2
4 LOGISTIKK & INNKJØP | 05 2015 BÆREKRAFT FOR OSS er at man skal kunne kjøpe, for- bruke og kaste på en måte som ikke overgår bæreevnen til planeten, og som muliggjør en fremtid med rikelige ressurser også for kommende generasjoner. Områdene Staples representerer i markedet define- res ofte som ikke-strategiske innkjøp. Når det likevel er et område som legger sterke føringer på forbruk på individnivå, møter bærekrafts-begrepet utfor- dringer i møte med en norsk anbudsvirkelighet. Realiteten og paradokset Forbrukere er opptatt av miljø og bærekraft, men har ingen påvirkning på hva arbeidsgivere og innkjøpere tar av valg på deres vegne. Det vi ser gjennom besvarelsen av vel 150 anbud i året, hvorav 80 prosent er innen offentlig sektor, er at få velger tildelingskrite- rier som reelt skiller leverandørene når det gjelder produktkvalitet, transportløs- ninger, miljø og bærekraft. Øvrige kriterier marginaliseres – slik at pris står igjen som det eneste reelle tildelingskri- teriet. Hva gjør så leverandørene? De priser lavt for i det hele tatt å være en del av konkurran- sen. For å prise lavt må man ta risiko – dette innebærer at man priser enkelte produkter til en pris som i praksis betyr å gi bort produktene, ofte kombinert med lavere kvalitet på produktene for å komme ned i pris. Dette er ikke bærekraftig på lang sikt, og heller ikke lønnsomt for den enkelte kunde. Staples Advantage er en av Norges største aktører innen for- bruksmateriell til bedriftsmarkedet. Vi selger i stor grad forbruksvarer med kort levetid, og det er nettopp derfor vi har en sterk bærekraftstrategi, med klare miljømål som vi navi- gerer etter i det daglige. BÆREKRAFTIG INNKJØP Marius Lyngved, Tender Manager og Brita Staal, CSR & Quality Manager i Staples, snakker om forhold til pris og bærekraft fra leverandørens ståsted. 12. november møter du dem på NIMAs frokostseminar – les mer om dette side 32. Når prisene er for gode til å være sanne – En realitetserklæring om bærekraftig innkjøp! 5 05 2015 | LOGISTIKK & INNKJØP TEKST: MARIUS LYNGVED OG BRITA STAAL, STAPLES FOTO: ISTOCK.COM OG PRIVAT Vi ønsker å belyse problemstillingene på vegne av bransjen så vel som kunder, brukere og inn- kjøpere. Denne artikkelen er ment som en nyan- sering av realitetene, og som et startskudd på et arbeid som bør og må g jøres i samarbeid mellom aktørene i dette markedet.

Artikkel NIMA

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Artikkel NIMA

4 L O G I S T I K K & I N N K J Ø P | 0 5 2 0 1 5

BÆREKRAFT FOR OSS er at man skal kunne kjøpe, for-bruke og kaste på en måte som ikke overgår bæreevnen

til planeten, og som muliggjør en fremtid med rikeligeressurser også for kommende generasjoner.

Områdene Staples representerer i markedet define-res ofte som ikke-strategiske innkjøp. Når det likeveler et område som legger sterke føringer på forbrukpå individnivå, møter bærekrafts-begrepet utfor-

dringer i møte med en norsk anbudsvirkelighet.

Realiteten og paradokset

Forbrukere er opptatt av miljø og bærekraft, men har ingenpåvirkning på hva arbeidsgivere og innkjøpere tar av valg på

deres vegne. Det vi ser gjennom besvarelsen av vel 150 anbud i året,hvorav 80 prosent er innen offentlig sektor, er at få velger tildelingskrite-

rier som reelt skiller leverandørene når det gjelder produktkvalitet, transportløs-ninger, miljø og bærekraft.

Øvrige kriterier marginaliseres – slik at pris står igjen som det eneste reelle tildelingskri-teriet.

Hva gjør så leverandørene? De priser lavt for i det hele tatt å være en del av konkurran-sen. For å prise lavt må man ta risiko – dette innebærer at man priser enkelte produktertil en pris som i praksis betyr å gi bort produktene, ofte kombinert med lavere kvalitetpå produktene for å komme ned i pris. Dette er ikke bærekraftig på lang sikt, og hellerikke lønnsomt for den enkelte kunde.

Staples Advantage er

en av Norges største

aktører innen for -

bruksmate riell til

bedriftsmarkedet.

Vi selger i stor grad

forbruks varer med kort

levetid, og det er nett opp

derfor vi har en sterk

bærekraftstrategi, med

klare miljømål som vi navi-

gerer etter i det daglige.

BÆREKRAFTIG INNKJØP

Marius Lyngved, Tender Manager og Brita Staal,CSR & Quality Manager i Staples, snakker omforhold til pris og bærekraft fra leverandørensståsted. 12. november møter du dem på NIMAsfrokostseminar – les mer om dette side 32.

Når prisene er for gode til å være sanne– En realitetserklæring

om bærekraftig innkjøp!

50 5 2 0 1 5 | L O G I S T I K K & I N N K J Ø P

TEKST: MARIUS LYNGVED OG BRITA STAAL, STAPLES

FOTO: ISTOCK.COM OG PRIVAT

Vi ønsker å belyse problemstillingene på vegne av bransjen så vel som kunder, brukere og inn -kjøp ere. Denne artikkelen er ment som en nyan-sering av realitetene, og som et startskudd pået arbeid som bør og må g jøres i samarbeidmellom aktørene i dette markedet.

Page 2: Artikkel NIMA

70 5 2 0 1 5 | L O G I S T I K K & I N N K J Ø P6 L O G I S T I K K & I N N K J Ø P | 0 5 2 0 1 5

Kan en pall med papir virkelig koste 100kroner – uten at dette tas igjen gjennomandre deler av kontrakten?

