ASSS og Bergen regnskapsåret 2016...ASSS: Bergen –Bærum –Drammen - Fredrikstad –Kristiansand - Oslo –Sandnes –Stavanger –Tromsø -Trondheim ASSS 22 Pleie- og omsorg:

ASSS og Bergen regnskapsåret 2016

v. Rune Nordtorp

ASSS: Bergen – Bærum – Drammen - Fredrikstad – Kristiansand - Oslo – Sandnes – Stavanger – Tromsø -Trondheim 1

ASSS

Presentasjon for KFKN 17. januar 2018

ASSS: Bergen – Bærum – Drammen - Fredrikstad – Kristiansand - Oslo – Sandnes – Stavanger – Tromsø -Trondheim

ASSS

Hovedpunkt

Rapportene gir analyser på tre hovedområder:

• Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og

konsernregnskap

• Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk

• Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene

Hva ønsker vi å få fram?

• Finne hvilke områder den enkelte kommune skiller seg ut på

• Kommunen må selv bedømme om eventuelle avvik er i tråd med ønskede

politiske prioriteringer

Skole• Ole Ekroll (fag)

• Ny (fag)

• Lina Gaski (fag)

• Roald Larsen (økonomi)

Barnehage• Marianne Boge

(fag)

• Gunnbjørg Aase (fag)

• Laila Samset (fag)

• Heidi Apelthun (økonomi)

Kommunehelse • Tove Bergan (fag)

• Britt Darlington(fag)

• Karsten Sylta (fag)

• Birgitt Gran (fag)

• Eileen Langedal (fag)

Kultur• William Hazel (fag

og økonomi)

Barnevern• Sigrun Stokken

(fag)

• Margrete Røkkum

• Bjarte Norheim (fag)

• Øystein Gåsemyr (økonomi)

Sosial

tjenesten• Jostein Hestnes

(fag)

• Kent-Jonny Madell (fag)

•Håkon Tingvatn (økonomi)

Pleie og omsorg • Kjell Wolff(fag)

•Ann Kristin Berge Akselberg (fag)

•Bente Wergeland (fag)

•Brynjar Skaar (økonomi)

Byggesak•Petter Wiberg

(fag)

•Sylvi Søvik Wathne (fag)

•Arne Magne Håvardstun (fag)

•Leiv Løvik (økonomi)

Eiendom•Harald Blytt

(fag)

•Geir Bjørsvik (økonomi) -økonomisjef

Samferdsel

•Gard Watnedal (fag)

•Lise Lunder (fag)

•Laila Ophus (fag/økonomi)

•Solveig Midtun (økonomi)

Styringsgruppen

Kristin Ulvang

Programkomiteen

Rune Nordtorp

Makrogruppen

Gunnhild Giskemo

Representantene fra Bergen i fagnettverkene


ASSS

4

Ny nettside: asss.no


ASSS

5

Forskjeller i effektivitet gjør at forskjellene i

tjenesteproduksjon ikke er lik forskjellene i ressursbruk

Korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Ekskl. administrasjon


ASSS

6

Effektivitet når også administrasjon

regnes med

Kritikk mot føringspraksis i Oslo kommune


ASSS

7

Prosentvis endring i produksjon, effektivitet og

behov fra 2015 til 2016


ASSS

8

Prosentvis endring i produksjon, effektivitet og

behov fra 2014 til 2015


ASSS

9

Beregnet utgiftsbehov per innbygger 2016Med de nye kostnadsnøklene innført 2017


ASSS

10

Avvik mellom ny og gammel nøkkelKr per innbygger


ASSS

11

Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2016

Bergen kommune.


