Side 1 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Gullhår og de tre bjørnene Engelsk folkeeventyr

Det var en gang tre bjørner som bodde i et lite hus langt inne i skogen. Den ene var en stor, svær bjørnepappa, den andre var en mellomstor bjørnemamma, og den tredje var en bitteliten babybjørn.

En morgen laget bjørnemamma en diger gryte med grøt til frokost. Hun fylte en stor bolle til bjørnepappaen, en mellomstor bolle til seg selv, og en bitteliten bolle til babybjørnen.

Så gikk de en tur i skogen mens de ventet på at grøten skulle bli kald.

Samme morgen var en liten pike som het Gullhår også ute og gikk en tur. Hun hadde gått mye lengre enn hun først hadde tenkt, og var plutselig kommet inn i en dyp skog hvor hun aldri hadde vært før. Plutselig fikk hun øye på et lite hus mellom trærne.

- Lurer på hvem som bor så langt inne i skogen, tenkte hun.

Hun banket på døra, men da ingen kom og lukket opp, gikk hun bare rett inn. Det var ingen i stua, men det så riktig koselig ut der inne. Hun bestemte seg for å sette seg ned for å hvile litt.

Først satte hun seg på den store, svære stolen til bjørnepappaen.

- Den er altfor hard for meg, sa hun.

Så satte hun seg på den mellomstore stolen til bjørnemammaen.

- Den er altfor myk for meg, sa hun.

Så satte hun seg på den bittelille stolen til babybjørnen.

- Men denne er akkurat passe, sa hun.

Så brakk stolen i mange biter!

Gullhår gikk videre inn i rommet og fant de tre grøtbollene. Det luktet så deilig, så hun bestemte seg for å smake på grøten.

Først smakte hun på grøten i den store, svære bollen til bjørnepappaen.

- Den er altfor varm for meg, sa hun.

Så smakte hun på grøten i den mellomstore bollen til bjørnemammaen.

- Den er altfor kald for meg, sa hun.

Så smakte hun på grøten i den bittelille bollen til babybjørnen.

Side 2 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

- Men denne er akkurat passe, sa hun.

Og åt den opp!

Gullhår gikk opp trappa til soveværelse. Der var det heller ingen, men sengene så fristende ut, og hun bestemte seg for å ta en liten lur.

Først prøvde hun den store, svære senga til bjørnepappaen.

- Den er altfor hard for meg, sa hun.

Så prøvde hun den mellomstore senga til bjørnemammaen.

- Den er altfor myk for meg, sa hun.

Så prøvde hun den bittelille senga til babybjørnen.

- Men denne er akkurat passe, sa hun.

Og sovnet!

Like etterpå kom de tre bjørnene hjem fra turen. De så snart at det hadde vært noen i huset deres.

- NOEN HAR SITTET I STOLEN MIN, sa bjørnepappaen med den grove stemmen sin.

- NOEN HAR SITTET I STOLEN MIN, sa bjørnemammaen, og var litt mildere i målet.

- Noen har sittet i stolen min, sa babybjørnen med den spede lille stemmen sin, - og den er gått helt i stykker.

De tre bjørnene så seg om og fikk øye på grøtbollene.

- NOEN HAR SMAKT PÅ GRØTEN MIN, sa bjørnepappaen med den grove stemmen sin.

- NOEN HAR SMAKT PÅ GRØTEN MIN, sa bjørnemammaen, og var litt mildere i målet.

- Noen har smakt på grøten min, sa babybjørnen med den spede lille stemmen sin, - og spist den opp!

Så gikk bjørnene opp trappa.

- NOEN HAR SOVET I SENGA MI, sa bjørnepappaen med den grove stemmen sin.

- NOEN HAR SOVET I SENGA MI, sa bjørnemammaen, og var litt mildere i målet.

- Noen har sovet i senga mi, sa babybjørnen med den spede lille stemmen sin,

Side 3 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

- og hun sover der ennå!

I det samme våknet Gullhår. Da hun oppdaget den store, svære bjørnepappaen og den mellomstore bjørnemammaen og den bittelille babybjørnen som stod der og kikket på henne, hoppet hun ut av den bittelille senga og fortet seg nedover trappa. Og før bjørnene hadde rukket å snu seg, var hun ute av døra.

Hun løp og løp til hun var hjemme. Og hun gikk aldri ut i skogen alene mer, og fikk aldri se igjen huset til de tre bjørnene.

Side 4 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Den stygge andungen Av H.C. Andersen

