A - Nordstrand Idrettsforening · Web viewSaltak utføres som massivtak i prinsipp som varmt tak med 300 mm isolasjon. På byggets østside og deler av vestsiden er det utvendige

NY NORDSTRANDHALLINNLEDNINGNye Nordstrandhallen er i utgangspunktet en håndballhall. Det er lagt inn et areal for vektrom i tillegg til flere kontorer og møterom for administrative funksjoner. Hallen er universelt planlagt og alle arealer er tilgjengelig for brukere med varierende grad av funksjonsdyktighet. Gjennom studier av disponering av arealer på tomten for Nordstrand Idrettsforening gjenstår tilstrekkelige arealer for etablering av håndballhall med 2 spilleflater dersom den gamle hallen rives. En ny hall i søndre del av tomten anbefales for å kunne opprettholde dagens aktivitet for håndballen og også fotballen innen tomtens vedtatte begrensninger, samt kunne ivareta en etablering innenfor gjeldende reguleringsplan med bestemmelser. Som grunnlag for arealbehovet er det estimert arealer ut i fra referanser og vurdering av behov. Arealene fremkommer gjennom optimalisering og prioritering av behov, tilgjengelig tomt og økonomi i prosjektet. Det legges til grunn at alle minstearealer følger KKD`s retningslinjer for minimumsarealer, baneutforming, garderober, toaletter og krav om universell tilgjengelighet. I prosjektet legges det også opp til krav til miljø for lønnsom drift og å redusere driftskostnader etter et bærekraftig prinsipp. Tegningene er gjennomgått av Kulturdepartementet og det foreligger et tilsagn om godkjenning av prosjektet slik det foreligger.I dette prosjektet er spesielt parkering noe som må løses og finansieres i tillegg til hallen, ved etablering av underliggende parkeringsarealer. Kun frigjøring av utearealer med 75 plasser for dagens parkering på terreng muliggjør 2 spilleflater og etablering av ny påkrevd kamparena med dagens fysiske mål og krav til sikkerhet. Parkering er derfor en vesentlig premiss for etablering og forankring av dette prosjektet og videre aktivitet for Nordstrand Idrettsforening generelt.Både utvendig og innvendig vil bygget fremstå med funksjonelle flater som har høy bruksverdi og lave vedlikeholdskostnader. Det er lagt vekt på å etablere et godt isolert bygg med lavt energiforbruk, og man ønsker innspill på energitiltak utover å tilfredsstille TEK 10.

BESKRIVELSE AV FUNKSJONER OG AREALERUnderetasjen:Underetasjen med parkering har adkomst fra Vangen. Her ligger 100 bilplasser som er 25 plasser mer enn kravet fra bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan. 100 bilplasser vil redusere tilfeldig parkering i nærområdet og redusere trafikk og sjenanse for naboer i perioder med kamper og trening i hallen. De 8 garderobene har adkomst fra parkeringsanlegget med HC plasser, samt fra forplass med nedgang direkte fra fotballbaner. Garderobene er anlagt med ren og skitten sone, og kan brukes for både fotball og håndball fleksibelt uten at aktiviteter og soner kommer i konflikt. Brukerne når hallen fra garderobene fra egen adkomst, med trapp eller heis.Garderobene er utstyrt med toaletter og dusj. Det tas sikte på enkle robuste rom med fokus på renhet, varighet og enkelt vedlikehold. En garderobe er utstyrt med HC toalett/dusj og kan benyttes til brukere med spesielle behov ved utleie til f.eks. skoler på dagtid. Denne garderoben er også utstyrt med badstu og plass for massasjebenk og fysioterapeut. I underetasjen ligger også lagerrom for diverse utstyr til vedlikehold og klubbdrift. I garasjen er det også plass til traktor/ladestasjon for vedlikehold og brøyting av baner og utearealer, samt teknisk rom.

Rev.3 29.11.2011 Siv.ing HA AS

1

Hovedetasje:Hovedetasjen har adkomst fra Oberst Rodes vei. Dette trekker aktiviteten vekk fra naboene i Vangen og henvender seg mot Oberst Rodes vei som viktigste adkomstvei. Etasjen er universelt utformet, nås fra gateplan uten ramper og høydeforskjeller. Fasaden mot øst/Oberst Rodes vei er transparent, bringer lys inn og viser fram aktivitetene i hallen. Klubben og idretten vil fremstå som åpen og inkluderende.

Fra vrimleareal, kan en se vaktrom, kafè og kiosk. Arealene er lettorienterte, og transparente vegger mot veien og inn i hallen fra tak til gulv, sørger for et spennende og aktivt rom. Klubbens anselige premiesamling plasseres sentralt i kafeèn for å komme til sin rett og som motivasjon/anerkjennelse. I hovedetasjen ligger ellers toaletter, HC toalett og trapp/heis til underetasje og 2.etasje.Rømningsveier går rett ut på terreng og dimensjoneres for hallens kapasitet. Det etableres kjøreport med direkte adkomst til hallen for ambulanse eller vedlikehold.Porten kan også benyttes ved ulike arrangement eller utleie.Tribunene er hovedsaklig anrettet for kamparena med 2000 tilskuere. Disse er planlagt som uttrekkstribuner og står mot yttervegg når begge banene er i bruk.Banene kan deles med nett for bedre effektivitet og bruk av banene. Romhøyden i hallen er for alle banealternativer innenfor kravene på 7m for trening og 9m for kamparena. Gulvet i hallen vil følge idrettsfaglige standarder og kvalitetsnivå, for å unngå skader og slitasje i størst mulig grad. Gulvet vil merkes etter gjeldende standarder.

2. Etasje: I 2. etasje finner vi administrasjon, møterom og vektrom, samt toalett/HC toalett. I administrasjonen inngår fleksible arealer som kan innredes med mindre kontorer, møterom eller som åpne arealer. Vektrommet er lyst, åpent og representerer et viktig treningsbidrag for klubbens medlemmer. Etasjen er universelt utformet. Arealet mot hallen i stort møterom fungerer som galleri og for innbudte gjester eller spesielle behov ved kamper. Arealene er utformet med samme transparens som hovedetasjen og skal vise aktivitet i hallen.

Volum, Fasader og Materialer:Hallen bygges i bærekraftige robuste materialer som kan resirkuleres. Behov for vedlikehold reduseres i størst mulig grad gjennom riktige materialvalg som skal være refleksfrie mot omgivelsene. Hallen gis enkel og ren form, og volumet holdes innenfor planbestemmelsenes høyder. Farge og detaljering tar et bevisst forhold til omgivelsene og småhusbebyggelsen, og skal tilføre omgivelsene arkitektonisk tidsmessig kvalitet som erstatning for den gamle hallen. For NIF og området vil hallen representere en tydelig identitet, vitne om bevisste valg og forankring som en av Norges ledende håndballklubber. Valg av materialer og farger skal avtales i samråd med byggherre og arkitekt, og godkjennes før byggestart.

Miljø:NIF og prosjektet tar et bevisst forhold til miljø og ønsker hallen som et bærekraftig prosjekt der alternativer til oppvarming og drift kan optimaliseres. Jordvarme og solfangerteknologi, varmevekslere mot bruktvann og avtrekksluft utredes og implementeres tidlig i prosjektet da orientering og forhold på stedet tilsier.


2

Dette vil representere et vesentlig skritt i retning av lavere driftskostnader og økonomi ift. dagens utidsmessige bygningsmasse med etterslep i vedlikehold, og vil gi klubben bedre ressurser til sportslige prioriteringer og utvikling, enn drift av gammel bygningsmasse.Sett i miljøperspektiv ønskes Nordstrandhallen som et forbilledlig næranlegg for bydelen. Det legges derfor opp til redusert bilbruk og bruk av sykkel, og gangadkomst foretrekkes. Klubbens medlemmer oppfordres til å benytte gang og sykkelalternativer gjennom en egen miljøstrategi.. Ladeplasser for el-biler avsettes i underetasjen.

Hallen etableres med synlig «miljøbarometer» og styrings mulighet for overvåkning av drift fra vaktrom.

Tekniske anlegg:Tekniske anlegg miljøoptimaliseres og ren/skitten sonedeling skal sørge for bedre helse, trivsel og sikkerhet. Luftanlegg og tekniske anlegg dimensjoneres for planlagt aktivitet og enkelt vedlikehold for filterbytte og prøvetaking. Tekniske anlegg plasseres i kjellernivå/parkeringsnivå. Belysningen baseres på gjeldende krav til lysnivå for idrett. Ved fjernsynsdekning suppleres dette til angitt nivå. Det tilstrebes bruk av energieffektiv teknologi og styring. Som effektbelysning brukes LED teknologi. Dette kan også benyttes for å markere kanter og gi bedre orienteringsevne for svaksynte.PA anlegg innarbeides for orientering, informasjon og sikkerhet.

Spesifikasjonen er utarbeidet av Siv.ing Helge Andreassen AS, og er basert på idrettsteknisk godkjenning i Kirke og Undervisnings Departementet , ref godkjente tegninger. Bygget forutsettes oppsatt i henhold til teknisk godkjenning og rammetillatelse.

A.3 Tilbudsskjema med sammendrag for entreprise E 201 til E 207

A.3.1 Generelt

Byggherren presiserer at det skal leveres et komplett utfylt anbud med svar på alle forhold som i konkurransegrunnlaget. Det presiseres at alle poster under kap. for rigg & drift skal fylles ut av entreprenøren (GJELDER ALLE FAG). Unnlatelse av dette kan føre til at anbudet blir avvist. Jfr. anskaffelsesforskriftens § 8-10.

A.3.2 Tilbudsskjema

Leverandøren tilbyr seg å utføre arbeidene slik de fremkommer i denne beskrivelse for en sum angitt nedenfor:

Entreprise for ……………………………………………………

Arbeider (overført fra etterfølgende bok YTELSE kr.Andre ytelser (spesifisert i eget skriv) kr.

----------------------------SUM eks. mva kr.25 % MVA kr.

----------------------------TOTAL ANBUDSSUM kr.

=================


3

A.3.3 Forbehold

Dersom entreprenøren tar forbehold som har priskonsekvens for tilbudet, skal dette tydelig fremgå av anbudsbrevet. En spesifisert oppstilling over kostnadene ved forbeholdet/forbeholdene bør dessuten fremgå slik at dette kan kostnadsvurderes av byggherren.

A.3.4 Byggetid (antallet arbeidsdager fylles ut av hovedentreprenøren)

Entreprenøren setter byggetiden til ………………………… arbeidsdager med tillegg av helger og evt. andre lovbestemte fridager som tilsvarer

ferdigstillelsesdato den …………… når seneste forutsatte oppstartdato er 01.06.2012

Entreprenøren bekrefter her at han kan igangsette arbeidene på byggeplass den

………/………..

A.3.5 Garanti/forsikringer

Entreprenøren oppgir her hvilke selskaper han ville stille garanti, sikkerhet og ansvarsforsikring gjennom. Sikkerheten i byggeperioden skal stilles som selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller finansinstitusjon:

…………………………………………………………………………………………………

A.3.6 Lønns- og prisstigning

Entreprenøren skal her oppgi lønns- og prisstigning i byggeperioden som et fastpristilbud:

Kr. …………………………………………eks. mva.

Dersom byggherren ikke ønsker å benytte ovenstående anbud forbeholder han seg rett til å regulere kontraktsummen for pris- og lønnsendring etter NS 3405, totalindeksmetoden, med SSB byggekostnadsindeks for boligblokk, boligblokk i alt.

A.3.7 Påslag for koordineringsansvar for sideentreprenørene

Hovedentreprenøren tilbyr å kunne påta seg koordineringen av sideentreprenørene uten tidsansvar i h.t. pkt. A.3.13 for følgende:

Påslag i % ………………………

A.3.8 Påslag for tidsansvar og koordineringsansvar for sideentreprenørene

Hovedentreprenøren tilbyr å kunne påta seg koordineringen av sideentreprenørene med tidsansvar i h.t. pkt. A.3.12 for følgende:

Påslag i % ……………………..


4

A.3.9 Påslag for tiltransport av andre entreprenører

For arbeider som byggherren vil tiltransportere entreprenøren som underentreprise, angir entreprenøren påslag i prosent for full koordinering, framdriftsansvar og økonomisk ansvar.Byggherren kan således forbeholde seg rett til å selv bestemme hvilken underentreprenør som skal utføre deler av entreprenørens arbeider.

Påslag i % ………………….

A.3.10 UnderentreprenørerLeverandøren oppgir her underentreprenører og –leverandører han har basert seg på i forbindelse med utarbeidelse av anbudet. Skatteattester, som ikke er eldre enn 6 måneder, skal fremlegges for byggherren før underentreprenøren starter opp sine arbeider.Fagområde: Firmanavn:

A.3.11 RegningsarbeiderLeverandøren oppgir her timepris og påslag for regningsarbeider:Følgende timepriser for faglærte arbeidere og hjelpearbeidere tilbys som faste i hele byggeperioden. Timesatsene skal i tillegg til lønn inkludere alle nødvendige tillegg som sosiale utgifter, tariffestede godtgjørelser, rigg og drift, samt administrasjon, tilrettelegging av arbeidene og fortjeneste mv.Faggruppe: Timesats eks. mva:Grunnarbeider kr.Murer / flislegger kr.Forskalingssnekker kr.Tømrer / snekker kr.Blikkenslager kr.Stål / metallarbeider kr.Maler kr.Formann kr.Hjelpearbeider kr.Lærling kr.Elektriker kr.Rørlegger kr.Ingeniør kr.

Materialer og komponenter mv. avregnes med netto selvkost eks. mva ……...... %


5

tillagt.Maskinleie avregnes ifølge utleiebyråenes nettosatser eks. mva tillagt. ……….. %Transport avregnes ifølge transportørens satser eks. mva tillagt. ……….. %Innkjøpte tjenester avregnes med tjenestens pris eks. mva tillagt. ……….. %

A.3.12 Entreprise hvor administrerende hovedentreprenør har koordineringsansvar for sideentreprenører.

Hovedentreprenøren skal administrere og føre kontroll med alle entreprenørenes fremdrift. Hovedentreprenøren har ansvar for at alle entreprenører legger opp sin fremdrift på en forsvarlig måte og at sideentreprenørene således tar hensyn til byggherren, andre sideentreprenører, naboer, offentlig myndighet og ”tilfeldige forbipasserende”.

Hovedentreprenøren skal skriftlig varsle tiltakshaver om alle forhold hos administrerte sideentreprenører som avviker fra gjeldende fremdriftsplan og om forhold som truer med å forsinke arbeidet eller øke kostnadene.

Hovedentreprenør kaller inn til, leder og fører referat fra fremdriftsmøter. Referat fra fremdriftsmøtene skal vedlegges en omforenet og detaljert rullerende 3 ukers plan, som omfatter alle entreprenørers aktiviteter. Fremdriftsmøtene avholdes hver 14. dag, i uken mellom byggemøtene. Alle entreprenører er forpliktet til å delta på fremdriftsmøtene. Byggeleder deltar etter behov på fremdriftsmøtene.

Hovedentreprenøren, og alle administrerte sideentreprenører, skal innen 14 dager etter kontraktsinngåelse/bestilling fremlegge detaljert hovedfremdriftsplan for godkjenning av byggherren. Hovedentreprenøren skal skriftlig varsle byggherren om behov for revideringer av hovedfremdriftsplanen.