ASSS

12

Barnehage

Skole

Barnevern

Pleie- og omsorg

Sosiale tjenester

Helsetjenester

Eiendomsforvaltning

Tjenesteområdene (nasjonale)

Tema:

• Produksjonsindeks

• Ressursbruk og

prioritering

• Tjenesteprofil


ASSS

13

Barnehage: Produksjonsindeks

Endring produksjon

2014-2015 2015-2016 2014-2015 2015-2016

Korrigerte oppholdstimer 0,6 -0,7 0,3 0,1

Ansatte med barnehagelærerutdanning 18,1 1) -1,3 15,3 1) -1,8

Leke- og oppholdsareal 0,2 0,5 0,6 0,9

Sum 3,2 -0,7 2,3 -0,11) inkl. annen pedagogisk utdanning

Bergen ASSS


ASSS

14

Barnehage: Sammenhengen mellom

forskjeller i ressursbruk og prioritering


ASSS

15

Barnehage: Effektivitet, produksjon og

brutto driftsutgifter

Barnehage: Tjenesteprofil Lenke til digital versjon

http://asss.no/ressursbruk-og-kvalitet/barnehage/


ASSS

16

Skole: Produksjonsindeks

Endring produksjon

2014-2015 2015-2016 2014-2015 2015-2016

Elever og nasj 5.tr -0,6 1,1 1,7 1,6

Elever og nasj 8.tr 2,0 5,7 1,9 6,6

Elever og eksamen -0,7 4,1 1,9 5,7

Elever og grskpoeng 0,7 0,6 2,2 2,7

Elever og lærmiljø 0,9 -0,2 2,0 1,3

SFO -1,5 0,8 1,3 2,3

Sum 0,3 2,5 1,9 3,7

Bergen ASSS


ASSS

17

Skole: Sammenhengen mellom forskjeller

i ressursbruk og prioritering


ASSS

18

Skole: Tjenesteprofil


ASSS

19

Barnevern: Produksjonsindeks

Sammenlikning med ASSS-snitt

Endring produksjon

2014-2015 2015-2016 2014-2015 2015-2016

Undersøkelser -8,2 2,4 9,3 7,8

Tiltak ikke-plasserte barn -4,2 -5,3 2,7 -1,9

Tiltak plasserte barn -4,2 0,8 -2,9 5,1

Behandlingstid under 3 måneder 2,3 7,7 17,0 10,8

Tiltak barn med plan -2,7 -2,8 3,5 2,4

Sum -4,9 0,7 3,4 5,4

Bergen ASSS


ASSS

20

Barnevern: Sammenhengen mellom



ASSS

21

Barnevern: Tjenesteprofil


ASSS

22

Pleie- og omsorg: Produksjonsindeks

Endring produksjon

2014-2015 2015-2016 2014-2015 2015-2016

Tidsbegr oppholddøgn -4,5 5,8 -7,8 4,9

Langtid oppholddøgn 0,8 -1,9 0,5 -1,3

Lege timer 11,8 0,6 4,4 2,9

Fysiotimer -3,7 -5,3 0,3 1,5

Enerom -0,3 -1,7 0,9 -1,4

Timer prakt bistand 3,4 2,9 1,6 3,2

Timer hjsyk pleie 2,2 -3,9 1,3 1,3

Timer oms lønn -6,3 0,0 1,9 3,2

Timer dag sent 3,8 4,3 2,7 -0,4

Timer støttekontakt 1,3 4,1 1,0 0,9

Bergen ASSS

ASSS-snitt


ASSS

23

Pleie- og omsorg: Sammenhengen mellom



ASSS

24

Pleie- og omsorg:

Tjenesteprofil 0-66 år


ASSS

25

Pleie- og omsorg:

Tjenesteprofil 67+


ASSS

26

Sosiale tjenester: Produksjonsindeks


ASSS

27

Sosiale tjenester: Sammenhengen mellom



ASSS

28

Sosiale tjenester: Tjenesteprofil


ASSS

29

Helsetjenester: Produksjonsindeks

Endring produksjon

2014-2015 2015-2016 2014-2015 2015-2016

Legetimer per uke 1,8 -1,5 2,0 0,4

Reservekap fastlege -1,0 1,0 -0,9 -0,4

Fysiotimer per uke -0,5 1,5 0,8 2,1

Årsv ergoterapeut 4,6 8,0 8,3 2,5

Svangerskaps ktr 4,1 13,4 2,0 2,9

Hjembesøk nyfødte 3,1 1,9 0,6 7,5

Helseund opptil 4 år -2,8 1,4 -3,6 -0,3

Helseund 1. skole trinn -11,7 6,0 16,9 -9,7

Sum 0,4 1,9 1,8 1,2

Bergen ASSS


ASSS

30

Helsetjenester: Sammenhengen mellom



ASSS

31

Helsetjenester:

Tjenesteprofil


ASSS

32

Eiendomsforvaltning

Tjenesteprofil


ASSS

33

Eiendomsforvaltning

Prioritering


ASSS

34

Eiendomsforvaltning

Vedlikehold


ASSS

35

Eiendomsforvaltning

Energiforbruk


ASSS

36

Eiendomsforvaltning

Investering i formålsbygg


ASSS

37

• Hovedtall drift og investering

• Frie inntekter

• Lønnsutgifter

• Handlingsrom

• Fordringer og gjeld

Makro-oversikter


ASSS

38

Hovedtall for drift og investering 2014-2016


ASSS

39

Hovedtall for drift og investering 2014-2016

Avvik fra ASSS-snitt


ASSS

40

Vekst i frie inntekter: Inntekts og formuesskatt,

rammetilskudd og eiendomsskatt


ASSS

41

Vekst i lønnsutgifter


ASSS

42

Handlingsrom


ASSS

43

Fordringer og gjeld


ASSSNy web-visning av årets ASSS-rapport

asss.no

Framsikt

http://asss.no/


ASSS

VEDLEGG

45


ASSS

46

Skole: Beregnet utgiftsbehov pr innb

Oppsummering og særlige trekk ved kommunen - Barnehage

• Enhetskostnadene (brutto driftsutgifter per korr. oppholdstimer) er 2 prosent lavere enn gjennomsnittet.

• Andelen 1-2 åringer med barnehageplass er 4 prosent over gjennomsnittet for nettverket

• Bergen har den høyeste andelen ansatte med barnehagelærerutdanning, 15 prosent over gjennomsnittet for ASSS.

I Bergen er netto driftsutgifter 3 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Bergen har en langt mindre økning i utgiftene enn økningen i

gjennomsnittet for nettverket fra 2015 til 2016. Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren det

samme. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgraden for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg kan

sykefraværet ha betydning. I Bergen vil høy dekningsgrad for 1-2 åringer og høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning bidra til høyere utgifter.

Sykefraværet er tilnærmet gjennomsnittet og påvirker ikke utgiftene i særlig grad. Bemanningstettheten er noe lavere enn gjennomsnittet, noe som i seg selv gir

lavere utgifter.

På barnehageområdet er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor

bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Den høyeste andelen med

barnehagelærerutdanning i ASSS-nettverket styrker kvaliteten. Generelt er sykefraværet høyt på barnehageområdet, så selv om Bergen har et sykefravær rett

under gjennomsnittet, kan 12,6 prosent være en utfordring for kvaliteten. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 12,8 prosent.

Dekningsgrader

Andelen 1-2-åringer med barnehageplass i Bergen er høyere i 2016 enn i 2015. Fra 84,6 prosent til 85,8 prosent i 2016. Det er 4 prosent over gjennomsnittet

for ASSS-nettverket. For 3-5-åringer er andelen tilnærmet lik fra 2015 til 2016. Den er 97,6 prosent, og gjennomsnittet for nettverket er 97 prosent. Andelen

minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 76 prosent. Det er 2 prosent under gjennomsnittet i ASSS-

nettverket, på 77,5 prosent. Andelen i Bergen er den samme i 2016 som i 2015.

Produktivitet og enhetskostnader og kvalitet

Bergen har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 47 kroner. Det er en nedgang på 50 øre fra

2015 til 2016, i motsetning til gjennomsnittet for ASSS-nettverket som økte med1,6 kroner i samme periode. Gjennomsnittlige enhetskostnader for ASSS-

kommunene er 48,2 kroner.

Bemanningstettheten i Bergen er noe lavere enn gjennomsnittet, og dette kan knyttets til at kommunen har noe lavere enhetskostnader enn gjennomsnittet for

ASSS-kommunene. I tillegg har sykefraværet sunket, og er nå like i underkant av gjennomsnittet for nettverket. Det bidrar også til noe lavere enhetskostnader.

