Å lykkes med nyere historie

Å lykkes med

nyere historie

Ellen Ugland

Nyere historie.indb 2 12-04-10 14:38:18

Å lykkes med

nyere historie

Ellen Ugland


Å lykkes med nyere historie

© CAPPELEN DAMM AS, 2010

ISBN 978-82-02- 31918-2

3. utgave, 1. opplag, 2010

Omslagsdesign: Melkeveien designkontorGrafisk formgiving: Melkeveien designkontorOmslagsbilde: Peter Leibing/Ullstein BildSats og ombrekking: Brødr. Fossum ASTrykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2010Kart: John Arne EidsmoForlagsredaktør: Odd Stalsberg

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

www.aalykkesmed.no


Kilder

FORORD

Å lykkes med nyere historie er skrevet etter gjeldende læreplan i historie i studieforberedende utdanningsprogram, VG3. Den kan brukes ved siden av de vanlige lærebøkene som et effektivt hjelpemiddel i forkant av prøver og eksamener. Boka er spesielt nyttig hvis du leser faget på egen hånd.

Boka er ment å være en veiviser som skal føre rett inn til kjernen i stoffet. Hovedmålet har vært orden og oversikt over store emneområder. Den skal ikke erstatte mer utfyllende læreverk, men hjelpe deg til å huske og forstå det mest sentrale i kompetansemålene. Læreplanen legger også opp til at du skal ha noe kunnskap om historisk metode og kildebruk. Du finner innled-ningsvis en kortfattet innføring om disse emnene.

Vi takker Reidar Hagevik og Trond Heum for nyttige korreksjoner og innspill. Kristin Fossum har skrevet kapitlet Opplysningstid og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet.

Å lykkes med nyere historie, VG3 har et eget nettsted. Her finner du inter-aktive oppgaver som tester kunnskapene dine kapittel for kapittel: www.aalykkesmed.no

Kristin Fossum: Å lykkes med eldre historie, VG2 er en tilsvarende bok for verdens- og norgeshistorien før ca. 1750.

Lykke til med faget!

Bærum, mars 2010 Ellen Ugland




�Innhold

1 KIlDeR 11Hva er en kilde? 11Levning og beretning 12Metode 12Kildekritikk 12

2 IDeOlOgIeR Og begepeR 17Noen hovedtrekk ved de politiske omveltningene på 1800-tallet 17Definisjoner 17Sentrale ideologier 18

Konservatismen 18Liberalismen 18Sosialliberalismen 19Sosialismen 19Kommunismen 19Feminismen 20Nasjonalismen 20Fascismen og nazismen 21

Ideologier i strid 22Sentrale begreper 22

Parlamentarisme 22Demokrati 23Diktatur 23Terrorisme 23Planøkonomi 24Blandingsøkonomi 24Økonomisk liberalisme

– markedsøkonomi 25

3 OpplysnIngstID Og RevOlusjOneR pÅ 1�00- Og 1800-tallet 27Opplysningsfilosofien 27

Den amerikanske revolusjonen 1775–83 30Den franske revolusjonen 1789–99 33Napoleon ved makten 1799–1815 41Wienkongressen og reaksjonstid i Europa 1815–30 44Revolusjonen i 1830 47Revolusjonen i 1848 48

4 1814 53Bakgrunn 53Året 1814 55Resultat 57Sentrale navn 58

5 Den InDustRIelle RevOlusjOnen 61Noen hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen 61Storbritannia 61Konsekvenser av industrialiseringen 63Industrialiseringen i Tyskland og USA 65Norge på 1800-tallet 65

6 DemOKRatIseRIng Og nasjOnalIsme 71Hovedtrekk ved nasjonalstatenes samling 71Årsaker til Tysklands og Italias samling 71Konsekvenser av samlingene 75Innføring av parlamentarismen i 1884 76Definisjon av begrepet parlamentarisme 76Årsakene til parlamentarismen 77Partiutviklingen etter 1884 81Unionen med Sverige og bruddet i 1905 82Arbeiderbevegelsen i Norge fram til 1914 88

InnHOlD



8

� KOlOnIalIsme Og ImpeRIalIsme 95Gammelimperialisme fra 1500-tallet 95Nyimperialisme fra 1870-årene 95Indirekte imperialisme 95Årsakene til imperialismen 96Afrika blir delt 97Noen konsekvenser av imperialismen 100Imperialismen i India og Kina 101Japan – en imperialist i Asia 103

8 FøRste veRDensKRIg 105Noen hovedlinjer i tiden fram til utbruddet av første verdenskrig 105Årsakene til første verdenskrig 105Krigsforløpet 1914–18 108Krigen på havet 111Sluttoppgjøret – krigens siste fase 111Fredsoppgjøret i Versailles 1919 112Resultater for Tyskland 113Fredsoppgjøret i andre land 115Norge under første verdenskrig 117Arbeiderpartiet vedtar revolusjon på partiprogrammet i 1918 118

9 Den RussIsKe RevOlusjOnen 121Hovedlinjer i Russlands historie 1850–1917 121Årsakene til revolusjonen 121Revolusjonen i 1905 123Revolusjonsåret 1917 124Sovjetstaten tar form 125

10 mellOmKRIgstIDen 128Hovedlinjer i mellomkrigstiden 128Sovjetunionen 1918–39 128USA: Kapitalisme og verdenskrise 132Mussolini og fascismen i Italia 135Årsakene til Mussolinis maktovertakelse 135Konsekvenser for Italia 136Målrettet innenrikspolitikk og offensiv utenrikspolitikk 136Tyskland 1918–39 137Hitlers vei til makten 140Det tredje riket fra 1933 til 1939 142Årsaker til andre verdenskrig 143

Norge mellom to kriger 146Arbeiderbevegelsen: fra krise til seier 148

11 anDRe veRDensKRIg 153Hovedlinjer i andre verdenskrig 153Tyskland på offensiven 153Vendepunktet 155Vestmaktene og Sovjetunionen får overtaket 156Norge under andre verdenskrig 157Stormaktenes planer med Norge 158Angrepet på Norge og krigen fram til 10. juni 1940 159Administrasjonen av Norge 160Motstand og terror 162Fred? 163Krigens konsekvenser 164

12 Den KalDe KRIgen 167Hovedlinjer i den kalde krigen 167Definisjon av begrepet 167Opptakten og blokkdannelser 1945–55 168Hvem var skyld i at det ble kald krig? 173Terrorbalanse og konflikter 1957–85 173Avspenning 1985 til i dag 177Kald krig i Asia 179Koreakrigen 1950–53 179Vietnamkrigen 1945–75 180

13 vest-euROpa etteR 1945 183Hovedlinjer i Vest-Europa etter 1945 183Fra Romatraktaten til EU 184Krise og høyrebølge i Vest- Europa 186Jugoslavia blir delt 187

14 nORge etteR anDRe veRDensKRIg 191Norsk innenrikspolitikk etter 1945 191Velferdssamfunnet vokser fram 193Norsk utenrikspolitikk etter 1945 194Folkeavstemningen om EF i 1972 og EU i 1994 197Norge inn i oljealderen 198Norge og den tredje verden 199Samene blir tatt på alvor 200


15 HOveDKOnFlIKteR I mIDtøsten 203Hovedlinjer i Midtøsten 203Hvem har rett til å bo i det gamle Palestina? 204Utviklingen fram mot 1948 205Kriger og kriser 208Fredsforsøk 211Utfordringer framover 213

16 asIa etteR 1945 217Japan 217Kina 218India 221

1� avKOlOnIseRIng etteR 1945 225Avkolonisering 225Afrika 225Noen eksempler fra Afrika 226Afrikas framtid 227Sør-Afrika: en kort historisk oversikt fra 1900 til i dag 229Asia 231Latin-Amerika 232Utfordringer i det 21. århundret 232

Register 235


10Å lykkes med nyere historie

Kildetype

Å vuRDeRe HIstORIsKe KIlDeR – HOveDpunKteR

bruk av kilden

Relevans

pålitelighet

Datering og opphavTalende eller stum kilde?Primær- eller sekundærkilde?Er den normativ eller berettende?Hvilken funksjon har den hatt?

•••••

Hvordan kan vi bruke kilden som levning?Hva sier den oss brukt som beretning?

••

Kan vi bruke kilden til å svare på de spørsmålene vi vil stille til den?Er den nyttig for å belyse vår problemstilling?

•

•

Er kilden til å stole på?Bygger den på andre kilder, eller er den uavhengig?Gir den en objektiv framstilling eller ikke?Hvor nær er kilden hendelsen i tid og rom?

••••


11Kilder

1 KIlDeR

Hva eR en KIlDe?

Å lykkes med eldre historie, VG2 åpner med et kildekapittel som definerer de viktigste begrepene i læreplanmålene når det gjelder kildebruk. I denne boka bruker vi en kilde fra nyere tid og oppsummerer hvordan du kan arbeide med kilder.

En kilde kan defineres som spor etter ulik aktivitet i fortiden. Kildene forteller oss noe om samfunn, levevilkår, menneskelig atferd og tenkesett i tidligere tider. En historiker bruker kilder for å rekonstruere fortiden, og da er det viktig å bruke flere kilder for å kunne gi et så troverdig bilde av his-torien som mulig.

stumme og talende kilderGjenstander, smykker og våpen, for å nevne noen eksempler, blir ofte kalt stumme kilder. De forteller likevel mye om menneskelig aktivitet opp gjen-nom tidene. Bygninger regnes også som stumme kilder, men de er av og til utsmykket på en slik måte at de tenderer mot å være talende.

Skriftlige dokumenter, som lovtekster, skilt, skrifttegn, artikler og andre tekster, kan defineres som talende kilder fordi de formidler en tekst som har et budskap. Bilder, film og lyd er også talende kilder. En gravstøtte med inskripsjoner er en talende kilde. Støtten sammen med teksten kan fortelle oss noe om smak, verdisyn og andre forhold både hos de etterlatte og hos den avdøde. En bygning forteller noe om tiden og situasjonen den ble til i, selve opphavssituasjonen. Den forteller noe om stilretninger, arkitektur, smak og behov i en bestemt tid, men ikke noe utover det, slik en talende kilde kan med sitt abstrakte budskap som ligger «mellom linjene».

primærkilde og sekundærkildeEn primærkilde er den eldste bevarte kilden som forteller om en begiven-het. En teateranmeldelse eller en omtale av helgens fotballkamper er begge primærkilder dersom artikkelforfatterne selv har vært til stede og sett hva som faktisk har skjedd.



En sekundærkilde bygger på andres beretninger. Ofte har en forfatter tatt utgangspunkt i en primærkilde som han eller hun sammenfatter, eller oversetter hvis den er på et fremmed språk.

Andre begreper som også blir brukt ofte, er førstehånds- og andrehånds-beretning. En førstehåndsberetning er en gjengivelse av en hendelse av en som har vært til stede. En andrehåndsberetning bygger på gjengivelse fra en eller flere førstehåndsberetninger. En førstehåndsberetning er en primærkilde, mens en andrehåndsberetning er en sekundærkilde. Dersom førstehånds-kilden er gått tapt, blir andrehåndsberetningen en primærkilde.

Lovtekster, reglementer o.l. kaller vi normative kilder, og de kan ikke brukes som beretninger (se nedenfor). De forteller hvordan man ønsker at det skal være, og ikke nødvendigvis hvordan det faktisk er.

levnIng Og beRetnIng

Alle kilder er levninger. Det vil si at de forteller oss noe om hvilken tid de er blitt til i, samtidig som en levning forteller oss noe om opphavsmannen eller -kvinnen og det samfunnet han eller hun levde i. De talende kildene kan utnyttes både som levninger og beretninger så sant de ikke er norma-tive, slik som nevnt ovenfor. Hvis vi tar utgangspunkt i Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940, er den en levning fordi den plasserer kilden i tid, samtidig som den forteller oss noe om opphavsmannen. Talen er også en beretning, fordi innholdet formidler et budskap og et verdisyn som peker ut over selve situasjonen den ble til i. Vi sier at kilden beretter noe mer enn omstendighetene den ble til under. (Se eksempel på neste side.)

metODe

En historiker må altså undersøke flere uavhengige kilder før hun eller han skal rekonstruere et hendelsesforløp. Historikeren må stille en rekke spørs-mål om når, hvor, hvem, hvorfor og hvordan endringer i historien finner sted. Kildene blir det materialet som kan gi svar på disse spørsmålene. Årsa-ker til ulike fenomener og konsekvensene av dem må historikeren også prøve å rekonstruere.

KIlDeKRItIKK

En primærkilde er ikke nødvendigvis en sann beretning. Ofte kan avsende-rens sympatier og antipatier leses mellom linjene. En reportasje fra kon-fliktområdene i Midtøsten kan lett bli farget av journalistens holdninger til konfliktene, akkurat som en sportsreporter eller en teateranmelder kan gi høyst forskjellige vurderinger av den samme kampen eller forestillingen.


13Kilder

Hvis flere uavhengige kilder gir uttrykk for noenlunde det samme innhol-det, er det grunn til å stole på disse. Nedenfor følger et kildeeksempel med noen viktige spørsmål.

Quislings radiotale 9. april 1940

norske kvinner og norske menn!

