Aarsrapport NHO Service 2011

ÅRSRAPPORTfor NHO Service

2010-11

a?rsberetning2010/11:Dialog2007-2 07-07-11 10:07 Side 3

2

INNHOLDForord......................................................................................................03Arbeidsliv..............................................................................................04Næringspolitikk.................................................................................08Informasjon..........................................................................................12Renholdsbransjen..............................................................................16 Bemanningsbransjen........................................................................20Sikkerhetsbransjen............................................................................24Helse- og velferdsbransjen..............................................................28Bedriftshelsetjenester.......................................................................32Ambulanser..........................................................................................34Forvaltning, drift og service...........................................................36Skadebegrensning.............................................................................40Kantiner og catering ....................................................................... 42Attføringsbedriftene.........................................................................44Ansatte...................................................................................................48

RReeggnnsskkaappeennee ffoorr NNHHOO SSeerrvviicceeoogg ddee uulliikkee bbrraannssjjeennee eerr ssaammlleett ii eenn eeggeenn ppuubblliikkaassjjoonn

NHO ServicePb. 5473 Majorstuen 0305 OsloTelefon: 23 08 86 50Besøksadr.: Næringslivets HusMiddelthuns gt 27. Majorstuen, Oslowww.nhoservice.noTrykk: Akershus ReklameteamRed. Baard Fiksdal Foto: Olav Njaastad, Arnstein Staverløkk ogBaard Fiksdal Opplag: 3.000.


3

Islutten av juni 2011 kom nyheten omat renholdsoverenskomsten vil bliallmenngjort og at det fra 1. septem-

ber blir forbudt å lønne renholdere la-vere enn 151,67 kroner timen. Dette eren stor fordel for våre medlemmer og al-le som slåss sammen mot sosial dum-ping. Allmenngjøring kommer ettermange års tålmodig arbeid.

DDet eer iikke ttil åå llegge sskjul på at både detå være organisert i NHO Service og det åfølge alle lover og forskrifter koster. Deter derfor heller ikke til å undres over atbedrifter fra tid til annen spør seg om deter pengene verdt? Særlig når vi i årevis harsett at markedet med det offentlige i spis-sen nærmest har premiert useriøse fore-tak.

Desto mmer ggledelig er det at myndighe-tene nå igangsetter en rekke tiltak som vihar kjempet for i en årrekke. Flere av vå-re bransjer opplever nå bedre lovregule-ring, godkjenningsordninger som for-plikter oppdragsgivere, og ikke minstkrav om lovfestede lønns- og arbeidsfor-hold som minsker konkurransefortrin-net til de useriøse.

Jeg ttror mmye aav det som har skjedd detsiste året på godt og vondt er tidenes om-veltning for private servicebedrifter. Vihar mye å takke statsråd Hanne Bjur-strøm for selv om den rødgrønne regje-rings holdning til private alternativer ik-ke alltid er noe å juble over. Næringspo-litisk har vi fått mange tilhengere ogopplever spennende dialog. Neste utfor-dring er høstens kommunevalg hvornye aktører forhåpentligvis vil forstå sittansvar og sørge for at samfunnets ressur-sene blir brukt på en mer produktiv må-te enn før. Konkurranseutsetting vil tro-lig få vind i seilene.

NHO SService er meget aktiv i NHO-sys-temet og bidrar til å sette dagsorden sen-tralt i organisasjonen i større grad ennfør. Våre hjertesaker får god plass på ge-neralforsamling, småtinget, årskonfe-ransen, i regionale tiltak og på andre må-ter.

Vi oopplever samtidig at medlemstallet iNHO Service øker oppsiktsvekkende ogat vi nå er nær 1.700 virksomheter. Nye ty-pe bedrifter og bransjer strømmer til for-di de trenger og vil ta del i vår påvirk-ning, utvikling og bistandsaktiviteter.Mange av dem vil oppleve at vi nå kan høs-te nytte av mange års politisk arbeid.

forordPETTER FURULUND, ADM.DIR. I NHO SERVICE

Nå kkommer skikkeligheten til nnytte


4


RRÅDGIVNINGEn av de viktigste oppgavene for NHO Service er å giarbeidsrettslig og annen rådgivning til medlemmer.

SIKKERHETGjennom medlemskap i NHO Service får du sikkerhetog beskyttelse. Du får som arbeidsgiver et seriøsitets-stempel som ingen andre kan gi.

TARIFFOPPGJØRDet kalles gjerne for årets vakreste eventyr, tariffopp-gjøret. For oss er det harde forhandlinger som må til forå håndtere 15 overenskomster for våre bransjer. Over-enskomstene regulerer lønns- og arbeidsvilkår for vå-re medlemsbedrifter, og er normsettende for de ulikebransjene generelt.

RETTSSAKERNHO Service prosederer rettssaker på vegne av våremedlemmer.

KURSNHO Service arrangerer en rekke kurs. Mest populærter arbeidsrett og IA/HMS. Vi tilbyr bransje- og be-driftstilpassede kurs.

ARBEIDSLIV

5


6

Arbeidsliv PPrinsippavtalen ffor Bemanningsbransjen1. mai 2010 inngikk LO og NHO en tarif-favtale for bemanningsbransjen. Det harvært en lang prosess frem mot å få opp-rettet en felles tariffavtale for alle utleidearbeidstakere uavhengig av hvilkenbransje de leies ut til. Flere bemannings-bedrifter har i løpet av 2010 blitt bundetav tariffavtalen. Arbeidslivsavdelingen iNHO Service jobber aktivt med prakti-seringen og utviklingen av avtalen.

VaktbransjenNHO Service arbeidet i 2010 aktivt medinnspill til departementet i forbindelsemed utarbeidelsen av forskriftene tilvaktvirksomhetsloven. NHO Servicevektla i den forbindelse også informa-sjon til egne medlemmer og markedet.

StandardkontrakterNHO Service og medlemsbedrifterinnen BPA-sektoren deltok i en komité iregi av Norsk Standard for å utarbeidestandardbetingelser for kjøp av bruker-styrt personlig assistanse (BPA). Komite-en ble ledet av advokat Bjørn Jacobsen.Standarden er ventet å foreligge somme-ren 2011.

NHO Service igangsatte på forespørselfra skadesaneringsbransjen et arbeidmed å utarbeide alminnelige kontrakts-betingelser for kjøp av skadesanerings-tjenester. Kontrakten er ventet å foreligge somme-ren 2011. NHO Service igangsatte likele-des et arbeid med å utarbeide en ny stan-dardkontrakt for kjøp av kantinetjenester.Kontrakten er ventet å foreligge somme-ren 2011.

Tariffoppgjøret2010 var et krevende tariffår for NHOService.Året startet med streik blant sykepleierei private helse- og velferdsbedrifter.Norsk sykepleierforbund krevde etable-ring av en tariffavtale for sine medlemmertilnærmet lik forbundets avtale med of-fentlig sektor. Avtalen skulle gjelde med-lemsbedrifter i NHO Service innenhelse- og velferd, attføringsbedrifter ogbedriftshelsetjenester. Kravet ble avvistfra NHO Service da tariffavtalekravet vil-le gi forbundets medlemmer bedre tariff-vilkår enn det som allerede i dag er frem-forhandlet i etablerte overenskomstermed bl.a. LO/Fagforbundet. Verken for-handlinger eller mekling klarte å forhin-dre at forbundet tok ut i alt 100 medlem-mer i en streik som varte i 11 dager. Strei-ken fikk betydelig medieoppmerksom-


7

het. Norsk sykepleierforbund frontetstreiken under logoen ”Nei til Pirat Sek-tor”. Den 5. februar 2010 grep statsrådHanne Bjurstrøm inn og varslet tvungenlønnsnemd grunnet fare for liv og helse.I den etterfølgende behandlingen i Riks-lønnsnemda fikk NHO Service fulltgjennomslag for sine synspunkter. Re-sultatet var at Norsk sykepleierforbund-ble gitt parallellavtale til den inngåttepleie- og omsorgsoverenskomsten medLO/Fagforbundet. Dette var identiskmed forhandlingstilbudet som tidligerevar fremmet av NHO Service.

I mai måned var streik nummer to et fak-tum. Norsk Arbeidsmandsforbund brøtbåde tarifforhandlinger og mekling medNHO Service vedrørende Renholdsover-enskomsten. Forbundet tok ut i alt 2.500renholdere i streik i perioden 20. - 28.

mai. Det hadde da ikke vært streik i ren-holdsbransjen siden 1974. Årsaken tilkonflikten var uenighet om lønnsnivåfor renholdere. Streiken ble avsluttet et-ter at organisasjonene avholdt nye for-handlinger.

Den 12. juni ble det igangsatt streik for ca2.500 vektere da Norsk Arbeidsmands-forbund brøt forhandlingene og mek-lingen med NHO Service. Denne gangenvar det Vekteroverenskomsten som stri-den sto om. Streiken varte frem til 20. ju-ni. Årsaken til konflikten var også her i ho-vedsak uenighet om lønnsnivå. Konflik-ten ble løst etter en ny meklingsrundehvor også LO og NHO var sentrale aktø-rer.

Tarifforhandlingene for hhv AMB over-enskomsten med LO/Fellesforbundet,

Ambulanseoverenskomstene med hhvLO/Fagforbundet og YS/Delta, samt Par-keringsoverenskomsten, Overenskom-sten for tunnel-, bom og bro, Service- ogvedlikeholdsoverenskomsten, alle tremed LO/NAF, kom alle i havn etter ordi-nære tarifforhandlinger.

Pleie- og omsorgsoverenskomsten medFagforbundet fant imidlertid først sinløsning etter mekling.

NHO Service har under alle tariffor-handlingene, meklingene og streikeneerfart et velfungerende konfliktbered-skap. De nyttige erfaringene fra tariffå-ret 2010 vil vi ta med oss i kommende ta-riffoppgjør.


8

NÆRINGSPOLITIKKKKORREKTIVUansett sittende regjeringers politiskedagsorden jobber NHO Service for å bed-re rammevilkårene til våre medlemsbe-drifter.

MARKEDVi jobber for å utvide markedet for tje-nestesektoren og sikre at konkurranseskjer på like vilkår.

BUDSKAPVårt viktigste budskap i næringspolitik-ken er at bedre samarbeid mellom of-fentlig og privat sektor vil gi mer velferdfor pengene.


9

ARBEIDSMINISTER HANNE BJURSTRØM

GÅR INN FOR GODKJENNINGSORDNING,ID-KORT OG ALLMENNGJØRING AV TARIFF.DETTE ER DE VIKTIGTSE TILTAKENE SOM

SKAL LØFTE RENHOLDSBRANSJEN. EN DEL

AV VEIEN BLE TIL PÅ KONFERANSEN "FRA

SKITTEN VASK TIL REN IDYLL", SOM NHOSERVICE / NHO, NORSK ARBEIDS-MANDSFORBUND (NAF) / LO ARRAN-GERTE I OSLO KONSERTHUS 26. JANUAR

2011.


10

RReformer ffor bbærekraftig vvelferd Den norske velferdsmodellen er ikke sta-tisk eller et historisk endepunkt i utvik-lingen av ”det gode samfunn”. Modellenmå reformeres for å være bærekraftig og-så i fremtiden. Vi kjenner utfordringeneog vet at modellen vil bli satt underhardt press i årene fremover. Derfor må detgjennomføres reformer som kan bidra tilat vi får mest mulig velferd ut av begren-sede ressurser, kort sagt, vi må øke pro-duktiviteten i tjenesteproduksjonen.

NHO Service har gjort beregninger påhvilke velferdsgevinster vi kan oppnåved økt produktivitet i den tjenestepro-duksjonen som kommunene har ansva-ret for. Vårt viktigste budskap er at et bedre sam-arbeid mellom offentlig – og privat sek-tor vil gi mer velferd for pengene. Privattjenesteytende sektor er ikke en trusselmot velferden, tvert imot. Privat sektorkan bidra til bedre ressursutnyttelse og påmange områder gi brukerne av sentrale tje-nester reell valgfrihet.

Konkurranse er en sjeldent sterk driv-kraft for innovasjon. Behovet for innova-sjon er selvsagt ikke begrenset til privatsektor. Tjenesteytende sektors betyd-ning er økende og er i dag den viktigstedrivkraften for vekst og nye arbeidsplas-ser i Europa. Tjenestesektorens betyd-ning for vekst og velferd må gjenspeiles ibedre næringspolitiske rammevilkår.NHO Service jobber for et større tjene-stemarked – vi vil åpne dørene for våremedlemmer og sikre likeverdige kon-kurransevilkår.

Tiltak● Frem mot kommunevalget 2011 harNHO Service trappet kraftig opp møte-aktiviteten med de politiske partienesom har vist interesse for å åpne for pri-vate leverandører og styrke det offentli-ge tilbud. ● Vi har samarbeidet tett med NHO i de-res prosjekt rettet mot offentlig sektor(bl.a. i forbindelse med Småtinget 2011 ogÅrskonferansen 2012) ● Vi har bistått over 50 kommuner medlokale analyser høsten 2010 og våren2011.● Analyser for 200 kommuner er pu-blisert på et eget nettsted rettet mot mål-grupper i kommunesektoren. Det er lagetet omfattende kurstilbud om hva politi-kere trenger å vite om konkurranseut-setting, hvor det gode innkjøp og admi-nistrative omstillingsprosesser er sen-tralt. Kursmaterialet er laget slik at poli-tiske partier på alle nivåer, kan trekke påtemaer som er sentrale for å lykkes medprivate leverandører i tjeneste for det of-fentlige.

Døråpner ii kkommunene Det er et viktig mål å øke omfanget avprivate alternativer i kommunal tjenes-teproduksjon. I 2010 har NHO Serviceprioritert å være tilstede på viktige arenaerfor kommunepolitikere. På tross av at flere politiske partier er po-sitive til et tettere samarbeid med privatsektor i kommunene, er det et faktum atutviklingen går sakte i ønsket retning. I2010 deltok vi med foredrag og stands påde årlige store kommunalpolitiske kon-feransene til de største opposisjonsparti-

ene på Stortinget. Dette var partier somlå an til et svært godt kommunevalg i2011 og følgelig var de en helt sentralmålgruppe for vårt arbeid.

Budskapet om hvordan kommunenekan få mer velferd ut av begrensede res-surser var sentralt og bidro til sterk etter-spørsel etter analyser for ressursbruk forkommunene. Dette medførte stor opp-merksomhet i lokale medier over helelandet. NHO Service var premissgiverfor en mer kunnskapsbasert debatt omhvordan kommunene kan få mer velferdfor pengene.

Endringsvegring oog mmyter Da NHO Service presenterte sine bereg-ninger for kommunal ressursbruk ogviste hvordan man kan oppnå mer vel-ferd for de samme pengene, stakk vi hån-den i et vepsebol. Ved å bruke kommu-nenes egne innrapporterte tall (Kostra) –og sammenligne dem med kunnskapom priser oppnådd i anbudskonkurran-ser, hadde vi grunnlag for å kunne si noeom hva utvalgte tjenester kan koste –hva som er beste praksis. Det bør ikkevære kontroversielt å søke kunnskap omhvordan knappe ressurser brukes i dag, oghvordan disse alternativt kan brukes en-da bedre til beste for innbyggerne. Dethandler om god husholdning.

Vårt arbeid overfor kommunene blemøtt av en motkampanje fra krefter somikke ønsker reformer som inkludererprivat sektor eller valgfrihet for tjeneste-mottakerne. Arbeidet med å bistå kom-munene med kunnskap og konkrete rådom hvordan de skal lykkes med konkur-ranse som virkemiddel for bedre ressurs-utnyttelse og kvalitet i tjenestesektoren

Næringspolitikk


11

vil fortsette. I dette arbeidet har vi et tettsamarbeid med NHO sentralt. Før kommunevalget vil NHO Service isamarbeid med NHO sentralt lansere eteget nettsted rettet mot beslutningsta-kere i kommunene og mediene. Her vil vå-re analyser for landets 200 største kom-muner være sentralt innhold.

KKurs ffor kkommunepolitikere I 2010 ble det i mange aviser presentertsom en nyhet at NHO Service holderkurs for politikere. ”Nyheten” ble fremstiltsom et bevis på at NHO Service haddeinnledet et formelt samarbeid med parti-ene på høyresiden. Dette forsøket på åfremstille en slags konspirasjon kunnevi lett avfeie ved å vise til at våre kurs ertilgjengelige for alle som er interessert.

Usikkerhet og mangel på kunnskap omalternativer er en barriere mot nytenk-ning i mange kommuner. For å bidra tiløkt kompetanse hos politikere i kom-munene utarbeidet vi et kurs i konkur-ranseutsetting. Kurset er en grundigtrinnvis gjennomgang av alle elemen-tene i en konkurranseutsettingsprosess.Dette kurset er utviklet i samarbeid medpolitikere og er ment gjennomført avpartienes studieforbund. Kurset tilbysalle partier og er allerede i bruk.

Utfordringer ii hhelse oog vvelferd I midten av februar 2011 ble det avdekketbrudd på arbeidsmiljølovens regler omarbeidstid på et sykehjem drevet avAdecco. Saken var svært alvorlig. Lig-nende tilfeller av lovbrudd ble avdekketved andre sykehjem drevet av Adecco.Kommunene reagerte ved å si oppkontraktene - Adecco Helse ble valgtbort. Denne muligheten til å velge bort til-

bud som ikke lever opp til det som er av-talt ble et viktig poeng i debatten somfulgte. NHO Service deltok aktivt i de-batten. I kjølvannet av denne saken hardet kommet frem at brudd på arbeids-miljølovens regler om arbeidstid er ut-bredt både i Helse-Norge og i Kommune-Norge. I følge Arbeidstilsynet er ikkeulovlig bruk av overtid noe som skjer of-tere i privat sektor enn i det offentlige. Vihar fått en nødvendig debatt om reform-behov i lovreguleringen av arbeidstidsom kan bidra til arbeidstidsordningersom er bedre tilpasset arbeidstagernesønsker og behovene i helse- og omsorgs-sektoren. Vi har også fått en viktig debatt om kva-litet i eldreomsorgen. Det er dokumen-tert at konkurransen fra private selska-per innen eldreomsorg har ført til økt fo-kus på kvalitet og utvikling av nye me-toder for å utvikle denne. Effektiv res-sursutnyttelse skal ikke være i konfliktmed målet om kvalitet. NHO Service øn-sker sammen med helsemyndigheter,KS og forskningsinstitusjoner å være enpådriver i arbeidet med å utarbeide må-lemetoder, fastsette mål, måle og synlig-gjøre resultatene. Denne debatten blirsvært sentral for NHO Service.

Klage ppå KKLPs ppensjonmonopolknyttet ttil ssykepleiereNHO Service mener at private helse- ogomsorgsvirksomheter må få velge pen-sjonsleverandør for egne sykepleiere.Det vil skape mer konkurranse om pen-sjons- og forsikringsprodukter. Mono-polordningen er også i strid med EØS-av-talen. NHO Service har derfor klaget ord-ningen inn for ESA og ber de vurdere ombedriftene også kan få kjøpe tjenesteneav andre forsikringsselskap. Fra NHO

Service side legges ned betydelige res-surser for ESA og – eventuelt – domsto-len, slik at helsebedrifter skal kunne vel-ge pensjonsleverandør i fremtiden.

Et lleverandørvennlig offentlig mmarkedNHO Service ønsker å bidra til bedre le-verandører og oppdragsgivere i det of-fentlige markedet. NHO Service lagerderfor kurs og holder foredrag, som skalbringe aktørene i bedre forståelse avhverandres behov. Mange konkurranserer tuftet på mekanismer som virker for-dyrende og meningsløse i konkurran-sen. Det arbeides derfor svært aktivt medpraktiske problemstillinger som bidrartil innkjøp av høyere kvalitet, samt sikreat fokuset på pris er proporsjonalt medkrav til tjenesteinnholdet. I mange tilfel-ler har oppdragsgivere endret innkjøps-fokus etter møte med NHO Service.

NHO Service har gitt innspill til en-dringer i anskaffelsesregelverket oghvordan det fremtidige håndhevelsessy-stemet skal se ut.

Internasjonalt aarbeidRammevilkårene for bedriftene, påvir-kes i betydelig grad av EØS-reglene. Der-for er NHO Service med i BusinessEuro-pe (BE) som er det organ som arbeidertungt inn i EU-systemet i Brussel. NHO Ser-vice sitter her med to representanter. Ho-vedfokus er på offentlig marked og tje-nestedirektivet. I tillegg er vi represen-tert på bransjenivå i andre internasjona-le foreninger, og i ulike undergrupperfor disse. På nordisk nivå, har NHO Ser-vice særdeles god kontakt med svenske ogdanske søsterforeninger.


SSTOR OOPPMERKSOMHETTre streiker var viktigste årsak til at NHO Servicesatte ny rekord og ble omtalt i flere tusen artiklerog annen medieomtale i 2010.

FORSVARNHO Service legger ned et betydelig arbeid åforsvare våre medlemmers interesser i mediene.

SYNLIGGJØRINGÅ synliggjøre bedriftenes samfunnsnytte er en viktig oppgave for NHO Service.

VERKTØYI vårt informasjonsarbeid legger vi vekt på at duskal finne mye nyttig informasjon og verktøy påvåre nettsider, i nyhetsbrev og i andre kanaler.

INFORMASJON

12

VEKTERENE STREIKET I JUNI 2010. HER ER ADMINISTRERENDE DIREKTØR

PETTER FURULUND I NHO SERVICE OG FORBUNDSLEDER ERNA HAGENSEN I

NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND PÅ VEI INN TIL MØTE MED

RIKSMEKLINGSMANNEN. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM, SCANPIX.


13

ØR

NSEN I


14

Slik ble medieåret Mediainteressen for NHO Service var re-kord-sterk i 2010-11. Det skyldtes førstog fremst streikene i første halvår av2010, der etter tur sykepleiere, renhol-dere og vektere var i konflikt. Den såkal-te Adecco-saken vinteren 2011 førte ogsåtil at vår informasjonsvirksomhet gikkpå høygir. Særlig lokale og regionale avi-ser har vist betydelig interesse for analy-ser fra NHO Service som viser potensia-let for økt produktivitet i kommunersom vil konkurranseutsette tjenester.I et normalt år får NHO Service omtale ica 1.000 artikler på papir og web. I 2010

fikk vi nær fire ganger så mye; 3.842 opp-slag. Artikler med likelydende innholder ikke medregnet. Den 11 dager langevekter-streiken i juni er et eksempel.NHO Service ble her omtalt i 763 opp-slag. De medier som ga streikene størst ogmest oppmerksomhet var NRK, VG ogAftenposten, viser statistikk fra Opoint.

VVårt nnettstedVårt nettsted nhoservice.no er videreut-viklet i 2010. Nettstedet fikk 129.747 be-søk i 2010 mot 103.545 besøk året før.Dette er en vekst på 20 prosent. Nettste-

det hadde 77.665 unike brukere som tilsammen var innom 356.148 sider i løpetav året.

NHO Service strategi på web er å priori-tere allmenne nyheter av interesse for al-le servicebedrifter i Norge. Dette publi-seres i kombinasjon med kommentarer og synspunkter innen næringspolitikk ogarbeidsliv.

Viktig er også vår medlemsservice med ju-ridiske dokumenter, publikasjoner,oversikt over kurs, konferanser og an-

Tips oss på telefon 77 01 80 01 Nord-Norge kr 20,- Sør-Norge kr 25,- Sverige kr 25,-

Grunnlagt 1887Uke 5 - Nr. 28 - 124. årgang

3. februar 2011

TORSDAG

Nyheter Side 4 og 5

Nyheter Side 15

Nyheter Side 6

Sport Side 27

Kultur Side 38

Håper på mer kulturbråk– Hva ville du ha brukt en kvart milliard kulturkroner til? Spørsmåletstiller redaktør Øyvind Arvola i en kommentar.

i dag fredag lørdag

+1 -3 -5

Helsefagelev i SpaniaWeronica Johansen (17) valgteCosta Blanca som skolested.

Har startetprivat omsorg

Nå kan folk kjøpe privat omsorg. Harstad Pri-vate Omsorgstjeneste er etablert, og nå starterjakten på kundene. På Kanebogen senter var

Asgeir Stenhaug en av mange som fikk infor-masjon om tilbudet fra direktør TrudeWebster og sykepleier Lisbeth Eilertsen

FOTO

:Gur

id Iv

arhu

s N

æss

Kamp om lokaliseringPolitikerne vil velge Langmoansom sted for en flerbrukshall, trorKnut Stokmo og Totonor.

Kjemper for byskolen

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

|8 |TEHYN|

ksunsettakS

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

,diebratravS:k

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

oggniksavitvh

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

nipmudlaisosg

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

gn

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

snarbsdlohneR:TTAATSTU

ERK

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

revurofdnatsnejgtrævrahnejs

EVE

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

poksunsettaksgodlohrofegidr

ORE

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

oNreverkåN.eneråmonnejgpp

VPP

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TUSILLdtadnubrofsdnamsdiebrAksro

SAVVA

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

SJTRArted

K

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

ERKabe etyen. NergB

oner timen i0 kr2or under jobbet ffo

enholdrk svitlaEn

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

EVE481påtimelønnenha

enholdsbedrrieholderkaAF det som de vil, sNFiffnemnda.arTtil er t

enhororffoing jørmennggjsøknaLOesendtligyN

dankøS

-lei

der

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

OREensen.agH

estsenedegseet ke tvtigahar den neg

uper lipsemangsåoiansjen briedt br

dumpinsosial samt

goonerkrminsterift

-enal alle rgoLO år F-iff-oldsbedr-allom da

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

VPPmenerene, åre

-erorstenden ffor,detmedunna

diorF. årr.02ervo-utt ærvhar , ng

S-AB

øltU

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

SAVVAEIRES

NSEGHAERNAeresinagrrgorellennøietforøtregnidnelt

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

KN,ESesekk

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

nutblireerandrvinneanggeM

[email protected]

BERGEN

elsen.gevfagbelønn må til, mene

g minsv oakringsr

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

ublitråffåesletallitsdloh-sdiebrranetulednE

nagrrgorellennølåpeggeaaglkforøtreggenidnelttU–

timen.under er artilsvønnen L

et bleaketore ffoterrstgierudet til em frlønn neds

kr50 27un kalt utbettt fåenholdrksvitlaEn.fjori

edekkvaavblesomholdorffodeer densøknaI e.ør56

481på timelønnenha

etttyn

er-est

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

ebåpreggenepenejttjtederøjggjlivnojssjvarkereggenetrS–.nenojssjautiserdebsdiebrrAlivretfftridfgnnindrosgninnejkkj

eerelbaabteådeVVeensen.agH

vor hdekkfirmaer ffoøstannetblanter

errvebarblirDet–gnniksavtivH

ekkeilsarffrd-pporelle

g.egseresinåekkekietfft

onerkr02t ned.e lag

-enlandsut-måi onerr

hakalsderenergBietet til st viet goonerkr

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

edvagnitnsokeåeregileksnav-atnemukodlit

t etnemetrapeds-ebsdlohnerroffo-doggiltlneffffeone

, sierkingasvvitvaavlaginnseørr

Dete.errvg oer

bsglegnagoleudennukerbutgilræs

dnnutetaksnirændene

peremrænekkkitraneIkrderaillimfntetaksåp

adrHoitdeegninegreB»

ttakSS-AB

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

nejssjnarb-ggybmoese

g adrøL.dter eeslegard

rovhhvregn-tysteenejttåp

A Breseiresle.gilrårenork

0 1galmorofsteynsdnala

taresivre

legardnnuteEIRES

s:E.HnnHtniait:AA:SU

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

eps:

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

.ABtil ensen, gErnaAF), (NorbundmandsffoArbkNorsilederorbundsffo

edkarbeidsmarrøft tet i får dejoestenedenereoftdetdiorffonutblireerandrvinneanggeM–

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

oerttkasv aavelseagnndrUmelbropgiraVVa

delsdnubrrbofforeisg,ilrådtebednakaD.rerøtka

ublitråffåesletallitsdloh

-aHa-beids

sierd, obben

etttyn

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

eksnØhtt

orvice tNHO Ser

tilgoreggenrietesvnididroffo,ppoetratshnakgadI.etttasnaebåpreggenepenejttj

,err,giftvvgago

.neredg idlevelatekkeilsarffrd

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

øletsnimreedieneggenridsølnakkatlit

ld b idor kampen

. paksnnuketåmsrevevrktedtslehmosmevhedvagnitnsoke

lohnerråstutego-tnar

sylekøsravæntropsnartvåsgadnøSbsglegnago

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

moklevnnaHavE

melatebramellenojessjffeorpte-rotffouvaaveggenames

leon.abaitSsipTtttetynnyk

rennejKKj

.rutrofnejssnarbsdg adI.nejssjnarbsvile

-austerotmttetertesrgåisnem,negniræ

peremræniv.nejssjnarb

å

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

mnegaagetsnim

mrleist:naakslititudr

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

TOFErna Hagensen.orbundsleder i N F– VERRE:

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

O: NAF,NAF

vice.lund i NHO SerteetPT BEDRING:– MO

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

O: NHOTOF-uruer F

imirenemnaHiørektdirendeerrt

FuruerettPsiertil,andhelt det måder

hjemetaviprtil erranbrvaavdelenDen–.edetkoffmarpr

inmen ser bedre hjem etavii pr

enhot rarmot sv

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

mogiletkatrebonlivteD–.OLlitnedan

avaavregnnehlitnaH.retfftridebndrosgninnejkkj

esrelbaatetetdtrurednure

oskils,trok-DIsivnaH.tedek

edieneggenrid

eyntaditreldivice.SerNHOi

-sdminiaulund, emidlerkviredr

t at arsvsåerm-evlevsomnsjen

ore ffong i sikter håpløs,oldsarbeid

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

.nuhreisseD.res

enyøroffoesøriesuneffffeO–

.rågååpbrrbatravs

avsnaernetusesdoffosdnamaHavE

åtgaaglåpvolrilbtedmenedlohrroffoerdebko

-kk-øssgnriøjggjnnemllak retsnetusesdren-sdlohnerroffognnin-doggiltlneffffeoneslivggggegllitIg.ninder,nejssjnarbebggegggyygbimovaavgnriøffønnitalitres-ramellenojessjffeorpte

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

.ppilsD.enøtkktaeggeiltln

diebggggilraetannubrro

negaag

TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVV

VVVVVV VVV

VVV

Antall strafferettsligeanmerkninger har gåttradikalt ned etter atOslo-politiet begynte åsjekke vekteres van-del. Fra 2009 til 2010ble vektere med slikeanmerkninger på rul-lebladet nær halvert.Politiets vandelskontroll i 2010omfattet til sammen 7.542 perso-ner, vektere og andre ansatte, i 42vaktselskap med hovedkontor iOslo. 153 personer ble registrertmed en eller flere straffbare for-hold - dom eller forelegg - siden 1.januar 2009. Tilsvarende tall forforegående år var 280 personermed alvorlig plett på rullebladet.

God fornøyd– Vi er meget godt fornøyd medutviklingen. Samarbeidet mellompoliti og bransje er svært godt ogbidrar til det positive resultatet,sa politiinspektør Bjørn Vandvikda han presenterte kontrollresul-tatet i Politihuset i Oslo fredag.

Han får full støtte av adminis-trerende direktør Petter FurulundNHO Service, som stilte på vegneav bransjen.

Alvorlige forholdDe første mer eller mindre syste-matiske vandelskontrollene blegjennomført for vektere i arbeid i2007, men det er først de siste par-tre årene at kontrollene er satt iskikkelig system.

Det store flertall av straffebare

forhold gjelder brudd på veitra-fikkbestemmelsene, men av al-vorlig grad ble det avdekket sekstilfeller av sedelighetsforbrytelser,alvorligst voldtekt av mindreårig.Domfelte har sluttet i jobben.

Ellers ble 11 prosent registrertfor ordensforstyrrelser, 8 prosentfor vold, 5 prosent for brudd pånarkotikalovgivningen, ingen avdem betegnet som grove brudd, 4prosent for tyveri/bedrageri, 2prosent skadeverk, 1 prosent nas-keri og tilsvarende for dokument-falsk.

– Vi har i mange år ivret forslike vandelskontroller. Det ergledelig å kunne konstatere at an-tall overtredelser går nedover,sier administrerende direktørPetter Furulund i NHO Servicetil NTB. NHO organiserer rundt 90 pro-sent av landets registrerte vakt-selskaper.

– Vakt- og sikkerhetsbransjener avhengig av tillit og gjennom etkonstruktivt samarbeid med poli-tiet blir de gitt muligheten til åsikre at de kun har ansatt perso-

ner som kan oppretthofredsstillende vandel, sielund.

25 av de Oslo-baserte pene har en eller flere med vandelsanmerkninghar ifølge NHO-direktøretert i at 52 av de aktuelle vhar sluttet, 45 fortsetter oav dem er situasjonen fouavklart. (ANB-NTB)

Av ARNE BØ

Færre vektere medplett på rulleblade

I FRAMGANG: Direktør Petter Furulund i NHO Service og politiinspektør Bjørn Vandvik er skjønt enige omterbransjen er i framgang – vandelen blir bedre og straffbare forhold færre. (Foto: Morten Holm/Scanpix)

d b l dd b l d• [email protected]• [email protected]• kommentar-/debattre• kommentar-/debattre

kk

undundLLedaktør Jon Magne edaktør Jon Magne

fradrag for tfradrag for tom å innføreom å innføre«Landsmøte«Landsmøte

tjenester tjenester e et skatte-e et skatte-ets vedtakets vedtak

ididddnono

erervvverdidebatt.noverdidebatt.no

dd••

and, pb.11and, pb.11LLårtårtVVVVåå• post:• post:spenspenEE• ring debatleder • ring debatleder

ttttaaaattdebdeb80, sentrum, 0107 Oslo80, sentrum, 0107 Oslo

taker: 22 310 417taker: 22 310 417UUn n

. i NH. i NHadm. diradm. dirrr..

liteter om arliteter om arog forholderog forholdermoderne fammoderne famet parti somet parti somutført i hjemutført i hjem

gg

HO ServiceHO Serviceurulund, urulund, Petter FPetter FFFuu

rbeidslivet» rbeidslivet» --r seg til rear seg til rea

miliepolitikkmiliepolitikkm forstårm forstårmmet, viser mmet, viser

jj

myndighet som holder sin myndighet som holder sin

et kan vise seg i enet kan vise seg i enDD––makt og autoritet?makt og autoritet?– Hvordan påvirke med – Hvordan påvirke med Å se om igwjenÅ se om igwjen

TTUNKUNKPPYNSYNSSSSSYYTTLLLLTTTUETUEAKAK

iihh

FFrrrrFFKKKKrr

ttiiiitt

eevvvveeFF

kk

ggggkklleeeell

H a skal i se etterH a skal i se etterigjen.igjen.

e ome omSSbetyr! Respectare.betyr! Respectare.et er det respektet er det respektDD– Ja. – Ja.

«å se om igjen»?«å se om igjen»?et er det som heteret er det som heterDD––

hverandre med.hverandre med.er det en ressurs å møte er det en ressurs å møte vi gjenkjenner sårbarhet,vi gjenkjenner sårbarhet,

årårNNpåvirke den andre. påvirke den andre. klar over at et nærvær kanklar over at et nærvær kanvarhet, tålmodighet, og er varhet, tålmodighet, og er

om viserom viserSSmakt tilbake.makt tilbake.

ggeepe spe søøjje å ke å kkkjjrreeflflttr ar aood fd fffooaallr gr gg eg eeeJJ

iivvvviihhhhvv

..tteemmmmeejjp i hp i hhhjjlleejjg hg hhhjjrraappeekklloog Fg Fiilleettssiirrt Kt K

ssaavvvvaattiiiitt

rraavvpe spe smmeejjkkkkjjl bel beiii vi vttrr

kkss

e e rrøøjjg gg gd od oiibeberrt at arr

frigjørende rom som ikkefrigjørende rom som ikkemennesker» med et eget mennesker» med et eget en måte er vi alle «skjulte en måte er vi alle «skjulte ut fra egen erfaring. Påut fra egen erfaring. Påsøke å forstå det ukjentesøke å forstå det ukjentesker noe konstruktivt, og sker noe konstruktivt, og

--må forutsette at folk ønmå forutsette at folk øni i VVforstår hos hverandre.forstår hos hverandre.

kraften. Også i det vi ikke kraften. Også i det vi ikke --en gode viljen, driven gode viljen, drivDD––

tiserer respekt slik?tiserer respekt slik?--hos hverandre når vi prakhos hverandre når vi prak

– Hva skal vi se etter– Hva skal vi se etter

d kd kL dL dDDBEIBEIRRG AG AIILLVVOOLL

erviceerviceSSHOHONN. i. idm. dirdm. dirrr..AA

uruluuruluFFPetterPetter

iiåå

undundr r

k i Ki k B ik i Ki k B iSturla Stålsett, general-Sturla Stålsett, general-

grinda.»grinda.»esaas kalte «den indsteesaas kalte «den indsteVV

dikteren Halldis Moren dikteren Halldis Moren a er vi ved det a er vi ved det DDkan fattes.kan fattes.

frigjørende rom som ikkefrigjørende rom som ikke

titisegsegforholder forholder og og litikk litikk mmaaffffaaeennrreeddoommrrååttssrrooffffoommoosseeviser viser hjemmet,hjemmet,iiutført utført eejjttttjjrrooffffooggaarrddaarrffffrreettttaakksstteeeerrøøfffføø

om om vedtak vedtak Landsmøtets Landsmøtets

--realirealill--ooppeeiilliimm

parti parti etetr r eettsseennee--inninnåå


desember, er utsett medan ein ventar på dom i arbeidsretten. Det er arbeidsgivaren, Audito-rium AS, som har reist søksmål mot Fellesfor-bundet fordi dei hevdar at streikevarslet er ulovleg. Saka er sett opp som hastesak i arbeidsretten torsdag. MF

Linnekleppenreviret, der det ble født valper for første gang i fjor. Sist vinter ble det slått fast atulveflokken i Linnekleppen er heilnorsk, fordi ulvene i reviret kun ble påvist på norsk side avriksgrensen. ©NTB

AKSEPT: LO god-tar innføring av EUs vikarbyrådi-

k i i N

Regjeringen mener at dagens lov, som inneholder restriksjo-ner på bruk av bemannings-selskaper (i §14-12), kan vide-reføres. Det er LO enige med

j i i NHO h

NHO glade for LOs direktiv-ja

FAKTA

Vikarbyrådirektivet:� Vedtatt av EU i 2009, og skal implementeres i medlemslan-

15

net. Ca 800 personer abonnerer på dagli-ge nyheter fra nettstedet. Våre næringerhar egne sider på nettstedet. Disse funge-rer som bransjeportaler. Mest besøkt erbemanningsbransjen som også kanalise-rer trafikk via domenet bemannings-bransjen.no.

Medlemsblad oog nnyhetsbrevVårt medlemsblad Service kom ut medto utgaver i 2010. Bladet ble besluttet er-stattet av digitale nyhetbrev som distri-bueres til alle medlemsbedrifter.NHO Service nyhetsbrev for medlem-

mer, formidlet via epost, ble rustes opp i2010. Noen av de viktigste sakene fravårt nettsted kombineres her med øre-merket stoff. Bemanningsbransjen har itillegg sitt eget nyhetsbrev hvert kvartal.

Ukesrapport oog ppublikasjonerHver fredag sender vi ut rapporten”Uken som gikk og tiden som kommer”via e-post til ansatte i organisasjonen,styrer og næringsutvalg, nøkkelperso-ner i bedriftene og nære samarbeidspart-nere. NHO Service produserer ulike publika-

sjoner som for eksempel heftet ”Profe-sjonelt Renhold - Suksessfaktorer foretablering og drift”. Vi lager også rappor-ter, invitasjoner til kurs, konferanser,medlemsmøter og annet.

AnnonseringSatsinger, som for eksempel Renhold-sportalen.no og Ren Utvikling, er mar-kedsført med annonsering i fagbladersom Kommunal Rapport og Renholds-nytt på web og papir. Vi har også annon-sert i bransjeblader for å verve nye med-lemmer.

TTT TTT TTT TTT TTT TTT TTT

VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV

TTT TTTTTT TTTTTT TTT


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


TUSILLdtadnubrofsdnam

SA


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


ETIMAMSEDRO: TOSJONSFTRA.pposeddyrted

K


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


SANSEGHAERNAeresinagrrgoietforøtre


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


KFNAIREDEORBUNDSLFN,ES

.geseå pegalkåekk


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


:E.HnnHtniait:AA:SU


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


B:Et:ipaapdp.:Al..ieps:

15øøøap. p

tTr: r..ig EnnIeps p .Taiee eER- R

GE 11, 12, 13, 14 ODIST-RAPPORAA-B


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


mokleaHavE

melatebrame-rotffou

leon.abaitSsipTtttetynnyk

rennejKKj

.rutg ad

-austrgåi


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


nemsdiebrrbAksroNinesnegaag.dnuluruFreis,nnøletsnim

[email protected]:na

?eslegardnnutetakslitd lohrofteerknoklitudr


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV



VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


.nuhreisseD.res

enyøroffoesøriesuneffffeO–

.rågååpbrrbatravs

avsnaernetusesdoffosdnamaHavE

åtgaaglåenedlo

-kk-øssgk retsn-sdloh-dogglivggggeg,nejssjnvaavgnri-rame


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


.,annugillibrotffolareppils-nevkesnokåffååmtetD.enreppalykkysdemrerøtkktademreldnahretateeggeiltln

g nipmudlaisosgodiebrånrepøjkkjvaavgnriøjggjgggilra-ekrretsnelitåffååmnetanrenem)FAN(dnubrro-sdiebrrbAksroNinesnegaag


VVV VVVVVV VVVVVV

VVV VVVVVV


8 Onsdag 30. mars 2011NYHETER

Flertall forprivat pleieEt flertall av Oslosbefolkning vil beholde deprivate sykehjemmene.Men motstanderne erstyrket i sin skepsisetter Adecco-saken.

PÅL V. HAGESÆTHERROLF ØHMAN (foto)

– Flott at det er så renslig her.Jeg liker ikke når det lukter sy-kehjem, sier JustWalter Flood.85-åringen triller gåstolen sin

inn i sekstitallsrommet på At-tendo Paulus sykehjem. Blantteakmøbler og mønstret tapet

venter byrådCecilie Brein (Frp).– Denne utstillingen er et flotttiltak somkan hjelpe demente åerindre, sier hun.

Seks sykehjem ig jenEtter at kommunen sa opp kon-trakten med Adecco har Osloseks kommersielt drevne syke-hjem igjen. Paulus er ett av dem.Slik ønsker Oslo-folk at det skalforbli, ifølge enmåling ResponsAnalyse har gjort for Aften. Hersvarer et flertall på 56prosent atsykehjem i Oslo skal kunne dri-ves avbådekommersielle firma-er, kommunen og ideelle orga-nisasjoner som Kirkens Bymi-sjon. 21 prosent vil at kommu-nen skal drive alt, mens 18

prosent vil åpne for organisa-sjonene i tillegg til kommunen.– Flertallet ser at det blir feil å

dømme en hel bransje på bak-grunn av Adecco-saken. Det erjeg glad for. Disse sykehjemme-ne bidrar til å gjøre tilbudet iOslo mangfoldig, sier Brein.Ikke alle partiene er enige i

det. Nylig vedtok Oslo Ap at devil kaste ut de private firmaenefra sykehjemmene dersom devinner valget. Det har Brein li-ten forståelse for.

44 prosent mer skeptiske– Et trist og helt uforståelig ved-tak, sierhun, ogviser til egnebe-regninger om at et slikt vedtakogså vil koste kommunen 60

millioner ekstra.I undersøkelsen har Aften og-

så spurt Oslo-folk om de er blittmer skeptiske til private syke-hjem etter Adecco-saken. Hersvarer 44 prosent ja, mens 49prosent sier at de ikke har for-andret syn. Det er i hovedsakvelgere på venstresiden som erblitt mer skeptiske, men ogsåhver fjerde Høyre og Frp-velger.– Jeg tror mye av motstanden

skyldes at folk har sperrer motat noen skal tjenepengerpåom-sorg. Men det gjør alle ansatte ihelsesektoren. For å redusereskepsisen må vi bli flinkere til åvise frem det private tilbudet vihar, sier Brein.

[email protected]

Eldrebyråd Cecilie Brein (Frp) får låne gåstolen til Just Walter Flood (85). Han var ogsåmed da byråden åpnet 60-tallsutstillingen for noen uker siden.

Hvem kan drivesykehjem?Idagdrives sykehjembåde av pri-vate virksomheter, ideelleorganisasjoner og kommunen.Mener du det er riktig at sykehjemkan drives av både private og ideellevirksomheter i tillegg til kommunen,mener du sykehjem kun skal drives avideelle og kommunale virksomheter,eller mener du sykehjem kun skaldrives kommunalt?

I det siste har det vært en delmedieomtale ombruddpå arbeids-miljøloven og tariffavtaler på fleresykehjem iOslo-området.Har dette gjort at du er blitt merskeptisk til privatdrevne sykehjem, erdu blitt mindre skeptisk, eller har ikkedette påvirket ditt syn på privatdrevnesykehjem?

Drives avprivate,

ideelle ogkommunen

56%

Merskeptisk44%

Ikkesikker4%

Mindreskeptisk

3%

Ikke påvirketmitt syn på privat-drevne sykehjem49%

Ikke sikker5%

Drives av ideelleog kommunen18%

Driveskun avkommunen21%

Undersøkelsen er utført 10.–15. mars 2011Antall spurte: 802

Tilbyr privat hjemmesykepleie1. april innfører Oslo fritt brukervalg i hjemmesykepleien. Oslo hartidligere innført fritt brukervalg i bydelenes hjemmetjenester.– Vi har hatt et prøveprosjekt med gode resultater. Nå blir vi den

første kommunen i landet med reelt fritt brukervalg på dette områ-det, sier eldrebyråd Cecilie Brein (Frp).Aps byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn sier at Ap ikke har noen

planer om å reversere dette vedtaket dersom venstresiden vinner val-get.

Bra for valgdeltagelsen– At denne saken splitter velgerne, kan være bra for interessen rundtvalget. Det er viktig å ha noen tydelige fronter i oslopolitikken, sierAps gruppeleder Rune Gerhardsen.Om resultatene i undersøkelsen sier Gerhardsen at det er en inter-

essant og viktig opplysning at et flertall vil beholde de private syke-hjemmene.– Vi mener likevel det er galt at kommersielle firmaer skal drive sy-

kehjem i Oslo, sier han.

ester ester skatte-skatte-

vedtakvedtak

erviceerviceurulund, urulund, er Fer FFFuu

dslivet» dslivet» --g til reag til rea

epolitikkepolitikkstårstårt, viser t, viser

� NHO Service he dko

Millioner å spare

«Kommunen må kjenneansvar for å være med påå bygge opp Vikerfjell somet attraktivt sted for akti-vitet og opplevelser»

TORSDAG 25. NOVEMBER 2010 • nr. 273 • Årg. 166 • Løssalg kr. 20,00

meningen

“side 8 5NOR

til F

ringblad

Gueks

BEST OG BILLIG: Private Søster Ninas sykehjem på Jevnaker driver rim li

kommer best ut i bruker- og pårørendeundersøkelser. Egil S lj

Aleksandr Dmitrkan spille sin sistkamp for HBK i mgen. Sammen meflere HBK-spillere han uten kontrakt skjebnekampen moFredrikstad.Side 12 o

Skjebnekamp

Nav-klient Arum dro til Nmed ønskelis

Ønskeverdig

Foto: Frode Jo

Til barn Fra barn side 25

I trafikken Ta ansvar side 14

I skrivestafett Nes skole side 24


16

RENHOLDSBRANSJEN

FOTO: OLAV NJAASTAD


17

STOR VEKST221 renholdsbedrifter er medlemmer avNHO Service. Veksten i medlemsmassenvar på hele 66% i 2010-11. Veksten i om-setning var i samme periode på 27 prosentog landet på 5,4 milliarder kroner. Antallårsverk i medlemsbedriftene er 9.767som er vekst på 28% i 2010-11.

SSTORE VVERDIER En profesjonell renholder er en viktigdel av byggets drifts- og vedlikeholdsteam.Profesjonelt renhold bidrar til å bevareog forlenge levetiden på de innvendigeoverflatene i bygget. Totalt sett forvalterrenholderne store bygningsmessige ver-dier.

TRIVSEL OOG HHELSEEt hygienisk forsvarlig renhold og enjevnlig støvsanering gir brukerne et bed-re inneklima og en helsemessig gevinst.Dette er også god økonomi for bedriften.Renholder er helt avgjørende for å sikreliv og helse på for eksempel sykehus, in-stitusjoner, hoteller og serveringssteder.


18

MMarkedsutviklingTotalarealet på næringsbygg i Norge harøkt med 8 millioner kvm siden 2007, til132 millioner kvm, viser en ny gjennom-gang fra Prognosesenteret. Økningenfordeler seg omtrent 33 % på offentlig sek-tor og 67 % på privat sektor. Totalpoten-sial for kommersiell renholdsomsetningi Norge er dermed estimert til 18 milliar-der kroner , en økning på vel 1,5 milliar-der kroner siden 2007.

Av dette viser tall fra Brønnøysund at 8,8milliarder kroner er konkurranseutsatt,en vekst på vel 0,7 milliarder eller 9 % fra2010.

75 % av alt areal i privat sektor er kon-kurranseutsatt. Dette er på nivå med2010.

15% av alt areal i offentlig sektor er kon-kurranseutsatt. Dette er en viss vekst fra12 % i 2010. For første gang har vi be-regnet konkurranseutsetting i kommu-ner for seg og stat/ fylke for seg. 9 % av are-alene i kommunene rengjøres av privatebedrifter, mens det tilsvarende tallet forstat og fylke er 20%. Dette stemmer godt

med de signalene vi har fått fra med-lemsbedriftene. Stat og fylke konkurran-seutsetter i økende grad, mens kommu-nene går saktere frem.

Politiske mmilepælerViktigste politiske saker for renholds-bransjen i 2010-11 har vært godkjen-ningsordning og innføring av ID-kort forrenholdsbedrifter. Dette og andre tiltakskal bidra til å hindre sosial dumping ogskape bedre forhold i næringen. Et vik-tig skritt på veien var konferansen "Fraskitten vask til ren idyll", som NHO Ser-vice og Norsk Arbeidsmandsforbund(NAF) arrangerte i Oslo Konserthus 26.januar 2011. En viktig milepæl er innfø-ringen av allmenngjøring av renholds-overenskomsten som gjør det er forbudtå lønne renholdere lavere enn 151,67kroner timen fra 1. september 2011.

SkattefradragNHO Service arbeider for at Norge skalinnføre skattefradrag på hjemmetjene-ter etter samme modell som i Sverige deren stor svart økonomi er gjort hvit. Somledd i dette hadde TNS Gallup en spør-reundersøkelse på vegne av NHO Ser-

vice i januar 2011 som viste at mer ennhver femte nordmann er tilhenger av å kjø-pe svart renhold hjemme. Et viktig skritti riktig retning er det at et enstemmiglandsmøte i Krf i mai vedtok å si ja tilskattefradrag for renhold og andre tje-nester i hjemmet. Også Høyre og FrPforeslår skattefradrag. Det er også posi-tivt at Danmark 1. Juni innfører en ord-ning som ligner på den svenske.

Ren UUtvikling26 bedrifter ble i 2010 godkjent av RenUtvikling for perioden 1.januar til 31.de-sember 2011. Norsk Arbeidsmandsfor-bund sa i mars 2011 opp avtalen om RenUtvikling grunnet konflikten om regio-nale verneombud. Konflikten ble løst påforsommeren 2011 da NHO Service ogNHO fikk medhold i kravet om at ombu-dene blir lagt inn under Arbeidstilsynet.

KomDaVelProsjektet ”KomDaVel” fokuserer på hel-sefremmende tiltak som gjør at renholderekommer i bedre form og hvor man for-søker å endre holdning slik at treningblir en naturlig del av hverdagen. Hypo-tesen er at renholdere som er i god form

Betydelig vekst


19

får redusert sykefravær og øket arbeids-nærvær. NHOs Arbeidsmiljøfond har be-vilget 800.000 kroner til prosjektet.KomDaVel startet opp tre delprosjekter imidten av mars 2011. Det er: Karriere 4 Li-fe, Godfot’n og Langtidsfrisk. Deltagereer ca 90 renholdere i bedriftene ISS Faci-lity Services AS, TRS AS, NRS AS, InsiderRenhold og Miljø AS og Elite ServicePartner AS.

NNHO SService eePennDet er utviklet et nytt skjema til NHOService ePenn som kan brukes til kvali-tetsrapport eller servicerapport. Skjema-et er dynamisk slik at hver enkelt bedriftkan legge inn inntil 14 av sine kontroll-punkter samt egen logo på skjemaet.Suksessen med de 7 kvalitetsprofilene tilNS-INSTA 800 som er utarbeidet av NHOService og som støttes av NHO ServiceePenn fortsetter. Det er blant annet flereog flere kommuner som ser nytten avsystemet som nå er integrert mot Jonat-han Clean.

StandardiseringNS-INSTA 800 er revidert og blir i juni2011 lansert i norsk utgave. Hoveden-

dringen er forenkling av den statistiske de-len og at det nå skal være mulig å bli ser-tifisert etter standarden.INSTA 810 er en helt ny standard for inn-kjøp av renholdstjenester og vil også væ-re tilgjengelig på norsk i juni 2011.

KonsulentForumNHO Service har tatt initiativ til å samlerådgivere og konsulenter innen renhold-og FM-markedet til et forum for å kunneutveksle erfaringer fra markedet. Foru-met hadde ingen møter i 2010, men ensamling i februar 2011.

VervearbeidVervearbeidet ble trappet opp gjennom2011 ved å ansatte Johnny Haugland i et12 måneders engasjement. Oppgaven erå pleie eksisterende og potensielle med-lemmer.

KursNHO Service har arrangert Instruktør- og lederkurs for medlemsbedriftene. Påkurset får instruktøren en fagliggjennomgang, samt en perm og en min-nepinne med nødvendig materiell forkursing av nyansatte i egen bedrift.