På den annen side har andelen 1-2 åringer med barnehageplass økt, noe som kan gi økte kostander. Andelen med barnehagelærerutdanning er den høyeste i

ASSS-nettverket, 42,6 prosent, 17 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket.

Kvaliteten påvirkes positivt av en høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning og et relativt lavt sykefravær. Lav bemanningstetthet, flere barn per ansatt

enn gjennomsnittet, kan være en utfordring for kvaliteten.

De private barnehagene i Bergen har, sammen med Tromsø, den laveste bemanningstettheten i ASSS-nettverket, og har hatt det de siste tre årene. Det er flere

barn per ansatt i grunnbemanningen i de private barnehagene enn i de kommunale barnehagene.


ASSS

47

Særlige trekk ved kommunen - Skole• I Bergen får 6,3 prosent av elevene spesialundervisning, 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

• Sykefraværet er det høyeste av ASSS-kommunene, 16 prosent over gjennomsnittet.

• På indeksen «Vurdering for læring» gir elevene i Bergen en lavere skår enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket.

Struktur-, prosess og resultatkvalitet

Bergen har netto driftsutgifter per elev på samme nivå som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene er

vesentlig lavere i 2016 enn i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov,

arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bergen 3 prosent høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Utgiftsnivået påvirkes i stor grad av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og

sykefravær. Gruppestørrelsen 1.-10. trinn er på omtrent samme nivå som gjennomsnittet i ASSS-nettverket som er 15,1

elever. Skolene har i gjennomsnitt 341 elever. Det er tilnærmet like mange elever per skole som gjennomsnittet i ASSS-

nettverket, 342 elever per skole. Større grupper og skoler gir i seg selv lavere utgifter.

Andelen elever med spesialundervisning er på 6,3 prosent, 16 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er

7,5 prosent. Andelen er noe mindre i 2016 enn i 2015. Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 5 prosent over

gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er med andre ord færre som får, men de som får spesialundervisning, får flere

timer enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Dette er en profil på spesialundervisningen som er i tråd med de faglige

anbefalingene. Av de totale lærertimene bruker Bergen 15,4 prosent til spesialundervisning. Det er under gjennomsnittet for

ASSS-kommunene på 17,5. En lav andel elever med spesialundervisning gir lavere utgifter enn en høy andel elever med

spesialundervisning.

Sykefraværet er på 9,4 prosent. Dette er 16 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket på 8,1. Det er en liten

økning i sykefraværet fra 2015 til 2016. Høyt sykefravær bidrar til å øke utgiftene.

Bergen ligger på gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder andelen av befolkning (16 år og oppover) som har

høyere utdanning. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er noe lavere enn gjennomsnittet, 10,9 prosent, mot

gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som

definisjon på lav inntekt. I Bergen utgjør innvandrere 16,3 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er godt under

gjennomsnittet for ASSS på 20,3 prosent. Det er kun Trondheim og Tromsø som har en lavere andel.


ASSS

48

Prioritering og behov - Barenvern

Bergen kommune har et omfattende og kostbart barnevern, noe som viser seg i profilen med en ressursbruksindikator på 117. Dette betyr at

kommunen bruker 17 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i

utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevernet i Bergen kan således sies å være høyt prioritert.

Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger 14 % over snittet i nettverket, dette er samme nivå som i 2015.

Dekningsgrad

Andel barn med undersøkelse er på om lag samme nivå som i 2015, 4,1 % av barn 0-17 år. Dette er rett under snittet for ASSS-kommunene. 41 %

av undersøkelsene ender med at barnet får et barneverntiltak. Andel barn som får tiltak har blitt svakt redusert i den siste treårsperioden, men

Bergen har fremdeles en høyere andel barn med tiltak fra barnevernet enn snittet for ASSS-kommunene.

Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil med 62 % av barna som får tiltak ikke er plassert.

Andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere i målgruppen er høyt, 10 % over ASSS-snitt. En høy andel plasserte barn kan ha

sammenheng med tjenestens fokus på endringstiltak som kan bidra til å avdekke mer omfattende problemer som har gitt en økning i andel plasserte

barn. 17 % av barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger som kommunen har vedtatt å bosette.

