Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

 

Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

Stud

entn

avn

, pro

sjek

t, in

stitu

tt o

g å

rsta

ll i F

aric

y re

gul

ar,

7.5

pkt

Årsrapport om studiekvalitet (2007)

Foto

: So

lvei

g Rø

dla

nd

2

Innhald Innhald ................................................................................................................................................................... 2 1 Innleiing.......................................................................................................................................................... 3 2 Statusrapport om studiekvalitet 2007 ...................................................................................................... 3

2.1 Administrativ organisering............................................................................................................... 3 2.2 Undervisning masterstudia ved AHO...................................................................................................... 4

2.1.1 Karaktersystemet.......................................................................................................................... 4 2.1.2 Grunnundervisninga ..................................................................................................................... 4 2.1.3 Masterundervisninga ................................................................................................................... 4 2.1.4 Studieplan...................................................................................................................................... 4 2.1.5 Etter- og vidareutdanning .......................................................................................................... 6

2.3 Forskarskolen ..................................................................................................................................... 7 2.4 Vitskapeleg tilsette ........................................................................................................................... 9 2.5 Sensorar.............................................................................................................................................. 9 2.6 Studentar.......................................................................................................................................... 10

2.6.1 Opptak - grunnutdanninga ...................................................................................................... 10 2.6.2 Opptak – seinare i studiet......................................................................................................... 10 2.6.3 Studentar ..................................................................................................................................... 11 2.6.4 Utveksling .................................................................................................................................... 12 2.6.5 Kandidatproduksjon................................................................................................................... 12 2.6.6 Evaluering av mastergradsundervisninga .............................................................................. 13 2.6.7 Studentmeritteringar ................................................................................................................. 15

3 Administrative støttefunksjonar............................................................................................................... 16 3.1 Bibliotek ............................................................................................................................................ 16

3.1.1 Utlån og besøk i biblioteket ..................................................................................................... 16 3.1.2 Studentevalueringar av læringsmiljø og læringsressursar .................................................. 16 3.1.3 Tiltak for å betre læringsmiljøet i biblioteket........................................................................ 16

3.2 Studieadministrasjon ...................................................................................................................... 17 3.2.1 Studentevalueringar av læringsmiljø og læringsressursar .................................................. 17 3.2.2 Tiltak for å betre læringsmiljøet .............................................................................................. 17

3.3 IKT ...................................................................................................................................................... 17 3.3.1 Studentevalueringar av læringsmiljø og læringsressursar .................................................. 17 3.3.2 Tiltak for å betre læringsmiljøet .............................................................................................. 18

3.4 Verkstader ........................................................................................................................................ 19 3.4.1 Studentevalueringar av læringsmiljø og læringsressursar .................................................. 19 3.4.2 Tiltak for å betre læringsmiljøet .............................................................................................. 19

3

1 Innleiing Rapporten gjeld for perioden 1.1-31.12.2007 og er ein del av AHO sitt system for kvalitetssikring. Tabellane er basert på data frå FS – Felles Studentsystem og som er rapportert til DBH/NSD pr 15.2.08, samt statistikk frå Samordna opptak og Bibsys.

2 Statusrapport om studiekvalitet 2007

2.1 Administrativ organisering I perioden har AHO oppretta ein fagadministrativ avdeling beståande av bibliotek, forskingsadministrasjon og studieadministrasjon. Avdelinga vert leia av fagdirektør, organisert under rektor. Sjå organisasjonskart.

4

2.2 Undervisning masterstudia ved AHO

2.1.1 Karaktersystemet AHO gjekk over til nytt karaktersystem i 2006, der karakterskalaen A-F var innført for andre og tredje år, mens karakteren Stått/Ikkje stått var innført for første år og alle kurs på masternivå. Det nye systemet er no i hovudsak innført for alle studentar som ikkje er forseinka i utdanninga, unnateke tredje år i grunnundervisninga som kjem inn under dette karaktersystemet hausen 2008.

2.1.2 Grunnundervisninga Det har ikkje vore gjennomført særskilte endringar i grunnundervisninga dette året. AHO har i 2007 starta diskusjonen om endringar med tanke på ei avsluttande eksamen etter fullført grunnundervisning. Ein tek sikte på at endringane vert sette i verk hausten 2008.

2.1.3 Masterundervisninga Det har ikkje vore større endringar i masterundervisninga dette året. Det er avdekka noko misnøye frå internasjonale studentar om kurstilbodet og informasjonen på engelsk. Det er derfor presisert at alle studiokurs på masternivå skal kunna gjennomførast av internasjonale studentar, Vidare er det satt i gang et arbeid for bevisstgjøring av engelsk som administrasjonsspråk. Frå og med våren 2008 vert internasjonale studentar tatt opp seinare i studiet og studentar under kvoteordninga tilbydd eksternt kurs i norsk dekka av AHO.

