Arbeidsmarked og næring uke22Anne Woie, Næringssjef

2.06.2020

Agenda

▪ Utvikling

▪ Arbeidsmarked

▪ Nye næringer – noen valg!

▪ Hva kan vi bli gode på

▪ Hvorfor er det viktig

▪ Eksempler

2

Færre søker om dagpenger• Per 28. mai hadde 9999 søkt om

dagpenger under permittering i Stavanger. 63 søknader i uke 22 pr 29. mai

• Tilsvarer at 13 % av arbeidsstyrken på et tidspunkt har søkt om dagpenger.

• Antallet nye søknader per uke flater ut.

• Andelen som har søkt er høyest i bydel Storhaug og Eiganes/Våland

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke19 uke 20 uke 21 uke 22

1103 Stavanger - antall søknader om dagpenger pr . uke

Flest søknader i konsulentbransjen

• Søknader om dagpenger under permittering er klart høyest innen konsulentbransjen den seneste uken.

• Dette er bransjer som ikke er direkte rammet av smittetiltak, men i større grad er påvirket av fallet i økonomisk aktivitet.

• I vår region gjelder dette særlig prosjekter knyttet til olje og gass.

• Ytterligere tegn til at oljeleverandørene er i ferd med å gå tom for arbeid. Ref. Subsea7, konjunkturbarometeret til SR-bank, Vestlandsindeksen til Sparebanken Vest og Norce-undersøkelse.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

Antall nye søknader per uke fordelt på bransje (Stavanger kommune)

13-20.05.2020 20-27..05.2020

Ledighet i Rogaland

• Arbeidsledige på tiltak endret (oransje)

• Liten økning delvis ledige (blå). Positivt at oppgang avtar.

• Fallet i helt ledige (lilla) fortsetter

• Summen av helt og delvis ledige (grønn) faller betydelig. Dvs. at helt ledige faller raskere enn delvis ledige øker.

• Bruttoledigheten i Rogaland var 6,5% 29. mai, ned fra 7,1% pr 19. mai

• Helt ledige faller for alle aldersgrupper, kjønn og bransjer.

• Andel helt ledige var 7,0% i Stavanger kommune

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

40000

16 17 18 19 20 21 22

Anta

ll

Uke

Sum helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak (Rogaland)

delvis ledige helt ledige på tiltak Sum

Antall ledige i Stavanger kommune

• Ledigheten faller totalt sett, men ikke like raskt som fylket totalt.

• Andelen delvis ledige øker raskt. Her ligner vi mer på de andre store byene.

• Samtidig positivt at helt ledige faller raskere enn delvis ledige øker

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

202000,5 202001 202001,5 202002 202002,5 202003 202003,5 202004 202004,5 202005 202005,5

Ledige i Stavanger kommune (16-67år)

på tiltak Delvis ledige Helt ledige Sum

Ledighet blant unge i Stavanger kommune• Alder 19-29

• Per nå gruppen som er hardest rammet

• Nedgang i helt ledige, og totalt, men skarp økning i delvis ledige

• Flest innen handel og reiseliv(hotell, restaurant, bar etc.), etterfulgt av bygg og anlegg, transport og industri

• De siste til å bli hentet inn igjen, blant annet på grunn av ansenitet

• En del med løs tilknytning til arbeidsmarkedet

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

202001 202002 202003 202004 202005

Unge ledige Stavanger kommune (19-29 år)

Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige Delvis ledige Sum

Rogaland blant de «bedre» fylkene, enn så lenge

8

Andel ledige fordelt på yrke nasjonalt

9

Dystre spådommer fra flere aktører

10

0

1

2

3

4

5

6

7

8

2019 2020 2021 2022 2023

Forventet arbeidsledighetsrate

Norges Bank (mai) SSB (april) Holden (mai) Nordea (mai) DNB (mai) NHO (mai)

Litt lavere aktivitet i sentrum

• Etter litt økning i uke 21 falt besøket i sentrum litt igjen i uke 22

• For tidlig å si om dette er den nye «normalen»

• Uken er vanskelig å sammenligne, med store variasjoner fra dag til dag.

• Plassering av Kr. Himmelfart gir usikkerhet

• Pinsehelgen + finvær for første gang på lenge, ‘rammet’ lørdagen som var ned 48% fra i fjor

• Det var også flere cruiseanløp i uke 22 i 2019

-80%

-70%

-60%

-50%

-40%

-30%

-20%

-10%

0%

uke 10 uke 11 uke 12 uke 13 uke 14 uke 15 uke 16 uke 17 uke 18 uke19 uke20 uke21 uke22

Besøkstall Stavanger sentrum pr uke vs 2019

Omstilling og nye næringer

• Arbeider med ny næringsstrategi

• Skal styrke posisjon som energihovedstad

• Samtidig diversifisere og finne nye bein å stå på

Næringer – hva kan vi bli gode/bedre på?Nasjonalt (Sintef):

- Prosessindustri

- Bioenergi og biokull

- Flytende Biodrivstoff

- Karbonfangst, bruk og Lagring

- Hydrogen

- Klimapositive løsninger

- Mineraler og gruvedrift

- Batterier

- Økt kraftproduksjon

- Havvind

- Solceller

- Geotermisk

13

Vestlandet/kysten (Menon)

• Energi

• Havbruk

• sjømatnæringen,

• maritim næring,

prosessindustrien

• fornybarnæringen

Rogaland (RfK/UiS/Norce):

• Bolt- og skrueproduksjon

• Pumpe- og

kompressorproduksjon

• Maskin og utstyr til

nærigmiddelindustrien

• Arkitektvirksomhet

• Bygning av bruer og tunneler

• Annet installasjonsarbeid

• Hav og kystbasert akvakultur

• Behandling av disp. av ikke-

farlig avfall

• Reparasjon av elektrisk utstyr

• Elektromotor- og

generatorproduksjon

Sintef• Nasjonale industrielle muligheter fram

mot 2030 og 2050

• Gitt at vi overholder internasjonale forpliktelser og går for et grønt skifte

• Fremhever verdiskapingspotensial innen blant annet:

• Prosessindustri

• CCS

• Hydrogen

• Havvind

• Mineral og gruvedrift

• Kraftsektor

• Batteriproduksjon

• Styrket leverandørsektor

Menon-analyse

▪ Verdiskapingspotensial innen eksportrettetnæringsliv

▪ Størst potensial innen sjømat, maritime, prosessog fornybar

▪ Vestlandet (Rogaland, Møre og Romsdal og Vestland fylke) har størst potensial for å lykkes

15

RfK/Norce/UiS

▪ Analysen identifiserer regionens styrker, det vil si hvor regionen har sine viktige kompetanse- og næringsområder per dags dato

▪ Identifiserer også næringer hvor regionen har muligheter til å utvikle konkurransefortrinn.

▪ Blant de mest komplekse næringene, som også deler kunnskapsbase med det eksisterende næringslivet i regionen, men som vi ikke er spesialisert i per i dag finner vi blant annet:

▪ Bolt- og skrueproduksjon, Pumpe- og kompressorproduksjon, Maskin og utstyr til nærigmiddelindustrien, Arkitektvirksomhet, Bygning av bruer og tunneler, Annet installasjonsarbeid, Hav og kystbasert akvakultur, Behandling av disp. av ikke-farlig avfall, Reparasjon av elektrisk utstyr, Elektromotor- og generatorproduksjon

16

17

Ringvirkninger II• Mange av bransjeneguppene i den

ytterste sirkelen, sområdgivning/konsulent, finans og juridisk, er lite kontroversielle

• Passer godt inn i et “urbant” miljø

• Men, vi har flere ansatte i dissestøttefunksjonene enn hva størrelsen påregionen vår skulle tilsi, fordi vi eroljehovedstad

• Vår kjernekompetanse, høyteknologi ogkonkurransefortrinn er ingeniør-drevetutnyttelse og videreforedling av naturressurser

• Mister vi grepet om dette fortrinnet, fårdet negative ringvirkninger utover i“systemet”

• Melding fra klyngene/selskaper:

• Trenger et nasjonalt marked

• Må vise at vi vil ha dem her og legge tilrette

Energi

Havvind

Havbruk

Avanserte

komponenter

Prosessindustri

CCUS

???

Kraft

???

Råd-

givning

Omstilling – lett å snakke om resultatet, hva med veien dit?

▪ Veien dit –nå

▪ Areal

▪ Utbygging

▪ Utslipp

▪ Tilgang på kraft

▪ Konsesjoner og tillatelser

▪ Finansiering/kapital

18

▪ Resultatet – Sysselsetting og verdiskaping

▪ 2030-2050?

▪ Vind – på land og i sjø

▪ CCS

▪ Hydrogen

▪ Fisk, havbruk, akvakultur på land og i sjø

▪ Produksjon av avanserte komponenter til industri og helseteknologi

▪ Kraftkrevende industri

▪ Kjemi og prosess

▪ Batteriproduksjon

▪ Leverandørindustri, verft og forsyningsbaser

▪ Mineraler – til havs og på land

19

Eksempel 1 –Prosessindustri

• Areal

• Utslipp

• Avfall

• Ekstremt kraftkrevende

• Transport

• Her: Sauda Smelteverk

Foto: wikipedia

20

Eksempel II –Akvakultur

• Areal

• Avfall

• Forsyningsbaser for havbasert?

• Behov for smoltanlegg

Illustrastion:

Prosjektil

21

Eksempel III –Havvind

• Naturvern

• Areal

• Avfall

• Forsyningsbaser?

• Utbygging/ombygging av verft

• Lagring i fjorder før utplassering

Foto: Equinor

22

Eksempel IV –industri

• Kraftkrevende eller ikke

• Areal

• Utslipp

• Transport

• Her: Tesla batterifabrikk

Foto: Tesla

Motor i et regionalt samarbeid• Alt kan ikke/skal ikke ligge i Stavanger

kommune

• Felles bo- og arbeidsmarked

• Ulike deler av regionen tilbyr ulike arealer og kvaliteter

• Nytt regionalt næringssamarbeid

• Stor nasjonal og internasjonal konkurranse