Asbjørn Wahl

Asbjørn WahlDaglig leder

Fra utstøtings- til inkluderingssamfunn

21.-22. mai 2012 Velferdskonferansen 2012

Utstøtingssamfunnets aktører

• Elitekonferanse i San Francisco i 1995

• To nye begreper ble lansert:

• 20/80-samfunnet

• Tittytainment

• Beskrevet i boka Globaliseringsfellen


Arbeidsliv i endring

• Markedsliberalismens offensiv fra 1980

• Internasjonalisering av produksjonen

• Økt makt til finanskapitalen

• Mer utrygt og atypisk arbeid

• «Union busting» og «social dumping»

• Klassekompromissets sammenbrudd


Ekskluderingssamfunnet

• Det dreier seg om markedsliberalisme

• Det dreier seg om endrede maktforhold

• Det dreier seg om avregulerte markeder

• Det dreier seg om såkalt ’globalisering’

• Det dreier seg om økt konkurranse

• Det dreier seg om interessekamp


Konkurransepresset øker

• Grunner til at konkurransen ble dempet

• Nyliberalismen har økt konkurransen

• Anbud og konkurranseutsetting

• Avviklingen av kapitalkontrollen

• Sterkere internasjonal konkurranse

• Økende utstøting fra arbeidsmarkedet

• Arbeidslinja = mer repressiv arbeidslivspolitikk


Fra ekskludering til inkludering

Ekskludering følger av at menneskene

blir redskaper for andre mål (avkastning,

økt konkurranseevne m.v.).

Inkludering dreier seg om at samfunn og

produksjon utvikles for å tilfredsstille

menneskenes behov – ikke som et vagt ideal,

men i form av maktforhold og maktstrukturer

som sikrer at det skjer.


Inkluderingssamfunnet

• Det dreier seg om makt

• Det dreier seg om frihet

• Det dreier seg om tillit

• Det dreier seg om trygghet

• Det dreier seg om samarbeid

• Det dreier seg om solidaritet


Vi er ikke kravstore nok!

Folk godtar for mye og krever for lite i dagens

samfunn – ikke først og fremst når det gjelder

større flatskjermer eller flere vaskemiddelmerker,

men når det gjelder spørsmål om makt og

avmakt, om folks muligheter til å påvirke sine

egne livsbetingelser, om innflytelsen over

arbeidets organisering og utførelse, om

demokratisering av samfunns- og arbeidsliv.


Har vi mistet noe på vegen?

Hvor har det blitt av arbeiderbevegelsens opprinnelige, ambisiøse mål om frigjøring av mennesket?


Maktforholdene i produksjonen

Det er i produksjonen maktforholdene konstitueres, ikke i konsumpsjonen.

«Produksjonen er tross alt kilden til velstand, så vel som til ulikhetene i distribusjonen.»

(Richard Wilkinson)

Ujevn fordeling i forbruk, eller økende forskjeller i samfunnet, springer altså ut av makt- og eiendomsforholdene i produksjonen.


Ikke bare frihet fra nød…

Arbeiderbevegelsen har en stolt historie

og tradisjon i kampen for frihet –

ikke bare frihet fra materiell nød,

men også fra undertrykkelse,

autoritetsfrykt og maktmisbruk.


Individ og samfunn

«Hver enkelts frie utvikling er forutsetningen for alles frie utvikling.»

Ingenting har bidratt mer til å gi den enkelte økt frihet i vårt samfunn gjennom det siste århundret enn arbeiderbevegelsens kollektive kamp.


Makt og avmakt i arbeidslivet

• Maktforholdene i arbeidslivet avgjørende

• Eiendomsforhold og styringsrett

• Organiseringen av arbeidet og den enkeltes kontroll over arbeidsprosessen

• Teknologiske utvikling er ikke nøytral

• Inkluderende arbeidsliv = demokratisering av arbeidslivet og medvirkning fra de ansatte


Kontroll eller kontrollert?


Myter om arbeidslivet

• Mer utdanning gir mer interessante arbeids-oppgaver og større innflytelse over arbeidet• Gjelder for en del av de best utdannede, det

foregår samtidig en dekvalifisering av arbeidet

• Ny tekologi gjør arbeidet lettere og arbeidets innhold mer interessant• Teknologien avspeiler maktforholdene og

stadig mer kunnskap bygges inn i teknologien

• Resultatet er polarisering, brutalisering og svekket kontroll over arbeidsprosessen


Velferden – «en saga blott»?

«Den klassiske europeiske velferdsmodellen, der stor vekt legges på jobbsikkerhet og rause velferdsordninger, er en saga blott.»

Sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB),

Mario Draghi

E24, 24.2.2012


Det eksisterer alternativer

• Demokratisering eller New Public Management?

• Eksterne konsulenter eller egen kompetanse?

• Kvalitative mål eller kvantitativ målstyring?

• Mistillit til egne ansatte skaper motstand

• Makt og medvirkning skaper kreativitet

• Krever omfattende strukturendringer i arbeidslivet


Indignasjonens mobiliserende kraft

«Den globaliserte kapitalismens nåværende fase preges av en maktforskyvning og en dominerende nyliberal tenkemodell.

Det er ikke nødvendig å møte noe av dette med passiv underkastelse. Tvert imot, det å bli opprørt over urettferdighet er nettopp den mobiliserende kraft som trengs for å snu utviklingen i motsatt retning.»

(I. Lindberg)


Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo

Tlf.: +47 91611312

Hjemmeside: www.velferdsstaten.no

Abonner på elektronisk nyhetsbrev:[email protected]

For velferdsstaten


Documents

Asbjørn Wahl