For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med

barneverntiltak av alle med tiltak». Bergen kommune ligger på ASSS-snittet på denne indikatoren.

Produktivitet og enhetskostnader

Bergen kommunes enhetskostnader til drift av barneverntjenesten (f 244), har økt med 9 % fra 2015, men kommunen har fremdeles lavere

enhetskostnader på denne funksjonen enn snittet i nettverket.

Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er blant de høyeste i nettverket, 19 % over snitt. Samlet sett hadde kommunen lavere driftsutgifter

til tiltak for barn som ikke er plassert i 2016 enn i 2015, men lavere dekningsgrader gir enhetskostnad på samme nivå som tidligere. De høye

driftsutgiftene skyldes i stor grad av at kommunen har bygget opp en omfattende tiltakstjeneste, et eksempel på dette er familieveiledningssentrene

som står for nær halvparten av driftsutgiftene på funksjon 251. Kombinert med en for lav utnyttelsesgrad av egne tiltak og kjøp av eksterne

tjenester gir dette høye enhetskostnader pr barn som får tiltak i hjemmet.

Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 8 % over ASSS-snitt og dette er samme nivå som i 2015. Kommunen har prosjekter for å øke

kvalitet i tjenesten, men som også skal bidra til å få ned antall barn i institusjon og akuttplasseringer. På sikt vil dette kunne redusere kostnadene på

denne funksjonen.

Kvalitet

Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr. 31.12) og

andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bergen har en høy og stabil andel barn med utarbeidet plan, 10 % over snitt og

høyest i nettverket. Dette er et meget godt resultat. Utarbeidelse, men ikke minst oppfølging, evaluering og revidering av tiltaksplaner, når man har

en høy gjennomstrømming av saker er krevende.

Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder økte i 2016 og ligger nå på 88 %. Dette er på snittet i nettverket.

Bergen har et sykefravær på 10,8 % i barneverntjenesten. Dette er 5 % under snittet i nettverket.


ASSS

49

Prioritering og behov - Sosialtjenesten

På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ser vi at Bergen bruker 8 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I

ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter.

Bergen kommune har de siste årene økt ressursbruken på rus området med bl.a. nye MO sentre samt styrket bo-oppfølgingstjeneste. Kommunen bruker 32 %

mer på netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer enn gjennomsnittet for ASSS. Dette i tillegg til at kommunen drifter 8 NAV kontor forklarer

at Bergen ligger høyt på ressursbruksindikatoren.

Bergen ligger like under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger 18-66 år og bruker 12 % mindre enn ASSS snittet på netto

driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, nivået er forholdsvis stabilt, men har økt litt til kr 1 641 pr innbygger 18-66 år i 2016, mot kr 1 591 pr innbygger 18-66

år i 2015.

Dekningsgrad

Bergen har stabile dekningsgrader som ligger på eller like under snittet for ASSS kommunene. Kommunen kjennetegnes ikke av den samme økningen i

mottakere som vi ser i flere av de andre ASSS kommunene. I 2016 mottar 3,8 % av innbyggerne i alderen 18-66 år økonomisk sosialhjelp. Andelen

sosialhjelpsmottakere 18-24 år av innbyggere i samme aldersgruppe er 5,2 %. Andelen mottakere 25-66 år av innbyggere i samme aldersgruppe er 3,3 %.

Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per 1 000 innbyggere 18-66 år er også stabilt og ligger i 2016 på 3,4 (samme resultat som i 2015). Bergen ligger et godt

stykke under snittet for ASSS, og viser til at det er lange ventelister til KVP som følge av at kapasiteten ikke har vært god nok. Kommunen arbeider i 2017 med

å få ned ventelister og etablere nye tiltak.

Produktivitet og enhetskostnader

Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger like under snittet i nettverket, og er på kr 45 753 pr mottaker, dvs. at

enhetskostnaden i Bergen har økt med kun kr 160 pr mottaker siden forrige rapporteringsår. En høy andel mottakere med trygd og andre inntekter som

hovedinntekt, og en lav andel med sosialhjelp som hovedinntekt, i kombinasjon med en ytterst marginal økning i antallet brukere over tid forklarer hvorfor

enhetskostnadene til sosialhjelp pr mottaker ikke øker i særlig grad.

