A.s Framnæs Mek. Værk~stedSkipsbyggeri og mek. verksted

Telegramadresse : «Verkstedet»

SANDEFJORD

HUNSFOS FABRIKKERVIKELAND

Papir-, cellulose- og tremassefabrikasjon

Hovedkontor: Vikelttnd

Salgsagent for Norge:

F. ARVID ANDERSEN, STORTINGSGT. 30, OSLO

Aktieselskabet Sydvaranger

Vi er enige i å verne om barnas sprog,men vi må også verne om barnas helse!Bruk skotøy med lærsåler!

Dalens "StjernelærH

Er det beste lær til halvsåling, slite·sterkt og vanntett.

Alle skomakere kjenner «Stjernelæn>

Kaldnes Mek. Verksted A.s

TØNSBERG

Nr. 18 1959 • 40. årg.Bergen, Møllendalsveien 17

Forbundsformann: Eilif Ohna, Erleveien 48, BergenRedaktør: Finn Johansen, Skippergt. 32, Drammen

Norden og VerdensunionenVerdenskongressen for døve i Wiesbaden er nå avviklet, og det inntrykk

representantene sitter igjen med, er følelsen av å være blitt tatt grundig vednesen. Selv har jeg ikke vært der nede, men det skinner tydelig igjennom i denomtale representantene gir i sine respektive forbundsblad, at utbyttet var merenn magert. Vi kan summere opp kongressen slik: Kongressen ble avvikletunder pomp og prakt, og med over 2.000 deltakere, men de positive resultaterble lik null!

Dette gjelder ihvertfall representantene fra de nordiske land. La oss derforslå fast, like godt først som sist: Vi har intet å hente ved disse verdenskongres­sene!

Man kan derfor være fristet til å spørre: Er vi døve her i Norden tjent med åkaste bort tid og penger på et medlemskap i Verdensunionen som vi ingen nyttefår av? Jeg mener nei!

Våre nordiske døvekongresser ligger på et uendelig høyere nivå enn verdens­kongressene, og dette skulle tilsi at de døve i de underutviklede Hmd heller burdesende sine representanter til de nordiske døvekongresser for å lære. Da ville dei hvert fall få valuta for sine utgifter og noe positivt å berette om ved hjemkom­sten!

En annen sak er det at disse verdenskongressene har en misj on å utføre, og deter også mulig at de kan bli det de er ment å være, en hjelp for de døve som ikkelever en menneskeverdig tilværelse.

Men da må hele apparatet legges om! Man må forenkle det hele og ta sikte påå arbeide med saker som har utsikt til å kunne løses. Som det nå er, er dettydelig at Verdensunionen gaper over mer enn den kan fordøye, og resultatetblir kaos. Man river ned i stedet for å bygge opp.

Etter de erfaringer vi har fra de tre verdenskongresser som hittil er holdt,vil sikkert de nordiske land betenke seg lenge og vel før de sender sine represen­tanter til den neste kongress, om ikke forholdene bedrer seg. Jeg tror det vilvære bra om vi på den neste nordiske døvekongress, i København 1960, tar oppspørsmålet om Verdensunionen og Norden.

Finn Johansen.

Besøk på døveskolen i Stavanger

David var en mann som haddeprøvd meget og erfart meget. Hanhadde lært å se inn i sitt hjerte.Og han hadde sett at det bedroham mere enn noe annet. Derforvåget han ikke å stole på seg selvog sine egne tanker, men hanvendte seg til Gud, som vet ogkjenner alle ting, og sier: Ransakmeg, Gud, og kjenn mitt hjerte!Prøv meg og kjenn mine forskjel­lige tanker, og se om jeg er påsmertens vei, og led meg på evig­hetens vei!

Og denne samme bønn vil ogsåvi be. For heller ikke vi kan stolepå våre egne tanker om oss selv.Også vårt hjerte bedrar oss. Ogsåvi kan gå på den onde vei, uten at

I forbindelse med landsmøtet iStavanger ble det holdt en hobby­utstilling i Døves Hus. Det vararbeider utført på yrkesskolene iStavanger og Bergen som bleutstilt.

Selvfølgelig måtte jeg se denneutstillingen, så kona og jeg tokinn til Stavanger en ettermiddagdet var pause i landsmøteforhand­lingene. Vi spaserte fra Solborg tilbyen, men det viste seg å værelitt aven jobb, for det blåste såsterkt der borte i hermetikkbyenat en knapt kunne holde seg påbena. Egentlig burde jeg vel tattmed meg en håv, en slik fiskehåvsom j eg kunne fanget opp hattentil kona med hver gang den blåsteav. Nå minnet jeg mere om enfotballmålmann, når jeg spratttilværs etter hatten mellom vind-

DRAMMEN OG OMEGNSDØVEFORENING

Årsmøtet er utsatt til søndag8. november 1959 kl. 18 (6) iDrammens Arbeiderforenings lo­kaler.

Forslag som skal behandles påårsmøtet, må være formannenihende innen 24. oktober.

Styret.

306

vi vet det selv. Men Gud er tro­fast, han prøver hjerter og tanker.Og han leder dem som vil la seglede av ham, på evighetens vei.

Derfor vil vi gå frimodig til hammed vår bønn. Og hans ånd skaldømme vårt hjerte. Og vi villytte til dommen og ydmyke ossfor ham. Og vi vil bekjenne våresynder for ham og si: Leg meg,Herre, så blir jeg leget! Frels meg,Herre, så blir j eg frelst!

Kjære Herre Gud! Du ransakerhjerter og prøver tanker! Se omjeg går på en ond vei! Og før megpå evighetens vei, for ditt navnsskyld, Herre!

Amen.Conr. Svendsen.

kastene. Men tross disse vider­verdigheter, var vi tidlig ute, så vibega oss opp på takterassen for ånyte utsikten. Mens vi sto deroppe, kom Skiensforeningens for­mann Gisholt med sitt følge, og vislo oss sammen. Mens vi sto ogpratet, kom skolens styrer frk.Håve bort og hilste på oss. Elsk­verdig tilbød hun seg å følge ossrundt for å se skolen, noe vi selv­sagt satte stor pris på.

Dette var mitt første besøk pådøveskolen i Stavanger, og jeg måsi at jeg ble gledelig overrasketover å se hvor pent det var der.Soverommene var holdt i lyse,friske farger, med to elever påhvert rom. På døren sto navnet påelevene, og jeg speidet spent etterkjente. Jo, der borte i hjørnet avkorridoren fant jeg navnet pådrammensjenta Anne-Lise Rype!(Så, det var her min lille «Rype»holdt til!!)

Vi ble vist inn i store, triveligeoppholdsrom med deilige stoppedemøbler. Her var hjemmehygge, ogdet hele var som skapt for kose­kvelder! Skolen hadde til og medeget mottakelsesrom, hvor elevenekunne motta familie og bekjentesom kom på besøk og få være heltuforstyrret! Kona og fru Smukke­stad utbrøt uvilkårlig: Tenk omvi hadde hatt noe slikt da vi gikkpå skolen!

Vi fulgte frk. Håve videre rundt,til deilige bad og vaskerom, un­dervisningsrom, systue, skole­kjøkken og mye annet fint. Overalt var det skinnende blankt. Jegmå si at nåtidens unge døve pikerer heldige som har denne skolen!

Skolen er hos frk. Håve i debeste hender, for her har maJl enstyrer som setter det som sittførste mål å gi en solid undervis­ning, samt skape hjemmehyggefor sine elever. At denne skolengir de unge døve piker en godstart i livet, er hevet over en hvertvil! Det er gode kunnskaper deher tilegner seg, og det vil blidem til uvurderlig nytte senere ilivet. Men det er ingen lett opp­gave å være leder aven slik pike­skole. Det følger et tungt ansvarmed stillingen, men vi vet at manmed frk. Håve har fått en styrersom er seg sitt ansvar bevisst!Derfor er vi glad over å ha en slikskole som yrkesskolen for døvepiker i Stavanger. Det var megetmorsomt å få anledning til å beseskolen, og vi takker styreren forden elskverdige mottakelsen.

Etterpå var vi inne i døvefore­ningens lokaler for å se hobbyut­stillingen. Her var utstilt arbeiderfra yrkesskolene i Bergen og Sta­vanger. Utstillingen var liten, mende arbeider som var utstilt varmeget godt utført og viste atskolene holder· en høy standard.

Red.

Smånytt fra

Skien-Telemark Df

Det har vært en livlig ettersom­mer for medlemmene her i Skien­Telemark. Det er først og fremstutvidelsen av feriehjemmet «Sol­høy» som har tatt medlemmenesfritid. Hele sommeren gikk med tilå grave ut kjelleren, og det varover 100 kubikkmeter jord somble gravd opp og trillet vekk. Vedsiden av gravingen har det værtandre småarbeider også, så vihar hatt nok å gjøre. Vår siste«nyanskaffelse» er en taubane vihar fått rigget opp fra brygga og'til byggeplassen. Av orsk Hydrofikk vi utlånt vinsj og wirer, noenkroker og andre småting ble inn­kjøpt og bukker satt opp. Nå gårmaterialfrakten som en lek - ra-

Valgmøtefor yrkesvalghemmede

i OsloOslonemnda for yrkesvalghem­

mede holdt valgmøte i Gruner­løkka Folkets Hus kl. 19 fredag18. september.

Til møtet var kommet represen­tanter for de forskjellige politiskepartier, og formannen i Oslo­nemnda, herr Abyholm, åpnetmøtet og presenterte represen­tantene. Han nevnte innlednings-

sjonalisering må jo til i feriehjems­arbeidene også.

Etter at bygningsloven var blittgjort gjeldende for hele Eidangerkommune, måtte vi finne en bygg­mester som ansvarshavende forutvidelsen. Han· vil også stå fordet meste av reisingen, men detøvrige arbeidet må vi prøve å klareselv. Hytta vil bli utvidet slik atden vil bli over dobbelt så storsom nå. Nesten 93 kvadratmetervil den bli på, mot litt under 40nå. Vi vil da få 2 små soverom,kjøkken, spiserom og peisestue.Byggingen vil ta til i høst, ogneste år tenker vi å ta finpussen.

Vi har i sommer hatt ganskemye besøk på feriehjemmet. Ogdet er ikke bare døve som kom­mer. Mange hørende spør omhytta er ledig og vil leie den enuke eller to. Det er ikke noe rartat «Solhøy» er ettertraktet somferiested, for det er alle tiderstomt vi har fått, med stor leke­plass og forholdsvis tett med trærrundt eiendommen, slik at vi erhelt usjenert av naboer. - Ethyggelig besøk vi hadde i sommervar Jacob Maureniusson og frue.Han var så full av spillopper denmannen, og det var bare moro påferiehjemmet i de 3 ukene hanvar der. Sin 7l-års dag feiret hanpå «Solhøy», og vi hadde stortkaffeselskap i den anledningen,med taler og gaveoverrekkelser.

30. august hadde vi busstur tilNotodden. Vi var innbudt til Inge­borg Valle, og det kom også fleredøve fra Notodden-distriktet dit.Særlig morsomt var det å se atdet ble forholdsvis mange ung­dommer med på dette «stevnet».Vi hadde en fin-fin tur, fint værog hyggelig vertskap.

Fra venstre:Fru Strømme, Lillehaug

og Vigrestad.

vis at medlemmene av de organisa­sjoner som var tilstede ved dettevalgmøte, dekket 4 representanteri bystyret. Merk dere det, ærede

Møtesesongen har begynt nå.Det første møtet· ble avholdt iSkien 27. august. Det var et plan­leggingsmøte, og vi planla høstensarbeider og satte opp møtepro­grammet fram til juletrefesten.

18. september hadde vi et«pressemøte». En representant fradistriktets største avis var innbudtfor å samle opp stoff til en artikkelom de døve. Artikkelen skulleskrives i anledning av DE DØVESDAG 27. september. - På dettemøtet orienterte formannen littom de arbeidene foreningen nådriver, og om planene og «ønske­drømmene» i framtida. Om døve­foreningens «barndom» fortalte fruSkifjell. Pastor Dueland var hel­digvis kommet til Skien den da­gen, og han snakket da om de dø­ves problemer, døveskolene ogarbeidsmulighetene for døve. TorAuensen fortalte til slutt litt omdøve barn. Vi ba pressens repre­sentant, en riktig søt kvinneligjournalist, å skrive langt og godtom oss døve. Dessverre må vi siat kommunevalget kom litt i veienfor oss. Det ble ikke så verst detsom kom i avisa, vi hadde ventetdet bedre, men håper at det nestegang vil bli helt utmerket. - Deandre avisene her i distriktet fikklandsforbundets orientering sam­men med en redegj øreIse om vårforening. Dette ble inntatt også,men dessverre.ble landsforbundetsorientering meget forkortet.