Det var en fin og varm vår morgen. Nede ved dammen lå en andemor og ventet på at det siste og største egget skulle klekkes. Hun så seg rundt og beundret de fem kyllingene som var klekket ut. De var gule og dunete med store kullsvarte øyne, ”Å hvor vakre dere er, sa andemoren.” Etter en stund kunne hun høre noen som banket innenfor skallet på det siste egget. Hun ventet spent på at egge skulle klekkes. Da den sjette andungen kravlet ut av egget kunne han se sine brødre, søstre og moren. De kvekket og kvekket, all bråket skremte han. Andemor så på den sjette lille andungen. Han lignet sletts ikke på de andre. Han var stor, grå og klumpete. Han hadde en lang tynn hals og store brede føtter. Med tårer i øynene snudde andemor seg vekk fra andungen. ”Hvilken stygg andunge denne var, hva skal jeg gjøre med han?” ”Jeg håper han kan svømme!” Men som en god mor hør og bør, løftet andemor hodet og begynte å gå til dammen. Hun skulle ta kyllingene med på sin første svømmetur. Mens andemor vraltet igjennom gården ned til dammen sa alle dyrene, ”For noen vakre kyllinger!” Men da de så den store gråe andungen ble de overrasket. Hesten sa, ”Knegg, knegg, hvilken stygg andunge!” Kua sa, ”Møø, møø, for en stygg andunge!” Sauen sa, ”Bæ, bæ, for en stygg andunge!” Selv grisen sa, ”Oink, oink, for en stygg andunge!” Andemor fortsatte bare å gå til dammen. Alle kyllingene fikk en fin tur svømmetur. Ukene gikk, men ingen ville leke med den stygge andungen. En gang han gikk til gården klukket hønene, ”Der er den stygge andungen!” Gjessene hveste, ”Hvilken stygg andunge du er!” Selv kalkunene snudde ryggen til han. Den stygge andungen ble veldig lei seg. ”Jeg vil løpe av gårde!” sa han. ”Her er det jo ingen som vil ha noe med meg å gjøre!” Han løp til myra, hvor han kunne gjemme seg i det høye sivet. Han gråt og gråt. De ville endene som bodde der hørte lyden og kom bort for å se hva som sto på. De fant den stygge andungen. ”Hvor stygg du er!” sa de og svømte vekk så fort de kunne. Den stygge ungen sprang vekk fra myra. Han gikk langs elvebredden og igjennom skogen, men uansett hvor han kom sa alle sammen, ”for en stygg andunge du er!” Selv frosken syntes han var stygg. Andungen hadde ingen venner og ingen plasser å gå. Han gikk tilbake til myra, der gjemte han seg for alle dyrene hele sommeren. En natt så andungen opp på himmelen og der så han tre hvite svaner som fløy. ”Åh” tenkte han, ”jeg skulle ønske at jeg kunne fly sammen med dem!” Tiden gikk, og den stakkars andungen ble bare styggere og styggere, han var ensom og lei seg. Vinteren kom og det ble veldig kaldt. Det ble vanskelig både å finne mat og holde varmen.

Side 5 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

En kald, stormfull dag frøs isen rundt andungen mens han lette etter mat. Heldigvis gikk en snill gårdsgutt forbi. Han så den skremte andungen som lå frossen fast i isen. Han tok opp øksen og knuste isen. Forsiktig løftet han opp andungen og la han på land. Andungen fant en hul tømmerstokk hvor han tilbrakte resten av vinteren. Endelig kom våren. Solen føltes varm og god. ”Jeg føler meg så vell i dag!” tenkte andungen mens han strekte på vingene. Plutselig fløy han, han fløy høyt, helt opp til skyene. ”Jeg kan fly!” så ropte han, ”Nå kan jeg forlate denne vemmelige plassen og alle de slemme dyrene!” Andungen fløy og fløy. Etter en stund kom han til en vakker park med en stor dam. Der så han tre svaner som svømte rundt i dammen. Han fløy ned for å hvile seg litt. De tre vakre svanene svømte bort til han. Redd for å bli sett, bøyde han hodet og la vingene tett inn til kroppen. Plutselig så han speilbildet sitt i vannet. Hva var det? Han kunne ikke tro det han så. Han var ikke lengre en stor, grå, klumsete andunge. Han var blitt en vakker svane. Han beundret speilbildet av seg selv en stund, så bruste han med vingene og svømte til de andre svanene. Svanene hilste hyggelig på han og sa, ”Du er en av oss, velkommen skal du være!” Endelig hadde den stygge andungen funnet seg et hjem, en plass hvor han følte tilhørighet. Etter en stund gikk noen barn forbi dammen. ”Se!” ropte de. ”Det er kommet en ny svane og han er den vakreste av dem alle!”

Side 6 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Forslag til aktiviteter:

• Fargelegg bildene • Klipp ut det store bildet av svanen og bruk det som framside på en bok. La

barna tegne og skrive sitt eget eventyr. • Klipp ut ”fortsettelses” bildene og la barna lime inn disse i rett rekkefølge.

Fargelegg bildene. • Diskuter hvordan det har seg at så mange dyr er helt like, men vokser opp til å

bli helt forskjellige. • Diskuter hvordan mennesker er like som babyer og vokser opp til å bli unike

individer.

Trinnvis læring:

1. Ved første gangs fortelling av eventyret bør en voksen plassere figurene på flanelltavlen samtidig som de forteller.

2. Neste gang eventyret fortelles kan barna få sette opp figurene mens en voksen forteller eventyret.

3. Når barna er godt kjent med eventyret kan de selv få lov til å fortelle eventyret og sette opp figurene på tavlen.

Side 7 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

De tre små grisene Engelsk folkeeventyr

Det var en gang en grisemor som hadde tre små griseunger. Da de ble store, var det flere munner å mette enn grisemoren klarte, så hun bestemte seg for å sende dem ut i verden for å søke lykken. Og en dag gav grisene seg i vei for å bygge sine egne hus.

Den første lille grisen møtte en mann som bar på en stråbør. “Kjære mann, gi meg litt strå så jeg kan bygge hus,” bad grisen. Det gjorde mannen og grisen bygde seg hus av strå. Den første lille grisen var ikke glad i å jobbe. Han bygde et lettvint hus i strå. Så danset han nedover veien for å se hvordan det gikk med brødrene.