2.1.4 Studieplan Etter ei evaluering av fordjupningskursa (6 sp) i 2006 vart det i overordna plan for verksemda (OVP) stadfesta at ein frå hausten 2007 skulle gjennomføra endring og spissing i desse kursa. Kursa er no meir retta mot satsingsområda til institutta. Kursa ber no meir preg av profesjon og teori, mens verkty- og/eller teoretisk påfyll er avgrensa til få, men avanserte kurs. Det er også etablert ei større mengd valbare fordjupningskurs. Av totalt 22 studiokurs som vart stilt i 2007 hadde 10 kurs (45%) ei bevisst FoU-orientering. Det vart totalt stilt 27 fordjupningskurs. Av desse var det 11 teorikurs, 10 ferdigheitskurs og to profesjonskurs. Eitt kurs var retta direkte mot utvekslingsstudentar, medan eitt kurs var tilknytt FoU-prosjekt. Studiokursa (tab 1) viser ein god samanhang mellom dei faglege ressursane og dei kursa som vert tilbydd. For arkitektutdanninga er det ei mangel på studiokurs innafor kompleks byforming og kompleks prosjektering, mens ein i industridesignutdanninga må sjå på den teoretiske undervisninga som er integrert i studiokursa. I samband med AHO Works var det hausten invitert tre eksterne rådgjevarar (to for arkitektur og ein for industridesign) som saman med rektor gjekk gjennom materialet. Evalueringa er lagt fram for Undervisningsutvalet. Resultatet av institutta si bevisste fagpolitiske satsing er at ein no har etablert ei rekkje regelmessige fordjupningskurs (tab 2). Det manglar fortfarande kurs innanfor design med humanistisk teoretisk vinkling, kurs med samfunnsvitskapleg vinkling og kurs innanfor development studies.

5

Tabell 1. Fordeling av studiokurs (24 sp) etter institutt 2005 – 2007 (masterundervisninga) 2005 V 2005 H 2006 V 2006 H 2007 V 2007 H

Institutt for arkitektur 3 3 4 4 5 4

Institutt for form, teori og historie

1 2 1

Institutt for urbanisme og landskap

2 2 1 2 2 2

Institutt for industridesign, Interaksjonsdesign

1 2 1 2 1 2

Institutt for industridesign, Produktdesign

1 2 1 2 1 2

Tabell 2. Gjennomførte studiokurs Institutt Vår 2007 Haust 2007

Arkitektur • Konstruksjon. Ny bybro over Drammenselva

• Augmented reality • Avansert prosjektering basert på ein

aktuell og kritisk arkitekturdiskurs. Funksjon som rom-generator

• Avansert arkitekturprosjektering. . Architecture in threatening environments

• Avansert arkitekturprosjektering. Architectural design, production and publication

• Avansert arkitekturprosjektering basert på ein aktuell, kritisk arkitekturdiskurs. Rom som rom-generering

• Avansert arkitekturpropsjektering. Å møta landskapet

• Avansert arkitekturprosjektering. Arkitektur i landskap

• Avansert arkitekturprosjektering. Enova studio

Form, teori og historie

• Arkitekturvern. Transformasjon og bevaring

Urbanisme og landskap

• Arkitekturtriennale 2007: ”Greater” Oslo

• Landscape of urbanism. Chanto

• Avansert utbanisme. Sealed against the real

• Reisens landskap Industridesign • Design som tenesteyting

• Tangerible interaction • Kompleksitet og systemtenking • Interaksjonsdesign • Avansert produktdesign • Service design

Tabell 3. Fordeling av fordjupningskurs (6sp) etter institutt 2005 V 2005 H 2006 V 2006 H 2007 V 2007 H

Institutt for arkitektur 2 1 1 2 4 4

Institutt for form, teori og historie

2 4 3 3 4 3

Institutt for urbanisme (urbanisme og landskap)

2 3 3 2 2 2

Institutt for industridesign 1 3 2 3 4 3

Spesialkurs (Årbok, Diplomprogrammering)

2 1 1 1 1 1

6

Tabell 4. Gjennomførte fordjupningskurs Institutt Vår 2007 Haust 2007

Arkitektur • Avansert 3D modellering • Profesjonskunnskap • Matematikk i arkitektur og design • Praksis og metode

• Architecture and film. Morphology of body and space #1

• Glass, constructing affects and sensations

• Boligtypologi/bolighistorie • Representation of spatial understanding

Form, teori og historie

• Skrivekurset. Frå idé til tekst • Teikning som romforståing. Metode,

historie og kultur • Designteori. Evolusjon som analogi • Norsk arkitektur – historie,

materialitet og tektonisk tradisjon

• Skrivekurset. Frå idé til tekst • Moderne arkitekturteorier • Norsk arkitektur – ei introduksjon

Urbanisme og landskap

• Element i landskapsarkitekturen • Urban social theory and the

understanding of spatial practices1

• Current theories in urbanism • Landskapsarkitektur frå yrke til disiplin

Industridesign • Tektilitet i design og arkitektur • Lyddesign • Designing interavtive experiences • Visuell kommunikasjon

• Exploring creativity • Visuell kommunikasjon • Avanserte mekanikk- og

simuleringsmetoder •

AHO • Diplomprogrammering • Diplomprogrammering

Tabell 5. Sjølvprogrammerte studiokurs (24 sp) 2005-2007 2005 V 2005 H 2006 V 2006 H 2007 V 2007 H

Sjølvprogrammering 6 4 4 11 6 10

Hovudtyngda av sjølvprogrammerte studiokurs vert teken ved arkitektstudiet. For 2007 var det berre 2 sjølvprogrammeringar ved industridesignstudiet, i haustsemesteret.