Vi skal ha 3 møter til i høst,muligens et ekstramøte i desem­ber. Møteprogrammet har vi tid­ligere sendt til Tegn og Tale, oger det noen døve fra andre distrik­ter som har lyst til å komme, så erde hjertelig velkommen - og viliker å få besøk. - thor -

politikere, jeg håper det skjerperappetitten, sa han, under stormunterhet.

De forskj ellige representanterfikk så ordet, og redegjorde forsine partiers program.

Man tok så en kort pause; hvordet var underholdning med sangog musikk. Til rundbordskonfe­ransen møtte der to representan­ter fra hver av de yrkesvalghem­mede. Fra De Døves Forening,Oslo, møtte John Vigrestad og fruMarit Strømme, med pastor Lille­haug som tolk. John Vigrestad erdessuten medlem av arbeidsutval­get i Oslonemnda. Man haddeoverlatt pastor Lillehaug å' ledespørsmålene for de døve.

Formålet med møtet var spørs­målet om: Hva akter de politiskepartier å gjøre for de yrkesvalg­hemmede?

Representanten for de vanførefikk først ordet og pekte på viktig­heten av å sikre de vanføre ar­beidsmuligheter. De vanføre måttefå sikkerhet for å få beholde sittarbeid i tilfelle svikt på arbeids­markedet.

De blindes representant pektepå at Østlandske Blindeforbundhadde fått et tilskudd på kr. 25.000til sitt arbeid, men det dekket pålangt nær utgiftene til de blindesarbeidshjem o. l. Man måtte skaffemidler selv ved hjelp av salg avmerker o.l. Man påpekte at plasseni biblioteket var sprengt og for­holdene fortvilet. Henstillet tilkommunen om å støtte opp omblindeforbundets arbeid.

Tuberkuløses Hjelpeorganisa-sjons representant pekte på deuutholdelige boligforhold for detuberkuløse. Det bor i dag mangesyke i overbefolkede leiligheter somi høy grad er helsefarlige.

Taleren mente der burde gjøresmere for å løse boligproblemet.Vi ber ikke om en rød øre, sa han,vi ber kommunen om også å tenkepå de tuberkuløses boligproblemer,

307

Klipp fra Stavanger-pressen om landsmøtet:om mulig løse dem ved bygging avboliger for tuberkuløse.

Pastor Lillehaug fikk så ordetpå vegne av de døve, og han be­merket at han på vegne av repre­sentantene for de døve framsattefølgende spørsmål fra De DøvesForening, Oslo.

De døve lever på mange måteren isolert tilværelse. En rekkeytelser som samfunnet gir sinemedlemmer går de døve glipp av.

Kulturelle goder som radio,teater, sang- og musikklivet, film,folkeakademiene osv., er altsam­men basert på at menneskene kanhøre. Og hvert år blir det fra detoffentliges side ytet økonomiskstøtte til disse virksomhetene.De døve er altså også med på åfinansiere dem, da de betaler sinskatt på like fot med andre skatte­betalende borgere.

Dette har de døve i og for segikke noe imot. Det er bare det atdisse godene er et lukket land fordem. Derfor mener de at samfunnethar plikt til å sørge for at de fårkompensasjon - i det minste forpengene de legger ut.

Vi vil spørre:Hvordan stiller representantene

her i kveld seg til tanken om enslik kompensasjon?

Vi ville antyde at den kunneskje, f. eks. i form av:l. Økonomisk støtte til de døves

egen teater- og filmvirksomhet.2. Gratis adgang til kommunens

kinematografer.3. Økonomisk støtte til de døves

studie- og opplysningsvirksom­het.

Når det gjelder f. eks. gratiskinobilletter, har de døve gjen­tagne ganger søkt kommunen omdet - uten å vinne gehør.

Hva kan de døve mer gjøre forå oppnå disse og liknende goder?

Svarene ble selvsagt positive,og alle var de enig om at det varrimelig at de døve fikk kompensa­sjon. Man var forbauset over atforeningen hadde fått avslag, ogenkelte ganger ikke engang svar.Man lovet selvsagt å gjøre sittbeste, for å hjelpe de yrkesvalg­hemmede, men man kan vel nestensi at de vanføres representanttraff spikeren på hodet da hantørt bemerket. Man lover oss «gullog grønne skoger», men vi fåringenting!

Inntrykket vi sitter igjen med,er at vi døve er svært anonyme idette selskap. Foruten våre repre-

308

For de mange som ikke haddeanledning til å være tilstede vedlandsmøtet i Stavanger, kan detkanskje være av interesse å lesehva Stavangerpressen skriver. Vihar derfor klippet endel artiklerfra «Rogaland Avis» om lands­møtet.

Red.

250 døve kommertil Stavanger i ntorgenRikholdig program ved landsmø­tet i Norske Døves Landsforbund

Torsdag møtes 250 døve fra helelandet til orske Døves Landsfor­bunds landsmøte på Solborg Ung­domsskole, Stavanger. Det er an­dre gang landsforbundet holderlandsmøte i Stavanger. Forrigegang var i 1936. - Disse møtenebetyr en rik opplevelse for de døve,sier landsforbundets sekretær Al­bert Breiteig til Rogalands Avis.Alle døve går nemlig i 8-10 år avsitt liv på internatskoler for døve,og treffer da sammen med døvefra hele landet. På landsmøtettreffer de hverandre igjen, ogmange gainle vennskapsbånd blirknyttet igjen. Landsforbundet erbindeledd mellom de døve og myn­dighetene.

- Hvor mange døve er det iNorge?

- Vi regner med at vi for tidenhar omlag 2000 voksne døve, oglandsforbundet har som medlem­mer praktisk talt alle voksne døvesom bor i byer og tettbebygdestrøk. I alt kommer landsmøtettil å bestå av 24 valgte represen­tanter fra foreningene, forutenforbundsstyrets medlemmer. Avde saker som skal opp på lands­møtet er spørsmålet om en egenarbeidskonsulent for døve og for­slag til ny forbundslov. - Ellersskal møtet også drøfte spørsmålet

sentanter, var også Edel Herlofson,Trygve Hammerborg, WilhelmEngstrøm, samt undertegnede dø­ve tilstede. Som tolk hadde viHarry Landen, som var en godhjelper i dette selskap. Møtetvarte til kl. 22.30, og ble avsluttetav møtelederen som takket samt­lige for utvist interesse.

Red.

om en «Døves Dag» i Norge og etforslag om å ta opp en film «Døvei arbeidslivet» - foruten de van­lige landsmøtesaker.

Døvemesterskap og stor skole- oghohbyutstilling.

Det er Stavanger KristeligeDøveforening som står som arran­gør av landsmøtet i Stavanger.Formannen i hovedkomiteen erdisponent Per Gilsvik. Han kanfortelle at det er lagt opp et om­fattende program for landsmøtetog de tilreisende døve de dagenelandsmøtet varer, med gudstjenes­ter, festlig samvær på Solborg,«Sight-seeing» i Stavanger og om­egnen og avslutningsfestmiddagpå Hotel Atlantic lørdag kveld.

To innslag i programmet somnok vil vekke stor oppmerksomhet,er idrettslekene fredag og lørdagpå Stadion - det såkalte Døve­mesterskap - og skole- og hobby­utstillingen i Døves hus torsdag,fredag og lørdag ettermiddag.

Foran landsmøtet er forbundetsorgan «Tegn og Tale» kommet utmed et spesialnummer - hvorikke minst landsmøtebyen Stavan­ger, har fått bred omtale.

E. A.

Døve og hørende måsamarbeide

Det ble gestikulert mye på Sol­borg Ungdomsskole i går, der 261deltakere samlet seg til landsmøteti Norske Døves Landsforbund.Gjensynsgleden var stor og ekte,og over alt i parken sto større ogmindre flokker - ivrig diskuteren­de. Det var prat mellom gamlevenner og innledning av nye be­kjentskaper. Den sterke represen­tasjon av ungdommen i flokkenelover godt for det fremtidige ar­beidet innen forbundet.

Landsmøteforhandlingene fantsted i gymnastikksalen, som for an­ledningen var festlig pyntet medblomster og flagg. Forbundetssymbol - hendene som møtes i etfast håndtrykk - var slått opp påveggen bak talerstolen. De 31stemmeberettigede representante­ne satt ved pulter nærmest taler­stolen, mens det var ordnet sitte­plasser for de andre tilskuerne bak­over. For det var flest døve i for-

samlingen, og de så hva de andresa.

Per Gilsvik, formannen i hoved­komiteen, ønsket velkommen påvegne av samtlige komiteer. Dethadde vært mye å arrangere tillandsmøtet, som ble holdt for an­nen gang i Stavanger. Men delta­kernes smilende ansikter var lønnnok for strevet, for ikke alle var såheldige å få klem for å ordne enplassbestilling.

De forskjellige deltakerne varinnlosjert på Solhorg Ungdoms­skole, på Mosvang og på HotelAtlantic etter ønske, mens lands­styret bodde på Hotel Alstor. Forat alle skulle få vite navnet pårepresentantene, var det tryktopp en deltakerliste.

- Noen er flinkere, noen er ri­kere og noen er penere enn andre.Men alle trenges i samarbeidet.Også døve mennesker. Isolertegamle døve trenger besøk av andredøve. De trenger å kjenne hånd­trykket fra symbolet, og barnatrenger hjelp og oppmuntring avdere som er kommet over de førstevanskene.

Husker dere alle den gamle fa­belen om at mennesket går med toposer - en foran og en bak. Iposen foran har vi andres feilog i posen bak våre egene. Derforer det så lett å se andres feil. Døvemå ikke være mistenksomme. De

må ikke isolere seg, men kommemed i felles arbeid for felles inn­sats.

De døve i Stavanger har gledetseg til dette landsmøtet, og håperdet vil bli hyggelige og triveligedager.

Per Gilsvik ble tolket av pastorC. Bonnevie Svendsen. Med sittuttrykksfulle ansikt og livlige be­vegelser fikk han på en fantastiskmåte levendegjort den lille talen.

Også sosialrådmann Torgils Vå­ge ble tolket av pastoren, da hanpå Stavanger kommunes vegneønsket lykke til med landsmøtetog håpet på utbytterike dager.

Forbundsformannen, skredder­lærer Nils Gjerstad, Bergen, ut­trykte særlig sin glede over alledeltakerne og foreslo å sende ethilsingstelegram til Kong Olav fralandsmøtet. Det ble vedtatt medakklamasj on.

Og så begynte forhandlingene.

Ikke stor nlotorsykkel!Diskriminerende motorvogn­bestemmelser for de døve

Som kjent er det visse restrik­sjoner med hensyn til døves mu­ligheter for å erverve seg førerkortfor motorvogn og -sykkel. I hen­hold til bestemmelse av 1954 fra

Karoline Sørensen og Serianne Kjøreni samtale med pastor Bonnevie-Svendseni Domkirken.

Vegdirektøren må døve personerfor å få førerkort for motorvognbl. a. fremvise skriftlig bevis forat «førerkortet er av vesentlig be­tydning for deres erverv.» Etterpåtrykk fra Norske Døves Lands­forbund overveier Vegdirektørennå å sløyfe ordet «vesentlig». Detbetyr et fremskritt, selv om be­stemmelsen i seg selv etter lands­forbundets syn er helt unødvendigog på sett og vis diskriminerendefor de døve. Forbundet vil arbeidevidere med saken for å kommefrem til det som må være målet:At døve blir stillet på like fot medhørende når det gjelder adgangtil å løse vanlig førerkort for mo­torvogn.

Hva angår motorsykkel, så hardøve i dag ikke adgang til å er­verve seg føl·erkort for større mo­torsykkel enn 125 ccm. - inntil nåhar det ikke lykkes landsforbundetå få bort denne bestemmelse, mendet vil fortsatt bli arbeidet medsaken.

Arbeidskonsulent?

En av de merkesaker NorskeDøves Landsforbund nå ser framtil å få løst, er spørsmålet om åfå en egen arbeidskonsulent i Nor­ge i likhet med hva man har iflere av nabolandene. Dette gårfram av landsforbundets beretningtil landsmøtet i Stavanger 9.-11.juli. Sist man tok saken opp medmyndighetene var i 1949. Man fikkda til svar at staten nå var i gangmed å bygge ut et arbeidsformid­lingsapparat også for de yrkes­valghemmede ved at man oppret­tet særskilte konsulentstillinger i endel av fylkene. Denne ordning harsom kjent nå vært praktisert i noenår, og som de døve fryktet, har detvist seg at arbeidskonsulentene harhatt svært vanskelig for å kommei kontakt med de døve (og om­vendt). Dessuten har de nevntekonsulenter et så sterkt arbeids­press at de vanskelig kan finne noktid til å ta seg av de døve klienter iden grad som det er ønskelig.