Den andre lille grisen møtte en mann med en stor bunt pinner, og grisen sa: “Kjære mann, gi meg noen pinner så jeg kan bygge meg et hus.” Det gjorde mannen, og grisen bygde seg et hus av pinnene. Det syntes han var både fort og lettvint. Så gikk de to brødrene nedover veien for å se hvordan det gikk med broren. Den tredje lille grisen møtte en mann med en haug med murstein. Den vesle grisen ba: “Kjære mann, vil du gi meg de mursteinene så jeg kan bygge meg hus?”. Det gjorde mannen, og den vesle grisen bygde seg hus av murstein. Han var ikke redd for å jobbe hardt, så han bestemte seg for et solid hus. Han viste at i skogen i nærheten bodde det en ulv som likte å fange små griser for å spise de opp! Den tredje lille grisen jobbet og jobbet, la mursteinene opp på hverandre med mørtel mellom og huset vokste. ”Kom og lek med oss!” ropte de to små grisene mens de så på broren som jobbet hardt. Men den travle lille grisen tok ingen pause mens han trillet på den tunge trillebåren full av murstein. ”Dere kan spille og synge dere,” sa han, ”men dette huset skal bli solid og dere vil angre dere når den store stygge ulven kommer!” De to små grisene bare lo av broren for de var ikke redd for den store stygge ulven. ”Hvem er redd for den stygge ulv, stygge ulv, stygge ulv, hvem er redd for den stygge ulv, tralala tralala tralalalala.” Sang de to små grisene mens de danset bort igjennom veien. En dag den første lille grisen lagde seg middag hørte han noen som banket på døren. Han kikket ut av vinduet, og der sto han, den store stygge ulven. ”Lille gris, lille gris, slipp meg inn,” sa ulven. ”Nei! Nei! Skrek den første lille grisen.” ”Det kommer ikke på tale.” ”Da vil jeg puste og bruste og blåse til huset dit ramler ned,” sa den store stygge ulven. Ulven pustet, brustet og blåste helt til det lille huset av strå raste sammen.

Side 8 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Den første lille grisen løp så fort han kunne bort til brorens hus. Han sprang inn i huset av pinner og slamret igjen døren. Rett etter han kom den store stygge ulven. Bank, bank, bank! Men de to små grisene ville ikke slippe inn ulven. ”Nei! Nei! Skrek den andre lille grisen det kommer ikke på tale. ”Da vil jeg puste og bruste og blåse til huset dit ramler ned” sa den store stygge ulven. Ulven pustet, brustet og blåste det lille huset til pinneved. De to små grisene løp alt de orket til brorens murhus, de rakk akkurat å slamre igjen døren før ulven fikk tak i dem. Ulven banket på døren. Bank, bank, bank! ”Lille gris, lille gris, slipp meg inn,” sa ulven. ”Nei! Nei! Skrek den tredje lille grisen det kommer ikke på tale. ”Da vil jeg puste og bruste og blåse til huset dit ramler ned” sa den store stygge ulven. Ulven pustet og brustet og blåste alt han bare orket men huset rikket seg ikke. Han klart ikke å blåse ned det solide huset av murstein. Hvordan skulle han klare å komme seg inn? Ulven tenkte og tenkte også kom han på pipa. Det ble stille en stund. ”Han er borte,” hvisket den første lille grisen. Men like etter hørte de at det trinn på taket. ”Han kommer til å komme ned pipa!” ropte den andre lille grisen. ”Skynd dere!” ropte den tredje lille grisen. ”Jeg har en stor gryte med vann. La oss legge den under pipa.” Den store stygge ulven ramlet rett inn i den store gryta med kokende vann. Med et hyl av smerte for han rett opp pipen igjen og forsvant langt, langt inn i skogen. De tre små grisene har aldri sett ulven etter dette. Nå bor de alle tre i det solide murhuset og synger og danser lykkelig hele dagen. Snipp, snapp snute så var det eventyret ute.

Side 9 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

De tre Bukkene Bruse Ved Asbjørnsen og Moe

Det var engang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som et riveskaft.

Først så kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

“Hvem er det som tripper på min bru?” skrek trollet.

“Å, det er den minste Bukken Bruse; jeg skal til seters å gjøre meg fet,” sa bukken, den var så fin i målet.

“Nå kommer jeg og tar deg,” sa trollet.

“Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; vent bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.”

“Ja gå da,” sa trollet.

Om en liten stund så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

“Hvem er det som tripper på min bru?” skrek trollet.

“Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters å gjøre seg fet,” sa bukken; den var ikke fin i målet, den.

“Nå kommer jeg og tar deg,” sa trollet.

“Å nei, ta ikke meg, men vent litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større.”

“Ja gå da,” sa trollet.

Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse.

Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både knaket og braket under den!

“Hvem er det som tramper på min bru?” skrek trollet.

“Det er den store Bukken Bruse,” sa bukken, den var så grov i målet.

Side 10 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

“Nå kommer jeg og tar deg,” skrek trollet.

“Ja, kom du! Jeg har to spjut, med dem skal jeg stange dine øyne ut! Jeg har to store kampestene, med dem skal jeg knuse både marg og ben!”

Sa bukken. Og så røk den på trollet og stakk ut øynene på ham, knuste både marg og ben, og stanget ham utfor fossen; og så gikk den til seters. Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå.