InternasjonaltRenholdsbransjen i NHO Service ermedlem av European Federation of Clea-ning Industries (FENI). Dette bidrar til åholde oss oppdatert på hva som skjer iEuropa og knytter bånd til samarbeid-spartnere. Vi har også et tett samarbeidmed våre søsterorganisasjoner i Norden.

StyretStyret for renholdsbransjen består av Li-se Kristin Thun (leder) fra TRS TrøndelagRenholdsservice. Tom Tollefsen (nestleder)er fra ISS Facility Services. Øvrige styre-medlemmer er Birgit Lapstuen fra KraftRenhold AS, Marianne Ullaland Knap-stad fra BB ServiceSystem, Ivar Sjølstadfra Rengjøring & Vedlikehold, samtSvein Krokås (vara) fra Toma, Torill Hel-mersen (vara) fra Metode Renhold AS ogPer Skou (vara) fra ISS Facility.

renholdsportalen.no

MMerr oom bbransjeenffiinnerr ddu ppå:

LISE THUN ER STYRELEDER FOR

RENHOLDSBRANSJEN I NHO SERVICE.


20

BEMANNINGSBRANSJEN112 MMILLIARDER135 medlemsbedrifter i bemannings-bransjen har 460 virksomheter somomsatte for 11,8 milliarder kroner i2010. Dette er nær 90 prosent av bransjensomsetning i Norge. Medlemsbedrifteneleverte 22.000 årsverk som ble utført av92.000 personer.

MANGEDOBLETBransjen er mangedoblet i løpet av få årog har økende betydning innen utleieav personell, rekruttering til faste stil-linger, omstilling og outsourcing. Ansattei bemanningsbransjen utfører arbeid ialle bransjer. Viktigst er kontor og ad-ministrasjon, byggebransjen, logistikk,helse og industrien.

VIKTIG IINNGANGSPORTBransjen gir et positivt bidrag til nød-vendig fleksibilitet i næringslivet ogfungerer som en inngangsport til ar-beidslivet. Våre medlemsbedrifter bi-drar til integrasjon av innvandrere, ska-per økt sysselsetning, reduserer frik-sjonsledighet og langtidsledighet. Be-manningsbransjen legger til rette for etmer fleksibelt arbeidsliv til beste for bå-de arbeidstakere og næringslivet.


21

MMÅLNHO Service jobber for å øke markeds-potensialet for medlemmene, sikrebransjens rammebetingelser og bidratil sunne konkurranseforhold.

STATSRÅD HANNE BJURSTRØM I MØTE

MED BEMANNINGBRANSJEN I JUNI 2011. (FOTO: LO MEDIA


22

Muligheter og utfordringer EEtter aat mman ii fflere åår hhadde aarbeidet fforå ffå ppå pplass een ttariffavtale ffor bbeman-ningsbransjen bble NNHO oog LLO eenige oomen mmidlertidig pprinsippavtale ii 22010.

Dermed er ikke lenger bemanningsbran-sjen et tarifftomt rom. Det er nå inngåtttariffavtale i 6 virksomheter, og man reg-ner med at flere vil komme til. At avtalener midlertidig innebærer at det er muligat nye forhandlinger er nødvendige når be-manningsbyrådirektivet er implemen-tert i norsk rett.

BemanningsbyrådirektivetEn meget viktig sak for bransjen er Be-manningsbyrådirektivet som ble vedtattav EU med virkning fra 1. januar 2009 ogsom etter planen skal være en del avnorsk rett fra 5. desember 2011. Likebe-handlingsprinsipp er viktigste punkt.Det innebærer at utleid personell fra be-manningsbransjen skal ha tilsvarendelønns- og arbeidsvilkår som de ville fåttdersom de hadde vært ansatt i kundebe-driften. På tross av at et av formålenemed direktivet er anerkjennelse av be-manningsforetak som arbeidsgivere gårregjeringen ikke inn for å oppheve noenav de restriksjoner på bransjen som i dager fastsatt i lov.

NHO og NHO Services høringsuttalelsefinner du på www.nhoservice.no.NHO Service har gitt tydelig uttrykk forat implementering av direktivet kan væ-re positivt. Man forventer at implemen-tering av hele direktivet vil styrke ansat-

tes rettigheter og medvirke til økt aner-kjennelse av bransjen.

Implementeringen av direktivet skjerparallelt i hele Europa. Det har derforvært viktig å ha nær kontakt med euro-peiske kolleger – både når det gjeldertolkning av direktivet og eventuell koor-dinert aktivitet knyttet til oppheving avrestriksjoner. Bemanningsbransjen iNHO Service er medlem av Eurociett ogsitter i Public Affairs Committee somhåndterer denne saken på europeisk ni-vå.

Stormkast ii bbransjenVinteren 2011 var svært krevende for al-le som jobber i og for bemanningsbransjeni Norge. Da det ble avdekket brudd på ar-beidsmiljøloven blant enkelte beman-ningsbedrifter ble det rettet et megetkraftig politisk og mediemessig angrepmot bransjen som helhet. Selv ommange nok opplever at media og fagbe-vegelsen har blåst saken ut av proporsjo-ner og at det har vært drevet urimelig ge-neralisering har det hele tiden værtbransjens klare innstilling at det ikke erakseptabelt å bryte norsk lov.

Saken har over tid satt i gang en viktig po-litisk debatt, både når det gjelder spørs-målet om arbeidsmiljøloven er tilstrek-kelig fleksibel og når det gjelder ryddig-het i arbeidslivet.

StatistikkNHO Service fører detaljert statistikk forbemanningsbransjen i Norge. Datahåndteres og kvalitetssikres gjennom etgodt samarbeid med Prognosesenteret.Statistisk Sentralbyrås prisindeks er basertpå bransjedata som er levert av NHO Ser-vice. Rapporten ”Bemanningsbarometeret”som presenterer bemanningsbransjenskvartals- og årsstatistikk er innarbeidetsom en sentral kunnskapsbase for allesom ønsker å gjøre seg kjent med be-manningsbransjens utvikling. Publika-sjonen gis ut 5 ganger i året og tilgjenge-liggjøres for nedlastning fra vår nettside.I 2010 har man også laget en årlig publi-kasjon, ”Verdt å vite om bemannings-bransjen” som presenterer basisinforma-sjon om bransjen.

Et velfungerende system for innsamlingog håndtering av statistikk gir bransjenforsterket eierskap til kunnskap ombransjeutvikling. Bransjeforeningen er iløpende dialog med ledende forsknings-og utredningsmiljøer. Særlig viktig erSamfunns- og næringslivsforskning(SNF), Norsk institutt for by- og region-forskning, Fafo, Proba Samfunnsanalyseog Econ Pöyri. Det har også vært prioritertå bistå studenter innenfor ulike studie-retninger som har fokusert på beman-ningsbransjen i masteroppgaver og stu-dentavhandlinger.

NHO Service leverer tall til internasjo-nale statistikker så som den årlige Ciett

bemanningsbransjen.no


Economic Report og den månedlige Eu-rociett Agency Work Business Indicator.

KKommunikasjon oog mmøteplasserNHO Service har utviklet egne kommu-nikasjonskanaler for bemanningsbran-sjen. Særlig viktig er her www.beman-ningsbransjen.no som har Norges bre-deste utvalg av bransjeinformasjon. Ny-hetsbrevet Bemanningsnytt sendes jevn-lig til medlemmene.Viktig møteplass er halvårsmøtet somsamler representanter for hele bransjen tilfaglig påfyll og etterfølgende sommer-fest og nettverksbygging. Vi har også an-dre møteplasser og en rekke juridiskekurs.

Markedsutvikling2010 var et år for konsolidering og grad-vis oppbygging etter krisen som beman-ningsbransjen var gjennom i 2009. Bran-

sjen omsatte i 2010 for nær 12 milliarderkroner og opplevde 5,4% vekst fra 2009til 2010. Utleie av personell står for 93 %av omsetningen, mens rekruttering, om-stilling og outsourcing står for 7 prosent.Utleie av personell hadde 8 % vekst i2010. Det er et godt stykke til toppårene2007 og 2008, men 2010 ble likevel det tre-dje beste året gjennom tidene målt etteromsetningen i bransjen.

Det har vært et stort negativt mediepressmot bransjen i første kvartal 2011, innenleveranser til offentlig sektor og da sær-lig innenfor helsesektoren. Derfor harmange vært spent på om dette ville pre-ge markedet. Statistikken for 1. kvartalindikerer at det negative fokuset ikkehar fått avgjørende betydning for etter-spørselen etter bransjens tjenester i det-te kvartalet. Antall solgte timer øktemed 16,7 prosent, til drøyt 9 millioner ti-

mer. Dette er den største kvartalsvekstensiden 2007. Man regner imidlertid medat konsekvensene av negativ ekspone-ring og oppsagte avtaler innen helsesek-toren vil synliggjøres sterkere i 2. kvartal2011.

StyretStyret i bemanningsbransjen ledes avPer Bergerud fra Proffice, mens MaalfridBrath fra Manpower er nestleder. Det øv-rige styret har bestått av Bjørg Iren Fjellfra Bjørg Fjell, Lena Vonka fra Lenas Hel-sepersonell, Bjørn Gjølme fra Capus, An-ders Øwre-Johnsen fra Adecco ogAmund Alm fra Jobzone. Anders Øwre-Johnsen fratro midlertidig som styre-medlem den 9. mars 2011 som følge avintern granskning i Adecco, mensAmund Alm, den 6. juni 2011, har truk-ket seg fra styret som følge av at han harsluttet i bransjen.

23bemanningsbransjen.no


24

SIKKERHETSBRANSJENSSTOR BBRANSJEPolitiet har registrert 228aktive sikkerhetsselskaperi Norge i 2010 . De syssel-satte 7.592 personer og om-satte for nær 8 milliarderkroner. 90% er ansatt imedlemsbedrifter i NHOService.

ET TTRYGGERE SSAMFUNNSikkerhetsbransjen er enviktig del av den samlendeinnsats for et tryggere sam-funn. Bransjen er særligviktig for beskyttelse avflyplasser, havner, oljein-stallasjoner, offentlig ogkommunal administrasjonog transport, politihus, næ-ringsliv og privatkunder.Sentralt er også kontant-håndtering og verditrans-port.

REDDET 5535 LLIVBransjens oppgaver spen-ner over et vidt spekter.Livreddende innsats på of-fentlige steder er en viktigoppgave. Dette er ofte øye-blikkelig hjelp ved hjerte-stans, overdosetilfeller ogannet. 535 liv ble reddet i2010. Hele 1.730 personerfikk førstehjelp i forbin-delse med alt fra drukning,bevisstløshet til blødning-er og mindre skader, visertall fra NHO Service.


25

VEKTERE OG ANDRE ANSATTE I VAKT- OG

SIKKERHETSBRANSJEN HAR SAMLET SETT BEDRE VANDEL

ENN FØR, VISER STATISTIKK SOM POLITIET I OSLO LA FREM

I SAMARBEID MED NHO SERVICE I MAI 2011.


26

Strengere reguleringNy lov om vaktvirksomhet, som gir enstrengere regulering av bransjen, blevedtatt av Stortinget 19. 6.2009, men harennå ikke trådt i kraft. Dette skyldes atden nye loven krevde omfattende for-skriftsendringer. Nye forskrifter er nåutarbeidet og vedtatt med virkning fra01-04-2011.

NHO Service har også i år samarbeidetmed politiet i Oslo om offentliggjøringenav statistikk over vandelsanmerkningerfor vektere. Statistikken viser en meget po-sitiv utvikling, totalt var det 153 vekteresom fikk vandelsanmerkning i driftsåret2009, over halvparten var knyttet tilbrudd på veitrafikkloven i forbindelsemed fartsovertredelser og lignende. Det-te er en nedgang på over 50% i antallet vek-

tere med vandelsanmerkning i forholdtil 2008.

VVern mmot vvold Vektere trenger et sterkere vern motvold og trusler. Dette vil fortsatt stå påNHO Service sin dagsorden, samfunnet ge-nerelt opplever en økende grad av vold ogtrusler. Vektere er blant annet engasjert avdet offentlige for å skape trygghet og sik-kerhet.

UtdanningNHO Service deltar i en arbeidsgruppesom Politidirektoratet har opprettet for åutforme nytt utdanningsprogram forvektere. Utdanningsprogrammet skalvære ferdig og i bruk fra den 01-04-2012.

VerditransportNHO Service har i samarbeid med bran-sjen gitt innspill til myndighetene påområdet grenseoverskridende verdi-transporter. Det er fortsatt manglendelovgivning på dette området. NHO Ser-vice organiserer to store aktører innenverdihåndtering og verditransporter iNorge. Dette er Nokas Verdi AS og Loo-mis Norge AS. Det var ingen ran av nor-ske verditransporter i 2010.

StatistikkNHO Service har, i samarbeid med Prog-nosesenteret, utviklet et verktøy for inn-henting og behandling av statistikk forvaktbransjen. Vi har nå tall som viser ut-vikling og markedsandeler for de siste to


27

årene. Det er fremdeles stor interesse fordette arbeidet både fra myndighetene,media, politiet, forsikringsselskapene ogvåre søsterorganisasjoner i Norden.

SSamarbeidspartnereNHO Service er medlem i NæringslivetsSikkerhetsråd. Fagsjef Runar Karlsen sit-ter som nestleder i rådet. Rådet består avrepresentanter fra diverse organisasjo-ner fra arbeidsgiver og arbeidstaker si-den, samt større bedrifter i norsk næ-ringsliv og offentlige myndigheter som Po-litidirektoratet, Politiets Sikkerhetstje-neste, Kripos, Økokrim, Toll og Avgifts-direktoratet, Nasjonal Sikkerhetsmyn-dighet og Direktoratet for Samfunnssik-kerhet og Beredskap.

NHO Service er også involvert i et sam-arbeid med Norsk Sikkerhetsforening ogVeritas i utarbeidelse av en sertifise-ringsordning for sikkerhetsledere i Nor-ge.

CoESSNHO Service er medlem av CoESS og hargjennom denne mulighet til å holde segorientert om utviklingen innen den pri-vate sikkerhetsindustrien i Europa, sam-tidig som vi kan være med å bidra posi-tivt med innspill og deltagelse i arbeids-grupper innenfor fagfelt som er relevan-te og interessante for oss.

Ny ffagsjefRunar Karlsen begynte i stillingen somny fagsjef for sikkerhetsbransjen i NHO

Service den 1. mars 2011. Han kommer fraen stilling som sikkerhetssjef i VarnerGruppen og har jobbet med sikkerhet i 25år.

NæringsutvalgLeder av næringsutvalget for sikkerhets-bransjen er Matin Holmen fra Securitas AS,mens nestleder er Steve Gilberg fra Loo-mis Norge. Resten av utvalget består av Do-rothy Billett fra Securitas Aviation Secu-rity, Øystein Jarland fra Vaktvesenet, Vig-go Skeisvoll fra Sector Alarm, Pål Rustadfra ISS Facility Services, Peter Wesenbergfra Norsk Kontantservice (NOKAS), PålWang fra NOKAS og Rolf Gunnar Reisæ-nen fra G4S. Vara er Heine Wang fra NO-KAS.

LEDER AV NÆRINGSUTVALGET FOR SIKKERHETS-BRANSJEN ER MARTIN HOLMEN FRA SECURITAS.


HELSE OG VELFERD

LLIVSKVALITETEn god og tilpasset helse- og omsorgstje-neste er avgjørende for livskvaliteten tilmange mennesker. Målet er at brukerneskal oppleve at tjenestene de får, bidrar til ågi hverdagen innhold, mening og kvalitet.

MANGFOLDNHO Service organiserer private bedrifterinnen helse- og velferd. Flere kommunerkjøper omsorgstjenester av våre medlems-bedrifter. Det gjør de for å sikre et mangfol-dig tilbud til innbyggerne, for å sikre godkvalitet på tjenesten og for å sikre at det ik-ke brukes mer ressurser enn nødvendig pådet kommunale velferdstilbudet.

VURDER IINNHOLDETNHO Service ønsker å bidra til at kommu-ner vurderer anbud og konkurranse for åsikre borgerne det beste velferdstilbudetsom er mulig innenfor eksisterende bud-sjettrammer. Vi ønsker også å bidra til atkommunene retter økt oppmerksomhetmot innholdet i omsorgstilbudet som gisinnbyggerne.

LITEN AANDELNorge bruker 58 milliarder kroner på helse-og omsorgstjenester i året. Private bedrifterstår for en liten del av dette. NHO Servicehar 38 virksomheter som leverte helse- ogomsorgstjenester for tilsammen for 820millioner kroner i 2009.

28


29

TRUDE WESTER DRIVER TROMSØ PRIVATE

OMSORGSTJENESTE OG ST ELISABETH HELSEHUS I TROMSØ.TROMSØ KOMMUNE SIER NEI TAKK TIL 11 BOENHETER PÅ ST

ELISABETH (BILDET) TIL TROSS FOR AT DET STÅR 57 STERKT

PLEIETRENGENDE I SYKEHJEMSKØ I KOMMUNEN. - DET ER TRAGISK AT KOMMUNESTYRET NEKTER HJELP TIL

PLEIETRENGENDE. BEGRUNNELSEN ER RENDYRKET IDEOLO-GISK. DET RØDE FLERTALLET ER I MOT VÅRE PRIVATE

TJENESTER AV PRINSIPP, SIER TRUDE WESTER. HUN SITTER I

AU FOR HJEMMETJENESTER I NHO SERVICE.


30

NHO Service har i 2010-11 gjort organi-satoriske grep for å hente flere synergierut av det bransjespesifikke arbeidet somgjøres på hele Helse- og velferdsområdet.Det er derfor etablert et eget, overordnetnæringsutvalg der alle bransjene er re-presentert. Utvalget ledes av Nina Torp Høisæter fraAberia Healthcare. Utvalget består forøvrig av Kjetil Vedøy fra Sunn HMS,Trond Halvorsen fra Hemis, Geir ArneNordfjord fra Oslo Helse og Omsorg, Tru-de Wester fra Tromsø Private Omsorgs-tjeneste, Geir Lægreid fra Aleris Omsorg,og Odd Ivar Løvhaugen fra NTS Ambu-lanse.

Helse- og velferdsnæringene i NHO Ser-vice ønsker å bidra til å skape og utvikleen mer bærekraftig velferdsstat. Med-lemsbedriftenes kompetanse og innova-sjonskraft kan i samarbeid med kommu-nene bidra med flere og nye løsninger påfremtidens utfordringer. Det er brukeresom høster den store gevinsten av flere ogbedre tjenester i kommunenorge.

Konkurranse om de beste løsningenegjør innovasjon og nytenkning til etkontinuerlig fokusområde blant våremedlemsbedrifter. I arbeidsintensive yr-ker innen helse- og velferd er det et bety-delig potensiale for å utvikle teknologiog tjenester. Ofte fokuseres bare den tek-nologiske siden i debatten om fremti-dens omsorgsløsninger. NHO Service erderfor opptatt av å vise hvordan våremedlemsbedrifter bidrar med nytenk-ning, også innen organisering og ledelseav slike virksomheter. Et viktig bidrag erat NHO Service har gitt høringsinnspill i2011 om behovet for tjenesteinnovasjonertil det regjeringsoppnevnte utvalget omInnovasjon i omsorg.

FFlere kkommuner ttenker nnyttNHO Services kommuneanalyser girviktige bidrag til den store debatten omhvordan få mer velferd ut av trange kom-munebudsjetter. Samhandlingsrefor-men trer i kraft fra 2012 og innebærerblant annet at kommunene får økt an-svar for å tilrettelegge og finansiere inn-

byggernes helse- og omsorgstilbud. Kon-kurranseutsetting av disse tjenestene erderfor et viktig verktøy som flere kom-muner vurderer. NHO Service har i den for-bindelse samtaler med og holder presen-tasjoner for interesserte kommuner, po-litiske partier og andre. Vi gir blant annetråd om hva som er viktig å ta hensyn tilfor å sikre gode anbudsprosesser. Stadigflere kommuner etterspør kunnskap omog bidrag til hva private aktører kan bi-dra med som tilbydere av velferdstjenes-ter. Her er NHO Service en premissleve-randør.

SykehjemAndelen privatdrevne sykehjem harstått relativt stille de siste årene. Av ca1.050 sykehjem på landsbasis driftes 16 avvåre medlemsbedrifter. Ca 80 sykehjem drives av ideelle organi-sasjoner, mens resten drives av kommu-nene selv. Potensialet for mer offentlig-privat samarbeid innen sykehjemsdrifter dermed betydelig. Konkurranseutset-ting av nye sykehjem er imidlertid vedtatt

Rigget for utvikling


i flere kommuner, deriblant Oslo ogFredrikstad.Leder av arbeidsutvalget (AU-sykehjem)er Geir Lægreid fra Aleris Omsorg. Utval-get består forøvrig av Anne Bråthen fra Ca-rema Omsorg, Kari Tøsse fra AttendoCare, Marianne Stenberg fra Incita, ogHilde Britt Mellbye fra Norlandia Care.

HHjemmetjenesterI dag brukes mer enn halvparten av res-sursene i de kommunale omsorgstjenes-tene til hjemmetjenester og tiltak utenforinstitusjon. 225.000 får omsorgstjenes-ter i eget hjem eller omsorgsboliger(NOU 2011:11). Dette er et resultat av enønsket politikk, og er en indikasjon på atbefolkningen lever lengre og med bedrehelse. Samtidig etterspørres det i stadigstørre grad tjenester som forlenger frihe-ten ved og muligheten til å bo i egen bo-lig. Markedet for hjemmetjenester erfremdeles noe umodent, men like fullten bransje med betydelig potensial i mø-te med eldrebølgen de neste 25 årene.Det er vanlig å differensiere mellom tre

typer tjenester: 1) Praktisk bistand (hjelptil renhold, innkjøp og andre praktiskegjøremål), 2) Hjemmesykepleie, og 3)BPA (brukerstyrt personlig assistanse).

Innenfor praktisk bistand og hjemmesy-kepleie gir NHO Service løpende råd tilkommuner som vurderer å innføre tje-nestekonsesjon og fritt brukervalg. Vihar brukt mye tid på dialog og innspill forå bidra til at prismodellene i de ulikekommunene gir tilstrekkelige gode ram-mebetingelser til at flere i bransjen søkerkonsesjon. Innen BPA har NHO Service le-det komiteen i Standard Norge som det sis-te året har utviklet standardkontrakt forbransjen. Det vurderes nå politisk å ret-tighetsfeste BPA-ordningen.

Medlemsbedrifter som leverer hjemme-tjenester inkluderer Tromsø Private Om-sorgstjenester, Oslo Helse og Omsorg,Trygg Hjemme, Omsorgstjenesten, Om-sorgsspesialisten, Omsorg & Helse, Care-ma, Orange Helse og Attendo.Leder av arbeidsutvalget (AU-Hjemme-

tjenester) er Geir Arne Nordjord fra OsloHelse og Omsorg. Resten av utvalget be-står av Trude Wester fra Tromsø PrivateOmsorgstjenester, Toril Bøhler fra TryggHjemme, Kathrine Evensen fra Om-sorgstjenesten, Tom Omnes Lia fra Om-sorgsspesialisten, Grete Børke fra Atten-do, Anne Bråthen fra Carema og NilsPaulsen fra Orange Helse.

Fritt bbrukervalgDenne ordningen har de siste årene be-festet sin posisjon i de større byene, ogvalgfriheten har vært en suksess. De pri-vate leverer gode tjenester og er avheng-ig av brukernes tillit og tilfredshet for åha fremtiden for seg. I Oslo kommunekom alle de private best ut av brukereva-lueringene våren 2011. Det er grunnleg-gende positivt at forbrukerne får rett ogmulighet til selv å velge.

NHO Service ansatte i andre halvdel av2010 en egen bransjerådgiver for helse-og velferdsområdet.

31

LEDER AV NÆRINGSUTVALGET FOR HELSE-OG

VELFERD ER NINA TORP HØISÆTER FRA ABERIA

HEALTHCARE.


BEDRIFTSHELSETJENESTER

32

Bedriftshelsetjenesten (BHT) i Norgespiller en vesentlig rolle i arbeidslivetgjennom lovpålagt tilstedeværelse imange bedrifter, og er en viktig nøytralpart i arbeidslivet. BHT følger opp ansat-te, ledere og bedrifter ut fra et faglig uav-hengig ståsted. Tjenesten omfatter i dagalt fra små enkeltpersonforetak innen-for helseovervåkning til større konsernmed mer omfattende tilbud.

NNær een mmillion mmenneskerNær en million mennesker i privat og of-fentlig sektor har glede av bedriftshelse-tjenester (BHT) i Norge. BHTs innsats erav avgjørende betydning for reduksjonav sykefravær og annen satsing på helse,miljø og sikkerhet (HMS).

SykefraværSykefravær skyldes flere forhold, privatesom arbeidsrelaterte. Uavhengig av år-sak vil en reduksjon ha betydelig sam-funnsgevinst gjennom redusert produk-sjonstap, mindre belastning på helseve-senet, frigjort arbeidskraft og redusert

belastning på trygdesystemet.

Bransjen kkonsolidererDet har skjedd en betydelig konsolide-ring i bransjen de siste årene. Det er pr. ju-ni 2011 registrert 275 godkjente bedrifts-helsetjenester i Norge. 32 bedriftshelse-tjenester er med i NHO Service.

BHT ssatser sstrategiskEt satsingsområde forBHT-gruppen i NHO

Service er økt fokus på differensiering avtjenester som leveres av godkjente be-driftshelsetjenester. Man ønsker ogsåøkt fokus på resultatene av arbeidet i be-driftshelsetjenesten. Resultater, sombransjen faktisk oppnår, er viktig å kom-munisere.


33

Bransjegruppen ser det også som viktig åsatse forebyggende mellom ”bedrift ogmarked”, og vil søke å tilføre bransjenmer faglig og kommersiell kunnskap.Bransjens årsmøte og fagdag er en viktigarena for å dele kunnskap, også med in-viterte bedriftshelsetjenester som ikkeer medlem i NHO Service.

GGodkjenningsordningI 2009 kom endringer i lovverk som harkonsekvenser for bedriftshelsetjenes-

tene. Av størst betydning var inn-føring av en godkjenningsord-

ning for bedriftshelsetjenes-tene i bransjer som er på-

lagt å ha en slik ordning.Det er Arbeidstilsynetsom godkjenner be-driftshelsetjenestene.Når bedriftshelsetje-nesten har levert søk-nad om godkjenningeller godkjenning avplan, kan man leverebedriftshelsetjenester

som før i påvente av at søknaden skal blibehandlet. Etter en overgangsperiode påtre år er det kun godkjente bedriftshelse-tjenester som har lov til å levere slike tje-nester. Arbeidsgiver plikter å kontrol-lere at slik godkjenning foreligger. For-utsetninger for å bli godkjent er at be-driftshelsetjenesten er i stand til å levereen gjennomgående bedriftshelsetjenes-te, at den har et volum på tre årsverk ogat den har kompetanse på ergonomi, yr-keshygiene, psykososialt arbeidsmiljøog yrkesmedisin.

Nye bbransjerBransjeforskriftens bestemmelser omhvem som skal ha bedriftshelsetjeneste erblitt utvidet med nye bransjer. Dette gjel-der bl.a. fiskeoppdrett, private vakttje-nester og tjenester tilnyttet vakttjenes-ter. I tillegg har undervisning, helsetjenes-ter, pleie- og omsorgstjenester, frisering ogsosiale og omsorgstjenester uten botil-bud nå plikt til å knytte seg til en god-kjent bedriftshelsetjeneste.

ArbeidsutvalgetArbeidsutvalget for bedriftshelsetjenes-ter (AU-BHT) i NHO Service ledes av Kje-til A. Vedøy fra Sunn HMS. Utvalget forøvrig består av Trond Halvorsen fra Hemisi Bodø, Åsmund Nyhus fra HelsehusetSALIS, og Hanne Svele fra St Joseph Me-disinske senter.

LEDER AV NÆRINGSUTVALGET FOR BEDRIFTS-HELSETJENESTER ER KJETIL A. VEDØY FRA

SUNNHMS.


34


35

Ambulanser Det har de siste årene vært lite politisk vilje tilå ta i bruk konkurranse som virkemiddelinnen ambulansedrift for å fremme produkti-vitetsøkninger, kvalitetsutvikling og frigjø-ring av ressurser. Tvert i mot så har man sett enutvikling i retning av mer og mer egen regiinnen ambulansetjenesten.Et eksempel er styret i Sykehuset Innlandetsom har vedtatt at sykehuset fra 2011 skulleoverta ambulansedriften i regionen. NHO Ser-vice engasjerte seg i saken og dokumenterte aten slik overtakelse ville ”medføre store inves-teringskostnader og vesentlig økning i drifts-kostnader.” Tidligere har Helse Nord også over-tatt ambulansetjenesten i egen regi. Tenden-sen i Europa derimot går i retning av mer pri-vat ambulansedrift.

EEn ggod mmiksEn balansert blanding av egenregi og privatdrift vil gi det beste resultatet for så vel pasien-ter som oppdragsgiver. Ulike evalueringer viserat ambulansetjenester levert av eksterne harminst like god eller høyere kvalitet enn egen-regi. Samtidig viser de samme evalueringer ogberegninger utført av NHO Service at privatdrift er minst 20 prosent mer kostnadseffektivenn tilsvarende egenregi. Lønnsnivået blantmedlemmenes ansatte er minst på samme ni-vå som offentlig ansatte i tilsvarende stillinger.

Mot ooffentlig oovertagelseDet har vært et turbulent og dramatisk halvårfor de private ambulansedriverne i Midt-Norge.

Helse Midt-Norges egen fagrapport ’RevisjonAmbulanseplan 2010’ - en omfattende fagligevaluering av de prehospitale tjenestene –konkluderte i januar med at HMN var besttjent med fortsatt privat ambulansedrift. Hel-setilsynet har tilsvarende konkludert med atde private i Midt-Norge har høyest kvalitet.NHO Service har i tillegg i sin høringsuttalelsetil HMN dokumentert at de private driver kost-nadsmessig meget effektivt for helseforetaket.Til tross for alle innsigelser og dokumentasjonpå god drift vendte styret i Helse Midt-Norgetommelen ned for private ambulanser. Saken harfått mye oppmerksomhet ettersom styret ikkehar konsekvensutredet konsekvensene av of-fentlig overtagelse før vedtaket ble fattet. NHOService har anmodet Riksrevisjonen om ågranske styrets behandling.

Politisk bbeslutningDet har vært politisk prestisje i saken heleveien, og helseforetaket får nå en vanskeligjobb med å overta all ambulansedrift fra janu-ar 2013. NHO Service har vært kritiske til athelseforetaket skal overta en tjeneste de selvhar liten erfaring med uten å forringe kvalite-ten. Ambulansebedriftene i Norge vil nå i det sto-re og hele bli avviklet i 2012-2013, og det blir sluttpå privat (land)ambulansedrift. I realitetenblir dette en irreversibel reform.Beslutningene om å overta ambulansedriften iflere helseforetak de siste årene illustrerer ut-fordringen med å få til mer og bedre offentlig-privat samarbeid i helsesektoren.


FORVALTNING, DRIFT OG SERVICE

22,9 MMILLIARDERNHO Service har 12 medlemsbedrifterinnen Facility Management (FM) og Faciliti-es Services (FS). Disse omsetter for ca. 2,9milliarder kroner.

MARKEDETTotalmarkedet for Facility Management og Fa-cilities Services anslås til å være ca. 80 milli-arder kroner, i Norge. Dette er for bedriftermed mer en 100 ansatte.

HELSEI helseforetak alene utgjør FM-kostnader ca8 – 9 % av budsjettet (ca. 10 milliarder kro-ner), avhengig av hvilke tjenester som in-kluderes, viser beregninger utført av NHOService.

STAT, FFYLKE OOG KKOMMUNEI stat, fylke og kommune samlet viser be-regninger utført av NHO Service at samledeFM/FS- kostnader utgjør ca. 50 milliarderkroner.

KONKURRANSEKRAFTBedrifter innen FM- og FS-relaterte tjenesterforbedrer konkurransekraft og arealbrukhos sine kunder ved å yte gode og effektiveservicetjenester til et stort antall brukere.

36


37


38

Målet for bransjegrupperingen er åfå økt fokus på Facility Management(FM) og Facilities Services (FS) i Nor-ge både som bransje og innen utdan-ning.

Totalmarkedet for FM er beregnet påbakgrunn av totale kvadratmetergulvflate i næringsbygg i kombina-sjon med bedriftsstørrelser, og an-slås til å være opp til 80 milliarderkroner dersom man legger til grunnat markedet er bedrifter med 100 an-satte og oppover samt offentlig sek-tor.

I 2009 tok NHO Service initiativ til ensamling av Norsk nettverk for Næ-ringseiendom, NBEF, ForeningenNæringseiendom, NTNU, HIAK, i etfelles norsk FM-miljø som skal værepådriver, ta initiativ og bidra tilkompetanseheving på strategisk,taktisk og operativt nivå. Dette gjelder innen utdannelse,forsknings- og utviklingsinitiativ,nordisk samarbeid og behovstilpas-sede informasjons - databaser. Det eret overordnet mål for Norsk Forum forFS og FM å skape konkrete og for-trinnsvis raske nytteverdier for

medlemmene. Forumet har hattflere møter i 2010 og utkast til ny ba-chelor - studium som skal dekkebransjens behov ble utarbeidet.Denne er i 2011 presentert for HIAKog Forumet skal i løpet av 2011 deltai detaljplanleggingen av studiet. For-ventet oppstart av studiet er høsten2012.

SSamfunnsnytte Bedrifter innen FM og FS – relatertetjenester bidrar til å forbedre kon-kurransekraft og arealbruk hos sinekunder ved å yte gode og effektive

Økt fokus på Facility Management


39

service og tilhørende management -tje-nester til et stort antall brukere.

PPositiv uutviklingBransjen forventer at det fortsatt gene-relle underskuddet på arbeidskraft, for-ventet behov for bedre arbeidsdelinginnen ulike områder i offentlig sektor ogvidereutvikling av nye tjenesteområderskal føre til vekst i årene fremover. Bran-sjen forventer derfor en positiv utvik-ling.

I Europa for øvrig så ser man også at de-ler av selve eiendomsforvaltningen og

ikke minst ”shared services” inkluderes iFM.

NæringsutvalgNæringsutvalget for bransjen ledes avTrond Smogeli fra ISS. I utvalget sitterogså Trine Berntsen fra Compass Group,Torbjørn Graarud fra NEAS, Inge HildeKitterød fra Addici Facility ManagementAS, Mats Enbuske fra Sodexo og HansOlav Sandbakken fra FM – virksomhe-ten i YIT.

En ddel bbedrifter ii NNHO SService eer samlet ii ffellsgruppen. Grupperingen inneholder asylmottak,bilberging og redningstjenster, reiseby-råer, IT-konsulenter, tunell,- bom ogbroselskaper, parkeringselskaper, ha-gespesialister, bedrifter innen lås- og sik-kerhetssystemer, panteautomater, teks-tilvaskeri, Norges varemesse, KongeligeAutomobilklubb og Pøbelprosjektet.Antall virksomheter er 98. De har tilsammen vel 2.646 ansatte. Samlet om-setning er 3,6 milliarder kroner i 2010.

FELLESGRUPPEN

NÆRINGSUTVALGET FOR FACILITY MANAGEMENT

LEDES AV TROND SMOGELI FRA ISS


40

SKADEBEGRENSNING NHO Service har 7 medlemsbedrifterinnen skadebegrensning

Disse omsetter for ca. 0,9 milliarder kroner.

Totalmarkedet for skade-begrensning anslås til åvære ca. 1,3 milliarderkroner, i Norge.


41

Målet for bransjegrupperingen er å fåøkt fokus på skadebegrensning i Norgebåde som bransje og innen utdanning.

Totalmarkedet for FM i dag er beregnet påbakgrunn av estimerte anslag på omset-ning hos de aktører man kjenner og an-slås til å være ca. 1,3 milliarder kroner.

Det er et overordnet mål for bransje-grupperingen å skape konkrete og for-trinnsvis raske nytteverdier for medlem-mene. Forumet har hatt flere møter i2010 og har arbeidet mye med å utarbei-de veiledende bransje - standarder, tjene-stedeklarasjon og standard forretnings-vilkår for bransjen. Dette arbeidet ergjort i nært samarbeid med FNO og ulikeforsikringsselskap. Disse dokumenteneer ferdigstillet i 2011 og er gjort tilgjeng-elig for medlemsbedriftene og forsik-ringsbransjen. Det arbeides videre medutdanningsspørsmål for bransjen. Etnytt bachelor - studium som kan dekkebransjens behov er utarbeidet sammen

med FM-bransjen og er i 2011 presentertfor HIAK. Næringsutvalget skal i løpetav 2011 delta i detaljplanleggingen avstudiet. Forventet oppstart av studiet erhøsten 2012. I tillegg arbeides det med åfå inn skadebegrensning som fag ivideregående skole.

SSamfunnsnytte Bedrifter innen skadebegrensnings- tje-nester bidrar til å sikre verdier og redusereskadeomfang i forbindelse med brann,vann, olje-, og mange andre typer skaderbåde hos privatpersoner og i nærings-bygg. Dette sparer samfunnet for storekostnader både økonomisk og fra tid tilannen også når det gjelder forurensning.Oppdragsgivere er i det vesentlige for-sikringsselskaper.

Samarbeid mmed forsikringsbransjenDet er etablert et nært samarbeid medforsikringsbransjen gjennom FNO. Manhar så langt samarbeidet om utarbei-

delse av veiledende standarder, tjeneste-deklarasjon og standard forretningsvil-kår. I 2011 vil samarbeidet bli videreførtnår det gjelder utdanningsspørsmål ogny statistikk for skadeoppdrag og om-fang.

Positiv uutviklingBransjen forventer at markedet for be-driftenes tjenester vil holde seg minst pådagens nivå. Bakgrunnen for dette erfortsatt økning i skadetilfeller spesieltinnen vann- og brannskader som regis-treres hos forsikringsselskapene. I til-legg vil det fremover bli satset mye på ut-dannelse og spesialisering av ansatte forå møte kundenes forventninger til doku-menterbar kvalitet og økt produktivitet.

NæringsutvalgNæringsutvalget for bransjen ledes avRoar Smedsrud fra ISS Skadeservice medBerit Joachimsen fra Coor/ Skadegrup-pen som nestleder.

NÆRINGSUTVALGET FOR

SKADEBEGRENSNING LEDES AV

ROAR SMEDSRUD FRA ISS SKA-DESERVICE.

Sikrer verdier


42

KANTINER


43

SSlik eer bbransjenKantinebransjen driver kantiner ogcatering på vegne av offentlige ogprivate oppdragsgivere. Medlemsbe-driftene leverer og utvikler innovati-ve konsepter som inkluderer varmeog kalde retter til lunsj, middag, over-tidsmat, møtemat og selskapsmat.Leveransene omfatter i de fleste til-feller også organiseringen av leve-ransen inkl. innkjøp, opplæring utehos mottager, personale og utstyr.

Beregninger foretatt av NHO Serviceviser at bransjen sysselsetter ca. 7.400årsverk og at totalmarkedet er på velca. 5,8 milliarder. Av dette omsetterprofesjonelle kantinebedrifter for ca.3,2 milliarder kroner eller 55 %.Egenregien er beregnet til 2,6 milliar-der eller 44 % av totalmarkedet.

Høy mmarkedsandel Kantinebedriftene i NHO Serviceomsetter for 3,1 milliarder og har der-med en markedsandel på 95 % i for-hold til hva som er konkurranseut-satt.

1.800 kkantinerBeregninger foretatt av NHO Serviceviser at det er konkurranseutsatt ca1.800 kantiner og at gjennomsnitt-skantinen har en omsetning på ca. 2millioner kroner pr. år. Våre bereg-ninger viser samtidig at antall bru-kere pr. kantine er ca. 200 og at detdaglig er ca. 500.000 brukere som spi-ser i disse kantinene.

800.000 ppersonerBeregninger viser at ca. 850.000 per-soner eller ca. 34 % av alle sysselsattearbeider i en bedrift med betjent kan-tine. I tillegg kommer ca. 200.000 stu-denter ved alle norske høgskoler oguniversitet som også har tilgang tilkantiner på studiestedene.

Vel 1 % av alle norske bedrifter haregen kantine.

Pågående aaktiviteterI 2010 har næringsutvalget for kant-inebedriftene hatt flere møter. Utval-get er bredt sammensatt av represen-tanter for mindre og større bedrifter.

