Arctic Frontiers 2013

  • View
    223

  • Download
    5

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Nordlys magasin

Transcript

  • Foto

    : Ole

    sh

    eim

    /Illu

    stra

    sjon

    : Run

    e S.

    Ale

    xand

    erse

    n

    Barentshavetblir varmere ogtorsken trekkernordover. Hvor

    ender det?

    Fredag 18. januar 2013

    SIDE 20-21

    Blir torsken

    snart russisk?

    AMBASSADR:Zhao Jun.

    Kinasplaneri nord

    Side 7-9

    Intetkapplpi Arktis

    Side 2-3BESK:USAs utenriksministerHillary Clinton i Troms.

  • ARCTIC FRONTIERS 20132 FREDAG 18. JANUAR 2013 NORDLYSNordiske ministeremtes p Arctic Frontiers

    NORGE: Statsminis-ter Jens Stolten-berg gjester retsArctic Frontiers foraller frste gang.Han skal holde inn-legg etter Statoil-sjef Helge Lund ogfr Kinas ambassa-dr. Stoltenberg erp talerstolen man-dag 21. januar.

    ISLAND: Islands mi-nister for industri oginnovasjon, Stein-grmur Sigfsson,kommer til ArcticFrontiers. Han skalholde innlegg tirs-dag 22. januar. Sig-fsson spilte en vik-tig rolle i Islandssnuoperasjon etterfinanskrisen.

    SVERIGE: SverigesutenriksministerCarl Bildt er ogs le-der i Arktisk Rd.Han kommer til Arc-tic Frontiers og skalholde innlegg sam-men med Norgesutenriksminister Es-pen Barth Eidemandag 21. januar.

    Kamp om grenser.Kapplp om olje oggass. Spdommeneom dommedag inordomrdene eroverdrevne, hevderekspert.

    Havisen i Arktis minsker i tyk-kelse og omfang. I takt med dennemarkante klimaendringen, fram-

    settes det stadig vekk pstanderom at det vil bli konflikter omgrensedragning og kamp om res-surser etter hvert som nye havom-rder blir tilgjengelige.

    S langt vi kan se, ligger olje-og gassressursene p de enkeltelands uomstridte kontinentalso-kler. Dermed er det ikke s mye strides om, sier professor RolfTamnes ved Institutt for forsvars-studier. Han har siden 2008 ledetdet internasjonale forskningspro-grammet Geopolitics in the HighNorth, (Se egen sak).

    Mangler kunnskapTamnes registrerer at mange av

    de bastante pstandene om etkapplp i Arktis kommer frapersoner som har liten kunn-skap om situasjonen i nordom-rdene.

    Pstandene kommer i blger,gjerne fra nye deltakere i debat-ten. De blir mer eller mindreskutt ned hver gang. Noen inn-rmmer at de har tatt feil. Men skommer det nye til. F forskeresom har holdt p med nordomr-dene over noen r, hevder at vi haret kapplp om Arktis, sier han.

    Langt perspektivTamnes mener at mye av disku-sjonen om nordomrdene deleg-

    ges av at man ikke skiller mellomdet nre og det lange tidsperspek-tivet.

    De store, dramatiske en-dringene av issmelting ligger gan-ske langt fram i tid. Det er vanske-lig forutsi hva som er situasjo-nen, la oss si i 2050. Antakelig hardet da skjedd mye med isforhol-dene, men da har det ogs skjeddmye rundt om i verden som vil fen effekt p nordomrdene. Hvorstr Asia da? Hvor str olje oggass da?

    Tamnes registrerer at mangeland har en ambisjon om skaf-fe seg fossilfritt brensel.

    Mlet ns neppe i 2050, men

    ettersprselen etter olje og gasskan bli mye mindre, spesielt frahykostomrder, sier han.

    Russland ruster Russland har de siste reneigjen vist hy militr aktivitet inord. Er det grunn til bekymring?