Og snipp snapp snute, her er det eventyret ute.

Side 11 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Den lille røde høna

Folkeeventyr

Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette etter en feit meitemark fant hun noen hvetekorn. ”Disse hvetekornene vil jeg plante,” sa den lille røde høna. ”Hvem vil hjelpe meg å plante disse hvetekornene?” ropte den lille røde høna. ”Ikke jeg,” kvekket anda, ”jeg har bedre ting å gjøre.” ”Ikke jeg,” snøftet grisen, ”jeg har bedre ting å gjøre.” ”Ikke jeg,” mjauet katten, ”jeg har bedre ting å gjøre.” ”Da planter jeg de selv,” sa den lille røde høna, og så gjorde hun det. Når hvetekornene begynte å spire, ropte den litte røde høna, ”Se hveten jeg plantet vokser!” ”Hvem vil hjelpe meg å stelle åkeren i sommer?” ”Ikke jeg,” kvekket anda. ”Ikke jeg,” snøftet grisen. ”Ikke jeg,” mjauet katten. ”Da gjør jeg det selv,” sa den lille røde høna, og så gjorde hun det. Hele sommeren stelte hun den voksende hveten. Hun sørget for at den fikk nok vann og luket vekk ugress. På slutten av sommeren var hveten høyt og modent. ”Hvem vil hjelpe meg å kutte hveten?” spurte den lille røde høna. ”Ikke jeg,” kvekket anda. ”Ikke jeg,” snøftet grisen. ”Ikke jeg,” mjauet katten. ”Da gjør jeg det selv,” sa den lille røde høna og så kuttet hun hveten selv. Til slutt var hveten kuttet og klar for å males. ”Hvem vil hjelpe meg å trille hveten til mølleren?” spurte den lille røde høna. ”Ikke jeg,” kvekket anda. ”Ikke jeg,” snøftet grisen. ”Ikke jeg,” mjauet katten. ”Da gjør jeg det selv,” sa den lille røde høna og trillet hveten til mølleren.

Side 12 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Da hun kom tilbake med melet spurte hun, ”Hvem vil hjelpe meg å lage melet til brød?” ”Ikke jeg,” kvekket anda. ”Ikke jeg,” snøftet grisen. ”Ikke jeg,” mjauet katten. ”Da gjør jeg det selv,” sa den lille røde høna og det gjorde hun. Etter en stund var brødet klar til å stekes. ”Hvem vil hjelpe meg å steke brødet?” spurte den lille røde høna. ”Ikke jeg,” kvekket anda. ”Ikke jeg,” snøftet grisen. ”Ikke jeg,” mjauet katten. ”Da gjør jeg det selv,” sa den lille røde høna og det gjorde hun. Da brødet var ferdig stekt tok hun det ut av ovnen. Hun la det på en rist for å avkjøle det, og da brødet var avkjølt spurte hun, ”Hvem vil hjelpe meg å spise brødet?” ”Jeg vil,” kvekket anda. ”Jeg vil,” snøftet grisen. ”Jeg vil,” mjauet katten. ”Å nei, det vil dere ikke!” sa den lille røde høna. ”Hvem plantet kornet og stelte åkeren? Det gjorde jeg!” ”Hvem kuttet hveten? Hvem tok hveten til mølleren? Det gjorde jeg!” ”Hvem trillet melet hjem og bakte brødet? Det gjorde jeg!” ”Jeg lagde det selv, så mine tre kyllinger og jeg skal spise brødet.” Det gjorde de!

Side 13 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Forslag til aktiviteter

Historien om den lille røde høna kan brukes til å lære å sette bilder i rett rekkefølge (sekvens ark er vedlagt eventyret), lære om dyr fra bondegård, kosthold, planter og samarbeid. Historien er også god trening i muntlig, da den er lett å gjenfortelle pga det enkle og gjentagende språket. Les historien for barna og sett opp figurene på tavlen. Snakk om hva som skjer og la så barna fortelle historien med sine egne ord, samtidig som de bruker filt figurene til å illustrere. Diskuter de forskjellige svarene til noen av spørsmålene

1. Hvorfor ville ikke de andre dyrene hjelpe den lille røde høna? 2. Tror dere de ville svart det samme engang til dersom hun trenger hjelp igjen? 3. Spør du noen gang om foreldrene dine trenger hjelp? Hva skjer? 4. Hva tror du ville skjedd dersom dyrene hadde hjulpet den lille røde høna? 5. Hvordan fikk hun kornet til å gro? Hva trenger planter for å vokse? Hvordan

skjer dette? Og i hvilken rekkefølge? 6. Snakk om hvordan de forskjellige dyrene på bondegården beveger seg, ser ut

og lyder de lager. Snakk om hva de forskjellige spiser. 7. Snakk om hva du trenger for å bake et brød og hvordan man gjør det.

Kopier opp vedlagte ark

A. Når barna kan historien kan de lage et skuespill eller teater av det. Filt figurene kan enkelt lages ”pinnedukker av”. Fest de til pinnen med for eksempel selvklebende borrelås.

B. Klipp ut bildene fra historien, fargelegg og la barna lime de inn i rett rekkefølge.

C. Fargelegg bildene av de forskjellige dyrene, skriv navnet på dyrene under bildet. De større barna kan også skrive en liten setning under hvert bilde. Når bildene er fargelagt kan de også bruks som ”pinnedukker”.