Kvalitet

Stønadslengdene er blant de lengste i nettverket, og skyldes at andelen mottakere av stønad i kommunen er lav. I tillegg har en relativt høy andel av

langtidsmottakerne i Bergen lave trygdeytelser eller deltidsarbeid med sosialhjelp som hovedinntekt. Dette er gode resultater som kommer av at det arbeides

med treffsikre tiltak under relativt god bemanning. Bergen jobber med å få ned stønadslengdene i alle aldersgrupper og etablerer i den forbindelse nye

aktivitetstiltak. Lave statlige trygdeytelser medfører imidlertid at Bergen vil fortsette å score høyt på stønadslengder. I 2016 er den gjennomsnittlige

stønadslengden for mottakere i aldersgruppen 18-24 år 5,1 mnd. Stønadslengden for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde har gått litt ned

og er i 2016 på 7,6 mnd.

Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP øker og i rapporteringsåret 2016 er resultatet 60,1 %. Kommunen oppgir at en grundig

arbeidsevnevurdering i forkant, er en bidragende årsak til at en så pass stor andel blir selvhjulpne etter fullført program, i tillegg til differensierte individuelle

tiltak i programmet.

Etter flere års stabile tall, ser vi i 2016 en økning i sykefraværet i Bergen, fraværet ligger på 12,1 %, og dermed over snittet for ASSS kommunene (basert på

PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275).


ASSS

50

Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Bergen i 2016 hadde netto driftsutgifter som snittet for hjemmetjenester til denne

aldersgruppa. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er også omtrent som snittet blant

ASSS-kommunene.

Et særtrekk ved tjenesteprofilen er at Bergen har høyere utgifter til hjemmetjenester pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS. På

indikatoren «netto driftsutgifter hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år» ligger Bergen 13 % over gjennomsnittet. Dette ser en også i

tildelingstallene pr. bruker: I 2016 ble det i gjennomsnitt tildelt 4 timer mer enn gjennomsnitt for nettverket pr uke for

hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-49 år (19,6 versus 15,7 timer). For tjenestemottakere 50-66 år tildelte Bergen i underkant av 1

time mer pr uke pr bruker (12,7 versus 11,8 timer) (Se figurer som viser timefordeling i ASSS Hovedrapport).

Tall for dekningsgrader viser at Bergen ligger noe lavere enn gjennomsnitt ASSS: 1,5 % av innbyggere 0-66 år mottar hjemmetjenester

eller institusjonstjenester, mot 1,8 % i gjennomsnitt ASSS. Andelen yngre beboere i institusjon har gått ned fra 12,4 % i 2015 til 10,6 % i

2016. Dette er noe lavere enn snittet i ASSS på 12,6 %.

Bergen har en noe lavere andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn ASSS-snittet.

Utgiften pr. bolig pr. beboer er derimot i 2016 omtrent likt som ASSS-snittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter

til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende

brukere, viser at Bergen kommune i 2016 brukte noe i overkant av gjennomsnitt ASSS (4 % over).

Pleie- og omsorg 0-66 år


ASSS

51

For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Bergen for de fleste indikatorene også i år ligger nær gjennomsnitt ASSS.

Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbyggere 67 år og eldre viser at Bergen i 2016 hadde en ressursbruk til hjemmetjenester

som var 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker ligger Bergen omtrent på ASSS-snittet.

Ser vi på tjenester til innbyggere 80 år og eldre så tildeler Bergen hjemmetjenester til samme andel innbyggere som ASSS-snittet. Andel som bor i

institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er også omtrent som snitt ASSS. Ser vi nærmere på denne, ser vi at Bergen ligger noe høyere enn

ASSS-snitt på andel 80 år og eldre som bor i institusjon, og lavere på andel som bor i boliger med heldøgns omsorg.

Tjenesteprofilen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år har et registrert bistandsbehov på 96 % av gjennomsnitt ASSS, altså noe lavere.

