Aktuelle paragrafer -rådgiversamling september2014 Vest-Agder fylkeskommune og rådgiverforum

Aktuelle paragrafer

-rådgiversamlingseptember2014

Vest-Agder fylkeskommune og rådgiverforum

folkestyre – kompetanse - samarbeid

En plikt,

en rett,

eller bare en mulighet?

Fra Opplæringsloven

§ 2-1.Rett og plikt til grunnskoleopplæringBarn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.

Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkynnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.

Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det.

Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale.

0 Endra med lov 31 jan 2003 nr. 10.

Opplæringsloven, forts

§ 3-1.Rett til vidaregåande opplæring for ungdom (utdrag)Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen.

Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. …

Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. …

Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår. …

§ 3-1.Rett til vidaregåande opplæring for ungdom (utdrag, forts)

Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida opplæringstid, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter § 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10 eller rett til særskild språkopplæring etter § 3-12. Kravet om sakkunnig

vurdering gjeld ikkje for elevar med rett til særskild språkopplæring etter § 3-12.


Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. …

Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald. …

Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter paragrafen her kan, etter søknad og når det ligg føre særlege grunnar, i staden få vidaregåande opplæring etter § 4A-3. …

Den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring som ein del av ungdomsretten etter første ledd, har etter søknad rett til eitt års påbygging til generell studiekompetanse. Det same gjeld andre som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innan utgangen av det året dei fyller 24 år. Retten gjeld dei som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014, eller seinare. Retten kan takast ut når som helst innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Lovføresegna i tredje ledd om at retten må takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem, alternativt seks år, gjeld ikkje her.


Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Ungdom som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel berre rett til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknaden om opphaldsløyve, gjeld retten til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen fram til dato for endeleg vedtak.0 Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (ikr. 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660), 29 juni 2007 nr. 91 (ikr. 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758), 20 juni 2008 nr. 48 (ikr. 1 aug 2008, etter res. 20 juni 2008 nr. 621), 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675), 20 juni 2014 nr. 54 (ikr. 1 aug 2014, etter res. 20 juni 2014 nr. 842).

Opplæringsloven § 3-6.Oppfølgingstenesta

Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter § 3-8 eller § 4-6. (bortvisning og heving) ...

Departementet gir forskrifter om oppgåvene til oppfølgingstenesta

Fra forskrift til Opplæringsloven, om OT

§ 13-1.Formål

Formålet med oppfølgingstenesta er å sørgje for at all ungdom som høyrer til målgruppa, jf. § 13-2, får tilbod om opplæring, arbeid, andre kompetansefremjande tiltak, eventuelt ein kombinasjon av desse. Tilboda skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innanfor vidaregåande opplæring.0 Endra ved forskrift 20 des 2011 nr. 1522 (i kraft 1 feb 2012).

§ 13-2.Målgruppe

Målgruppa for oppfølgingstenesta er ungdom som er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring, og som det aktuelle skoleåret

a) ikkje har søkt eller teke imot elev- eller læreplass, eller

b) avbryt slik opplæring, eller

c) ikkje er i arbeid, eller

d) har tapt retten som følgje av vedtak om bortvising med heimel i opplæringslova § 3-8 eller som følgje av vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt i samsvar med opplæringslova § 4-6. 0 Endra ved forskrift 20 des 2011 nr. 1522 (i kraft 1 feb 2012).

Fra forskrift til Opplæringsloven, om OT (utdrag forts)§ 13-3.Oppgåver

Fylkeskommunen skal gjennom oppfølgingstenesta

a) ha oversikt over alle i målgruppa, jf. § 13-2, og aktuelle tilbod for målgruppa. Registrering av ungdom som høyrer til ansvarsområdet for oppfølgingstenesta, og som tenesta formidlar tilbod til, skjer gjennom heile året.

b) gi skriftleg informasjon til alle i målgruppa om kva rettar dei har. Føresette til ungdom som ikkje er myndig skal ha same informasjon med mindre denne er underlagd teieplikt etter anna lovgiving.

c) etablere kontakt med kvar enkelt ungdom i målgruppa med sikte på rettleiing og oppfølging.

d) gi alle i målgruppa tilbod i samsvar med § 13-1, eventuelt i samarbeid med andre aktørar.

e) etter behov følgje opp ungdom som har teke imot tilbod gjennom oppfølgingstenesta gjennom ei eller fleire rettleiingssamtaler.

Pliktene her gjeld så lenge ungdommen er i målgruppa for oppfølgingstenesta.

0 Endra ved forskrift 20 des 2011 nr. 1522 (i kraft 1 feb 2012).

§ 13-4.Samarbeid og koordinering

Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar. Aktuelle instansar for samarbeid er særleg grunnskolane og dei vidaregåande skolane, den pedagogisk-pykologiske tenesta, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og sosialtenestene.

Oppfølgingstenesta kan bistå i arbeidet med å redusere fråfallet frå vidaregåande opplæring gjennom samarbeid med grunnskole og vidaregåande opplæring.

0 Endra ved forskrift 20 des 2011 nr. 1522 (i kraft 1 feb 2012).

Søknadsfrist for div

individuelle vurderinger 1. februar

Søknad fra ungdomsskole til vgs (og innen videregående skole)

Ungdoms-skole

Videre-gående skole

Tilmelding VAF § 6-15/17/18Innen 1. oktober

PPT vurderer

inntak etter §6-15/18

Inntak etter §6-

15/17/18…Fortrinn

PPT tilrår § 6-15/18

Vilkår oppfylt 6-15/18

Vilkår ikke oppfylt Vilkår oppfylt 6-17

Ordinær søknad 1.

mars

Inntak etter individuell vurdering unntatt fortrinn...

Søker ikke vgo

OT (Oppfølgingstjenesten for ikke-søkere, nei-takkere, og sluttere)

Opplæringsloven om opplæringsordningen for videregående opplæring, -

1. år 2. år 3. år (4. år)

Studie-spesialiserende Vg1



Yrkesforberedende Vg1


Yrkesforberedende vg3; opplæring i bedrift

kombinert m verdiskapning i bedrift m lønn

Opplæringslova § 3-3: "Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringaDen vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår.Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. …"

Beste løsning søkere til læreplass; læreplass i bedrift.

Opplæringsloven § 4-2.Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten

Lærlingen og lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten.

Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plasserte i, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar. Der lærlingar og lærekandidatar har teikna både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast etter § 4-5 tredje leddet og § 4-6 siste leddet. ...

1. år 2. år 3. år (4. år)






Yrkesforberedende vg3; opplæring i bedrift

kombinert m verdiskapning i bedrift m lønn

Nest beste løsning for søkere til læreplass:

Opplæringsloven § 3-3.Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa, forts.

…

Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole…

1. år 2. år 3. år Studie-spesialiserende Vg1



Yrkesforberedende vg1

Yrkesforberedende vg2

Fagopplæring i skole (vg3)

Fagopplæring i skole foregår i Vest-Agder i samarbeid med bedrifter, så sant det er mulig.

Hva med de som ikke er kvalifisert? Forskrift til Opplæringsloven § 6-28.Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3

Vilkåra for inntak til Vg2 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for utdanningsprogrammet på Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter. Vilkåra for inntak til Vg3 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for programområdet på Vg2 og utdanningsprogrammet til Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter.

Søkjarar som ikkje har oppfylt vilkåra i første ledd, men som oppfyller vilkåra for inntak til neste nivå etter § 6-35 til § 6-38, skal òg takast inn som fulltidselev til eit programområde på Vg2 eller Vg3 som bygger på utdanningsprogrammet på Vg1 og eventuelt programområdet på Vg2. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hvis en bedrift vil ta inn en lærling eller lærekandidat som ikkje har bestått alle fag kan fylkeskommunen likevel godkjenne lærekontrakten, men de er ikkje kvalifisert til fagopplæring i skole.

Hvilket tilbud skal vi gi til de som ikkje får læreplass, og ikke er kvalifisert til fagopplæring i skole? Hvordan kvalifiserer vi dem?

Dialog

Den mest risikofylte overgangen…

Søkere til læreplass

Får læreplass

Kvalifisert?

Får ikke læreplass

Ja Fagopplæring i skole

Nei

OTVurderer

og koordinerer

tiltak

Ikke-søkere, nei-takkere, sluttere med

rett, under 21 år

Læreplass-kurs

«Gjennomføringsklasse»Intensivkurs før NUSP-

eksamen for de som mangler fag.

Lærekontrakt/ opplærings-

kontrakt

Fag-/ svenne-

/kompetanse-prøve

VGS; påbygg eller omvalg…

Ja

Tiltak gjennom NAV; f.eks.

praksisplass…

Kommunale tiltak…

Søkere uten læreplass, med

rett, over 21 år…

Hvis en deltaker på læreplasskurset skal gå over i et NAV-tiltak, en lærekontrakt eller annet, så skal det skje via OT!Deltakere på Læreplasskurs kan ta fag via Gjennomføringsklassen samtidig. Hvis dere har deltakere som er over 21 år kan NAV kontaktes direkte.

Kvalitetssikring

Avtaler med NAV skjer ihht OT-NAV-avtalen for de under 21 år.

Annet…

Hvordan passer dette ift NAV i skole?

Tilbake til opplæringsloven:

§ 9-2. Rådgiving og skolebibliotek

Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter.

Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

.

Kapittel 22 i forskrift til Opplæringsloven

§ 22-1.Generelt om retten til rådgiving

Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen.

Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk.

Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng.

Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.

0 Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1526 (i kraft 1 jan 2009).

§ 22-2.Sosialpedagogisk rådgiving

Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen.

Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å:

- klarleggje problem og omfanget av desse

- kartleggje kva skolen kan medverke til, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen

- finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse.

Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem.

Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.0 Endra ved forskrift 19 des 2008 nr. 1526 (i kraft 1 jan 2009, tidlegare § 22-1).

§ 22-3.Utdannings- og yrkesrådgivingDen enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv.

Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til:

- rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning

- oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre land

- oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt

- opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy

- informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar

- opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar.

Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå 8.-13. årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess.

Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen.

0 Endra ved forskrift 19 des 2008 nr. 1526 (i kraft 1 jan 2009, tidlegare § 22-2).

Kort oppsummering:

Ungdomsrett til videregående opplæring er begrenset til tre år i løpet av fem år fra du startet. Den er ikke ubegrenset.

Omvalg gir et år ekstra. Det er lov å gjøre «dumme» omvalg. Vedtak om særskilt språkopplæring kan gi utvidet rett, uten sakkyndig

vurdering. Andre må ha sakkyndig vurdering for å ha rett. Man må bestå et trinn for å ha rett til å gå videre til neste trinn. Rett til påbygg etter fag-/svennebrev Ungdom under 21 år som ikke har brukt opp retten er OT’s ansvar. Av og til har en søker ikke rett, men vi gir dem likevel mulighet til å få

rett… (Utvidet rett pga sykdom osv er ikke hjemlet i loven).

OT og skolen skal samarbeide med andre der det er nødvendig. For å kunne gi god rådgiving og finne riktige samarbeidspartner i

kompliserte saker bør vi kjenne til ungdommens rettighet også på andre områder…

§

§§

Reservebilder

Regionsvis gruppeoppgave (Krs/Lindesnes/Lister)

Den i gruppa som er født først på året er gruppeleder, den som er født sist er sekretær.

1. Hvilke overgangsrutiner mellom us og vgs har dere i deres region?a) Hvordan er elever som kommer fra/til andre regioner ivaretatt?

b) Forbedringspotensial?

2. Hvilke overgangsrutiner er det fra vgo til OT i regionen? a) Hvilke andre instanser er med i dette arbeidet?

b) Forbedringspotensial?

3. Finnes det overgangsrutiner fra OT til … «21+/5+» i din region?a) Forbedringspotensial?

4. Er det overganger som er for dårlig ivaretatt? Kom med innspill!

5. Hvordan kan de ulike rådgiverrollene samarbeide om bedre overganger?

§ 6-15.Fortrinnsrett til eit særskilt utdanningsprogram

Søkjarar som har rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, har rett til inntak til eit særskilt utdanningsprogram på Vg1 når vilkåra her er oppfylte. Desse søkjarane skal ha fortrinn ved fordeling av plassar.

For å ha eit fortrinn etter føresegna her må søkjaren ha rett til spesialundervisning og ha eit særleg behov for inntak til eit bestemt utdanningsprogram. Søkjaren må ha eit omfattande behov for spesialundervisning på grunn av vanskane som ligg til grunn for søknaden. I vurderinga av om søkjaren har eit særleg behov for inntak til eit særskilt utdanningsprogram, må det godtgjerast at vanskane til søkjaren gjer at val av utdanningsprogram har svært mykje å seie for moglegheita søkjaren har til å fullføre vidaregåande opplæring med yrkes- eller studiekompetanse. Om søkjaren sannsynlegvis kan fullføre tre utdanningsprogram, har han eller ho ikkje eit særleg behov for inntak etter føresegna her.

Sakkunnig instans er den pedagogisk-psykologiske tenesta i fylkeskommunen, jf. opplæringslova § 5-6. Det må liggje føre ei sakkunnig vurdering frå den pedagogisk-psykologiske tenesta som tilrår eit bestemt utdanningsprogram, jf. § 6-16.

Kommunen må etter samtykke frå søkjaren innan 1. oktober melde søkjaren til fylkeskommunen for ei sakkunnig vurdering etter § 6-16 frå den pedagogisk-psykologiske tenesta til fylkeskommunen. Kommunen må i meldinga leggje ved siste enkeltvedtak om spesialundervisning med sakkunnig vurdering og gjere greie for

a) vanskane som ligg til grunn for enkeltvedtaket om spesialundervisning, og kvifor dei meiner søkjaren oppfyller vilkåra for inntak til eit særskilt utdanningsprogram

b) tidlegare tiltak

c) kva vanskane vil ha å seie for vidaregåande opplæring.

Søkjaren må ha valt utdanningsprogram på grunnlag av og i samsvar med den sakkunnige vurderinga. Om søkjaren ikkje har valt i samsvar med den sakkunnige vurderinga, skal han eller ho ikkje takast inn etter føresegna her.

Fylkeskommunen gjer vedtak om inntak til eit særskilt utdanningsprogram. Fylkeskommunen kan avvike frå den sakkunnige vurderinga, men vedtaket må da grunngivast særleg.

§ 6-17.Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevneSøkjarar med rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsett psykisk eller fysisk funksjonsevne, kan søkje om inntak til Vg1 etter føresegna her. Søkjaren må på grunn av den nedsette funksjonsevna ha eit særleg behov for å bli teken inn på ein skole som er særskilt tilrettelagd, og det må liggje føre dokumentasjon som underbyggjer det særlege behovet til søkjaren.

Søkjaren har rett til eit av tre valde utdanningsprogram. Fylkeskommunen vurderer på individuelt grunnlag om det er tungtvegande grunnar for at søkjaren bør takast inn til ein bestemt skole. Søkjaren har ikkje rett til inntak til ein bestemt skole.

Om søkjaren har særleg behov for inntak til eit særskilt utdanningsprogram, skal søknaden behandlast etter § 6-15 og § 6-16 og ikkje etter føresegna her.

Kommunen skal innan 1. oktober kvart år, på bakgrunn av samtykke frå søkjaren, melde frå til fylkeskommunen om elevar på 10. årstrinn som har sterkt nedsett funksjonsevne, og som fullfører grunnskolen det aktuelle skoleåret.

§ 6-18.Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9Søkjarar som har rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9, kan søkje om inntak til Vg1 med bruk av tolk i ein ordinær vidaregåande skole. Søkjaren kan òg søkje om inntak til ein knutepunktskole etter § 6-40 til § 6-43. Søkjaren må i søknaden opplyse om han eller ho prioriterer høgast inntak etter føresegna her eller inntak til ein knutepunktskole.

I samband med søknad om fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9 og opplæring med tolk i ein ordinær vidaregåande skole, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering som mellom anna skal greie ut og ta standpunkt til

a) det behovet søkjaren har for å få opplæring i og på teiknspråk

b) om behovet til søkjaren blir sikra best gjennom opplæring i eit teiknspråkleg miljø eller gjennom opplæring på ein ordinær skole med tolk

c) om søkjaren har tilleggsvanskar utover høyrselshemminga, slik at det kan vere behov for spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1.

Den sakkunnige vurderinga skal ikkje ta stilling til sjølve språkvalet til eleven. Det er eleven si eiga oppfatning av språkleg identitet som er avgjerande her. Sakkunnig instans er den pedagogisk-psykologiske tenesta i fylkeskommunen, jf. opplæringslova § 5-6.

Fylkeskommunen kan plassere eleven på ein skole som er tilrettelagd etter behova til eleven. Eleven har rett til inntak til eit av tre valde utdanningsprogram.

§ 6-19.Fortrinnsrett for søkjarar med vedtak om utvida tid

Elevar som har enkeltvedtak om utvida tid etter opplæringslova § 3-1 femte ledd, og som treng fleire år på Vg1, skal takast inn til Vg1 på same utdanningsprogram etter ei individuell vurdering. Søkjaren skal takast inn før inntaket etter poeng

§ 6-20.Rangering av søkjarar

Dersom det til eit utdanningsprogram på Vg1 melder seg fleire søkjarar enn talet på elevplassar som fylkeskommunen tilbyr denne gruppa, skal elevplassane fordelast etter poengsum utrekna på grunnlag av § 6-21. Søkjarar med høgare poengsum blir tekne inn framfor søkjarar med lågare poengsum.

Når fleire søkjarar står likt i konkurransen om den eller dei siste plassane, blir rekkjefølgja mellom dei avgjord ved loddtrekning.

Individuelle vurderinger av mange årsaker…

§ 6-22.Søkjarar som har rett til spesialundervisning, og som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga

For søkjarar med rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, og som manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng. Inntaket skjer da på individuelt grunnlag ut frå ei vurdering etter skjønn.

Fylkeskommunen må sikre at søkjaren sin rett til å bli teken inn til eit av tre valde utdanningsprogram blir oppfylt, jf. opplæringslova § 3-1.

§ 6-23.Søkjarar som hatt rett til særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2-8, og som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga

For søkjarar som har hatt enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2-8 i grunnskolen, og som manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng. Inntaket skjer då på individuelt grunnlag ut frå ei vurdering etter skjønn.


§ 6-24.Søkjarar utan talkarakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag For søkjarar som har gått på godkjende 10-årige grunnskolar, og som har vitnemål utan bokstav- eller talkarakterar, må ein på grunnlag av fråsegn frå desse grunnskolane rangere søkjarane etter moglege føresetnader for vidaregåande opplæring.

For andre søkjarar som ikkje har samanliknbart karaktergrunnlag slik at dei kan bli vurderte etter § 6-20 og § 6-21, skal søknaden vurderast individuelt. Fylkeskommunen må sikre at søkjaren sin rett til eit av tre valde utdanningsprogram blir oppfylt.

Dette gjeld òg søkjarar som gjennom ei realkompetansevurdering har fått godkjent meir enn halvparten av faga som krevst for vitnemål etter § 4-33.

§ 6-25.Søkjarar som av andre særlege grunnar må behandlast individuelt Fylkeskommunen kan òg i særskilde tilfelle behandle søknaden frå andre søkjarar individuelt. Vilkåret er at det må liggje føre tungtvegande grunnar, og at søkjaren må ha eit særleg behov for dette.


§ 6-26.Søkjarar utan vurdering med karakter i halvparten av faga For søkjarar som har fullført grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 2-1, men som ikkje har vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng. Inntaket skjer då på individuelt grunnlag ut frå ei vurdering etter skjønn. Søkjaren må ikkje oppfylle vilkåra for å bli teken inn etter § 6-22 til § 6-25.


§ 6-27.Deltidselevar til Vg1 Etter at fulltidselevar er tekne inn til vidaregåande opplæring, kan fylkeskommunen ta inn deltidselevar. Eleven blir ikkje teken inn til fag der han eller ho allereie har ei sluttvurdering med karakteren 2 eller betre. Den eleven som ønskjer å ta opp fag som han eller ho allereie har karakteren 2 eller betre i, må melde seg til eksamen som privatist, jf. § 3-27.

Felles oppdrag til pilotene i «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole»:Utdrag fra tildelingsbrev:

“Målgruppe

Den primære målgruppen for utviklingsarbeidet er ungdom i aldersgruppen 15 til 21 år som får kombinasjonstiltak av individuelt tilpasset opplæring og tiltak fra NAV i regi av Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV.

Den sekundære målgruppen er ungdom som holder på å falle ut av videregående opplæring og som har behov for tiltak og tjenester fra NAV. Ut over dette kan ressursene prioriteres fritt, men innenfor rammene av utviklingsarbeidenes mål og hensikt.

Utvikling av tilrettelagte og integrerte tiltak og tjenester fra NAVMålet er å utvikle tilrettelagte og integrerte tjenester og tiltak fra NAV til elever i

videregående opplæring. Det er primært tjenestene regulert i § 17 «Opplysning, råd

og veiledning», § 18 «Stønad til livsopphold» og § 28 «Rett til individuell plan» i lov

om sosiale tjenester i NAV som skal utvikles og tilrettelegge for ungdom. Dette

innebærer at ungdom med behov gis tilbud om tjenestene etter §§ 17, 18 og 28 og at

disse tjenestene tilpasses de unges livssituasjon. Arbeids- og velferdsdirektoratet

viser til det nye rundskrivet i lov om sosiale tjenester i NAV hvor det skal fattes vedtak etter § 17 dersom det er behov for tjenesten. Videre kan ungdom ha rett til stønad til livsopphold samtidig med at de går på videregående skole etter § 18, og dette er omtalt og tydeliggjort i rundskrivet. Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker også at ungdom med behov får utarbeidet individuell plan etter § 28. Rådgiver hos

Fylkesmannen bør gis en rolle for å sikre kvalitet i tjenesteutvikling etter lov om

sosiale tjenester i NAV.

Individuell tilrettelagt helhetlig oppfølging

NAV-veilederne som har arbeidssted i den videregående skolen må tilby alle NAV-kontorets tjenester inn i arbeidet med elevene. Målet er å utvikle tilrettelagte og integrerte tjenester fra NAV-kontoret og kommunen for øvrig med mål om koordinert og helhetlig oppfølging. Der hvor «Ny GIV-ungdom» er utplassert i arbeidspraksis må

både ungdommene og praksisplassen få tett oppfølging. Det er viktig at ungdommene også får oppfølging i overgangen mellom videregående opplæring og arbeidsliv.

Organisering

Veileder fra NAV skal arbeide ute på den videregående skolen. Målet er å få et bedre samarbeid mellom NAV og videregående skole om ungdommene i målgruppa. Det er NAV-Ieder som er nærmeste leder for NAV-veilederen, samtidig er det er avgjørende at rektor på de videregående skolene har myndighet til å bruke NAV-veilederen på en hensiktsmessig måte som en del av personalgruppen på den aktuelle videregående skolen. Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker betydningen av at NAV-veilederne som har arbeidssted i de videregående skolene har tilgang på alle NAVs saksbehandlingssystemer på bærbar eller fast PC slik at journalføring og fatting av vedtak gjøres korrekt og i riktig saksbehandlingssystem. Det er vesentlig at NAV-veilederne som jobber ved samme skole har like fullmakter og mandat uavhengig av hvilket NAV-kontor de tilhører.

Samarbeidsavtaler mellom NAV-kontor som har elever ved de aktuelle

videregående skolene bør utarbeides

På de videregående skolene går elever som «tilhører» andre NAV-kontor enn de som

er med i forsøket. Erfaringene så langt viser at det kan være uheldig både for de

videregående skolene og for elevene at skolen har ulike tilbud avhengig av

bostedsadresse. I Østfold er det positive erfaringer med å inngå samarbeidsavtaler

mellom de NAV-kontorene som har veiledere ute på de videregående skolene og de

NAV-kontorene som ikke har det. Dermed kan en tilby alle elever med behov for

tjenester fra NAV et tilbud. Tilsvarende samarbeidsavtaler bør inngås for NAV-kontorene

som deltar i forsøket. “

Gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder

Ny GIV indikatorer Stud.forb yrkesfagOvergang grunnskolen-vg1 –

2012 97,8 pst

Overgang Vg1-Vg2 – 2012 87,5 pst 84,8 pstOvergang Vg2-Vg3/

Lære – 201295,4 pst 75,2 pst

Gjennomført vgo etter 5 år – 2008-13-kull

84 pst 64 pst

2007-12 kull

2008-13 kull

2009-14 kull

2010-15 kull

2011-16 kull 2012-17-kull 2013-18-kull

Bestått vg1 83,6 84,9 86,7 85,9 85,0 84,0 82,2

Bestått vg2 77,3 80,0 79,6 80,2 80,3 75,9

Kilde: Ny GIV indikatorer – skoleporten. Bestått vg1 og vg2: VIGO

Hva er formålet med opplæringa?

…Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet…. Kilde: Opplæringsloven § 1-1 http://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/§1-1

Hva er formålet med samarbeidet mellom NAV og fylket? «…bedre samordnet bruk av Arbeids- og velferdsetatens og fylkeskommunens virkemidler slik at flere ungdom og voksne kan komme i arbeid. …» Kilde: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Fylkeskommune+og+NAV

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Fylkeskommune+og+NAV

Hva står det i paragrafene det vises til i i lov om sosiale tjenester?

§ 17.Opplysning, råd og veiledning

Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

§ 18.Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

§ 28.Rett til individuell plan

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 42.

Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.http://lovdata.no/lov/2009-12-18-131/§28

§ 42.Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.

Fra forskrift om individuell plan

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder individuelle planer som skal utarbeides etter bestemmelser gitt i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og § 33, og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15.

§ 2.Formål

Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er:

a) å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren,

b) å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov,

c) å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.

§ 3.Definisjon

I forskriften her menes med tjenestemottaker: en person som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen med anmodning om tjenester, eller som arbeids- og velferdsforvaltningen gir eller tilbyr tjenester i det enkelte tilfelle.

§ 4.Tjenestemottakerens rettigheter

Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte tjenester og deltakere i kvalifiseringsprogram, har rett til å få utarbeidet individuell plan.

Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det.

Den individuelle planen gir ikke tjenestemottakeren større rett til tjenester enn det som følger av det øvrige regelverket.

§ 5.Samtykke

Individuell plan skal ikke utarbeides uten tjenestemottakerens samtykke.

§ 6.Ansvar for å utarbeide individuell plan

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har plikt til å sørge for at individuell plan etter § 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester eller som er deltakere i kvalifiseringsprogram. Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen samarbeide med disse. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet.

Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker.

§ 7.Innholdet i individuell plan

Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter:

a) en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester,

b) en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen,

c) en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen,

d) en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet,

e) en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse,

f) en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres,

g) en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen,

h) tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og

i) en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater.

§ 8.Gjennomføringen av den individuelle planen

Den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom de ulike tjenesteytere legges til grunn ved gjennomføringen av planen, dersom ikke annet avtales.

§ 9.Taushetsplikt

De alminnelige reglene om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13e, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 44 og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7, kommer til anvendelse.

§ 10.Klage

Ved klage på rett til individuell plan etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og § 33 og arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 15 kommer forvaltningslovens regler om klage til anvendelse. Ved klage på rett til individuell plan etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og § 33, kommer i tillegg samme lovs § 47 og § 48 til anvendelse.

§ 14 a.Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan

Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av

a) sine muligheter for å komme i arbeid

b) hva slags arbeid som skal være målet

c) behovet for bistand for å komme i arbeid

d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt

e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren

Vedtak etter første ledd kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført, og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan etter § 15, skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet.

Departementet kan i forskrift fastsette at visse grupper skal unntas fra retten til arbeidsevnevurderinger og nærmere regler om innholdet i arbeidsevnevurderingen.

0 Tilføyd ved lov 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 29 jan 2010 nr. 64), endret ved lover 16 des 2011 nr. 58, 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Kilde: http://lovdata.no/lov/2006-06-16-20/§14ª

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) «NAV-loven»

Documents

Aktuelle paragrafer -rådgiversamling september2014 Vest-Agder fylkeskommune og rådgiverforum