Behovet for en egen arbeidskon­sulent for døve er derfor fremdelesi høy grad tilstede. Etterhvert harplaseringen av døve på det åpne

309

Forbundsformann Gjerstad fester hedersmedaljen på pastor Bonnevie-Svendsens bryst.

arbeidsmarked blitt vanskeligere,og Norsk Døves Landsforbund hil­ser derfor med stor glede den opp­lysning at Statens Attføringsinsti­tutt i Bergen på sitt forslag tilneste budsjett setter opp egen ar­beidskonsulent for døve.

Forbundsstyret vil sette framforslag om at la!1dsmøtet retter enhenvendelse til Kommunal- og Ar­beidsdepartementet om å få enegen arbeidskonsulent for døve.

Styrerne ved yrkesskolene fordøve i Bergen og Stavanger har iskriv til Attføringsinstituttet i Ber­gen understreket det sterke behovsom er til stede for en egen ar­beidskonsulent for døve.

Det er nettopp fordi en sådankonsulent vil ha en stor oppgavemed arbeidsplasering av elevenefra de nevnte skoler at Attførings­instituttet i Bergen gjerne vil hakonsulenten knyttet til seg, altsåmed stasj on i Bergen.

Telemark Arbeiderblad, Skien. 22/9-1959.

De døve trenger en støtteforeningSom lettere ville bringe dem i kontakt med andre mennesker

Det er ca. 50 voksne døve iTelemark. Av disse er vel 30medlemmer av Skien-TelemarkDøveforening. De øvrige 20 borså spredt omkring i vårt storefylke at de har små fordeler avforeningen. Skien-Telemark Dø­veforening er stiftet i 1921. Densførste formann var Øistein Ording,som fremdeles sitter i styret. Fore­ningens nåværende formann erThor Gisholt.

Tidligere hadde foreningen enhytte på Ryggen i Gjerpen, meni 1956 gikk den til innkjøp avensommerhytte på Oksøya i Eidan­gerfjorden. Hytta var bare på40 kvm, pluss et lite soveanneks,men tomta var på 4,5 da., så detvar store muligheter der. Etterinnkjøpet er det bygd en sove­brakke med 10 sengeplasser, bygdet uthus og det er også blitt lagt etflott vannanlegg der. Kostpris forferiehjemmet er nå ca. kr. 35.000.Men hytta var for liten, og detforeligger nå tegninger til utvidelse.Disse arbeider vil koste ca. 20.000og av dette har foreningen skaffettil veie ca. kr. 16.000. Hvis de ikkekan finnes på annen måte, måresten av kostnadssummen lånes.

310

Fra før har foreningen en gjeldpå kr. 3800 og mange av medlem­mene er redde for at gj elden vil blifor stor, men å få ferdig feriehjem­met frister også. Ferdig utbygd vilhovedhytta bli på 93 kvm., ognår en regner med sovebrakka vildet bli sengeplass til 18-20 per­soner. Utbyggingen blir ferdigforhåpentlig i løpet av sommeren1960, og det gjenstår da å skaffeinventar o. l. En pram til må fore­ningen også forsøke å skaffe seg.Feriestedet ligger jo på en øy,og på de fineste sommerdageneblir det ofte for lite med den eneprammen som nå er disponibel.

Feriehjemsarbeidetblir tillagt stor betydning. Dettep. g. a. alle døves spesielle karak­ter til samholdet seg i mellom.En hørende og en døv kan ikkeføre en samtale like lett og ledigsom to hørende, men to døve kandet, og derfor er det at de døvemere enn noen andre holder sam­men.

Feriehjemarbeidene har sluktalle midler som foreningen harskaffet til veie og mye av medlem­menes tid. Det øvrige forenings-

arbeidet har derfor blitt satt litttilside. å har imidlertid NorskeDøves Landsforbund lovet å giet' lite tilskudd til opplysningsar­beider, og det er da meningen åfå satt i gang en studiesirkel. Merforedrag på møtene ville også væreønskelig, men der er en mye av­hengig av tolk, og det er vanskeligå skaffe av og til. Her kunneimidlertid en støtteforening væretil stor hjelp, og døveforeningensønske er også at det kunne blidannet en slik forening. De døvehar vanskeligheter med å komme ikontakt med andre mennesker,men ved hjelp aven støtteforening,kunne det kanskj e gå lettere. Deblinde, vanføre og andre yrkes­valghemmede har jo slike fore­ninger, og de døve har meget ålære av disse.

Andre planersom Skien-Telemark Døveforeninghar, er å få en «reisekasse». Avdenne «kassa» ville det kunne gistilskudd til ensomme døve rundtomkring i Telemark, slik at dekunne komme oftere til Skien ogPorsgrunn ved større møter o. l.og til feriehjemmet. Hvis midlenekunne strekke til, har det ogsåvært snakk om å arrangere mindre«døvestevner» på sentrale steder iTelemark. Over hele Telemarkfinnes det en døv hist og her, ogfor disse ville dette være av storbetydning.

Drammens Tidende og Buskerud Blad lørdag 26. sept. 1959.

Å høre tidssignalet er for deJndagens sto're opplevelse

ET DØVT BARN BRUKER ET HELT ÅR BARE PÅ Å LÆRE Å SI R

En dag i denne uken komdenne anmodning til en medar­beider i DT og BB:

- «Jeg er blitt bedt av styreti Drammen og Omegns Døve­forening om å komme til Demog be Dem få istand en reportas­je om Holmestrand Døveskole.Grunnen er den at over heleverden skal Døves Dag markeressøndag 27. sept. Jeg tror repor­tasjen vil bli lest med interesse,fordi mange hørende sa til megat de skjønner ikke hvordan dedøve kan lære å snakke og skrivenår de ikke hører noe.»

Mannen, som kom med an­modningen, arbeider ved enpapirfabrikk i Drammen. Haner døv og snakker dårlig, såhan var nødt til å gripe til pen­nen for å gjøre seg forståelig.

Igår reiste vi til Holmestrand forå prøve å etterkomme den døvesanmodning og ved døveskolentraff vi en av elevene, den 7 årgamle Aud Hovde fra Ål i Halling­dal, som bare har vært ved skoleni tre uker. Hun har allerede funnetseg vel til rette, det merket vi davi så henne komme mot oss hånd ihånd med skolens bestyrer SjurBrekke. Brekke og hans lærerper­sonale skal i de kommende syv årlære lille Aud å tale og til å lese påmunnen hva andre sier til henne,dessuten skal hun lære å lese ogskrive og hun skal så langt skolenrekker få de kunnskaper som nor­male barn i folkeskolen får.

Slik går det til: Først iakttarlærerne barnet i lek og adferd bådeute og inne i klasseværelset, oggj ør seg etterhvert opp en meningom i hvilken grad barnet er in­teressert i å lære, og om det er sko­lemodent. Ved at barnet er døvt,har det ikke hatt de mulighetersom normale barn til å lære av sinemedmennesker. Derfor vil døvebarn som regel stå tilbake i for­hold til andre barn som begynneri folkeskolen.

Lille Aud er et av de barn somhurtig har glidd inn i miljøet veddøveskolen, og det skyldes ikke

minst at hun har en søster der somgår i 7. klasse. Skolen har ellersen uhyre viktig og vanskelig opp­gave når den skal ta vare på små·barna. De er vant til hjemmet ogforeldrene og føler i de første da­gene et voldsomt savn. Det van­lige er at moren følger barnet tilskolen og gjerne blir der noendager til barnet blir kjent medde andre barna, med lærerne ogmed det øvrige personale.

Snart føler barnet at det harfått et nytt hjem i skolen, og såkommer dagen da leken går overtil planmessig undervisning. Det eret langvarig og intenst arbeide somligger bak hvert steg barnet gårfremover. La oss bare tenke på destemmeløse konsonantene P F Tog K. Vi så hvordan en av lærerneallerede hadde lært lille Aud å for­me munnen til en P, og det lyste ide vakre barneøynene da lærerenroste henne for hennes dyktighet.Parallellt drives stemmeøvelser,barnet skal først forsøke å etter­ligne lalleøvelsene, de lyder somsmåbarn frembringer, og dervedfår læreren til slutt fram en na-

turlig stemme - den som barnetselv ikke kan kontrollere, da detikke har evnen til å høre. De allerfleste døve barn har hørselsrester,men de er ikke store nok til atbarnet kan oppfatte sin egen stem­me, eller hva vi sier til dem. Menenkelte lyder i frekvensområdetkan de få inn. Noen hører dypelyder, andre høye lyder. På skoleni Holmestrand er dagens storeøyeblikk når tidssignalet går iradio. Da flokkes de om radioappa­ratet og hører! Det er en opple­velse for dem! Mange av dem kanogså oppfatte flydur.

Etterhvert lærer barnet allebokstaver ved å se på lærerensmunn, de etterligner munnstillin­gene, og hvis lyden ikke er kor­rekt, korrigerer læreren den sålangt det er mulig. Enkelte bok­staver er særlig vanskelig, detgjelder for eksempel K hvor barnetmå lære å heve tungeryggen, ogdet gjelder R hvor rungespissen

Rune Adde (t.v.) fra Tofte i Hurumog Bjarne Gunnerud, Solbergelven,Nedre Eiker, går begge i 7. klasse oger flinke til å snakke. Seg imellombruker de tegn ved siden av å brukemunnen, for det går raskere. I for­samlinger, for eksempel ved guds­tjenester, nytter også presten tegnved siden av munnstillingen for ågjøre seg lettere forståelig.

311

F-d.

Av Nils Andersen.

S. v. ø.l kl. 2 kl. pass pass2 rut. pass 2 sp. «pass «

N

vi lø BRIDGEs

Deilig opphold påLevanger feriehjem

og syd har god lyst til å prøve med3 sp., men når makker ikke harkunnet si mer om det han har, såvelger han klokelig å si pass.Spillet byr ikke på noen vanskelig­het. Spilleren må avgi 2 stikk ikløver, l i ruter og l i hjerter, ogresultatet ble 9 stikk.

Ha-ri-et.

J a, nå er sommeren slutt for iår, en deilig sommer med sol ogvarme, og litt regn av og til. Etønskevær for bøndene her i Trøn­delag, som har fått markens grødevel i hus.

Jeg minnes deilige feriedager jeghadde sammen med endel andredøve fra Trondheim, nemlig ekte­paret Kristine og Aksel Bostad,Kåre Kristiansen og hans frueInga og deres to smågutter, samtLunde Johansen. IInnherred lig­ger det en perle, nemlig de døvesnye, flotte feriehjem. Det liggerlunt til ved en berghammer, likeved riksveien. Det hører også enfin badestrand til, hvor vi byfolkkunne boltre oss i det deilige salt­vann hver dag.

Selve feriehjemmet er pent, kandere tro! Først kommer vi inni en pen hall hvor taket er maltblått. Herfra fører en dør inn tilkjøkkenet, og en til den store, lysestuen med kamin som varmer godti de sure høstkvelder. I annen etas­je har man bl. a. 5 gjesterom og etvaskerom med kaldt og varmtvann. Loftetasjen kan med hellbenyttes til soverom, om det kni­per med plassen.

Fra feriehjemmet har man enpraktfull utsikt over sjøen og denbakenforliggende bygda. Det erogså en masse ville bringebærbus­ker like ved feriehjemmet, somga en god høst med oss hjem tilTrondheim.

Jeg synes det er godt gjort avArne Søraker, Hegdahl og Co. åreise dette prektige feriehjemmetfor døve. Det kommer sikkert tilå bli mange som tar turen dit nården endelige innvielsen finner sted.

Jeg vil på vegne av meg og deandre feriegjester fra Trondheim fåtakke for det deilige opphold vihadde på Innherreds Døvefore­nings vakre feriehjem.

7329832976D 102

Syd gir.øst-Vesti sonen.

Kn.9 5 4K 74D 108974

N

Vi løS

E K D 6D Kn. 5E Kn. 4 363

108E 106K52E Kn. 8 5

prøve å få igang en samtale, forden døves største problem er at hanføler seg isolert fra omverdenen.Det koster kanskj e litt tid og be­svær, men vær sikker på at De vilbli belønnet i form av den takk­nemlighet de døve alltid viser.