2.1.5 Etter- og vidareutdanning AHO har ikkje hatt kurs innan etterutdanning i 2007. Det ble ikkje tatt opp nye kull til de erfaringsbaserte masterprogramma i 2007. AHO har følgjande erfaringsbaserte masterprogram: Master i arkitekturvern Master i digital design Master i interaksjonsdesign Master i urbanisme Av desse er det berre masterprogramma i arkitekturvern og urbanisme som har haldt kurs i 2007. I resten av programma var det berre rettleiingsaktivitet for studentar som er kome til den avsluttande masteroppgåva.

Tabell 6: Avlagte studiepoeng og registrerte studentar ved erfaringsbaserte mastergrader 2007

Studieprogram

Prosent ekstern

finansiering Studie-

nivå Studie-poeng

Avlagte studiepoeng

hele 2007

Registrerte studentar vår 2007

Registrerte studentar

haust 2007 totalt kvinner totalt kvinner totalt kvinner Master i arkitekturvern 100 MA 90 165 90 11 6 11 6 Master i urbanisme 100 MA 90 273 228 12 9 14 9 Master i digital design 100 MA 90 30 1 1 Totalt 468 318 24 15 26 15

7

Master i urbanisme I 2007 vart det gitt undervisning til 2005-kullet. For desse vart det gitt undervisning i eit studiokurs i tillegg til casestudioet ”Utviklingsstrategiar i London Aust”. Koordinatorane for studiet har dessutan hatt ei rekkje rettleiingssamtalar og rettleiingar per e-post med studentar som er i gong med masteroppgåva. Ved utgongen av 2007 hadde 9 studentar frå 2004-kullet til gode å levera masteroppgåva. Mellom desse mangla 5 ein eller fleire modular frå grunnundervisninga.

Master i arkitekturvern Det vart gjennomført undervisning i Modul 8 og 9 (Modul 8: Analyse av aktuelle utførte arkitekturvernprosjekt og Modul 9: Analyse og prosjektering i aktuelle verna bygningar).

2.3 Forskarskolen AHO tek opp doktorandar i kull kvart anna år. Til tross for at doktorgruppane er fleirfagleg samansett, er erfaringane frå dei siste åtte kulla som er tatt opp hittil at det gjennom AHO sin obligatoriske forskarskole vert danne tett integrerte doktorklassar som sikrar god fagleg utveksling og eit godt studiemiljø. Dei kulla som er teke opp hittil visar at talet på interne stipendiatar har vore gradvis aukande. Ved siste opptak i 2006 var i alt 13 av 18 doktorandar i kullet interne stipendiatar finansiert av departementet. Forskarskolen på AHO vart etablert i 1992 og er eit obligatorisk opplæringsprogram for doktorutdanninga ved AHO. Forskarskolen er lagt opp som eit eitt års studium på full tid (60 studiepoeng). Programstyret for forskarutdanninga arbeider for tida med å utvikla ein ny studieplan for forskarskolen. Den nye studieplanen vert gjeldande for eit nytt kull av stipendiatar og doktorandar som startar opp hausen 2008. Doktorutdanninga ved AHO består dels av ein obligatorisk opplæringsdel (forskarskolen), eitt års pliktarbeid (gjeld for skolens eigne stipendiatar) og arbeid med doktoravhandling (inkl. oppføljing frå rettleiingsapparat). AHO arbeidar med å heva kvaliteten på doktorutdanninga gjennom å betra forskarskolen, styrke rettleiingsapparatet og ved utarbeiding av tiltak for tettare integrasjon mellom doktorutdanninga og AHO si FoU-verksemd elles. Vidare arbeidar ein aktivt med nettverksbygging, både nasjonalt og internasjonalt, særleg i tilknyting til forskarskolen. Programstyret for forskarutdanninga (PS) har overordna ansvar for vidareutvikling og kvalitetssikring av forskarskolen. Det pågåande arbeidet med å utvikle ein ny studieplan er basert på materiale from evaluering (både kursspesifikt og generelt) frå doktorandkull som gjennomførte si forskarutdanning hausten 2006 og våren 2007. På bakgrunn av vurdering av dette materialet er det vedtatt å redusere forskarskolens fellesdel til eitt semester, og tilsvarande auke den fagspesifikke delen til å omfatta eitt semester. PS vil i løpet av våren 08 utarbeide eit meir detaljert studieprogram (seminarmodular, fagleg profil, bemanningsplan) for forskarskolens fellesdel. Hausten 2008 vil PS, i samarbeid med institutt og fagmiljø ved AHO utarbeide retningsliner og organisatorisk rammeverk for den fagspesifikke delen av forskarutdanninga. Intensjonen med å styrke den fagspesifikke delen av forskarskolen er å nytta doktorgradsprosjekt med analog tematikk som utgangspunkt for å byggja opp eit utval tett integrerte forskingsmiljø på skolen (både meit instituttspesifikke og på tvers an institutta). Målsetnaden er å styrka både studiekvaliteten i doktorutdanning og AHO sine FOU-miljø. Eit anna tiltak som er gjennomført i den samanheng er at opptak av nytt stipendiatkull (oppstart september 08) i er heilt reservert PhD-prosjekt i praksisbasert forsking (research by design). Dette representerar ei forskinsstrategisk satsing som skal styrka forsking og forskingsrekruttering innan AHO sine faglege kjerneområde. Med omsyn til kvalitetsheving av rettleiinga vil det bli gjennomført tiltak for opplæring og kursing av rettleiarar. AHO sitt rettleiingsapparat styrkas gradvis ved at ein større del av skolen sine vitskaplege tilsette tar doktorgrad og med det får formell rettleiingskompetanse. Det satsas også eksplisitt på å styrke skolens rettleiingskompetanse gjennom tilsettingar (dette har særleg vore tilfelle på institutt for industridesign). Tiltak om betre samordning mellom forskarskolen og AHO sine prioriterte