D. La barna imitere bevegelsene og lydene til de forskjellige dyrene, denne aktiviteten hjelper de med grovmotorikken, muntlig språk utvikling og kreativitet.

E. Bruk et stort hvitt ark og fargestifter, tusjpenn, papir biter, maling og lim. La barna lage sin egen bondegård. Planlegg på forhånd hva som skal være med på bildet, hvor det skal være og hvem som skal lage de forskjellige tingene.

F. Bak brød med barna. Denne aktiviteten gir trening i matematikk, klokke/tid, gjøre ting i rett rekkefølge, lese og bruk av enkel oppskrift (bruk bilde oppskrift for de minste).

Side 14 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

G. Lag en bok av blanke ark, framsiden kan ha bilde av et brød eller den lille røde høna. La barna tegne bilder fra historien og skrive sin egen historie.

H. Snakk om de forskjellige delene på en plante (røtter, stengel, blader, blomsten, frø, gren, stamme etc.). Hvilke mat sorter som kommer fra planter. Tegn bilder som settes opp i rett rekkefølge for å rekonstruere hvordan et frø blir til en plante. Plant en plante og følg utviklingen, før gjerne logg.

Side 15 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

OPPSKRIFTER Ingredienser til deig:

� 50 g smør eller margarin � 5 dl melk � 1 pk gjær (50 g) � ½ - 1 ts salt � 2 ts sukker � Ca 12 dl hvetemel � Egg til pensling

Grunnoppskrift:

1. Smelt smøret i en kjele. Hell i melken, og varm opp til ca 37 grader. 2. Smuldre gjæren i en bolle. Rør gjæren ut i litt av melken. 3. Tilsett resten av melken, salt, sukker og det meste av melet. (Spar litt

mel til bakingen.) 4. Elt deigen smidig til den slipper bollen. 5. Dekk til deigen og la den heve på et lunt sted i ca 30 min. 6. Ta deigen opp på melet bord og elt den godt. 7. Bak deigen ut etter forslagene.

Brytebrød (24 stk) Rull deigen i 4 lengder. Del dem i 6 biter hver, og trill runde rundstykker. Legg dem tett på bakepapirkledd plate. La dem heve godt tildekket i ca 30 minutter. Sett ovnen på 225 grader. Pensle med vispet egg. Stek brytebrødet midt i ovnen i ca 15 min. Horn (24 stk) Del deigen i 4 deler, og kjevle hver del til en rund leiv. Skjær hver leiv i 6 trekanter. Rull trekantene sammen til horn og legg dem på en papirkledd plate. La dem heve godt tildekket på en lun plass, ca 30 min. Sett ovnen på 225 grader. Pensle med vispet egg, og stek hornene midt i ovnen ca 10 min. Figurbrød (ca 20 stk) Del deigen i to. Kjevle hver bit til et rektangel, ca 15 cm bredt og 30 cm langt. Trykk ut figurer med pepperkakeformer. Legg figurene på en bakepapirkledd plate. Hev dem godt tildekket, ca 30 min. Sett ovnen på 225 grader. Pensle figurene med vispet egg, og stek de midt i ovnen ca 10 min.

Side 16 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Rødhette og ulven Ved Brødrene Grimm

Det var en gang en liten pike som het Rødhette. Hun bodde sammen med moren og faren sin i nærheten av skogen. Bestemoren til Rødhette bodde på den andre siden av skogen. En dag sa moren hennes: ”Rødhette, bestemor er syk, så det ville vært fint hvis du kunne besøke henne. Jeg har laget en korg med masse god mat du kan ta med deg. Fort deg avsted før det blir for sent, og hold deg pent på stien hele veien. Husk og pass deg for ulven som bor i skogen.”

- Ja mamma, sa Rødhette. Hun tok med seg korgen med mat og gikk av gårde. Rødhette stoppet ofte for å plukke blomster som hun la i korgen sin. Hun ble så opptatt av de pene blomstene at hun ikke la merke til at hun hadde forlatt stien og nærmet seg skogen.

I utkanten av skogen satt ulven ved et tre og så på Rødhette. Han sa til seg selv, - jeg er veldig sulten. Da Rødhette kom nærmere, sa han,

- God dag, lille pike, hvor er det du er på vei? Rødhette ble redd og med skjelvende stemme, svarte hun, - Jeg heter Rødhette og skal til bestemors hus med denne korgen med mat og blomster.

- Åh, sa ulven, er bestemoren din syk?

- Ja, sa Rødhette.

- Hvor bor denne bestemoren din, spurte ulven.

- Bestemoren min bor på den andre siden av skogen, og nå må jeg gå, svarte Rødhette.

- Ha det bra, Rødhette, sa ulven. Rødhette skyndet seg tilbake til stien.

Ulven sprang igjennom skogen til bestemors hus. Han banket på døren.

- Hvem er det? ropte bestemor fra soverommet.

- Det er meg, Rødhette. Jeg har med en kurv mat og blomster til deg, svarte ulven. Han lagde stemmen så lik Rødhettes som han klarte.

- Kom inn, svarte bestemor. Men når hun så ulven hylte hun,

- Åh, du er ikke Rødhette. Du er ulven. Hjelp! Hjelp! Hun var så redd at hun sprang inn i skapet og gjemte seg for ulven. Ulven tok på seg nattluen til bestemor og hoppet inn i sengen og latet som han var bestemor.