Imorgen feires Døves Dag overhele landet, og i mange kirker sam­les de døve til gudstjeneste, hvordøveprester taler til dem. Hen­sikten med denne dagen er å gj ørealmenheten oppmerksom på dedøve og deres problemer. De døvehar alltid drevet sitt arbeide i detstille, men det er deres håp atde ved innføringen av Døves Dagmå vekke interessen for de døveog således hjelpe dem til den plassi samfunnet de fortjener.

Nord-Syd spiller Vienna og sydåpner med l kl. Vest har en megetgod hånd og SIdøvere som ikkeakkurat er små, så han melder 2kl. Nord har ikke så meget at hankan angi en frivillig melding ogmå si pass. øst har ennå mindre,og sier også pass. Syd som har ensolid åpningshånd og som dess­uten kan spille de andre farveneutenom kl. melder derfor 2 ru.

å kan ikke vest si noe mer og måsi pass. ord har jo endel kort,men siden han ikke har noendobbelton håper han at hvis sydbare har 3 sp. og bare 2 kl. - daer det like bra å spille 2 sp. somhan også melder. øst må si pass

må vibrere. Barnet har aldri lærtå bruke tungen på denne måte,tungespissen er slapp, og ofte gårdet et helt år før R'en blir noen­lunde korrekt.

Et speil på veggen i klasseværel­set er et meget viktig hjelpemid­del for læreren. I det kan barnetse både seg selv og læreren nårmunnøvelsene skal læres. Etter­hvert lærer også barnet å skrivepå tavlen, de bokstaver det harlært å uttale, og neste skritt blirså å danne fiimå setninger. Etterett års arbeide vil elevene i enriktig flink klasse kunne si foreksempel: «Kan jeg få vann?»«Jeg vil spise». Fortrinsvis blir delært opp til ~ kunne si setningersom de kan ha nytte av i det dag­daglige. Og snart blir læreren be­lønnet for sitt strev ved at eleveneforstår at de er ved skolen for ålære ting de senere skal bruke, deblir mer og mer ivrige etter å få etspråk.

Etter to-tre år skal barnet kunneartikulere noenlunde bra, menspråket er ennå mangelfullt - detrekker ikke lenger enn til «hver­dagsspråk». I fjerde klasse begyn­ner så undervisningen i de vanligefag og målet er å få barna så langtfram at de ved avgangen i syvendeklasse står omtrent på samme trinnsom et normalt barn i sjette klasse.Og ofte oppnår skolen beundrings­verdige resultater, slik at barnanår de forlater skolen kan dyktig­gjøre seg videre ved fortsettelses­skoler for døve. Ved siden av deteoretiske fag får de i Holmestrandopplæring i tresløyd, lærsløyd,håndgjerning og matlagning, dess­uten har skolen eget skomaker­verksted. Og de behøver ikke åmangle beskjeftigelse i fritiden,for døveskolen, - som holder tili den tidligere lærerskoles lokalerpå gården Gausen, har en fin leke­og fotballplass og en stor og vakkerhave. Oppe ved Gullhaug i Botnehar skolen leid en hytte, hvor destørste barna får lov til å boltreseg som barn skal gjøre. Om kvel­den sysler de med hobbyarbeider,og de har også stor glede av å følgemed i TV.

Døve hevder seg godt i arbeids­livet. De er trofaste, nøyaktige ogdyktige, og finner seg godt til rettepå arbeidsplassen, selv om de ikkehører noe. Vi møter dem i fabrik­ker og i håndverksyrker, og blideog vennlige er de bestandig. Og vilDe selv glede en døv, så skal De

312

~ur tiL Sta.,al1i1e~Av G. S.-c.

Det er så rart med de døveslandsmøter, de er som et dragsugfor oss. Det kan være delte me­ninger om arrangementet av lands­møtene, men det kan ikke værenoen tvil om at interessen fordeltakelse i disse møter er stor,for det pleier å delta ca. 300 del­takere.

Interessen for landsmøtet i Sta­vanger var så stor at en av delta­kerne sa til meg at han pantsattesine 2 gebiss for å løse billett tilStavanger. På avreisedagen tokjeg avskjed med mine barn og vårkjeledegge, katten i gården. Til­skuerne til dette opptrinn varvaktkråka oppe i tretoppen ogsvalene på telefontrådene rettover hodet på oss. Så tok jeg syk­kel og satte kufferten på baksetet.Hvor herlig det var å suse nedoverbakken den 4 kilometer lange veieni den tidlige friske morgenlufta.Dette transportmiddel sparte megfor kr. 4.80 i drosjepenger. Deneneste jeg møtte på veien, varaviskona og noen lik av lemles­tede pinnsvin. I Holmestrand komherr og fru Baardsen inn i minkupe. Fru Lilly Baardsen haddenettopp vært på 14 dagers besøk iTrondheim, og hun var så ivrigtil å fortelle at hun nesten glemteå sette seg på kupebenken.Den samme damen ønsket å blibalettdanserinne hvis hun varhørende. Jeg tror nok at hun varblitt det, for j eg husker alle de dan­seoppvisninger hun viste oss ismug på døveskolen i Trondheimi våre skoledager, især om kveldenpå soveværelset. Så snart inspek­trisen hadde avsluttet sitt vakt­hold på soveværelset, hoppet Lillyut av sengen og danset på sinetåspisser på det iskalde gulvet ogsvevet med elegante armbeve­gelser mens det kullsvarte håretflagret. Vi satt i sengen med teppetover oss, men det var ikke stortnok til å dekke ryggen vår, så vifrøs på ryggen, men det enset viikke, for det var en avveksling åse Lillys balettdans. Vi både mi­sunte og beundret hennes danse­prestasjoner. Da gikk døren opp,og der sto inspektrisen. Lilly varlynsnar til å putte seg i sengen,mens vi som satt i sengene ikke

var snare nok til å legge oss flate.Ved sengene våre ga inspektrisenreprimander med lynende øyne.Merkelig nok slapp Lilly båderefselser og reprimander. Akk,det var gode, morsomme skole­dager.

-å kom flere døve deltakere fraforskjellige stasjoner inn i vårvogn. Vestfolds, Skiens og Dram­mens døve m. fl., Thyra Hanne­myhr fra Risør kom også påsamme tog, den alltid snille Thyra,som jeg så godt husker fra skole­dagene. Vi har fødselsdag sammedag. Nå reiste vi gjennom denidylliske sørlandske natur med etyr av holmer, lune viker og typiskskjærgårdsbebyggelse. Her og derså vi også små, fornemme skipper­hus. At skjærgården på Sørlandeter et stort og ufattelig herlig rike,er forståelig og redaktør TomasTorsvik skrevet vers i 1941 somden sørlandske skjærgård, somhan traff spikeren på hodet med:

Hvor du kan smile i lysskjærsommer,

når solens blankeste gulldet flo mmer

Og sjøen smyger som silke blåStilt rundt alle holmene gråMens åsene ligger i dirrende

diseog solgangsvinden synger sin vise.

Fra lyse lier det smiler og ler,langs strendene svinger seg

ternenes hærog lerken, den lille, dristige fyrstiger mot sky som et eventyr.

Det er sant som det heter i dettevers. En offiser som tilbrakte noenår i Kristiansand, sa en gang: Jeghar tilbrakt mitt liv dels på landetved Oslofjorden, på herregårder iSverige og Danmark, har jaget tilhest i Frankrikes skoger, soletmeg ved Rivieraen, men Sørlandethar likevel bergtatt meg slik atjeg ved militærtjenestens opphørvil velge meg oppholdssted påSørlandet, med skjærgården ogvegetasjon som ved Middelhavet.

N å begynte den kaffetørsteBaardsen å komme med klagerover at det ingen kaffeservice varpå Sørlandstoget. Det var jo fleretimer siden vi drakk kaffe på sta-

sj onen i Drammen. Disse klage­tonene hans smittet også de ikkekaffetørste medpassasjerene. Hanba meg som representant å klageover dette på landsmøtet i Sta­vanger, men jeg mente at hanburde vært forutseende og tattmed seg en forsamlingskaffekjelfra døveskolen, hvor han er skred­derlærer. På stasjonen i Kristian­sand møtte den nybakte pappa ogmamma Vatn opp med en liten søtvordende speiderassistent i vog­nen. Olaf Vollesfj ord møtte ogsåopp, som alltid i godt humør.Han er som kj ent gift med endøv Tønsbergdame og er av dengrunn ofte på feriebesøk i gamleTønsberg. Fra Kristiansand og ut­over merker man denbarske naturmed steinrøiser og jordflekker somligger spredt. aturen likner denislandsKe etter bilder å dømme.De små bondehus mellom stein­røysene og jordflekkene så ikkeakkurat ruvende ut, men det eringen tvil om at familiene som le­ver et barskt liv der nede allikevelkan være lykkelige. Nå så vi ogsåfjordinger, de er livlige, raske ogdjerve på foten. Kuene på de småbrukene så ikke akkurat smellfeteut, sammenliknet med sine øst­landske frender, men årsaken ervel den at de er preget av de karri­ge forhold. Og hønsene, både bruneog hvite, trippet rundt om. Detvar moro å se. Jeg kom da til åtenke på våre små hønsevennersom vi hadde under krigen formatens skyld. Når noe gikk megimot, pleide jeg å gå i hønsehuset.Det var så fredelig å sitte der medhønsene på mine skuldere, påarmene og i fanget. Da ble alt leitinne i meg blåst bort.

Vi ankom til Stavanger om kvel­den. Solborg, vår samlingssted, låideelt til. Måltider ble servert der,så det var lettvint for oss alle.For en herlig avkopling for hus­mødrene å bli oppvartet ved defestlig dekkete bord. Det var såfestlig å hilse på alle kjente, blantdem min klassekamerat Ole Sol­sletten. Det var 19. juni i 1919 visist sto sammen som konfirman­ter i Trondheim domkirke. Altsåhadde vi ikke trufet hverandre på40 år, men jeg kunne kjenne hamigjen blant tusen, for han var densamme skolegutten som før. Vigjennoppfrisket skoleminner, isærhusker jeg at han var beskytter forforsvarsløse barn. N år noen av ossfikk en eller annen urettferdig

313

refselse av læreren vår, tok Oleordet og gikk mot ham med løve­mot. Nå var han som så mange an­dre også blitt huseier og var for­nøyd med tilværelsen, sitt ekte­skap og sin dyktige kone. Jeg harhittil. truffet så mange av mineklassekamerater siden vi forlotskolen, men det var en skuffelseat j eg ikke traff Birgit i Stavanger,som har eget gartneri i Haugesund.Henry 1msland, Stavangers Ham­marlund, fikk jeg heller ikke treffe.Han er fabelaktig i karikaturteg­ning, og var det på skolen også.

I følge programmet hadde viogså busstur til Viste, hvor Sta­vangers døve har feriehjem. Hjem­met var jo litt for lite, men for enherlig tomteplass og strand ogvidstrakt utsikt over Nordsjøen.Min navnesøster Gunvor Ruud ogjeg avtalte å ta med oss badedraktog ta en dukkert under turen. Mendet ble ikke noen bading, da tidenikke strakk til. Det kriblet i megda jeg så utover de fine badestren­der fra bussen. Da tenkte jeg påforandringen på badestrendene førog nå. Nå er det blitt alminneligmed sammenstimling av folk ialle aldre på badestrendene utenat de blir genert av hverandre ibadedrakt. I mine pike-dager varvi oppdratt til å se bort til en an­nen kant når noen badende komopp av vannet, selv om de haddetekkelig badedrakt på seg. Jeghusker at jeg kjøpte meg en bom­ulls badedrakt på et utsalg hosSvein Myran i Skien for kr. 2.60.Det var billig - likevel var detvondt å legge ut de pengene. Bade­drakten satt som klistret på krop­pen min da j eg skulle ta den avetter bading, men den var tekke­lig med bukse med frynser overknærne og høy i halsen, med ma­troskrave. Ja, sånn var det, da.