8

satsingsområde innan forsking er også tenkt å bidra til ein generell heving av rettleiingskvalitet på doktornivå. AHO sin forskarskole vil, i tillegg til å anvende ny studieplan f.o.m. oppstart av nytt doktorandkull hausten 2008, satsa endå sterkare på involvering i nasjonale og internasjonale nettverk for forskarutdanning. Føremålet er å styrka forskarskolen med omsyn til studiekvalitet og fagleg innhald. AHO vil, i samarbeid med NTNU og UMB, utarbeide søknad om status som nasjonal forskarskole, med finansiering frå NFR (søknadsfrist juni 2008). AHO vil vidare inngå som ein del av både Nordisk Arkitekturakademis nye nettverk for forskarutdanningar og eit nytt europeisk nettverk for internett-/fjernundervisningsbasert forskarutdanning (Archi.doc). Eit overordna aspekt når det gjeld studiekvalitet i doktorutdanninga er at doktorandane opplever å ha god progresjon i sitt arbeid med PhD-avhandlinga. Etablerte ordningar og tiltak som skal sikre god gjennomstrømming i doktorutdanninga er halvårlege progresjonsseminar (der doktoranden rapporterar status i sitt doktorarbeid) og ei readerordning i sluttfasen (ekstern kvalitetssikring før endeleg levering av avhandlinga). Generelt sett, og i tillegg til dette, søkjer AHO på ulike måtar å støtte og legge til rette for doktorandar som er i sluttfasen av programmet.

Tabell 7 Kandidatar i phd-programmet 31.12.2007 og disputaser i 2007 fordelt på tema (tema tilsvarer AHOs instituttinndeling) Antall aktive kandidater Antall disputaser Arkitektur (inkludert arkitekturhistorie) 13 1 Urbanisme 8 1 Design 6 Kunstfaglig/kunsthåndverk 7 2 Anna 3 1

Tabell 8 Aktive doktorandar på AHO pr. 31.12.07 AHO

stipendiatar – departements

finansiert

Stipendiatar m. annen

finansiering

AHO lærarar Eksterne doktorandar

Totalt

14 7 1 15 37

Tabell 9 Hovudstatistikk forskarutdanninga Kull Tatt opp Fullført Aktive Passivex permisjon

kvinner totalt kvinner totalt totalt totalt totalt

Før 1992 2 4 2 4 - -

Kull 1 opptak 92 5 8 5 7 1 -

Kull 2 opptak 93 6 12 2 3 - 9

Kull 3 opptak 95 11 19 5 10 2 7

Kull 4 opptak 97 8 14 4 6 3 5

Kull 5 opptak 99 2 8 1 2 2 4

Kull 6 opptak 01 7 20 3 8 6 3 3

Kull 7 opptak 04 8 13 - - 8 2 3

Kull 8 opptak 06 13 17 - - 15 1 1

SUM 53 116 22 40 37 31 7 x inkl. fråfall

9

2.4 Vitskapeleg tilsette

Tabell 10 Vitskapeleg tilsette 2005-2007 (rekna ut frå 100% stilling/heile årsverk) 2005 2006 2007

Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt

Høgskolelektor 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Universitetslektor 3,5 13,5 5,2 14,5 5,2 11,0

Amanuensis 0,0 2,8 0,0 1,8 0,0 1,8

Førsteamanuensis 4,8 14,1 5,5 12,6 5,0 11,1

Professor 2,8 19,7 2,2 20,8 3,0 22,1

Stipendiat 3,0 9,0 10,0 15,0 10,0 14,9

Professor II 0,2 1,0 0,2 1,0 0,2 1,4

Andre 4,0 4,0 0,0 1,0 0,0 2,0

SUM 18,3 65,1 23,1 66,7 23,4 64,5

Tabell 11 Engasjerte time-/hjelpelærarar (med fast løn og/eller 100 % stilling) 2005 2006 2007

12,9 10,8 10,9

Tabell 12 Fast tilsette (personar) i vitskapelige stillingar 2006 og 2007 (inklusiv stipendiatar) 2006 2007

100 % stilling deltidsstilling 100 % stilling deltidsstilling

kvinner 16 5 17 4

menn 26 13 25 14

2.5 Sensorar Alle sensorutval ved AHO skal bestå av minst to personar. For studiokurs på masternivå skal minst ein av sensorane vera ekstern, oppnemnd av Undervisningsutvalet. Til dei avsluttande diplomoppgåvene skal kvart sensorutval bestå av tre eksterne sensorar. I haustsemesteret har det vore utarbeidd nye rutinar for oppnemning av sensorar og evaluering av sensurordninga. Endringane vert sett i verk våren 2008.