Utvalget har gjennom året arbeidetmed diverse saker i forhold til Mattil-synet, praktisering av mva - reglenefor bransjen samt revisjon av alm-innelige kontraktsbetingelser. Nystandardkontrakt foreligger i 2011.

Utsikter ffremoverBransjen mener at det fortsatt er etbetydelig potensial for vekst da detfortsatt er en ganske stor del av kant-inevirksomheten som utføres i egen re-gi, hvilket man forventer vil endreseg over tid.

ArbeidsutvalgetArbeidsutvalget for kantiner bestårav Per Åge Sandnes (leder) fra Kant-inepartner, mens øvrige deltagere erGeir Støen fra De 3 Stuer Kantiner,Mads Enbuske fra Sodexo, Ivar Villafra Fazer Amica Norge AS, Ståle Sæt-her i Eurest Personalrestauranter AS,John-Ole Soløy i ISS Facility Servicesog Rune Kristian Monsen fra Alba-tross AS.

Innovative kantinerAU FOR KANTINER LEDES AV PER ÅGE

SANDNES FRA KANTINEPARTNER


ATTFØRINGSBEDRIFTER

44

EEN BBROAttføringsbedriftene er en bro til ar-beidslivet for personer som trenger bi-stand til å komme i arbeid og aktivitet.

VERKTØY: Attføringsbedriftene i NHO Servicehar verktøy og metoder for å bistå næ-ringslivet og arbeidsgivere i forbin-delse sykefraværsoppfølging, nedbe-manningsprosesser m.m. Bransjen erblant annet i front på kompetanse påkarriereveiledning, funksjonsvurde-ring og tilrettelagte tilbud for perso-ner som sliter med lese- og skrivevan-sker.

40.000 PPERSONERDet finnes 100 attføringsbedrifterover hele landet som bisto ca. 40.000personer i 2010. Næringslivet er ensentral samarbeidspartner for attfø-ringsbedriftene.


45

DET FINNES RUNDT 30 ATTFØRINGSBARNEHAGER OVER HELE

LANDET. GJENNOM DETTE FÅR MANGE DELTAKERE VERDIFULL

ARBEIDSTRENING OG KOMPETANSE SOM ØKER MULIGHET TIL JOBB.


46

Bransjen har det siste året spesielt spissetinnsatsen inn mot formidling til jobb.Statsråd Hanne Bjurstrøm har utfordretsektoren til i enda større grad å doku-mentere resultater av attføringsarbeidet,og bidra til å ”åpne næringslivets dørerinnenfra” i enda større grad.

Bransjeforeningen har i 2010 startet må-nedlig innsamling av data på hvormange som formidles til jobb fra bedrif-tene. Resultatene blir samlet i et nyhets-brev til medlemsbedriftene med range-ring av de bedriftene med best resultat. Isamarbeid med NAV utvikler bransjefor-eningen også andre indikatorer på hvasom er gode resultater i de ulike attfø-ringstiltakene. Gjennom dette arbeidetvil man kunne synliggjøre bedre hvasom individ og samfunn får igjengjennom satsing på attføring og arbeids-rettede tiltak. Aktiv benchmarking avbedriftenes resultater vil også gjøre detlettere for NAV og myndighetene åsammenligne og stille krav til bedrif-tene.

SSamspill mmed nnæringslivetI tråd med økt fokus på formidling jobbermedlemsbedriftene aktivt for å systema-

tisere kontakten og samarbeidet mednæringslivet. Det store flertall av de per-soner som attføringsbedriftene formid-ler til jobb går til det private næringsliv,som her tar et betydelig samfunnsan-svar.Attføringsbedriftenes samfunnsoppga-ve og samspill med næringslivet spilteen viktig rolle på NHOs årskonferansehvor attføringsbedriften iFokus sitt sam-arbeid med Farris Bad hotell ble vistfram. De siste par årene har over ti per-soner fra iFokus fått jobb på hotellet. Det finnes en rekke lignende eksempler.En av disse er Attføringsbedriften Orbi-tArena som er blitt en viktig rekrutte-ringspartner for G4S i forbindelse medsikkerhetskontrollen på Oslo LufthavnGardermoen.

IA-avtalen fokuserer på tidligere og tettereoppfølging. Her kan, og vil attførings-bransjen spille en viktig rolle. Attfø-ringsbedriften Norservice er blant annetinvolvert i NHO Service sitt KomDaVel-prosjekt, som har som formål å senke sy-kefraværet i renholdsbransjen. Detteprosjektet startet opp høsten 2010 med800.000 kroner i støtte fra NHOs arbeids-miljøfond.

Faglig uutviklingBransjen er preget av stor tverrfagligkompetanse, hvor veilederne i bedrif-tene ofte har sammensatt og ulik grad avformalkompetanse. Det er utviklet enrekke faglige verktøy for å styrke bedrif-tenes attføringskompetanse og metoder.I 2010 og 2011 har dette blitt ytterligerestyrket blant annet gjennom satsingenpå samtalemetoden Motiverende Inter-vju (MI). Dette tilbys både som kurs oghøgskolestudium.

Andre eksempler er satsingen på karrie-reveiledning hvor bransjen i løpet av desiste årene har utdannet 1.500 sertifiser-te karriereveiledere og utviklingen avdet billedbaserte interesseverktøyet Job-pics. Bransjen har ellers et bredt kurs ogstudieprogram.

LæringsnettverketLæringsnettverket er en av bransjens ho-vedsatsingsområder. Nærmere 50 bedrif-ter er med i nettverket, som sikrer at be-driftene har oppdatert og omfattendekompetanse i forhold til brukere medbasiskompetansevansker. Nytt av året erat det er innført en egen sertifiserings-ordning som dokumenterer formalkom-

Fokus på formidling til jobb

attforingsbedriftene.no


47

petanse og metodeinnsikt for de tjenestenesom leveres.Svært mange attføringsdeltakere slitermed vansker i forhold til lesing, skrivingog regning. Gjennom tett oppfølging ogmoderne verktøy hos medlemsbedrif-tene oppnås det gode resultater. Bran-sjen er nå tildelt FARVE-midler fra NAVfor å kartlegge omfanget av basiskom-petansevansker hos attføringsdeltakere. Denne kompetansen hos medlemsbe-driftene blir i stadig større grad etter-spurt av andre arbeidsgivere som har ar-beidstakere som opplever utfordringer iå takle arbeidshverdagen. Mange med-lemsbedrifter er derfor involvert i pro-sjekter som har mottatt offentlig midlergjennom ordningen Basiskompetanse iarbeidslivet (BKA-midler).

EEQUASSKvalitetssikringssystemet EQUASS erinnført som et kvalitetssikringssystemfor arbeids- og velferdssektoren etter ini-tiativ fra Attføringsbedriftene. Pr. 1. juni2011 er over 85 attføringsbedrifter serti-fisert. Innen utgangen av 2011 har myn-dighetene satt som krav at alle bedrif-tene skal ha oppnådd denne sertifise-ringen. Det gir en viktig dokumentasjon

på kvalitet i attføringsarbeidet. En ferskECON-rapport understreker at innfø-ringen av EQUASS Assurance har ført tilkvalitetsforbedring og økt innovasjon.Systemet gir de lokale NAV-kontoreneen unik mulighet til å kunne kreve endabedre attføringstjenester.

Offentlig uutvalgDet er nedsatt et offentlig utvalg for ar-beidsrettede tiltak (Brofoss-utvalget).Hensikten er å vurdere skjermet sektorsrolle i arbeids- og velferdspolitikken. Ut-valget vil legge fram sin innstilling førjul 2011 og vil gi viktige føringer formorgendagens attføringssystem. Bran-sjen er representert i dette utvalgetgjennom Toril Gogstad. Hun er styre-medlem i bransjeforeningen og dagligleder for Fønix Kompetansenett i Sande-fjord.

Satsing ppå aattføringSatsing på attføring og arbeidsrettede til-tak er et hovedbudskap fra bransjefor-eningen i møte med politikk, forvalt-ning og media. Vi mener at et avgjørendesuksesskriterium for at personer skal få ogbeholde jobb er at personen over tid kanfå mestringsopplevelser og kvalifikasjo-

ner til å takle et moderne arbeidsliv ogbli ansatt på ordinære vilkår. Det sisteåret har det derfor vært ført en aktivkamp mot at regjeringen valgte å kutte itiltaksplasser for personer med nedsattarbeidsevne i Statsbudsjettet for 2011.Advarslene fra bransjeforeningen og enrekke andre som også engasjerte seg.Man ble til en viss grad hørt i revidertstatsbudsjett som økte tiltaksinnsatsennoe. Men i likhet med blant annet NAV-ledelsen, mener Attføringsbedriftene iNHO Service at det nå er behov for enopptrappingsplan i forhold til antall til-taksplasser for å hindre at vi får en unød-vendig vekst i antall uføretrygdede.

StyretStyret ledes av Petter Refsnes fra Origod,mens nestleder er Steinar Karlstrøm fraAksis. Det øvrige styre et Rannveig H. Pe-dersen fra Fretex Midt-Norge, Toril Gog-stad fra Fønix Kompetansenett, SvenThure Øberg fra Helgeland Industrier,Elisabeth Johansen fra Mølla Kompetan-sesenter, Anne Grethe Fremgaard fra Val-dres Kompetansevekst. Eksternt styre-medlem er Liv Arum som er generalse-kretær i Funksjonshemmedes Fellesor-ganisasjon.

attforingsbedriftene.no

STYRET LEDES AV PETTER REFSNES FRA ORIGOD.


Ansatte i NHO Service

48

01 02 03 04 05 06 07

08 09 10 11 12 13 14

17 18 19 20 21 22

23 24 25 26 27 28 29

15 16


PPetter FFurulund ((01)Adm. direktørTelefon: 23 08 86 51Mobil: 900 39 151

Anne JJensen ((02)Vise adm. direktørTelefon: 23 08 86 57Mobil: 952 56 094

Dag EEkelberg ((03)Direktør næringspolitikkTelefon: 23 08 86 71Mobil: 950 50 559

Terje NNygaard ((04)Direktør arbeidslivTelefon: 23 08 86 76Mobil: 480 05 611

Baard FFiksdal ((05)InformasjonssjefTelefon: 23 08 86 63Mobil: 930 88 777

Camilla TT. LLannem ((06)AdvokatTelefon: 23 08 86 68Mobil: 916 06 013

Bjørn JJacobsen ((07)AdvokatTelefon: 23 08 86 61Mobil: 936 27 040

Johan HHenrik BBjørge ((08)Adv.flm / politisk rådgiverTelefon: 23 08 86 64Mobil: 922 18 182

Camilla BBernhoftsen ((09)AdvokatTelefon: 23 08 86 52Mobil: 408 42 330

Terje HHovet ((10)AdvokatTelefon: 23 08 86 54Mobil: 951 40 860

Tonje TThue WWidth ((11)AdvokatTelefon: 23 08 86 53Mobil: 95 24 28 60Epost: [email protected]

Eva SSchei ((12)AdvokatTelefon: 23 08 85 89Mobil: 41 37 03 93

Ingunn UUggerud ((13)AdministrasjonsekretærTelefon: 23 08 86 55Mobil: 900 68 868

Gry TTollefsen ((14)SekretærTelefon: 23 08 86 58Mobil: 91 86 76 78

Tore BBarlo ((15)UtviklingssjefTelefon: 23 08 86 56Mobil: 995 05 922

Lasse TTenden ((16)AnalyseansvarligTelefon: 23 08 86 41Mobil: 93 09 11 00

Even HHagelien ((17)FagsjefbemanningsbransjenTelefon: 23 08 86 47Mobil: 952 25 467

Anders VVollen ((18)Rådgiver helse- og velferdsbransjenTelefon: 23 08 86 77Mobil: 90 14 02 26

Runar KKarlsen ((19)Fagsjef sikkerhetsbransjenTelefon: 23 08 86 74Mobil: 97 66 50 92

Johan MM. LLeikvoll ((20)Direktør attføringsbedrifterTelefon:23 08 86 66Mobil: 971 62 806

Solveig JJenssveen ((21)Administrasjonssjef attføringsbedrifterTelefon: 23 08 86 73Mobil: 996 09 662

Pia GGavin ((22)Administrasjonsekretær attføringsbedrifterTelefon: 23 08 86 65Mobil: 932 81 648

Per CChr. LLangset ((23)Informasjonssjef attføringsbedrifterTelefon: 23 08 86 62Mobil: 975 69 451

Andreas TTømmerbakke ((24)Seniorrådgiver EQUASS AssuranceattføringsbedrifterMobil: 994 25 556

Arne SSvendsrud ((25)Tittel: ArbeidspsykologattføringsbedrifterMobil: 990 25 590

Jon QQvortrup ((27)SpesialrådgiverattføringsbedrifterTelefon: 23 08 86 78Mobil: 944 70 395

Elisabeth EErlandsen ((26)SeniorrådgiverTelefon: 23 08 85 88Mobil: 91 37 59 61

Paal HHaavorsen ((28)Fagsjef attføringsbedrifterTelefon: 23 08 86 67Mobil: 959 38 567

Rune KKvarme ((29)ProsjektlederattføringsbedrifterMobil: 415 40 353

49EPOST: [email protected]


50

NHO Service er den tredje største landsforeningen i NHO med

1.680 virksomheter, 58.660 årsverk og 38 milliarder kroner i årlig omsetning pr. 1. mai 2011.

nhoservice.no


51


nnhhooss

eerrvvii

ccee..nn

oo

NHO ServicePb. 5473 Majorstuen0305 OsloTelefon: +47 23 08 86 50Besøksadresse: Næringslivets HusMiddelthuns gt 27. Majorstuen, Oslo


Documents

Aarsrapport NHO Service 2011