Aftenposten Amag 1 20100910 1 9 Amagasinet 1AFTENPOSTEN Ung, papirløs og suksessfull i Norge 24 Halalekspressen til Svinesund 42 Hun elsket Synnøve Finden 50 Kreativitet er ingen

NR. 36 10. SEPTEMBER 2010AFTENPOSTEN

Ung, papirløs og suksessfull i Norge 24Halalekspressen til Svinesund 42

Hun elsket Synnøve Finden 50

Kreativiteter ingen lek

8 A-MAGASINET 10. SEPTEMBER 2010

Seriøs

FOTO:YAROS

LAVN

AKU

LINKINA

–FOTOLIA

9A-MAGASINET 10. SEPTEMBER 2010

kreativitetNorges fremtid avhenger av gode ideer.Hvordan skal vi for eksempel finne mer olje her?


seriøs kreativitet

■ ■ ■ FAKTA

HarstadET AIRCONDITION-ANLEGG forsøkerdesperat å fornye luften i møterom-met hos Statoil i Harstad. Det er enumulig oppgave så lenge de seksmennene som er her inne, igno-rerer ethvert forslag om pause. I totimer har de diskutert og analysert.Foran dem henger seks store kartmed seismiske data. For meg ser detbare ut som ujevne linjeark. For dissegeologene er det skattekart over hav-bunnen og bergartene under, lagetpå bakgrunn av lydbølger. Samtalener så ladet med fagkunnskap at detnærmest blir meningsløst å gjengidiskusjonen.

– Se, der har du trias-sand, sierOddbjørn Sivert Kløvjan.

– Og der har du jura! fortsetterhan.

– Det er høy risiko, men det er noenpotensielle migrasjonsmuligheter fraHaltenterrassen der borte, sier Mag-nar Larsen.

Etter at det har vært pumpet oljeopp av Nordsjøen i 40 år, begynnerdet å bli tomt for kjente ressurser.For å finne nye felter må geologeneutfordre hverandre i å tenke nytt.Målet er å finne kreativitetsnøkkelensammen med forskere fra SINTEF.Det er en nøkkel bedrifter over heleverden jakter på. Drømmen er at denskal låse opp stengte dører, enten dethandler om veien ut av finanskrisen,idétørken eller hvor oljeboret skal set-tes.

I USA snakker man om en kreati-vitetskrise. For første gang har fors-kere funnet ut at kreativiteten synker.Ifølge Newsweek har man lenge testetfolks evne til kreative løsninger, og nåviser det seg at pilen de siste ti årene

har pekt jevnt nedover. Samtidig slåren undersøkelse blant IBMs 1500toppledere i 60 land fast at kreativi-tet rangeres som den viktigste leder-egenskapen fremover, foran det åvære visjonær og ha integritet. Godeideer er gratis. Og alt som er gratis,bærer lyden av klingende mynt. Mensbedrifter i fjor vred seg i finanskram-pe, utnevnte EU like godt 2009 til etår for kreativitet og innovasjon. OgsåEuropas største forskerkonferansehadde dette som tema. Kreativiteter trylleformularet som skal løse detmeste.

European Innovation Scoreboard(EIS), verdens mest omfattende inno-vasjonsmåling, har rangert 33 landsevne til nyskaping.

Sverige, Finland og Danmark er«innovasjonsledere», mens Norgerangeres som en «moderat innova-tør» sammen med land som Malta,Bulgaria og Hellas.

Svart gull. I to dager fylles kartene imøterommet i Harstad med ord som«tertiær play», «øvre jura» og «trias».De seks mennene snakker om epo-kene da dinosaurene trampet rundt

på Jorden. For å finne det svarte gulletmå man forstå den geologiske tidenog kildebergartene. Dette er jobben til650 geologer og geofysikere i Statoil.Det er de som produserer ideene tilhvor boret bør settes.

Utfordringen er å gjøre så storefunn at direktør Helge Lund sier jatil å etablere nye, selvstendige utbyg-ginger i Halten Nordland. Det kreverat selskapet tar større risiko. Man letertross alt i et område man har jobbetmed i flere tiår. Likevel er det mangegjemmesteder igjen. Å finne demkoster penger. Én oljeboring kom-mer fort på 100 millioner dollar, ogda har man normalt mellom 10 og 30prosent sjanse for å lykkes.

– Vi har et sterkt press på oss forå gjøre nye, store funn. Vi tapper oljefra reservoarene i raskere tempo enn

Kreativitet■ Evnen til å skape, fantasere,

forestille seg og utvikle nyeideer.

■ Avgjørende for å løse problemerog utfordringer innen alle fag,og for å skape forandringog fornyelse.

■ Kan være medfødt, men kanogså læres og trenes opp.Det �nnes en rekke ulike til-nærminger til hvilke metodersom får frem kreativiteten.

Tekst: KRISTIN STOLTENBERGFoto: JAN T. ESPEDAL


KREATIVTSNIFF:En gang bledisse steinenegjennomboretpå jakt etter olje.Nå er de pause-pynt under Stat-oils store idé-dugnad. Kanskjekan lukten av oljefå opp kreativite-ten hos geologOddbjørn SivertKløvjan?

vi finner nye. Det er vårt drama. Der-for må vi klare å tenke nytt, sier sjef-geolog Morten Rye Larsen.

Og det er derfor han og de fem and-re geologene nå befinner seg i dettemøterommet. De er den såkalte Ør-negruppen. I andre rom sitter grup-per av geologer og geofysikere medklingende navn som Oter, Pinnsvin,Hauk, Grevling og Kråke. Vanligvisjobber de analytisk foran hver sin da-taskjerm. Nå er den byttet ut med sto-re skisser og diskusjoner med letefolkfra andre deler av selskapet – og medtre forskere fra SINTEF. Ved førsteøyekast kan det virke som et ganskevanlig gruppearbeid. Men bak denneworkshopen skjuler det seg tre år medforskning i fem bedrifter.

Så hva er nøkkelen, eller tryllefor-mularet som skaper idérike ansatte?

For å finne svaret begynte seniorfors-ker og sivilingeniør Arne Carlsen,antropologene Maria Lundberg ogGudrun Rudningen og psykolog TordMortensen sitt dybdearbeid i 2008sammen med kolleger i SINTEF Tek-nologi og samfunn. Flere av dem har,eller er i gang med, doktorgrad rundtprofesjonell kreativitet.

I tillegg til Statoil er arkitektkontoretSnøhetta, advokatfirmaet Thommes-sen, Sparebank1 og analysefirmaetPoint Carbon med i det som må kalleset gedigent idéeksperiment. Forsker-ne startet med å intervjue over 200ansatte i opptil to timer hver. Heletiden var fokuset på hva som kjenne-tegner de mest kreative prosessene oghva som hemmer dem. Blant annetble alle som har vært med på storeoljefunn, intervjuet.

– Prinsippet er ganske enkelt. Visetter ord på hva som fungerer brai selskapene og bygger videre på det.Dette spiller vi så tilbake til bedriftene.Målet er å utvikle flere og bedre ideer,raskere enn før, sier Arne Carlsen.

Konklusjonen. I Statoil fant Carlsenog kollegene 22 såkalte drivere, altsåkvaliteter som er til stede ved ekstraor-dinært godt idéarbeid. I Snøhetta vardet 13 drivere og i de andre rundt 10.Syv drivere er felles i alle bedriftene.

Når geologene i Statoil nå stude-rer de seismiske dataene på jakt et-ter olje og gass, har hver gruppe påforhånd plukket ut noen slike driveresom skal styrke prosessen. I Hauke-gruppen «stiller de spørsmål ved eta-blerte sannheter», samtidig somde prøver «å bygge tro» på videre


seriøs kreativitet

Syv felles drivere1. Zoome ut: Ulike metoder for å

gå fra detaljer til helhet.2. Rask prototyping: Lage model-

ler og løsningsforslag tidligi idéfasen.

3. Skapende motstand. Bruke tvil,motsetninger og kritikk somredskap for å være kreativ.

4. Frigjørende latter. Dyrking aven uhøytidelig atmosfære.

5. Trang til undring. Arbeidsformsom gir rom til å la seg overras-ke og være nysgjerrig.

6. Være fysisk. Ideer til å ta på,lage skisser og gestikulere.

7. Bygge mot. Mot skapes gjen-nom mestring, men også åhåndtere seire og tap kollektivt.

Kilde: SINTEF/Idea Work

■ ■ ■ FAKTAleting i området. Og i Ørnegrup-pen minner de hverandre om «å

kikke opp fra detaljene for å se detstore bildet».

– Kanskje vi må zoome ut litt, sierSebastian Frölich da han som grup-peleder oppdager at det bare er 33minutter igjen til de skal presentereresultatene.

Dermed flyttes fokus fra kilde-bergarter til letemodeller. Hvor erdet for eksempel mulig å teste fleretidsaldere i én brønn? Og kan detligge uoppdaget olje like ved en in-stallasjon? Morten Rye Larsen tar denbrede, grønne tusjen og tegner en fetstrek oppå en av de seismiske linjene.Jo bredere tusj, jo bedre, har SINTEF-folkene sagt. De har tro på skissen ogmener at fancy powerpoint-presenta-sjoner og avanserte diagrammer harlite på et idébord å gjøre. Tross alt bleNorges største oljefunn de siste 20 årgjort på bakgrunn av skriblerier overen kaffe en sen kveldstime.

Skjøt gullfuglen. Det var Magnar Lar-sen, som nå står med blikket festetpå den grønne streken, som rablet

ned det som skulle bli ideen medstor I. Statoil hadde boret i ti år

uten å finne olje i Nornefeltet,og var i ferd med å avslutteletingen. Da begynte Larsenen kveld å skisse på en pa-pirlapp. De enkle strekeneviste hvordan oljen kanskjekunne vandre fra Alve, hvorman hadde funnet 2-3 dl på

boret i forbindelse med etgassfunn, og opp til Norne.

Larsen tok lappen sin og gikktil sjefene. Responsen var så dår-

lig at de fleste vanligvis ville gitt seg.Men Larsen fortsatte å banke på dører.Hele sommeren og høsten gikk hani gangene og maste om et siste for-søk. Og da ledelsen endelig ga seg,og boret gikk mot havbunnen i 1992,kjente Magnar Larsen hvordan spen-ningen steg. Så kjente han gleden.

Siden 1997 er det pumpet opp merenn 500 millioner fat olje fra Norne.

De har laget sandfigurer på Solastran-den og reist på høyfjellshotell. Det harArne Carlsen i SINTEF liten tro på.

– Hvis du må fjerne deg fra arbeids-plassen for å være på ditt beste, blirdet feil. Lek frikoblet fra arbeidet kansikkert bryte ned barrièrer og byggeteamfølelse, men hvis du tror at dujobber mer kreativt etter å ha byg-get Lego med kolleger, er jeg redddu blir skuffet. Kreativitet krever etfundament av solid fagkunnskap ogmøysommelig arbeid for å kunnekombinere kunnskap på stadig nyemåter, sier Carlsen.

Flere retninger. Hvilken metodesom er best, kommer an på hvem duspør. Mens Carlsen & co. er opptattav å styrke det kreative fellesskapet,er andre først og fremst tilhengereav den individuelle kreativiteten. Før-steamanuensis Øyvind L. Martinsenved Institutt for ledelse og organisa-sjon på BI vil svare at man bør ansettekreative personer i nøkkelroller. Alter-nativt sørge for at folk blir lært opp ikreative metoder. Deretter bør mantenke på arbeidsmiljøet.

– Et slikt miljø preges av utfordring,en uhøytidelig og lekende atmosfæ-re, informasjonsdeling og fravær avsterkt press. Ledere bør også være istand til å bruke struktur med måte,og i stedet støtte og inspirere. Det vilkunne gi større resultater. De bør ogsåvære risikovillige, sier Martinsen.

Hvis du hadde spurt daglig lederStig Hjerkinn Haug i Stig og SteinIdélaboratorium – som for noen ukersiden fikk de ansatte i oljeselskapetRWE til å krabbe rundt med bind forøynene – da selskapet ble etablert i1997, ville svaret garantert inneholdtordet lek. Selskapet hjelper norskebedrifter med å lage ideer og finnemer kreative metoder å jobbe på. Tid-ligere ble leken flagget som porten tilkreativitetshimmelen.

– Hallo! Når jeg tenker på hva vidrev med! At folk kjøpte det! Lederesatt på bruskasser i leke- eller pu-terom. De badet i Lego og lekte

– Jeg gikk ikke rundt og sa ædda-bædda etterpå, men jeg gledet megjo. Man husker et sånt funn restenav livet. Funn er basert på kunnskap,gode ideer og samarbeid; jeg haddeflere med meg. Det er derfor det erså verdifullt å trene seg opp i å se påkjente områder med nye øyne, slikvi gjør nå. Kanskje finner vi et nyttNorne? Jeg har sett flere spennendeting i dag.

– Så det er mulig du må begynneå mase igjen?

– Ja, det kan hende jeg må det, sierLarsen.

Lekende kreativitet. Letedirektør forHalten Nordland, Geir Richardsen,håper han har rett. Han vet hvor kre-vende det er å analysere opptil flerehundre millioner år gamle bergarterunder havbunnen. Men han vet ogsåat det er denne fasen av oljeletingensom skaper verdier for selskapet.Derfor krysser han fingrene for at deendelig har funnet en metode somsikrer at ideene myldrer. Flere i sel-skapet har tidligere vært på kurs derman har lekt seg frem til kreativitet.


reportasje


reportasje

KREATIVTRENINGSLEIR:Det �nnes �ere veiertil kreativitetshimmelen:Her er ansatte i olje-selskapet RWE på treningsleirmed idélaboratoriet Stigog Stein. Tanken er å varmeopp med lekende samarbeidfør arbeidsmetodene læres,og bind for øynene setterde�nitivt jobben på en prøve.


seriøs kreativitet

«Kreativitet kreveret fundament avsolid fagkunnskap

Arne Carlsen,

seniorforsker SINTEF

klovner. Det var det folk ville ha,og vi mente det fungerte. Dessu-

ten skulle bedrifter på død og liv påtur. Vi kaller det Geilo-fenomenet.Men hvor mange ganger skal du lurefolk til fjells med fire bonger i baren?spør Stig Haug.

I dag bruker han det han kaller Stigog Stein-metoden. Den baserer seg pådet han kaller innovasjonssirkelen.Den består av følgende elementer:Motivasjon, kreativitet, ideer og im-plementering.

Tanken er å få sirkelen til å snurrefortere og fortere slik at man på kor-test mulig tid kan lage flest og bestmulig ideer. For hvert punkt har hanmetoder som sikrer veien mot målet.Enten det handler om å forby ordene«ja, men» på idémøter og heller inn-føre «ja, og», eller at du bytter kollegermed andre avdelinger for å røske oppi den faste og kanskje satte gruppen.

Flyvende egg. Mens letefolkene iStatoil har få elementer av lek, er ikkekrumspringene helt døde hos Stig og

Stein. De brukes bare på en annenmåte enn tidligere, da deltagernegjerne oppholdt seg i fysiske lekerom.Det er derfor lærerne på Ullevål skoleprøver å få egg til å fly en onsdag iaugust. Først deler Stig Haug lærerneinn i grupper. Så skal hver gruppe blienige om hvordan egget skal festes tilen ballong og noen A4-ark. Til sluttskal lærerne gå opp en vindeltrapp –og slippe herlighetene løs.

Det er så stille som det kan bli i enskolegård noen dager før skolestart.Og så stille at du uten problemer hø-rer lyden av egg som knuser mot as-falten. Ikke bare én, men seks gangerdeiser eggene til hver av lærergruppe-ne i bakken. Like ofte hører du lydenav lærere som stønner: «Å nei!!!»

Forsøket, som skal utfordre samar-beidsviljen og som utgjør et kvarter avet to timers foredrag, er en gave fraStig Hjerkinn Haug til Ullevål skole.Han gir bort en innsprøytning nytttankegods før skolestart. Sikkert smartnår han selv har barn på skolen.

– Det er ikke slik at vi leker oss krea-tive; øvelsen er ren oppvarming, sierStig Haug.

Han får endel henvendelser fra be-drifter som vil arrangere workshoppå sommerfester. Ok, sier Haug da.Så spør han om de vil «ha det før elleretter rekene».

– Mange blander kreativitet medevent. Folk kan gjerne få henge oppned i trærne – og vi kan fakturere demfor det! Men jeg vil mye heller inn ihverdagen til folk.

Én ting vet han etter alle disse åre-ne, og det er viktigheten av å forankreideene.

– Det er trist å se hvor mange ideerog rapporter som pulveriseres. Nårjeg møter en gruppe, kan jeg etterett kvarter si om den kommer til

SAMARBEID: I �ere år har antropolog og forsker Gudrun Rudningen i SINTEF jobbet sammen med Morten Rye Larsen (t.v.)og de andre letefolkene i Statoil for å �nne frem til hvilke kvaliteter som er til stede ved ekstraordinært godt idéarbeid.


seriøs kreativitet

å lykkes. De som klarer det, er desom har systemer for forankring,

eller mennesker som er motivert.

Lukten av olje. Det er en time igjenav workshopen i Harstad. Ørnegrup-pen har tatt med seg arkene sine inntil de andre deltagerne for oppsum-mering og poenggivning til de mesthårete ideene. Det snakkes om at man«kjenner lukten av olje i gangene».Og etter hvert som gruppene presen-terer forslagene sine, vokser smilethos letedirektør Geir Richardsen. Har

de det denne gangen? Kan et av dis-se punktene bli en ny oljebrønn omnoen år? Så blir Richardsen opptatt avå ta vare på ideene og få dem videre isystemet, slik at de ikke blir liggendei en skuff som kreativt kursfyll.

Så langt har 250 letefolk utforsketnye måter å jobbe på sammen medforskerne i SINTEF. Ifølge sjefgeologMorten Rye Larsen arbeidet man i be-gynnelsen mot en myte om at kreati-vitet var noe folk i flagrende gevantersom elsket keramikk, drev med. Flerevar skeptiske. Ordet kreativitet er i dag

LEKENDE LÆRERE: Her tror fortsatt Frøya Elisabeth Astrup, Mari Kjøndal og Kai Erik JensenKanskje ikke så farlig når det var trening i samarbeid som var oppgavens mål.

Hvordan ledere dreperkreativitet1. Lat alltid som du vet mer enn andre,

vær skeptisk hvis folk lenger nedei organisasjonen kommer med ideer.

2. Belast dine ansatte med mest muligprosedyrer og skjemaer.

3. Sjekk daglig fremdriften i allesarbeid. Vær tilbakeholden medpositive tilbakemeldinger.

4. Forsikre deg om at kreativt ansat-te gjør teknisk detaljarbeid. Be demføre logg, og tell alt de gjør.

5. Trekk opp grenser mellom ledere,kreative sjeler og teknisk ansatte.

6. Snakk aldri med ansatte på etpersonlig nivå, med unntak avpå årlige møter.

7. Vær talsmann for alle nye ideer uan-sett om det er dine eller ikke.

8. Omfavn nye ideer, men ikkegjør noe med dem.

9. Når en idé er for radikal, argumente-rer du for at ingen har kommet medden før – og det er det sikkert engrunn til.

10. Når en idé ikke er radikal nok, si atden ikke er ny – og at noen andrehar hatt den.

Hvordan ledere kan slippeløs kreativitet1. Føl deg oppløftet når medarbeide-

re ikke forventer at du har de besteideene. De vet bedre!

2. Beskytt medarbeidere frabyråkratisering.

3. Led, eller tre tilbake!Gi konstruktiv tilbakemelding.

4. Sørg for at kreativt ansatteser det store bildet. Løft fremtalentene deres.

5. Sørg for at medarbeidere på tversav fagområder skaper et fellesspråk.

6. Ha et åpent og personlig forholdtil medarbeiderne.

7. Løft frem og synliggjør medarbeider-ne. La opphavsmenn til ideerpresentere dem.

8. Ta sjansen på å handle kjaptpå vågale ideer.

9. Når en idé er for radikal, pust dyptog minn deg på at det er kanskjedette som kan fungere.

10. Når en idé ikke er radikal nok,spør medarbeiderne om de kanta ideen videre.

Kilder: SINTEF/Idea Work/Wikipedia


«Når jeg møteren gruppe, kanjeg etter ett kvarterse om den kommertil å lykkes.»

Stig Hjerkinn Haug,

Stig og Stein Idélaboratorium

Oppskrifter og tips finner du på tine.no

Det er ofte de

små tingenesom gjør stor forskjell.

TINE Crème Fraîche

Original har sværtgode kokeegenskaper,noe som gir sauser,supper og gryter enfyldig konsistens, ogen rund, men samtidigfrisk smak.

TINE Lett Crème

Fraîche har de sammegode egenskapenesom Original, men er littlettere både i smak ogkonsistens.

TINE Ekstra Lett

Crème Fraîche

den letteste varianten,passer godt i både vameog kalde retter, den tålersmåkoking.

TINE Lett Crème

Fraîche Pesto er enlett og ikke minst enenkel smakshever i sausersupper og gryter.Prøv den i pastasauseneller gjør posesuppen littmer spennende.

TINE Lett Crème

Fraîche Sjampinjong

er en utmerketsmakshever i varmesupper, sauser og gryter.

TINE Lett Crème

Fraîche Fetaost og

Soltørket Tomat kanbrukes som varianten medpesto, men fungerer ogsårett fra boksen som deiligdipp til grønnsaker.

Erik Jensen at de skal redde egget. Like etterpå når det bakken med et knas.

så belastet at mange som underviser imetodene, prøver å unngå det.

– Vi ble av og til møtt med skepsis.Dessuten hadde flere av oss vært påkurs med kitt og sugerør. Men etterat vi startet innsatsen for å øke krea-tiviteten i oljeletingen, har funnratenpå norsk sokkel økt. Vi har boret langtflere letebrønner enn i perioden rettfør samarbeidet. Det skyldes blant an-net at det er utviklet flere ideer, sierRye Larsen.

[email protected]

forsideside 8side 9side 10side 11side 12side 14side 15side 16side 18side 19

Documents

Aftenposten Amag 1 20100910 1 9 Amagasinet 1AFTENPOSTEN Ung, papirløs og suksessfull i Norge 24 Halalekspressen til Svinesund 42 Hun elsket Synnøve Finden 50 Kreativitet er ingen