Tabell 13 Fordeling av sensorar på studiokurs 2005-07 Semester Interne sensorar Eksterne sensorar (kvinner) (kvinner) 2005 vår 13 (4) 8 (2)

2005 haust 14 (2) 14 (3)

2006 vår 12 (2) 8 (2)

2006 haust 18 (4) 12 (2)

2007 vår 10 (2) 9 (1)

2007 haust 15 (2) 14 (2)

10

2.6 Studentar

2.6.1 Opptak - grunnutdanninga Som det går fram av tabell 14 er opptakstalet høgre enn det som var fastsett for første år. Dette kjem av a 5 søkarar med minimum eitt års studium frå tilsvarande studium, fekk innpass direkte i andre år gjennom vurdering i Opptaks- og godkjenningsutvalet. Dette gjaldt to studentar til industridesignstudiet og tre til arkitekturstudiet. Dei ledige plassane vart fylt opp frå ventelista.

Tabell 14 Søkjarar til masterstudia gjennom Samordna opptak 2005-2007.

Søkjarar totalt Søkjarar med førsteprioritet

2005 2006 2007 2005 2006 2007

M.ark 1445 1370 1520 675 584 761

M.id 751 627 614 161 133 149

Tabell 15 Opptak første år masterstudia 2007 og 2006

2007 Opptak Kvinner Alder snitt

Alder spenn Første-pri. Realkomp Ex.phil

M.ark 48 22 24,02 19 → 42 47 3 1

M.id 24 16 23,29 20 → 33 20 0 2

2006 Opptak Kvinner

Alder snitt

Alder spenn Første-pri. Realkomp Ex.phil

M.ark 50 15 23,96 19 → 41 49 2 10

M.id 25 12 22,68 19 → 32 21 1 2

Tabell 16 Linjefordeling på vidaregåande skole for studentar første år 2006 og 2007 2006 2007 2006 2007

arkitektur industridesign

Allmenne, økonomiske og administrative fag 33 23 9 11

Formgjevingsfag 8 12 11 8

Rudolf Steiner skole 1 1 0 1

Andre studieretningar som gir kompetanse til opptak 8 10 5 3

2.6.2 Opptak – seinare i studiet Opptaks- og godkjenningsutvalet handsamar opptak seinare i studiet, opptak til landskapsarkitektur og hospitantar på grunnlag av søknad, karakterutskriftar og portfolio. Søknadane til opptak seinare i studiet stig, særskilt søknadane til master i arkitektur, mens det er på same nivå for master i industridesign og hospitantar.

11

Tabell 17 Opptak seinare i studiet, masternivå, 2005-2007. (søkjartal vist i parentes)

2005 2006 2007 M.ark 7*) (28*) 10 (43) 11*) (67*) M.ide 6 (27) 10 (28) 9 (30) M.land 8 (10) 8 (10) 5 (16)

*) To kvotestudentar frå Makerere University, Uganda er medrekna

2.6.3 Studentar I 2007 har tre studentar avbrote studia ved AHO, medan ein student fekk tatt opp at studia og fullførte utdanninga i haustsemesteret. Dei tre som braut av studia gjekk til annan studiestad for fullføring. Master i landskapsarkitektur vart starta hausten 2005, mens den var utskilt som eige studieprogram i AHOs database 2007, slik at statistikk for denne utdanninga ligg under M.ark for 2006.

Tabell 18 Registrerte studentar, masterutdanninga

2006 2007

Vår Haust Vår Haust

Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt

M.ark 133 281 144 299 128 321 155 332

M.ide 53 134 49 125 46 125 54 133

M.land - - - - 9 11 5 10

SUM 186 415 194 425 183 457 214 475

Tabell 19 Kandidatutdanninga formel: beståtte studiepoeng/30 (fordelt per semester)

2006 2007

Vår Haust Vår Haust

Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt

M.ark 66,5 137,1 59,2 131,0 57,5 133,7 57,9 126,3

M.ide 22,3 60,4 21,2 57,7 18,9 51,5 26,3 68,6

M.land - - - - 2,0 3,0 7,0 17,4

SUM 88,8 197,5 80,4 188,7 78,4 188,2 91,2 212,3

Tabell 20 Strykprosent mastergradsutdanninga (leverte oppgåver=100%) 2006 og 2007, inkluderer diplom.

2006 2007

Vår Haust Vår Haust

Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt

M.ark 5,6 6,3 5,0 5,8 4,5 4,0 5,6 6,0

M.ide 5,3 7,0 6,3 5,0 3,3 6,8 3,8 3,9

M.land - - - - 0,0 0,0 8,3 8,7

SUM *) 5,5 6,5 5,3 5,5 4,2 4,7 5,2 5,5

12

Tabell 21 Oppmeldte til diplomsemester 2006-2007 *)

2006 2007

Vår Haust Vår Haust

Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt

M.ark 12 23 6 14 12 21 13 27

M.ide 10 25 3 8 9 17 6 9

M.land - - - - 4 6 0 1

SUM 22 48 9 22 25 44 19 37

SUM/ÅR 70 81

*) Studentar med utsett levering er regnet som oppmelde det semesteret dei startar, mens resultatet visast det semesteret dei vert bedømt (seinast eit semester etter oppmeldinga).