På avslutningsbanketten haddej eg en oppmerksom bordkavaler iGabriel Rafoss, som fortalte in­teressant om hvordan han og deandre døve derborte gjorde snek­kerarbeid i det flotte hotell At­lantic hvor banketten ble holdt.Det var også interessant å høreham fortelle om sine opplevelserunder sitt ettårige opphold i Alta,langt oppe i Finnmark, sammenmed sin søte kone som selv er der­fra. Nordlys og andre himmelfeno­mener i mørketiden, var for Ra­foss som så mange andre en storopplevelse. Ved festsalen i Atlan­tic hotell var der også et spisested

314

i sjøhusloftstil. I det loftet strøm­met minner inn på meg fra minbarndom i mitt elskede Nordland.Sjøhus-loftet hadde ofte både 3og 4 etasj er, især i større naust­hus. Hvor ofte lekte vi ikke sombarn der i de loftene. Der var såmeget å leke med, fine gjemme­steder osv. Notgarn hang her ogder i store hauger. Lukt av klipp­fisk, saltfisk m. m. Lanterner ogredskaper fra båter hang under ta­ket. Båter ble heist opp og satt innhvis de ikke skulle brukes. Fra l.etasje kunne vi, når sjøen var klar,se forskjellig fisk svømme omkring,sei, makrell og flyndre om hver­andre. Det var akvarium for ossbarn. Jeg tror at jeg tør si at visom barn på denne tid levet et ri­kere og mer fantasifullt liv ennbarn gjør nå. De har jo fine leke­plasser med det fineste lekeutstyr,men er de lykkelige? Jeg vet ikke.Nede i kjelleren på Atlantic er derogså mortepumper bestående avsmå morsomme hus ved siden avhverandre med skilter .på veggen:«Strygeri», «Bageri» osv. Bakeri­huset hadde også en gul kringlesom reklame hengende over dørenute. Liknende hus finnes fremdelesi Munkegaten i Trondheim. Jeghusker at vi som skolebarn kunnefå kjøpt en stor pose med kake­smuler for 2 øre. Ofte fikk vi noenhele tørre kaker sammen medsmulene. Hvor godt det smakte.Der kunne vi også få svære fyldigenapoleonskaker for 5 øre. De varnydelige. Strygeri-hus, det var såkoselig å sitte inne i slike strygerier- især om vinteren når det varpolarkaldt ute. Hvor det duftetgodt av renvasket tøy. På denneparafin-tiden brukte de tunge stry­kejern med lokk og rør. Først lade glør i jernet før lokket ble sattpå. Det tunge jernet gled fint overtøyet, mens det røk av glørnegjennom røret. Senere ble slikestrykejern erstattet av små letteog moderne jern som først bleoppvarmet i en rund panne påkomfyren. Disse strykejern bleogså avskaffet da elektrisitetenkom. Nå brukes termostat-stryke­jern og også elektrisk strykema­skin. Så lettvint alt husstell erblitt nå - ja, tidene forandrer seg.

Banketten ble avsluttet kl. 2søndag morgen, og dermed gikklandsmøtet i Stavanger over i dedøves historie. På hjemturen fikkjeg et hyggelig reisefølge sammenmed ekteparet Melgård, Olav Haug

Karoline Sørensen, ElIa Fosås, OddLohrmann, Gulsvik og Jorulf Hjul­stad. Tusen takk for følget og forsamværet i Stavanger. Jeg sier somGisholt at jeg også gleder meg tillandsmøtet i Hamar i 1962.

~~~MM~~~~~~~~~~~~l

t Dødsfall t

FRU KIRKEBERGinmemoriam

Vestfold Døveforening har igjenmistet et medlem, nemlig HannaKirkeberg, f. Larsen. Hun døde 9.sept. og kunne ha blitt 84 år 28.sept. Hun skrantet i det siste, menvar likevel åndsfrisk til hun utån­det. Det var akkurat 25 år sidenhennes mann døde. Begge to del­tok sammen i aktivt arbeid forVestfold Døveforening i så mangeår. Det var fortjent at fru Kirke­berg ble æresmedlem av oven­nevnte forening. Hun var gla iden foreningen og meget interes­sert i alle døves ve og vel. På fore­ningens 45 års jubileumsfest i maideltok hun altså for siste gang sam­men med Vestfolds døve. Hun varfabelaktig flink til å fortelle om si­ne opplevelser blant døve i gamledager. Hun var født i Hene og varaltså telemarking av fødsel. Etterkonfirmasjonen tok hun huspostsom tjenestepike hos forskjelligeherskaper, sist var hun hos LarsHavstad, den kjente døve studentog journalist. Det var så morsomtå høre henne fortelle om tiden hosham. Fru Kirkeberg ble kjent medsin mann på en juletrefest i døve­foreningen i Kristiania. Som giftebodde de i flere år i Gjøvik før deflyttet til Vestfold for godt.

Pastor Bonnevie-Svendsen fore­tok det vanlige ritual ved fru Han­na Kirkebergs begravelse, men saogså blant annet at hun var litenog tynn men et stort menneske iordets betydning. Det formeligstrålte ut fra henne som en kristen.På bårenlå signerte kranser i vakrehøstfarger. Det ble også nedlagtkrans fra Vestfold Døveforeningog Tønsbergs døve. Etter grav­ferden var det minnesamvær hoshennes datter.

Fred med fru Hanna Kirkebergsminne, og takk for alle hyggeligesamvær i så mange år.

G. S.-C.

MINNEORD

Forhenværende skolestyrer Jo­hannes Berge er død.

Det var med vemod vi gamletrøndere mottok budskapet omBerges bortgang. Han ble gravlagtpå Tilfredshets Kapell i Trond­heim. Blant de mange signertekranser på Berges båre, var detogså en fra orske Døves Lands­forbund. Representanten HaraldStørkersen brakte forbundets sistehilsen og takk til avdøde.

Johannes Berge har gjennom etlangt liv nedlagt et stort og frem­ragende arbeid for de døve. Hanbegynte sin livsgj erning som døve­lærer på Gløshaugen Døveskole iTrondheim, og da denne ble ned­lagt, flyttet han over til Trondheimoff. skole for døve. Han var ogsåmedlem av De Døves Forening,Trondheim, og ble fra våren 1917valgt til dens formann, et vervhan innehadde til 1926, da hanflyttet fra byen til Holmestrandfor å overta stillingen som skole­bestyrer der. Den første store opp­gave Berge tok fatt på, var å stifteet landsforbund for døve, og hanfikk foreningens fulle tilslutning.Tanken ble satt i verk, og 18. mai1918 ble landsforbundet stiftetmed Berge som formann. Han in­nehadde dette verv i 15 år! En stordel av æren for at forbundet komsåpass bra igjennom de første van­skelige år, kan utvilsomt tilskrivesBerge. Ved siden av å være for­bundets leder, var Berge ogsåredaktør for Tegn og Tale, og hanhadde således ledelsen av de vik­tigste organer innen forbundet.Under den Nordiske døvekongress1924 i Trondheim, var Berge pre­sident og man kan i sannhet si athan ofret en stor del av sin arbeids­kraft og tid på døve. Han har vært

en banebryter og han ble for sinfremragende innsats for de døvessak, hedret med Norske DøvesLandsforbunds høyeste utmerkel­se, hedersmedalj en i gull, som takkfra Norges døve.

Landets døve vil bevare Johan­nes Berges minne, og hans navnvil alltid være knyttet til NorskeDøves Landsforbunds historie.

H.M.

På stevne med svenskedøve i Vallbo

Det var Lends og JiimtlandsDøveforening som sto for arrange­mentet av stevnet for svenske ognorske døve. Vi var 23 deltakerefra Trondheim, etter en innbydelseDøves Dameforening hadde fått.I god tid før stevneåpningen tokvi toget over Storlien til Underså­ker, og derfra med flott svenskturistbuss til Vallbogården.

Innkvarteringen for oss gikkknirkefritt, takket være oppmerk­somme og elskverdige ledere, blantdem den høJ;ende tolken fru BojanÅngmann fra østersund. Der ble vifort klar over hvor enkle og mun­tre svenskene er i privat samtaleom alle mulige ting. Programmetvar lagt slik an at humøret stegunder de mange morsomme leker.På diskusjonsmøtet var emnet omabnormiteten framme, og det varbåde saklige og pussige innlegg idebatten som ble ledet av fruBoj an Ångmann. «Er døvhet ab­normitet?» Dette var spørsmåletsom var oppe til diskusj on. Manhadde festet oppmerksomheten pådette uttrykk i visse skrifter ogoppslagsbøker, der døvhet be­tegnes som abnormitet, noe manmente var helt feilaktig. Å kallede døve for abnorme bare fordide i barneårene eller siden har mis­tet sin hørsel, er rent ut sårende,ble det konstatert, dette så megetmere som barna etter å ha begyntskolen viser at evnene er iordenog at de døve er vel så oppvaktesom andre barn. Man ønsker åkomme vekk fra denne benevnel­sen.

Det var også framvisning av filmfra Sveriges Døvas Riksførbundsopptak av «De døves liv og arbeidi foreningene». Når det gjaldt lekerog spøk, var den evige skøyerenEly Myrvang ovenpå. Han fikkalle nesten til å le seg fordervet,

og svenskene var høylig forbausetover hans evne til å etterlikne altmulig.

Før stevnets avslutning holdtTrondheims Døves Dameforeningssj armerende formann KristineMartinsen en kort tale for sven­skene og overrakte Lends ogJiimtlands Døveforenings formannValter Arntzen en pen gave fraDameforeningen. Den besto avenbunadkledd norsk dukke, ståendepå en rund polert treplate medinskripsjon belagt med gjennom­siktig plast.

Stevnets første dag startet vi påden lange fotturen til Grønnval­lens lappeleir, hvor vi fikk etbedre kj ennskap til lappenes liv ogarbeid. Fru Ångmann ledet denneturen, og de mange kaffetørsteturister ble av lappene elskverdigbudt på deilig kaffe og kaker ilappisk game. Dette var jo en storopplevelse'.

Man var så strålende fornøydover turen, at man nesten tokhumøret fra noen «hjemmesittere».I stedet for til Åre som planlagt,dro vi i buss sammen med sven­skene til Vålådalen. Det var strå­lende der, og da benyttet vi an­ledningen til å bese dyrehaven,hvor jerv og ringbjørn interessertemest.

Deretter bar det skyndsomt til­bake, forbi Vallbo til j ernbanesta­sjonen i Undersåker. Underveisvar stemningen i bussen megethøy, så tiden fløy fort.

Ute på stasjonsperrongen holdtformannen i Trondheims Døve­forening, Helmer Moe, en pentakketale til svenskene for denstore gjestfrihet som var vist oss,og han innbød svenskene til etnytt samvær i Trondheim St.Hans neste år. Svenskene ga ensang til beste for oss under ledelseav fru Ångmann, før vi i siste øye­blikk brøt opp og løp til toget ­og så hjem - et minne rikere!

Mannlig deltaker.

Døv dommer.

Den spanske dommeren Monza­les ble fratatt sin lisens fordi detviste seg at han var stokk døv.I et brev til forbundet forlangtespillerne at han skulle fortsette,for som de sa: «Han er fullstendigimmun overfor tilrop fra publi­kum, og dessuten kan vi kalle ham«Idiot» uten at det gjør noe!»

315

F~~I lJTEIlilllLAIlilll[)~Ililll~T

vi Y. W.A.

U. S. A.Datter av døve foreldre nå somHollywood.stjerne.

I lang tid var Lon Chaney deneldre, sønn av døve foreldre, enberømt stjerne i stumfilmen, inntilhan døde så alt for tidlig. Senereopptrådte den yngre Lon Chaneyi flere film- og fjernsynsroller.N å vekker den 22-årige blondefrøken Estille Louise Fletcher ­datter av de døve foreldre pastorRobert C. Fletcher og frue i Bir­mingham, Alabama megenoppsikt som fortaler (hallodame)for film og fjernsyn. Hun har ut­merket anlegg for tegnspråket,som hun har lært fra sitt fjerdeår. Selv Louises mor er vel kjentsom karakterskuespillerinne. Hunhar spilt slike roller under lands­møtet for de amerikanske døve iLouisville, Kentucky, i 1947 medutmerket resultat. «The SilentWorker»s marsnr. 1959 gjengir 8fotografier og trykker opp familienFletchers livshistorie fra «Los An­geles Daily Mirror» med overskrif­ten «Døve foreldre gjør det likebra som Stjernen» (d.v.s. datteren)

Ennå en datter av døve foreldre ifjernsyn.

I mars-april nummeret av «TheO.A.D. News» står ettertrykk aven avisartikkel om ennå en datterav døve foreldre som tolk i fjern­syn. Hun heter Donna Hinnant.Hver tirsdag har hun et IS-minut­ters nyhetsprogram for døve ogbruker da tegnspråket. Hun hargått på et universitet i ord­Karolina, og hun vil gjerne hastilling som døvelærerinne.

Etter Deutsche Gehorlosen-Zei­tung.

På verdenskongressen i Wiesba­den.var det 2000 døve deltakere. Dekom fra hele verden. Styret varkommet allerede 20. august. Detvar generaHorsamling i Rhein­Main-Halle, den 5. i rekken. Dags­ordenen var:

L Styrets beretning. 2. Verdens­forbundets finansielle stilling, 3.Bemel'kninger dertil. 4. De døves

316

forhold i tilsluttede land. 5. For­slag fra medlemslandene. 6. Valg.7. F orskj ellig.

Det ble ingen vesentlige endrin­ger i det nye styre. Vucotic fort­setter som president eller formannog dr. Magarotto som generalse­kretær. Visepresidenter: Plum,Danmark, leralla, Italia, Nigam,India og Petrykiewicz, Polen. Deøvrige medlemmer: dr. SuzanneLavaud, Frankrike, Soutjaguine,Sovjetunionen, HardtneI', Tysk­land, Gorman, Australia og Marro­guin, Spania.

40 land er nå medlemmer avVerdensforbundet, og disse landrepresenterer 36 millioner døve oghørselskadde (ifølge generalsekre­tær, dr. Magarotto).

Foranstående er alle notiser fraDeutsche Gehorlosen-Zeitung vedErnst Barth, Hamburg. Han for­teller også fra. siste styremøte iNorske Døves Landsforbund, hvorman behandlet saken om døve somsjøfolk i utenriksfart. Landsfor­bundet holder det for formålsløst åarbeide videre med spørsmålet.Til det bemerker Ernst Barth:«Etter min mening skal styret forNorske Døves Landsforbund roligkjempe videre for de medlemmersom ønsker å bli sjøfolk, inntil sei­ren er vunnet. Som et godt eksem­pel for sin klage eller søknad tildepartementet kan anføres «denseilende magiker» Arnfinn Matreslange sjøfartstid uten uhell». Dethar vært flere døve til sj øs enn han,f. eks. Arne (Hansen) Waielandfra Oslo og Bjørnsen fra Bergen.

Ingen gjennomsnittsborger.I Tegn og Tale nr. 15/16 1955

hadde vi et innlegg fra BritishDeaf News av mr. R. Stavers 010­man, og i nr. 17 et tilsvar fra mr.E. S. Greenaway, styrer ved enstor døveskole og formann i detbritiske døvelærerforbund (1955).Begge var enige om at tegnspråketburde brukes som et hjelpemiddeli undervisningen ved døveskolene.

I The Silent World's juninr.1959 står en «leder» med foran­stående overskrift. VideI'e heterdet:

«Noe som helt sikkert ikke harhendt før i de lange og verdigekommunale seremoniannaler,hendte i York den 20. mai 1959- den nylig innsatte borgermester(Lord Mayor) ledsaget begynnel­sen av sin første tale til bystyre ogformannskap med de døves tegn-

språk. Han fortalte dem at dettevar til fordel for døve vennersom var blant tilskuerne på pu­blikumsgalleriet, og dette ledethan - naturligvis - inn på emnetveHerd som et viktig punkt på denlisten av plikter som lå foran hamog borgermesterhustruen i løpetav de neste tolv måneder.

Denne borgermester som har etslikt spesielt talent for synlig med­delelse (tegnspråket), er RobertStavers Oloman, fredsdommel',rådmann i sin by, leder av Yorkmisj on for døve, medlem av Detnasjonale institutt for døve, by­styremedlem og en æret, respek­tert og dyktig arbeider for de døvei over 30 år.

«En borger av ingen gjennom­snittsby, herr rådmann», haddevært Gilbert Hardings velkomst­hilsen til ham da han noen få ukertidligere viste seg i B.B.C. fjern­synsprogram «Hva er mitt yrke ?»,og enhver som gledet seg oversærretten over å få være til stede irådhuset under innsetting av bor­germester og på banketten etterpå,må ha følt seg fristet til å føye til:«Ingen gjennomsnittsborger hel­ler». For i hans embedsdrakt ogkjede, i hans mottakelse av demog i hans svartale etterpå var hanen virkelig gjev og imponerendeskikkelse.

For de døve er det en stor ære åvite at den ledende borger i landetsnest største by (bare London gårforan) er en som har arbeidetblant dem hele sitt liv, som harhelliget sitt kall og sin karriereutelukkende for deres velferd, ogsom så lenge har vært anerkjentsom en av deres mest fremtredendeforkjempere.

SVEITS.Skole for begavede døveåpnet i Zurich.

Denne skolen svarer vel til denvi har: Alm skole. For de skal hafortsatt skolegang før de trer inn ien faglære. Skolen åpnet med 3jenter og 4 gutter.

DGZ.

KINAFormannen i det kinesiske døve­

forbund ga 1600 dollars til Verdens­forbundet for døve under hans be­søk i Roma. Formålet med gaven:Å skape et nytt internasjonalttegnspråk, hvilket vil gjøre detlettere for de døve verden over åforstå hverandre.

Fra Demama.

{ ':Dø.,e~IDRETTSVERDEN

Redaktør:Thorbjørn Sander

\ Mannsverk 61, Bergen'-------

Friidretts-serien 1959SØRGELIG SVAK INNSPURT

Det var ventet at alle landets idrettsgut­ter skulle sette alle krefter inn for å for­bedre sine resultater i sesong-innspurten,og deter derfor sørgelig å måtte presenteredagens serieoversikt, for den gir inntrykkav at guttene har gått i vinter-hi altfor tid­lig. Det er idag nytt bare fra Bergen, fradet laget som fra før sto så sterkt at vinesten ikke kunne vente mere i år. Sammenmed bergenserne er det bare Arnulf Pe­dersen, Olaf Garberg og Walter Pedersensom har gjort tilfredsstillende innsats i år.Alle de andre har skuffet! Det var rimelig åvente at toppresultatene for de fleste skullekomme i august/september, men vi harventet forgjeves. Hva er iveien? - Vel,når dette skrives er det enda håp om atnoen kan forbedre seg, men det er synd atde ikke har benyttet anledningen bedre ide vanligvis beste konkurransemånedeneaugust/september.

Bergen har scoret 95 p. og har fått enny mann i det fine selskap over 600 poeng.

Stillingen pr. 1/10:

1. BERGEN1. Reidar Brenden 1500 m 3.59.0 9212. Reidar Brenden 3000 m 8.42.2 8733. Reidar Brenden 800 m 1.58.2 7484. Reidar Brenden 5000 m 15.35.2 7395. Olav Espedal h. u/to 1.45 6536. Erling Eriksen 100 m 11.8 6507. Harry Jegersen 100 m 11.9 6238. Willy Johansen spyd 54.55 6179. Jarle Lid 100 m 12.0 597

10. T. Christiansen tresteg 12.49 57711. Reidar Brenden 400 m 54.1 57612. K. Fiskergård h. u/to 1.40 57413. K. Fiskergård I. u/to 2.93 57114. Erling Eriksen tresteg 12.44 57015. Kjell Fiskergård tresteg 12.32 55516. Lorents Ness 1500 m 4.25.4 55317. Erling Eriksen lengde 6.15 55018. Kjell Fiskergård lengde 6.11 54019. Bj. Tømmerbakke tresteg 12.18 .. 53820. Kjell Fiskergård 100 m 12.3 525

Sum 12.560Nye: Johansen spyd (før 51.53). Fisker­

gård tresteg.Utgått: Brenden 400 m hekk 60.6 (520 p.)

2. OSLO1. Ulf Pedersen høyde 1.66 6152. Kjell Larsen 1500 m 4.20.2 612

3. Kjell Larsen 800 m 2.03.9 5934. Halle Angeltvedt 800 m 2.04.6 5775. Einar Walbakken 100 m 12.1 5726. Halle Angeltvedt 1500 m 4.25.4 .. 5537. Brynjulf Dammen spyd 49.70 5238. Kjell Larsen 400 m 55.4 5109. Halle Angeltvedt 100 m 12.5 4829. Arne Stenberg 100 m 12.5 482

11. Halle Angeltvedt 400 m 56.2 47012. Arne Stenberg høyde 1.50 46412. Henry Lillejord høyde 1.50 46414. Odd Landehagen 100 m 12.6 46115. Arne Stenberg tresteg 11.50 45816. Halle Angeltvedt tresteg 11.08 41117. Halle Angeltvedt 200 m 25.9 40417. Henry Lillejord 100 m 12.9 40419. Einar Walbakken tresteg 10.97 39920. Odd Landehagen tresteg 10.90 392

Sum 9.846

3. TRONDHEIM1. Walter Pedersen tresteg 12.95 6372. Olaf Garberg høyde 1.68 6353. Olaf Garberg kule 12.06 5874. Walter Pedersen 100 m 12.2 5485. A. Kjøsnes 10.000 m 35.01.4 5336. Asbj. Kjøsnes 5000 m 16.46.8 5117. Walter Pedersen lengde 5.94 4978. Olaf Garberg slegge 36.58 4819. Geir Jensen høyde 1.50 464

10. Asbj. Kjøsnes 3000 m 9.53.6 45911. Olaf Garberg diskos 33.18 45112. Olaf Garberg tresteg 11.43 45013. Olaf Garberg h. u/to 1.31 44714. Walter Pedersen 200 m 25.5. . . . .. 44415. Olaf Garberg I. ult. 2.68 41016. Asbj. Kjøsnes I. u/to 2.67 40416. Asbj. Kjøsnes 3000 m hinder 10.59.6 40418. Walter Pedersen 400 m 58.2 38419. Thor Harper I. u/to 2.62 37420. Olaf Garberg 100 m 13.3 333

Sum 9.453

4. HAMAR1. Arne Olsen 100 m 12.5 .. . . . . . . . .. 4822. Arne Olsen høyde 1.50 4643. Per Hauklien 100 m 12.6 4613. Bjørn Bekkevold 100 m 12.6 4615. Per Byvold kule 10.27 4416. Kåre Johansen spyd 44.17 4257. Per Byvold høyde 1.45 4207. Kåre Johansen høyde 1.45 4209. Per Hauklien lengde 5.48 395

10. Per Hauklien høyde 1.40 38011. Per Hauklien 200 m 26.4 35912. Erling Skriden 1500 m 4.47.4 35413. Bjørn Bekkevold 400 m 59.1 34914. Per Hauklien 400 m 59.3 341

{ '\LAN DSLOTTERI ET.

Nå nærmer tiden seg fort til trek­ningen skal finne sted, og derfor måalle som har fått tilsendt lodder sørgefor at disse blir solgt før 15. novem­ber. Og oppgjør må være sendt tilNorges Døves Idrettsforbund innenden tid.

EKSTRAGEVI NSTER.Fra forrige landslotteri er det noen

uavhentede gevinster, og disse er nåsatt opp som ekstragevinster vedsiden av de to flybillettene til Belgiaeller Holland. Dette gjelder altsåfor dem som har solgt 20 loddbøker.De som klarer å selge flere enn 20loddbøker, vil få en stemme forhver 20. lodd bok de har solgt, så hervil loddselgerne ha fin sjanse til åvinne ekstragevinster, og da gjelderdet å henge med i innspurten. Sørgfor at ingen loddbok blir liggende ikommodeskuffen til de siste dagerfør trekningen. Vårt mål må være:A få solgt alle lodder. Det er denbeste måte vi kan vise å støtte døve­idretten på.

\... ..J15. Bjørn Bekkevold kule 8.81 33516. Osvald Olsen 1500 m 4.50.2 33316. Jan Refsahl 100 m 13.4 31618. Erling Skriden 100 m 13.4 31619. Jan Refsahl 200 m 27.0 30820. Per Byvold 100 m 13.5 300

Sum 7.660

s. STAVANGER1. Arnulf Pedersen 100 m 11.5 7372. Arnulf Pedersen 400 m 53.4 6183. Arnulf Pedersen 400 m hekk 58.8 6084. Arnulf Pedersen 200 m 24.4 5625. Arnulf Pedersen høyde 1.60 5556. Arnulf Pedersen tresteg 12.02 5197. Arnulf Pedersen lengde 6.00 5128. Endre Grytnes tresteg 11.88 5029. Gabriel Rafoss kule 10.02 423

10. Arnulf Pedersen 110 m hekk 17.1 . 41311. Andreas Kallevig tresteg 11.06 40912. Oddvar Særheim tresteg 10.89 39113. Ingvald Sinnes 100 m 13.1 36814. Andreas Kallevig kule 8.81 33515. Sem Bratland spyd 37.28 31216. Arnulf Pedersen stav 2.70 226

Sum 7.488

317

Godkjente rekorder

Reidar Brenden, Bergens-Døve, 1500m 4.01.6, satt 10/8-59 i Oslo, som senior­og juniorrekord.

Reidar Brenden, Bergens-Døve, 5-kamp1978 poeng, satt 25/6-59 i Bergen, somsenior- og juniorrekord.

Walter Pedersen, Trondheims-Døve, tre­steg 12.95 m, satt 10/7-59 i Stavanger, somjun iorre kord.

Olaf Garberg, Trondheims-Døve, høyde1.68, satt 11/7-59 i Stavanger, som junior­rekord.

Bergens-Døve 1500 m stafett (Brenden­Jegersen-Eriksen-Lid) 3.37.0 min., satt11/7-59 i Stavanger, som rekord satt av .

klubblag.Olaf Garberg, Trondheims-Døve, slegge

31.69 m, satt 31/5-59 i Trondheim, som se­nior- og juniorrekord.

Reidar Brenden, Bergens-Døve, 3.000 m8.43.0, satt 5/7-59 i Haderslev, Danmark,som senior- og juniorrekord.

Reidar Brenden, Bergens-Døve, 1500 m4.00.9, satt 23/8-59 i Stockholm, som senior­og juniorrekord.

Landslagsrekord i 1500 m stafett (Brenden-A. Pedersen-Eriksen-Dammen) 3.31.2, satt29/8-59 i København.

Bergens-Døve på 2. plassVestlandsserien !Som meddelt i nr. 16 lå Bergens-Døve

på 3. plass i Vestlandsserien i friidrett pr.30. juni. Resultatet av 2. rapport pr. 15.august, er nå kom met, og det viser seg atBergens-Døve har klart å klatre en plassopp, forbi Molde, slik at laget nå ligger påen flott 2. plass i Vestlandsserien med15.393 p. på 27 resultater i 2. divisjon, somhar 31 deltakende lag. Det er en flottprestasjon, og guttene vil sikkert gjøre hvade kan for å beholde denne plassen ogsåetter seriens avslutning pr. 10. oktober.Men det kan komme til å holde hardt.Bergens-Døve har høyere poengsum enn15 av lagene i 1. divisjon, og det fortellerenda tydeligere hvor sterk innsats lagethar gjort.

Oslo-Døve (som ikke var med ved 1.rapport) Iigger på 15. plass av 22 lag i 2.div. Østlandsserie sør, med 10.282 p. på23 resultater, som er nok til at de klarerå fornye kontrakten i 2. divisjon nesteår, men laget har sikkert gode sjanser tilå nå lenger opp før slutt 10/10.

Trondheims-Døve er også kommet med,og ligger på 9. plass av 24 lag i Trøndelags­seriens 3. divisjon med 7.228 p. på 17 re­sultater. Med en sterk avslutning kan devel klare de 10.000 p. som er nødvendigfor å rykke opp i 2. divisjon.

318

o S LO

Vidar hadde treningsstevne på Jordal 1/9,og her hoppet Henry Lillejord 5.39 m ilengde. Odd Landehagen forbedret samtidigsin pers. rek. denne øvelsen til 5.18 m(før 5.00).

*Einar Walbakken forbedret sin pers.

rek. i tresteg fra 10.84 til 10.97 m vedKamps stevne på Frogner 2/9. Odd Lande­hagen hoppet 10.68 m.

*Henry Lillejord fortsatte sin poengpluk­

king for oss ved Oslo-Ørns stevne på Jordal10/9. Han løp 100 m på 12.9 og hoppet 1.50i høyde.

*Vi hadde gledet oss til å se Brynjulf Dam­

men i aksjon 9/9, men stevnet ble dessverreutsatt p.g.a. kollisjon med skolestevnet.

Odd oppmann.

BERGEN

Brenden 8.43.0

Tirsdag 8/9 om formiddagen kom detbeskjed til Reidar om at engelskmennenesom var på Vestlands-turne ville at han skul­le' bli med dem til Voss og løpe sammeaften. Og Reidar dro rett fra arbeidet ogmed toget til Voss, hvor han stilte opp på3000 m. Han følte seg ikke helt opplagt,men han ville selge seg dyrt. I avismeldingenetter det internasjonale stevnet, står detat det var et spennende løp, hvor Brendenga det engelske laget kamp helt til mål, underveldig jubel fra tribunene.

Reidar ble nr. 2. Bare den ene engelsk­mannen klarte å komme foran ham (på8.42.2, samme som Reidars pers. rek.),mens Reidar fikk tiden 8.43.0.

Lorents Ness 4.25.4som annen-mann under Gjøens gamle

juniorrekord

19-åringen Lorents Ness (tidligere profes­sor Ness, han har barbert seg nå) startet på1500 m ved Frøyas stevne 8/9, hvor for­holdene var riktig bra. I begynnelsen avløpet hadde han litt vanskelig for å finneseg til rette, men det gikk over og hanfrisknet til. Etter en sterk innspurt gikkhan i mål som nr. 6, og det ble stor forbed­ring av hans pers. rek., fra 4.32.3 ned til4.25.4, som høres meget bedre ut og somlover godt for framtiden. Han ble med dette

den annen som har løpt 1500 m under FinnGjøens gamle juniorrekord (etter ReidarBrenden).

Lorents har en nydelig løpsstil, og hanhar krefter også, så det er ikke noe iveienfor at Lorents kan bli Reidars par-kamerati kommende internasjonale stevner.

Brenden 2 KM jr.

Kretsmesterskapet for juniors tok til i

kaldt og surt vær 16/9. Kjell Fiskergårdskuffet med bare døde hopp i lengde. Rei­dar Brenden var ikke til å true på 3000 m,og da han straks etter skulle løpe 800 m ihardere konkurranse, sparte han seg. Like­vel ble det overlegen seier, tid 9.52.4.På 800 m tok han snart ledelsen, men Va­reggs kjente John Skjellvåg klarte å gå forbiham i innspurten. Reidar fikk tiden 2.01.9og sølvmedaljen. Lorents Ness deltok også,men han hadde en dårlig fot, og tiden blederetter.

Dagen etter var det ikke så kaldt, mensmåregn og tåke isteden. Reidar kunneheller ikke trues på 1500 m, men han åpnetvoldsomt, med 57 sek. på første runde. Detble overlegen seier, men han stivnet isiste runde. Tid 4.10.0. Kjell Fiskergårdstartet i tresteg, og allerede i første hoppfikk han ny pers. rekord med 12.10 m (tid­ligere 11.99, satt i fjor). Deretter fulgte2 hopp på under 12 m, men han kom tilfinalen, og der økte han først til 12.12, og såtil fine 12.32. Bergens-Døves fjerde ma[lnover 12 m i år!

Igjen Brenden-seier

Brann arrangerte nasjonalt juniorstevne20/9 i øsregn. Det var reklamert med enspennende 1500 m, hvor det ville bli enhard duell mellom Brenden, juniormesterenStig Rekdal (som Reidar fikk revansje på iStockholm) og en annen landslagsmann,Geir Brudvik. Stor var derfor skuffelsen daBrudvik ikke møtte fram - og Rekdaltrakk seg fra løpet for isteden å starte på400 m. Tross andre deltakere utenbys frable det derfor en lett seier for Reidar, somledet fra start til mål så vannet sprutet.Tiden 4.08.7 var flott under dagens forhold.

Kjell Fiskergård hoppet igjen bare dødt ilengde, og Svein Tømmerbakke gjorde ennokså blek innsats i kule og spyd.

KLUBBMESTERSKAPET:

Sterke resultaterKlubbmesterskapet i friidrett ble i siste

halvdel av september avviklet på Skanse­myren med Nils Bjørø og Johannes Samuel­sen som hovedledere, over flere kvelder.

Forholdene var stort sett mindre gode, mendeltakelsen var kolossal, og i flere øvelserble det oppnådd meget gode resultater.Da det bare var døve dommere, kan dess­verre ikke resultatene godkjennes for se­rien.

100 m finale1. Erling Eriksen 11.62. Harry Jegersen . . . . . . . . . . . . . . . . .. 11.83. Lorents Ness 12.14. Arne Stenberg 12.15. Reidar Brenden 12.66. Bj. Tømmerbakke 12.8