Entreprenøren skal i anbudssammendraget angi påslag for å påta seg administrasjon i h.t. denne bestemmelsen. Påslaget beregnes av det endelige og totale vederlag til administrerende sideentreprenør. Entreprenøren skal i punkt. A.3.7 angi påslag for å påta seg administrasjon i h.t. denne bestemmelsen. Dersom ikke annet er avtalt settes det til 3 %.

A.3.13 Utgår

A.3.14 Forpliktende underskrift.

Firma

Firmaadresse

Telefon/Fax

Sted…………………………………………………….Dato………………….

………….………………………………………..……..Stempel og underskrift


6

INNHOLDSFORTEGNELSE – Konkurransegrunnlag i henhold til NS 8405

Innhold i dokumentet ( side) fra til

Beskrivelse Nye Nordstrandhallen og avtaledokument 1 6

BOK 0 Konkurransegrunnlag og avtalebestemmelserGenerelle opplysninger om prosjektet 7 25

E 201 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDERRivearbeider (opsjon ) Grunnarbeider 26 31Fundamentering og isolert plate på mark 26 31Mur, puss og flisarbeider 26 31Bygg og hjelpearbeider 26 31Glassarbeider 26 31Dører 26 31Maler, gulvbelegg skal leveres av byggherre 26 31

E 202 STÅLARBEIDERTegninger og beskrivelse bygg 26 31

E 203 ELEKTROARBEIDERSterkstrøm 32 42Svakstrøm 32 42Automatikk 32 42Brann/Nødlys 32 42

E 204 VENTILASJONFunksjonsbeskrivelse og rammebetingelser 43 51|

E 205 RØRTEKNISKE ARBEIDER INKLUDERT VARMEFunksjons – og utstyrsbeskrivelse 43 51

E 206 TELE, BILDE OG LYDFunksjonsbeskrivelse, tilbyder foreslår basert påkjennskap til slike anlegg et egnet, dokumentert forslag 32 42

E 207 HEISFunksjonsbeskrivelse, tilbyder foreslår basert påkjennskap til slike anlegg et egnet, dokumentert forslag


7

Se tegninger og byggbeskrivelse side 26

E 208 Faste innredningsarbeider Funksjons – og utstyrsbeskrivelse xx

E 209 Utomhusanlegg entreprise Nye parkering - og adkomstforhold skal opparbeides xx til den standard som kreves. Utvendige arbeider utlyses som egen entreprise


8

BOK 0

B1 Byggherre og engasjerte rådgivere

B01 Byggherre/ Oppdragsgiver

Nordstrandhallen AS att : Christian Raak

Vangen 31163 Oslo E.mail : [email protected]

Mob.: 992 12 990

B02 Prosjektledelse og konsulenterProsjektleder vil bidra med å styre og overvåke byggeprosessen. Prosjektleder er bindeledd mellom byggeleder og byggherren. Prosjektleder er bindeledd mellom byggeleder og byggherre og har et overordnet ansvar for at prosjektet utføres i henhold til en fastlagt fremdriftsplan.

Ansvarlig søker er ansvarlig for prosessen mot offentlige myndigheter.Byggeleder vil hjelpe til med å styre og overvåke utførelsen og være bindeledd mellom prosjektleder og utførende firmaer generelt og administrerende hovedentreprenør i særdeleshet.Rådgivende Arkitekt, RIB og Brann vil være byggherrens representant med ansvar for å koordinere og gi råd underveis i byggesaken samt å ta beslutninger på vegne av ham.Prosjektet er funksjonsbeskrevet og ikke detaljert. Entreprenørene har alene ansvar for nødvendig prosjektering av egne arbeider og administrerende hovedentreprenør har ansvar for koordinering av alle prosjekterings-aktiviteter slik at en effektiv og korrekt prosjektering og fremdriftsplanlegging gjennom hele byggeprosessen kan gjennomføres.

Prosjektleder Kjell Roger Strøm OlsenGjøby1892 DegernesE.mail: [email protected].: 959 99 372

Ansvarlig SØKSiv. ing Helge Andreassen ASStorgt. 19Postboks 2941851 MysenE.mail: [email protected].: 69 896100Mob.: 908 30 732

Byggeleder utpekes innen 3.februar.2012.


9

mailto:[email protected]



Prosjektet har rådgivere som entreprenørenes prosjekterende kan benytte seg av.

Prosjektet vil således yte rådgiving på arkitektur, bygningsteknikk og brannteknikk ved firma:

Arkitekt Siv.ark MNAL Morten S. Haave Eysteintorkildsensvei 13 1165 Oslo E mail;[email protected] Tlf 93032330

Rådgivende RIB og BrannSiv.ing Helge Andreassen AS Att : Helge AndreassenStorgt. 19Postboks 2941851 MysenE mail : [email protected]

Tlf 69 89 61 00 mobil : 908 30 732


10


B2 Orientering om prosjektet

B.01 Prosjektets art og omfang

Prosjektet omfatter oppføring av ny håndballhall på Nordstrand

Nordstrandshallens arealer er som følger (ca. arealer):

1. Underetasje Romskjema 3.340 m22. 1.etasje Romskjema 3.496 m2 3. 2.etasje Romskjema 554 m2

SUM 7.390 m2

B.02 Regulering og adkomstOmrådet er i dag regulert til idretts formål . Adkomst for biler til parkering i underetasje plan er fra Vangen på vestsiden via Munkelia og Oberst Rodes vei. Adkomst for transport til lager er fra Munkelia i syd og adkomst til hovedinngang er fra Oberst Rodes vei i øst.

B.03 TomtenTomten etableres ved at eksisterende Nordstrandshall rives. Tomten skrår mot vest slik at hovedinngangen ligger i forhold til gatenivået i Oberst Rodes vei på østsiden mens inngangen til parkering i underetasje plan kan tilpasses nivået i veien i vest, Vangen.

B.04 Forhold på byggeplassenOmråder som skal bebygges skal klargjøres og sikres slik at bruken av nærliggende treningsbaner i nord, omliggende boliger og trafikken på veiene rundt kan foregå mest mulig uhindret i byggeperioden. Det er gode muligheter for tilkomst og rasjonell drift. Entreprenøren må på dette grunnlag overholde forskrifter om anleggsstøy gitt av det offentlige, samt andre offentlige lover og forskrifter.

B.05 Bygninger og tekniske anlegg

E 201 Bygningsmessige arbeider E 202 Stålarbeider

Den nye hallen er planlagt oppført med yttervegger stål, betong og glass. Bæresystem i kjeller er med plasstøpt/prefab.betong. Bæresystem i hallen i stål eller betong. Øvrige


11

bæresystemer i betong/stål. Materialer, overflater og kvalitet følger rammetillatelsen. Ref rammetillatelse.

Prosjektet gis universell utforming og utførelser i henhold til TEK10.

E 203 Elektroarbeider

De elektrotekniske installasjoner er tildels meget omfattende og omfatter komplett levering og installasjon av de EL - krafttekniske og teletekniske anlegg som angitt i Pkt. B 08, "Entrepriseplan" og beskrevet i beskrivelse for entreprise E 203.

De tekniske anleggs mange anleggstyper, kombinert med strenge krav til faglig kompetanse og offentlig autorisasjoner for de anlegg som skal installeres betinger at entreprenørene skal gjennomføre fullstendig prosjektering av egne arbeider og innehar erfaring og kompetanse fra tilsvarende prosjekter.

E 204 VentilasjonE205 Rørtekniske arbeider inkludert varme

VVS- anlegg vil bestå av to balanserte ventilasjonsaggregater som skal tilføre lokalene filtrert forvarmet frisk luft.

Sanitæranlegget skal være tilpasset bruk i forhold til kapasitet og kvalitet.

Oppvarming skal være basert på energigivere som kan utnytte eventuell fjernvarme og/eller ha fleksibel løsning som kan utnytte flere energigivere.

De tekniske anleggs mange anleggstyper, kombinert med strenge krav til faglig kompetanse og offentlig autorisasjoner for de anlegg som skal installeres betinger at entreprenørene skal gjennomføre fullstendig prosjektering av egne arbeider og innehar erfaring og kompetanse fra tilsvarende prosjekter.

E 206 Tele, bilde,lys og lyd Det skal medtas en motorisert løsning med en gridramme festet fra taket i hallen. Alt. 1 løsning: Motorisert Grid som henger fra takkonstruksjonen. Lengde: ca 10 m, på kortsiden av hver side av scenen og ca 20 m på front- og Bakside av scenen. Grid skal tåle en vektbelastning på ca 1 tonn pr festepunkt i selve griden. Et festepunkt er 1X1m.

Alt. 2 løsning: Motoriserte indivuelle festepunkt i hallen som skal tåle opptil 1 tonn pr punkt.


12

E 207 HeisHC standard, krav jfr TEK10.

E 208 Faste innredningsarbeiderSe krav

E 209 Utomhusanlegg entreprise Nye parkering - og adkomstforhold skal opparbeides til den standard som kreves. Utvendige arbeider utlyses som egen entreprise på et senere tidspunkt.

B.06 FramdriftGenereltByggherren har som målsetting at tilbudsdokumenter til utførende entreprenører kan sendes ut fredag 19 januar 2012 og at tilbudsåpning blir i 13.februar 2012.Byggherren har en målsetting om at prosjektet sendes til kommunen for rammetillatelse i januar 2012. Merk at det ikke er unormalt at det går over 12 uker på å få rammetillatelse.

Følgende milepæler er satt for prosjektgjennomføringen, Kfr. forøvrig pkt B.07 vedrørende aktiviteter:(Det vil bli utarbeidet en detaljert fremdriftsplan basert på malen i rødt, under, med milepeler i samarbeid med entreprenørene i forkant av kontrahering).

INNLEDENDE ARBEIDER (mal fra tidligere prosjekt)

1. Rammetillatelse og IG for riving av eksisterende hall

2. Annonsering av entrepriser for hallen 19.01.2012

3. Godkjenning for utsending (Styringsgruppemøte) 30.11.2011

4. Rammetillatelse og første IG for Hallen 15.05.2012

5.UTSENDING ENTREPRISER6. Entreprise E 201 Bygningsmessige arbeider 19.01.2012

7. Entreprise E 202 Stål (Hallbygget) 19.01.2012

8. Entreprise E 203 Elektro arbeider (Sterk/Svak) 19.01.2012

9. Entreprise E 204 Ventilasjon 19.01.2012

10. Entreprise E 205 Rørtekniske arbeider og varme 19.01.2012

11. Entreprise E 206 Tele, Bilde og Lyd 19.01.2012

12. Entreprise E 207 Heis 19.01.2012

13. Entreprise E 208 Faste innredningsarbeider 15.06. 201214.. Entreprise E209 Utomhus, veier plasser og murer 15.06. 2012


13

INNLEVERING ENTREPRISER14. Entreprisene E 201 til E 207 13.02.2012 kl.12:00

15. Entreprisene E 208 og E 209 21.07.2012 kl 12:00

INNSTILLING OG SAKSBEHANDLING16. Anbudsinnstilling E201 til E208 20.02. 2012

17. Anbudssammenstilling til Oslo kommune 20.02. 2012

18. Behandling i Oslo kommune (byggesak) 15.05. 2012

19. Fremforhandling kontrakter , bestilling m/reservasjonsr. 15.02. 2012

20. Sluttbehandling prosjekt, Oslo kommune 15.05. 2012

21. Byggestart grunnarbeider (basis rammetillatelse) 01.06. 2012

Styring av byggeprosjektetEntreprisene vil administreres, koordineres og kontrolleres av byggeleder xxxxxx i samarbeide med selskapet Nordstrandhallen AS og prosjektleder. Byggeleder er ikke utpekt på nåværende tidspunkt.

Alle entreprenørerGenerelt for fremdriftsarbeidet skal samtlige entreprenører:

• innrette og tilpasse sitt arbeid i henhold til gjeldende fremdriftsplaner• omgående varsle byggherren hvis eget forhold truer med å sinke fremdriften• uten omkostninger for byggherren og med alle midler søke å innvinne forsinkelse

oppstått på grunn av egne forhold.• varsle byggherren hvis fremdriften ikke skjer overensstemmende med

fremdriftsplanene• varsle byggherren hvis noen av de øvrige entreprenørenes forhold på noe punkt

sinker eller truer med å sinke hans egen fremdrift.

Eventuelle forbehold til tilbudsgrunnlagets fremdriftsplan skal fremgå av entreprenørens kontrakt og tilbudsbrev. Hovedfremdriftsplan detaljeres videre etter kontrakts-forhandlinger

HovedfremdriftsplanProsjektleder vil før kontrahering fremlegge tidsplan for alle arbeider frem til ferdigstillelse. Planen skal gjennomgås med vurderte entreprenører og til slutt med kontraherte entreprenører og oppdateres til en omforent plan som inkluderer alle fagområder. Milepelene i hovedplanen skal ikke forskyves.

B.07 Kontraherings – og entrepriseform

Byggherren vil i utgangspunktet selv sende ut de ulike entreprisene til ulike faggrupper og alle kontrakter skal være basert på innhentede og forhandlede priser. Alle tilbydere må på dette grunnlag prosjektere egne arbeider.


14

Det kan også bli benyttet byggherreadministrerte sideentrepriser.

B.08 Entrepriseplan

Entreprisene skal alltid benevnes med følgende navn:

Prosjekt : Nordstrandhallen AS

Nedenfor følger en opplisting av aktuelle entrepriser. Samlingen av entrepriser i grupper knyttet til fag er foreløpig og kan bli justert av byggherren på et senere tidspunkt. Hver faggruppe kan evt. oppdeles videre av tilbyder i undergrupper som innhentes som egne arbeider. Tilbyder skal oppgi eventuelle underentreprenører.

1. E 201 Bygningsmessige arbeider

2. E 202 Stål (hovedhall)

3. E 203 Elektroarbeider (Sterk/Svak)

4. E 204 Ventilasjon

5. E 205 Rørtekniske arbeider inkludert varme

6. E 206 Tele, Bilde og Lyd

7. E 207 Heis

8. E 208 Faste innredningsarbeider

9. E 209 Utomhusarbeider

B.09 Entrepriseansvarlig planlegger

B.10 Byggeplassadministrasjon

Felles rigg vil bli etablert av entreprise E-201 Bygg. Riggen må dimensjoneres for alle fellesfunksjoner og vil dekke behov for felles lagerrom, spise-og møterom, garderober og kontor for fellesadministrasjon/byggeledelse. Det vil ikke bli etablert mulighet for overnatting i forbindelse med fellesriggen.Riggkostnader for egne arbeider, egen drift og byggeplassadministrasjon samt alle nødvendige tillatelser for arbeidene på byggeplassen må dekkes innenfor hver entreprise.Byggherren vil føre kontroll med fremdrift, utbetalinger, kvalitet på utført arbeid samt påse at tegninger og beskrivelser og nødvendige tillatelser foreligger på byggeplassen i rett tid i forhold til vedtatt leveranseplan utarbeidet av Prosjekteringsgruppen i samråd med entreprenørene.