2.6.4 Utveksling Tabell 22 Utveksling AHO-studentar til utlandet eller andre norske lærarstader 2006 – 2007 2006 2007

Kvinner Totalt Kvinner Totalt

Individb. avtalar 3 6 2 8

Bilaterale avtaler 0 0 3 3

Erasmus/Sokrates 0 1 12 17

Nordplus 2 4 7 9

SUM 5 11 24 37

Tabell 23 Utvekslingsstudentar inn til AHO *) 2006 - 2007

2007 2006

Kvinner Totalt Kvinner Totalt

Bilaterale avtaler 0 0 0 0

Erasmus/Sokrates 11 25 13 22

Nordplus 6 10 3 8

Hospitering 12 24 4 10

SUM 16 25 20 40

2.6.5 Kandidatproduksjon

Tabell 24 Fullførte studieprogram

2006 2007

Vår Haust Vår Haust

Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt

M.ark 13 20 7 11 9 16 11 23

M.ide 9 24 2 6 8 14 5 7

M.land - - - - 4 6 - -

SUM 22 44 9 17 21 36 16 30

SUM/ÅR 61 66

13

2.6.6 Evaluering av mastergradsundervisninga

Tabell 25 Score semesterevalueringen våren 2007

14

Tabell 26 Score semesterevalueringen høsten 2007

15

2.6.7 Studentmeritteringar Alle studentmeritteringane står nærare omtalt på AHO sine nettsider Student Konkurranse – utstilling Kyoko Sasaki AHO Works H07

Statens Vegvesen. Pris for prosjektet ”Nightscape” Marika Lundberg AHO Works H07

TreFokus. Pris for utmerket bruk av tre for prosjektet ”Ferry terminal with greenhouse as a carbindioxide indicator”

Gunnar Rogne Øyvind Pharo

AHO Works H07 Mur og Betongbransjen Noreg. Pris for utmerket bruk av betong eller mur i prosjekter

Christelle Geiger og Kyrre Holmeseth

AHO Works H07 Arkitektbedriftene i Noreg. Pris for utvist profesjonalitet i et studentprosjekt. Prosjekt ”Exploring the possibilities of Ørestaden”

Mattis Myhra AHO Works H07 Arktis. Pris for utmerket bruk av arkitektonisk datagrafikk i prosjektet ”Ferry terminal and science extraction lab”

Maiken Seglem AHO Works H07 Supermodell. Pris for utmerket bruk av modeller i et prosjekt

Jonas Marculelscu AHO Works H07 Asplan Viak. Pris for kreativitet innan arkitekturprosjektering i prosjektet ”Harbour scenography – the trip to the moon”

Mona Holtmoen AHO Works H07 Enova. Pris for energibevisst arkitektur i prosjektet ”Solar Thermal Bath”

Torunn Stensheim og Marit Skarstøl

AHO Works H07 Enova. Pris for energibevisst arkitektur i prosjektet ”Capsule”

Studentar ved kurset kompleksitet og systemtenking

AHO Works H07 Norsk Designråd. Pris for beste prosjekt innan Kategorien kompleksitet og risiko.

Balder Onarheim og Pål Espensen

AHO Works H07 Jordan. Pris i kategorien Form og uttrykk

Lars M. Vedeler AHO Works H07 Jordan. Pris i kategorien Bærekraft

Alice Andreoli og Marthe Richardsen

AHO Works H07 Norske industridesignere. Pris for prosjektet ”To know the customer best and to care the most”

Studentar ved kurset Interaksjonsdesign

AHO Works H07 Gazette. Pris i kategorien Design for alle/inkluderande design for prosjektet ”The Magical Mirror Mystery Thing”

Studentar ved kurset Avansert produktdesign

AHO Works H07 Making Waves. Pris for innovasjon til elbilprosjektet ”CityAnt”

Studentar ved kurset Avansert produktdesign

Bil07, Bilimportørenes Landsforening og Noregs Varemesse. Elbilprosjekter

Sara Johansson Prosjektet tøyhunden ”Sniff” er presentert i Tom Igoes bok ”Making things talk”.

Daniel Rybakken reddot design award: design concept 2007, Singapore. Pris for prosjektet ”Daylight comes sideways”

Fredrik Stowner Lid Arkitektkonkurransen ”Moderne boløsninger på bygda”. Fredrik Stowner Lid var med på vinnarprosjektet gjennom kontoret Lerche arkitekter

Martin Blum-Jansen og Michel Nordtømme

Arkitektkonkurransen ”Moderne boløsninger på bygda”. Delt 2. plass for prosjektet ”Høyt på strå”.

Øyvind Østmo og Markus Utomo

NRK 3. NRK 3 vignett med ”Pinky the Furball”

16

Marcus Runesson AHO Works V07 To prisar for sitt forslag til skaterampe ved Operaen, for utmerka bruk av betong og mur og for utmerka bruk av arkitektonisk datagrafikk.

Haakon Matre Aasarød

AHO Works V07 Arkitektbedriftenes landsforbund. Pris for utvist profesjonalitet.

Kaja O. Kjølås AHO Works V07 Norsk Designråd. Pris for beste studentbidrag innan innovasjon for sitt design av funksjonalitet som kan redde liv i krisesituasjonar.

Fredrik Sandberg AHO Works V07 Norske industridesignere. Beste studentbidrag innan form og uttrykk

Sara Johansson AHO Works V07 IT Funks pris for beste studentbidrag innan design for alle for sitt prosjekt ”Sniff – et hjelpemiddel for blinde og svaksynte barn for å kunne orientere seg i rom”

Anette Johansen AHO Works V07 Supermodell. Pris for utmerket bruk og arbeid med modeller.