    Det sprs hva man mener medbekymring. Den russiske militreaktiviteten er velkjent. Russlandhar fortsatt en betydelig portefl-je av strategiske kjernefysiske v-pen i nord som innvirker p nord-omrdenes strategiske posisjon.Men generelt er jo den russiskemilitre virksomheten p et myelavere niv enn under den kalde

    Intet kapplDELTAR: Rolf Tamnes.

    JOURNALIST

    ASBJRNJAKLINasbjorn.jaklin@nordlys.no

    Some have argued that the decreasing seaice in the Arctic has set the stage for re-source-related conflicts in the High North.Professor Rolf Tamnes at the NorwegianInstitute for Defence Studies (IFS) chal-lenges this view by pointing out that themajority of resources is present on the continental shelves ofthe Arctic states. A lot of the statements in this debate havebeen made by individuals with limited knowledge about thetopic at hand, he points out. The debate could benefit from a di-vide between a short- and long-term perspective, beceause theworld may differ in several aspects in 2050. One such aspect isthe demand for fossil fuel, which may have changed signifi-cantly in 2050.

    No race for the Arctic

    , - . - , ,

    . - , - . - , - . , -, 2050- .

  • ARCTIC FRONTIERS 2013NORDLYS FREDAG 18. JANUAR 2013 3

    MELKYA: Hammerfesthar opplevd et aldri slite arktisk eventyr medSnhvit-utbyggingen. Foto: Torgrim Rath Olsenp om Arktis

    krigen. Det er vanskelig sp omhvor Russland str i 2030. Ser vida et hyggelig Russland eller noehelt annet? Russland har ikke fun-net seg selv.

    USA prioriterer ikke nord USA er for tiden ikke opptatt avnordomrdene?

    Gjennom Hillary Clinton harUSA vist en kt politisk interessefor nordomrdene og Arktis rd.Men generelt ser vi et USA somsliter konomisk og som priorite-rer andre forml. USAs isbryterf-lte er svak, men de har ikke fun-net penger til bygge en ny isbry-ter. Det er interessant fordi Nord-

    Amerika har, og vil ha, langt meris i sine farvann enn hva tilfellet eri den europeiske delen av Arktis.

    Militrt er det lenge siden USAprioriterte nordomrdene. De eropptatt av situasjonen i Asia ogMidtsten.

    Kineserne kommer Den relativt nye aktren i nord-omrdene, Kina, hvor interesser-te er dem?

    Jeg tror vi m ha som genereltutgangspunkt at kineserne eroveralt. De kan vre p vei mot bli en supermakt, ikke bare en storstormakt. Dette preger deres ogandres holdning til Kinas rolle i

    internasjonal politikk. Men demangler forelpig en gjennom-tenkt utenrikspolitikk og et til-strekkelig robust apparat for kunne definere og ivareta sinestrategiske interesser, sier Tam-nes.

    I Sr-Kinahavet hevder kine-serne en utvidet jurisdiksjon forkyststatene som mange meneroverskrider havrettstraktaten.Mens nr det gjelder Arktis,mener Kina at kyststatenesinteresser br begrenses.

    Tamnes er i tvil om hva detteskyldes: Kanskje har Kina ulikpolitikk for ulike omrder av hen-siktsmessighetshensyn? Eller

    skyldes det at de er kommet kort i utvikle en helhetlig politikk?

    Elektron-saker Svalbard, er et svakt punkt forNorge, peker du p. Hva ser dufor deg kan skje p sokkelen?

    Jeg skjnner hvorfor du spr,men jeg tror ikke sokkelen vil byp problemer som raskt kan eska-lere og bli alvorlige. Man vil hatid til tenke seg om. En Elek-tron- situasjon er et mye strreproblem, en plutselig hendelse pfiskefeltene som kan komme ut avkontroll. hevder Tamnes.

    Den russiske trleren Elek-tron stakk i oktober 2005 av

    fra Kystvakten og satte kursenmot russisk territorialfarvannmed to kystvaktinspektrer ombord.