Etter at England har brutt Norges nøytralitet ved å utlegge minefelter i norsk territorialfarvann uten å møte annen motstand enn de vanlige intetsigende protester fra Regjeringen Nygaardsvold, tilbød den tyske regjering den norske regjering sin fredelige hjelp ledsaget av en høy-tidelig forsikring om å respektere vår nasjonale selvstendighet og norsk liv og eiendom. Som svar på dette tilbud om løsningen av en for vårt land helt uholdbar situasjon, har Regjeringen Nygaardsvold iverksatt almin-nelig mobilisering og gitt den hensiktsløse ordre til de norske strids-krefter å motsette seg den tyske hjelp med væpnet makt. Selv har Regjeringen flyktet etter således lettsindig å ha satt landets og dets innbyggeres skjebne på spill. Under disse omstendigheter er det den nasjonale samlingsbevegel-ses plikt og rett å overta regjeringsmakten for å verne om det norske folks livsinteresser og Norges sikkerhet og selvstendighet. Vi er de eneste som i kraft av forholdene og vår bevegelses nasjonale mål kan gjøre dette og derved redde landet ut av den desperate situasjon som partipolitikerne har ført vårt land opp i. Regjeringen Nygaardsvold er trådt tilbake. Den nasjonale regjering har overtatt regjeringsmakten, med Vidkun Quisling som regjeringssjef og utenriksminister og med følgende andre medlemmer: Professor Bir-ger Meidell, kirke- og undervisningsminister. Politisjef Jonas Lie, justis-minister. Dr. Gulbrand Lunde, sosialminister. Direktør Albert V. Hagelin, handels-og forsyningsminister. Arkitekt Tormod Hustad, landbruksmi-nister. Professor R. Schancke, arbeidsminister. Godseier Fredrik Prytz, finansminister. Major R. Hvoslef, forsvarsminister. Alle nordmenn oppfordres til å vise ro og besindighet i denne for vårt land så vanskelige situasjon. Ved felles anstrengelser og alles godvilje skal vi berge Norge fritt og frelst gjennom denne svære krise. Jeg tilføyer at slik som situasjonen har utviklet seg, er enhver fortsatt motstand ikke bare nytteløs, men direkte ensbetydende med kriminell ødeleggelse av liv og eiendom. Enhver embedsmann og andre stats- og kommunale tjenestemenn og i særdeleshet alle vårt lands offiserer i hær, marine, kystartilleri og luftvåpen er forpliktet til å adlyde ordre utelukkende fra den nye, nasjonale regjering. Enhver avvikelse herfra vil medføre det alvorligste personlige ansvar for vedkommende. Forøvrig vil det bli gått rettferdig og hensynsfullt frem mot alle landsmenn.



Hva slags kilde er dette? • Det er en talende kilde. Den formidler en tekst. • Det er en sekundærkilde fordi det er selve lydopptaket som er primær-

kilden dersom den ikke er redigert. Her gjengis talen ordrett, og derfor kan vi si at den ligger nær primærkilden.

• Det er en førstehåndsberetning dersom vi tar forbehold om at den er gjengitt riktig. Quisling er opphavsmannen til talen. Det er ikke et refe-rat av talen.

• Kilden er både en levning og en beretning fordi den forteller oss når den ble holdt, og hvem som talte, og fordi talens budskap gir uttrykk for Quislings syn på den norske regjering, okkupasjonsmakten og hvilke for-holdsregler nordmenn er bedt om å ta.

• Mot slutten av talen ser vi flere normative trekk, for her sier Quisling noe om hvordan han og den nye regjeringen vil gå fram overfor befolknin-gen, uten at vi med sikkerhet kan si at det kommer til å bli slik.

Spørsmål til innholdet i kilden• Hvordan begrunner Quisling maktovertakelsen?• Hvilke formuleringer i talen tror du skapte de kraftigste negative reaksjo-

nene blant folk som hørte den?

Spørsmål til temaet Norge 1940–45• Redegjør for bakgrunnen for angrepet på Norge i 1940.• Hvorfor var Norge interessant for både Tyskland og vestmaktene?• Hvordan ble Norge administrert under krigen?• Redegjør for motstandsbevegelsens arbeid og vurder hvilken betydning

den fikk.• Drøft de viktigste årsakene til andre verdenskrig.

Angrepet på Norge og Norge under andre verdenskrig er omtalt i kapittel 11.


15Kilder



Konservatismen

liberalismen/økonomisk liberalisme

Knyttet til Edmund Burke. Bevare nedarvede verdier. Samfunnet må forandres gradvis for ikke å ødelegge disse. Burkes syn var tuftet på erfaringer fra den franske revolusjonen. Slagord «Forandre for å bevare».

•

Kommunismen

sosialliberalismen

tIDslInje: HOveDtemaeR Og sentRale stIKKORD

nasjonalismen

Feminismen/kvinnebevegelsen

Fascismen

nazismen

Legger vekt på individet og individets selvstendige verdi og utfoldelsesmuligheter. Fikk stor innflytelse på økonomisk tenking gjennom Adam Smith.

•

Tanker basert på prinsippet om felleseie av samfunnets ressurser. Kommunismens grunnlag er Karl Marx’ lære om klassekampen som drivkraft mot det klasseløse samfunn.

•

Ville begrense de negative sidene ved liberalismen. Staten måtte være mer aktiv, særlig i økonomisk politikk, for å skape like muligheter for alle.

•

Oppsto i moderne form under den franske revolusjonen. Understreker nasjonens egenverdi og nasjonalstaten som den naturlige politiske enhet. Stor betydning for samlingen av Italia og Tyskland.

•

Kvinners kamp mot undertrykkelse, for større respekt og likestilling. Kampen for stemmerett var en hovedsak fra slutten av 1880-tallet fram til 1. verdenskrig.

•

Oppsto i Italia etter 1. verdenskrig. Basert på ideen om at staten og fellesskapet er alt, individet er bare til for staten og fellesskapets skyld.

•

Tysk utgave av fascismen med samme antidemokratiske trekk. Viktig forskjell: Nazismen dyrket det ekstremt nasjonale og utviklet teorier om at et folks verdi var betinget av rasen. Folk ble inndelt i høytstående og lavtstående raser.

•

1800

1850

1900

1945


1�Ideologier og begreper

2 IDeOlOgIeR Og

begepeR

nOen HOveDtReKK veD De pOlItIsKe OmveltnIngene

pÅ 1800-tallet

Den franske revolusjonen som startet i 1789, pågikk helt til Napoleon tok makten i 1799. Både revolusjonen og industrialiseringen på 1800-tallet førte til flere politiske omveltninger i Europa. Slagordet «frihet, likhet og brorskap» ble retningsgivende for opposisjonen langt utenfor Frankrikes grenser, og selv om slagordet hadde et mer moderat innhold enn i dag, uttrykker det et ønske om mer makt til folket og en rettferdigere fordeling av goder og rettigheter. Revolusjonen var først og fremst en reaksjon mot den eneveldige kongemakten og privilegiene til adelen og geistligheten.

DeFInIsjOneR

Høyreside og venstresideBegrepene høyresiden og venstresiden i politikken oppsto etter at den franske kongen Ludvig 16. (1754–93) plasserte adelen og geistligheten på høyresiden og representanter for folket, tredjestanden, til venstre for seg i stender-forsamlingen i det møtet som i etterkant skulle føre til revolusjonen.

På 1800-tallet ble det et hovedskille mellom høyresiden og venstresiden i synet på hvor mye staten skulle kontrollere, eie og styre den politiske og økonomiske utviklingen, og hva som skulle overlates til enkeltmennesket. Hvem som skulle ha innflytelse på samfunnsendringene og tempoet i utvik-lingen, ble også et sentralt konfliktområde.

Høyresiden var de konservative og moderate som ville bevare og forandre gradvis. Venstresiden representerte de radikale som ønsket omfattende end-ringer av den politiske og økonomiske politikken i retning av mer statlig kontroll og innflytelse. Disse motsetningene preger den politiske debatten også i dag.

privilegier: Fordeler, særretter.

geistlighet: Kirkens vigslede, velsignede personer, som prester, nonner osv.

Radikal: Ytterlig-gående, som tar sikte på gjennomgripende endringer, særlig av sosiale og politiske forhold.



Ideologi og etikkEn ideologi inneholder noen grunnleggende moralske, sosiale og politiske normer og ideer for hvordan et samfunn bør være, hvordan det skal styres, og hvilken rolle enkeltindividene skal ha i samspillet mellom stat og men-neske. En ideologi legitimerer, forklarer og rettferdiggjør politiske beslut-ninger. Livssyn, holdninger og etikk er også viktige sider å belyse når vi skal forsøke å forklare eller definere hva de forskjellige ideologiene represente-rer.

Etisk er en benevnelse på måten man opptrer på, og om væremåten er i samsvar med etikkens normer.

sentRale IDeOlOgIeR

KonservatismenKonservativ kommer av det latinske ordet conservare, som betyr å bevare. Briten Edmund Burke (1729–97) blir regnet som grunnleggeren av kon-servatismen. Han skrev i 1790 boka Tanker om revolusjonen i Frankrike, der han advarte mot konsekvensene. Han ønsket å reformere samfunnet grad-vis innenfra og bygge på det bestående. Hurtige omveltninger kunne gi voldelige og uønskede konsekvenser slik som under den franske revolusjo-nen, der tusenvis ble henrettet i løpet av noen få år. «Forandre for å bevare» er ett av utsagnene hans som er blitt stående i ettertid. Et samfunn er ikke statisk, og endringer over tid er nødvendige.

På 1800-tallet var de konservative i England, men også i andre indu-strialiserte land som Frankrike og etter hvert Norge, imot allmenn stemme-rett for menn. Kvinner skulle være underordnet mannen, og stemmerett og juridiske rettigheter for kvinner var ikke et tema. Burke var for en sterk statsmakt som kunne holde nasjonen samlet og hindre opptøyer og volde-lige utslag fra de lavere klassene. De konservative har ikke en ideologisk overbygning som sier hvor mye makt staten skal ha. Det er den politiske situasjonen som avgjør hvor mye staten skal gripe inn.

De konservative i Vest-Europa representerer høyresiden i politikken, og etter hvert som folkestyre og stemmerett for menn og kvinner ble akseptert i så å si hele Europa i løpet av 1900-tallet, framstår de som demokratiske og moderate og langt mer sammensatte og nyanserte enn tidligere.

liberalismen Liberalismen kommer fra det latinske ordet liber, som betyr fri. Et liberalis-tisk menneskesyn tar utgangspunktet i at mennesket er fritt og ansvarlig dersom det handler i tråd med etiske og moralske akseptable normer og verdier.

De moderne demokratiene bygger på flere liberale forbilder som er for-ankret i synet på menneskerettighetene, maktfordelingsprinsippet og folke-

legitimerer: Forsvarer.


19Ideologier og begreper

suvereniteten. Du kan lese om Adam Smith og økonomisk liberalisme under Sentrale begreper.

sosialliberalismenRundt 1850 var industrialiseringen kommet langt i Storbritannia og i deler av Vest-Europa. Urbaniseringen skjøt fart, og i byene var det ofte trang-boddhet og sosial nød. Mange liberalere rundt byene så at staten var nødt til å gripe inn for å verne de mest utsatte i det kapitalistiske samfunnet. Staten måtte ta ansvaret for et sosialt sikkerhetsnett som kunne hindre at mennesker gikk til grunne. Målet om at enhver er sin egen lykkes smed, ble i sosialliberale kretser erstattet av et ønske om mest mulig lykke for alle.

John Stuart Mill (1806–73), britisk filosof og sosialøkonom, var en vik-tig bidragsyter til sosialliberalismen. Med verket On the Subjection of Women (Om kvinners undertrykking) fra 1869 fikk han satt kvinners rettigheter på den politiske dagsordenen også.

sosialismenSosialismen er avledet av det latinske ordet socius, som betyr kamerat og forbundsfelle. Ideologien bygger på læren til Karl Marx (1818–83) om et klasseløst samfunn der ingen kan utbytte hverandre. Eiendomsretten og produksjonsmidlene skulle tilhøre alle, det vil si staten, som også skulle styre og kontrollere. Sosialistene ønsket likhet, samarbeid, rettferdig forde-ling og fellesskap, men de var uenige om hvordan det sosialistiske samfun-net skulle etableres. Noen mente at en revolusjon var nødvendig, og at staten skulle eie alt, mens andre mente at reformer ville gi et sosialistisk samfunn på sikt. Den siste gruppen har fått navnet sosialdemokrater, som i dag er en betegnelse på et samfunn med demokratisk styresett og varierende grad av statlig eierskap, kontroll og styring.

KommunismenI 1848 ga Marx og Engels (1820–95) ut Det kommunistiske manifest, der de hevder at klassekamp er den viktigste drivkraften i historien. Historien er en kamp mellom dem som eier produksjonsmidler – kapitalistene – og de eiendomsløse – proletarene. Marx hevder videre at imperialismen er kapi-talismens siste fase. Antall arbeidere har økt, mens kapitalen er blitt samlet på færre hender. Undertrykkingen har nådd et slikt nivå at arbeiderne vil reise seg i protest i en verdensrevolusjon og ta makten, slik at vi får et sam-funn der folket yter etter evne og får etter behov. Marxismen er den analy-sen Marx gjorde av den historiske utviklingen, og de grep som måtte til for å avskaffe den private eiendomsretten til jorda og produksjonsmidlene for å oppnå det klasseløse samfunnet.

Kommunismen er en ideologi som både beskriver og tolker historiske

urbanisering: byutvikling, byvekst.

utbytte: Utnytte økonomisk.



forhold og gir en metode, det vil si revolusjon, til å nå fram til det sosialis-tiske, klasseløse samfunnet. Marxist-leninismen er betegnelsen på teoriene til Marx med tilføyelsene til Lenin (1870–1924) om tempoet og metodene i de ulike fasene i revolusjonen.

FeminismenKvinnebevegelsen, eller feminismen, fra det latinske ordet femina for kvinne, slo igjennom etter 1850 i England og Frankrike. Men også i Norge og andre industrialiserte områder ble kvinnespørsmål aktualisert etter hvert som kvinnenes hverdag ble endret på grunn av samfunnsutviklingen. Kvin-ner manglet flere rettigheter som vi tar som en selvfølge i dag. De hadde ikke stemmerett, fikk ikke ta høyere utdannelse uten samtykke fra faren eller ektemannen og kunne ikke låne penger eller få innvilget skilsmisse, for å nevne noen eksempler.

Kvinnesaksforeninger ble stiftet i hele Vest-Europa, og det tok ikke lang tid før kvinnebevegelsen delte seg i en sosialistisk og en mer konservativ eller borgerlig retning. De radikale ønsket full juridisk og økonomisk like-stilling. På 1900-tallet fikk mange vesteuropeiske kvinner stemmerett, i Norge i 1913. I Sør-Europa der den katolske kirken sto sterkt, tok det lengre tid å få aksept for likestillingsspørsmålene.

nasjonalismenNasjonalismen har også sitt utspring i den franske revolusjonen. Den fran-ske nasjonalismen kom som en reaksjon på det autoritære eneveldet og pri-vilegiesamfunnet som undertrykte folket. Nasjonen skulle beskytte folket mot maktsyke fyrster og konger, og alle som sluttet seg til, fikk være med-lem i en nasjon som bygde på fellesskap, menneskerettigheter og folkesuve-renitet.

Under napoleonskrigene (1804–15) oppsto den tyske nasjonalismen som en reaksjon på fransk dominans i tysktalende områder. Den tyske nasjona-lismen fikk en etnisk dimensjon der folk med samme språk, kultur, historie og bakgrunn skulle samles innenfor felles grenser, under ett flagg og med en politisk ledelse. Et åndelig fellesskap bandt tyskere sammen til ett folk.

Jakten på nasjonens identitet og storhet kommer også til uttrykk i kunsten. Romantikken og nasjonalromantikken dyrket folkediktning og skapte storslagne kunstverk både i litteraturen, musikken og bildekunsten. På 1800-tallet gikk statsgrensene på kryss og tvers i Europa, og nasjonalis-men ble en drivkraft bak nasjonalstatens samling.

Folkesuverenitet: Folket er grunnlaget for all politisk makt.



Fascismen og nazismenFascismenFascisme er avledet av det latinske ordet fasces, som betyr sammenbundne kvister. Disse kvistene var selve maktsymbolet for de romerske embets-mennene i antikken. Fascismen oppsto etter første verdenskrig, særlig i Italia og Tyskland, men også i andre demokratiske land var det fascistiske strømninger etter hvert som de økonomiske krisene fulgte i kjølvannet av krigen.

Fascismen er antidemokratisk og autoritær. Fascistene mente de demo-kratiske og parlamentariske virkemidlene var tungrodde og trege og gjorde nasjonene handlingslammet i en krisesituasjon. Demokratiske beslutnings-prosesser tok altfor lang tid, dessuten ble ansvaret pulverisert dersom resul-tatene uteble. Fascistene tvilte på massenes evne til å være med på å ta politiske beslutninger. Staten skulle styres av en elite med en leder i spissen. Fascistene mente at noen var mer egnet enn andre til å lede og ta ansvar, og det var gitt at det var nasjonens beste som lederen kjempet for. Ansvars-forholdene ville bli tydelige og handlingsrommet større med en fascistisk regjering. Kvinnesynet var svært konservativt. Mannen var familiens over-hode og autoritet, og kvinnens hovedoppgave var å skaffe nasjonen mange barn og konsentrere seg om arbeidsoppgavene innenfor husets fire vegger. Denne kvinnerollen ble sterkt idealisert i propagandaen. Fascistene dyrket nasjonalismen og forsvarte imperialismen. De viste en vilje til å ta i bruk vold om nødvendig for å nå politiske mål. Krig var et middel i seg selv, den virket samlende og foredlende på nasjonen og stimulerte og oppdro befolk-ningen til en innsats for fellesskapet. Enkeltindividet var underordnet sta-ten, det var sammen med andre i nasjonens tjeneste at man var verdifull.

I prinsippet skulle staten eie og drive produksjonsmidlene, men dette ble aldri gjennomført i praksis. Den ekstreme nasjonalismen med sterk heroisering av fortiden åpnet for rasistiske holdninger, men ikke på samme måte som i nazismen. I 1938 innførte Italia likevel raselover etter press fra Tyskland. For fascistene var sosialistene og en kommunistisk revolusjon de største truslene.

NazismenNazismen, eller nasjonalsosialismen, er den tyske retningen innenfor fas-cismen. Den er kjennetegnet av de samme antidemokratiske trekkene som fascismen. Men det er en viktig forskjell: Nazistene dyrket den etniske nasjonalismen og utarbeidet raseteorier og en syndebukkfilosofi som ga jødene ansvaret for ondskapen i tilværelsen. I tillegg rangerte de menneskene etter utseende og opprinnelse, de tilla dem ulike egenskaper eller sa at de manglet bestemte egenskaper. Den germanske folkegruppen – særlig arierne (tyskere og de nordiske) – ble framhevet som de mest intelligente.

Den politiske ensrettingen var høyt prioritert i både Tyskland og Italia, men ble mer systematisk gjennomført i Tyskland og de tyskokkuperte

Heroisering: heltedyrking, forherligelse.



områdene. Propaganda på arbeidsplassene, fra prekestolene i kirken og i undervisningen var viktig i begge land i tillegg til streng sensur.

Nazismen og fascismen slo ikke like godt igjennom i land med demokra-tiske tradisjoner i mellomkrigstiden. I de nordiske landene og i Storbritan-nia, for å nevne noen eksempler, ble det stiftet fascistiske partier som alle fikk lav oppslutning, i Norge under 2 prosent. Antisemittismen (jødehatet) var likevel utbredt i disse landene også, og både sigøynere, samer og kvener (finske innflyttere) i Norge opplevde diskriminering både før og etter andre verdenskrig.

Fascismen er ofte blitt kalt høyreradikal fordi målet var et nytt samfunn med sterke, statlige virkemidler og kontroll som minner mer om sosialis-tiske regimer. De viktigste støttespillerne var det etablerte borgerskapet som fikk beholde eiendomsretten og næringslivet. Derfor plasserer vi fascismen på høyresiden.

IDeOlOgIeR I stRID

I Vest-Europa ble demokratiet etter hvert det politiske idealet utover på 1900-tallet, mens i Sovjetunionen var det kommunismen som seiret etter revolusjonen i 1917. Etter andre verdenskrig ble Øst-Europa en del av den kommunistiske paraplyen helt til kommunismens fall i 1991. Disse ideolo-giske motsetningene var grunnlaget for den kalde krigen, som vi tar for oss i kapittel 12.

Fascismen og nazismen hadde sitt gjennombrudd i Italia, Spania og Tysk-land og deler av Sentral-Europa i mellomkrigstiden, blant annet i Romania og Ungarn. Etter andre verdenskrig var det få igjen som støttet partiene på den ytterste høyrefløyen. Til gjengjeld hadde fascistiske idealer gjennomslags-kraft i Latin-Amerika og enkelte afrikanske stater etter krigen.

I dag er det ikke motsetningene mellom øst og vest som truer verdens-freden. Den internasjonale terrorismen er det nye, moderne fiendebildet. Og den rammer like hardt, uansett styreform, etnisk opprinnelse og reli-gion. Det blir framtidens utfordring. Dagens konflikter er altså i større grad preget av religiøse, nasjonale og etniske skillelinjer.

sentRale begRepeR

parlamentarismeParlamentarisme er et politisk system som går ut på at en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen, eller parlamentet. Regjeringen må gå av dersom den får stortingsflertallet imot seg. Regjeringen må ha nasjo-nalforsamlingens tillit for å kunne styre. Norge fikk innført det parlamen-tariske prinsippet i 1884, men parlamentarismen ble grunnlovsfestet først i 2007.

parlament: betyr egentlig forhandling eller samtale. Parlament brukes generelt om et lands nasjonalforsamling, i Norge Stortinget.



Etter innføringen ble regjeringene sammensatt etter styrkeforholdet i Stortinget.

Parlamentarisme er et langt skritt på vei mot demokratiet, men så lenge stemmeretten var begrenset (allmenn stemmerett for menn 1898, kvinner 1913), kan vi ikke bruke begrepet demokrati.

DemokratiUttrykket demokrati stammer fra de greske ordene demos (folk) og kratein (styre) og betyr folkestyre. Det har endret innhold fra det direkte demokra-tiet i Aten under den greske storhetstiden i antikken (400 f.Kr.). I dag er det indirekte, representative demokratiet et politisk system der en valgt forsam-ling styrer på vegne av flertallet. Flerpartisystem, likeverd, menneskerettig-heter og stemmerett for alle over en viss alder er sentrale grunnsteiner i et demokrati. Et moderne demokrati har minst to partier som gjenspeiler de politiske grunnideologiene i befolkningen. Politiske og faglige organisasjo-ner er møteplasser der enkeltmenneskene kan komme til orde og påvirke kursen i ønsket retning. Åpenhet og ytringsfrihet, høringsrunder og gene-rell delaktighet i det som rører seg, er også viktig i et levende demokrati.

Hensynet til mindretallet er sikret gjennom kvalifisert flertall. En grunn-lovsendring krever for eksempel 2/3 flertall. Slik er det når vedtektene i en sammenslutning skal endres også. I et demokrati er det viktig at mindre-tallet blir hørt og tatt hensyn til.

DiktaturEt diktatur er en politisk styreform der all makt er samlet hos en hersker, en diktator, og noen håndplukkede medarbeidere. Enkeltmenneskenes frihet er svært begrenset, og sensur, kontroll og overvåking i varierende grad er vanlig. Politisk og ideologisk ensretting i undervisning og propaganda blir brukt aktivt for å understreke motivene bak makthavernes mål og for å forsvare juridiske, økonomiske, sosiale og politiske virkemidler de tar i bruk. Diktaturet har ettpartisystem og egne juridiske fortolkninger og pro-sedyrer i rettsvesenet.

I det kommunistiske Sovjetunionen (1917–91) overtok staten både eierskapet og kontrollen over jorda og produksjonsmidlene, mens i Hitler-Tyskland (1933–45) ble den private eiendomsretten opprettholdt. Hitler valgte å samarbeide med kapitaleierne i stedet for å nasjonalisere eien-dommene deres for å sikre seg støtte for sin politikk. Begge nasjonene var diktaturer til tross for ulike ideologier.

terrorismeTerrorisme blir vanligvis forstått som voldelige angrep mot sivile for å oppnå politiske mål. Terrorismen er i dag et globalt fenomen som rammer



sivilbefolkningen tilfeldig og blindt, og i løpet av de siste tiårene har omfan-get økt og metodene endret seg. I dag er det islamske fundamentalister som representerer den største terrortrusselen. De er aktive i Midtøsten, Irak og andre områder der det er mulig å ramme amerikanske eller jødiske mål. Terrorangrep mot USAs støttespillere utenfor Midtøsten har også økt. Fun-damentalistene begrunner terroren med amerikanernes dominans og undertrykking av islamske verdier og jødenes okkupasjon av palestinsk jord. Verdenssamfunnet og FN har sammen med moderate muslimer og jøder tatt avstand fra dette voldelige uttrykket uten å lykkes. Fredsarbeidet i regionen har stått i stampe i mange år.

11. september 2001 i New York kjørte to fly rett i World Trade Center, som raste sammen og gravla nesten 3000 mennesker. Denne tragiske hen-delsen, gisseltaking i Irak og selvmordsbomber i og utenfor Midtøsten med tap av mange liv er aksjoner som har rystet sterkt de siste årene. Frigjørings-bevegelser i andre deler av verden, for eksempel ETA i Spania, som kjemper for å frigjøre Baskerland til en selvstendig nasjonalstat, bruker også terror som metode. Hensikten med terroren er å rette oppmerksomheten mot konfliktområder for å få sympati for kravene og forståelse for de desperate virkemidlene. Å skape frykt er også viktig. Frykten kan drive opinionen til å finne politiske og økonomiske løsninger terroristene aksepterer, og som nettopp er hovedmålet bak ugjerningene.

planøkonomiPlanøkonomi er et økonomisk system der staten eier, driver og kontrollerer produksjonsmidlene. Jorda tilhører staten, og all kommersiell virksomhet er også statens eiendom. Sovjetunionen gjennomførte planøkonomi noen år etter revolusjonen etter en periode med enkelte markedsøkonomiske prinsipper (se side 23). Etter andre verdenskrig ble planøkonomien også dominerende i det sovjetisk kontrollerte Øst-Europa. Den ideelle hensik-ten bak planøkonomien var at utbyttet skulle fordeles rettferdig, og det var ikke mulig dersom den private eiendomsretten ble opprettholdt. Staten styrte tilbud og etterspørsel gjennom prisregulering, og all økonomisk akti-vitet ble planlagt og styrt fra staten.

Produktiviteten under planøkonomien ble lavere enn forventet. En for-klaring kan være at mangel på konkurranse ikke stimulerte til ekstra inn-sats. I tillegg er det vanskelig for et sentralapparat å vite hvilke behov som til enhver tid var nødvendige. Det spilte heller ingen rolle om man jobbet mye eller lite. Lønnen var den samme uansett.

blandingsøkonomiSom det går fram av ordet, er blandingsøkonomi et økonomisk system der den private eiendomsretten er opprettholdt, men staten går aktivt inn og styrer og regulerer ulike økonomiske prosesser ved behov. Staten skal være

Fundamentalisme: religiøse ideologier om en absolutt sannhet som må virkeliggjøres i samfunnet ved hjelp av alle midler.

eta: Forkortelse for «Euskadi Ta Askatasuna», baskisk frigjørings-organisasjon, stiftet 1959.



aktiv i nedgangstider og om nødvendig budsjettere med underskudd for å få hjulene i gang igjen. I oppgangstider skal staten være mer passiv. Det var særlig den britiske økonomen John Maynard Keynes (1883–1946) som utfordret både Europa og USA til å tenke nytt etter børskrakket i USA i 1929 som innledet verdenskrisen den gangen.

Staten griper inn i varierende grad gjennom for eksempel prisregulerin-ger, avgifter, toll og moms for å styre økonomien slik den sittende regjerin-gen ønsker. Lønnsoppgjørene i offentlig og privat sektor er sterkt påvirket av politiske føringer, og statlig eierskap og drift av ulik virksomhet er van-lig. De fleste demokratiene har blandingsøkonomi i dag.

I Norge ble blandingsøkonomiske prinsipper sentrale etter at Arbeider-partiet fikk regjeringsmakten i 1935.

økonomisk liberalisme – markedsøkonomi Skotten Adam Smith (1723–90) regnes som grunnleggeren av den økono-miske liberalismen, også kalt markedsøkonomi. Den går ut på at fri kon-kurranse vil regulere tilbud og etterspørsel og styre prisene i en gunstig retning for forbrukerne både nasjonalt og internasjonalt. Konkurransen vil tvinge produsentene til å forsyne kundene med varene de ønsker og trenger og til en akseptabel pris. Staten skal legge forholdene til rette for den frie konkurransen og unngå hindringer som monopoler, toll og avgifter eller andre restriksjoner som demper handelen.

USAs økonomi etter første verdenskrig og fram til krakket i 1929 er det nærmeste eksemplet på markedsøkonomi i moderne tid.



Opplysnings-filosofien1700-tallet

Den amerikanske revolusjonen

Reaksjon mot den eneveldige styreformenOpplysningsfilosofene: Locke, Montesquieu, Voltaire, Rosseau

••

Den franske revolusjonen

tIDslInje: HOveDtemaeR Og sentRale stIKKORD

Opplysningstankene som inspirasjonBritiske og franske interesser i konflikt – britenes seierKolonistenes opprør mot StorbritanniaUavhengighetserklæringen 1776USA blir til – konstitusjonen av 1787

••

•••

Stendersamfunn og privilegiesamfunnTrekantkonfliktenDen amerikanske revolusjonen som utløsende faktorAdelsrevolten 1789 – eneveldet avskaffesBorgerskapets revolusjon 1789–92 – privilegiene ble avskaffetMassenes revolusjon 1792–95 – terror og diktatur Direktoriet 1795–99 – reaksjon og militærkupp

•••

••

•

•

1700

1775–87

napoleonstiden

Napoleon BonaparteKonsolideringsfasen 1799–1804Erobringsfasen 1803–1813Waterloo – Napoleons nederlag 1815

••••

Wienkongressen og reaksjonstid i europa

Wienkongressen 1815Nyordningen av EuropaFiremaktsforbundet og intervensjonspolitikkenStormaktssamarbeidet slår sprekkerVoksende opposisjon

•••

••

Revolusjonen i 1830 Frankrike 1815–30Julirevolusjonen

••

Revolusjonen i 1848

Økende misnøye 1830–48FebruarrevolusjonenFra republikk til keiserdømme i Frankrike1848-revolusjonen i andre europeiske land

••••

1789–99

1799–1815

1815–30

1830

1848


2�Opplysningstid og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet

3 OpplysnIngstID Og

RevOlusjOneR pÅ

1�00- Og 1800-tallet

OpplysnIngsFIlOsOFIen

Utover på 1700-tallet ble flere franske filosofer kritiske til den eneveldige styreformen. Storbritannia ble for mange et forbilde når det gjaldt stats-styre. Parlamentet, som representerte de øverste lagene av samfunnet, var et alternativ til den eneveldige styreformen.

Borgerskapet i Europa ble styrket, men i de fleste stater hadde ikke bor-gerne noen politisk innflytelse. Merkantilismen (se side 62) føltes også som en tvangstrøye, blant annet i Frankrike.

Tenkningen på 1700-tallet var sterkt preget av troen på fornuften, og opplysning var tidens slagord. På denne tiden kom også de første encyklo-pediene (leksikon, oppslagsverk). Med større opplysning ville fornuften lede menneskene til større frihet og lykke, mente mange av samtidens filo-sofer. Det var en klar oppfatning at vitenskapen og fornuften kunne løse menneskenes problemer på forskjellige områder. Kunnskap og fornuft kom til å stå mot middelalderens overtro, og med det fulgte også optimisme og tro på framskritt for menneskeheten.

Opplysningsfilosofene og synet på statsstyretOpplysningsfilosofene var opptatt av tanker om statsstyre og forholdet sta-ter imellom. Ifølge samtidens ideer var menneskene født med naturgitte rettigheter, som rett til frihet og eiendom, og statsstyret og lovene måtte være i overenstemmelse med naturretten. Det peker fram mot menneske-

kompetansemål i læreplanen:Drøft hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet.



rettighetene. Disse ideene fikk gjennomslag hos borgerskapet, der frihet, likhet og eiendomsrett ble sentrale begreper. Mennesker hadde ifølge opp-lysningstidens ideer rett til frihet. Det viktigste var kanskje ytringsfrihet og trosfrihet. Skulle man kunne hevde slike rettigheter, var det nødvendig med en statsmakt som avspeilte folkeviljen. Den engelske filosofen Thomas Hobbes (1588–1679) satte fram teorien om en samfunnskontrakt mellom borgerne og mellom borgerne og statsoverhodet. Hobbes mente at for å unngå «alles krig mot alle» og sikre innbyggerne i staten fred og rettferdig-het, måtte borgerne oppgi noe av sin individuelle frihet for å sikre felles-skapets interesser. Borgerne delegerte makt til én eller noen få personer som skulle styre staten mot løfte om lovlydig og rettferdig styre. Folket hadde derfor rett til å gjøre opprør hvis de styrende ikke overholdt denne kontrak-ten. Det opplyste eneveldet skulle erstatte eneveldet av Guds nåde. Kongen skulle være folkets første tjener og styre i samsvar med fornuften og huma-niteten. Sentralt sto også ideen om fordeling av makten.

OpplysningsfilosofeneJohn Locke (1632–1704)Den engelske filosofen John Locke var tilhenger av Hobbes’ kontraktsteori og ble talsmann for folkesuverenitetsprinsippet. Han mente den høyeste makt skulle ligge hos folket. Locke forkastet med det ideen om kongedømmet av Guds nåde.

Montesquieu (1689–1755)Den franske filosofen Montesquieu ble etter et opphold i England begei-stret for den engelske styreformen. Den skilte mellom den lovgivende mak-ten til Parlamentet og kongens makt. Montesquieu hevdet at maktkonsen-trasjon var farlig, og derfor måtte makten deles på flere instanser. Montesquieu har blitt stående som mannen bak maktfordelingsprinsippet. Makten burde, ifølge Montesquieu, deles i en lovgivende, en dømmende og en utøvende makt. De tre delene av maktapparatet skulle gjensidig kon-trollere hverandre. Slik kunne man unngå eneveldets vilkårlighet.

Voltaire (1694–1778)Den franske filosofen Voltaire var også begeistret for det engelske systemet. Han hevdet at England var kommet mye lenger i utviklingen på grunn av sin frihet. Voltaire kjempet for toleranse, menneskelighet, trykkefrihet og talefrihet. Han agiterte også for mildere straffemetoder. Menneskene måtte lære å følge sin tanke og fornuft framfor å følge gamle autoriteter, hevdet Voltaire. Som Locke mente Voltaire at statens oppgave var å sikre folkets ve og vel, men han hadde ingen tro på at folket kunne styre selv. Det opplyste eneveldet var derfor Voltaires ideal.


29Opplysningstid og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet

Rousseau (1712–78)Rousseau delte ikke samtidens usvikelige tro på fornuften. Det viktigste etter Rousseaus oppfatning var ikke å være klok, men god. Rousseau hevdet følelsenes rett overfor fornuften og lanserte ideen om at mennesket skulle vende tilbake til naturen for å bli lykkelig og godt. Kulturen hadde ødelagt det gode i menneskenaturen. I verket Samfunnspakten fra 1761 hevdet Rousseau at staten er en pakt folket har inngått. Ved denne pakten overlater de en del av sine rettigheter til de styrende, og de styrende må derfor styre etter den allmenne vilje.

Mary WollstonecraftIdeer om likhet og frihet var stort sett utformet av menn og gjaldt i det store og hele bare menn. Den engelske kvinnesaksforkjemperen og forfatteren Mary Wollstonecraft (1759–97) protesterte mot datidens oppfatning, blant annet hos Rousseau, om at kvinnen var av en annen natur enn mannen. Ifølge Wollstonecraft var det menns undertrykking og oppdragelsen som hadde lært kvinnen å underordne seg. Wollstonecraft kritiserte ekteskapet som institusjon og hevdet at ekteskapet var den vanligste formen for prosti-tusjon. Kvinner hadde få muligheter til å forsørge seg selv og måtte derfor gifte seg for å oppnå økonomisk trygghet.

Opplysningsfilosofiens betydning for den amerikanske og den franske revolusjonenDe første innvandrerne på østkysten av Nord-Amerika kom dit nettopp på grunn av mangel på religionsfrihet i hjemlandet. Tankene om individets ret-tigheter og frihet hadde derfor stor gjennomslagskraft i nybyggersamfunnet. Den amerikanske uavhengighetserklæringen inneholder en rekke av de tan-kene som vi kjenner som menneskerettighetene. Konstitusjonen fra 1787 legger opp til en tredeling av makten etter Montesquieus prinsipp. Den byg-ger også på folkesuverenitetsprinsippet, det kan vi se av innledningen: «Vi, De forente staters folk, oppretter denne forfatningen ...»

USA ble et mønsterland for mange i Europa. Her ble opplysningstidens tanker satt ut i praksis, og revolusjonen i Amerika ble en viktig årsak til den franske revolusjonen.

Opplysningstidens ideer om menneskets naturgitte rettigheter og folke-suverenitetsprinsippet, kravene om trosfrihet og politisk frihet ble viktig motiver bak den franske revolusjonen. Frankrikes deltakelse i den ameri-kanske revolusjonen førte også til en strøm av informasjon fra Amerika. Her fikk franskmennene bevis for at opplysningsfilosofenes ideer ikke bare var rent tankespinn.

Konstitusjon: grunnlov.



Den ameRIKansKe RevOlusjOnen 1��5–83

Kolonisering i nord-amerika. Konflikt mellom britiske og franske interesserDe første britiske kolonistene kom til østkysten av Nord-Amerika på begyn-nelsen av 1600-tallet. I vest hadde Spania områder, mens Canada og Louisiana var under fransk herredømme.

Frankrike ønsket et sammenhengende område fra Canada til Louisiana langs elva Mississippi, men kom i konflikt med britiske interesser. Konflik-ten førte til åpen krig fra 1756 til 1763, også kalt sjuårskrigen. Storbritan-nia seiret i krigen, og Frankrike mistet det meste av sine besittelser i Nord-Amerika. Canada og Louisiana øst for Mississippi tilfalt Storbritannia, mens Spania fikk de franske besittelsene vest for Mississippi som vederlag for at britene overtok Florida.

storbritannias merkantilistiske kolonipolitikkKoloniene skulle tjene moderlandets økonomiske interesser. De skulle pro-dusere råvarer og fungere som avsetningsmarked for ferdigprodukter. Stor-britannia hadde to klare mål med sin kolonipolitikk:

• Alle varer til koloniene skulle innføres fra Storbritannia.• Kolonienes utenrikshandel skulle reguleres slik at overskuddet tilfalt

Storbritannia.

Men i koloniene førte slike restriksjoner til storstilt smugling.

britisk sentraliseringspolitikkDe 13 britiske koloniene hadde sterke selvstyretradisjoner, men på 1700-tallet ble administrasjonen av koloniene lagt direkte under den britiske kronen. På grunn av stadige kriger i Europa og krig mot franskmennene og indianere i Amerika økte den britiske statens pengeforbruk. Storbritannia prøvde derfor å utvide kontrollen over koloniområdene. Den britiske regje-ringen ønsket å kontrollere bosetting og handel i koloniene og mente at de måtte dekke en større del av de administrative utgiftene selv. Løsningen for britene var derfor skattlegging.

britisk skattlegging og amerikanske reaksjonerI 1765 ble «The Stamp Act» vedtatt av Parlamentet. Denne loven innebar at det måtte betales en avgift på alle aviser, trykksaker o.l. Det var en form for indirekte beskatning av befolkningen i koloniene. Resultatet var vold-somme protester og boikott av britiske varer. Koloniene hadde ingen repre-sentanter i Parlamentet og viste derfor til Magna Carta fra 1215, hvor det



sto at kongen ikke kunnen pålegge skatter uten å rådføre seg med represen-tanter for folket. Kolonistenes slagord lød: «No taxation without represen-tation!» Den britiske regjeringen slo imidlertid fast at kongen og Parlamen-tet hadde full rett til å bestemme over koloniene i alle spørsmål.

«The Stamp Act» ble etter sterkt press fra koloniene opphevet i 1766. I stedet innførte britene toll på en rekke importvarer og forlangte at koloni-ene bare skulle innføre varer fra Storbritannia. Resultatet ble en ny boikott. Britiske tropper ble sendt til Nord-Amerika, men det var likevel ikke mulig å opprettholde tollovene. De ble opphevet i 1770, men tollen på te ble beholdt. Som en protest mot denne tollen kastet i 1773 noen borgere fra Boston, utkledt som indianere, 8 tonn te på sjøen. Denne aksjonen har fått navnet «The Boston Tea-Party», teselskapet i Boston.

Britene reagerte på The Boston Tea-Party med strenge straffetiltak. Bos-ton havn ble stengt for all trafikk, og frihetsbrevet til staten Massachusetts ble trukket tilbake. Disse straffereaksjonene utløste revolusjonen og fikk de 13 koloniene til å slutte seg sammen mot den britiske regjeringen.

uavhengighetserklæringen 4. juli 1776Krigen mot Storbritannia startet i 1775 som en krig for kolonistenes rettig-heter som britiske borgere, men den utviklet seg til en revolusjon med uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776. Ved denne handlingen kastet amerikanerne det britiske styret over koloniene.

I mai 1775 opprettet en amerikansk kongress en felles hær for alle kolo-niene med George Washington som øverstkommanderende. Kongressen ble en slags foreløpig nasjonalforsamling.

Den amerikanske revolusjonen var i utgangspunktet ingen revolusjon, men en protest fra kolonistenes side. Amerikanerne sloss først og fremst for sine rettigheter som britiske borgere.

Det var klart at konflikten ikke kunne løses med fredelige midler. Stor-britannia på sin side ville ikke gjøre innrømmelser overfor koloniene. 4. juli 1776 erklærte koloniene seg uavhengige av Storbritannia. Dette var den egentlige revolusjonen mot de britiske myndighetene. Thomas Jefferson, en velstående plantasjeeier og jurist fra Virginia, hadde stått bak utkastet til uavhengighetserklæringen. Han var inspirert av opplysningstidens ideer om folkesuverenitet.

Frihetskrig, revolusjon, borgerkrig og verdenskrigIkke alle innbyggerne støttet revolusjonen, derfor førte opprøret til inn-byrdes konflikter.

Flere europeiske stater engasjerte seg også i konflikten, og Frankrike gikk inn med aktiv støtte til kolonistene. De ønsket revansje for nederlaget mot Storbritannia i 1763. Spania og Nederland sluttet seg til Storbritannias fiender. Andre europeiske stater sluttet seg sammen i et nøytralitetsforbund



for å beskytte sin egen handel mot forsøk på engelsk blokade. Storbritannia på sin side ble involvert i konflikter i Europa og kunne derfor ikke sette alle sine krefter inn mot de amerikanske kolonistenes opprør.

usa blir tilStorbritannia mistet sine kolonier i Nord-Amerika (ikke i Canada), og ved freden i Paris i 1783 måtte landet anerkjenne De forente stater som uavhen-gige. Dermed var alle restriksjoner på de amerikanske koloniene opphevet, og ekspansjonen vestover var sikret.

Den amerikanske revolusjonen var ikke en sosial revolusjon, men førte likevel til indre omveltninger. Jordeiendomsforholdene ble endret. For-budet mot og reguleringen av bosettingen i vest ble opphevet. Jord som hadde tilhørt den britiske kronen, ble stykket opp og solgt. Det førte til at den aristokratiske godseierklassen ble svekket og småbøndene fikk tilgang på mer og rimeligere jord.

Samtidig foregikk det også en politisk demokratisering. Guvernørene i hver stat ble etter revolusjonen valgt av folket, og overhusene i statenes lovgivende forsamlinger ble valgt, ikke utpekt. Stemmeretten ble utvidet i mange stater, men var fremdeles knyttet til eiendom, formue og kjønn. Kvinnene deltok direkte i kampene under revolusjonen. De stelte sårede og syke og reparerte våpen og utstyr. De hadde derfor ventet å få visse mulig-heter til å være med å påvirke, men det ble ingen realitet.

utformingen av styresettet – den amerikanske konstitusjonenDen amerikanske revolusjonen hadde likevel størst betydning på det kon-stitusjonelle området. De første innvandrerne på østkysten av Nord- Amerika kom dit nettopp på grunn av mangel på religionsfrihet i hjem-landet. Tankene om individets rettigheter og frihet hadde derfor stor gjennomslagskraft i nybyggersamfunnet. I 1777 ble den første forfatningen utformet. Den bygde på grunntanken i uavhengighetserklæringen om menneskenes naturgitte rettigheter og folkesuverenitet og bærer preg av uvilje mot en sterk statsmakt. USA ble gjort til et løst forbund av selvsten-dige stater. Det ble opprettet en felles kongress hvor hver stat hadde én stemme, og alle vedtak måtte være enstemmige. Det fantes ingen felles utøvende makt. Enkeltstatene hadde selv ansvaret for å sette vedtakene ut i livet.

Etter hvert ble det reist krav om en sterkere union, og den endelige for-fatningen ble underskrevet 17. september 1787. Noen viktige prinsipper var alle statene enige om:

• Unionen skulle være en forbundsstat med en folkevalgt kongress og en felles regjering.

• Kongressen måtte kunne gi lover som var bindende for alle stater.

Restriksjon: innskrenkning, ufrihet.

Konstitusjonell: det som gjelder grunnloven.



• Den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt skulle være atskilt etter Montesquieus maktfordelingsprinsipp.

Den lovgivende makten: KongressenKongressen består av to kammer, senatet og representantenes hus. Senatet har to medlemmer fra hver stat. Representantenes hus fikk representasjon etter folketallet i den enkelte staten. Bare 3/5 av slavene ble regnet med i folketellingen for at ikke sørstatene skulle bli overrepresentert. Dette kom-promisset ga likevel sørstatene stor innflytelse i den nye republikken.

Den utøvende makten: PresidentenDen utøvende makten ble gjort sterk og selvstendig. Presidenten velger selv sin regjering og har utsettende veto overfor lovforslag fra Kongressen. Regjeringen er ikke ansvarlig overfor Kongressen. Presidenten har ansvaret for utenrikspolitikken.

Den dømmende makten: HøyesterettHøyesterett skal kontrollere at lovene Kongressen vedtar, er i overenstem-melse med grunnloven. Medlemmene utpekes av presidenten, men må godkjennes av Kongressen. Et medlem av Høyesterett kan sitte på livstid.

I 1789 trådte den endelige forfatningen i kraft, og George Washington ble valgt til USAs første president.

Den FRansKe RevOlusjOnen 1�89–99

Den franske revolusjonen innledet en tid med store omveltninger i Europa og fikk omfattende konsekvenser for den politiske utviklingen. Revolusjo-nen startet ikke som noen sosial revolusjon. Den begynte på toppen av samfunnet, hos adelen, men ble utvidet til å gjelde alle samfunnsgrupper.

På 1700-tallet hadde Frankrike omkring 25 millioner innbyggere og var sannsynligvis det rikeste landet i Europa. Bøndene utgjorde ca. 80 % av befolkningen og eide omkring 40 % av jorda. Kirken eide 10 %, adelen vel 20 % og borgerne omtrent like mye. Selv om jordfordelingen var skjev, levde ikke den franske befolkningen under verre kår enn folk ellers i Europa.

Den franske kongen var eneveldig, og det meste av statsinntektene på 1700-tallet gikk med til diverse kriger, gjeldsrenter og ikke minst til å holde et strålende hoff i Versailles.

stendersamfunn og privilegiesamfunnDen franske befolkningen var delt i skarpt atskilte stender. Første- og andrestanden, geistlighet og adel, hadde privilegier. Ett av de viktigste privi-legiene var skattefriheten.



Geistligheten: Innenfor denne standen var det store økonomiske forskjel-ler. Høygeistligheten tilhørte den absolutte overklassen, mens vanlige prester og munker ofte levde i svært beskjedne kår.

Adelen var også en sammensatt gruppe. Den besto av hoffadel, landadel og embetsadel. Embetsadelen var den mest politisk aktive delen av adelen. Den viktigste gruppen var dommerne ved de høyeste domstolene, parla-mentene. Adelens privilegier var et hinder for en rettferdig fordeling av godene i samfunnet.

Tredjestanden var resten av befolkningen, om lag 98 %. Tredjestanden var en svært uensartet gruppe som besto av alt fra fattige landarbeidere til rike borgere. Disse 98 % hadde ingen privilegier og bar alle byrdene i samfunnet.

trekantkonfliktenI det franske samfunnet lå det en latent konflikt mellom adelen, den ene-veldige kongen og det rike borgerskapet. Denne konflikten kan vi illustrere som en trekant.

Adelen ønsket å få tilbake den politiske medbestemmelsesretten de hadde mistet ved innføringen av eneveldet i 1661. Det rike, selvbevisste borger-skapet var uten både privilegier og medbestemmelsesrett. Begge disse grup-pene ønsket å fjerne eneveldet. I tillegg ønsket borgerskapet likhet med adelen, det vil si at privilegiene skulle fjernes.

utløsende faktorerDen amerikanske revolusjonenDen amerikanske revolusjonen virket som en årsak til den franske på to plan. Fransk deltakelse i den amerikanske revolusjonen bidro til at landet nesten var konkurs. Ludvig 16. ble tvunget til å finne nye inntektskilder for å få penger i statskassa, og den nære kontakten med de nyopprettede ame-rikanske statene førte til at det franske borgerskapet var godt orientert om konstitusjonen og statsstyret i USA. Den amerikanske revolusjonen var en viktig inspirasjonskilde for det franske borgerskapet.

Den økonomiske krisen i FrankrikeKrisen oppsto som en følge av franskmennenes engasjement i Amerika og av et enormt luksusforbruk ved hoffet. Frankrike hadde på 1700-tallet i tillegg vært involvert i en rekke konflikter i Europa som hadde tært på økonomien. Landets økonomiske situasjon førte til et forslag fra kongen om skattlegging av adel og geistlighet. Adelen dominerte domstolene, og høyesterett i Paris hadde rett til å godkjenne eller avvise lover og skatte-pålegg. Dommerne nektet å godkjenne kongens skatteforslag.

latent: skjult, noe som utvikler seg eller virker i det skjulte.



Adelsrevolten 1789Adelsrevolten er betegnelsen på adelens opprør mot kongemakten. Adelen reagerte med protest på skatteforslaget fra kongen. Ludvig 16. viste sin makt ved å arrestere dommerne og oppløse domstolene. Dette førte til enda sterkere motstand fra adelen. Adelen krevde at kongen skulle innkalle stenderforsamlingen til forhandlinger. Dette kravet fikk støtte i alle lag av befolkningen (jamfør trekantkonflikten).

Ludvig 16. ga etter for kravet og innkalte stenderforsamlingen våren 1789. Stenderforsamlingen hadde ikke vært samlet siden 1614. At kongen måtte innkalle stenderforsamlingen for å rådføre seg med den, var et brudd med det eneveldige styret og en seier for adelens ønske om politisk innflytelse.

borgerskapets revolusjon 1789–92Da stenderforsamlingen skulle innkalles, kom nye konflikter til syne. Tredje-standen krevde dobbelt så mange representanter som de andre stendene. De krevde også at stemmene skulle telles individuelt framfor at hver stand hadde én stemme. Kravet om dobbelt representasjon, det vil si 600 repre-sentanter fra tredjestanden, ble innvilget. Adel og geistlighet hadde omkring 300 representanter hver. Hvordan avstemningen skulle gjennomføres, ble derimot ikke avgjort.

Etter resultatløse forhandlinger om avstemningsmåten vedtok tredje-standen en erklæring om at stenderforsamlingen var en nasjonalforsamling som representerte hele det franske folket, og at forsamlingen ville gi landet en grunnlov. Etter at adelen hadde svekket eneveldet ved å tvinge kongen til å innkalle stenderforsamlingen, overtok borgerskapet føringen i opprøret mot eneveldet.

Tredjestandens vedtak vakte motstand hos kongen og i de to privilegerte stendene, men tredjestanden fikk likevel støtte fra en del av geistligheten og framstående, radikale adelsmenn. Ludvig 16. trakk seg tilbake for å vinne tid og lot i første omgang være å benytte militær makt mot den opprørske tredjestanden.

Den nye nasjonalforsamlingens mål var å gi landet en grunnlov. Dette arbeidet ble truet flere ganger i løpet av den perioden forsamlingen satt sammen. To av de viktigste begivenhetene fant sted sommeren 1789.

Stormen på Bastillen 14. juli 1789Det begynte å gå rykter om at kongen ville bruke hæren for å oppløse nasjonalforsamlingen. Derfor stormet folkemassene 14. juli 1789 det gamle fengselet Bastillen på jakt etter våpen. Bastillen hadde ikke lenger noen politisk betydning, men det vellykkede angrepet ble sett på som en seier over undertrykkerne. 14. juli ble senere gjort til Frankrikes nasjonaldag. Stormen på Bastillen fikk følger for revolusjonens videre utvikling. Borger-skapet i Paris utnyttet seieren til å overta administrasjonen av byen. Ludvig 16. turde ikke bruke soldater mot opprørerne og godtok resultatet av 14.



juli-opprøret. Det reddet sannsynligvis nasjonalforsamlingen, men gjorde det vanskelig for adelen å være solidarisk med kongen, og mange adels-familier valgte å forlate landet. Nasjonalgarden, en egen revolusjonshær som ble opprettet som følge av stormen på Bastillen, hadde to oppgaver: beskytte nasjonalforsamlingen mot kupp og holde styr på folkemassene.

Stormen på Bastillen førte også til at revolusjonen spredte seg fra Paris og til landsbygda. Bøndene, som var tynt av avgifter til adelen, angrep adels-godsene, og deler av adelen emigrerte og fortsatte motstanden mot revolu-sjonen fra utlandet.

Privilegiene faller 4. august 1789Et av borgerskapets viktigste mål var likhet med adelen. Bondeopprøret var en trussel mot revolusjonen og måtte derfor stoppes. En gruppe radikale adelsmenn gjennomførte derfor en overraskelsesaksjon i nasjonalforsamlin-gen om kvelden 4. august. De sa fra seg alle privilegier for å stagge bønde-nes aggresjon. Privilegiesamfunnet ble dermed fjernet, og adelens føydal-rettigheter overfor bøndene falt bort. Alle skulle, i hvert fall i teorien, være like for loven og ha like rettigheter.

Erklæringen om menneskerettighetene 26. august 1789Nasjonalforsamlingen vedtok 26. august erklæringen om menneske-rettighetene. Den ble senere tatt inn i grunnloven av 1791.

Grunnloven av 1791Denne grunnloven varte bare ett år, men ble viktig for den videre utviklin-gen. Den slo fast at Frankrike nå var et konstitusjonelt kongedømme. Grunnloven bygde på ideene om folkesuverenitet og fordeling av makten. Kongens makt ble sterkt redusert. Han fikk den utøvende makten og utset-tende veto. Nasjonalforsamlingen fikk den lovgivende makten og dom-stolene den dømmende makten.

Grunnloven var et uttrykk for det velstående borgerskapets ønsker. Bare borgere som betalte en viss skatt, fikk stemmerett og rett til å sitte i nasjo-nalforsamlingen. Ifølge grunnloven av 1791 fikk omtrent halvparten av alle voksne franske menn stemmerett. Kvinner fikk ingen politiske rettigheter selv om de hadde deltatt i revolusjonen på lik linje med menn. Deres liv ble også rammet av den skjeve fordelingen i samfunnet. Olympe de Gouges, en av revolusjonens mest kjente kvinner, protesterte på vegne av kvinnene og krevde stemmerett og valgbarhet for kvinner. Hun mente grunnloven brøt med folkesuverenitetsprinsippet. Kvinnene utgjorde jo halvparten av befolkningen, men hadde ingen politisk innflytelse og var ikke representert i de styrende organer. Det endte med at Olympe de Gouges ble dømt til døden og henrettet.

Konstitusjonelt kongedømme: Kongen må dele makten med en nasjonalforsamling. Kongens makt er fastlagt i grunnloven.



Kirkeordningen og prestenes motstandDen nye forfatningen hadde motstandere både på høyresiden og venstre-siden. Blant dem som syntes de hadde tapt mest, var kirken. En ny kirke-ordning hadde blitt vedtatt, og kirkens jordeiendommer ble inndratt av staten. Staten på sin side skulle lønne prester og biskoper og overta noen av kirkens sosiale oppgaver, som fattigomsorg og sykehusstell. Prester og biskoper skulle nå velges av folket.

Kirkegodset ble solgt for å skaffe staten hardt tiltrengte inntekter. Bøn-dene hadde håpet på tilgang på mer jord, men det meste av kirkegodset ble kjøpt opp av velhavende borgere. Da nasjonalforsamlingen også krevde at prester og biskoper skulle avlegge ed på den nye kirkeordningen, nektet de. Det resulterte i stor motstand mot revolusjonen også blant bøndene, som kom til å støtte prestene.

Den lovgivende forsamlingen 1791–92I september 1791 ble den grunnlovgivende forsamlingen oppløst, og en ny lovgivende forsamling ble valgt etter de nye reglene. Den nye forsamlingen fikk en langt mer radikal sammensetning enn den grunnlovgivende forsam-lingen hadde hatt. På venstresiden dominerte de politiske klubbene jakobi-nerne og girondinerne. Jakobinerne ønsket å videreføre revolusjonen og innføre republikk. De søkte støtte hos folkemassene i Paris, sansculottene. Girondinerne ville i tillegg spre revolusjonsbudskapet ut over Frankrikes grenser.

RevolusjonskrigeneDet var mange grunner til at Frankrike ønsket krig mot utlandet. Kongen og dronningen håpet utenlandske stater ville gripe inn og slå ned revolusjo-nen. De moderate trodde en krig ville samle befolkningen om revolusjonen mot en ytre fiende, og girondinerne ønsket å spre revolusjonsbudskapet.

I april 1792 erklærte Frankrike krig mot Østerrike. Preussen gikk med i krigen på Østerrikes side. Det var starten på en nesten sammenhengende krigsperiode for Frankrike som først ble avsluttet med slaget ved Waterloo i 1815.

Mange tvilte på om kongen hadde godtatt de endringene i makten revo-lusjonen hadde ført med seg, og de fikk bekreftet denne tvilen da konge-familien forsøkte å flykte fra landet i juni 1791. Trusler fra en prøyssisk general om at hæren ville ødelegge Paris hvis kongefamilien led overlast, ble i Paris tolket som at kongen sto i ledtog med fienden. I august 1792 stor-met nasjonalgarden slottet i Paris og avsatte og fengslet Ludvig 16.

Nasjonalforsamlingen skrev ut nyvalg til en ny grunnlovgivende for-samling som skulle velges med allmenn stemmerett. Kongedømmet var falt, og revolusjonen beveget seg over i en ny fase der nye grupper overtok styringen.

jakobinere: navnet på medlemmene av en politisk radikal klubb under den franske revolusjonen. Jakobinerne hadde nærmest diktatorisk makt under massenes revolusjon 1792–95. Navnet skrev seg fra møtestedet deres: et gammelt kloster for jakobinerordenen.

girondinere: navnet på en politisk gruppe under den franske revolusjonen. Gruppens mål var bl.a. å spre revolusjonsbudskapet ut over Frankrikes grenser. Navnet hadde gruppen fått fordi deres mest sentrale ledere kom fra distriktet Gironde.

sansculotter (eg. de som ikke har knebukser): betegnelse på folkemassene i Paris under den franske revolusjonen.



massenes revolusjon 1792–95 – jakobinerdiktaturet I denne fasen av revolusjonen lå makten hos de radikale som ønsket å føre revolusjonen videre. Det moderate borgerskapet hadde fått tilfredsstilt sine viktigste krav i grunnloven av 1791 og ved innføringen av det konstitu-sjonelle kongedømmet. Jakobinerne, med støtte fra sansculottene, ble nå de som førte revolusjonen videre. Terror og diktatur er stikkord for deres styre.

NasjonalkonventetI denne nye nasjonalforsamlingen, konventet, utgjorde jakobinerne venstre-siden under sine ledere Danton, Robespierre og Marat. I strid med grunn-loven opptrådte forsamlingen som dømmende makt og dømte Ludvig 16. til døden. Han ble henrettet i januar 1793. Som en reaksjon på henrettelsen av den franske kongen opprettet England, Østerrike, Preussen og Spania et krigsforbund mot Frankrike. I 1793 trengte de inn over Frankrikes grenser i et forsøk på å slå ned revolusjonen.

Revolusjonen hadde også indre fiender. Bøndene i Vest-Frankrike gjorde opprør mot utskriving til hæren. I Paris var det uro på grunn av sult og dyrtid.

VelferdskomiteenI juni 1793 ble det vedtatt en ny grunnlov som bygde på allmenn stemme-rett, men denne grunnloven ble aldri satt ut i livet. Det ble opprettet revo-lusjonskomiteer som skulle holde øye med mistenkte fiender av revolusjo-nen og sørge for at regjeringens ordrer ble utført. Den viktigste av disse komiteene var velferdskomiteen hvor Danton var leder. Velferdskomiteen hadde til oppgave å lede forsvaret. Girondinerne protesterte, men jakobi-nerne beskyldte dem for forræderi og fikk lederne arrestert. Det førte Frankrike inn i en borgerkrig.

Danton ble avsatt som leder av velferdskomiteen, og rivalen Robespierre overtok stillingen. Komiteen fikk etter hvert diktatorisk makt og ble den virkelige regjeringen i landet.

TerrorenTerroren nådde høydepunktet i 1793–94. Omkring 40 000 mennesker skal ha blitt henrettet i denne perioden, blant dem dronning Marie Antoinette. De sivile lovene ble satt til side, og ved slutten av 1793 var det indre opp-røret slått ned. Samtidig greide den franske hæren å drive de utenlandske troppene ut av landet.

KulturradikalismenJakobinerdiktaturet innførte en ny kalender som erstattet den kristne tids-regningen. År 1 ble regnet fra 1792. Året ble delt i ti måneder, som hver fikk navn som kunne beskrive det karakteristiske ved årstiden. Alle titler ble bannlyst, og folk skulle tiltale hverandre borger eller borgerinne. Borgerlig ekteskap og skilsmisse ble tillatt.

Danton, georges (1759–94): advokat og jakobiner. Leder av velferdskomiteen. Ble avsatt av sine motstandere i 1793 og senere henrettet.Robespierre, maxmilien (1758–95): advokat og jakobiner. Overtok ledelsen av velferdskomiteen etter at Danton ble avsatt. Ble selv offer for revolusjonen etter et forsøk på utrenskninger i velferdskomiteen. Henrettet i 1795. marat, jean paul (1743–93): lege og jakobiner. Sentral i jakobinernes propaganda som redaktør i bladet Folkevennen. Ble myrdet av Charlotte Corday i badekaret sitt i 1793.



Revolusjonen spiser sine egne barnKlare motstandere av revolusjonen var de første som ble henrettet. Deretter kom turen til de mer moderate, deriblant Danton. I 1794 krevde Robes-pierre utrenskninger i velferdskomiteen. Dette førte til hans fall, og han ble henrettet samme år. Etter Robespierres fall ble velferdskomiteen oppløst og regjeringsmakten gitt til et utvalg av konventet. Jakobinerne mistet mak-ten, og det var igjen det velhavende borgerskapet som overtok styringen av revolusjonen. Revolusjonen gikk i 1795 over i en ny fase: reaksjonen.

Reaksjon: Direktoriet 1795–99I denne fasen var det igjen det moderate borgerskapets interesser som kom i sentrum. Den egentlige revolusjonen kan på mange måter sies å være over. Terroren ble avblåst, men ble avløst av en intens jakt på jakobinere og andre radikale fra rojalistenes side.

DirektorietI 1795 ble det utarbeidet en ny republikansk forfatning, den tredje forfat-ningen i løpet av revolusjonen. Stemmeretten ble knyttet til eiendom og formue. Den utøvende makten ble gitt til et direktorium med fem med-lemmer. Maksimalprisene på matvarer ble opphevet, og sult og nød førte til stadig opprør. Direktoriet var svakt og korrupt og greide ikke å skape ro og orden.

HærenLangvarig krig hadde gjort hæren til en selvstendig makt. Under ledelse av general Napoleon Bonaparte (1769–1821) hadde hæren slått ned et rojalist-opprør i 1795. Det var også Napoleon som utnyttet den kaotiske situasjo-nen og tok makten ved et statskupp i 1799. Napoleons maktovertakelse regnes som slutten på den franske revolusjonen.

Revolusjonens betydning for FrankrikeDet er kanskje først og fremst ideene den franske revolusjonen bygde på, som kom til å få betydning i Europa utover på 1800-tallet, men for Frank-rikes del førte revolusjonen i første omgang til endringer i styresettet og i lovverket. Eneveldet ble avskaffet, og borgerskapet viste sin styrke og tok selv makten. En del av revolusjonsideene ble beholdt i napoleonstiden. Prinsippet om likhet for loven og personlig frihet ble slått fast, så revolusjo-nens slagord om frihet, likhet og brorskap ble oppfylt i alle fall på papiret. Restene av bøndenes føydale plikter falt bort, og jordfordelingen ble endret. En del av kirkens gods, adelsgodset og krongodset havnet hos borgerskapet, men noe kom også bøndene til gode. Lik skatteplikt for alle og samme arverett for døtre og sønner var også klare resultater av revolusjonen.

Rojalister: de som ønsket å gjeninnføre kongedømme, de kongetro.

Direktoriet: En gruppe på fem direktører skulle ifølge grunnloven av 1792 ha den utøvende makten. Direktørene ble valgt av det ene kammeret i nasjonalforsamlingen ut fra en liste på 50 navn som ble satt opp av det andre kammeret i forsamlingen.



Revolusjonens betydning for europaRevolusjonens ideer har også satt tydelige spor i grunnloven i flere land, blant annet i vår egen grunnlov fra 1814. Flere senere revolusjoner og opp-rør rundt om i Europa bygde på ideene fra den franske revolusjonen og hentet inspirasjon derfra. Frankrike hadde vært et foregangsland i Europa på mange områder, og de herskende klassene hadde ofte hentet sine ideer nettopp fra Frankrike. Derfor var sjokket desto større da revolusjonen brøt ut. Etter revolusjonen var det alminnelig enighet blant europeiske stats-menn om å bekjempe alle revolusjonens ideer. Likevel var det ikke mulig å hindre utviklingen. Borgerskapet i Europa var i vekst, og den franske revo-lusjonen hadde nettopp vært et uttrykk for deres ønsker. Revolusjonen skapte nye ideer om statsstyre og sosiale forhold. Det har preget europeisk historie i ettertid. Revolusjonen var en stor inspirasjon for alle revolusjo-nære krefter utover på 1800-tallet, og vi kan se klare linjer fram til revolu-sjonene i 1830 og 1848.

I DENNE DELEN HAR DU LæRT OM

opplysningsfilosofenes tanker og ideer om statsstyrehvorfor de amerikanske koloniene erklærte seg frie i 1776USA og den amerikanske konstitusjonenårsakene til den franske revolusjonenhvordan den franske revolusjonen begynte på toppen av samfunnet for så å arbeide seg nedoverhvilke endringer den franske revolusjonen førte til

•••••

•



napOleOn veD maKten 1�99–1815

Konsolideringsfasen 1799–1804Da Napoleon hadde tatt makten i 1799, ble den viktigste oppgaven å få slutt på krigen. Den franske hæren slo tilbake en stormaktskoalisjon mel-lom Storbritannia, Russland og Østerrike, og de ble nødt til å slutte fred med Frankrike. Gjennom denne fredsavtalen fikk Frankrike herredømme over Belgia, Nord-Italia og områdene fram til elva Rhinen.

Den neste viktige oppgaven for Napoleon var å sikre maktposisjonen i Frankrike. Ved hjelp av et effektivt hemmelig politi ble all opposisjon fjernet.

Avtalen med kirken 1801Napoleon sikret seg støtte i folket ved å inngå en avtale med kirken. Kirken hadde vært en av revolusjonens bitreste motstandere. Ifølge avtalen mellom staten og kirken ga kirken avkall på all jord som hadde blitt inndratt under revolusjonen, og paven fikk rett til å utnevne biskoper. Den franske staten skulle lønne prestene nå som kirken hadde mistet inntekter fra jorda staten hadde overtatt. Avtalen sikret bøndene tilgang på det tidligere kirkegodset, og Napoleon sikret seg støtte på landsbygda, noe som var svært viktig fordi bøndene utgjorde kjernen i den franske hæren.

Indre reformerRevolusjonen hadde skapt kaos i fransk økonomi. Under Napoleon fikk staten bukt med den skyhøye inflasjonen, og det ble satt i verk tiltak mot korrupsjon. Prinsippet om lik skatteplikt ble gjennomført, og skatte-inntektene ble brukt til å sette fart i næringslivet.

Statsadministrasjonen ble sterkt sentralisert, og det lokale selvstyret ble opphevet. All opposisjon ble effektivt holdt nede ved hjelp av streng sensur og det hemmelige politiet.

Code Napoleon 1804I 1804 kom Napoleons lov, Code Napoleon, et lovverk som gjaldt for hele landet. I Code Napoleon ble flere av ideene fra borgerskapets revolusjon (1789–92) nedfelt. Loven sikret den private eiendomsretten og prinsippet om likhet for loven. Familiefarens makt over kvinner og barn ble styrket. Skoleverket ble bygd ut og modernisert, men det var bare gutter som hadde adgang til høyere utdanning. Ifølge Napoleon skulle kvinner strikke, ikke tenke.

I 1804 tok Napoleon keisertittel og satte i pavens nærvær keiserkronen på sitt eget hode.

erobringsfasen 1803–13I 1803 erklærte Storbritannia krig mot Frankrike, og i 1805 gikk Russland og Østerrike med i krigen på Storbritannias side. Fastlandsstatene ble slått

Konsolidere: styrke sin stilling.



av den franske hæren, men Napoleon led nederlag for Storbritannia i sjø-slaget ved Trafalgar i 1805. Napoleons mål ble derfor å knekke Storbritan-nia økonomisk gjennom en blokade av britiske varer (kontinentalsystemet). I 1805–1806 slo Napoleon Østerrike, Russland og Preussen. Han okku-perte det tysk-romerske keiserriket og gjennomførte en nyordning av de tyske statene. De 200 gamle fyrstestatene ble slått sammen til 39 større stater og satt under Frankrikes herredømme.

Tilsitfreden 1807I 1807 undertegnet Napoleon og tsar Aleksander av Russland en fredsavtale i den polske byen Tilsit. Russland skulle få frie hender i Finland og Tyrkia mot å støtte opp om fastlandsblokaden. I forbindelse med Tilsitfreden sik-ret Storbritannia seg den dansk-norske flåten ved flåteranet i København samme år. Det trakk Danmark-Norge med i krigen på Napoleons side, noe som kom til å få store konsekvenser for den dansk-norske unionen.

Napoleons maktområde nådde sin største utstrekning i 1810–11. Keiser-riket med vasallstater strakte seg fra Lübeck ved Østersjøen i nord til Roma i sør. Vasallstatenes oppgave var å stille soldater og bekoste en okkupasjons-hær. Napoleon innførte reformer i de okkuperte områdene. Adelsprivilegier og stavnsbånd ble opphevet, religionsfrihet lovfestet og næringsfrihet inn-ført. Disse reformene ble først møtt med begeistring i vasallstatene, men misnøyen med den franske okkupasjonen viste seg snart.

Napoleon var likevel ikke uovervinnelig. Allerede i 1808 mislyktes han i et forsøk på å okkupere Spania. Napoleons hær hadde lite å stille opp med mot spanjolenes geriljakrig.

Angrepet på Russland sommeren 1812Russerne hadde helt siden 1807 sabotert fastlandsblokaden, og i 1810 brøt de avtalen som var inngått med Frankrike i Tilsit, og gjenopptok handel med Storbritannia. Som hevn angrep Napoleon Russland sommeren 1812 med en hær på 600 000 mann. Russerne benyttet seg av den brente jords taktikk. De trakk seg østover i landet og brant og ødela alt etter seg slik at fienden ikke skulle få tilgang til forsyninger. Napoleons soldater var bare utrustet for et kort felttog og ble overrasket av den russiske vinteren. Av 600 000 soldater vendte bare 100 000 tilbake.

Napoleons nederlag i Russland fikk motstanderne til å slutte seg sammen. I oktober 1813 led Napoleon et nytt nederlag i Leipzig mot en allianse av Storbritannia, Russland, Preussen, Østerrike og Sverige. De allierte rykket inn i Paris, og Napoleon måtte abdisere og ble internert på den italienske øya Elba. Han fikk imidlertid beholde keisertittelen.

De alliertes oppgave ble å ordne opp i forholdene i Europa etter Napo-leons omorganisering. Ludvig 18. (1755–1824), en bror av Ludvig 16., ble innsatt som konge i Frankrike. Stormaktene møttes til en kongress i Wien høsten 1814, men det viste seg at det var store motsetninger og interesse-konflikter mellom de ulike landene.

vasallstat: en stat som er underlagt en annen stat. Her: stater som ble okkupert av Frankrike.



napoleons tilbakekomst, Waterloo 1815I Frankrike var Ludvig 18.s kongedømme upopulært, og på Elba la Napo-leon planer for et nytt kupp. Han flyktet til Marseille og fikk stablet en ny hær på beina. Marsjen mot Paris ble et seierstog. Ludvig 18. flyktet, og Napoleon satt igjen med makten.

Napoleons tilbakekomst fikk fart på samarbeidet mellom stormaktene. De etablerte en felles hær, og Napoleon ble endelig slått ved Waterloo uten-for Brüssel i juni 1815. Han ble denne gangen deportert til øya St. Helena utenfor kysten av Vest-Afrika. Der satt han som britenes fange fram til sin død i 1821.

SPANIA

PORT

UGAL

KEISERRIKETRUSSLAND

KEISERRIKETØSTERRIKEKEISERRIKET

FRANKRIKE

SVERIGE

WARSZAWARHIN-

FORBUNDET

ITALIA

NAPOLI

ILLYRISKEPROVINSER

SYRIASICILIA

SARDINIA

KORSIKA

ALGERIETUNISIA

EGYPT

MONTE-NEGRO

MOLDAVIA

BESSARABIA

DET TYRKISKE RIKET

PREUSSEN

FINLAND

STORBRITANNIA

DA

NM

AR

K - N

OR

GE

Fransk territorium

Styrt av Napoleons familie,andre franskkontrollerte stater

Frankrikes allierte

Dagens landegrenser

Napoleonstiden 1812

N A P O L E O N

Roma

Konstantinopel

Wien

London

Madrid

Paris

Moskva



WIenKOngRessen Og ReaKsjOnstID I euROpa 1815–30

Napoleonskrigene hadde snudd opp ned på det gamle Europa. Etter Napo-leons endelige nederlag ved Waterloo var det stormaktenes oppgave å «rydde opp».

For Frankrike ble Napoleons tilbakekomst en dyr affære. Ludvig 18. ble gjeninnsatt som konge, og stormaktene kom sammen i Paris for å få i stand et fredsoppgjør. Frankrike måtte avstå store landområder, betale krigs-erstatning og bekoste en okkupasjonshær. Høsten 1815 kom stormaktene igjen sammen til konferanse i Wien.

Wienkongressen 1815For seierherrene i Europa var det viktigste å sikre maktbalansen mellom stormaktene. Det var enighet om å bekjempe revolusjon og sørge for at Frankrike ikke igjen kunne true freden. Samtidig hadde enkeltstatene sær-interesser å kjempe for.

Wienkongressens viktigste oppgaver ble derfor å fastsette grensene innenfor det området som før hadde vært det tysk-romerske keiserriket, og sikre stabilt styre i de landene som hadde vært under Napoleons kontroll. Her ble hovedprinsippet om maktbalanse fulgt. Stormaktene var i tillegg opptatt av å gjeninnføre det gamle styresettet fra tiden før revolusjonen. I de fleste tilfellene dreide det seg om en eneveldig styreform.

Storbritannia og Østerrikes politikk ble ført ut fra en situasjonsbetinget frykt for Frankrike, men på lengre sikt fryktet de at Russland skulle komme til å bli en trussel for den europeiske maktbalansen.

nyordningen av europaSom et resultat av forhandlingene i Wien fikk Frankrike bestå som en litt «krympet» stormakt. For å hindre fransk ekspansjon østover ble det oppret-tet en barriere av bufferstater langs den franske østgrensen. Nederland og Belgia ble slått sammen til én stat, og kongeriket Sardinia i Nord-Italia ble utvidet. Resten av Nord-Italia (Lombardia og Venezia) ble lagt under Øster-rike. Preussen fikk en dobbelt oppgave. Landet fikk området langs elva Rhinen og skulle dermed være et hinder for fransk ekspansjon vestover. Samtidig skulle Preussen vokte Russland i øst.

De tyske statene var viktige i maktbalansepolitikken. De måtte være sterke nok til å stå imot Frankrike og Russland, men samtidig ville stormaktene hindre at de sluttet seg sammen og vokste til en ledende europeisk stormakt. Napoleons nyordning av det gamle tysk-romerske keiserriket ble derfor stående. De 39 tyske statene utgjorde Det tyske forbund. Forbundet var en løs sammenslutning av suverene stater under ledelse av Østerrike. For mange innbyggere i de tyske statene vakte det stor skuffelse at Østerrike skulle ha overherredømme over statene, og at ikke Tyskland ble en samlet stat.



Nyordningen av Europa la grunnlaget for 40 år med fred mellom stor-maktene, men det ensidige hensynet til maktbalanse og «restaureringen» av styresettet fra før den franske revolusjonen la grunnlag for nye konflikter.

Firemaktsforbundet og intervensjonspolitikkenPå Wienkongressen i 1815 dannet Storbritannia, Østerrike, Russland og Preussen et stormaktsforbund som fikk navnet Firemaktsforbundet. For-bundet skulle sikre indre stabilitet og fred statene imellom. Frankrike kom inn som det femte medlemmet i 1818.

Medlemmene forpliktet seg til å opprettholde med makt de avtalene som Wienkongressen hadde inngått, blant annet avtalen om at medlem-

Frankfurt

DET TYSKEFORBUNDET

P R E U S S E N

SA

RD

I NI A

NORGE

SVERIGE

DANMARK

NEDER-LAND

STORBRITANNIAOG IRLAND

FRANKRIKE

SPANIA

PORTUGAL

SVEITS

KIRKE-STATEN

DE TOSICILIER

MONTE-NEGRO

Ø S T E R R I K E

D E TO S M A N S K E

R I K E T

R U S S L A N D

Tyske småstater

Italienske småstater

Europa etter Wienkongressen 1815



mene kunne intervenere hvis det brøt ut revolusjon i et annet land. Denne intervensjonspolitikken ble praktisert i 1820-årene da det brøt ut opprør i flere søreuropeiske stater.

stormaktssamarbeidet slår sprekkerI perioden 1818–22 ble det holdt fire stormaktskongresser, men samarbei-det stormaktene imellom hadde likevel sine grenser. Storbritannia hadde ikke lenger noen interesse av å støtte eneveldene på fastlandet. Britene hadde derimot sympati for liberale opprør som kunne skape bedre forhold for handel landene imellom.

I Mellom- og Sør-Amerika gjorde de spanske koloniene opprør mot kolonimakten med støtte fra Storbritannia og USA. Storbritannia ønsket å utvide markedet for industrivarer, og USA anerkjente koloniene som selv-stendige stater og erklærte i Monroe-doktrinen fra 1823 at landet ikke len-ger kunne finne seg i at europeiske stater skaffet seg kolonier eller prøvde å undertrykke tidligere kolonier i Amerika.

Det endelige sammenbruddet for stormaktssamarbeidet kom i forbin-delse med grekernes opprør mot tyrkerne i 1821. Russland ville utnytte opprøret til egen fordel for å skaffe seg innflytelse på Balkanhalvøya og adgang til Middelhavet og ga derfor grekerne sin støtte. Også Frankrike og Storbritannia gikk inn på grekernes side. De fryktet russisk dominans på Balkan. I 1829 ble Hellas et selvstendig kongedømme, men samarbeidet mellom stormaktene og intervensjonspolitikken hadde strandet.

voksende opposisjonI første halvdel av 1800-tallet hadde de fleste statene i Europa et eneveldig styresett, til tross for at kongressen i Wien i 1815 hadde slått fast at det konstitusjonelle kongedømmet var den beste styreformen for Europa. I de landene som hadde en slik konstitusjonell styreform, var nasjonalforsam-lingene oftest dominert av overklassen, og adelen hadde fortsatt stor makt og innflytelse.

Folketallet i Europa økte, og industrialismen begynte å gjøre seg gjel-dende på kontinentet. Det kom til å føre til endringer i den gamle samfunns-strukturen. Industriarbeiderklassen var i sterk vekst, og industriherrer og finansfolk krevde større økonomisk frihet og politisk makt.

Opposisjonen mot de herskende regimene vokste, og ulike politiske strømninger som liberalisme (se side 18), radikalisme og nasjonalisme gjorde seg stadig mer gjeldende.

Wienkongressen hadde forsøkt å legge lokk på all opposisjon, men reaksjonstiden ble likevel en vekstperiode for radikale bevegelser i Europa. Ved revolusjonene i 1830 og 1848 var det nettopp de nye tankene og ideene som kom til uttrykk.

Intervenere (av lat. intervenire = komme imellom, blande seg inn i): å blande seg inn i andre staters anliggender, særlig ved bruk av våpenmakt.

monroe-doktrinen: en erklæring av den amerikanske presidenten James Monroe i 1823. Presidenten gjorde i erklæringen det klart at USA ikke ville finne seg i at europeiske stater skaffet seg kolonier eller undertrykte tidligere kolonier i Amerika.



RevOlusjOnen I 1830

Frankrike 1815–30Etter Napoleons nederlag ved Waterloo i 1815 ble Ludvig 18., som tidli-gere nevnt, gjeninnsatt som konge i Frankrike. Frankrike var nå et konsti-tusjonelt kongedømme, og Ludvig 18. måtte ta hensyn til borgerskapet. På den andre siden krevde høygeistligheten og den hjemvendte emigrantade-len som hadde flyktet under revolusjonen, tilbake sine maktposisjoner fra før 1789.

Nasjonalforsamlingen i Frankrike hadde to kammer. Medlemmene av det øverste kammeret var utnevnt av kongen. Det andre kammeret var «folkevalgt», men bare de rikeste hadde stemmerett, og om lag halvparten av de «folkevalgte» var adelsmenn.

Etter Ludvig 18.s død ble broren Karl 10. (1757–1836) konge. Under hans styre fikk emigrantadelen igjennom viktige krav, blant annet erstat-ning for jord som ble tatt fra dem under revolusjonen.

Det vokste fram en liberal opposisjon under Karl 10.s styre. De liberale hadde tilslutning fra borgerskapet og en del offiserer i hæren. Ved valget i 1830 fikk den liberale opposisjonen flertall i det folkevalgte kammeret i nasjonalforsamlingen. Kongen reagerte med å oppløse nasjonalforsamlin-gen og skrive ut nyvalg, samtidig ble stemmeretten innskrenket. Ved neste valg fikk opposisjonen enda større oppslutning, og Karl 10. la planer om statskupp.

julirevolusjonen 1830Karl 10. forsøkte å hindre opposisjonen i å få makt ved å nekte det nyvalgte kammeret å komme sammen, utvide sensuren og innskrenke stemmeretten ytterligere.

Protestene mot kongens politikk kom klart til uttrykk gjennom blant annet plakater som journalistene i Paris-avisene lot trykke. Reaksjonen var opptøyer og barrikader i gatene. Det var republikanere, studenter og arbei-dere som kjempet på barrikadene, men den liberale opposisjonen sluttet opp om revolusjonen. Det var også den liberale opposisjonen som gikk av med seieren. De tvang Karl 10. til å si fra seg tronen og utnevnte hertugen av Orléans, Ludvig Filip (1773–1850), til konge.

Resultater av julirevolusjonenLudvig Filips kongedømme ble karakterisert som den gylne middelvei mel-lom adelsvelde og demokrati. Stemmeretten ble igjen utvidet, men bare hver 35. franske mann hadde stemmerett etter utvidelsen. Adelens makt ble redusert da de mistet mange av plassene i det folkevalgte kammeret.

Revolusjonen spredte seg til de tyske statene, Spania, Italia, Polen og Nederlandene. I Polen, Italia og de tyske statene intervenerte Russland og



Østerrike i tråd med Wienkongressens avgjørelse om intervensjonspolitikk. Også i Spania ble opprøret slått ned. Ved opprøret i Nederlandene greide Belgia å løsrive seg fra Nederland, og Belgia ble en selvstendig stat.

Julirevolusjonen i 1830 kom bare til å bli en forsmak på den neste revo-lusjonen i 1848. I 1830 var det borgerskapet som fremmet sine krav og sikret seg innflytelse. Industrialiseringen de følgende tiårene førte med seg store samfunnsendringer som fikk betydning for 1848-revolusjonen.

Fra 1830-årene viste det seg også en klar todeling i europeisk samfunns-utvikling. I vest gikk utviklingen mot konstitusjonelle kongedømmer og industriutvikling, mens i øst besto eneveldene, og jordbruk forble den vik-tigste næringsveien.

RevOlusjOnen I 1848

økende misnøye 1830–48Selv etter revolusjonen i 1830 var det bare de færreste som hadde politisk innflytelse. Den industrielle revolusjonen hadde nå nådd det europeiske kontinentet for fullt, og industriarbeiderklassen vokste. Industriherrer og finansfolk krevde politisk innflytelse som sto i forhold deres økonomiske makt.

Wienkongressens avgjørelser og gjeninnføringen av eneveldet i flere sta-ter etter napoleonskrigene hadde ført til stor misnøye. I de tyske statene, Italia og Polen var i tillegg de nasjonalistiske strømningene sterke.

I 1847–48 opplevde Europa en akutt krise i jordbruk og industri. Depre-sjon og synkende etterspørsel førte til tusenvis av arbeidsløse og ga grobunn for flere radikale bevegelser, blant dem Thranebevegelsen i Norge.

I Frankrike hadde næringslivet hatt en gyllen tid i perioden 1830–48, men misnøyen vokste i de gruppene som ikke hadde politisk innflytelse. Stadig flere sluttet seg til det republikanske partiet, og oppslutningen om sosialismen (se side 19) økte.

Misnøyen med forholdene i Frankrike samlet seg i kravet om stemme-rett. Det ble stilt krav om utvidelse av stemmeretten og større makt til nasjonalforsamlingen, men på grunn av den spente situasjonen forbød regjeringen stemmerettsforkjemperne å holde en reformbankett i Paris på nyåret 1848. Det ble startskuddet til en ny revolusjon.

Februarrevolusjonen 1848Forbudet mot reformbanketten i Paris utløste opptøyer i byen i februar 1848. Arbeiderne gikk aktivt med og bygde barrikader i gatene, og nasjo-nalgarden nektet å skyte på folkemassene. Kong Ludvig Filip flyktet fra landet, og en midlertidig regjering overtok styret og erklærte Frankrike som republikk.

I den midlertidige regjeringen satt tre sosialister, ledet av Louis Blanc.

thranebevegelsen: en radikal bevegelse ledet av Marcus Thrane (1817–90) med utgangspunkt i Drammen Arbeiderforening stiftet i 1848. Bevegelsen fikk medlemmer over hele landet, både i byene og på landsbygda. De viktigste kravene var stemmerett for alle menn, allmenn verneplikt og forbedring av skolevesenet og husmennenes kår. Marcus Thrane var inspirert av februarrevolusjonen 1848.

louis blanc (1811–82): fransk sosialist. Louis Blanc var medlem av den midlertidige regjeringen i 1848. Blanc mente det ikke var mulig å gjennomføre en sosialistisk omveltning uten arbeidermakt. For å vinne makten måtte arbeiderne organisere seg. Alle mennesker hadde ifølge Blanc både rett og plikt til arbeid, og enhver skulle yte ette evne og få etter behov.



Sosialistene fikk igjennom kravet om at alle borgere hadde rett til arbeid. Louis Blanc mente det ikke var mulig å gjennomføre en revolusjon uten arbeidermakt. Rundt om i landet ble det organisert såkalte nasjonale verk-steder der arbeidsløse fikk sysselsetting, men i praksis viste det seg at det var vanskelig å holde disse verkstedene gående.

Den midlertidige regjeringen skrev ut nyvalg på en grunnlovgivende for-samling. Alle menn over 29 år fikk stemmerett, og antall stemmeberettigede steg dermed fra 200 000 til 9 millioner.

Til tross for sosialistenes og Louis Blancs innflytelse, var det de moderate som gikk av med seieren. Noe av grunnen til det kan være at bøndene stemte konservativt ved valget til grunnlovgivende forsamling. De var redde for at sosialistene skulle ta fra dem eiendomsretten til jorda.

Fra republikk til keiserdømme i FrankrikeSom et resultat av februarrevolusjonen fikk Frankrike en republikansk grunnlov. Den lovgivende makten ble gitt til nasjonalforsamlingen, og den utøvende makten skulle ligge hos presidenten. Presidenten skulle velges direkte av folket for fire år.

I desember 1848 ble Ludvig Napoleon (1808–73), nevø av den tidligere keiser Napoleon, valgt til president. Da nasjonalforsamlingen i 1851 for-søkte å innskrenke stemmeretten, utnyttet Ludvig Napoleon situasjonen til å gjennomføre et kupp. Han oppløste nasjonalforsamlingen med makt, og etter å ha sendt de fleste av sine motstandere i fengsel kunngjorde han en ny grunnlov. Ludvig Napoleon skulle nå være president på livstid, og regje-ringen skulle bare stå ansvarlig overfor presidenten. Nasjonalforsamlingen mistet retten til å sette fram lovforslag. Den kunne bare vedta eller forkaste forslag fra presidenten. I virkeligheten hadde Ludvig Napoleon sikret seg eneveldig makt, og i 1852 tok han keisertittelen med navnet Napoleon 3.

Revolusjon i andre europeiske staterI mars 1848 spredte revolusjonen seg til Østerrike, Böhmen (Tsjekkia) og Ungarn. I Italia gjorde flere stater opprør mot de eneveldige fyrstene, og i flere av de tyske statene ble fyrstene tvunget til å dele makten med valgte nasjonalforsamlinger. Det ble også valgt en riksforsamling som skulle utar-beide en grunnlov for et samlet Tyskland (Frankfurterparlamentet).

Våren 1848 så det ut som om revolusjonen skulle seire, men hæren var i de fleste landene lojal mot makthaverne, og revolusjonen ble slått tilbake med våpenmakt.

I Tyskland kom Frankfurterparlamentet sammen og skrev ut valg med stemmerett for alle menn. Forsamlingen forsøkte å sette den nye grunn-loven ut i livet, men ble oppløst med makt. Bare i et par tyske småstater og i kongeriket Sardinia i Nord-Italia ble de frie forfatningene stående. Det ga senere kongeriket Sardinia en ledende rolle i samlingen av Italia.

nasjonale verksteder: statlige bedrifter ledet av arbeidere. De nasjonale verkstedene ble opprettet under revolusjonen i 1848 for å sikre arbeiderne sysselsetting.



Revolusjonen i Europa i 1848 fikk følger i Danmark. I 1849 ble ene-veldet avskaffet, og Danmark ble et konstitusjonelt kongedømme.

I Øst-Europa førte revolusjonen til at bøndenes livegenskap ble opp-hevet, bortsett fra i Russland hvor bøndene var livegne fram til 1861.

Revolusjonen i 1848 løste verken nasjonalitetsproblemene eller stagget den sosiale og politiske misnøyen. Først i 1860- og 1870-årene ble Tysk-land og Italia samlet, og det tok flere tiår før stemmerett for alle menn ble et faktum i vesteuropeiske stater.

1848-revolusjonen var den første revolusjonen der arbeiderklassen gjorde seg gjeldende. Nye klassemotsetninger og nye ideer kom til å skape flere konflikter utover i århundret.

I DENNE DELEN HAR DU LæRT OM

napoleonstiden og napoleonskrigene i EuropaWienkongressen og maktbalansenstormaktssamarbeidet etter 1815 og hvorfor dette samarbeidet slo sprekkerendrede samfunnsforhold og voksende opposisjon fram mot 1830revolusjonen i 1830den økende misnøyen mellom 1830 og 1848revolusjonen i 1848 i Frankrike og i andre europeiske land

•••••••

test Deg selv

www.aalykkesmed.no




Documents

Å lykkes med nyere historie