Marcus Runesson, Atle K. Leira, Stine J. Haugseth

AHO Works V07 Mur og Betongbransjen Norge. Pris for utmerket bruk av betong og mur

Evelyn Habumugisha AHO Works V07 TreFokus. Pris for utmerket bruk av tre

Tom Erik Wiik AHO Works V07 Asplan Viak. Pris for kreativitet i arkitektur

Andre S. Johansen Jakob H. Pettersen Morten G. Adamsen

AHO Works V07 Nominert av 3. årsprosjekt til RIBA President’s Metals

3 Administrative støttefunksjonar

3.1 Bibliotek

3.1.1 Utlån og besøk i biblioteket Statistikken over utlån til studentar og besøk viser ei auking frå 2006 til 2007. Det er ikkje lenger mogleg å skilja mellom ulike studentkategoriar på grunn av samordning mellom BIBSYS og FS. 2006 2007 Utlån til master-, Ph.D- og utvekslingsstudentar 12241 13054 Besøk 51814 54204

3.1.2 Studentevalueringar av læringsmiljø og læringsressursar Det som går att ved studentevalueringane av biblioteket sitt læringsmiljø og –ressursar er ynskje om stille leseplassar, betre scanner, hurtigare PCar og utbygging av designsamlingane. Alle desse punkta er vesentleg bedra i løpet av 2007.

3.1.3 Tiltak for å betre læringsmiljøet i biblioteket • Hausten 2007 vart det etablert stille lesesal med 6 plassar i den tidlegare ”forskarcella” • I påvente av AHO sin nye web, har biblioteket laga ny versjon av sine sider til brukaropplæring

hausten 2007. Den nye versjonen gir enklare tilgong til elektroniske ressursar og bidreg til betre marknadsføring, mellom anna av nye bøker.

• Biblioteket har kjøpt tilgjenge til eit arkiv med elektroniske tidsskrift i fulltekst

17

• Det har vore tilbod om fleire kurs for studentar ut over introduksjon til biblioteket sine samlingar og tenester, m.a. oppfølgingskurs og individuelle kurs i bruken av verkty for referansehåndtering for PhD-studentar og informasjonsressursar for studiokurs.

• Innlån og eigen fornying er betre marknadsført, og det er auka etterspurnad etter innlån • Utanlandske studentar tok opp problemet med at mykje av den praktiske informasjonen berre

var på norsk. Biblioteket har lage 2-språklege skilt på hyllane • Det har vore eit godt samspel med lærarane på IDE, og biblioteket har prioritert ei styrking av

ID/interaksjonsdesignsamlinga. • Biblioteket har teke øver samlingar av eldre designlitteratur som styrker den designhistoriske

profilen. • Det er oppretta fleire hyller med kurslitteratur, og det er lenke til BIBSYS i studieplanen på nett. • IKT-avdelinga har oppgradert scanne-, print- og kopiløysinga. • Rutinane for oppdatering av låntakarregisteret er no basert på FS-oppdateringar. Studentane

melder berre adresseendringar ein stad, og erstatning av kort og andre endringar vert oppdatert kvar natt.

3.2 Studieadministrasjon

3.2.1 Studentevalueringar av læringsmiljø og læringsressursar Det som ser ut til å vera eit gjennomgåande problem eller frustrasjonsområde for studentane er knytt til nokre av dei tekniske løysingane. Dette gjeld i hovudsak Studentweb og studieplan på nett. Desse heng tett saman med studentanes ynskje og plassering på kurs, og er såleis et særs viktig moment for dei.

3.2.2 Tiltak for å betre læringsmiljøet • Studentweb er oppgradert i ny versjon, som gjer det mogleg for studenten å prioritera sine

ønskje av kurs samt at den vert meir brukarvenleg • Forskrift og rutinar for erfaringsbaserte mastergradar er vidareutvikla. • Arbeid med utvikling av heilårlege studieplanar vart sett i gong for etablering 2008-09 • I samråd med Undervisingutvalet er det gjennomført kandidatundersøkingar for studentar

uteksaminert i perioden 2000-06, som eitt av grunnlaga for vidare utvikling av studieplan. • Arbeid med betre administrativ informasjon til engelskspråklege studentar vart starta. I

samband med dette arbeidet vart det vedteken at AHO skulle betala for norskkurs til utanlandske studentar tatt opp seinare i studiet, med verknad frå 2008.

• Det er gjennomført to spørjeundersøkingar til søkjarar, som underlag for å betre opptaksprøvar og –prosedyrar.

3.3 IKT

3.3.1 Studentevalueringar av læringsmiljø og læringsressursar På bakgrunn av tilbakemeldingar frå studentane etter første halvår 2007 vart det tatt inititativ frå IKT-avdelinga til eit tettare samarbeid med studentane for å sikra ei prioritering av tiltak for å betra studiekvaliteten. Stikkord i denne samanheng er auka tilgjenge både til læringsressursar, feilretting (”help-desk”) og auka stabilitet og fleksibilitet. Det er eit mål å vera ute med å pilotera ny teknologi for å nytta dei moglegheiter som dette gjer for å effektivisera læringssituasjonen både for studentar, vitskapleg personale og administrasjon. Det er viktig å legga til rete for ein auka grad av virtualisering av læringsressursane gjennom å gjera dei globalt tilgjengelege frå ulike plattformar, uavhengig av tid og stad.