Denne ulikheten synes i liten grad å påvirke utgift pr bruker, der vi ser at Bergen ligger omtrent på snitt ASSS. Kommunen tildeler noe mer

hjemmetjeneste pr. uke pr. bruker enn snittet i ASSS for brukere i alderen 67-79 år (6,2 versus 5,8 timer). For de andre aldersgruppene (80-89 og

90+) tildeler Bergen omtrent det samme som snittet i ASSS.

I kommuner med god institusjonsdekning er det ikke urimelig at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er noe lavere – de

sykeste får plass i institusjon fremfor hjemmebasert omsorg. Samtidig viser indikatoren «Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har

omfattende bistandsbehov» at Bergen ligger på 98 % av gjennomsnitt. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er på 90 % av gjennomsnitt ASSS.

Bergen drifter plassene blant de rimeligste ASSS-kommunene.

Kvalitet

Kommunen ligger omtrent på ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten,

men også innen tjenester til utviklingshemmede.

Bergen har i flere år hatt legetilgang i sykehjem som er bedre enn ASSS gjennomsnitt, så også i 2016. KS minner om at små variasjoner mellom

kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen.

Tjenesteprofilen viser at sykefraværet i Bergen er omtrent på gjennomsnitt for ASSS. PAI-registeret viser at Bergen i 2016 hadde et fravær på 11,6

% i PLO, mot 12,1 % i 2014.

Helsetjenester (1)


ASSS

52

Prioritering og behov

Ressursbruksindikatoren ligger på 0,838, og det betyr at Bergen bruker 16 % mindre enn snittet i ASSS nettverket til kommunehelsetjenester,

når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter.

Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse er 14 % lavere enn snittet og har blitt 1 % lavere enn fjoråret i forhold til de andre ASSS

Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for Bergen på 3,7 % er lavere enn for snittet av ASSS-kommunene som var på 6,0 %.

Bruttoutgifter pr. innbygger er om lag som snittet, og denne indikatoren nyanserer bildet fra de tre indikatorene for netto driftsutgifter som er

omtalt i avsnittet ovenfor. Bergen kommune har også i 2016 hatt betydelige inntekter knyttet til drift av spesialisthelsefunksjoner ved Bergen

legevakt iht. avtale med Helse Bergen HF. Kommunen opplyser at disse inntektene i kombinasjon med effektiv drift av de samme funksjonene,

bidrar til at forskjellen mellom netto og brutto driftsutgifter er stor. I tillegg fikk kommunen i 2016 betydelige merinntekter på F233 gjennom

vertskommunetilskuddet for et midlertidig asylmottak.

Dekningsgrader

Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. Bergen har økt årsverksinnsatsen innen

forebygging og helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og ligger over snitt ASSS årsverk av helsesøstre pr. 10000 innbyggere 0-20 år.

Bergen opplyser at de også har økt sine kommunale fysioterapiressurser i 2016, men det ser ikke ut til å ha slått ut på statistikken. Kommunen

ligger under snittet for ASSS kommunene både for kommunalt tilsatte fysioterapeuter og ergoterapeuter.

for midlertidig asylmottak. Satsingen videreføres i 2017 med kommunale midler fra andre kilder.

Helsetjenester (2)


ASSS

53

Produktivitet, enhetskostnader og kvalitet

Sykefraværsprosenten har økt noe fra 8,4 % i 2015 til 8,7 %, og ligger 5 % over snitt ASSS som er på 8,4 %

Bergen kommune har i flere år hatt som mål å styrke det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og unge. I 2016 ble budsjettet styrket med

14,3 mill., hvorav 10 mill. allokert til flere stillinger i skolehelse-tjenesten i grunnskolen (F232). Kommunens strategi er å arbeide mer

helhetlig og tverrfaglig. De resterende 4,3 mill. ble derfor fordelt til øvrige deler av de kommunale tjenestene rettet mot samme målgruppe,

f.eks. psykologstillinger for familieveiledning og fysioterapeutstillinger for habilitering. Resultater av denne styrkingen fanges ikke opp av

noen av resultatindikatorene som brukes i ASSS Kommunehelse. Indikatorene som viser årsverk per innbygger bekrefter imidlertid at det har

skjedd en skjedd en økning fra 2015 til 2016.