Side 17 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Etter en liten stund kom Rødhette frem til bestemorens hus. Hun banket på døren.

- Hvem er det? spurte ulven. Han lagde stemmen mest mulig lik bestemors stemme.

- Det er ditt barnebarn, Rødhette, svarte Rødhette.

- Jeg har med en kurv med mat og blomster til deg.

- Kom inn, døren er åpen, svarte ulven.

Rødhette gikk inn i huset. Ulven lå i bestemorens seng, godt gjemt under dyna og nattluen.

- God dag, Rødhette, sa ulven.

- Her er kurven med mat og blomster til deg, svarte Rødhette.

- Tusen takk Rødhette, sa ulven. Rødhette gikk nærmere sengen og sa,

- Åh bestemor, du må være veldig syk.

- Ja, barnet mitt, svarte ulven.

- Bestemor, så store øyne du har? sa Rødhette.

- Det er for å se deg bedre, svarte ulven.

- Hvor lange armer du har? sa Rødhette.

- Det er for å kunne klemme deg bedre min kjære, sa ulven.

- Hvor store tenner du har, bestemor? sa Rødhette.

- DET ER FOR Å KUNNE SPISE DEG, MIN KJÆRE! ropte ulven.

- Åh, skrek Rødhette.

- Du er ikke bestemor! Du er ulven! HJELP! HJELP!

En tømmerhogger, som jobbet i nærheten, hørte ropene om hjelp. Han løp inn i huset for å se hva som skjedde. Han så ulven og begynte å jage han rundt i rommet med øksen. Ulven ble så redd at han sprang ut av huset, igjennom skogen og kom aldri tilbake igjen. Tømmerhoggeren og Rødhette gikk til skapet hvor bestemor hadde gjemt seg. Hun var så glad for å se dem! Hun klemte Rødhette og takket tømmerhoggeren for å ha reddet dem fra ulven. Så satte de seg ned alle tre og spiste noen av de deilige kakene fra korgen til Rødhette.

Snipp, snapp, snute så var eventyret ute.

Side 18 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Pepperkakegutten Folkeeventyr

Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt til deg. Kom inn på kjøkkenet så skal jeg vise deg hvordan jeg gjør det. Den lille gutten så på mens damen lagde pepperkakedeigen. Hun kjevlet den ut til en lang flat lefse. Så tok hun en pepperkakeform og trykket den ned i deigen. Pepperkakegutten fikk en fyldig kropp, to lange armer og to tykke ben. Så satte hun på to rosin øyne, melismunn og en kanel drops til nese. Hun lagde hår av melis, strødde melis på brystet og lagde en liten sløyfe rund halsen på pepperkaken. På jakkebrystet fikk han noen fine kapper av sukkertøy. Den gamle damen satt pepperkaken på en stekeplate, satte den inn i ovnen og lukket døren. - Nå må du passe på ovnen og når du kjenner pepperkake lukten, roper du på meg, sa den gamle damen. Så gikk hun ut for å jobbe i hagen sammen med den gamle mannen. Den lille gutten satt på kjøkkenet og passet ovnen. Etter en stund kunne han kjenne pepperkake lukten. Han bestemte seg for å vente litt før han ropte på den gamle damen. Gutten tenkte for seg selv: - Jeg vil se om Pepperkakegutten ser like god ut som han lukter. Jeg skal bare ta en liten kikk før jeg roper på den gamle damen. Han gikk over til ovnen og åpnet døren bitte litt, men åpningen var så liten at han måtte åpne den litt mer. Den lille gutten ble overrasket da Pepperkakegutten reiste seg opp på stekeplata, hoppet ut av ovnen, ut på gulvet og løp igjennom kjøkkenet. Den lille gutten løp bort for å lukke kjøkkendøren, men Pepperkakegutten løp fortere. Han for ut døren, igjennom hagen, ut porten og ned veien. ”Kom tilbake!” hylte den lille gutten. Pepperkakegutten fortsatte å løpe. Mens han løp, ropte han: - Løp, løp så fort du kan, for ingen kan fange en pepperkakemann. Den lille gutten løp etter han, men han klarte ikke å ta han igjen. Da den gamle mannen og den gamle damen så at Pepperkakegutten løp forbi dem, løp de etter han de og. Men Pepperkakegutten løp fortest. Etter en stund var den lille gutten, den gamle mannen og den gamle damen så trøtte at de måtte sette seg ned for å hvile litt. Pepperkakegutten løp videre. En stund etter møtte han tre bønder. - Hvor er det du skal? Ropte bøndene. - Du både ser og lukter som en pepperkake og pepperkakegutter er lagd for å spises! - Jeg har løpt fra en liten gutt, en gammel mann og en gammel dame. Så jeg løper vel i fra dere også, sa Pepperkakegutten. - Åh kan du det, kan du? sa bøndene. Så løp de etter han de og.

Side 19 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Da ropte Pepperkakegutten: - Løp, løp så fort dere kan, for ingen kan fange en pepperkakemann. Bøndene løp så for de kunne, men Pepperkakegutten løp fortere. Etter en stund ble bøndene så trøtte at også de måtte sette seg ned for hvile litt. Pepperkakegutten løp videre. Omsider møtte han en ku. - Mmh! Mmh! luktet kua, Du lukter godt! Stopp, Pepperkakegutt! Jeg vil spise deg. - Jeg har løpt fra en liten gutt, en gammel mann og en gammel dame og tre bønder. Så jeg løper vel i fra deg også, lo Pepperkakegutten. - Åh kan du det, kan du? sa kua. Så løp hun etter han. Pepperkakegutten snudde seg og ropte ut: - Løp, løp så fort du kan, for ingen kan fange en pepperkakemann. Kua prøvde så hardt hun kunne, men klarte ikke å ta igjen Pepperkakegutten. Pepperkakegutten løp videre. Ikke lang tid senere møtte han en hest. - Vær så snill og stopp Pepperkakegutt, sa hesten. Du ser ut til å være en skikkelig godbit. Men Pepperkakegutten løpte enda fortere og ropte: - Jeg har løpt fra en liten gutt, en gammel mann og en gammel dame, tre bønder og en ku. Så jeg løper vel i fra deg også. Hesten begynte å løpe etter han, han og. Pepperkakegutten bare lo og ropte: - Løp, løp så for du kan, for ingen kan fange en pepperkakemann. Hesten løpte fortere en han noen gang hadde gjort, men Pepperkakegutten løp fort som en vind. Hesten måtte bare gi opp, han klarte ikke å fange Pepperkakegutten. Pepperkakegutten løp videre. Langt om lenge kom han til en skog. Der stod det en stor bjørn. - Hvor skal du? Pepperkakegutt? sa bjørnen. Pepperkakegutten løp mens han svarte: - Jeg har løpt fra en liten gutt, en gammel mann og en gammel dame, tre bønder, en ku og en hest. Så jeg løper vel i fra deg også. - Åja det tror du, du kan? sa bjørnen og løp etter Pepperkakegutten så fort han kunne. Pepperkakegutten lo og ropte: - Løp, løp så fort du kan, for ingen kan fange en pepperkakemann. Bjørnen løp så fort han orket, men Pepperkakegutten løp fortere. Snart var bjørnen så trøtt at han ble lengre og lengre bak Pepperkakegutten. På dette tidspunktet var Pepperkakegutten veldig stolt av seg selv. Han hoppet og danset, og var riktig så fornøyd med seg selv. Han trodde ingen, kunne klare å fange han. Plutselig så han en rev i lysningen av skogen. Reven så på han og begynte å løpe etter han. Men Pepperkakegutten løp fortere og ropte: - Jeg har løpt fra den lille gutten, en gammel mann, en gammel dame, tre bønder, en ku, en hest og en bjørn. Så jeg løper vel i fra deg også. Hva? Ropte reven, jeg kan ikke høre deg, vær så snill og kom litt nærmere. Pepperkakegutten stoppet og så seg rundt. Han så at han var kommet til en stor elv. Han kunne ikke hoppe ut i vannet, for da ville han bli våt og myk for så å gå i stykker. Han så på reven. Bjørnen, hesten, kua og alle menneskene lette fremdeles etter han. Han måtte komme seg over elven for ellers ville de ta han igjen.

Side 20 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Han gikk nærmere reven og ropte høyt, - Jeg har løpt fra den lille gutten, en gammel mann, en gammel dame, tre bønder, en ku, en hest og en bjørn. Så jeg løper vel i fra deg også. - Hvorfor skulle du det? Sa reven tillitsfullt. Jeg ville ikke fange deg om jeg kunne. Reven så at Pepperkakegutten hadde et aldri så lite problem, så han sa: - Jeg ser at du trenger hjelp. Hvorfor hopper du bare ikke opp på halen min, så skal jeg svømme deg over elva. Pepperkakegutten hadde ikke noe annet alternativ så han hoppet opp på halen til reven. Reven hoppet ut i vannet og la på svøm. Når de var et godt stykke ut i elva, sa reven: - Pepperkakegutt, jeg tror det er best at du setter deg på ryggen min så du ikke ramler ned. Pepperkakegutten syntes ideen var god så han hoppet fram på ryggen til reven. Etter å ha svømt en stund sa reven: - elven er ganske dyp, det er kanskje best at du hopper opp på skulderen min, for da slipper du å bli våt. Pepperkakegutten gjorde som reven sa, for han måtte jo holde seg tørr. Når de nesten var over elven, ropte reven: - elven blir dypere og dypere, skynd deg og hopp opp på nesa mi. Pepperkakegutten gjorde som reven sa og hoppet opp på nesen hans. Reven var litt av en luring, for nå kastet han hodet bakover. Snapp! – en kvart av Pepperkakegutten var borte. Snapp! – halve Pepperkakegutten var borte. Snipp, Snapp – trefjerdedel var borte. Snipp, Snapp, Snipp!! Så var hele Pepperkakegutten spist opp slik pepperkake gutter og jenter som kommer ut av ovnen skal bli. Den lille gutten, den gamle mannen, den gamle damen, bøndene, kua, hesten og bjørnen gikk alle hjem. Reven derimot som så veldig fornøyd ut, strekte seg og la seg ned for en god lang lur. Snipp, snapp, snute så var det eventyret ute.

Side 21 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Forslag til gjennomføring av eventyret:

1) Les eventyret for barna, mens du plasserer figurene på tavlen. 2) Diskuter eventyret med barna. Spør dem følgende spørsmål:

- Kunne Pepperkakegutten klart å komme seg unna reven? Hvordan? - Hvorfor tror dere Pepperkakegutten hoppet ut av ovnen? - Hvorfor løp han av gårde? - Hvordan følte Pepperkakegutten seg? Er det en fin måte å være?

3) Les eventyret for barna en gang til og la barna sette opp figurene på tavlen.

Forslag til aktiviteter: Materiell:

Papir og vedlagt hefte Fargestifter Kjevle

Stivt brun kartong Sakser Tape

Linjerte ark Stiftemaskin Grov kartong

Plastalina Lim Scraping materiell

”Kakekutter/former” Kritt Papirplater

Knapper

1) La barna fargelegge de forskjellige bildene. (Disse kopieres opp i ønsket

antall.) 2) Barna kan fargelegge ”fortsettelses utklippene”. Når de har gjort dette kan de

klippe disse ut og lime de inn i rett rekkefølge. 3) Tegn opp en sti med kritt inne på gulvet eller ute. La barna springe på stien,

dette er fin trening for grov motorikken. De minste vil kanskje trenge rettere linjer med få kurver. Øk vanskelighetsgraden på kurvene ved å lage krappere svinger, dette fører til at barna må skifte retning fortere.

4) Lag pepperkaker ut av plastalina. Bruk kjevle og ”kakekutter” for å skjære ut figurene.

5) Lag en bok. Bruk brun kartongen til fram og bakside. Ta kopi av pepperkake mønsteret ”Pattern” og la barna klippe denne ut, denne kan limes inn i boka. Framsiden av boka dekoreres og inne i boka kan barna tegne sine egne bilder og skrive sitt eget eventyr. Plasser de linjerte arkene mellom permen på boka. Stift så boka sammen.

6) Ta kopi av Pepperkakegutten ”Pattern” og klipp den i to vertikalt. Kopier denne opp i ønsket antall og la barna tegne den andre halvdelen av pepperkakemannen.

Side 22 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

7) Ta kopi av Pepperkakegutten ”Pattern”, klipp ut figuren og tegn den over på kartong. La barna dekorere denne med knapper, piperensere osv. (Scraping)

8) Ta en kopi av siden med 4 pepperkaker. Lag par av Pepperkakegutten med forskjellige ansiktsutrykk eller andre detaljer. La barna finne ut hvem som hører sammen.

9) Kopier opp siden med 4 pepperkaker, strek de opp på grovt rillet kartong, og klipp de ut. Plasser pepperkakene på et bord. Dekk disse til med et hvitt ark. De minste kan kanskje trenge å få disse tapet fast. Bruk lange fargestifter og rull de over det hvite arket.

10) Lag masker til hver figur ut av kartong og la barna lage et skuespill av eventyret. Alternativt kan flanellograffigurene brukes som pinnedukker i teater oppvisning.

11) Bak pepperkaker sammen med barna.

Side 23 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Pepperkakeoppskrift

• en kopp brunt sukker • en kopp margarin • en kopp melk • en kopp sirup • 2 egg • litt salt • 1 spiseskje kanel • 1 spiseskje ingefær • 2 teskjeer vann • 5 ½ kopp mel

Bland sammen ingrediensene. Dekk til deigen og la den stå i kjøleskapet i minst to timer. Rull ut deigen og kutt den i passe stor biter. Deigen kjevles så ut og er klar for pepperkakeformer. Stekes ved ca 175 grader i 10 – 12 minutter. Husk og pass på dem! Ikke la de løpe av gårde!

Side 24 av 24

Flanellograf AS ©

www.flanellograf.no

Hvordan fortelle en god flanellografhistorie

• Øv deg på historien du skal fortelle og fortell den med egne ord. (Eventyr er ofte litt forskjellig fra bok til bok.)

• Lag noen stikkord, disse vil hjelpe deg å huske • Nummerer gjerne flanellografene på baksiden • Bruk forskjellig stemme til de forskjellige personene • Sett av god tid - snakker du for fort eller for sakte vil barna miste interessen! • Flytt figurene rundt på tavlen for å gi historien liv • Fortell en historie du kan og liker • Ha alle figurene innenfor rekkevidde, men utenfor barnas synsvinkel • Ha gjerne figurene gjemt bak tavlen, under benet etc. slik at det er ekstra

spennings elementer i vente • Sett figurene på tavlen en etter en • Ta figurene ned så snart de har gjort nytten i historien • Smil og ha det gøy!

Våre flanellografer er fargeekte, vaskbare og inneholder ingen giftstoffer. Det beste er kanskje at nesten alle flanellografene er ferdig klippet. De fester seg til tavlen uten bruk av borrelås eller sandpapir. Dette gjør at undervisningen går lettere, samt at barna kan flytte delene fritt rundt på tavlen.

Her kan kreativiteten og fantasien få flyte, barna vil storkose seg med denne aktiviteten som både er pedagogisk og gøy. La barna leke med flanellograf figurene, dersom figurene blir skitne tørkes de enkelt av med en fuktig klut eller vaskes i Milo.

Flanellografer er utviklet for å inspirere barna til å lære. Illustrasjonene er fargerike og har mange morsomme detaljer. De egner seg kjempegodt både i barnehage, småskolen og SFO. Mulighetene ved bruk av flanellografer er det kun fantasien som setter begrensinger for. Etter å ha gjort barna kjent med et eventyr/regle kan man med fordel la barna delta i fortellingen.