B.11 Krav til planlegging


15

Prosjektet vil delta i organisering av produksjonsplanlegging, men alle entreprenører plikter å delta aktivt både i de overordnede og den løpende planleggingsarbeidene. Dette betyr at alle entreprenører må ha tilstrekkelig kompetanse på byggeplassen og at alle entreprenører må delta i planleggingen når prosjektet krever dette, selv om entreprenøren ikke har arbeider i gang på byggeplassen. Prosjektet under ledelse av prosjekt – og byggeleder, utarbeider detaljert hovedfremdriftsplan som skal følges av samtlige entreprenører og leverandører.

B.12 Rent byggProsjektet tenkes gjennomført med en overordnet målsetting om et "Rent bygg". Dette betyr at alle arbeidsoperasjoner etter lukket råbygg skal utføres på en slik måte at det produseres minst mulig byggestøv, og at det i byggefasen skal gjennomføres systematisk rengjøring for å minimalisere akkumulering og binding av forurensende stoffer, byggestøv ol. i bygget. Samtlige entreprenører må fremvise en kvalitetsplan som identifiserer at man har en prosedyre for rent bygg og samtlige engasjerte entreprenører har ansvar for at dette utføres. Entreprenør for E 201 vil ha hovedansvaret for at øvrige entrepriser overholder målsettingene.

B.13 Overtagelse, garantitidByggeprosjektet blir gjennomført med overtagelsesdato som angitt i anbudsbrevet for hver entreprise.Samtlige entrepriser skal være ferdige, bygget godkjent av byggherren og/eller dennes organisasjon og gitt brukstillatelse, ferdigbefaringer gått og eventuelle reklamasjonsarbeider utført innen formell overtagelsesdato.

For en del entrepriser er det aktuelt å avholde kontrollbefaring ved ferdigstillelse av deler, eller hele entreprisen. Dette er aktuelt der arbeider må være avsluttet for at andre entrepriser ikke skal hindres i framdriften.

Det er imidlertid endelig ferdigbefaring og formell overtagelse som er grunnlag for sluttoppgjør, utbetaling av innestående og garantitidens påbegynnelse.Ekstrabefaringer grunnet unødig innkalling fra entreprenøren pga. mangelfull utførelse, manglende ferdigstillelse av arbeidene på byggeplass eller andre forhold som entreprenøren svarer for, dekkes av utførende entreprenør.

B.14 Kvalitetssikring

Standard betingelser:Den respektive entreprenørs ansvar og forpliktelser skal være angitt i avtalen med byggherren. Norsk Standard ISO 9000-serien legges til grunn for kvalitetssikringsarbeidet og NS-ISO 9002 fastlegges som kvalitetssystem standard.

Anvendelse av standarden gir prosjektorganisasjonen rett til innsyn og kontroll av entreprenørens og evt. underentreprenørens kvalitetssikring som gjelder den aktuelle kontrakt. Entreprenøren skal i anbudsbrevet angi hvilke kvalitetsikringssystemer han har benyttet tidligere og oppgi evt referanser.

Entreprenørens manual for kvalitetssikring skal vedlegges anbudet. Byggherren vil kreve fremlagt CV for anleggsleder og kvalitetssikringsleder.

Kvalitetsplan:Entreprenøren skal innen 21 kalenderdager etter bestillingsbrevets dato fremlegge utarbeidet kvalitetsplan i hht. NS-ISO 9002 eller tilsvarende.Det skal bla. dokumenteres et KS system som sikrer at leverte materialer og produkter


16

holder de spesifiserte krav, utførte arbeider er korrekt utført, registrerte feil og mangler blir rettet opp og at utbedringsmåte er korrekt samt at det ferdige produkt holder de spesifiserte krav.

B.15 Garantier, forsikringI henhold til inngåtte kontrakter

B.16 RapporteringHver uke skal entreprenørene levere skriftlig rapport til byggherren vedrørende:

• Framdrift, oversikt over aktiviteter

• Bemanning (faktisk og forventet)

• Forventet leveranse i kommende periode

• Spesielle avhengigheter til andre entreprenører og til byggherren

• Planlagt arbeid i kommende periode

• Anmerkning om manglende arbeidsgrunnlag for kommende periode

• Oversikt over manglende tilleggsbestillinger

C Tilbudsregler

C.01 Generelle tilbudsbestemmelser

1.1 GenereltFor oppdraget gjelder NS 8405 som grunnlag for avtaler og gjennomføring.Det vil bli benyttet åpen anbudskonkurranse for de fleste av arbeidene. Tilbudet innleveres til:Nordstrandhallen ASVangen 31163 OsloTilbud skal være levert senest:Mandag 3.februar 2012 kl. 12.00

1.2 Anskaffelsens formålAnskaffelsen omfatter Nordstrandhallen AS med tilhørende utvendige arbeider.

1.3 OppdragsgiverOppdragsgiver Nordstrandhallen AS Att.: Christian Raak

1.4 TilbudsformatKonkurranse grunnlaget sendes kun ut elektronisk.

1.6 TilbudsbefaringDet vil bli avholdt en felles tilbudsbefaring fredag 6.januar kl. 12.00 på tomten.Materiell og tegninger som følger denne utsendelse kan kontrolleres på plassen. Det er opp til den enkelte tilbyder å foreta egne befaringer. Eventuelle tidspunkt kan avtales med henvendelse til prosjektledelsen.


17

1.7 Tilleggsopplysninger – oppdragsgivers kontaktpersonTilbyder kan be om tilleggsopplysninger fra prosjektledelsen ved :

Navn: Kjell Roger Strøm OlsenAdresse : Gjøby 1892 Degernes E.mail; [email protected].: 959 99 372

Henvendelser merkes : Tilleggsopplysninger Ny Nordstrandshall

Samtlige tilbydere blir oversendt spørsmål og svar. Prosjekt-ledelsen forbeholder seg retten til å la spørsmål forbli ubesvart.

1.8 TilbudsåpningTilbudsåpning vil finne sted : Fredag 3.februar. 2012 kl. 14.00

Tilbyder har ikke rett til å være til stede ved åpningen.

Tilbydere vil ikke få tilsendt utskrift av tilbudsprotokollen

1.9 Retur av tilbud og avlysing av konkurransenAvviste og forkastede tilbud vil ikke bli returnert.Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å avlyse konkurransen uten å betale erstatning til tilbydere dersom det foreligger saklig grunn, for eksempel bortfall av planlagt finansiering eller godkjenning fra styringsgruppen ved Nordstrandhallen AS

C02. KRAV TIL TILBUDET

2.1 Generelt Tilbudet skal leveres i papirformat

Tilbudet skal leveres i lukket konvolutt merket : ”Respektive entreprise”

Tilbudet skal leveres på norsk

Tilbudet skal leveres i ett eksemplar

2.2 Tilbudsfrist Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet, jf pkt 2.4, senest :

Mandag 3,februar 2012 kl. 12.00

For sent innkomne tilbud vil bli avvist.

2.3 Vedståelsesfrist Tilbyder er bundet av tilbudet i 150 dager etter innleveringsfristen


18

2.4 InnleveringsstedNordstrandhallen ASVangen 31163 Oslo

Personlig levering avtales eventuelt på forhånd med byggeleder eller prosjektleder.

2.5 ForbeholdDet kan ikke tas vesentlige forbehold mot kontraktsvilkårene, men forøvrig er det anledning til å ta forbehold. Forbehold skal være presise og entydige slik at oppdragsgiver kan vurdere disse uten å ta kontakt med tilbyderen.

2.6, 2.7, 2.8 Utgår

2.9 Opplysninger om tilbyderen

Tilbudet skal inneholde følgende opplysninger om tilbyder :

1. Firmaattest, ikke eldre enn 3 – tre måneder

2. Opplysninger om relevante referanseprosjekter og dokumentert

kapasitet.

3. Tilbudet skal inneholde CV for anleggsleder og innehaver av

ansvarsrett

4. Dokumentasjon fra firmaets kvalitetssikrings - / styringssystem

5. Utskrift fra register og sentral godkjenning, eventuelt opplysninger og

dokumentasjon som gir trygghet for at lokal godkjenning kan oppnås.

6. HMS - erklæring

C03.0 KRAV TIL TILBYDERENDet kreves at tilbyder har tilfredsstillende økonomi og faglige kvalifikasjoner, jf forhold beskrevet i punkt 2.9

Da det er stor gjennomgangs trafikk og mange boliger i området i hele byggeperioden, er det et sikkerhetsmessig krav at all merking og skilting er på norsk. Det skal også med samme begrunnelse være et krav at det til enhver tid er til stede utøvende arbeidere som kan kommunisere på norsk både skriftlig og muntlig.


19

Tariffavtaler skal overholdes og sosial dumping vil ikke aksepteres og vil være hevningsgrunn.

. C03.1 Tilbudsgrunnlaget

Det fremkommer spesifikke krav til utførelse som er knyttet til kvaliteter og utførelsesstandarder. Alle arbeider skal utføres etter egen prosjektering og det skal utarbeides komplett dokumentasjon som skal godkjennes av byggherren før arbeider igangsettes. Når bygget er ferdig skal ”as built” dokumentasjon leveres for alt utført arbeide og installasjon. All tegningsdokumentasjon skal leveres i minimum Autocad 2005 eller nyere. Hver av faggruppene spesifiserer behov for FDV –dokumentasjon i egne poster.Det forutsettes at tilbydere har kunnskap om forhold av betydning for byggesaken som kan skaffes ved besøk på byggeplassen.

På grunnlag av de foreliggende tegninger, funksjonsbeskrivelse, utførelse og standard, skal tilbyder levere et komplett produkt inkludert nødvendig prosjektering av egne arbeider. Tilbyderen plikter å sette seg inn i alle forhold som kan ha betydning for sine arbeider. Han kan ikke senere påberope seg forhold som han burde ha vært oppmerksom på ved innlevering av anbudet.

C03.2 Tilbudet

Tilbudets priserEnhetspriser skal oppgis og tilbudet sammenstilles i tilbudsskjemaet.

Forbehold Eventuelle forbehold må være presise og entydige slik at byggherren kan kostnadsberegne disse i tilbudsvurderingen uten kontakt med tilbyderen.

Forbehold av enhver art må være spesifisert og inntatt i tilbudsbrevet for å være gyldige. Bemerkninger som ikke er opplistet på denne måten er ikke gyldige.

Forbehold mot tilbudsgrunnlaget vil føre til at det blir gitt tillegg i tilbudssummen i byggherrens tilbudsvurdering. Forbehold som ikke lar seg kostnadsberegne kan føre til at tilbudet anses ufullstendig og blir avvist.

Henvisning til standardiserte leveringsvilkår vil ikke bli hensyntatt .

Tekniske kvalifikasjonerTilbyderen skal, hvis oppdragsgiver ønsker det, fremlegge prøver, beskrivelser og /eller fotografier av varer/produkter som skal leveres. Tilbyderen skal kunne fremlegge sertifikater utstedt av godkjente offisielle institutter eller organer for kvalitetskontroll. Sertifikatene skal attestere at varen/produktet som er identifisert ved henvisning til anbudets spesifikasjoner eller gjeldende standarder, er i samsvar med disse. Byggherren vil kunne utbe supplerende dokumentasjon på spesifiserte varer/produkter fra en eller flere av anbyderne etter tilbudsinnlevering og før gunstigste tilbyder velges. Endelig valg av materialer/produkter skal foreligge før kontrakt inngås.


20

C04.0 KRAV TIL TILBYDERENMinstekrav til leverandøren, UtvelgelseskriterierDet vil i vurderingen bli lagt vekt på at leverandøren har det faglige, tekniske og økonomiske grunnlag som er nødvendig for oppfylling av kontrakten.

Minstekrav til leverandøren er:- Leverandøren må tilfredsstille krav gitt av offentlig myndighet til registrering.- Leverandøren må være a jour med innbetaling av skatter og avgifter.- Leverandøren må ikke være i pågående gjeldsakkord eller konkursforhandlinger.- Leverandøren skal dokumentere tilstrekkelig kompetanse i henhold til kontrollplanen

for prosjektet.

Dokumentasjon som forespurt skal legges ved tilbudet.

Dersom disse vedleggene ikke kan fremskaffes vil tilbudet bli avvist.

TildelingskriterierLeverandør vil bli valgt ut fra det totalt mest fordelaktige tilbudet for Ny Nordstrandhall AS vil bli vurdert ut fra følgende kriterier:- Pris 50 %- Kapasitet, leveringssikkerhet 10 %- Organisering av arbeidet og dokumentert kompetanse 10 %- Organisering og bedriftens KS og HMS 10 %- Utstyr, produkter og systemløsninger i tilbudet 10 % - Referanseprosjekter 10 %

Alle disse tildelingskriteriene skal det redegjøres for i besvarelsen av tilbudet.

PrisVurderingen gjøres ut fra følgende kriterier :

- sum priset tilbud, korrigert for feil og evt. forbehold- vurdering av enhetspriser- vurdering av tilbudte påslagsprosenter

Kapasitet, leveringssikkerhetVurderingen gjøres ut fra følgende kriterier:

- Tilbyders ledige kapasitet for dette oppdraget

Organisering av arbeidetVurderingen gjøres ut fra følgende kriterier:


21

- Tilbyders organisasjonsplan og bemanning med spesiell vekt på anleggsledelse- Dokumentert plankompetanse og engasjerte konsulenter

Bedriftens KS og HMSVurderingen gjøres ut fra følgende kriterier:

- Dokumentert internkontrollsystem i bedriften- Tilpasning av bedriftens HMS system til byggherrens HMS på plassen.

Utstyr, produkter og systemløsninger i tilbudetVurderingen gjøres ut fra følgende kriterier:

- Energieffektive løsninger og produkter- Leverandørens kommentarer eller evnt forbehold om leveringstid.- Estetikk og funksjonalitet på løsninger og utstyr- Robuste løsninger som kan endres enkelt i forhold til bruk

ReferanseprosjekterVurderingen gjøres ut fra følgende kriterier:

- Tidligere erfaringer med funksjonsbeskrivelser- Erfaring med dokumentasjonskontroll og egen prosjektering- Deltakelse i større hallprosjekter

C04.1 HabilitetDen som har deltatt i utarbeidelsen av tilbudsgrunnlaget eller forespørselen kan ikke uten særskilt samtykke delta i konkurransen. Særskilt samtykke skal gis av byggherre. Forøvrig gjelder alminnelige habilitetsregler.

D Kontraktsbestemmelser

D.01 Generelle kontraktsbestemmelserSom kontraktsbestemmelser gjelder NS 8405

D.02 Presiseringer til NS 8405

.1 KontraktsdokumenterNS 8405 gjelder og med mindre annet er avtalt inngår følgende dokumenter i kontrakten. Inneholder kontraktsdokumentene bestemmelser som strider mot hverandre, skal dokumentene gjelde i denne rekkefølgen :

a) Avtaledokumentet b) Tilbudsinnbydelsen med anbudets kontraktsvilkår c) Entreprenørens tilbud d) Referat fra avklarende møte/kontraktsforhandlingerf) Tilbudets tegninger og Romskjema


22

.2 SikkerhetByggherren stiller sikkerhet i henhold til NS 3405 og avtale med entreprenør.

.3 TvisteløsningHvis ikke annet avtales eller er avtalt skal tvister som oppstår som følge av kontraktsforholdet avgjøres ved rettergang for de ordinære domstoler.

Dersom det ansees hensiktsmessig, kan partene bli enige om at tvist skal avgjøres ved voldgift, Jfr. Statens forskrifter § 30.

For kontrakter med utenlandske entreprenører/leverandører Oslo Tingrett som verneting. Tvisten behandles etter norske prosessuelle og materielle rettsregler.

.4 ForsikringByggherren vil tegne forsikring for de entreprisearbeider som overtas under byggeperioden.

D.03 Supplerende kontraktsbestemmelser til NS 8405

.1 Internkontroll, Helse, miljø og sikkerhet (HMS)Entreprenør for entreprise E 201 er ansvarlig for å organisere verne - og miljøarbeidet på byggeplassen i hht. arbeidsmiljøloven og Forskrift om internkontroll og til å påse at forskriften følges mhp. helse, miljø og sikkerhet – for alle arbeider. Det påhviler alle entrepriser å delta aktivt i dette arbeidet. Entreprenøren (E 201) er også ansvarlig for samordning av verne - og miljøarbeidet dersom byggherrens egne arbeidstakere i kortere eller lenger tid oppholder seg på byggeplassen.Entreprenøren skal oppgi til byggherren navn på sitt/sine verneombud innen 4 uker etter inngåelse av kontrakt samt redegjøre for verneopplegget for evt. under- og sideentreprenører. Entreprenøren er selv ansvarlig for at verne - og miljøtjenesten er i samsvar med gjeldende forskrifter for egne ansatte og evt. underentreprenører.

Før igangsetting av arbeidet skal det gis melding til byggherren om tillitsvalgte/verneombud og orienteres om firmaets rutiner og utstyr. Det skal også gis lovfestet melding til arbeidstilsynet med gjenpart til byggherren. Alt maskinelt utstyr skal dokumenteres sertifisert iflg. offentlige regler.

Alt arbeid som denne kontrakt omfatter, skal gjennomføres på en slik måte at tilstøtende eiendommers rettigheter og beskyttelse er i varetatt i hht. "Lov om rettshøve mellom grannar" og andre gjeldende rettsregler.

.2 PrøveperiodeFor spesielle entrepriser kan det bli avtalt at det skal gjennomføres en prøveperiode. Følgende regler gjelder når slik prøveperiode er avtalt: Ved oppstart prøveperiode skal kontraktsarbeidene være ferdigstillet og avtalte krav dokumentert. Entreprenøren skal levere drifts- og vedlikeholdsinstruks i henhold til NS 8405


23

Oppstart av eventuell prøveperiode innebærer følgende:a) Byggherren får rett til å ta anlegget i bruk

b) Risikoen for kontraktsarbeidet går over fra entreprenøren til byggherren

c) Entreprenørens plikt til å holde kontraktsarbeidene forsikret opphører

d) Eventuell dagmulkt slutter å påløpe.

Overtakelsen innebærer følgende:a) Entreprenøren får rett til å sende sluttfaktura.b) Sikkerheten som entreprenøren har stilt for ansvar i byggetiden, nedtrappes i

samsvar med reglene i NS 8405

.3 Utbetalinger/FaktureringEntreprisene skal håndteres som prosjekt og faktura stiles til :

Ny Nordstrandhall AS Vangen 3,1163 Oslo.,som vil attestere fakturaen for videre behandling og utbetaling.

Entreprenørens fakturaer redigeres i samsvar med tilbudFakturering av tilleggsarbeider skal refereres til endringslister og disse skal sendes hver for seg. Utbetalinger skjer i hht. NS 8405.

.4 ByggemøterByggeledelsen innkaller til byggemøter og fører referat fra disse. Samtlige entreprenører er forpliktet til å møte til byggemøter dersom de blir innkalt.

.5 Eiendomsrett til materialer og arbeid Eventuell salgspant i leveransen, kontrakt og/eller overdragelser av fremtidige fordringer tillates ikke uten at disse er forelagt og skriftlig godkjent av byggherren.

.6 Materialer og arbeid som leveres eller foreskrives av byggherrenEntreprenøren kvitterer på følgesedler for mottakelse av materiell som leveres av byggherren. Fra det øyeblikk materiellet er mottatt, overtas ansvaret for det av entreprenøren. Materialer byggherren har levert og som ikke medgår i arbeidet er byggherrens eiendom.

.7 Avdrag Byggherren plikter å betale avdrag innen 30 dager regnet fra første hverdag etter at han har mottatt nota, med mindre entreprenøren innen samme frist har mottatt begrunnet skriftlig innvending mot notaen. Oversitter byggherren betalingsfristen, plikter han å betale 4 % p.a. fra betalingsfristens utløp.

Før første utbetaling finner sted, skal kontrakt være undertegnet, med de tilhørende garantier, forsikringer og i tilbudsgrunnlaget andre spesifiserte leveranser, fremlagt for byggherren.

Betalingen innebærer ingen godkjennelse av avdragsnotaen eller noen del av arbeidet.


24

E Felles forhold på byggeplassen

E.00 Generelt

Byggearbeidene gjennomføres som byggherrestyrte sideentrepriser. Entreprenøren skal i utgangspunktet dekke de riggkostnader som er knyttet til egne arbeider og samtlige av egne underentreprenørers arbeider samt evt. pålagt, spesifiserte riggarbeider for eventuelle sideentreprenører.

Entreprenøren skal stå som ansvarshavende for alle sine entrepriser overfor bygningsmyndighetene. Kfr. Plan og bygningsloven. Hovedbedrift frem til ferdigstillelse av bygget og samordner for de enkelte entreprenørers verne og miljøarbeid vil bli utpekt senere. Kfr. Lov om arbeidsmiljø, § 15.

E.01 Rigging og drift av anleggstomt, tilførsel og forsyningsanlegg

Elektrisk strøm, vann og avløp til byggeplassen vil bli klargjort av byggherren før arbeidene starter.

Tilknytningsavgifter og forbruk i forbindelse med strøm, vann og avløp for byggeplassen i byggetiden betales av byggherren frem til felles ferdigstillelse.

E.02 Rigging og drift av brakker for forlegning, kontor og lager

Hovedrigg (E201) vil inneholde WC, vask, garderober, spiseplass og kontor/møterom for prosjektledelse, samt sørge for sikring og disponering av riggområdet, inklusive lagringsområder for alle arbeider i byggeperioden.

Den enkelte entreprenør holder selv verksteder, låsbare lagre og eventuell forlegning av egne arbeidere, samt kontorinnredning, telefon og telefax.Det vil bli mulighet for noe lagring av materialer og utstyr i eksisterende bygninger etter nærmere avtale med byggeleder. Det vil være entreprenørens ansvar å tilpasse dette til øvrig drift, sørge for evt avlåsing og opprydding.Det gjøres spesielt oppmerksom på at entreprenøren ikke tillates å forlegge sine arbeidere på byggetomten eller på tilstøtende gater, plass eller park.

E.03 Rigging og drift av transportanlegg, riggtransporter

Entreprenøren holder egne kraner for arbeider og alle eventuelle egne engasjerte underentreprenører så lenge det utføres arbeider på byggeplassen som krever slike. Entreprenøren sørger også for nødvendige plattformer, stillaser og rekkverk for alle sine arbeider. Entreprise E 201 vil være ansvarlig for avfallscontainere og bekoster tømming av disse både for egne arbeider og alle øvrige på byggeplassen. Det vil bli stilt krav til kildesortering og godkjent avfallshåndtering av alt avfall fra byggeplassen. Deponering av avfall skal dokumenteres i egen avfallsplan og denne skal godkjennes av Byggherren.


25

E.04 Rigging og drift for vinterarbeid

Entreprenør for entreprise E 201 bygningsmessige arbeider sørger for nødvendig tetting og oppvarming når tett bygg er etablert. Når tett bygg er etablert skal innvendig temperatur være min. +10 oC.

Byggherren betaler energiforbruket for nødvendig oppvarming av bygget.

Entreprenørene må selv sørge for drift av egne verksted/lagerarealer mm. samt bære kostnader på alle tiltak som er spesielle for egne arbeider.

E.05 InngjerdingByggeplassen skal gjerdes inn i sin helhet, og dette ivaretas av E 201. Entreprenørene er ansvarlig for eget materiell og verktøy.

E.06 Bruksrestriksjoner på tomten

Følgende areal tillates ikke benyttet av entreprenørene til noen form for virksomhet (Rigg, lager, verksteder, lagring av materiell, lagring av masser, parkering etc.):

Areal utenfor angitt plass på riggplanen

E.07 Forurensning, utslipp og opprydding

Gjeldende lover og forskrifter skal følges for alle arbeider på byggeplassen. Forurensende væsker som diesel, olje, kjemikalier ol. Skal således behandles, og oppbevares forskriftsmessig. Ingen form for utslipp eller søl på byggeplass eller til tilstøtende vassdrag eller avløpsnett tillates. Entreprenøren er ansvarlig for disse forhold på byggeplassen og skal sørge for og bekoste evt. rens, opprydding, masseutskifting og dekke evt. følgeskader (vegetasjon, dyreliv, renseanlegg etc.).

Entreprenør for bygningsmessige arbeider (E 201) vil ha et totalansvar for å koordinere og lede renhold og rydding på byggeplassen. De ulike entreprenørene har selv ansvaret for opprydding etter egne arbeider på byggeplassen. Blir ikke rydding og sikring/fjerning utført etter anmodning fra byggeleder, vil arbeidene utføres av entreprenør for bygningsmessige arbeider for den ansvarlige entreprenørs regning og risiko.

I byggetiden skal alle overflødige materialer og materiell fjernes snarest mulig - og minst en gang pr. uke. Etter fullført arbeid skal byggeplassen snarest mulig ryddes for alle materialer og materiell. Byggeplass og lagerområder skal til enhver tid holdes ryddig og ordentlig.

Alle stillaser, bukker eller andre konstruksjoner som er bygget opp, skal fjernes. Grunnarealene skal settes i den stand de var før byggearbeidene ble satt i gang. Alle installasjoner i forbindelse med el. kraft, vann, avløp og telefon må demonteres og sikres, samt eventuelt godkjennes av de aktuelle instanser/myndigheter.Reklameskilt/firmaskilt tillates ikke oppsatt uten byggherrens samtykke. Orienteringstavler og lignende., skal samordnes av byggherren. Byggherren vil bekoste oppsatt rammeverk for felles skilting på byggeplass. Hver entreprenør må bekoste egne skilt tilpasset den av byggeleder angitte skiltstørrelse.


26

E 201 - BYGG YTELSESBESKRIVELSE

2. BYGNING

2.0 Forberedende arbeider

2.0.2 Klargjøring av tomt Fjerning av vegetasjon, fjerning av matjord med mellomlagring, samt graving og bortkjøring av overskuddsmasse. Sprenging og bortkjøring av sprengstein. Se eget kapittel. Det er viktig at alle arbeider, transport og rigg utføres med hensyn til sikkerhet i forhold til omgivelsene.

2.1 Grunn, fundamenter og gulv på grunnen 2.1.1 Grunnundersøkelser På grunnlag av kunnskaper om eksisterende forhold er det å anta at bygget kan fundamenteres med komprimert sprengsteinsfylling på fjell. Dersom det må utføres fjellsprengning under den kantforsterkede platen, er det viktig at undersprengningen er tilstrekkelig.

2.1.2 Fundamentering/gulv på grunnBygningen skal fundamenteres på komprimert steinfylling til fjell.

2.2 Bæresystemer og materialbrukDet må dokumenteres av entreprenør for bygningsmessige arbeider, at løsningene tilfredstiller de branntekniske kravene i lover og forskrifter. Bæresystemet i underetasje består av betongsøyler og vegger med betong dekkeelementer som etasjeskiller til neste nivå. Bæresystem i øvre nivåer i stål eller med betongsøyler med dekkeelementer til neste nivå og med stålfagverk som bæring for tak.For alle materialer og overflater gjelder at dette bestemmes av byggherre og arkitekt, ihht. lover og forskrifter. Konferer romskjema for farger, materialer / overflater.

2.3 Yttervegger Yttervegger i kjeller utføres av plasstøpt betong eller betong sandwichelementer.Yttervegger i hallen er med sandwichelementer i stål eller betong. Ytterveggene skal isoleres ihht. TEK 10. Farger på betong eller stål, bestemmes av arkitekt og byggherre. fasaderløsninger skal være refleksfrie. Betong i fasade mot ØST i markert felt skal utføres i gjennomfarget betong blå farge som angis senere. Det skal ved betong benyttes matriseforskaling 1500x750mm etter mønster angitt av arkitekt på basis av entreprenørens system På østfasaden, byggets adkomstfasade, er yttervegger i glass type curtianwall.Innvendig på yttervegg i hallen skal det fores ut med (48 x 48) c/c 600 mm, Rockwool 50 mm, fiberduk og trepanel/perforert finer opp til underkant takgurt. (se snitt) Farge og format på trekledning bestemmes i samråd med arkitekt og byggherre.


27

Innvendig på yttervegg i øvrige områder benyttes betong eller leca. Denne skal støvbindes og males.Veggfelt med vindus og dørfelter utføres med Aluminiumprofiler, glass og platematerialer slik at dører og vinduer er integrert i veggfeltene. Farge er standard RAL–koder og avklares med arkitekt og byggherre.

2.4 Innervegger i 1 og 2 etasje Alle innervegger i 1. og 2 etasje skal utføres i Leca Finblokk 15, fuget en side, pusset en side.Vegger skal mures med rett side på den siden som skal pusses. Det skal mures med fulle ligge- og stussfuger. I hele garderobearealet skal alle vegger mellom (akse J og K og akse 1 og 10) flissettes opp til overkant dørsmyg. Over fliser og på alle øvrige murte flater skal Leca finblokken males. Det er meget viktig at murarbeidet er utført med tanke på denne eksponeringsgraden. Vegger skal tåle tøff bruk som i offentlige miljøer og skal kunne tåle forventet renhold.

2.4.1 Vegger i 2. etasjeVegger utføres generelt som leca eller betongvegg med malt overflate, evt flowcrete eller slipt betong... Veggtykkelse må tilpasses evt. teknisk anlegg som skal fremføres i vegger slik at teknisk anlegg blir skjult. Alle vegger skal føres opp til betongdekke / bjelkelag mot loft. Dvs. ikke gjennomgående himling. Vegger skal tåle tøff bruk som i offentlige miljøer.

Vegger i kjøkken/kafeteria utføres med leca eller betong med malt overflate. Toalettvegger skal utfores for vegghengte toaletter og forsterkes spesielt for tunge servanter / skap. Vegger forsterkes for veggmontert utstyr i kjøkken

2.4.3 Innerdører Dører skal generelt utføres som massive og kompakte tredører med høytrykkslaminat på dørblad og kantlister i hardtre., valgfri farge etter Formicas fargekatalog. Noen dører skal ha glass i dørblad. Det kan gjelde dører med brannklasse inntil EI30. Dørblad skal ha glass i hele høyden, evt. oppdelt med horisontal forsterking av ramtre.. Det medtas 15 stk slike dører med glass i dørblad. Det skal oppgis opsjonspris for tillegg for glass i dørblad. Opsjonspris oppgis i tilbudsskjema. Opsjonspris benyttes for avregning vinduer. Det skal monteres fastskrudde dørstoppere for alle innerdører.

Alle dører skal være terskelfrie. Det må evt. benyttes slepeterskler for å oppfylle brannkrav. Kun dører til trapperom kan ha terskel.