Planen Bergens barn – Byens fremtid ble vedtatt i slutten av 2016, og for tiden arbeides det med implementeringen. Planen omfatter

barnevernstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp til barn og unge. Planen forutsetter at den samlede innsatsen

til barn og unge skal bli mer helhetlig, bedre koordinert, og ikke minst at tidlig innsats skal prioriteres høyere for å forebygge senere og tyngre

hjelpetiltak.

De viktigste satsingsområdene i Bergen kommune innenfor rehabilitering og mestring de siste to-tre årene, har vært oppbygging av

hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi- og responssentertjenester. Hovedmålsettingen med hverdagsrehabilitering er at hjemmeboende skal

gjenvinne tapt funksjon slik at de kan være selvstendige lengst mulig i hverdagen. Velferdsteknologi er velegnet til å understøtte eller erstatte

tapt funksjon slik at den enkelte likevel kan være helt eller delvis selvhjulpen i eget hjem. Hverdagsrehabilitering er nå en tjeneste i full drift i

Bergen med 22,5 årsverk. I tillegg er det 4-5 personer som jobber heltid med implementering av velferdsteknologi. Resultater av denne

satsingen forventes først og fremst å vise seg på indikatorer innenfor ASSS Pleie og omsorg, og da i form av reduserte dekningsgrader for

heldøgns omsorg og hjemmetjenester.

Handlingsplan for den øvrige virksomheten innenfor habilitering/rehabilitering skal legges frem til politisk behandling i løpet av 2017.

Et annet viktig satsingsområde for Bergen kommune har vært oppretting og videre styrking av Senter for migrasjonshelse (føres på F233).

Senter for migrasjonshelse består av lege, helsesøstre, psykologer, fysioterapeuter og annet helsepersonell. I 2016 ble budsjettet styrket med

5,3 mill. finansiert av det ekstraordinære vertskommunetilskuddet for midlertidig asylmottak. Satsingen videreføres i 2017 med kommunale

midler fra andre kilder.

Helsetjenester (2)


ASSS

54

Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra

9,0 % i 2014 til 9,2 % i 2016. Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %.

I Bergen har tallene gått opp fra 9,7 % i 2014 til 10,5 % i 2016. Kommunen prioriterer eiendomsforvaltning høyere enn gjennomsnitt i

nettverket.

Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i

treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i 2016. Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4

m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre

desimalendringer i en treårsperiode.

Bergen har redusert dekningsgraden i perioden, fra 3,2 til 3,1 m2/innbygger i 2016. Kommunen har en dekningsgrad som er betydelig lavere

enn gjennomsnitt i nettverket.

Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med

eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet

på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I

nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i 2016.

Bergen har en økning fra kr 909 i 2014 til 1 088 i 2016. Kommunen ligger over gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til

eiendomsforvaltning.

Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det

er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av

eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større oppgraderinger

(investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for

å ta vare på verdiene i realkapitalen.

I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring 68-70 kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har

økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden.

Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden.

Eiendomsforvaltning (1)


ASSS

55

Bergen kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger betydelig over gjennomsnitt i nettverket. Det er verdifullt at

innsatsen til vedlikehold er stigende i treårsperioden, fra kr 106 pr m2 til kr 151 pr m2.

Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr

også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov.

Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/2012-2016.

Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m. 2016 er gjennomsnitt i nettverket kr 4

023.- Verdiene varierer fra kr 2 435 (Tromsø) til kr 5 558 (Sandnes). Bergen kommune investerte for kr 4 092 pr innbygger i gjennomsnitt pr år i

perioden 2012-2016, og det er over snitt i nettverket.

Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten.

Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på

medarbeidere og på økonomi.

Bergen kommune har et sykefravær som ligger 13 % over nettverkssnitt.

Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal

multiplisert med 30.000 kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den

tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der

man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold.

ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I

påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine

formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse

vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette – og senere nå fram til en indikator som er

så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter.

Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017

Ikke tilgjengelig p.t.

Eiendomsforvaltning (2)

Documents

ASSS og Bergen regnskapsåret 2016...ASSS: Bergen –Bærum –Drammen - Fredrikstad –Kristiansand - Oslo –Sandnes –Stavanger –Tromsø -Trondheim ASSS 22 Pleie- og omsorg: