Agenda: Småkraft / Levende landbruk

agenda

tema:

Småkraft

tema:

Levende Landbruk

Fo

to

: In

gr

aF

o/I

ng

rId

EId

E

Et annonsebilag fra magnet media

2 Småkraft agenda Et annonsebilag fra Magnet Media

leder

småkraft

Fjord Energi – din kraftforvaltar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Sikker utbygging med Blåfall i ryggen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Bygg småkraftverk for framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Kraftproduksjon i vinden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

50 år som spesialentreprenør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

Kraften av Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Ingen prosjekter er tjent med å ligge i en skuff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Vern om fallretten din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Ta styring over ditt kraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Lokal verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Positiv vindpark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

levende landbruk

Leder – Lars Peder Brekk: Mye godt fra levende landbruk . . . . . . . . . . . 16

Landbruket i bioøkonomien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

NLT sikrer arbeidskraft i landbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Norske løsninger for norske forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Et levende landbruk de neste 100 år! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Vi er her for bøndene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Daglig leder: Ronny Kvalvågnes 56 90 19 50 ronny .kvalvaagnes@magnetmedia .no

Salgs- og mediekonsulent: Alf Egil Aukan 56 90 19 45 alf@magnetmedia .no

Bearbeidelse av tekst: Tore Friestad 56 90 19 56 tore@magnetmedia .noBjørnhild Vigerust 56 90 19 40 bjornhild@magnetmedia .no

Grafisk utforming:Geir Årdal 56 90 19 42 geir@magnetmedia .no

agenda

tema:

Småkraft

tema:

Levende Landbruk

Fo

to

: In

gr

aF

o/I

ng

rId

EId

E

Et annonsebilag fra magnet media

agendaDette er et annonsebilag fra Magnet Media

Trykk: Aller Trykk ASOpplag: 72 400Distribusjon: Bondebladet

Forsidebilde: dreamstime .com

Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

Ny epoke for kraftproduksjonen

Fra 2012 er en ny epoke i norsk kraftproduksjon innledet . Etter en lang prosess erendelig den felles elsertifikatordningen med Sverige på plass . De første sertifikat- berettigede produsentene av fornybar elkraft er godkjent av NVE, og de første elsertifikatene er utstedt av Statnett . Til tross for at elsertifikatmarkedet i 2012 har startet med rekordlave priser i forhold til svensk historikk, og kraftprisene ligger på et moderat nivå, rår det optimisme i småkraft- og vindkraftnæringa .

Dette skyldes at elsertifikatavtalen og avtalen med EU om fornybarmål gir næringa en marsjordre . Det er bred politisk enighet om at det skal satses på fornybar kraftproduksjon . Nødvendige rammevilkår må på plass, og energibransjen vil få et løft i aktivitetsnivå . Også landbruksnæringa med sine arealressurser vil få ta del i verdiskapingen .

Enigheten i samfunnet er ikke like stor når de nødvendige fysiske inngrep i form av småkraftverk, vindmøller og nødvendige kraftlinjer skal realiseres . Miljøhensyn må tas ved alle prioriteringer og utbygginger . Men det er ikke mulig å realisere 10-15 TWh ny kraft uten at tiltakene synes i natur- og kulturlandskapet . Både miljøutfordringer, nettmangel og lang konsesjonskø blir utfordringer fram-over . Disse utfordringene er til for å løses . Spennende år med høyt aktivitetsnivå venter bransjen .

Terje engvikProsjektleder, Prosjekt fornybar elproduksjon i landbruketNorges Bondelag

Terje Engviki Smøla Vindpark.

3Et annonsebilag fra Magnet Media agenda Småkraft

Omsetjing av kraft har vist seg å vere utfordrande, og produsentar har meir eller mindre tilfeldige strategiar for kraftomsetning. Det typiske kan vere at produsent vekslar mellom spotpris- og fastprisavtale, alt etter kva som fungerte året før. Denne måten å handtere kraftproduksjonen på fører til store variasjonar i inntektsnivået kvart år.

krafthandel– Fjord Energi er danna med føremål å handtere kraftproduk sjonen på ein meir profesjonell måte, og selskapet omset no årleg cirka 250 GWh, fordelt på 25 kraftprodusentar, seier Monica Heggheim, dagleg leiar i Fjord Energi. Når ein grunneigar har bygd ut eit kraftverk, må kraftproduk-sjonen seljast i kraftmarknaden. Kraftprisane har store svingingar og det er svært viktig – og ikkje minst lønsamt – å ha ei bevisst haldning til dette. Fjord Energi bistår i utarbeiing av strategiar for krafthandel og har fleksible modellar slik at handelsstrategien vert tilpassa behova til det enkelte kraftverk.

SamarbeidspartnerFjord Energi er ein uavhengig samarbeidspartnar, ikkje ein motpart som kjøper produksjonen billeg for deretter freiste å selje den dyrare.

– Inntekta til Fjord Energi er basert på ein margin på produsert mengde, påpeikar Heggheim. Selskapet handterer den fysiske produksjonen på vegne av produsent. I tillegg utfører selskapet prissikring på delar av produksjonen i tråd med avtalt handelsstrategi.

kompetanse og nettverkFjord Energi arrangerer fire til seks produsentmøte i året. Hovud-tema på desse møta er orientering om kraftmarknaden. Handels-selskapet tar i tillegg for seg andre område som småkraftprodu-sentar er opptekne av, eksempelvis elsertifikat, drift og vedlikehald, generasjonsskifte, skatt og liknande.

– Der vi ikkje har kompetanse sjølv, vert denne henta inn eksternt. Desse møta gjer det mogeleg for produsentane å bli kjende med kvarandre og dra nytte av andre sine erfaringar. Det kan vere ein fordel i ein utfordrande marknad, konstaterer Heggheim. Ho vonar at endå fleire småkraftprodusentar ser verdien av eit samarbeid med Fjord Energi.

fjord energi – din kraftforvaltar !Fjord Energi AS er eit handelsselskap som er eigd av småkraftprodusentar og jobbar for småkraftprodusentar. Inntektsnivået vil for dei fleste kraftverk bety minst like mykje som rentenivå og driftskostnadar. Fjord Energi vil hjelpe produsentane til å utarbeide betre og meir bevisste strategiar for omsetjing av kraft.

• Stiftai2008• Eigdavsmåkraftprodusentar(86prosent)•Omsetkraftproduksjonpåvegneavprodusent• Forvaltardeigrønemeirverdiane(GoO/RECS,LECS ogelsertifikat)• Porteføljep.t.er25kraftverk,ca.250GWh

Besøksadresse:Krånavegen5,6823SandaneTlf.:91709068,e-post:[email protected]

Kraftproduksjon iKandaliNordfjord.


Sikker utbygging med Blåfall i ryggen

blåfall aS• Totalleverandørforbyggingogdriftav småkraftverk• Stillermedkapitalfradagén•Harperidagover30prosjekteriNorge• Trekraftverkerferdigbyggetutogidrift• Ytterligerefireprosjekterharfåttkonsesjon

• Blåfalleierkraftverket,menleierfallrettighetenavgrunneier. Leieperiodeneerdekortesteibransjen•Nårkontraktsperiodenerover,overtargrunneieranleggetgratis. Dustårfritttilådrivekraftverketselv,forlengeavtalenmed Blåfall,ellerleieinnnoenandrewww.blaafall.no

voldsetelva• LiggeriVerrankommuneiNord-Trøndelag• ElvenrennerutiBeitstadfjordeninnerst iTrondheimsfjorden•DetskaletableresettinntakiNesvasselva ogettiRørtjønnelva.Kraftstasjonenblir pånedredelavKvernfossen•Årsproduksjon:17,5GWh• Effekt:5,5MW,medtoturbiner

Som profesjonell utbygger vet Blåfall hva som kreves til byggingen avsmåkraftverk,ogvetåivaretagrunneiersinteresser.


Å bygge småkraftverk er en stor jobb. Til planlegging, prosjek-tering og dialog med offentlige myndigheter trengs både kompe-tanse og kapital. Noen velger å gjøre jobben på egenhånd, mens andre ser fordelen i å ha flere med på laget, for eksempel en profesjonell utbygger som Blåfall AS.

finansieringstrygghetVoldsetelva kraftverk i Nord-Trøndelag fikk konsesjon i mars i fjor, og grunneierne, Nils Erik og Arnt Woldseth, undersøkte markedet godt før de valgte Blåfall som utbyggingspartner. Å gjøre jobben selv var under vurdering, men brødrene innså raskt at det ikke var en realistisk løsning.

– Utbyggingen var mye større enn vi kunne klare på egenhånd. En av oss måtte ha jobbet fulltid med å følge opp prosjektet, anslår Nils Erik.

– Blåfall var åpenbart mer profesjonelle enn oss, så vi har nå overlatt mye av ansvaret til dem. Greit med folk som har gjort det før når prosjektet har en ramme på et halvt hundre millioner kroner!

Kampen om finansieringen er grunneierens kanskje største hodepine ved utbyggingen av et småkraftverk. Og godt budsjett-arbeid til tross; har du penger nok til å tåle en ekstra klagerunde? Eller flere tonn ekstra løsmasser som må graves ut og kjøres bort?

– De fleste av oss liker ikke utforutsette utgifter. Én ting er når vaskemaskinen og oppvaskmaskinen ryker samtidig. En annen når budsjettet til småkraftverket du holder på å bygge sprekker med flere hundre tusen. Blåfall har sterke eiere i ryggen. Vi tåler at et prosjekt blir satt på vent eller at det renner lite vann i elva et år. Vi tar risikoen for deg, slik at du slipper å stille gård og grunn som sikkerhet i møte med banken, forklarer Tove Marcussen, markedsansvarlig i Blåfall.

Sikrer grunneierneBlåfall selv ser frem til å starte utbygging av Voldsetelva til sommeren. Det siste året har fokuset ligget på detaljprosjek tering, og etter klagerunden fikk prosjektet som forventet grønt lys fra Olje- og energidepartementet midt i februar.

– Anleggsteknisk blir dette krevende i et stedvis utilgjengelig terreng. Men vi er i rute, og før sommerferien begynner vi med vegetasjonsrydding og tilrigging, sier Åsmund Ellingsen, utbyggingssjef i Blåfall.

Blåfall jobber for at verdiene av kraftutbyggingen forblir i bygda. De bruker lokale leverandører der de finnes og er kvalifiserte. Selskapet er også opptatt av å sikre grunneiernes rettigheter og avkastning; de beholder fallrettighetene sine og får bistand fra kompetente folk.

I utgangspunktet tenkte Woldseth-brødrene på delt eierskap i Voldsetelva-utbyggingen, men løsningen ble en kontrakt der Blåfall leier fallrettigheter og tar seg av hele jobben. Og grunn-eierne er fornøyde med samarbeidet.

– De har stort sett lyttet til forslagene våre og vi har hatt en god tone hele veien. Blåfall sitter på god kompetanse og er trivelige å snakke med.

redusert risiko, økt forutsigbarhet– Måten vi organiserer utbyggingen på innebærer at skatte-inntektene fra kraftverket tilfaller kommunen, blant annet gjennom grunneiers skatt på fallrettsinntekter. Investorene sikres en fornuftig avkastning, samtidig som grunneierne får en betydelig del av verdiskapningen. Etter noen år eier «våre» grunneiere kraftverket uten å ha risikert en eneste krone! En avtale med Blåfall reduserer risiko og øker forutsigbarhet, og det er til å leve med for de fleste, mener Arne Jakobsen, daglig leder i Blåfall.

Området rundt Voldsetelva er allerede berørt av høyspent-ledninger og skogsdrift. Det har kommet klager på utbyg-gingen, men også verneinteressene er enige i at dette isolert sett er en av de mindre problematiske utbyggingene, forteller Ellingsen. Blåfall har har inngått avtaler med Fadum Tekniske om elektromekanisk utrustning, og med Encono om levering av over to kilometer med glassfiberrør.

– Selv om vi gjerne skulle sett at prosessen hadde gått raskere, er det viktigste for oss at beslutningen om å bygge ut er riktig og grundig fundert. Som profesjonell utbygger tåler vi også de økonomiske omkostningene som lange behandlingsrunder medfører, forsikrer utbyggingssjef Ellingsen.

Fornøydebrødreoggrunneiere;NilsErikogArntWoldseth.


Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked. Fram til 2020 skal Sverige og Norge til sammen øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Elsertifikat-ordningen innebærer at eiere av nye og oppgraderte kraftverk får en ekstra inntektskilde, i tillegg til selve kraftsalget. Kraftverkene får elsertifikater i 15 år.

Spilt vannInntektene fra elsertifikatene setter småkraftbransjen i stand til å tenke langsiktig, blant annet gjennom å investere i utstyr med lang levetid. Tall fra Gjen sidige, gjengitt i fagbladet Energiteknikk, viser at små kraftverk har langt flere skader enn større kraftverk. Mange av skadene skyldes produk sjons- eller materialfeil, eller mangelfullt vedlikehold.

– Siden elsertifikatene tildeles for produsert mengde strøm, vil driftsstans i elsertifikatgodkjente kraft - verk bli enda mer kostbart enn tidligere. I tillegg til at høy driftstid sikrer eierne stabile inntekter, gir det også god ressursutnyttelse. Mye vann går til spille på grunn av kraftverk som står stille eller drives med dårlig virkningsgrad, forteller Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Forskerne forventer mer ekstremvær på grunn av klimaendringene. Dette vil kunne gi økte påkjen-ninger på kraftverkene, noe som gjør god prosjek-tering og robuste konstruksjoner enda viktigere enn før. En NVE-rapport som blir tilgjengelig i løpet av året, dokumenterer dette gjennom oppsummering av hendelser fra 2011.

Papirene i ordenI forskrift om elsertifikater stilles det krav til kraftverk som ønsker elsertifikater. Ett av kravene er at anlegget må være bygget i samsvar med gitt konsesjon, konsesjonsvilkår eller forutsetninger for fritak for konsesjonsplikt. Under behandlingen av elsertifikatsøknader er det avdekket at for mange kraftverk har avvik mellom det som er bygget og det NVE har gitt tillatelse til. Dette gjelder både kraftverk som har fått konsesjon, og kraftverk som har fått fritak for konsesjonsplikt.

– Vinterens gjennomgang er en nyttig påminnelse om at det er viktig å ha orden i papirer og tillatelser. Et kraftverk skal stå i mange år, og det er viktig at det som bygges til enhver tid er i henhold til myndig-hetens regelverk og tillatelser. Gjøres det endringer, skal dette meldes til NVE eller andre relevante organer, påpeker Gundersen, og poengterer hvorfor det er viktig å tenke langsiktig:

– Elsertifikater er en langsiktig og god støtteordning for kraftbransjen. Det er i alles interesse at støtten bidrar til robuste og levedyktige kraftverk som produ-serer fornybar strøm i mange, mange år.

elsertifikaterElsertifikatererenøkonomiskstøtte-ordningsomgjørdetmerlønnsomt å investere i kraftproduksjon basert påfornybareenergikilder,somvann, vind,sologbioenergi.Ordningen erregulertiLovomelsertifikater og forskrift om elsertifikater.www.nve.no/elsertifikater

MariHeggGundersen,seksjonssjefiNorgesvassdrags-ogenergidirektorat.

Fo

to

: HIl

dE

Ha

rk

Et

/ nV

E

bygg små- kraftverk for framtiden F

OT

O: B

jøR

N L

yS

KjO

LD

/NV

E

Elsertifikatordningenskalbidratiløktproduksjonavfornybar kraft. Elsertifikatene gir kraftverkseierne større økonomiskromforåinvestereikvalitetsutstyrfraleverandørermedlokal-kunnskap,noesomvillettearbeidetmeddriftogvedlikehold.

FO

TO

: Bjø

RN

WA

LS

EN

G/N

INA


Småkraftnæringaeretablertsomeigodinntektskjeldeforbønderistoredelaravlandet.Mangeharsmåkraftressursarsomkanutnyttast,ogvindkraftseglarogsåoppsomeitinteressantsatsingsområde.NorgesBondelagvilgjennom«Prosjekt fornybarelproduksjonilandbruket»medverketillønsamkraftproduksjonbasert på garden sine ressursar.