2.4.4 Glassfelt i innervegg

Det er angitt glassfelt i vegger for å gi gjennomlys. Det medtas 30 m2 glassfelt innvendig med brannklasse i henhold til brannfilosofen for bygget (for pris regnes brannklasse EI30)

2.4.5 Glassfelt og vinduer utvendig

Utvendige vinduer/vindusfelt skal utføres som aluminiumsvinduer, curtainwall. Det skal ikke benyttes utforinger og listverk. Alle smyg og utforinger skal utføres med puss og maling eventuelt med utforing i betong som males lik tilstøtende vegger. Vinduer (varierende bredde maks 9M) settes sammen med dører og veggpartier til komplett sammensatte veggfelt.


28

2.5 Dekker 2.5.1 Generelt Det skal være vannbåren varme i gulv i deler av garderobe og i all dusjsoner og toaletter. Inngang rom 101 skal også ha vannbåren gulvvarme.Dekke over 1. etg. skal være av plasstøpt betong med tykkelse 270 mm. Dekke over 2. etg. skal være plasstøpte betongdekker med tykkelse 270 mm. Gulv i teknisk rom på loft over 3.etg. skal være flytende og skal utføres av 50mm armert, stålglattet betongplate på underlag av 30-50mm tung mineralull. Overflatebehandling i henhold til romskjema. Se Innvendige materialer / overflater. Fall til sluk på bad og våtrom. Våtromsnormen følges og flatene skal være i henhold til romskjema. Bemerk valg av slukløsning på dusjrom. Trinnløs adkomst fra tilstøtende rom ivaretas.

2.5.2 Primærkonstruksjoner Bæresystem skal ikke medføre innkassing som ligger innenfor innerliv av yttervegg i sidebygget. Alle høyder skal overholdes i forhold til snittegningen.

2.5.3 Gulv Overflatebehandling og gulvbelegg: Se romskjema materialer / overflater. Gulv tekniske rom ventilasjon Gulv i teknisk rom på loft som skal være flytende og skal utføres av 50 mm armert, stålglattet betongplate på underlag av 50 mm tung mineralull. (konf. sluk og rørgjennomføringer)Tilpassing tykkelse gulvbelegg. Det er krav til tilgjengelighet og universell utforming etter TEK 10. Høydeforskjell mellom rom, eller sprang i gulvbelegg tillates derfor ikke. Ved forskjellig tykkelse på gulvbelegg (eks. keramiske fliser og banebelegg) skal derfor sparkeltykkelse ved overganger tilpasses uten bruk av terskler og lignende.

2.5.4 Himlinger Overflatebehandling og himlingstype: Se romskjema for materialer / overflater. Himling. Det skal generelt benyttes fast gips i system/perforert i felt der det må være himling. I våtrom og der det ellers er krav om det, eller det ikke er fast himling, benyttes hygieneplater. Alle vegger føres opp til betongdekker. Nedlektet himling / nedforet fast himling. Skal benyttes i alle rom i garderobeavdelingen mellom (akseJ/K og 1/10). Nedlekting kles med 13 mm gipsplate for sparkling og maling. Innvendig tak i hallen skal fores ut med (48 x 48) c/c 600 mm, Rockwool 50 mm, fiberduk og trepanel/perforert finer til møte med innvendig yttervegg. (se snitt) Farge på trekledning og format bestemmes av arkitekt og byggherre.


29

2.6 Yttertak 2.6.1 Yttertak generelt. Saltak utføres som massivtak i prinsipp som varmt tak med 300 mm isolasjon. På byggets østside og deler av vestsiden er det utvendige taknedløp og disse må sikres mot frost . Hele saltaket må sikres mot snøras. Det skal være adkomst til tak.

2.6.2 Horisontale flate tak. Tak over sidebygget utføres med plasstøpt betongdekker 300 mm isolasjon og folietekking. Slanke horisontale kantutlegg avdekkes med beslag i pulverlakkert stål.

2.7 Fast innredning 2.7.1 Kjøkkeninnredning Gjelder 1 stk kjøkken i kafeterian. Overkant høyde på overskap er ca. 211 cm fra overkant gulv. Kjøkkeninnredning utføres med høytrykkslaminat skrog HTH eller tilsvarende. Fronter med sokkelskuffer i farget laminat. Skrog: Farge velges i samråd med byggherre og arkitekt. Fronter og skrog utføres med bjørk kantlist. Håndtak for skuffer og skap; bøyle i børstet rustfritt stål med godt gripetak. Velges i samråd med byggherre og arkitekt.Det skal være solide dørhengsler på dørene, og skuffeseksjonene skal ha gode og solide skinner. Sokkellist: Bjørk. Benkeplate laminert bjørk med buet kantlist mot vegg. Farge / mønster iht. standard fargekart. Lyslist LED under overskap. Kjøkkenvifte av god kvalitet Siemens/Miehle eller tilsvarende i vifteskap over komfyrtopp. Det skal forberedes/gjøres plass til hvitevarer i rustfritt som oppvaskmaskin, mikrobølgeovn på kjøkken. Komfyrtopp, stekeovn og kjølehjørne medtas. Forslag skal fremlegges for byggherre og arkitekt.Alle overflater skal være lette å holde rene. Kjøkkenleverandør må levere komplette skjemategninger før utførelse. Kjøkkeninnredning (overskap) utføres med høytrykkslaminat skrog HTH eller tilsvarende. Fronter i farget laminat. Skrog: Farge velges i samråd med byggherre og arkitekt.Fronter og skrog utføres med bjørk kantlist. Håndtak for overskap; bøyle i børstet rustfritt stål med godt gripetak. Det skal være solide dørhengsler på dørene. Entreprenøren skal oppgi rammepris for kjøkken i sitt tilbud og byggherren har rett til å trekke dette beløp ut av tilbudet i sin helhet.

2.7.2 Speil Det monteres speil av god kvalitet og tykkelse for offentlig bruk, over vask på toaletter For flisbelagte vegger skal speil integreres i veggfliser. Størrelser og monteringshøyder; 60 x 60 cm, monteres ca. 123 cm fra overkant gulv til underkant speil. På HCWC skal speilstørrelsen være Br. 60 x H ca. 110 cm, og hvor overkant speil skal være 1,9 m fra overkant gulv. Fortrinnsvis skal speil i stål benyttes dersom slike kan fremskaffes.


30

2.8 Trapper, balkonger og ramper 2.8.2 Utvendige trapper. Utføres i plasstøpt betong i henhold til tegning. Rekkverk i rustfritt stål med innvendig håndløper. Rømningstrapp utføres i galvanisert strekkmetall.

2.8.3 Innvendige trapperHovedtrapp utføres i plasstøpt betong, flislegging skal ha trappeneser og sokkellist på 70 mm. Rekkverk i senter vegg komplett og håndløper langs vegg i rustfritt stål. Alternativer prises i tilbudet. Kostnader kan eventuelt trekkes ut i sin helhet og erstattes av byggherrens egen leveranse.Trapper ved tribunene utføres som galvaniserte ståltrapper med flislagte kassettrinn. Rekkverk i samme utførelse som på tribuner med rustfrie stolper/håndløpere og herdet glass.

2.9 Diverse 2.9.1 Innvendig materialbruk Antall veggfarger: ca. 6. Antall gulvfarger (gulvbelegg ekskl. keramiske fliser og gulvmaling) i henhold til romskjema.Alle farger skal godkjennes av byggherre og arkitekt før utførelse.Se romskjema om innvendig materialbruk.

2.9.2 Lås, beslag og låssystem,dørpumper.Det leveres komplett lås, beslag og låssystem på alle dører. Beslag, vridere etc. utføres i børstet rustfritt stål og med langskilt med avrundede kanter type TrioVing (el. likeverdig). Alle dører skal generelt ha syl.lås i GH system. Det skal gis opsjon på låssystem basert på datastyring med bruk av elektroniske kort hvor bygget deles inn i bruks soner. Alle dører skal ha dørpumper.

2.9.3 Skilting og merking Skilting og merking av anlegget inngår. All skilting og merking skal ivareta universell utforming. Dette innebærer at det skal brukes gode kontrastfarger samt blindeskrift i bl.a. heis og på orienteringstavler. Totalentreprenør v/ leverandør skal utarbeide skiltplan for godkjenning av byggherre og arkitekt før utførelse. Følgende skilt inngår: Dører: Alle dører skal merkes med romnr. og dør.nr. Lite skilt oppe i hjørne på dørblad. Alle dører med funksjonsmerking skal ha romnr. + funksjonsbeskrivelse. Etasjer: Alle avdelinger og etasjer merkes i og ved alle trapperom / heisutganger samt inngang til avdeling fra hovedkorridor / glass Brann-/rømningsmerking iht. forskrifter. Utvendig hovedskilt med henvisning til Hovedinngang, parkering, varemottak. Henvisningsskilt for hovedinngang.

2.9.4 Bygningsmessige hjelpearbeider Alle bygningsmessige hjelpearbeider for de VVS- og Elektrotekniske installasjoner inkl. utvendige og innvendige grøfter, drenering, utsparinger, åpninger, innstøpinger, branntetting av utsparinger i branncelle-begrensende vegger, brannvegger og dekker, samt tetting av utsparinger i alle andre vegger, tas med i denne posten. Her tas også med brann- og lydtetting samt nødvendige utstyrsforsterkninger. Evt. nødvendig sprengning for grøfter, istandsetting etter graving etc. skal inkluderes.


31

Kummer og fundamenter for inntaks- og avkasttårn samt øvrige fundamenter (til lysmaster og lignende) samt sarger medtas. Det skal medtas luker med nødvendig brannklasse for montasje i gipsplatehimlinger, innkassinger og sjakter slik at alle ventiler, spjeld etc. blir tilgjengelig. Alle synlige ventilasjonskanaler, vann- og avløpsrør samt brannskap males. Farge avtales senere med arkitekt. Det skal regnes med bruk av i alt 5 farger. Nødvendig behandling (etterflikk, tetting med plater etc.) inkluderes.

E 203FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR ELEKTRO OG SVAKSTRØM 40.00 OrienteringI den etterfølgende beskrivelse er det ikke spesifisert mengder, men derimot angitt hvilke funksjonelle krav som stilles til de forskjellige elektroleveranser. Det er elektroentreprenørens fulle ansvar å dimensjonere alle anleggsdeler ut fra gjeldende krav og norm. I tillegg er det elektroentreprenørens fulle ansvar å beregne alle mengder.

Det skal velges en generell god standard for alt utstyr som monteres.Deler av hva som menes med god standard vil også være beskrevet i etterfølgende tekst. Enkelte komponenter i anlegget vil være angitt med type/kvalitet og eventuelt antall.Dette er ment som typeeksempel og er veiledende.Kvalitet vil bli vektlagt.

Dersom tilbudet inneholder eventuelle avvik til det utstyr som er beskrevet skal dette fremkomme i tilbudsbrev.

Alt kabelopplegg og tilkobling av teknisk utstyr som krever elektrisk tilkobling, beskrevet under dette kapittel eller de øvrige kapitlene for de andre entreprisene skal medregnes av elektroentreprenøren og prissettes i kap 56. Det er derfor viktig at elektroentreprenøren gjør seg kjent med de øvrige tekniske leveransene.

RomskjemaRomskjema er felles for alle fag og er vedlagt som en informasjon til alle entreprenører (fag).Dette anskueliggjør hva som skal ”inn” i bygget og angir funksjoner og grensesnitt.Skjemaet skal ikke benyttes for å angi mengder.Rubrikkene diverse (sterkstrøm – svakstrøm) er kun ment at det kan være andre installasjoner, tilkoblinger som kan være aktuelt i rommet/området.Skjemaet er ikke ment å være komplett, men angir nivået på anleggene (alle fag).

Merk spesielt :Dette er en entreprise som både innbefatter planlegging, prosjektering og komplett leveranse av alle elektroarbeidene. og entreprenør har det fulle ansvar for prosjektering av tekniske anlegg. Anlegget skal være komplett prosjektert. Plantegninger og skjemaer skal forevises byggherre før utførelse. Kostnader knyttet til prosjektering av elektroanlegget skal inngå i tilbudet.

40.01 Generelle tekniske bestemmelser for el- tele- og automatisering01. Forhånds- og ferdigmelding


32

Elektroentreprenøren har det fulle ansvar for at installasjonene blir forskriftsmessig forhåndsmeldt og ferdigmeldt til det lokale el-tilsyn (DLE), om nødvendig også til brannvesen og bygningsvesen, eventuelt Telenor der dette måtte være påkrevd, uten ekstra omkostninger for byggherre.

Merk spesielt :Belysningen skal være i henhold til KDI’s retningslinjer og idrettsbelysning i henhold til selskap for lyskultur.

02. ForskrifterDenne beskrivelse med de tilhørende tegninger fritar ikke elektroentreprenøren å utføre installasjonene i overensstemmelse med Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg og NEK400:2002Ved tvilstilfelle har elektroentreprenøren plikt til å konferere det stedlige tilsyn og/eller rådgivende ingeniør før installasjonene blir foretatt. Om nødvendig har elektroentreprenøren plikt til å konferere Telenor (post- og teletilsynet) hvis han blir pålagt arbeider som kommer under denne etats kontroll.Hvis leverandør av materiell og/eller utstyr som monteres inn i anlegget har utferdiget spesielle montasjeforskrifter, instrukser el.l. kan ikke elektroentreprenøren sette disse til side under henvisning til rådgivende ingeniørs beskrivelse og/eller tegninger. Han har plikt til å ta opp sådanne spørsmål med rådgivende ingeniør. Forøvrig må elektroentreprenøren ikke fravike rådgivende ingeniørs tegninger og/eller beskrivelse.

03. MaterialvalgDet skal overalt kun benyttes materiell og utstyr av godkjent kvalitet, hvor produsenten er representert i Norge, med om nødvendig reservedelslager, servicedelelager, serviceapparat etc. som til enhver tid gir byggherren sikkerhet for hurtig reservedelsleveranser, service o.l.Alt materiell, med unntak av kabler og ledninger, skal være CE- merket. CE- merket viser at produktet er i overensstemmelse med alle relevante EU- direktiver som var obligatorisk på merketidspunktet. En samsvarserklæring med tilhørende dokumentasjon som viser at produktet er utført iht. gjeldene forskrifter skal være tilgjengelig.

04. Forhold på arbeidsplassenElektroentreprenøren skal så lenge installasjons- arbeidene pågår, holde en og samme "bas"- montør på anleggsplassen som byggeledelse og rådgivende ingeniør til enhver tid kan informere og få informasjon fra vedr. den daglige fremdrift, detaljplanlegging etc.Elektroentreprenøren skal uoppfordret møte til alle byggemøter og andre tekniske møter hvortil han blir innkalt.Elektroentreprenøren må til enhver tid holde seg underrettet om de øvrige entreprenørers arbeider, og må i særlig grad påse at det ikke skjer kollisjoner med øvrige arbeider.Elektroentreprenøren skal når det pågår arbeide, ha en ansvarlig arbeidsleder tilstede på bygget.Elektroentreprenøren plikter å ha en ansvarlig representant tilstede på byggemøter.Elektroentreprenøren må påregne at deler av anlegget, så som fyringsanlegget, ventilasjonsanlegget, deler av lys- og tekn. anlegg kan bli forlangt satt i drift før de totale installasjonsarbeider er ferdige. Ved varsel om slike tiltak må elektroentreprenøren innrette sine arbeider deretter uten ekstra omkostninger.

05. Tegninger og skjemaerUnder henvisning til de generelle reglene for prosjektering er elektroentreprenør ansvarlig for utarbeidelse av alle skjemaer og plantegninger.Anlegget skal være komplett ferdig prosjektert før utførelse. Dvs. plantegninger og skjemaer skal foreligge før oppstart av byggearbeider.Elektroentreprenøren kan ikke foreta forandringer i tegningsunderlaget uten først å ha konferert med tiltakshaver eller RIE.


33

Det elektriske utstyr og materiell - som lamper, stikkontakter, fordelinger osv. skal monteres som vist på tegningene.Foreligger det detaljtegninger av innredninger, skal disse konfereres vedrørende plassering av utstyr.Elektroentreprenøren må også se til at brytere ikke kommer bak dører, og at bokser blir i henhold til himlinger og veggens utforming. Tegningene tillater ikke absolutt nøyaktig plassering og målsetting av utstyr.Elektroentreprenøren skal derfor selv under arbeidets gang konferere med byggeledelsen angående detaljplassering som ikke med tilstrekkelig nøyaktighet fremgår på tegninger og spesifikasjoner.Den funksjonen som er uttegnet på skjemaer for automatikk o.l. skal gjennomgås før montering.Eventuelle feil i skjemaene skal meddeles byggeledelsen for retting.

06. Bygningsmål og tegningerElektroentreprenøren skal selv kontrollere bygningsmessige mål på stedet.Han må sjekke utsparingsmål, transportmuligheter for fordelinger og andre større enheter (som aggregater, kjeler o.l.) inn i bygget til sin respektive plass.Må større enheter inntransponeres før delevegger/dører monteres, skal dette meddeles byggeledelsen så tidlig som mulig.

07. Slissing og utsparinger m.v.Slissing for rør og bokser er elektroentreprenørens ansvar, men gjøres i minst mulig grad.Ved slissing og innmuring må det påses at bygningsmessige konstruksjoner ikke svekkes ut over det tillatte.Det skal konfereres med byggeledelsen før slissing igangsettes.Elektroentreprenøren må ha utført slissing og lagt rør etc. før det ordinære pusse-/flisarbeidet på overflatene utføres. Dette utføres av annen entreprenør.

08. RøranleggetRør og bokser som monteres i yttervegger, eller i vegger mellom rom med forskjellig temperatur, skal isoleres slik at det ikke dannes kondens.Alle rør legges med fall mot boksene, slik at eventuelt kondensvann ikke blir i rørene.Ved større lengder skal røranlegget forsynes med trekkbokser. Alle bokser skal monteres slik at de kommer i plan med ferdig tak og vegger.I murte vegger skal rørene avstives mens rørene utføres.Vedrørende bruk av stålrør eller plastrør, konf. de respektive poster i beskrivelsen.Det blir lite skjult røranlegg i bygget.

09. FordelingsarrangementAlle skap skal leveres med lakkbehandling. Stativer skal være i galvanisert utførelse.Fordelingene bør bygges opp i standard seksjonsbredder.Innvendig i fordelingen skal det være en stikkontakt med jord.Elektroentreprenøren er ansvarlig for bestilling og utførelse av fordelinger, dersom disse inngår i hans entreprise. Transportveier for fordelinger til resp. montasjested, nødvendig seksjonering må kontrolleres. Plass for fordelingen(e) skal kontrolleres.

Samleskinner skal dimensjoneres minst 30 % over hovedbryter/sikringers Før fordelingen(e) settes i produksjon, skal elektroentreprenøren innhente nøyaktige elektriske data for motorer og øvrige elektriske komponenter som leveres av andre entreprenører.


34

10. RyddingElektroentreprenøren skal rydde og rengjøre etter sine arbeider. Arbeidene skal utføres fortløpende.

11. MerkingFor å oppnå en ryddig struktur skal det benyttes et normert merkesystem, Tverrfaglig Merkesystem. Systemet er utviklet i regi av Statsbygg og er tilgjengelig via deres hjemmeside. Kodestrukturen skal bygges opp i nært samarbeid med oppdragsgiver, konsulenter og leverandører.

Merkingen av anlegger skal utføres på en slik måte at den gir en entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget.Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel /komponent som skal merkes.

Merking av elkrafttekniske anlegg i samsvar med forskrifter for el. anlegg, lavspenning.

12. DokumentasjonAll dokumentasjon skal fortrinnsvis være på norsk.Dokumentasjon skal være iht. NS 5820 med følgende suppleringer:

Dokumentasjon av tilbudt utstyrTeknisk dokumentasjon, teknisk datablad for tilbudt utstyr utgjør en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget og skal alltid leveres med tilbudet.

Dokumentasjon ved levering av utstyrI forbindelse med levering av utstyr skal følgende dokumentasjon foreligge ved leveransen: Montasjeanvisning med montasjetegninger

13. SamsvarserklæringErklæring om samsvar og dokumentasjon skal overleveres eier av anlegget. Konfr. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §12.


35

4 ELKRAFT

41 Generelle elkraftanlegg

De elektrotekniske anlegg utføres i overensstemmelse med offentlige forskrifter og tiltakshavers eventuelle adminstrative bestemmelser.

Relevante norske standarder som er i samsvar med europeiske standarder skal gjelde.

Krav til materiell, utførelse og tekniske bestemmelser skal være iht. NS3420 for alle kapitler i dette prosjekt.

Det legges særskilt vekt på energi-, miljø-, klima og driftsmessig gunstige systemløsninger. Materiell, utstyr, komponenter og utførelse velges i samsvar med dette. Alt aktuelt materiell og utstyr skal ved levering være godkjent av NEMKO eller likeverdig testlaboratorium.

Det elektriske anlegget utføres og ferdigstilles etter forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg og NEK 400: 2002.

Eventuelle kostnader i forbindelse med rigg og drift skal være medregnet i enhetsprisene.

Anlegget er 230V IT-nett. El-kjele og i henhold til

Grensesnitt er tilkobling til Fortum (EL-verkets nett)

El-uttak for produksjonsbusser - TV-produksjonEl-uttak for lyd og lys i tak

41.01 Dokumentasjon

Elektroentreprenør skal dokumentere alle deler av sin leveranse. Dette er inndelt i 3 faser:

a. Dokumentasjon ved innlevering av tilbudb. Dokumentasjon før oppstart av arbeidenec. Endelig dokumentasjon ved ferdigstillelse/overlevering

a. Dokumentasjon ved innlevering av tilbudElektroentreprenør skal i forbindelse med sitt tilbud dokumentere at alle gjeldende forskrifter, normer og standarder er fulgt, og at leveransen er iht kravspesifikasjonen. Dette gjelder dimensjonering av el.kraft inkl. lys, nødlys, brannalarm og teleanlegg. Anlegg som ikke her er nevnt, fritar ikke leverandørens ansvar. Likeledes skal utstyr spesifiseres med fabrikat og typebetegnelse. Belysning vil bli vektlagt, sett i forhold til lys som miljøfaktor.

b. Dokumentasjon før oppstart av arbeideneFør oppstart av arbeidene skal alle elektroanlegg planlegges og prosjekteres, slik at de kan kontrolleres av byggherre eller hans representant. Dvs at plantegninger og skjemaer for el og tele må fremlegges for kontroll. Fabrikat og typebetegnelse på utstyr fremlegges. Dokumentasjon på at tverrfaglig kontroll er utført, fremlegges. Her tenkes spesielt på El, VVS og himlinger.


36

c. Endelig dokumentasjon ved ferdigstillelse/overleveringHele anlegget skal ved overlevering dokumenteres ”som bygget”. Dette gjelder både tegninger, skjemaer og utstyrsliste.

I tillegg skal leveres FDV-dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold av anlegget. Det skal benyttes RIF’s norm eller tilsvarende. FDV-dokumentasjonen skal godkjennes av byggherren eller hans representant.

41.02 MerkesystemTFM merkesystem skal benyttes i hele anlegget. Dette må koordineres med alle

aktører (leverandører og entreprenører).

41.03 Merkenivå Merking av elkrafttekniske anlegg i samsvar med forskrifter for elanlegg, lavspenning Merking av apparater for tele- og automatisering med skilt som angir: Produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er

underlagt spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og –måned Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn, adresse og telefonnr.

for servicetjeneste Hovedmerking av fordelinger og sentraler Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning /

kurssikring Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiserings-

anelgg i samsvar med NS 3451 Bygningsdeltabell for de enkelte anleggstyper Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblings-plinter i fordelere og

sentraler (med listnr./plintnr. og fortløpende nr. merking for rekkeklemmer/koblings-plinter)

Referansemerking til kursnr. for tilførselskabl ved stikkontakter og fast til kobletteknisk utstyr

Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyrfor tele- og automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg).

41.04 Dokumentasjonsnivå Montasjeanvisning med montasjetegninger Koblingstabeller/rekkeklemmetabeller, koblingsskjema/-strømvegsskjema med

komplett referansemerking for alle koblingsklemmer og koblingspunkter Benyttede symboler, forkortelser o.l. i skjemategninger skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende norm Komponentliste/apparatspesifikasjon for benyttede deler/komponenter Dokumentasjonsnivå 1 omfatter den minste dokumentasjon som kreves for alle elektrotekniske anlegg. Dokumentasjonsnivå 1 krever dokumentasjon av utprøving, testing og kontrollmåling som er påkrevd iht offentlige regler og forskrifter, og nødvendig ajourføring av ”som utført”-tegninger. Ajourføring av tegninger: Komplett sett ajourførte el.tegninger overensstemmende med utført anlegg.

Tegningene skal være påført merking av komponenter i anlegget, alle kabeltraséer,


37

koblingspunkter og reserverør for utenomhusanelgg skal være målsatt fra definerte faste bygningsdeler eller liknende, slik at eksakt plassering kan bestemmes.

Komplett sett ajourførte skjemategninger (enlinjeskjema) strømvegsskjema og evt. andre koblingsskjemaer) overensstemmende med utført anlegg, påført

apparatspesifikasjon, merking av rekkeklemmer, koblingspunkter og komponenter.(Kfr. egen info om merking)

Dokumentasjon av funksjonsprøving og kontrollmåling av alle motorer og termiske vern for motorer: Koblingsskjemaer ajourført etter utførelse og påført merking for rekkeklemmer,

koblingsplinter og andre koblingspunkter skal vedlegges. Komponentlister med opplysning og delnr. vedlegges. Produksjonsdato og idriftsettelsesdato oppgis.

41.10 Bæresystemera. Kabelbroer - ArmaturskinnerDet skal monteres kabelbroer over nedhengt horisontalhimling som føringsvei for hoved- og kurskabler. I hovedsak trafikkarealer.Kabelbroene skal tåle det miljøet de normalt blir utsatt for og være tilpasset antall kabler med hensyn til plass og vekt. Det skal være separate broer i hovedføringstrasèer for el. og tele.

b. Nedføringsstaver (vertikal-kanaler) I alle rom der det er behov benyttes natureloksert aluminiumskanaler for montasje av alt utstyr som 230V stikk, tele-data, brytere, bevegelsesdetektorer, termostaterKanalene plasseres hensiktsmessig i rommene sett i forhold til utstyrsplassering, møbler etc. Alternativt skal pris for anlegg integrert i bygningsmessig installasjon oppgis. Her regnes alle installasjoner i innkassinger og eller slissinger

41.20 JordingBygget jordes forskriftsmessig.

Datanettet til samme jordingssystem som det øvrige elektriske anlegget.

43 FORDELINGSANLEGG43.10 Inntak

Inntaket til kontrolleres av elektroinstallatøren basert på beregnet effektbehov.

43.20 HovedfordelingStrømforsyningen avklares med El-verket. Inntak fra trafo forutsettes å være tilstrekkelig store. Det skal benyttes effektbrytere på alle stigeravganger fra 63 Amp.Stigerne (bryterne) skal dimensjoneres for 25% reservekapasitet.Kortslutningsstrøm på trafo vil på forespørsel oppgis av El-verket.Installatøren må påse at det oppnås selektivitet i anlegget.


38

43.40 UnderfordelingKrav til materiell, utførelse, tekniske bestemmelser etc. iht. NS 3420, og NEK 400: 2002 og EN 60 439-1, EN 60439-3 form 2.

I tekniske rom plasseres fordelinger for VVS utstyr. Disse fordelingene leveres av andre entreprenører. Montering og tilkobling skal være medregnet under elektro.Elektroentreprenøren er ansvarlig for å orientere de øvrige entreprenørene som leverer elektrisk utstyr og fordelingsskap om spenningssystem og hvilke kabler som vil bli tilkoblet dette utstyr og fordelinger.Alle fordelinger skal ha lastbrytere for frakobling av tilførselskabler.Alle utgående kurser skal sikres med flerpolet elementautomater.Sikringenes karakteristikk tilpasses belastningeneAlle fordelinger skal ha plastkanaler for føring av ledninger/kabler. Alle avganger tom. 16 mm2 termineres på rekkeklemmer.

Rekkeklemmene skal gjenspeile de enkelte kurser. Dvs. nøytral farge på faseklemmer og gulgrønn klemme for jordleder. Jordklemmen skal være i elektrisk kontakt med montasjeskinnen.

NB ! Sentralene skal ikke inneholde uisolerte jordskinner for tilkobling av jordledere for kurser opp tom 63 A. Jordskinner skal kun benyttes til hovedjordtilkoblinger.

44 BELYSNINGSANLEGG

44.10 Kursopplegg for lys og stikkKrav til materiell, utførelse, tekniske bestemmelser etc. iht. NS 3420, og NEK 400: 2002.Det skal under denne post medtas komplett opplegg for lys og stikk inkl. leveranse av brytere/tablåer, uttak og kabling.

Under er beskrevet hvordan dette anlegget skal være utformet. Denne beskrivelsen vil være retningsgivende for det anlegget som skal leveres. Det fritar for øvrig ikke elektroentreprenør fra å tilby og levere et anlegg som kan betegnes som en ”normal og god standard” installasjon for et anlegg av denne kategori.

I all hovedsak og så langt det er mulig skal stikkontakter, brytere, følere, bevegelsesdetektorer etc. plasseres i vertikale kanaler.

Det skal ikke benyttes kurser mindre enn 16 A.

Stikkontakter for generell bruk skal medtas i alle rom/arealer. I korridorer skal en stikkontakt dekke et område med radius ca 15 meter. Ellers skal det være med nok (god standard) 230V uttak i alle rom.

Generelt skal det benyttes doble 16A stikkontakter med jord med IP grad tilpasset det enkelte miljø dersom ikke annet er angitt eller blir avtalt.

I tekn. rom og tavlerom monteres en 16A stikk.

44.11 Lys og styresystem Lysanlegget i korridorer og garderober skal deles i 1/3 – 2/3 og tenning styres av bevegelsessensor. Ved inngangsdøren til garderoben skal det i tillegg monteres bryter og stikkontakt. På toaletter skal lyset styres av og på med bevegelsessensor.Lysstyringen deles inn i soner som naturlig hører sammen.


39

44.20 BelysningsutstyrKrav til materiell, utførelse, tekniske bestemmelser etc. iht. NS3420, NEK 400: 2002 og Selskapet for Lyskultur legges til grunn som krav til belysningsstyrke, jevnhet og blendingstall.Elektroentreprenøren er ansvarlig for å utarbeide nødvendige lysberegninger som dokumenterer at lysnivå tilfredsstiller oppgitte normer og krav. (Alle typer bruk av rommene).For kontorer og møterom skal armaturene være flyttbare/mobile.Det skal benyttes lysarmaturer fra anerkjente produsenter og i størst mulig grad fra få leverandører. Energiøkonomisk lysbruk tilstrebes, og ved valg av lyskilder benyttes fortrinnsvis rette lysrør eller kompaktlysrør. Belysningsarmaturene skal ha helelektronisk forkoblingsutstyr. Elektroentreprenøren skal oppgi fabrikat, type på alle armaturer som inngår i tilbudet.Beskrivelsen av armaturene for de ulike arealer definerer kvalitetskrav, bestykning, etc.Utvendig på bygget ved alle inn-/utganger mot det fri skal det monteres godt lys for bl.a. å hindre uønskede personer til bygget og for godt kunne identifiserte personer via eventuell bruk av kamera.

44.30 NødlysanleggKrav til materiell, utførelse, tekniske bestemmelser etc. iht. NS 3420, NEK 400 :2002, Lyskulturs publikasjon nr. 7, 4. utgave 1999, Nødlysanlegg og den nye plan og bygningsloven.Det skal installeres et komplett sentralisert lede-/markeringslysanlegg basert på lysrørarmaturer med 230V driftsspenning (event. LED). Nødlysanlegget skal generelt ha separat kursopplegg og dimensjoneres ut fra den lumenverdien armaturene gir ved batteridrift.Utgangsmarkeringsarmaturene skal ha skilthøyde iht. leseavstanden og merkes med ”løpende mann i dør”..

Antall armaturer som tilkobles : 10 stk.Antall sentraler som tilkobles: 1 stk.

45 VARMEANLEGG

45.10 Kursopplegg fra varmesentral i teknisk rom .Hovedenergikilde skal være jordvarme, og med el-varme som alternativ energikilde med 20% av det totale energibehovet.I hovedsak installeres radiatorer i 2. etasje og gulvarme i 1. etasje.Alle radiatorer skal påmonteres termostater og kan styres lokalt. Alle gulvvarme i dusjrom og toaletter skal styres med gulvfølere.

46 DRIFTSTEKNISKE ANLEGG

All kabling i tekniske rom legges som åpent anlegg, forlagt direkte på underlaget eller på bro.I tekniske rom leverer og monterer elektroentreprenøren alle kabler mellom automatikktavler og VVS og evt. kuldeteknisk utstyr. El.entreprenøren foretar også alle tilkoblinger til automatikktavler og på det tekniske utstyret ute i anlegget.


40

MERK !: Det presiseres at elektroentreprenøren er ansvarlig for å ta kontakt med el.installasjoner for disse anleggene. Det henvises også til de deler av beskrivelsen og vedlegg til denne som omhandler disse anlegg.Krav til materiell, utførelse, tekniske bestemmelser iht. NS3420 og NEK 400: 2002.Det skal under denne post medtas komplett kabelopplegg inkl. tilkoblinger til alle automatikktavler for VVS og alle VVS- tekniske komponenter.(Hovedaggregater for ventilasjon, varmebatterier, følere, givere, spjeld, termostater, shuntventiler, magnet ventiler etc.). For fullstendig omfang av VVS- installasjonene, ref. VVS- beskrivelsen med vedlegg og flytskjema for VVS.Fordelingstavler/automatikktavler er medtatt i VVS- beskrivelsen.Elektroentreprenøren er ansvarlig for å utarbeide trekkeskjemaer for kabler på grunnlag av tavleskjemaer fra automatikkleverandør.Alle komponenter som har krav til servicebryter skal ha dette i hovedstrømkretsen. Servicebryterne leveres og monteres av elektroentreprenøren og skal være medregnet i tilbudet.

47 TELE

Krav til materiell, utførelse, tekniske bestemmelser etc. iht NS 3420, NEK 400: 2002 og krav fra Statens teleforvaltning (STF).Det etableres 1 hovedfordeling i teknisk rom i 3. etasje og 1 underfordeling i el/tavlerom i barfotgang i 1. etasje.Hovedfordelingen skal inneholde telefonsentral, nettverksutstyr og WAN-tilkobling. Underfordelingen etableres i 1. etasje i

47.10 SpredenettSpredenettet skal termineres i doble vegguttak med RJ45 på brukersiden og i 110-blokker i fordelingskap. Spredenettet skal ha kvalitet tilsvarende ANSI/TIA/EIA-568-B.2-1 Cat 6.Spredenettet skal testes iht Cat 6 mellom Wall outlet og krysskoblingspanel i fordelingskap. Svakstrømskabling skal merkes etter tverrfaglig merkesystem TFM, og være i samsvar med eksisterende merkesystem ved SØ.

47.20 BrannalarmanleggKrav til utførelse, tekniske bestemmelser etc. iht. NS 3420, melding HO-2/98 Offentlige påbudte brannalarmanlegg samt FGs regelverk.

Nøkkelboks plasseres integrert i fasaden ved brannvesenets angrepsvei og etter godkjenning fra brannvesenet.

Anlegget skal utføres med analoge adresserbare detektorer med adresseenhet innebygget i sokkelen. Det skal primært benyttes optiske røkdetektorer, men detektorvalget skal tilpasses bruken av de respektive lokaler. Dette innebærer at multikriteriedetektorer skal benyttes i rom hvor uønskede alarmer er sannsynlig ved bruk av vanlige optiske detektorer.

Alle akustiske alarmklokker skal være røde og merket ”Brann. Alle klokkekurser skal være overvåket. Klokkekursene kan gjerne være integrert i detektorkursene dersom det tilbudte anlegget har dette som en standard løsning. Brannsentralen skal ha innebygget strømforsyning med likeretter og vedlikeholdsfrie batterier.

Hele bygget skal alarmmessig sammenkobles til et anlegg


41

48 SystembeskrivelseFunksjonerGrunnfunksjoner for ventilasjonsanlegg og varmeanlegg er beskrevet i sine kapitler. Her beskrives noen funksjoner som ikke alltid er med i slike anlegg:

Opposisjonsfeil for motorer og ventiler. Hvis svar fra kontaktor eller endebryter ikke gis innen fastsatt tid, gis alarm. Gjelder både start/stopp og åpne/lukke

Alarmer og hendelserAlle feilmeldinger, status- uoverensstemmelser, grenseverdioverskridelser, også feil som oppstår i driftskontrollutstyret eller tilknyttet utstyr (f.eks. samband, kraftforsyning) skal protokolleres og automatisk medføre en aktivitet (f.eks. varsling av vaktpersonell ved A-alarm).Alle meldinger skal lagres i database med tid/sted og med mulighet for senere fremvisning og feilanalyse. Automatisk utskrift på skriver skal kunne blokkeres av operatør.

ServicerapporterRapportene skal omfatte alle motordrevne objekt samt manuelt innlagte objekter. Rapportene skal angi serviceintervall og akkumulert driftstid etter siste service.

Systemet skal overvåke tid til neste service og varsle om dette. Systematiserte rapportutskrifter og informasjonsmelding til driftspersonell skal skrives ut. Systemet skal understøtte driften med enkle vedlikeholdskort (smørekort) for manuell føring for hvert objekt og med historikklagring. Angitt serviceintervall skal enkelt kunne endres og driftstiden skal enkelt kunne nullstilles etter service.

OpplæringSystemopplæring :Opplæringen tar sikte på systemansvarlig, med hovedvekt på styring og overvåknings-anlegget og senere endringer og utvidelser av dette

Vedlikeholdsopplæring :Denne opplæringen vil i høy grad avhenge av hvor omfattende vedlikeholdsopplegg Nordstrandhallen AS vil påta seg i fremtidig drift av anlegget.


42

E 205 VVS OG VENTILASJON30.1 Felleskrav for VVS1.1 OmfangEntreprenøren skal gjøre seg kjent med prosjektet. Alle tegnede elementer skal medtas selv om de ikke er omtalt i denne beskrivelsen.

1.2 Krav til ferdig produktAlle arbeider i entreprisen skal oppfylle krav angitt i ytelsesbeskrivelse og KUD’s retningslinjer..

Ytelsesbeskrivelse i henhold til normalreglement for sanitæranlegg KUD’s retningslinjer. Tegningsliste og tegninger. Romliste med utstyrsspesifikasjoner

Opplysninger og anbefalte løsninger i dokumentene legges til grunn for tilbudet og skal benyttes i detaljprosjektering og utførelse.

1.3 Lover og forskrifterEntreprenøren skal følge alle gjeldende lover, forskrifter og pålegg fra offentlige myndigheter. Kostnader som kommer som en følge av slike krav skal være innkalkulert i tilbudet.

1.4 Standard og normerAlle arbeider skal utføres i hht relevante norske standarder og holde en god håndverksmessig utførelse. Der det er mulig skal det velges anerkjente og preaksepterte løsninger, herunder løsninger anbefalt av NBI, bransjestandarder, Våtromsnormen etc.Alle leveranser, materialer og komponenter skal være av anerkjent fabrikat og med utprøvde produkter med verifiserbar kvalitet. Tekniske bestemmelser og krav til ferdig ferdige delprodukter som angitt i NS 3420 skal ivaretas. Alle bygningsmessige arbeider skal utføres slik at man for sluttprodukt og overflater oppnår toleranseklasse 2 iht. NS3420 2. utgave. Krav til toleranse stilles ikke for retningsavvik, loddavvik og sammensatt byggeplassavvik.Sprinkleranlegg skal være FG-godkjent.Se for øvrig henvisninger til relevante standarder under de enkelte kapitler i beskrivelsen.

1.5 Offentlige myndigheterEntreprenøren skal påse at prosjektet til enhver tid holder seg innenfor de krav som stilles av offentlige myndigheter herunder krav fra Husbanken, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Plan & bygningsetaten, Bydelsoverlegen, Veimyndigheter etc , og er ansvarlig for fremskaffelse av nødvendige godkjenninger fra disse. Mindre justeringer som følge av krav fra en eller flere av ovennevnte myndigheter skal medtas i entreprenørens pris.Entreprenøren skal utarbeide, sende inn og følge opp en komplett søknad om igangsettingstillatelse. Han skal videre fremskaffe brukstillatelse og ferdigattest. Entreprenøren har ansvaret for utarbeidelse, oppfølging og godkjenning av avfallsplan.


43

Entreprenøren skal dekke alle offentlige avgifter og gebyrer forbundet med gjennomføringen av oppdraget, herunder alle rigg – og driftsrelaterte avgifter, fyllplassavgifter, miljøavgifter etc.Entreprenøren har det fulle ansvar for at alle installasjoner blir forhåndsmeldt og ferdigmeldt til stedlige myndighet i rett tid.

1.6 Rent tørt byggKonferer generelle bestemmelser og anvisninger i bok 0

1.7 Dimensjonerende krav til fyringsanlegg

Dimensjonerende utetilstand.Vinter: Som dimensjonerende utetilstand skal det regnes

med 5 påfølgende døgn med følgende forhold:Temperatur -22 o C

Sommer: Som dimensjonerende utetilstand skal det regnes med 5 påfølgende døgn med følgende forhold:Temperatur +25 o CRel. fuktighet 65 %

Inneklima.Entreprenøren er ansvarlig for at det inneklima som er spesifisert i kravspesifikasjon oppnås under de belastninger som er gitt under dimensjonerende forhold.Entreprenør er ansvarlig for å dimensjonere rørtekniske anlegg med tilstrekkelig kapasitet til at komponenter oppnår beregnet ytelse.Klimaytelsene vil bli målt ved dimensjonerende indre og ytre belastninger i løpet av garantitiden.De parametere som vil bli målt er angitt i kravspesifikasjonen.Ventilasjonsanlegget dimensjoneres i henhold til KDI’s retningslinjer for idrettsbygg.Følgende definisjoner og parametere legges til grunn ved prosjektering, utførelse og etterkontroll:Operativ temperatur.Operativ temperatur: Kravet til operativ temperatur gjelder i området som i henhold til

NBI-blad G.421.501 er definert som oppholdssone.

Vinter: Min. verdi angir krav til min. temperatur som skal kunne holdes ved dimensjonerende utetemperatur. Operativ temperatur settes til +22 oC.

Sommer: Maks. verdi angir krav til maks. temperatur som skal kunne holdes ved dimensjonerende utetemperatur. Ved temperaturer over dimensjonerende temperatur tillates glidning av innetemperatur i målestokk 1/1. For kontorer kjølt med tilleggskjøling. Operativ temperatur sommer for kontor settes til +25 oC.

Oppholdssone: Defineres iht. NBI-blad G.421.501.


44

Lufthastighet: Maks-krav gjelder lufthastighet i oppholdssone. Lufthastighet erdefinert som middelhastighet over en 3 minutters periode.Maks lufthastighet i oppholdssone settes til 0,15m/s.

Friskluft: Min friskluftsmengde i henhold til BE-melding HO-2, og Arbeidstilsynets veiledning 444.

Lydnivå: Angir maksimalt tillatt lydtrykknivå inkl. målefeil, instrumentfeil etc (NR-kurve) fra samtlige tekniske installasjoner i ulike typer rom/arealer skal være i henhold til krav i Byggeforskriftene. Kravene gjelder i etterklangsfeltet, og for rommets virkelige utforming, men uten personer. Maks tillatt lydtrykknivå settes til N35 for arealer uten andre krav.

Støydempning mellom rom Alle kontorer, pasientrom, møterom har et krav til støy på 48dBA.

Dimensjonerende indre belastningerKontorer - lys ca. 15 W/m2

Andre rom - lys ca. 10-20 W/m2

Kontorer - 1 person/arbeidsplass- 1 terminal 80W/arbeidsplass

1.8 GjennomføringerFøringer gjennom branncellebegrensede bygningsdeler skal branntettes forskriftsmessig, slik at gjennomføringen minst tilfredsstiller det krav som er stillet til den vegg eller det dekket de går gjennom.

1.9 MerkingFor merking skal Statsbyggs TFM-systemet (TverrFaglig Merkesystem) benyttes. Sanitær Rørsystemer skal ha fargemerking for angivelse av medie og strømningsretning, NS 813. Utstyr merkes med graverte hvite skilt med sort tekst. Alle vitale komponenter (spjeld, ventiler, motorer ol ) merkes ved tak / under himling.VarmeLedninger merkes med strømningspil og medium. Komponenter merkes med graverte resopalskilt.Alle vitale komponenter (spjeld, ventiler, motorer ol ) merkes ved tak / under himling.Hovedenergigiver for bygget skal være vannbasert jordvarme Det skal i tillegg installeres elektrokjel som dekker inntil 20 % av det totale energibehovet.


45

1.10 Prøving

KomponentkontrollEntreprenøren skal føre kontroll over utstyr og alle komponenter som inngår i hans leveranse mht. skader og mangler.

Tetthetsprøving av rørnettSamtlige rørledninger i sanitæranlegget skal tetthetsprøves iht. retningslinjer i NS 3551 og VVS-AMA 83. For tetthetsprøving fremlegges protokoll ihht VVS-AMA 83.

Tetthetsprøving skal utføres med trykkluft for å unngå vannsøl og lekkasjer.