Det er vedteke å vurdera val av ”open source” fri programvare når nye løysingar skal skaffast eller skiftast ut.

18

3.3.2 Tiltak for å betre læringsmiljøet

Basis-tenester • E-post tenesta vart betra i 2007 ved at ny utgåve av e-post tenar og e-post web-lesar vart

installert • Ny leasing og driftsavtale med leverandør av skrivarar, som sikrar betre tilgjenge og forenkla

drift. Skrivarar er nå betre tilpassa forbruksmønsteret. Innføring av ”Follow me print” er starta. • Det er no oppgradert til eit felles trådlaus nettverk (EDUROAM), same løysing som i resten av

universitet og høgskolemiljøet i Noreg. • Lagringsløysinga er oppgradert til forenkla drift, auka tilgjenge og kapasitet tilpassa det reelle

behovet. • Det er gjennomført ei rekkje tiltak for å forenkla driftssituasjonen, redusera risiko for nedetid

samt auka kapasitet, m.a. ved å virtualisera servere (VMWARE) og innføra ny lagringsteknologi (SAN).

• Ca 30 % av studentane har Apple MAC klientar. Det var derfor i 2007 vedteke å gje hjelp til alle typar klientar (multiklient) (PC, MAC, Linux). Hjelpa skal sikre at studentane når ressursane i sentral plattform.

• Det var også sett i gong eit pilotprosjekt for å sjå på moglegheiter for vurtualisering av arbeidsstasjonsressursane som i dag vert tilbutt frå datasalene og tilby applikasjonar og dataressursar uavhengig av stad og betre tilpassa applikasjons- og ressursbehov.

• Kapasiteten i forhold til låneutstyr er auka. Dette gjeld ulike scannere for papir og bilde, kamerautstyr. PC’ar og projektorar.

• Det er tilrettelagt nye verdiaukande tenester på toppen av basis-tenestane • Hausten 2007 vart det satt i gong eit pilotprosjekt for å evaluera fordeler og ulempe ved

innføring av ei felles læringsplattform (LMS), i ”open source” løysinga MOODLE. Piloten avsluttas i mai 2008 med planar om full produksjonssetting frå og med hausten 2008.

• Hausten 2007 vart det sett i gong planlegging av ein pilot for videokonferanseløysing. Det er også her ynskjeleg å nytta ”open source” løysingar.

• Hausten 2007 vart det sett i gong ein pilot for å evaluera ulike løysingar for opptak (”streaming”) og formidling av forelesingar. Det er ynskjeleg å gjera desse tilgjenge via AHOs heimeside og frå læringsplattforma relatert til dei ulike kursa., i ”open source” løysing.

• Det er sett i gong oppgradering og installasjon av nye projektorar i dei større undervisingsormma. Til dei mindre undervisningsromma er det planlagt å kjøpa inn ”smart-board”, mens det til vising av prosjektarbeid og diplominnleveringar er satt i gong innkjøp av portabelt utstyr. Desse initiativa vert avslutta medio 2008

• Hausten 2007 vart det sett i gong eit prosjekt for å etablera rutinar og verkty for å sikra at AHO føljer best practice (I TIL rammeverk), som eit minimum i forhold til handtering av feil, endringar og konfigurasjonsstyring. Prosjektet avsluttas medio 2008.

• AHO har på vegne av dei andre høgskolane fått ansvar for å utarbeide eit tilpassa rammeverk som kan gjenbrukas og byggast vidare på

• I løpet av 2007 har IKT-avdelinga gjort seg meir tilgjengeleg ved å gå gjennom rutinar og gjere seg meir synleg.

19

3.4 Verkstader

3.4.1 Studentevalueringar av læringsmiljø og læringsressursar AHO har godt utbygde verkstader med relativt avansert teknologi på verkty og utstyr som set strenge krav til opplæring og tryggleik. Dette gjer at ein del av verkstadene berre er tilgjenge for studentar i skolens opningstid. Som kompensasjon for dette har studentane ein døgnope lettverkstad.

3.4.2 Tiltak for å betre læringsmiljøet • Det vert halde månadlege møter med direktør og studentrepresentant for relevante spørsmål.

Her vert både problemområde, område for utvikling og studentanes ynskjer til utstyr teke opp. • På førespurnad frå lærarar held verkstandane ope ut over normal arbeidstid i periodar med

særskilte behov dersom dette er mogleg • Flisavsug i lettverkstaden er reparert og kapasiteten dobla. Det er utarbeidd rutinar for

vedlikehald • I samarbeid med Statsbygg går ventilasjonsanlegget kontinuerleg i periodane for innlevering • Datamaskin til styring av fres er innkjøpt. • Studentanes ynskje til innkjøp av utstyr og materiale vert vurdert i høve til helsefare og tryggleik • Av tryggingsomsyn vert strøm til sirkel- og båndsag slått av kl 22.00 på lettverkstaden. • Arbeid med betring av flisavsug og luftkvalitet på tre- og plastverkstad er starta. Arbeidet vert

avslutta i 2008. • Opplæring i maskinpark og tryggleik for nye studentar utviklast vidare. Frå og med hausen 2008

vil studentar i fyrste år få ei langt breiare opplæring enn tidlegare.