Landbruksnæringa har lange tradisjonar som energileverandør. Bioenergi frå skogråstoff har vore den tradisjonelle energileveransen frå næringa, og er framleis svært viktig. I dag er likevel engasjement i andre former for energileveransar endå viktigare for mange bønder. Kraftproduksjon i landbruksnæringa er bokstaveleg talt i vinden, både gjennom småkraft og vindkraft. I tillegg kjem biogass som eit interessant satsingsområde.

motiverer til kraftproduksjonNorges Bondelag driv gratis informasjons- og motivasjonsverksemd mot grunneigarar, for å med verke til gode og inntektsbringande løysingar for kraftproduksjon basert på ressursane på garden. Arbeidet er organisert gjennom «Prosjekt fornybar elproduksjon i landbruket», som foku-serer på moglegheitene både for vindkraft- og småkraftproduksjon. I tillegg til direkte grunn-eigarinformasjon har prosjektet eit breitt sam-arbeid med andre næringsorganisasjonar, og ulike private og offentlege aktørar i småkraft- og vindkraftnæringa.

Norges Bondelag har eit svært solid organisa-sjonsnett for å nå ut med informasjon. Bondelaget

er den største grunneigarorganisasjonen i landet med cirka 62 000 medlemmer. Organisasjonen har eit finmaska nett av aktive lokallag i alle fylke, og arbeider breitt for å sikre medlemmene sine faglege og næringspolitiske interesser.

gir gode rådNår ein småkraft- eller vindkraftressurs skal byggjast ut oppstår det fort nye utfordringar for grunneigarane. Areal som tidlegare ikkje hadde særleg økonomisk verdi, kan få høge verdiar i samband med kraftproduksjon, og det oppstår ofte trong for avklaring av grunneigarrettar og forpliktande samarbeid mellom grunneigarane. Så kjem det viktige spørsmålet om bøndene skal byggje ut kraftproduksjonen i eigen regi, eller om dei treng ein ekstern samarbeidspartnar. Utbygging av småkraft i eigen regi gir ofte den største lokale verdiskapinga, og grunneigarane må vurdere grundig om tilhøva ligg til rette for dette.

For vindkraft er det eit viktig spørsmål om små-skala-anlegg på gardane kan vere eit supplement til dei større vindkraftparkane, der det som regel er trong for avtalar mellom grunneigarane og ein ekstern utbyggingsaktør.

Informasjonsprosjektet i Bondelaget gir grunn-eigarane gode råd om rettar, organisering, avtalar, val av modell for realisering og alle andre spørs - mål som dukkar opp undervegs. Rådgjeving og informasjon skjer på telefon, via e-post og i møte.

Prosjektfornybarelproduksjonilandbruketgirrådom: -Grunneigarrettar -Organiseringogavtalar -Eigar-ogdriftsmodellar -Andreenergispørsmål

Kontaktperson: ProsjektleiarTerjeEngvikTelefon:97517111/57837086E-post:[email protected] www.bondelaget.no

HorpedalKraftverkiFjærlandiSogn. VindturbinpåLusæteriOppland.

Kraftproduksjon i vinden


Gode hydrauliske egenskaper

Korrosjonsfrie

Enkel montering

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksut byggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · [email protected] · www.aps-sales.noEt selskap i Group

ww

w.consilio.no

EntreprenørserviceASharværtinvolvertismåkraftutbyggingienårrekkegjennomfullprofilboring.–Viserstadigøkendeinteresse for borede sjakter og tunneler i forbindelse med små-kraftverk,sierTrondØiseth,prosjektlederiEntreprenørservice.

Entreprenørservice AS sin metode for boring av sjakter og tunneler er et spesielt godt egnet alter-nativ der tilkomst for tradisjonell legging av rør i grøft er vanskelig på grunn av terrenget, eller der miljøhensyn tilsier at vannveien ikke skal være synlig i terrenget. Rud-firmaet sin metode er som «et nålestikk i naturen», der man kun har behov for en liten grop i hver ende av traseen.

– Flere og flere utbyggere ser at dette er en effektiv og miljøvennlig løsning for vannoverføring, sam-tidig som det kostnadsmessig er konkurranse-dyktig med andre metoder, forteller Øiseth.

I tillegg er boremetoden basert på trykk og rota-sjon av borestrengen, og forårsaker derfor veldig lite støy og andre ulemper, samtidig som det er et trygt og rent arbeidsmiljø for borerne.

Entreprenørservice har kapasitet til å bore tun-neler/sjakter til over 600 meter, og kan tilby en rekke ulike diameter, fra 280 mm og helt opp til 3,1 meter. Det ferdige resultatet har kun små avvik, selv på store lengder, dette grunnet moderne måleutstyr og erfarne operatører.

– Vår metode er også meget fleksibel, da alt utstyret vårt kan deles opp og flys inn med helikopter, dersom det ikke er vei fram til boreplassen, påpeker Øiseth.

www.entreprenorservice.no

50 år som spesialentreprenør


KRAFTEN AV NORGE

– Norge har mål om en 67,5 prosentandel fornybar energi i 2020 og vi ønsker å bidra her. I tillegg har vi tro på at dette vil gi god avkastning i frem-tiden. Statskog er eier i et selskap som nå bygger et vannkraftverk, og er involvert i 24 konsesjons-søknader som ligger inne hos NVE, og det vil bli flere, sier utviklingsleder for vannkraft i Statskog, Per Sivertsen.

Ønsker samarbeid med grunneiereSom Norges største grunneier har Statskog en del prosjekter i eget navn, men det samarbeides også tett med både profesjonelle kraftselskap og andre grunneiere i anledning utbygging av småkraftverk. Ett av disse prosjektene er i Bord-vedåga ved Langvatnet i Rana kommune i Nord-land, hvor Tor Ivan Johansen er gårdbruker og samarbeidspartner.

– Vi har en søknad om konsesjon inne hos NVE for behandling, og er klar til å bygge ut et vann-kraftverk som vil produsere cirka 16 GWh så snart vi får ja. Samarbeidet med Statskog har vært veldig bra, fastslår Johansen, som eier 49 prosent av Bordvedåga Kraft AS, mot Statskogs 51 prosent. Han poengterer at inntekt fra kraft-verket vil være et meget bra supplement til det tradisjonelle jordbruket, noe flere gårdbrukere bør være obs på.

–For oss er det veldig gunstig å samarbeide med andre grunneiere som har kjennskap til om rådet og nærhet til anlegget med tanke på drift. Vi ønsker flere slike samarbeid, og mulighetene for nærings-utvikling basert på kraftproduksjon er stort i mange distrikter, sier Sivertsen.

med miljøet i fokusMange er skeptiske til utbygging av småkraftverk i Norges skjønne natur, og Sivertsen forteller at dette er noe de tar hensyn til.

– En viktig del av Statskog sitt ansvarsområde er å ivareta allmennhetens rettigheter til bruk av områder, og vi stiller strenge krav når vi vurderer prosjekter, slik at disse ikke skal gå ut over frilufts-liv, jakt og fiske. Det er også noe NVE tar hensyn til, og er mye av grunnen til at avslagsprosenten på de 50-100 konsesjonssøknadene som behandles av dem hvert år er på 40 prosent.

– I Bordvedåga vil vi gjøre inngrepet så begrenset som mulig. Det skal bygges et fjellanlegg der det eneste som blir synlig er inntak og bygget med selve kraftverket. Jeg mener at det er bra å utnytte vannkraft – det er grønn og miljøvennlig energi. Og det er absolutt et stort potensiale for for-tjeneste for gårdbrukere i hele landet her, forklarer Tor Ivan Johansen.

• Landetsstørstegrunneier.Statensgrunn utgjør60.000km²,detvilsi1/5avfastlands- Norge•Eiendommenedrives,forvaltesogutvikles av Statskog SF eller i samarbeid med andre•Statskogharvirksomhetinnenfirekjerne- områder:eiendom,skog,friluftslivogenergi•Gjennomutviklingavforetaketsenergi- ressurser skal Statskogs energivirksomhet bidratiløktverdiskaping,giøktproduksjon avfornybarogCO2-nøytralenergiogstyrke næringsutviklingen i regioner der Statskog har eiendommerwww.statskog.no

Fo

to

: ol

E k

rIs

tIa

n s

pIk

kE

la

nd

TorIvanJohansenergrunneierogsamarbeids- partnermedStatskogiBordvedågaKraftASiRana.

Fo

to

: kl

au

s s

ol

ba

kk

En

, ra

na

bl

adStatskogerlandetsstørstegrunneier,ogsomforvalter

avenfemtedelavNorgeskaldesikrefellesskapetsverdier for framtiden. De siste fem årene har fokuset vokst på mulighetene for utvikling av fornybar energi.


www.dahl.no

• Duktile røyr• Glassfi berrøyr• Stålrøyr• PE-røyr

Alt innan røyr, ventilar og delar

for vasskraftVi fører røyr i alle trykk-klasserog dimensjonar.

Les meir på våre heimesider:www.dahl.no/va-konsept

Kontakt oss på telefon 22 72 55 00eller på e-post [email protected]

www.dahl.no

VA-konsept vannkraft

ingen prosjekter er tjent med å ligge i en skuff !Elvekraftbyggerogdriftersmåkraftverk,ogharvektlagtåsatsepåegeningeniørkompetanse foråsikrenødvendigerfaringsoverføringfraprosjekttilprosjekt,samtåhaenorganisasjon som er i stand til å handle raskt.

Elvekraft ønsker en sterk delaktighet lokalt og ansetter derfor lokale entreprenører i samråd med grunneierne. Selskapet ønsker å samarbeide med grunneiere og eiere av fallrettigheter som • ønsker å utvikle prosjekt i egen elv, men ikke er kommet i gang •allerede er i gang med prosjektering av eget småkraftverk •allerede har fått konsesjon •har et småkraftverk i drift, men ønsker å selge hele eller deler av kraftverket

Elvekraft har bygget og satt i drift åtte små-kraftverk. De har også flere titalls konsesjons-søknader inne til behandling hos NVE. Ved å satse på en langsiktig aktør som Elvekraft vil ditt prosjekt få den optimale løsningen.

– trygt og opplagt valgEn av de første grunneieravtalene til Elvekraft AS, var med grunneierne i elva Nørståe som ligger i Numedalen. Kraftstasjonen Nørståe I ble bygget i 2006, og vant senere «Årets byggeskikkpris» i Numedal.

– Elvekraft sørget for en meget profesjonell gjennom føring av prosjektet, uttaler største grunn-eier og pådriver for prosjektet, Jens Gladheim.

I 2010og 2011 besluttet grunneierne å utvikle Nørståe II, III og IV.

– Elvekraft var da det trygge og opplagte valg av partner når vi skulle i gang med Nørståe II. Etter et nesten ti år langt samarbeid kunne vi trygt signere ny avtale basert på våre erfaringer, konstaterer Gladheim.

En profesjonell partner innen utbygging av småkraftverkiheleNorge.Sevårenettsider formerinformasjon,ellertakontaktmed OleWormdal:tlf.92656 752,ellere-post:[email protected]

StasjonshusetvedkraftverketNørståeI.


Vern om fallretten din!

Fra januar 2012 fikk Norge og Sverige et felles system for elsertifikater. Formålet med systemet er å øke den fornybare elproduksjonen i de to landene. Innen 2020 skal 26,4 TWh ny fornybar elproduksjon være på plass, noe som tilsvarer mer enn 20 prosent av Norges totale strømproduksjon. Systemet vil gjøre det langt mer lønnsomt å bygge ut nye anlegg.

Dersom du eier en fallrett og vurderer å bygge den ut, er det viktig at du starter planleggingen nå. Skal du få sertifikater, må anlegget nemlig stå klart ved utgangen av 2020. Da haster det å få levert konse-sjonssøknaden.

ta kontrollDet finnes en rekke modeller for utbygging. Noen sam arbeider med det lokale e-verket, noen velger industrielle samarbeids partnere og noen velger å bygge ut selv. Små kraft foreninga mener at den beste måten å sikre at verdiskapingen kommer lokal samfunnet til gode, er hvis grunneieren selv tar kontroll over – og eierskap i – utbyggingen. Vi mener at alle som har mulighet bør vurdere å bygge ut i egen regi.

bruk ossSmåkraftforeninga består av 600 medlemmer som har bygget ut eller planlegger å bygge ut småkraft-verk. Våre medlemmer har mer enn 240 kraftverk i drift, fra de minste mikrokraftverkene til større

anlegg på opptil 13 MW. De største medlems-kraftverkene produserer strøm som tilsvarer for-bruket til mer enn 3000 norske husstander.

Våre medlemmer har betydelig erfaring i å bygge ut, og som medlem får man tilgang til denne kompe-tansen og erfaringen, gjennom medlemsbladet Småkraftnytt, gratis adgang til verdens største småkraftarrangement og adgang til et godt og viktig nettverk. Småkraftdagane 2013 går av stabelen i Bergen i mars.

Ikke minst får medlemmene våre en aktiv repre-sentant for sine interesser der beslutningene fattes. Småkraftforeninga er en tydelig og aktiv stemme i debatten om rammevilkår, klima og energimarked.

bli medlemSelv om vi nå har fått gjennomslag for etablerin-gen av et elsertifikatmarked, og signalene om kortere konsesjonskø er positive, gjenstår det mye før rammevilkårene er på plass. Klarer NVE å få opp farten i behandlingen av konsesjonene? Klarer nettselskapene å bygge nok nett? Klarer Finansdeparte - mentet å rette opp i skatteproblemene?

For å styrke arbeidet for gode løsninger, må vi få flere med på laget. Meld deg inn i Småkraftforeninga, og sett i gang byggingen av ny klimavennlig fornybar småkraft.

Innføringenavelsertifikateråpnerforøktlønnsomhetved utbygging av småkraftverk. Da er det viktig å ta de valgene som er best for deg – og for lokalsamfunnet.

SmåkraftforeningaTlf.:22518900Mail:[email protected]åkraftforeninga.no


ta styring over ditt kraftverk

Medlangerfaringinnenautomatiserte anlegg og en oppdragsrekkevidde som strekker seg fra planlegging tilferdiganlegg,erMaltheWinje AutomasjonSørennaturligpartner fordegsomønskeråbyggemikro-, mini-ellersmåkraftverk.

MedSaiaPLSharMWSør sine kunder et klart fortrinn

i forhold til andre styringssystemer.

SIKKER STRØM-FORSYNING UNDER ALLE FORHOLD

M E R A V D E T S O M T E L L E R

INITIATIVRIK OG LØSNINGSORIENTERT

wwww.moredesignteam.no

Malthe Winje er hoveddistributør for styrings-systemet Saia PLS-system fra Sveits, som egner seg meget godt til styre- og reguleringsfunksjoner fordi de er raske, fleksible og har god kapasitet og integrert webserver. Saia har også alle nød-vendige sertifikater.

Andre fordeler med MWA Sørs styrings systemer for småkraftverk, er SMS-avlesning av kW, dam-nivå, lagertemperatur og «fjernservice». Dette gjør at vedlikehold reduseres ved at MWA Sør kan koble seg opp eksternt.

enkel tilgang til informasjonMWA Sør tilbyr komplette anlegg med vekt på konsulenttjenester, samt fullintegrerte motor-

styr inger med automatikk styrt av Saia PLS. Alt bilde grunnlag leveres som webapplikasjon, noe som gjør at kunden kan overvåke, trende, akkumulere, beregne og styre etter ønske på alt fra iPhone til PC.

Bedriften leverer alt av instrumentering og har meget god erfaring med mange fabrikanter for automasjonsmarkedet. De er også autorisert radio-installatør, og påtar seg alt vedrørende deknings-test, konsesjonssøknader og komplett leveranse av radioanleggene – ferdig igangkjørt og testet.

Malthe Winje Automasjon Sør ønsker eksister-ende og nye kunder velkommen for et godt og velfundert tilbud.

malthe Winje automasjon Sør aSMaltheWinjeAutomasjonSør,lokalisert iSkien,eretdatterselskapavMaltheWinje påKolbotn.Levererhovedsakeligautomasjonsløsninger foroffentligsektor,vann,avløp,samferdsel,byggautomasjon,samtkraftverkmed damanlegg.www.mwasor.no

tenk nytt!

SKILL DEG UT. BLI LAGT MERKE TIL.

Magnet Media lager troverdige og interessante reportasjer på dine premisser, og tilbyr kommersiell kommunikasjon i både print og digitale media. Vi forteller de gode historiene, om hvem som skaper verdiene i samfunnet vårt, og finner aktuelle vinklinger. Gjennom et stort antall temamagasiner publiserer vi interessante historier som får frem både kompetansen, tjenestene og produktene til våre oppdragsgivere.

Positiv omtale | www.magnetmedia.no

tenk nytt!

SKILL DEG UT. BLI LAGT MERKE TIL.

Magnet Media lager troverdige og interessante reportasjer på dine premisser, og tilbyr kommersiell kommunikasjon i både print og digitale media. Vi forteller de gode historiene, om hvem som skaper verdiene i samfunnet vårt, og finner aktuelle vinklinger. Gjennom et stort antall temamagasiner publiserer vi interessante historier som får frem både kompetansen, tjenestene og produktene til våre oppdragsgivere.

Positiv omtale | www.magnetmedia.no

skill deg ut. bli lagt merke til.

www.magnetmedia.no


ECSAutomationASerensolidogerfareninternasjonalleverandøravkomplette el-automatikkogPC-basertekontrollsystem,daspesielttilpassetkraftverk-,prosess- og næringsmiddelindustri.

Nettpartnerarbeideriheleverdikjeden, fraprosjekteringogbyggingtilvedlikehold,oppgraderingogkontroll/tilsyn.

RyfylkeElektroASerenbedriftmed lang erfaring innen vann-kraft.Vårekunderertypisk småkraftprodusenter som skal bygge ut eller allerede er i drift.

kontrollsystem til ditt anlegg

bygger, drifter og vedlikeholder lednings - basert infrastruktur

ECS leverer komplette automatikk- og kontrollsystemer med mottoet: Fra idé til ferdig anlegg. Selskapet leverer komplette, nye løsninger, samt rehabilitering og oppgradering av kontrollsystem.

Engineering, el-dokumentasjon, produksjon av automatikktavler, PLS, OP-panel, samt tilhørende software, inkl. komplekse PC–baserte SD-kontrollsystem for større aktører.

De har videre 24 timers vakt og support, inkludert eget reservedels - lager, for en god service og oppfølging av leverte kontrollanlegg i inn- og utland.

Selskapet ble etablert i 1999, har 30 ansatte, hovedkontor i moderne lokaler på Bryne og omsatte i 2012 for 53 mill. kroner. ECS har opparbeidet seg en solid økonomi, basert på positive regnskapstall hvert år siden oppstarten!

www.ecs.as

Nettpartner kan utføre komplett installasjon høyspentanlegg til småkraftverk, vindkraftparker, samt større kraftstasjoner. De kan videre tilknytte anlegget til eksisterende strømnett (distribusjons-/regionalnettet) via kabel eller linje.

I tillegg leverer Nettpartner fiberløsninger for kommunikasjon og overvåk-ning av ditt produksjonsanlegg. Selskapet leverer de fleste tjenester innen AUS-arbeid på distribusjon-, regional- og sentralnettet. Nettpartner kan også tilby løsninger for vakt og beredskap, samt drift og vedlikehold til produksjonsanlegget.

Selskapets hovedkontor ligger i Fredrikstad, og vi har avdelingskontorer langs kysten fra Fredrikstad til Hordaland. De har solid økonomi, og har en langsiktig, strategisk eier i Fredrikstad Energi AS.

Nettpartner ble etablert i 2006, er ca. 300 ansatte, og omsetter i 2012 for 450 mill. kroner.

www.nettpartner.no

Vi representerer gode turbinprodusenter fra Europa som per i dag har en årsproduksjon på over 50 turbiner i året og vi leverer alle typer turbiner.

Vi påtar oss en komplett leveranse dersom kunde ønsker dette. Vi leverer da sammen med våre samarbeids-partnere alt fra innløpsrør, turbin, generator, kontroll-anlegg og høyspentanlegg.

Vi påtar oss da leveransen og utfører alt nødvendig arbeid med dette, inkludert overlevering og dokumentasjon av anlegget, frem til endelig produkt.

www.ryfylke-elektro.no

din komplette turbinleverandør

din komplette turbinleverandør


NorgesSmåkraftverkerendelavdetnorskeenergikonsernetScanergyASogprosjekterer, byggerutogdriverkraftproduksjoniNorge.Medhøykompetanseogallsidigerfaringinnenkraft-,konsulent-oganleggsbransjen,gjørdenytteavlokalvannkraft,samtidig som de er med på å opprettholde sysselsettingen i regionen.

– Vårt mål er å være en positiv bidragsyter til lokal verdiskaping, sier David Inge Tveito, daglig leder i Norges Småkraftverk, og fortsetter:

– Vi tilbyr et langsiktig og godt samarbeid med grunneiere som har rettigheter til vannfall. Vi tar oss av søknader om alle nødvendige tillatelser, står for den økonomiske og fysiske utbyggingen av kraftverket, og drifter kraftproduksjonen.

Norges Småkraftverk har flere forskjellige avtale-former. I de fleste tilfellene går samarbeidet ut på at grunneier leier ut vannfallet for en viss periode. Fortjenesten av kraftproduksjonen deles mel-lom selskapet og grunneier, etter avtale mellom partene.

Gjennom tett samarbeid med industrielle aktører med nødvendige ressurser er Norges Småkraftverk godt forberedt, og også rustet til å imøtekomme de ulike grunneiernes behov. Moderselskapet Scan-ergy har i tillegg til vannkraft også store vindkraft-prosjekter i Skandinavia. Selskapet satser i tillegg innen teknologi og utstyr for fornybar energi.

Scanergy AS har nå etablert Scanergy Vannkraft AS som et rent konsulentselskap for utvikling av prosjekter både internt og eksternt. Norges Småkraftverk, Scanergy og deres andre sam-arbeidspartnere har over tid bygget opp en alt-omfattende virksomhet som nå dekker de fleste sider ved en utbygging av småkraftverk. Dette gjelder ikke minst på finansieringssiden, som for mange kan bli vanskelig fremover.

Ta kontakt for uforpliktende samtaler dersom du trenger støtte til utbygging av ditt småkraftverk.

norges Småkraftverk• KontoreriBergenogpåVoss,ogflerelokale samarbeidspartnere • Sysselsettertilsammennærmere15personer• ErsøsterselskapettilKraftKaraneAS

Ønsker du en kraftprat, kontakt:DavidIngeTveito,tlf.:91894 [email protected],tlf.:48288 [email protected]

Lokal verdiskapingLokal verdiskaping

Mehukenvindpark,hvor Zephyreroperatør,harværtidriftsiden2001.TidligereordføreriVågsøykommune,RogerSilden,melderombare positive tilbakemeldinger på prosjektet.

Positiv vindparkSilden var ordfører i Vågsøy kommune både under oppføringen av første del av prosjektet, Mehuken I, i 2001 og Mehuken II i 2010. Han forteller at det under planleggingsfasen var en del skepsis blant lokalbefolkningen, men at alle nå er strålende fornøyd.

– Vi ser blant annet at området nå blir brukt mer som turområde på grunn av at det ble mer tilgjengelig og tilrettelagt, sier Silden.

Han får støtte fra Odd Helge Kvalheim, som er en av grunneierne i området hvor vindparken står.

– Dette har bare vært positivt hele veien. Man var også litt redde for at parken ville påvirke fugle-bestanden i området, men det har vi ikke merket noe til, forteller Kvalheim.

Vindparken ble først etablert med fem turbiner i 2001, og så utvidet med åtte til i 2010. Til sam-men produserer de 13 vindturbinene nå 65 GWh.

– Det har vært god dialog med Zephyr og de andre samarbeidspartnerne gjennom hele prosessen, og nå produserer vi faktisk strøm til samtlige hus-holdninger i kommunen fra Mehuken. Og det er ren, kortreist strøm, påpeker Silden.

– Jeg vil absolutt anbefale andre grunneiere å se på muligheten til å bygge ut vindturbiner hvis det er et passende område. Det er ren energi og man får økt aktivitet i området, i til - legg til en god samarbeidspartner i Zephyr. Vi er i hvert fall veldig godt fornøyd, fastslår Kvalheim.

www.zep yr.no

16 Levende Landbruk agenda Et annonsebilag fra Magnet Media

leder

Mye godt fra levende landbruk

Norske matprodusenter har mye å være stolte over . Få bransjer har opplevd større endringer i driften . Få bransjer har økt effektiviteten mer . Få bransjer er mer til stede hos samtlige nordmenn hver dag .

Eksamen hver dag skjerper matprodusentene . De vet de er helt avhengige av å tilfredsstille forbrukernes forventninger, og de merker fort forbrukernes utål - modighet om de ikke leverer . Derfor ser vi også stadig eksempler på hvor markedsorienterte mat - produ sentene er . Og det er ikke rart . Det er der de henter sine inntekter .

Utvikling av lokal småskalaproduksjon er et eksempel på en slik markedsorientering . Mange bønder har startet videreforedling av egne råvarer på gården . Salget av slike produkter vokser atskillig kraftigere enn den generelle veksten i dagligvarer; opp 13 prosent . Det selges lokalproduserte matspesialiteter for 2,5 milliarder kroner årlig . Restaurantbransjen og norske stjernekokker har også fått øynene opp for de mange matskattene som finnes rundt om i landet .

Bøndene og bygdene får økt verdiskaping og arbeids-plasser, forbrukerne kan nyte økt matmangfold . Og kontaktpunktene mellom produsent og forbruker blir langt flere . Både matfestivaler og det produsent-drevne «Bondens marked» trekker stadig flere handle-lystne forbrukere .

Dette er viktig . Dette er bra . Og de som lykkes aller best er de som går sammen og samarbeider om å utvikle et marked .

Norsk landbruk kan aldri leve og utvikle seg uten å kunne levere kvalitetsvarer i volummarkedene . Men den lokale småskala produksjonen er særdeles viktig – både for å øke verdiskapingen, og ikke minst for å styrke matprodusentenes gode omdømme ytterligere .

jo, norske matprodusenter har mye å være stolte over .

lars Peder BrekkLandbruks- og matminister

Fo

to

: to

rb

jø

rn

ta

nd

bE

rg

17Et annonsebilag fra Magnet Media agenda Levende Landbruk

Destoreutfordringeneverdenståroverfor–klimaendringerogknapphetpåmat,vann ogenergi–gjørdetnødvendigåutvikleøkonomienienmerbærekraftigretning.

Det er her begrepet bioøkonomikommerinnibildet.Bioøkonomiendanner detstrategiskebakteppetforetableringenavBIONÆR.

Forskningsrådet har nemlig nylig etablert forskningsprogrammet BIONÆR (Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer). Programmet er en sammenslåing av tidligere Matprogrammet og Natur og næring, og har blant annet ansvar for forskning og kunn-skapsbygging i landbruket og næringsmiddelindustrien.

– Ved å se flere biologisk baserte næringer i sammenheng skal vi ta nye skritt for å realisere bioøkonomien. Økt bevissthet omkring de store utfordringene aktualiserer forskning og innovasjon som under-bygger et mer biobasert samfunn. Dette byr på mange muligheter, men krever mye kunnskap. BIONÆR skal innrettes for at norske bionæringer skal utvikle seg og bidra til dette, forklarer Unni Røst, programkoordinator i BIONÆR.

fra søppel til råvareBioøkonomien gir mulighet til å knytte primærnæringene og til-hørende etablerte og nye verdikjeder inn i en framtidsrettet kontekst. Etablerte verdikjeder vil i større grad krysse hverandre; det som er restråstoff eller avfall hos en produsent kan være en viktig råvare for noen andre. Og kan våre tømmerressurser ha en framtid som sentral ingrediens i fôr til oppdrettsfisk, og slik bidra til omfattende ny verdiskaping i Norge? Det er behov for å se enkeltsektorer i en større sammenheng. I BIONÆR vil disse perspektivene stå sentralt, og verdiskaping, bærekraft, best mulig ressursutnyttelse og kretsløps-tenking vil være i fokus.

– I BIONÆR er vi opptatt av god dialog med næringene og brukerne av kunnskapen. Som et ledd i å prioritere mellom viktige forsknings-utfordringer vil det hvert år gjennomføres møter og diskusjoner med næringene, forvaltningen og forskningsmiljøene, forteller Røst.

– byr på spennende muligheter– Sammen skal vi bidra til å løse utfordringene og fylle mulighets-rommet som et biobasert samfunn byr på for bønder, skogeiere og matprodusenter, konstaterer programkoordinatoren.

Dette vil kreve godt samarbeid mellom alle ledd i verdikjeden, og ikke minst vil det kreve tverrfaglig samarbeid. Forskningsresultater som bare havner i en skuff er lite verdt, og Forskningsrådet vil jobbe for å styrke overføringen av kunnskap helt fram til de som trenger den. Like viktig vil det være å få vite hvor næringene synes skoen trykker med tanke på problemstillinger det må forskes på.

– Dette er krevende å få til, men hvis alle drar i samme retning kan det by på mange spennende muligheter for råvareprodusenter og foredlere av norske landbruksprodukter, samt for forbrukerne. Vi må tørre å gjøre hverandre gode gjennom å styrke samarbeidet i kunnskapskjeden, fastslår Røst.

Landbruket i bioøkonomien

forskningsprogrammet biOnÆr• SkalutløseforskningoginnovasjonsomfremmerNorgesom et mer biobasert samfunn• Ansvarsområdererjordbruks-,skogbruks-ognaturbaserte verdikjeder,samtsjømat;fraråstoffettasoppavhavetogfram til konsumentwww.forskningsradet.no/bionaer


Du blir syk og må på sykehuset. I en vanlig jobb holder det å ringe til sjefen og si at andre må ta over dine arbeidsoppgaver. I landbruket har det ikke alltid vært sånn. Takket være Landbrukstenester (LT) Hordaland sin vakttelefon for akutt avløsning har man som bonde i Hordaland likevel den muligheten.

– Vårt fokus på bistand ved akutt sykdom har vært til god hjelp for mange av våre med lemmer. Ved å ha nok, og godt opplært, arbeidskraft tilgjengelig, har vi løftet en byrde av mange skuldre, forteller leder i LT Hordaland, Gjermund Stuve, som håper og tror at det vil være nasjonal dekning på garanti om støtte ved akutt sykdom om ikke lenge.

Han får støtte av Martin Vik, som er bonde i Øystese.

– Tidligere var det aldri helt sikkert om man fikk tak i folk, nå har vi et godt system på plass. NLT er flinke til å skaffe arbeidskraft på kort varsel ved sykdom, men også ved andre anledninger som ferier, helger og sesonger med spesielt høy aktivitet. I tillegg har vi gode forsikringsordninger gjennom NLT, forteller Vik, som mener det er avgjørende for bønder å ha en slik støtte i ryggen.

LandsdekkendeI 2008 overtok NLT ansvaret for den kommunale landbruksvikarordningen i hele Norge, og resultatet har vært en fremgang mot heldekning av landbruksvikarer på nasjonalt nivå.

– NLT har mange underorganisasjoner, og dekker så å si alle kommuner i landet. Ved å være en så stor organisasjon håndterer vi et stort volum kunder, og har også tilgang på veldig mye arbeidskraft. Vi leverer over hele Norge, sier Stuve, som i tillegg til sin rolle i LT Hordaland også er styremedlem i NLT.

norske Landbrukstenester (nLt)Blestarteti1991.NLTerenselvfinansiertmedlems-organisasjonforavløserlageneoglandbruks-tjenesteneiNorge,eidogstyrtavbøndene gjennomstyreogårsmøte.NLTsinhovedoppgaveeråarbeideforatmedlems-lageneskalkunnetilbybøndenetjenesteravhøykvalitet–førstogfremstforådekkebehovetforkvalifisertarbeidskraft.NLTjobberogsåmedpolitiskpåvirkningmotaktøreneijordbruksforhandlingene.

Medlemslag: 103 lagLønnsomsetning: kr. 1 281 000 000,-Ansatte: 35 413Aktive medlemmer: 17 500

Tlf.:53482280

www.landbrukstjenester.nowww.avloysing.no

nLt sikrer arbeidskraft i landbruket


kompetansebyggingRekruttering til landbruket har vært nedgående de siste tjue årene, og stadig flere velger andre karrierer. Likevel er det behov for like stor mengde arbeidskraft, og Stuve sier at en viktig del av opp-gaven til NLT er å finne avløsere fra andre land.

– Her i LT Hordaland har vi opprettet et veldig godt samarbeid med Baltikum. Mange medlemslag i andre deler av landet har også funnet sine kanaler til rekruttering, for det meste i EØS-området. Dette krever stor innsats når det gjelder opplæring, ikke minst på grunn av kulturforskjeller og språk.

Spesielt når det gjelder avløsere til husdyrbruk er det viktig med kommunikasjon som blir forstått av alle parter.

Opplæring av en ny generasjon norske avløsere er også en viktig del av NLT sine oppgaver, og de arrangerer ofte nybegynnerkurs for avløsere, samtidig som det finnes en praktikantordning i landbruket. Opplæringen skjer stort sett i lokale lag eller regionsvis.

– Det er et stramt arbeidsmarked, men ved å lære opp 16-åringer til avløsertjeneste, gjør vi en god jobb både for bøndene som trenger arbeids-kraft, og for rekrutteringen til landbruks-Norge, mener Stuve.

NLT sentralt har ansvar for opplæring av styre og administrasjon i medlemslagene. Lagene blir samlet på landsplan et par ganger i året for å opp-datere seg.

mer enn bare bønderNLT har de siste årene utviklet seg fra å være rent avløserlag til å bli et mer heldekkende vikarbyrå

som favner langt utenfor primærnæringen. Dette hjelper ifølge Stuve med å nå målsetningen om å ha tilgjengelig arbeidskraft utifra etterspørsel i landbruket ved at man kan holde flere vikarer i jobb.

– Ja, vi har kastet oss på bølgen med beman-ningsforetak og har leid ut personell til mange andre bransjer, alt fra fiskeoppdrett og malere til golfkeeper og bunadssyerske. Dette gjør NLT mer fleksible på alle måter, og gjør at vi kan forsyne både jordbruk og andre næringer med arbeidsfolk i de periodene hvor det trengs, for-teller Styve.

Martin Vik er enig i at dette er et smart trekk.

– Det administreres på en meget god måte. Ved å ha folk tilgjengelig som jobber i andre bransjer på dagtid, men har ekstra kapasitet til å bistå med dyrestell både morgen og kveld, sørger man for at både vikarene får så mye arbeid som mulig, og at flere får dekket behovet de har for ekstra arbeidskraft. Vi bønder er meget godt fornøyd med jobben som gjøres i NLT, skryter Vik.

MartinVikerenavmangebøndersomerstorfornøydmedNLTstilbud.

NorskeLandbrukstenester(NLT)erenlandsdekkendeorganisasjon,medhovedoppgave åtilretteleggeforatgårdsdrifteniNorgeskalhatilgangpåkvalifisertarbeidskraft.–Etmegetgodttilbud,menerbondeMartinVik.


norske løsninger for norske forhold

Medsolidinnsiktilandbruketogskreddersyddeprodukter, satserjærbedriftenReimeAgrifrisktidetnorskemarkedet.

Reime Agri har røtter tilbake til så tidlig som i 1932, men ble på mange måter startet på nytt i 2006, med brorparten av eierskapet tilhørende de ansatte. Omsetningen har siden den gang økt jevnt og trutt, og bedriften har nå en solid egenkapital og god likviditet. I dag er Reime Agri den største produsenten av gjødselvogner, samt innredninger til storfe, gris og småfe.

nærhet til markedetStore deler av overskuddet blir tilbakeført i driften og prioriteres først og fremst innen produktutvikling og -utstyr. Bedriften har en stab av godt kvalifiserte personer, med kompetanse og lang erfaring innen husdyrproduksjon, landbruksteknikk og ingeniørfag. Dette sørger for stadig nye produkter, og alt skjer i tett samarbeid med bøndene.

I tillegg til å være produsent har Reime Agri som mål å inngå avtaler med strategiske partnere som kan bidra til løsninger og systemer som gir merverdi for bonden. Siste tilskudd i så måte er samarbeidet med det svenske firmaet Knarrhults Produkter, som produserer kvalitets-løsninger for sau: innredning, sortering og veiing.

– Vår styrke ligger i nærhet til markedet; vi kjenner den norske bonden og forholdene som vedrører den norske husdyrproduksjonen, påpeker Odd Jan Dybing, daglig leder i Reime Agri.

tilpasningsdyktigDet norske landbruket har vært gjennom store strukturendringer, spesielt innen storfe og gris. Sammenlignet med våre naboland, Europa og det globale husdyrholdet forøvrig er det i Norge fortsatt mange små besetninger og ofte flere husdyrtyper på samme gårdsbruk.

– Dette krever tilpasning, og det er her vi er i stand til å utvikle og produsere gode løsninger. Norske løsninger for norske forhold, rett og slett.

– Det er klart at levende landbruk i hele landet og husdyr i alle bygder er helt avgjørende for oss. Den norske bonden har gjennom alle tider vist seg tilpasningsdyktig, og vi har stor tro på at det vil bli slik også i fremtiden, sier Dybing.

fremtidens sauefjøsSmåfe, sau spesielt, er husdyrtypen som er best egnet til å utnytte vårt lands naturgitte ressurser, og denne produksjonen vil øke de kommende årene. Det siste året har Reime Agri derfor fokusert spesielt på løsninger som vedrører oppstalling av småfe.

– Vi tenker helhet, alt fra gjødselhåndtering, innredning og gulv til fôring. I tillegg har vi utviklet nye konsepter for oppstalling av sau, noe som har resultert i en spennende løsning vi har kalt «Fremtidsfjøset for sau»; en rasjonell og arbeidsbesparende løsning.

Et viktig fortrinn Reime Agri har, sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter som produserer innredning stort sett i lavkostland med høye seriestørrelser, er at de kan være mer fleksible. Reime Agri kan i langt større grad tilby produksjon av det den enkelte bonde måtte ønske. Med andre ord kvaliteter som kompenserer for en litt høyere pris.

– Vi er stolte av å stadig øke andelene i gjødselvognmarkedet. Dette viser igjen at vi i Norge har behov for løsninger tilpasset norske forhold, understreker daglig leder.

www.reime.no


I2013fyllerNorskBonde-ogSmåbrukarlag(NBS)100år. Detskalfeiresoverhelelandet.NBSerenframtidsrettet fag organisasjon som verdsetter tradisjonell kunnskap ilandbruket,kombinertmednyetankerogløsninger for både dagens og framtidens landbruk.

Isnart100årharviarbeidetforrettighetenetilbønderog småbrukere.Ogdetvilvifortsettemedogsådeneste100år.

Jordbruksforhandlingene 2012I den nye stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken står det at Norges matproduksjon skal økes med 20 prosent på 20 år. For å nå målet må vi stoppe avgangen av jordbruksareal og øke sysselsettingen og inntekten i jordbruket. Årets tilbud fra staten var ikke det vendepunktet et samlet jordbruk forventet og krevde. Derfor brøt et samlet jordbruk.

kunnskap om samvirkeSamvirke som organisasjonsform har vært og er viktig for å sikre bønders inntekter. NBS skal gjen-nom prosjektet Samvirke 2050 formidle kunnskap og skape debatt om samvirkeprinsippene til ungdom i naturbruksskoler og til bønder. Ungdom og rekruttering til landbruket er et viktig sats ings - område for NBS og viktig for fremtidens land-brukssamvirke.

Slipp oss til – ungdom inn i landbruketMange unge har en drøm om å flytte til et små-bruk. Idag står det cirka 33 000 gårder uten fast bo setning og mange kommuner sliter med fra-flytting. NBS jobber for levende bygder og for at flere unge skal slippe til i landbruket. På nettsiden gardsbruk.no kan alle som vil annonsere gratis hvis de ønsker å kjøpe eller selge gård, slik at unge og nye krefter enkelt skal slippe til.

grønt Spa’takHver sommer arrangerer NBS, i samarbeid med miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom, Grønt Spa’tak. Så langt har over 1000 ungdommer besøkt gårder, vært på seter eller gått beitetilsyn for å lære om norsk landbruk og utnytting av lokale og fornybare ressurser.

klimaLandbruket over hele verden står ovenfor store ut-fordringer som følge av de menneskeskapte klima-endringene. Tørke, regn og endringer i tempera- turen gir både utfordringer og muligheter for bønder. NBS jobber for at landbruket tar sitt ansvar for å produsere mat på en klimavennlig måte. Gjennom prosjektet «Fra kunnskap til handling» vil vi formidle hvilke tiltak bønder kan gjennom-føre for å redusere utslipp av klimagasser, uten å redusere matproduksjonen.

Bli medlem! Som medlem i Norsk Bonde- og Små-brukarlag kan du få landbrukets billigste land-brukslån. For mer info: se www.smabrukarlaget.no.

norsk bonde- og Småbrukarlag (nbS)•Harca.7000medlemmer,organisert i260lokallagog18fylkeslag•HarogsåKvinneutvalg,Ungdomsutvalg ogInnpåtunet-utvalg•HovedkontoriOslo• ForhandlerhvertårmedStaten om bondens inntektsmuligheter• Partipolitiskuavhengig•Grunnlagetfordriftenavorganisasjonen er medlemskontingentwww.smabrukarlaget.no

et Levende Landbruk de neste 100 år!et Levende Landbruk de neste 100 år!

Fo

to

: In

gr

aF

o/I

ng

rId

EId

E


Landbruksforsikringåpnernåforprivatekunderilandbruket, ogerførstuteilandetmedåtilbysalgavlandbruksforsikringerviaweb.

Landbruksforsikring AS er eid av velrenommerte aktører innen landbruksindustrien, og var tidligere kun et tilbud for eierne og tilknyttede organisasjoner. Nå kan også bøndene selv nyte godt av selskapets forsikringsprodukter.

– Vi er små, men har gode produkter og satser på å kunne vokse jevnt og raskt og bli en stor leverandør i markedet. Fokuset nå ligger på å gjøre bøndene oppmerksomme på at det er kommet et nytt selskap på markedet; at vi er her for dem, forklarer Svend Trygve Kvarme, landbruksrådgiver i Landbruksforsikring.

unikt tilbudKvarme er nyansatt i Landbruksforsikring, men gammel i faget, og ser frem til å løse bondens behov på nye måter i selskapet som er alene i Norge om å tilby salg av forsikringer til bonden på web.

– Vi har et rikt produktspekter, men arbeidet med å lage nye og bedre produkter er kontinuerlig. Som et nytt selskap har vi stort fokus på at ting skal være så enkelt som mulig for kunden. Vi i forsikrings bransjen er nok litt tradisjonelle – noen vil si trege – men det stopper her. Besøk nettsiden vår eller kontakt meg, så vil du se, oppfordrer han.

Flere ulike selskaper tilbyr allerede landbruksrettet forsikring. Det er likevel nytt at landbrukssamvirket tilbyr forsikringstjenester, og det vil gi utelukkende positive utslag både for bransjen og for kundene, mener Kvarme. Flere selskaper å velge mellom gir skjerpet konkur-ranse dem i mellom, og videre bedre og mer tilpassede produkter.

faglig trygghetSom skogbruker med jord- og skogbruksutdannelse, samt lang farts-tid i forsikringsbransjen, har Kvarme et solid grunnlag for å kunne hjelpe bøndene best mulig. Selskapets spesialisering innen landbruk har mye å si for tilliten og tryggheten mellom dem og kunden, mener han. Landbruksrådgiveren forstår bonden når han snakker om faget sitt, og slikt blir det skreddersydde produkter av.

– Å kunne dra rundt på befaring på de ulike gårdene, få innblikk i hvilke risikoer som kan befinne seg her og ikke minst snakke med bonden har utrolig mye å si for å kunne finne det beste produktet til den riktige prisen. Dessuten er det utrolig moro å få se hva bøndene arbeider med; hva de skaper på egen arbeidsplass. Inspirerende, rett og slett, konstaterer Kvarme.

Les mer på www.landbruksforsikring.no

Satser i landbruksmarkedet:

– vi er her for bøndene

SvendTrygveKvarmeerlandbruks-rådgiveriLandbruksforsikring.

Fo

to

: øIV

Ind

Ha

ug

Animalia er et av Norges ledende fag- og utviklingsmiljøer innen kjøtt- og eggproduksjon, og arbeider med både husdyrfaglige og kjøttfaglige spørsmål.

Husdyrkontollene

Over 7000 bønder er medlemmer i en av Animalias tre husdyrkontroller. Dette er webbaserte programmer som gir deg kontoll på egen produksjon og som er viktige for avlsarbeidet på småfe, storfe og gris i Norge.

• Ingris - et effektivt styringsapparat for egen produk-sjon som gir enkel registrering, rask brukerstøtte og automatisk overføring av slaktedata fra slakteriet.

• Sauekontrollen - kontoll på helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet, produksjonsresultater og beitebruk.

• Storfekjøttkontrollen - bedre oversikt, økt lønnsom-het og spart arbeidstid.

Sauekontrollen - framtidens bønder på nett!

Enkelt registreringsverktøy som gir:• God oversikt over din besetning• Nyttige rapporter og noteringslister• Automatisk overføring av slaktedata

og avlsindekser• God sikkerhet på lagring av data

Dette gjør at du enkelt kan planlegge for bedre resultater!

Kontakt ditt lokale slakteri eller ring Animalia på: tlf 23 05 98 20

Epost: [email protected]/sauekontrollen

Helsetjenestene - Dyrehelse og dyrevelferd

Helsetjenestene for svin, sau og fjørfe er sentrale i arbeidet med å opprettholde den gode dyrehelsa i hus-dyrproduksjonen og å gjøre dyrevelferden enda bedre.

KOORIMP - Smittebeskyttelse ved import

KOORIMP veileder importører, eksportører og veterinærer om håndtering av risiko ved import av dyr og avlsmate-riale. KOORIMP har etablert tilleggskrav for dyrehelse, noe som innebærer at dyr skal testes for bestemte sjukdommer før de kan importeres til Norge.

Fakta om AnimaliaAnimalia er en nøytral aktør som arbeider langs hele verdikjeden i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Bedriften utvikler praktiske verktøy for produsenter og bransje, basert på solid erfaring, forskning og innovasjon. Animalia får sin hovedfinansiering fra norske bønder gjennom omsetningsavgiften.

www.animalia.no www.animalia.no


Husdyrkontollene


















Husdyrkontollene

















www.tomb.no

VIDEREGÅENDEpå TOMB

3-årig naturbruk med el uten studiekomp. Vg2: Heste- og HoVslagerfag

Vg2: landbruk - agronomi Vg3: landbruk el naturbruk

bygg og anleggstekn./byggteknikk

teknikk og industr. prod./kjøretøy

ElEvEr fra Internat

påbygging til generell studiekompetanse

hele landet

Trygve G. Bore +47 9347 0048 T r o v e r d i g e k s p e r t i s e – n ø k k e l f e r d i g b y g g !

VELG GRÅKJÆR TIL DITT NESTE BYGGEPROSJEK T!

Vi har mer enn 30 års landbruksfaglig erfaring

Kort byggetid med avtalt ferdigdato, og fast pris på nøkkelferdig bygg gir deg god økonomisk styring!

Myndighetene har sterkere fokus på bygg-tekniske kvaliteter og ansvarsrett. Vi har Sentral godkjenning for hele landet med ”ansvarsrett kl. 2”.

Velger du Gråkjær får du med dette en kompetanse garanti som gir deg og din familie trygghet!

Kontakt:

Claus Rom +45 2210 8200 - [email protected]

Trygve G. Bore + 47 9347 0048 - [email protected]

Magnus Ness + 47 9134 1906 - [email protected]







Kontakt:










Kontakt:










Kontakt:










Kontakt:










Kontakt:










Kontakt:




Documents

Agenda: Småkraft / Levende landbruk