Tetthetsprøving av kanalnett.VVS entreprenøren skal utføre tetthetsprøving av kanalanlegg og aggregater. Alle

anleggskomponenter med krav til tetthet skal trykkprøves etter at disse er ferdig montert.

Prøvene skal utføres ihht NBI-anvisning 16-7.Kanalanlegget skal utføres slik at krav i henhold til tetthetsklasse B oppfylles.For tetthetsprøver fremlegges protokoll ihht NBI-anvisning 16-7.

Innregulering av ventilasjonsanlegg.Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at anleggene enkelt og nøyaktig kan innreguleres.Rengjøring, igangkjøring, målinger og innregulering skal utføres ihht NBI-anvisning 16-1 og 16-2. Ved innregulering skal alle dører, porter vinduer etc. være lukket. Innregulering av luftmengder skal utføres med toleransekrav +10 % av beregnet verdi, inklusive målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert skal alle reguleringsspjeld låses, og målte luftmengder påføres tegningene. Tegningene skal inngå i drifts- og vedlikeholdsinstruks sammen med protokoll ihht NBI-anvisning 16-2.

Lydmålinger.Lydtrykknivået i oppholdssonene i bygget skal kontrolleres av entreprenør før overlevering. Det forutsettes at målingene gjennomføres og dokumenteres i henhold til NS 4814/NS 8172.Kravspesifikasjonene angir lydkrav i form av NR-kurver. Det godtas at den overveiende del av målingene foretas som dB(A)-målinger, med kontroll av frekvensfordelingen på et begrenset antall målesteder, eller der hvor spesielle forhold tilsier kontroll av frekvensfordelingen. Protokoll over lydmålinger skal utarbeides og vedlegges drifts- og vedlikeholdsinstruks.

Innregulering av automatikkanlegg.Entreprenøren skal innregulere og funksjonskontrollere alle automatikkfunksjoner som er del av hans leveranse. Prøvene skal omfatte:- Funksjonskontroll- Kontroll og dokumentasjon av alle innstilte verdier- Kontroll av motorvern

For innregulering. og prøving utarbeides protokoll ihht NBI-anvisning 16-5.

Funksjonskontroll.Entreprenøren skal kontrollere at alle komponenter og utstyr fungerer som forutsatt ihht ytelseskrav og krav til ferdig delprodukt. Protokoll oversendes før ferdigmelding.

Etterkontroll av inneklima.I garantitiden vil det bli kontrollert at romklima er innenfor de oppsatte grenser ved dimensjonerende belastninger.

VintertilstandVed dimensjonerende utetilstand om vinteren, vil det bli målt variasjon i operativ temperatur over arbeidsdagen.


46

Det forutsettes at entreprenøren stiller med nødvendige måleinstrumenter.1.11 Dokumentasjon

Ved tilbudet Med tilbud skal vedlegges beskrivelse av tilbudte løsningerSanitærutstyr

Servant Toilett Dusj

Varmeutstyr, Pumper Vannbåren gulvvarme i 1. etasje radiatorer

Ventilasjon Aggregat Systemløsning VAV-utstyr

For utførelseTegningene skal utarbeides i henhold til omforent og godkjent fremdriftsplan.Dokumentasjon for materialvalg skal forelegges byggherren for godkjennelse i god tid, slik at nødvendige vurderinger kan gjøres. Installasjonene skal dokumenteres med beregninger og dimensjonering, skjemaer og detaljer. Alle tegninger skal leveres/utarbeides på dwg-format. Tegninger skal være kompatible med den/de AutoCad versjoner som for tiden benyttes i markedet.. Laginndelingen på tegningen skal følge NS 8351. For øvrig skal dokumentasjonen generelt tilfredsstille de krav som er gitt i NS 5820 "Dokumentasjon av utstyrslister". Det legges her særlig vekt på pkt. 6.11 til og med pkt. 6.21. Følgende beregninger skal utføres.

Trykkfallsberegninger røranlegg Trykkfallsberegninger ventilasjon Lydberegninger av tekniske installasjoner med hensyn til internt og eksternt

lydnivå.Sluttdokumentasjon -FDVEntreprenør skal utarbeide og overlevere drifts- og vedlikeholdsinstruks / brukerhåndbok for alle fag. Ved overtagelse av anlegget skal det leveres komplett dokumentasjon i to sett. Dette dokumentet skal bygges opp iht. NS 5820 "Dokumentasjon av utstyrsleveranser" pkt 8.3 og tillegg A. Alle tegninger i dwg-format og i Plt- eller pdf-format skal vedlegges på CD-plate. Denne dokumentasjonen skal bestå av følgende:

As built tegninger Skjemaer

Entreprenøren skal sørge for at bygget tilføres økonomisk støtte basert på Enovas retningslinjer for energisparetiltak ( grunnvarme )

1.12 Driftssikkerhet og vedlikehold.Vedlikeholdsintervall skal ikke for noen deler av anlegget være hyppigere enn 2 ganger pr. år. Alt utstyr skal være montert slik at service og vedlikeholdsarbeid kan utføres med god adkomst. Levetid for tekniske anlegg skal generelt dimensjoneres for 15 år ved definerte driftstider.

1.13 Rigg og drift for VVSKonferer aktuelle kapitler i bok 0

1.14 Bygningsmessige arbeider for VVS Utføres av bygningsentreprenør, E201


47

31 Sanitæranlegg

GenereltDette kapittel omfatter innvendige sanitæranlegg. Nødvendige bunnledninger skal planlegges og dimensjoneres i henhold til aktuelle standarder. Sanitæranlegget skal omfatte alle nødvendige installasjoner for å betjene utstyr slik det fremgår av arkitektens tegninger. Ansvar for riktig registrering av eksisterende ledningsnett med tilknytningsmulighet påhviler entreprenøren. De sanitærtekniske anlegg skal også omfatte: Drenering fra tekniske anlegg, kondens etc. Tilknytning vann/avløp på alt utstyr. Utvendige sluk for avvanning av arealer ved porter og adkomst. Innvendige slangekraner i tekniske rom, og vaskerom.

Romlisten er veiledende .Plantegninger, romskjema og snitt inneholder utstyrs plassering og funksjon som skal ivaretas ved sanitærinstallasjonen. Vann til vaskemaskin,, utslagsvask og nødvendig avløp fra utstyr og rom må medregnes..

LedningsnettDet skal medregnes alle nødvendige rørføringer for: Spillvann i opplegg. Alt opplegg skal være skjult i vegger (slisses i lecavegger) Overvann/taknedløp innvending. Utvendig taknedløp er medtatt under blikkenslagerarbeider

for hallen. Utvendige taknedløp skal være frostsikret. Kaldt- og varmt forbruksvann Sirkulasjonsledning for dusjer i garderober

Ledningsnett avløpBunnledninger skal legges med plast grunnavløpsrør, mens det over grunnen benyttes MA- støpejernsrør. Takavvanning utføres som et UV system med taksluk og innvendige nedløpsrør for de de deler av bygget som ikke tilhører selve hallkonstruksjonen. Hallkonstruksjonen har utvendige taknedløp. Synlige rørføringer frem til utstyrsforbindinger skal forkrommes. Ellers skal rørføringer i størst mulig grad føres i vegg.Innvendige nedløpssledninger og taksluk skal være dimensjonert for regnintensitet 0,02 l/s m 2. Minste tillatte dimensjon på innvendige overvannsledninger er 50 mm.

Ledningsnett forbruksvannHovedledningsnettet for vann legges av kobberrør for kapillarlodding og lett tilgjengelig. Koblingsledninger til utstyr legges som ”rør i rør” system i vegger. Fordeler over himling, lekkasjevann føres til synlig sted og deretter til sluk. Innvendig ledningsnett omfatter: Kaldt vann til forbruk, vasker og brannskap Varmt vann 55°C til forbruk på rom med behov for varmt vann

(trenergarderober, tekniske rom, bøttekott og kjøkken) Sirkulasjonsledninger for garderobeanlegget (dusjer)

Sanitærutstyr


48

Sanitærutstyr skal leveres og monteres i henhold til arkitektens tegninger, romskjema og beskrivelse. Valg av leverandør skal være identisk for hele bygget.

Romlisten er veiledende.Servanter og toaletter leveres i standard utførelse av hvit porselen. Alle toaletter skal være for veggmontasje. I rom for bevegelseshemmede, benyttes utstyr beregnet for dette. Det skal installeres innfelte brannskap slik at alle områder dekkes med maks. tillatt slangelengde. Maksimal lengde på slangene ved fullt uttrekk skal ikke overstige 30 meter. Tekniske rom utstyres med pulverapparater.Gulvsluk er i rustfri utførelse og tilpasses det valgte belegg. Taksluk tilpasses den valgte taktekking, og skal være uten elektrisk element. I alle tekniske rom skal det være 75 mm rustfrie sluk og tappekraner med 3/4 kupling.

Følgende er angitt i romlistenToaletter

A Veggmontert toalett med falldempet lokkB HC-toalett.

ServanterC Servanter leveres i dim. ca 560 x 360 mm, med oppløft. Servanter monteres på

skjulte konsoller, avløpsrør slisses i lecaveggen slik at flisleggingen skjuler installasjonen.

D Servanter på toaletter i garderober leveres i dim. ca 560 x 360 mm, med oppløft og forhøyet kran for fylling av drikkevannsflasker (30 cm fra bunne av vasken). Servanter monteres på skjulte konsoller, avløp slisses i lecaveggen slik at flisleggingen skjuler installasjonen.

Dusj.E Dusj med temperert vanntilførsel og tidsstyrt styring type trykknapp eller

automatikk. Installasjonen er vandalsikret med dekkbeslag i rustfritt stål. Antall dusjer angis som stk. Det skal være 7 dusjarmaturer pr garderobe.

SlukF Gulvsluk på dusjrom utføres som gulvrenner i rustfritt stål langs vegger slik at

ensidig fall kan etableres. Dimensjon og utførelse spesifiseres av leverandør. Mengder angis som antall meter.i hvert dusjrom.

Diverse

G Levering og montering av kjøkkenbatteri samt avløp til benk( i begge etasjer ).H Levering og montering av batteri tilpasset benk/vask på klassebaseI Utslagsvask og kran for fylling av bøtterJ Vann og avløp til automater.K Tilkopling oppvaskmaskiner i begge etasjer.L Tilkobling vaskestasjon i rom 142 inkludert nedsenket tappekum.


49

ArmaturAlle armaturer skal være av ettgrepstype, med keramiske skiver/pakninger og i trykkstøtdempende utførelse. Det skal benyttes anerkjente merker som fabrikat Oras, F.M. Mattson, F.Grohe, Hansa eller tilsvarende kvalitet. Armaturer skal leveres og monteres i på alt utstyr som vist på arkitektens tegninger, romskjema og beskrivelse. Valg av leverandør skal være identisk for hele bygget.På alle hovedkurser monteres avstengningsventiler.Ventiltype: Kuleventil, og for dimensjoner over DN 20 skal disse være med gir.Foran hvert sanitærutstyr monteres avstengningsventiler, kuleventil som type Ballofix eller tilsvarende kvalitet.Utstyr skal kunne avstenges og utskiftes ved fullt vanntrykk på anlegget.På topp av opplegg for varmt - og kaldt forbruksvann, monteres nødvendige vakuumventiler i henhold til forskriftene. For dusjer benyttes vannsparende løsninger med tidsstyrte systemer. Det skal medtas sirkulasjonspumpe og sentraltermostat for dusjkretsen. Reguleringen for temperaturen på dusjkretsen settes på veggen i garderobe 128. Plassering avklares med arkitekt.Alle håndvasker i garderobene skal bare ha kaldt vann. Håndvasker i dommer/trenergarderober skal ha varmt og kaldt vann. Dusjene skal også ha termostatbatteri. Det skal være 7 dusjarmaturer pr garderobe.Det skal monteres knagger av god kvalitet med et antall til 30 personer pr garderobe dog kun til 2 personer pr dommergarderobe. For vanning / spyling av utvendige arealer medtas 2 stk frostfrie utekraner med 3/4 kupling, slik at aktuelle arealer kan dekkes med rimelige slangelengder. Plassering på yttervegg under trapp ved rom 135 og ved høyre side av porten ved rom 143.

IsoleringKaldtvannsledninger og nedløpsledninger for takvann isoleres med neoprencellegummi. Varmtvannsledninger isoleres med mineralullskåler. Synlig isolerte ledninger avdekkes med korrugert aluminiumskledning.

32 Varmeanlegg

GenereltVarmesentralen er plassert sammen med ventilasjonsanlegg i rom 302. Varmesentralen skal baseres på gass og elektrisitet som energigiver. Varmesentralen betjener følgende kurser. Radiatoranlegg og gulvvarmeanlegg Nye ventilasjonsanlegg system 360.21 og 360.22

OppvarmingssystemDet skal benyttes radiatorer til oppvarming av bygget i 2. etasje. På våtrom og garderober i 1. etasje og inngang/amfi skal det legges vannbåren gulvvarme. Øvrig oppvarming i bygningen vil være basert på entreprenørens beregninger. Evt tilleggsvarme ved vindusvegg/østfasade må vurderes.


50

LedningsnettFor varmeledninger med dim opp til DN50, benyttes tynnveggede, galvaniserte stålrør og rørdeler med pressfittingssystem. For varmeledninger større enn DN50, benyttes sorte sveisede stålrør. Ledningsnettet skal planlegges slik at alle arealer med varmebehov skal betjenes.Samtlige ledninger skal trykkprøves.Føringsvei for varmerør til radiatorer skal være ved fasaden over vinduer og på samme plan som radiatorer de forsyner. Rør legges skjult i innkassinger.

ArmaturAll armatur skal være minimum PN6. For ventiler opp til DN50 benyttes kuleventiler, for større ventiler benyttes spjeldventiler. Stengeventiler monteres på alle kurser og ved utstyr Kombinerte stenge- strupe- måleventiler monteres i returledningen ved alle hovedkurser. Alle høydepunkter på ledningene skal ha luftventil. Tømmeventiler monteres i ledningenes lavpunkter.

Reguleringsventiler velges av fabrikat Ballorex, TA, HM eller tilsvarende. Kuleventiler med hendel benyttes opp til DN 50. For dimensjoner over dette benyttes innspente spjeldventiler

UtstyrDet monteres radiatorer i sidebyggets 2. etasje. Radiatorene plasseres slik at kulderas fra vinduer unngås. Radiator med type vertikale spalter for gulvmontasje skal benyttes. Det påregnes å benytte inntil 20 stk radiatorer. Det skal monteres nye termostatventiler på radiatorer. Det benyttes sirkulasjonspumper type våtløpere. Pumper skal være turtallregulerte

avhengig av trykk,.

IsolasjonI prinsipp skal alle varmeledninger isoleres, unntatt korte synlige ledninger til varmeelementer. Som isolasjon benyttes mineralullskåler med alufolie. Ventiler isoleres med ”puter” som lett kan demonteres.Synlige ledninger mantles isoleringen med korrugert aluminium.Synlige stikkledninger til radiatorer behøver ikke isoleres.


51

Documents

A - Nordstrand Idrettsforening · Web viewSaltak utføres som massivtak i prinsipp som varmt tak med 300 mm isolasjon. På byggets østside og deler av vestsiden er det utvendige