Det Var en del medvind, men etter sak­kyndig diskusjon ble det besluttet å god­kjenne Erlings tid som klubbrekord, meden tilføyelse i parentes: (medvind). Alle ifinalen, unntaken Tømmerbakke, løp bedreenn sine pers. rekorder. Erling hadde ogsåden gamle klubbrekorden med 11.8. Detvar hele 17 deltakere på 100 m. Arne Sten­berg fikk tillatelse til å starte, selv om hansutmeldelse av Oslo-Døve ikke var iorden.

400 m1. Reidar Brenden 54.5

2. Harry Jegersen . . . . . . . . . . . . . . . . .. 55.23. Lorents Ness 56.54. Arne Sten berg 56.75. Reidar Jacobsen 59.8

Det var 8 deltakere, og det ble startet i2 heats med tidene avgjørende. Resultateneble omtrent som ventet.

Spyd1. Willy Johansen. . . . . . . . . . . . . .. .. 53.052. Per Sikko . . . . .. .. .. 41.613. Svein Tømmerbakke 41.264. Reidar Brenden 40.705. Magne Pedersen 39.216. Sverre Johansen 38.35

Det var 9 deltakere. Willys res. ble nyklubbrekord, satt under betryggende kon­troll, og det var klart bedre enn hansnorske rekord. Om 2. plass ble det hardkamp. En stund ledet overraskende ReidarBrenden, inntil Svein og Per klarte å reddeæren, men Reidars resultat var likevel be­merkelsesverdig. Navnet Magne Pedersenbør vi nok merke oss. En ny skolegutt somviser anlegg utenom det vanlige.

Kule1. Einar Koppen 10.602. Per Sikko 10.373. Jarle Lid 10.164. Willy Johansen. . . . . . . . . . . . . . . . . 9.315. Egil Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.876. Kjell Fiskergård 8.09

Einar Koppen viste seg å være like«frekk» som før. Han har jo sluttet medidretten for flere år siden, men igjen komhan og banket ungdommene.

200m1. Erling Eriksen 24.72. Harry Jegersen 24.93. Lorents Ness 25.6

4. Arne Stenberg 25.65. Reidar Brenden 26.26. Egil Haugen 27.2

Det var 12 deltakere, men Erling ogHarry var her i særklasse. Erlings res. erny klubbrekord. Den gamle hadde hanselv med 24.8.

TRONDHEIM

Fin slegge-rekord:

Olaf Garberg 36.58Olaf Garberg var en av forgrunnsfigurene

ved kretsmesterskapet for juniors på Sta­dion 9. og 10. september. Han tok hele 3sølvmedaljer og 2 bronsemedaljer. Spesieltgjorde han seg bemerket i sleggekast, hvorhan forbedret sin dobbeltrekord fra førferien med nesten 5 meter, en rent opp­siktsvekkende framgang. Hans resultaterog plaseringer ble følgende: Tresteg 11.05(nr. 2). Høyde 1.65 m (nr. 2). Diskos 31.89m (nr. 3.) Slegge 36.58 m (nr. 2). Kule11.23 m (nr. 3).

Olafs tidligere rekord i slegge var på31.69 m.

*

Willy Johansen 54.55 mRekordforbedring med 3.02 ml

spydAsbjørn Kjøsnes startet i kretsmester­

skapet for seniors de samme dager, og medbra resultater. 5000 m løp han på 16.46.8,og 3000 m hinder ga resultatet 10.59.6,bare 3.2 sek. fra hans norske døverekord.

Ved Bergens-Alliansens internasjonalestevne på Krohnsminde 15/9 forbedret en­delig Willy Johansen sin rekord i spydkastigjen, da han fikk opp et fint kast som blemålt til 54.55 m, hele 3.02 m bedre ennhans gamle rekord, som han satte 14. maii år. Han hadde så mange ganger før i årvært i nærheten av rekorden, men førstetter hans fine seier i Nordisk mesterskapfor døve så det ut til at han fikk troen påseg selv igjen for alvor. Etter hans 51.13 iKøbenhavn, fortsatte han med 53.05 iklubbmesterskapet, men dette kunne ikkegod kjennes som rekord.

Willys nye rekord er det overlegentbeste kast-resultat som er oppnådd iNorge gjennom tidene, og første resultatover 600 p. i kast. Men fremdeles er Willygod for å øke med flere meter. Han er bare21 år, så vi har god grunn til å håpe på athan fortsetter sin vei mot 60-meteren.

Med dette kastet seiler Willy Johansenopp som vår favoritt til gullmedaljen vedsommerlekene i Helsinki 1961. Vi synesnesten vi kan se det norske flagget til topps.Husk at ditt mål er gull i Helsinki, Willy!

Vår annen gull-favoritt, Reidar Brenden,startet på 3000 m sammen med verdens 2beste på distansen i år, østtyskerne Grodot­ski og Herrmann, samt Tor Torgersenog flere. Det var selvfølgelig galskap, menReidar hang på 2 runder før han begynte åsakke av. Da hadde han nok fått en litenknekk, men han fullførte bra. Det var vindog småregn. Tiden ble 8.52.6 for Reidar, ogbedre kunne vi vel ikke vente denne dagen.

Lorents Ness løp en bra 800 m, uten åkomme opp mot sitt beste.

HAMAR

BJØRN BEKKEVOLD KOMMER!

På Stange 24/8 årsdebuterte endelig BjørnBekkevold, som kanskje er den av våre gut­ter vi venter oss mest av. Han ble på grunnaven muskelstrekk forhindret fra å starteved DM i Stavanger, og han har ikke fåtttrenet så meget i år. Til tross for at banenetter pressens dom liknet en potetåker,fikk Bjørn her i sin første 100 m i år tiden12.6, og han kommer nok snart lenger nedi tid. Kulestøt vant Per Byvold med akkurat10 m. Bjørn kastet 8.81 m. Per Byvold hop­pet 1.40 m i høyde.

Ved Hamar I. L.s treningsstevne 2/9løp vår junior Bjørn Bekkevold sin første400 m og fikk tiden 59.1, som er forbedringav Per Haukliens klubbrekord fra DM iStavanger (59.3).

319

Internasjonalt stevne

Søndag 23{8 ble det arrangert et inter­nasjonalt friidrettsstevne for døve i for­bindelse med verdenskongressen i Wies­baden. Det deltok ca. 80 idrettsmenn og-kvinner fra Finnland, Sverige, Danmark,Belgia, Frankrike, Italia, Jugoslavia, øst­og Vest-Tyskland.

Arrangementet ble hurtig og greit av­viklet, og nesten alle øvelsene holdt denpå forhånd oppsatte timeplanen. Det varbare høydesprang som trakk tiden ut, mentil gjengjeld ble vi i denne øvelsen vitne tilen spennende duell mellom Hille og Saari­koski. Det var ikke mulig å følge med i alleøvelsene, da flere av dem gikk samtidig,men vi fikk se god idrett med mange dra­belige oppgjør. For oss var det naturligå følge spent de nordiske deltakerne, somtok mange fine plaseringer, men det varogså noen skuffelser, som f. eks. Noru p på1500 m. Og vi fikk også se at Willy Pedersentapte på sin taktikk på 800 m. Utenom Hillevar det ingen andre som imponerte på noenmåte, men på spinnesiden ble det oppnåddfine tider i 100 m løp, der S. Mayrhofer vantti Isynelatende lett og ubesværet med etfint løpesett på 13.0.

Her bringer jeg resultatene fra de øvel­ser som jeg tror har størst interesse:

100 m: Kretschmann, Ø-Tyskland, 11.4.Duschek, V-Tyskland, 11.6. Soavi, Italia,11.6. Lehti, Finnland, 11.7.

200 m: Lehti, Finnland, 23.2. Schmidt,V-Tyskland, 23.4. Kretschmann, Ø-Tysk­land, 23.9.

400 m: Pedersen, Danmark, 50.4. Lehti,Finnland, 52.2. Kreutz, V-Tyskland, 52.3.Schubert, V.-Tyskland, 52.5.

800 m: Hille, Ø-Tyskland, 1.59.9. Peder­sen, Danmark, 2.00.5. Nykvist, Sverige,2.04.0.

1500 m: Wesch, V-Tyskland, 4.11.6.Petkovic, Jugoslavia, 4.11.6. Noru p, Dan­mark, 4.27.4. Ekholm, Sverige, 4.27.5.

5000 m: Kuningas, Finnland, 15.45.8.Heintges, V-Tyskland, 16.05.2. Kuningasvar suveren, til tross for sitt kraftsløsendeløpesett, og han vant altså med nesten 20sek. på nestemann.

4 x 100 m vant V-Tyskland med 45.4, og1500 m stafett 3.34.2.

Lengde: Saarikoski, Finnland, 6.31. ScmidtV-Tyskland, 6.05. Kretschmann, Ø-Tysk­land, 5.92.

Høyde: Hille, Ø-Tyskland, 1.78. Saari­koski, Finnland, 1.78. Brugnoli, Italia, 1.65.

Kule: KaisanHithi, Finnland, 13.59. StackerV-Tyskland, 12.49. Popp, V-Tyskland, 11.70.

Diskos: Stacker, V-Tyskland, 35.02. Kai­sanlahti, Finnland, 34.69. Schubert, V-Tysk­land, 32.14.

Spyd: Schafer, Ø-Tyskland, 47.03. Knecht,V-Tyskland, 44.36. Kaisanlahti, Finnland,41.06.

320

Dameøvelsene:100 m: Mayrhofer, V-Tyskland, 13.0

foran Gohr, Ø-Tyskland, 13.4. Dette res. erbedre enn verdensrekorden, som lyder på13.1.

Lengde vant Junger, Ø-Tyskland, 4.58,foran Robie, V-Tyskland. 4.55.

Høyde ble vunnet av Mayrhofer, V-Tysk­land, med 1.41, Muller, også V-Tyskland,hadde samme resultat.

Kule ble vunnet av Zutic, Jugoslavia, med9.83, og diskos av Zeughan, V-Tyskland,med 32.41 m.

Det var vanskelig å få tak på resultatene,men alt i alt var stevnet en hyggel ig av­veksling i programmet for kongressen.

Tilskuer.

Skoleidrett

Resultater fra konkurransene ifriidrett ved Skådalen døveskoleforsommeren 1959.

60m løp.Store gutter, 13-15 år.

l. Alfred Vangen 8,12. Hans Erik Tofte 8,23. Gotthard Langeland. . . . .. 8,64. Vidar Gran 8.95. Harald Vik 9.46. Arvid Fredriksen. . . . . . .. 9.77. Kurt Oksnes . . . . .. 9.9

Mellomstore gutter, 10-12 år.l. Hans Einar Fellberg 9.62. Øivind Wilhelmsen 10.03. Einar FeIde 10.34. Lasse Ramsfelt 10.85. Bjørn Ramsdal 10.96. Harald Tinnesand 1l.1

Små gutter under 10 år.l. Frode Bjånesøy 12.32. Terje Lund 12.53. Reidar Saltnes 12.64. Lars Sundet 12.65. Kurt Knutsen 12.66. Leif Huset 12.6

Stor ball, store gutter.l. Hans Erik Tofte 24.80 m2. Alfred Vangen 22.80«3. Vidar Gran 2l.20 «4. Harald Vik 20.20«5. Gotthard Langeland 19.60«6. Kurt Oksnes 17.70 «

Mellomstore gutter.l. Harald Tinnesand 19.40 m2. Bottolf Myrvold 17.60 «3. Hans Einar Fellberg .. 16.40 «4. Bjørn Ramsdal 16.00 «5. Einar FeIde 14.50 «6. Lasse Ramsfelt 14.40 «7. Håvard Larsen 13.50 «8. Øivind Wilhelmsen 12.80 «

KuleStore gutter.

l. Hans Erik Tofte 9.47 m2. Alfred Vangen 8.78«3. Vidar Gran 7.62 «4. Harald Vik 7.71 «5. Kurt Oksnes 7.55«

Mellomstore gutter.l. Hans Einar Fellberg 5.87 m2. Bottolf Myrvold 5.60 «3. Harald Tinnesand .4.95 «4. Bjørn Ramsdal 4.95 «5. Odd Vangen 4.46«6. Einar Felde 4.45 «7. Lasse Ramsfelt 4.10«

TerrengløpStore gutter

l. Alfred Vangen 4.12 min.2. Hans Erik Tofte 4.20 «3. Vidar Gran 4.52 «4. Gotthard Langeland .. 5.02 «5. Kurt Oksnes 5.35 «

Mellomstore gutter.l. Bottolf Myrvold ..... 5.04 min.2. Øivind Wilhelmsen .. 5.30 «3. Einar FeIde 6.10 «4. Hans Einar Fellberg . 6.15 «5. Lasse Ramsfelt 6.35 «6. Odd Vangen 6.50 «

Ball.Små gutter.

l. Terje Jacobsen 14.80 m2. Reidar Saltnes 10.25 «3. Leif Huset 9.60«4. Helge Moberg 9.20«5. Kurt Knutsen 8.70«6. Frode Bjånesøy 8.50«7. Jørgen Holden 8.10«

Da det nå pågår ombygging vedskolen, er plassen for lengde- oghøydehopp opptatt som lager formaterialer. Derfor måtte disseøvelser sløyfes.

Hilsen fra Genova

I ferien kom det et brev fraGenova til sportsred. Det var fraBarabino Andrea, han som varveileder og følgesvenn for de norskeguttene som deltok i Genova-sta­fetten etter sommerlekene i Milano1957. Han spør om Norge skalvære med i stafetten i år, og sendersine beste hilsener til deltakerne1957, nemlig Finn Gjøen, KåreSmedsgård og Reidar Brenden.

Hermed bringes hilsenen videre,men noen deltakelse i år kan detdessverre ikke bli.

Helmer Staubo &Co.Kongensgt. 6

OSLO

Kull- koks - sinders - fyringsolje - petroleum- sement - glasserte lerrør - drensrør ­Linolit gulvbelegg

Wessels KuUorretning A.sDRAMMENCentral bord 832480

H. HansenAut. rørlegger

Kontor og lager: Freskoveien 3, Glemmenpr. Fredrikstad. - Telefon 1450 - 6373Sanitær- og varmeanlegg

ORASOSLO RØRLEGGERBEDRIFT AfS

0. Slottsgt. 29 - OSLOTelefon 336890

VULKANISERINGSVERKSTEDET

BildekkAlf E. Evensen

HØNEFOSS - Telefon 1108Lager av ny og brukt bilgummi

Ingeniørene

NISSEN og von KROGH

+M.N.I.F. og M.R.I.F.

i~Kronprinsens gate 3 - OSLO

• • Rådgivende ingeniører forELEKTROTEKNIKKElektroteknisk laboratorium

o. Henriksens Sønner

AUT. R0RLEGGERFORRETNING& R0RHANDEL

Fredrikstad

Edin & CO.OSLO

G. Larsens Pipefabrik A.sEtablert 1844

LILLEHAMMER

INDUSTRIKJEMIKALIER

FARi\fASØYTIKA

PLANTEVERNMIDLER

Moltzau & ChristensenSkipsrederi

OSLO

Fyrstikkalleen 19, GrønvoldOSLO

Holms Bakeri &Konditori

TROMSØ

Fredrikstad Monterings Co.& Metalstøperi A.s

Telefon 1494 - 1496FREDRIKSTAD

4 TANDBERGS ~ii PATENTKONTOR •, Karl Johansgt. 13. Oslo. Tlf. 336170 .,., PATENTER· VAREMERKER· MØNSTER

Grubernes Sprængstoffabriker A.s

N. Vollgt. l

Longseth In.dustriPostadresse: HASLUMTelefon 53 46 32

Flagg, Vimpler etc.• Tekstiltrykkeri

Hamar Bryggeri

Tlf. 21112 • HAMAR

Øl og mineralvann

6tUlj JOOnStngMOSS

Ingeniør FaclumMaskinforretningSKF.kulelager etc.

Høytorvet, Drammen

Markt&Co.AGENTUR

Kirkegt. 6 b - OSLO

A.s KulimportFyringsoljer

SindersKoksKull

STAVANGERTlf. 20 700

OSLO

Bjørn Dick AndersenAUT. RØRLEGGERMESTER

Storgaten 26, Moss, Tlf. Verksted 2498, priv. 2728Alt til faget henhørendeVarme-Sanitær-Oljefyringsanlegg

Hotell GyldenløveNytt hotell

Alle rettigheterTelefon 744KONGSBERG

Stjørdalens SparebankSTJØRDAL

Kvernelands Fabrikk A.sKVERNALAND

Landbruksmaskiner og redskaper

Als Bryns PatentkontorHarald Bryn

Etterfølger av Alfred J. Bryn - Etablert 1877

Harald Bryn - Per Aubert - A. T. DeinbollJacob Larsen - Haakon Øgle

Kjell Gulbrandsen - Gunnar Lilletvedt

Medlemmer av Norske Patentingeniørers Forening

PATENTER - VAREMERKER - MØNSTRE

TOSTRUPGARDEN - OSLOKarl Johansgt. 25

Døves Trykkeri A.s • Bergen