    Jeg tror at norske og russiskemyndigheter snakker godt sam-men, men slike situasjoner kanskape mange komplikasjoner frman har ftt hndtert den. Elek-tron-affren er ett eksempel.Hopen-ulykken i 1978 er et annet.I begge sakene var det betydeligprestisje. Det tok ogs tid fr manfikk situasjonen under kontroll.Slike akutte situasjoner har et po-tensial for eskalering, sier Tam-nes.

    BESKTE TROMS: USAs ute-riksminister Hillary Clintonbeskte Troms i et traveltdgn i fjor. Her med JonasGahr Stre, Tromss ordfrerJens Johan Hjort og USAsambassadr Barry B. White.

    KINA: Kina vil inn i Arktisk Rd. Her hilserden kinesiske presidenten Xi Jinping (t.h.

    )

    p Russlands sekretr i sikkerhetsrdet,

    Nikolai Patrusjev, i Beijing.

    ForskningsprogrammetGeopolitics in the HighNorth (geopolitikk i nord-omrdene) er blitt partner tilArctic Frontiers.

    Programmet har pgtt si-den 2008, ledes av Institutt forforsvarsstudier (IFS) og er fi-nansiert av Norges forsknings-rd basert p midler fra Uten-

    riksdepartementet. Program-met har mange norske ogutenlandske deltakere, og dethar hatt til hensikt skaffe tilveie ny innsikt om ulike akt-rer i Arktis og deres interesser. En rlig konferanse har vrtarrangert i USA, Russland ogTyskland. Sluttkonferansen erlagt til Norge. Vi fant det hen-

    siktsmessig samarbeidemed Arctic Frontiers. En vinn-vinn-situasjon, sier professorRolf Tamnes (bildet), som harledet forskningsprogrammet.Under Arctic Frontiers vil detbli lagt fram om lag 25 skaltepapers fra forskere i tilknyt-ning til en av tre parallelle fag-sesjoner p konferansen.

    Internasjonal forskergruppe med p laget

    RUSSLAND: Hvor grRussland under VladimirPutin? Foto: Mark Rals-ton/Reuters/NTBScanpix

    ARCTIC FRONTIERS 2013Bilag til Nordlys fredag 18. januar 2013

    Ansv. redaktr: Anders OpdahlBilagsansvarlig: Rune S. AlexandersenRedaksjonen: Asbjrn Jaklin Oversettelser: Dima Emelianov, Eva HirstiAnnonser: Dag TrrisenProduksjon: NordlysTrykk: Nr1 Trykk TromsOpplag: 30.500

    NORD-NORGES STRSTE AVISAdresse: Bladet Nordlys AS, postboks 2515, 9272 TromsTelefon: 07760

    Les mer om Elektron-saken p side 16-17!

  • ARCTIC FRONTIERS 20134 FREDAG 18. JANUAR 2013 NORDLYS

    FELLES VELSE: Russiske og norske bordingslag trener nrkampskyting sammen p helikopterdekk p KNM Helge Ingstad.

    Russerne investe-rer igjen militrt inord. De fornyerflyparken, farty-ene og ver mer for bli mer profesjo-nelle.

    Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen er sjef for Forsvaretsoperative hovedkvarter som si-den sommeren 2009 har ligget pReitan utenfor Bod. De sistesju-tte rene har han registrert

    en opptrapping av russisk mili-tr aktivitet i nordomrdene.

    InvestererI 2004/2005 var den russiske mi-litre aktiviteten rekordlav.

    Fra 2005 har russerne bevisstsatset p et mer profesjonelt ogfornyet forsvar i nord. De inves-terer, fornyer flyparken og fart-yene. De flger ogs et ml ommindre verneplikt. De utdannersine styrker bedre, de ver merog det har gitt kt militr akti-vitet i Nordfltens tradisjonellevingsomrder, sier Bruun-Hanssen.

    Gir denne kte aktivitetengrunn