoment for omdet er forsvarlig å arbeide.– Maksgrensen for vind er tolv meter per sekund,og bølgene kan ikke være over 1,5 meter. I tillegghender det ofte at bølgene er i overkant «lange». Detbetyr at en bølge varer så lenge at baugen på etskip er på en bølgetopp, mens hekken er på bunnav neste bølge. Da får skipet en bevegelse som gjørat man ikke kan drive sikkert. Dette er faktorer somhele tiden vurderes fortløpende, og som gjør dettetil en fysisk krevende arbeidsplass, sier Elvestad.Om det er tøffe tak til sjøs, er det en langt mildere
tone på land. Gjennom hele prosessen har Sciranemlig valgt å føre en åpen dialog med fiskerne iområdet og lokalbefolkningen i Wells-next-to-Sea,som er nærmeste småby på land. Blant annet harScira bygd en ny havn som er tidevannuavhengig, oget besøkssenter om vindkraft er under oppbygging.– Ved å finne felles løsninger fremfor å ri juridiskekjepphester, er vi blitt tatt varmt imot av lokalbefolk-ningen. Vindmøllene kommer til å stå der i minimum25 år, så jeg er overbevist om at den åpne tonen villønne seg på sikt, sier Elvestad.
Ved å finnefelles løsninger
fremfor å ri juridiskekjepphester, er vi blitttatt varmt imot avlokalbefolkningen.prosjektLeder simen eLVestad
smilende speilbilde: Kranfører i Ballast Nedam, Denver Wearlysørger for, med små bevegelser, at pælen løftes fra transportfartøyet«Toisa Sonata» og opp i en loddrett posisjon, slik at man kan få festetpælehammeren og så banke den ned i havbunnen.
tett dialog:Monteringen av hver pæl og hvert over-gangsstykke krever at en rekke arbeidsoperasjoner skjerpresist og i en spesiell rekkefølge. Rigger Billy Cook følgernøye med på radioen sin.
20 statkraft
aktuelt
statkraFt kJØperBaLtic caBLe
statkraft oVertok 1. januar de re-sterende aksjene i Baltic Cable AB, og eier nå100 prosent av likestrømsforbindelsen BalticCable mellom Sverige og Tyskland.− Statkraft er en sterk tilhenger av å koblesammen ulike europeiske regioner, ettersomdet er svært viktig for å videreutvikle det eu-ropeiske kraftmarkedet, sier Asbjørn Grundt,konserndirektør for Marked og IT i Statkraft.Baltic Cable AB eier, driver og vedlikeholder
en 600 MW undersjøisk likestrømskabel mel-lom Trelleborg i Sverige og Lübeck i Tyskland.Kabelforbindelsen ble satt i drift i desember1994, har en spenning på 450 kV, en kapasi-tet på 600 MW og en lengde på 250 kilometer.Flyten på kabelen styres av budene på dennordiske kraftbørsen Nord Pool og den tyskeenergibørsen EEX.
satser på ny vannkraft i perustatkraft har gjennom SN Power besluttet å investerei vannkraftverket Cheves i Peru. Investeringen har enforventet ramme på USD 400 millioner, eller omlag 2350millioner kroner. Utbyggingen vil etter planen starte oppi januar 2011, og være ferdigstilt mot slutten av 2013.Vannkraftverket vil være heleid av SN Power og ha eninstallert effekt på 168 MW.
21people & power
notiser
tok en ny bit av det svenske markedetdet svenske gruvekonsernet LKAB inngikk fra 1. september en porteføljesty-ringskontrakt med Statkraft Financial Energy AB. LKAB er en av verdens ledendeprodusenter av oppgraderte jernmalmprodukter til stålindustrien og en voksendeleverandør av industrielle mineralprodukter til andre sektorer. Selskapet har utvinningi Norrbotten, med Kiruna og Gällivare som de viktigste sentrene. LKAB bruker rundt2,3 TWh elektrisitet hvert år, og det forventes en økning i årene som kommer. Dennye avtalen inkluderer porteføljestyringstjenester i en kraftportefølje på 0,75 TWh, itillegg til motpartshandler innen CO2-produkter og svenske elcertifikat-ordninger. − Vihar jobbet lenge med de største svenske industriselskapene for å etablere oss somet alternativ til Vattenfall og andre konkurrenter i Sverge. Det synes nå som om dettearbeidet bærer frukter, sier Per Rosenqvist i Statkraft Financial Energy i Stockholm.
320
statkraft fortsetter å støtte YoungStar-prosjektet, det spissede tilbudet til jenterog gutter som konkurrerer i 16-årsklasseni skiskyting denne vinteren. Utøverne erprimært valgt ut på bakgrunn av det de pre-sterte i Hovedlandsrennet sist vinter. Resul-tatene i Statkraft Young Star-finalen var ogsåmed i vurderingen. De beste 1995-modellenehar i sommer og høst fått tilbud om å delta påtre samlinger sammen med klubbtrenerne.
− det er viktig for oss å ha samarbeidspart-nere som er opptatt av mer enn toppidretts-segmentet, sier Rakel Rauntun, generalsekre-tær i Norges Skiskytterforbund. Hun er klarpå at Statkrafts engasjement i skiskytterfor-bundet er viktig.
− Vi er helt avhengige av å bruke ressurserpå rekruttering. Det handler om å skoleremorgendagens stjerner. Mens mange samar-beidspartnerne er mest opptatt av det somskjer på toppnivå, støtter Young Star opp omSkiskytterforbundets ønske om å kanaliseremidler til satsing nedover i årsklassene. Dendagen Berger, Bjørndalen og Hegle Svendsenbestemmer seg for å legge vekk ski og gevær,skal det stå nye profiler klare, lover hun.
statsminister Jens Stoltenberg toki høst turen til Hardanger og Sima kraft-verk for en omvisning og orientering omdelvis Statkraft-eide BKKs analyse avkraftbehovet i bergensregionen. Dettevar første gang Stoltenberg besøkteHardanger etter bråket om høyspent-mastene i sommer.