Det finnes ikke en bedrift, kommune, fyl-keskommune eller offentlig etat i Norgesom ikke har offensive miljømål – oftetydelig uttalt. I møte med dagens anbud-spraksis; er dette store ord uten reelleffekt?

Den største offentlige kontrakten for for-bruksmateriell på anbud hittil i 2015 bletildelt basert 100% på priskriterier. Dennorske stat som støtter miljøprosjekterover hele verden velger å tilsidesette alleandre kriterier i en forespørsel som dreierseg om forbruksmateriell. Dette er etparadoks.

Vinnerens samlede pris for de 200 forespur-te produktene i anbudet var på 48,- kroner(!) – for en kontrakt som oppdragsgiver selvhar anslått til totalt innkjøp på cirka 50-60millioner pr år til 17.000 ansatte.

Det skal nevnes at de to største aktørenei markedet unnlot å levere anbud i dettetilfellet. Disse aktørene har en samletmarkedsandel på 65 prosent. Det finnesikke logikk i at en offentlig etat kjøper for-bruksmateriell med felleskapets midlerved å kun vurdere pris på enkeltproduk-ter. For ikke å snakke om hvor dette kapp-løpet fører oss? Vil dette anbudet om 4 årvinnes med kr. 0,- i pris?

En anbudsmessig tap-tap situasjon

Problemstillingen her er sammensatt

fordi leverandørene, oss selv inkludert,har som svar på dagens anbudssituasjonfunnet frem til strategier og prismodellersom heller ikke er bærekraftige.

Det er dette vi ønsker å gjøre noe med. Viønsker å skape prissystemer som sikrerkundene en god totaløkonomi i avtalenog samtidig fremmer bærekraft, miljø ogforutsigbarhet. Dette krever nye perspek-tiver fra kunder og innkjøpere.

Vår bransjes «prissystem» har i lang tidvært uendret. Det er allment kjent atutvalget man konkurranseutsetter ogbaserer beslutningen på i anbudet, ikkeforteller hele sannheten om reell total-pris for kontrakten. Det er kun dagensleverandør som kjenner til det reelle inn-

kjøpsbehovet hos kunden. Andre aktørerer uvitende om dette. Den ukjente delener til tider vesentlig og fører til at utfalletav konkurransen preges av store forskjel-ler mellom de ulike tilbud, og en anbuds-utsetting blir fort en gjettekonkurransepå leverandørsiden.

Dette illustreres av følgende

eksempler fra de siste 3 måneder:

• Kommunal anbudskonkurranse for

kontorrekvisita med forventet verdi pr

år på 44 mill. vinnes med 13,5 mill.

Dyreste tilbud var på 25 mill., omtrent

100 prosent dyrere. Dagens leveran-

dør var 40 prosent dyrere en vinners

tilbud. Vinner har sannsynligvis tatt

stor risiko for å kompensere for den

informasjonen man ikke har.

• En offentlig etats anbudskonkurranse

på renholdsprodukter. Her var vinners

tilbud på 445.000, mens tidligere leve-

randør sitt tilbud var på 1,37 mill. Dagens

leverandør var ca. 200 prosent dyrere

en vinners tilbud.. Ig jen har vinner sann-

synligvis tatt stor risiko for å kompen-

sere for den informasjonen man ikke har.

• Anbud fra et kommunalt innkjøpsfel-

leskap for medisinsk forbruksmateriell.

Differansen mellom dyreste tilbud og

vinners tilbud var på omtrent 100 pro-

sent.

Det kan her virke til at konkurransevilkå-rene leverandørene i mellom er svært ulike,men sannheten er at forutsetningene er til-nærmet like (innkjøpspris, serviceelemen-ter, lager, logistikk og levering).

Åpenbart er ingen av partene tjent medet marked som dette, selv ikke den somvinner. Det er uforutsigbart, skaper usik-kerhet og dårlige forutsetninger for lang-siktige og gode leverandørsamarbeid. Detskaper videre støy, er kostbart og medfø-

rer feil fokus og ressursbruk, hvilket rasktkan gå utover de merkantile deler avkontrakten. Det er altså tydelig at ulikeaktørers risikoprofil og kvalitetsvurde-ringer, kombinert med kundenes anbud-spraksis, er det som her spiller en vesent-lig rolle og det er etikken bak denne vimener skaper en tap-tap situasjon.

En leverandørs hjertesukk

Vi ønsker å belyse disse problemstillingenepå vegne av bransjen så vel som kunder,brukere og innkjøpere. Denne artikkelen erment som en nyansering av realitetene, ogsom et startskudd på et arbeid som børog må gjøres – i samarbeid mellom aktø-rene i dette markedet. Vi har ingen enkeloppskrift på løsning, men vi ser at tre til-tak vil bidra til å gjøre anbudsarbeidetbedre for alle parter:

BÆREKRAFTIG INNKJØP

Åpenbart er ingen av partene tjent med et marked som dette, selv ikke densom vinner. Det er uforutsigbart, skaper usikkerhet og dårlige forutsetningerfor langsiktige og gode leverandørsamarbeid.

Tre tiltak for bedre anbud:Forutsigbare prismodeller– Sørg for å etterspørre tydeligeprismodeller, hvor det er klarhetom hva som er kostnaden for helesortimentet.

Tildelingskriterier med mening– Bruk tildelingskriteriene på enfornuftig og bærekraftig måteslik at ikke pris står ig jen som deteneste reelle tildelingskriteriet.

Helhetlig innkjøpstankegang– Hvilket behov skal et innkjøpfaktisk dekke? Start med dettesom utgangspunkt, i dialog medbrukerne av produktene.