I visningsbygget i Sima ble hanmøtt av regiondirektør Jan Alne sompresenterte noen nøkkeltall fra Norges
nest største kraftverk, med kapasitet på1120 MW og en årlig middelproduksjonpå rundt 3000 GWh. Da Stoltenbergkommenterte hvor rent og ryddig det vari kraftverket, svarte Alne at Statkraftdriver vedlikehold inn i evigheten.− For når det er tomt for olje og gass
i Nordsjøen skal vannkraftverkene fort-satt produsere ren og fornybar energitil glede for kommende generasjoner,sa Alne.
I Sverige produserer Statkraft Värme 320 GWhper år, basert på flisfyrte varmesentraler i Kungsbacka, Alingsås, Trosa, Vagnhärad og Åmål.
fortsetterjakten påunge stjerner
hylen kraftstasjon har fåttseg en real overflatebehandling. Etterfire uker med sandblåsing og maling erstasjonen igjen klar for tjeneste.
− Vi er svært fornøyd med at vi har fåttferdig en såpass omfattende jobb utenskader, innenfor budsjett og innenfor dentidsplanen vi hadde lagt, sier prosjekt-leder Doinita Overskeid i PGVTS og
kraftverksgruppe Ulla-Førre.Overflatebehandling er en viktig del av
det generelle vedlikeholdet i vannkraft-stasjonene. Anlegg som har direkteutslipp i sjøen, som i Hylen, er særligutsatt for rust. Etter behandlingen nå,er stasjonen klar for nye 25-30 år. Hylenkraftstasjon er del av kraftverksgruppeUlla-Førre.
Vel blåst I hyleN
MINNet stolteNbergoM tIdeN etter oljeN
22 statkraft
tema
Verken tyskere eller engelskmenn legger skjul på at devet hvor Europas største batteri befinner seg. Det gjørpotensialet i norsk vannkraft mer verdt enn noensinne.tekst Cato gjertsen foto sCanpix
EUROPAS STØRSTE
Batteri
23people & power
fleksibel kraft
8sider omeuropasfremtid
statkraft24
tema
eUs eget mål er at 20prosent av medlems-landenes energi-forbruk i 2020 skalkomme fra fornybareenergikilder. Sol- og
vindkraft vil være de mest aktuellefornybare energikildene i Europa,men begge har en lei hake ved seg:De produserer kun når solen skin-ner eller vinden blåser.Styring av forbruk vil bli viktig i
forhold til å tilpasse forbruket til enuforutsigbar kraftproduksjon. Deter også betydelige mengder medeksisterende kapasitet i Europasom kan være tilgjengelig for åbalansere kraftsystemet.Norsk vannkraft og pumpekraft vil i
denne sammenheng væreenbærekraf-tig og fornybar løsning for å balanserestore mengder vind- og solkraft.
Langt fremNorge har i dag snaut 50 prosentav den totale magasinkapasiteten iEuropa. Utbyggingssjef for NordiskVannkraft, Jon Ulrik Haaheim, for-teller at det er mulig å øke brukenav det norske kraftsystemet for åbalansere variabel kraftproduksjoni Europa. Det kan skje både gjen-nom å utnytte fleksibiliteten i deteksisterende systemet og gjennomå etablere pumpekraftverk mellomeksisterende magasiner, hovedsa-kelig i Sør-Norge.Det tekniske potensialet for
pumpekraftverk i Sør-Norge er om
lag 10 000 – 25 000 MW, ifølge enstudie Statkraft har gjennomført,fortsetter Haaheim.– Når det blåser mye, kan billig
overskuddskraft benyttes både iordinær forsyning og til å pumpevann fra lavtliggende til høyerelig-gende magasiner. Vannet benyttesså til kraftproduksjon når vindmøl-lene står stille og prisen er høyere.Syklusen kan gjentas gang på gang,og dermed kan det norske kraftsys-temet og pumpekraftverk raskt ogeffektivt bidra til å stabilisere destore svingningene i kraftproduksjo-nen fra vind. På den måten vil ogsåNorge bidra til at større andelermed fornybar kraftproduksjon kanbygges, slik at EU kan nå målet sitt,sier Haaheim. Samtidig er han rasktil å understreke at veien dit er langog utfordrende.– En slik løsning forutsetter at
norske pumpekraftverk vil værekonkurransedyktige i forhold tilandre løsninger og miljømessigforsvarlig. Utviklingen av det euro-peiske kraftsystemet, kraft- og effekt-balansen, kabelkostnader og tekno-logiske muligheter innenfor forbruks-tilpasning vil være svært viktig i for-hold til vår konkurransedyktighet.Prosessen med å sondere mulig-
hetene er relativt ny.− Fra vår side jobbes det nå på
mange fronter for å undersøkemulighetene for slik utbygging.Teknologien er kjent og vil neppe bypå store utfordringer. Likevel er det
nok av øvrige momenter som måvurderes, før vi kan si at dette bliret nytt og betydelig satsingsområdefor Statkraft, sier Haaheim.
Viktig valgSommerens heteste politiskediskusjon kom i kjølvannet avregjeringens vedtak om å byggeen trasé med høyspentledninger(omtalt nesten utelukkende som«monstermaster» i media) gjen-nom Hardanger for blant annet åsikre strømforsyningen til Bergen.Diskusjonen vil neppe avta i styrkedersom nye master må reises forå kunne utveksle mer kraft medkontinentet og Storbritannia.Haaheim mener imidlertid at en
eventuell slik diskusjon må ses i lysav alternativene.− Er man i Norge villige til å
benytte sine naturressurser til åvære med på å øke andelen medfornybar kraft i Europa, og vil kom-pensasjonen være tilstrekkelig?Det er også verdt å merke seg at
et økt antall kabler vil gjøre Nordenmindre sårbart for tørrår, understre-ker Haaheim.− Etter at vi nå har fått stadfestet
potensialet, er det viktig med endialog med myndighetene og ulikeinteressenter om muligheter ogforutsetninger for en slik videreut-vikling av norske vannkraftressur-ser, der målsettingen er å etablereet mer bærekraftig og miljøvennligeuropeisk kraftsystem, sier han.
− poLitikerne måhandLe rasktsira-kvina kraftselskap søkteom konsesjon til å bygge og driftepumpekraftverk i 2007. Også her trorledelsen at pumpekraftverk kan bli enny forretningsmulighet for Norge, menat de folkevalgte må handle raskt for ålegge forholdene til rette.
de store reservoarene til Sira-Kvinassju kraftverk i Vest-Agder ligger mellomstupbratte fjellsider som skjærer nedi vannet. Nettopp de naturgitte forhol-dene var en viktig grunn til at ledelsenved kraftverket, som eies 32,1 prosentav Statkraft, sendte konsesjonssøknadtil NVE i 2007.
– det er i høy grad fjell rundt reser-voarene våre, og svært få erosjonsso-ner. Å bygge og drive pumpekraftverker derfor teknisk interessant, uten atinngrepene i naturen vil bli for store,sier administrerende direktør GauteTjørhom.
nVe har tidligere uttalt at Sira-Kvinavil få svar på sin søknad innen utgan-gen av 2010. Men selv om svaret skullebli positivt, gjenstår fortsatt storehindre. Det største er at det må leggestilstrekkelig med kabler slik at Norgekan importere strøm når prisene er lavei andre deler av Europa og selge nårprisene er høye. Først da vil nye storepumpekraftverk bli lønnsomme.
– as norge har en unik mulighet til ålegge forholdene til rette for at vi griperdenne forretningsmuligheten. Hvis ikkedet skjer relativt raskt, tipper jeg at EUvil demme opp for sitt økende behov foreffekt (regulerkraft) ved hjelp av gass-kraftverk istedet. Tiden er med andreord nokså knapp, avslutter Tjørhom.
eu har et ambisiøst mål om at andelen fornybar kraft skal øke kraftig.norsk vannkraft kan bli en viktig brikke for om satsingen vil lykkes.tekst Cato gjertsen foto hans fredrik asBjørnsen
magasiner for evigheten
25people & power
fleksibel kraft
− Norsk vannkraft kan bidra tilat større andeler med fornybarkraftproduksjon bygges, slik atEU kan nå målet sitt, sier utbyg-gingssjef for Nordisk Vannkraft,Jon Ulrik Haaheim.
mer norsk vannkraft?potensialet er stort, men det er ogsåutfordringene. her er de viktigste:
miljøutfordringer:
overføring av vann mellom vassdrag
svingninger i vannstanden i magasinene
Lavere vannstand i magasiner
arealinngrep ved etablering av nye pumpe-kraftverk
andre utfordringer:
fremtidige energipriser
Variasjon i energiprisene
konsesjonsforhold
grunneiere og rettighetshavere
skatte- og fordelingsmessige forhold
medeierspørsmål
nettforsterkninger og kabler
forsyningssikkerhet
forretningsmodeller
26 statkraft
tema
Både storbritannia, tyskland og nederland planlegger stor utbyggingav vindkraft og solkraft de neste ti årene. det betyr at behovet for miljø-vennlig og regulerbar kraft for å sikre en stabil forsyning øker sterkt.tekst Birger Baug illustrasjon torgeir solli
europas kraftfremtid
med et anslått pumpekraft-potensial på mellom 10000og 25000 MW, har Norgemed andre ord gode forutset-ninger for å bli et «batteri» forEuropa. Når det blåser mye
kan billig overskuddskraft brukes til å pumpevann til høytliggende magasiner. Når det ikkeblåser, går kraften motsatt vei, og fulle, norskemagasiner kan forsyne Europa med strøm.Stabil kraftforsyning krever imidlertid stor
overføringskapasitet, og i øyeblikket jobbes detmed flere ulike kabelalternativer over Nordsjøen.Løsningene må også være konkurransedyktige iforhold til andre løsninger for balansekraft.
enorm økning i vind og sol
tabellene viser planlagt, innenlandskproduksjon, målt i mw.
storbritannia Vann Vind sol
2010 1710 5430 50
2015 1920 14210 1070
2020 2130 27880 2680
tyskland Vann Vind sol
2010 4052 26676 15784
2015 4166 36647 34279
2020 4309 45750 51753
sverige Vann Vind sol
2010 16350 1873 5,3
2015 16355 3210 6,7
2020 16360 4547 8
nederland Vann Vind sol
2010 47 2221 92
2015 68 5578 317
2020 203 11178 722
danmark Vann Vind sol
2010 10 3584 3
2015 10 4180 4
2020 10 3960 6
planlagte kablerillustrasjonen viser eksisterende ogplanlagte kabelforbindelser mellom norgeog kontinentet. overføringskapasitet ogplanlagt oppstart i boksene.(Kilde: CEDREN)
kilde:NreAP
norge − storbritannia
NSE:1400 MW (2020)
27people & power
fleksibel kraft
norge − danmark
SK 1-3: 950 MW
SK 4: 600 MW (2014)
norge − nederland
NorNed 1: 700 MW
NorNed 2: 700 MW (2016)
norge − tyskland
NorGer: 1400 MW (2018)
NORD.LINK: 1400 MW (2018)
sverige − tyskland
Statkraft eier Baltic Cablemellom Sverige og Tyskland.Det finnes også en rekke ek-sisterende og planlaget kablermellom andre europeiske land.
28 statkraft
tema
den tyske regjeringen har et av ver-dens mest ambisiøse klimamål,med sitt vedtak om at 60 prosentav landets energiforbruk skalkomme fra fornybare kilder innen2050. I dag er andelen bare ti pro-
sent. Tyskerne fokuserer derfor sterkt på blantannet vindkraft til lands og til vanns, og leggerikke skjul på at de skuer til Norge for å balanseremindre vindkraftproduktive perioder.− Vi vil ikke bare at Norge skal være en av vårebeste venner, men vår nærmeste partner for åoppnå fornybarmålet vårt, sa den tyske utenriks-ministeren, Guido Westerwelle, under talen påseminaret for energipartnerskapet.
− må ikke miste mulighetenWesterwelle ser potensialet i norsk pumpekraft-teknologi, og var da også sterk og klar på seminaret:− Vindkraft i Nordsjøen og Nord-Tyskland og pum-pekraftverk i Norge kan utfylle hverandre perfektnår vi har integrert våre kraftnett. Samarbeidetkan balansere topp og bunn i vindkraftproduk-sjonen i Tyskland. Norge kan øke sin eksport vedå selge kraft til Tyskland, og lagre tysk over-skuddsproduksjon når prisene er lave. Dette eren vinn-vinn-situasjon. Vi bør ikke miste dennemuligheten, sa Westerwelle.
Gjenklang hos støreHans norske kollega, Jonas Gahr Støre, synesden klare tyske interessen er spennende:
− Skal Europa klare overgangen til lavkarbon-samfunnet, må ressursene ses i sammenheng.Hvordan det kommer til å skje i detalj, er spørsmålfor viktige forhandlinger og rammevilkår for deulike energibærerne. Norsk energihistorie harjo alltid vært sett i et europeisk perspektiv. Slikkommer det til å bli også i den neste generasjonen,og da er det interessant å høre at den størsteenergiforbrukeren i Europa ser veldig hen til Norgenår de skal finne sin løsning, sier Støre til NRK.Støre er også svært positiv til de fem kraft-
kabelalternativene som er under planleggingmellom Norge og kontinentet:− Planene sier noe om det spennende kapitletvi står foran i årene som kommer. Vi får veldigtydelig demonstrert at norsk vannkraft og euro-peisk fornybar kraft har noe med hverandre å gjøre.
norge i spesiell stillingStatkrafts konserndirektør for produksjon ogindustrielt eierskap, Steinar Bysveen, var ogsåmed under seminaret, og følte seg trolig blant demest populære.− Norge har 47 prosent av magasinene forvannkraft i hele Europa, så vi er i en helt spesiellstilling. For flere av de landene som satser påvindkraft, er det derfor populært å prøve å få tilet samarbeid med Norge.− Hvor godt rustet står Norge for å møteinteressen?− Det er ingen som har større muligheter ennNorge, sier Bysveen.
norge-tyskLand:
da kraftselskapene bak «det norsk-tyske energipartnerskapet» i oktobermøttes til sitt andre seminar, var det med varm støtte fra de to landenesutenriksministere. pumpekraft blir en stadig mer sentral del av samtalene.tekst Birger Baug foto sCanpix
energiskeperLeVenner
Den tyske utenriksministeren GuidoWesterwelle og hans norske kollegaJonas Gahr Støre blir stadig mersamstemte i energispørsmål.
ViL hanorge somBesteVenn
29people & power
fleksibel kraft
i løpet aV fem til ti år vil veksten i tysk,fornybar energi skape en kløft mellomnødvendig og tilgjengelig kapasitet − og eteuropeisk strømforsyningssystem ute avstand til å gi sikre leveranser.Tyskland har nå 18 000 MW installert sol-
kraft, etter en kraftig subsidiert utbygging.Den betydelige veksten har stor innvirkningpå den totale kraftproduksjonen i Tysklandog Europa.
gammel teknologi bremser. Forøyeblikket ser det ut til at det kontinentalemarkedet har nok energi, og det ser ut tilat systemet håndterer økningen i fornybarenergi på en grei måte. Det vil kanskje ikkeføre til endring i 2020-målene, men med etperspektiv mot 2050 blir bildet et annet.− Det kommer et punkt der systemet
vil få problemer med å følge de raskeinnmatningsendringene. Ettersom vi harmye gammel varmekapasitet i markedet,virker det som om vi klarer dette ganskegreit, men det kommer et punkt der dettekan tippe over og systemet ikke vil være istand til å fungere på en stabil måte, sierJürgen Tzschoppe, direktør for kontinentalenergi i Statkraft.
reduserer Co2-effekten. Gammel var-mekapasitet er langt mindre fleksibel ennmoderne teknologier. Ved et gitt tidspunktvil denne bli slitt ut eller nå slutten av sittøkonomiske liv. Tzschoppe mener manikke kan fortsette som nå. Men han er hel-ler ingen tilhenger av å begrense ytterlige-re vekst innen fornybar energi. Den riktigetilnærmingen, ifølge Tzschoppe, ville værefor energisektoren og politikerne å inntaen aktiv holdning gjennom å stimulere nyeteknologier og investeringer. I så fall kandet bli nødvendig med myndighetskrav.− Generelt sett er jeg i mot å regulere in-
vesteringer. Men myndighetene har sværtviktige og ambisiøse CO2-mål, og vi måkomme oss over den terskelen som gam-mel teknologi utgjør og som sperrer veienfor mer fornybar energi. Denne teknolo-gien reduserer også delvis CO2-effekten.Statkraft er allerede i gang med å tilføre
fleksibilitet i det tyske markedet gjennompumpekraftverket i Erzhausen og reguler-bare gasskraftverk. I tillegg til dette, og
norske pumpekraftverk, er det flere andrekonkurrenter og løsninger for Europasbehov for fleksibel kraft.Sveitsiske og østerrikske selskaper opp-
graderer nå sine vannkraftverk gjennom åbygge flere pumper, og franske myndighe-ter vurderer ytterligere regulerbar kapasitetinnen vannkraft og gasskraft. Det er ogsåmye snakk om smarte nett og system-komponenter for styring av etterspørsel,noe som forhåpentligvis vil bidra medfleksibilitet. Andre teknologier inkludererkomprimert luft, flere vannpumper, også iTyskland, og selvsagt flere gasskraftverk.
prisspørsmål. − Det vil være en kon-kurranse om å finne den mest økonomisklønnsomme løsningen og et spørsmål omhvilken teknologi som vil gi fleksibilitet tilden laveste prisen. Den ukjente x-faktorener styring av etterspørselen. Det finnesmange flotte historier, men knapt noe be-vis for et betydelig økonomisk potensial.Jeg regner med at vi til slutt ender oppmed en kombinasjon.− Hva med norske pumpekraftverks
kostnadseffektivitet?− Det er en sterk økning i vindkraft i
Nordsjøen, noe som er temmelig nærNorge. Dersom man er i stand til å byggeut nok kabler så kan denne vindkraftpro-duksjonen lett balanseres fra Norge. Deter jo selvsagt en risiko involvert i å gå inni investeringer som viser seg å ikke værelønnsomme. Men er ikke dette noe avdet samme som da dere for 100 år sidenbegynte å bygge ut de store vannmagasi-nene? Kanskje vi må ha en gründerinnstil-ling til dette, sier Tzschoppe.
− Vi kan ikke fortsette som nå
Vindkraft inordsjøen og
nord-tyskland ogpumpekraftverk inorge kan utfyllehverandre perfekt.tyskLands utenriksminister, guido WesterWeLLe
Vi må komme oss over den terskelensom gammel teknologi utgjør og som
sperrer veien for mer fornybar energi.jürgen tzsChoppe, direktør for kontinentaL energi i statkraft.
Jürgen Tzschoppe, direktør forkontinental energi i Statkraft
tekst:lArsMAgNusgüNther
30 statkraft
teknologi & miljø
gode ide
er
premieres
fotostatoil
hyret fornybar-professortakket Være samarbeidetmed Statkraft-eide Agder Energi, harUniversitetet i Agder kunnet ansette en professor i fornybar energi. − Tid-en da man så isolert på ett lands energiforsyning er definitivt forbi. Norgeer allerede del av den europeiske energistrukturen og med stadig flerekabler til kontinentet blir forholdet enda tettere, sier professor Hans Ge-org Beyer, som har et stort internasjonalt nettverk innen fornybar energi.Beyer har tidligere jobbet i lengre perioder i Brasil og Frankrike,
men har det meste av tiden undervist og forsket i hjemlandet Tysk-land. Også Agder Energi er glad for at professoren er på plass. I løpetav fem år støtter selskapet universitetets satsing på fornybar energimed totalt 10 millioner kroner.
statkraft-vindover GøteborgVind2010 er Sveriges viktigstemøteplass for vindkraftbransjen.Årets messe så ti år fremover i tid,med hovedtema Perspektiv 2020, og lokketover tusen besøkende til Gøteborg.Messen bød på foredrag, utstilling og
nyheter innen kraftbransjen. Statkraftvar på plass som en av hundre utstillere,og mange besøkende fikk lære mer omStatkrafts svenske satsing.
31people & power
strøm nok til 900 000 husstander i Chilede to vannkraftanleggene «La Higuera» og «La Confluencia» kommer til å bidramed mer enn 310 MW totalt − nok til å forsyne mer enn 900 000 chilenske hus-stander med fornybar kraft.
Utbygger og eier av de to anleggene er Tinguiririca Energía, et partnerpro-sjekt mellom australske Pacific Hydro og norske SN Power.
− Åpningen av elvekraftverkene La Higuera og La Confluencia gir svært rele-vante signaler om at det er en ny aktør på energimarkedet, sa energiministerRicardo Raineri i forbindelse med åpningen.
De to kraftverkene vil redusere Chiles CO2-utslipp tilsvarende mer enn250 000 biler. I 2007 opprettet Tinguiririca Energía også et program somfinansierer prosjekter identifisert av lokalsamfunn innen helse, utdannelse oglokal utvikling. Så langt har 98 prosjekter fått støtte.
130000
eureleCtriC presenterte i høst en20-punkts plan for et karbonnøytraltog integrert europeisk elektrisitetsmar-ked. Et meget viktig satsingsområde blirå skape en vinn-vinn-situasjon for integre-ring av mer fornybar energi i Europa.– Det er gledelig å se at det legges så
stor vekt på intelligent bruk av energi, sierRagnvald Nærø, som var til stede og møtteEUs energikommissær Günther Oettinger.– Ekstra spennende synes jeg det er
at han så tydelig tok opp hvor viktig detblir med energieffektivisering og riktigbruk av energi i fremtiden, sier han.Nærø er direktør for Energy Utilization,
som nå er i etableringfasen. Enheten hartil oppgave å utvikle konkrete forretnings-konsepter knyttet til riktig bruk av strømog samtidig posisjonere Statkraft sompådriver for energieffektivisering ogsmarte kundeløsninger.
inteLLigent energi i eu
statkraft er med i et internasjonalt sam-arbeid om utvikling av nye tekniske løsningerfor havbasert vindkraft. Nå er det utlyst enkonkurranse for å lette atkomsten til havvind-parker. Målet er å spare store kostnader i kre-vende offshoreoperasjoner.
offshore wind accelerator-programmetetterlyser verdens beste løsninger for tryggtransport av personell og utstyr mellom båterog havvindparker. Operasjonene skal kunneforegå opptil 300 kilometer fra land, i tre meterhøye bølger. Målet er å forbedre lønnsomheteni driften av havvindparker med hele 28 milliardernorske kroner.
− de store vindprosjektene som nå planleggesvil kreve installasjoner og fartøyer som tålerlangt røffere vær enn de gjør i dag. Vi er der-for avhengig av et betydelig teknologiløft, sierdirektør for havbasert vindkraft i Statkraft,Olav Hetland.
programmet ønsker forslag til nye transport-systemer, fartøyer og systemer for å plukkeopp og sjøsette fartøyer til og fra faste platt-former og moderskip. Konkurransen er åpenfor alle, og vinnerne får opptil 100 000 britiskepund til konseptutvikling, og mulighet forvidere finansiering.
Vinn en drøymillion på havvind
Statkraft inngår 130000 kontrakter i året– et snitt på 500 per handledag.
i samarbeid med UKA i Ås arrangerteStatkraft i oktober en Energi- og miljødagpå Universitetet for Miljø og Biovitenskap(UMB). Programmet for dagen bestoav stands hvor studentene blant annetkunne møte representanter for Statkraft,Bellona, WWF og Regnskogfondet. I tilleggsamlet Energikampen hele ti studentlag,som konkurrerte i øvelser som å settesammen en generator, elbilparkering,energirebus og en frakte-vann-stafett,som symboliserte vassdrag med pum-
pekraftverk og magasiner.Den politiske debatten ble innledet
av leder for Public affairs and climatepolicies i Statkraft, Eivind Heløe, somsnakket om norsk vannkrafts potensialsom Europas grønne batteri.
− Formålet med arrangementer somdette er å øke kunnskapen om Statkraftog vår virksomhet blant studentene,sier Ellen Etholm som er ansvarlig forEmployer Branding i HR.
konkurrertei eLBiLparkering
32 statkraft
arbeidsplassen
Vi trives godt pådette lyse finekontoret. Londoner jo kjent for sinegrønne lunger, og itillegg til de store
trærne som jeg kan se fra kontor-vinduet, sørger vi for å friske oppmed masse grønne planter og bil-der langs veggene,» forteller IngunnBlanche Raissis, som har bodd iLondon siden 1996.Hun sitter i 7. etasje, godt skjermet
fra byens trafikk og larm i bydelenHam-mersmith, og skuer utover de mangehustakene og antennene. Utenfor delydtette glassdørene sitter noen av de28 kollegene foran dataskjermeneog hamrer ivrig på tastaturene.− Lydtette og lydtette, jeg har fåtterfare at lyden av østlendinger bærermer enn lyden av vestlendinger, for åsi det sånn, sier Ingunn og slipper utav seg en kort sørvestlandsk latter.
stort lunsjbord. Statkrafts kon-tor i London er strategisk plassert iforhold til flyplassen Heathrow.− Man kommer raskt frem ogtilbake via undergrunnen. I taxi tar
turen en halvtime utenom rushtiden.Selve Hammersmith-området ernokså typisk engelsk, mange storebygg og litt slitent, men vi har det vitrenger i umiddelbar nærhet.− De fleste av oss pleier å gå utog kjøpe lunsj, selv om noen ogsåhar med seg matpakke eller kjøpernoe på veien inn til kontoret. Demest populære stedene er nokPret a Manger, hvor maten lages
fersk hver dag, og Marks & Spencer.Lunsjen medbringes til kontoret ognytes i selskap med gode kollegerved det store møtebordet som vihver dag omgjør til et stort felleslunsjbord. Det er også et lite «foodmarket» hver torsdag i Hammer-smith, der man kan kjøpe mat fraulike kulturer.
mindre hierarki. Det finnes ogsåen stampub nede i gaten, hvormedarbeiderne av og til stikkerinnom etter arbeidstid på fredager.− Dette er et sted hvor vi kanmøtes i en uformell og sosial set-ting. Det er nokså travle dager påkontoret, så det blir ikke så mye tidtil å snakke sammen, bortsett fra ilunsjen eller ved kaffemaskinen.− Er det ikke typisk engelsk å ta en
tur på puben i lunsjen?− Vi drikker ikke alkohol i arbeids-tiden i Statkraft, det skiller ossmuligens fra enkelte engelskefirmaer. Men den største ulikhetener nok likevel at det er en mindregrad av hierarki i norske selskaper.Det at man for eksempel kan gådirekte til en Managing Director
hvis man vet at han eller hun harsvaret på det man lurer på. I engel-ske firmaer finner man ikke denåpenheten. Man er rett og slettmer selvstendig og får mer ansvari et norsk firma, det er i hvert fallmin erfaring.
showroom. Statkrafts kontori London er et såkalt «servicedoffice», noe som betyr at Statkraftleier kontor av et annet firma somleier deler av bygget.− Det morsomme er at når dettefirmaet skal hanke inn nye leieta-gere spør de alltid oss om de kanfå vise frem hvordan vi har det. Debruker våre lokaler som et slags«showroom» − og det tar vi selvsagttil oss som en stor kompliment.Det beste av alt er likevel de gode,
hyggelige og greie kollegene, under-streker Ingunn.− Vi har et åpent og godt miljø hvoralle er villig til å bistå og støtte hver-andre. Jeg tror samtlige av oss erher fordi vi ønsker å jobbe i et firmasom driver med fornybar energi. Atmiljøet er godt og arbeidsvilkåreneer gode, er en bonus.
påLondonstak
arbeidsro og hjemmekoselig interiørpreger statskrafts hovedkontor iLondon. så fint er det faktisk, at deansatte fra tid til annen må ståpå utstilling for utleier.tekst sonja eVang foto dag spant
«
Utsikten fra Statkraftskontor i London.
Medarbeiderne påhovedkontoret iLondon møtes avSpencer i resepsjonentil kontorbygget.
Vi har et åpent og godt miljø hvoralle er villig til å bistå og støtte
hverandre. jeg tror samtlige av oss erher fordi vi ønsker å jobbe i et firmasom driver med fornybar energi.ingunn BLanChe raissis
33people & power
london-kontoret
Faktastatkraft uk Ltd har 28 medarbei-dere, inkludert midlertidige an-satte. Bjørn drangsholt fungerer iøyeblikket som sjef.
i samarbeid med ulike partnere erkontoret involvert i vindkraftutvik-ling både på land og til havs og iulike former for krafthandel.
Et godt samhold på kontoret er det aller viktigste,mener Ingunn B Raissis, Duncan Dale, DuncanForsyth, Glenn Harris, Jesse Jarlov, Thor-MagneJohansen og Gustaf Nissen.
På puben kan man møtes i en uformellog sosial setting. Fra venstre: DuncanDale, Duncan Forsyth, Jesse Jarlov ogGustaf Nissen.
34 statkraft
stillingen
Hun har lekt med både indianer og hvit,nordmann og europeer. Nå bruker hun evnenesom brobygger til å selge verden vannkraft.tekst heLena aina zissis foto eLLen jarLi
BroBygger’n
35people & power
karin seelos
karin seelosstilling: Vice presidentinternational affairs,produksjon
utdannelse: master i by-og arealplanlegging frauniversitetet i montreal
sivilstand: Bosatt i oslo,samboer, 3 barn
utenom jobb: er glad imusikk og dans, og syngermezzosopran i kammerkoretChoriolis. Liker å være utei naturen til fots eller med syk-kel, ski eller kajakk. medlem avskjeberg golfklubb, statkraftskulturgruppe og revylaget.glad i å lage mat og i hage-arbeid. Liker veldig godt hotsprings, sauna eller boblebadom vinteren og å svømme imidnattssola om sommeren.
36 statkraft
stillingen
ut i skog og mark og opp på fjellet må jeg, det er enviktig del av livet mitt, det er her jeg finner energi.
37people & power
karin seelos
jeg ser på hvert eneste vannkraft-verk som et unikt kunstverk –tekniske løsninger skreddersyddfor å tilpasses et bestemt vass-dragsområde. De kan innebæremiljømessige utfordringer, men girogså enorme forretningsmessigemuligheter. Nettopp dét er det
mest interessante med jobben min − å viseverdien av vannkraftprosjekter for samfunnet.Jeg opererer i grensesnittet mellom politikk ogfag, kall meg gjerne en brobygger, sier Seelos.Hun trekker en parallell til oppveksten i fjellene
i Bayern, nær Garmisch-Partenkirchen, for nord-menn flest kanskje mest kjent for det tradisjons-rike nyttårshopprennet.− Bayern blir kalt Tysklands Italia. Vi har ord påoss for å være litt mer temperamentsfulle ogfargerike enn andre tyskere, sier Seelos. Selv erhun en levende bekreftelse på akkurat det: Full aviver og entusiasme.− Fra barnsben av var jeg bevisst på utfor-dringen det var å bygge bro mellom bayersketradisjoner og det øvrige Tyskland. Rollen sombrobygger har fulgt meg gjennom livet, bådeprivat og i yrkessammenheng.
Øyne og ørerSomVice President International Affairs i Produksjoner Karin Seelos Statkrafts øyne og ører i interna-sjonale vannkraftfora. Der overvåker og formidlerhun politiske utviklingstrekk som kan påvirke PGsforretningsområde og drift av kraftverk.Hun representerer Statkraft blant annet gjen-
nom sine verv i International HydropowerAssociation (IHA), Eurelectric og InternationalEnergy Agency (IEA). Det er skjæringspunktenemellom miljøstyring, bærekraftsvurderinger ogsosiale spørsmål som er hennes spesialitet.− Min rolle er blant annet å varsle hva som kom-
mer av forretningsmuligheter og forretningsrisikoi forhold til nye politiske insentiver og restriksjonerutenfor Norge. Dette er et relativt nytt områdefor PG, sier hun.Utdannelsen i administrasjon og Bachelor-grad
i psykologi får Seelos brukt hver dag mener hun.Etter psykologistudiene bestemte hun seg for å gåfor en master i by- og arealplanlegging.− Som by- og arealplanlegger er det nødvendigå kunne litt om mange disipliner for å skape etområde hvor folk trives. Det har mange likhetermed vannkraftprosjekter, der ulik kompetanseskal samkjøres for å nå målet. I dette skjærings-punktet hører jeg hjemme, sier hun.
indianere vs utbyggereI 1988 flyttet Seelos fra Bayern til Canada forstudere i Montreal. I 1996 fikk hun jobb sommiljø-
rådgiver hos verdens største vannkraftprodusent,Hydro-Québec. Der fikk hun god nytte av sinsammensatte kompetanse. Møtet med denindianske urbefolkningen nord i Québec og deresperspektiv på tiden og ressursforvaltningen iforbindelse med vannkraftutbygginger gjorde etkraftig inntrykk.− Jeg lærte å lese i folks øyne, ansikter og hjerternår ord og forskjellige språk ikke lenger fungertesom kommunikasjonsmåte. Som nyinnflyttettil Québec fikk jeg igjen kjenne på rollen sombrobygger, mellom Europa og Canada, mellom detfranske og engelske Canada, men også mellom
bayern blir kalt tysklandsitalia. Vi har ord på oss for å
være litt mer temperamentsfulleog fargerike enn andre tyskere.
« Canada og USA. Den største utfordringen varkontakten mellom Québecs euro-canadiske kulturog indianernes verdisystem. Urbefolkningenhadde måttet takle overgangen fra en samler- ogjegerkultur til et moderne samfunn i løpet av éngenerasjon i et taigaområde over 1000 km frasivilisasjonen. Å sette seg inn i deres tenkesett,og å få det til å samkjøres med utbyggernes, hargitt meg stor respekt for kulturelle forskjeller.
havnet i norgePå en av sine reiser til internasjonale vannkraft-konferanser møtte hun en nordmann som ogsåjobbet i vannkraftsektoren, og i 2008 tok Seelosskrittet fullt ut og gjorde nordboer av seg. Igjenbefant hun seg i rollen som brobygger – dennegang mellom Norge og resten av Europa.− En viktig del av jobben er å følge med på den
internasjonalepolitiske agendaenog rapporterehjem til Statkrafthvilke krav vimå tilpasseoss og hvilkeninformasjon vitrenger for å
påvirke utviklingen av mer positive internasjonalerammevilkår for vannkraft.Jevnlige turer til Brüssel hører også med. For
Norge som vannkraftnasjon har det sine fordelerå være utenfor EU, mener hun.− Forhandlingstiden mellom EU og EØS gir ossmulighet til å lære av andre lands problemstillinger.Vi får tid til å finne løsninger som er bedre tilpas-set Norge og norsk kultur før vi implementerer nyeregler. Ulempen er selvsagt at vi ikke er direktemed i EUs beslutningsprosesser.En annen ulempe er at EU legger hovedfokus
på kjernekraft og kullkraft, i tillegg til vindkraft ogsolkraft som trenger subsidier. − Derfor er det enutfordring å sette vannkraft på EUs agenda, sierSeelos.
naturtrollOppvokst som hun er i fjellandskapet nær Al-pene som grenser mot Østerrike trives hun bestpå høye topper, og føler seg litt «fortapt» utennoen fjell å hvile øynene på.− Jeg elsker musikk, sang og dans, men er i bunnog grunn et naturtroll − så absolutt. Ut i skog ogmark, og opp på fjellet må jeg, det er en viktig delav livet mitt, det er her jeg finner energi. På denmåten lever nordmenn akkurat som folk i Bayernog Canada. Vi henter kraft i naturen.
statkraft38
hms
i vår fikk de ansatte i region midt-norge testet sine holdninger og atferd itrafikken. opplegget var så bra at det ble belønnet med trafikktryggings-prisen fra sogn og fjordane fylkeskommune.tekst yWonne dyBWad foto norman kjærVik
ikke lengerkonge på Veien
statkraft vant pris for kjøreopplæring:
Mette Kveane har blitt meroppmerksom i trafikken somfølge av trafikksikringskurset.– Forhåpentlig er jeg blitt enenda bedre sjåfør, sier hun.
people & power 39
trafikksikkerhet
eEr du konge på veien? Kutter dunoen svinger, kjører aggressivt oglitt over fartsgrensene for å kommefortere fram? I så fall er du ikkealene. Det erfarte 170 ansatte iRegion Midt-Norge da de i vår sattetrafikksikkerhet på dagsorden. I
løpet av en kursdag med Trygg Trafikk fikk degjennom både teori og praksis frisket opp hold-ninger og kunnskap.
Vil forebygge. – Statkraft har stort fokus påsikkerhet. Ved en gjennomgang i fjor høst såvi at det var mange nestenulykker knyttet tilbilkjøring. Det var bakgrunnen for at vi tok ini-tiativ til dette holdningsskapende kurset, og fikklagt det inn i planene for 2010. Inspirasjonenfikk vi fra Region Øst, som har gjennomført etlignende opplegg, forteller regiondirektør SveinOve Slinde.I oktober fikk Statkraft Energi As Sogn og
Fjordane fylkeskommunes trafikktryggingspris2010 for innsatsen. Prispengene på 25 000kroner skal brukes til trafikksikkerhetstiltak.– Vi har ikke konkludert om vi skal bruke deminternt eller eksternt, for eksempel ved å gi demtil en lokal aksjon for trafikksikkerhet. Men pen-gene er uansett ikke det viktigste. Det viktigstehar vært å sette trafikksikkerhet på dagsorden,understreker Svein Ove Slinde.Han er svært fornøyd med at 170 av 200
ansatte deltok.– Mange sa at de fikk en vekker – både medhensyn til egen kjøreatferd, holdninger til farts-grenser og hvor stor forskjell det utgjør ved enkollisjon om man kjører i 80 eller 90, sier han.
PersonalmedarbeiderMette Kveane på regi-onkontoret i Gaupne varen av deltakerne. Hunhar hatt førerkort i over30 år, men synes likevelat kurset var nyttig.– Instruktørenpåpekte noen uvanersom jeg har lagt megtil, røper hun.
teori og praksis. Kurset startet med en teori-del i regi av profesjonelle instruktører fra TryggTrafikk. Målet var å gjøre deltakerne mer bevis-ste på faremomenter i trafikken, og hvordan dekan bli tryggere sjåfører. Deltakerne fikk ogsåøve seg på å kjøre mest mulig energiøkonomisk,og teste forskjellen på aggressiv/stresset versusrolig kjøring.– De erfarte at en aggressiv kjørestil spartemellom 30 sekunder og 1 minutt på en strekningpå 3-4 km. Det er svært lite sammenlignet medhvor mye farligere man selv blir i trafikken. Enrolig kjørestil er mer trafikksikkert. Samtidig blirkjøreopplevelsen mye bedre for både fører ogpassasjer, fastslår Svein Ove Slinde.Han er spent på om kurset fører til at medar-
beiderne faktisk endrer sin egen kjøreatferd.– Kurset har vært en viktig påminner for våremedarbeidere. Jeg håper det fungerer forebyg-gende i praksis, slik at vi får ned antall nestenu-lykker og unngår mer alvorlige ulykker, sier han.For Mette Kveane har kurset i alle fall hatt sin
funksjon. – Jeg er blitt mer oppmerksom i trafikken,og forhåpentlig en enda bedre sjåfør, sier hun.
mange sa at de fikk en vekker – både ikjøreatferd, holdninger til fartsgrenser
og hvor stor forskjell det utgjør ved enkollisjon om man kjører i 80 eller 90.regiondirektør sVein oVe sLinde
oppryddinG kan Gi 20prosent Færre uLykker
Ved hjelp aV enworkshop og en oppryddings-aksjon ble Lean-Production-verktøyet 5S innførthos PGG ved anlegget i Emden. Verktøyet bygger påtanken om at rene og oversiktlige arbeidsomgivelservil forbedre arbeidsprosessene og, fremfor alt,sikkerheten.
i emden ble hele verkstedet og området rundt tømt,og gjenstander det ikke var bruk for, ble kastet. Detsom ble igjen, ble sortert på nytt og arbeidsplassenfor øvrig rengjort, nystrukturert og organisert etterfargekoder. Alle gjenstander ble plassert slik at devar lett tilgjengelige og raskt kunne fjernes.
hovedhensikten er å unngå at ting blir plassertsteder de ikke hører hjemme. Det bidrar også til åfjerne mulige årsaker til ulykker.
–målet med innføringen av 5S er å høyne kvalite-ten og effektiviteten på arbeidsprosessene og å gjørearbeidsplassene fysisk sikrere, sier HMS-sjef StefanRembges. – Statistikken fra andre bransjer viser atarbeidsplasser som er organisert i henhold til 5S harinntil 20 prosent færre arbeidsulykker.
statkraft …Statkraft er størst i Europa innen fornybarenergi. Konsernet utvikler og produserervannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarmeog er en betydelig aktør på de europeiske ener-gibørsene. Statkraft har 3200 medarbeidere imer enn 20 land.
Det synes på det mekaniskeverkstedet at noen har ryddet.
− Jeg håper kurset funge-rer forebyggende også ipraksis, sier regiondirek-tør Svein Ove Slinde.
FØr
etter
historien
plasstil
7 av 8bein
trangt omsaLighetensom Vanlig ermed de historiskebildene i denne spalten, bør HMS-sjefene titte i en annen retning. Hellerikke Wales på 50-tallet var nemlignoe forbilde i sikring av de ansatte.Dette bildet er trolig tatt i forbindelsemed bygging av Dinas (den midterstedammen i Rheidols anlegg). Arbeidetpå selve dammen ble utført av irskearbeidere.Jobben ble innledet i 1957 med
bare 30 ansatte. I løpet av detpåfølgende året ble de over 1000, og«fraktbøttene» måtte fylles til randen.Anlegget ble satt i drift i 1962, og vikan følgelig gå ut fra at bildet er tatten gang mellom 1958 og 1961.De tre vannkraftverkene i Rheidol
nær Aberystwyth i Wales har en ef-fekt på 56 MW. Kraftverket står ogsåbak et av Statkrafts best besøktebesøkssentre, med mer enn 4000mennesker innom årlig.
foto:rheidoL
