18
28/09/17 1 AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR diagrammet I dag Hvordan finne avstand Hl stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige farger? Hva er hovedserien? Hvor går grensen mellom stjerne og planet?

AST1010 En kosmisk reise 13 - Universitetet i oslo · 28/09/17 2 Astronomiske(avstander(• Hvordan(vetvi(at nærmeste(stjerne(er4 lysår(unna? • Hvordan(vetvi(at galaksen(vår(er100000

  • Upload
    others

  • View
    1

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

28/09/17  

1  

AST1010  –  En  kosmisk  reise    

Forelesning  13:  Innledende  stoff  om  stjerner:  

Avstander,  størrelsesklasser,  HR-­‐diagrammet  

I  dag  

•  Hvordan  finne  avstand  Hl  stjerner?  •  Hvorfor  har  stjerner  (på  hovedserien)  forskjellige  farger?  

•  Hva  er  hovedserien?  •  Hvor  går  grensen  mellom  stjerne  og  planet?  

28/09/17  

2  

Astronomiske  avstander  

•  Hvordan  vet  vi  at  nærmeste  stjerne  er  4  lysår  unna?  

•  Hvordan  vet  vi  at  galaksen  vår  er  100  000  lysår  i  diameter?  

•  Hvordan  vet  vi  at  nabogalaksen  (Andromeda)  er  2.5  millioner  lysår  unna?  

•  Hvordan  vet  vi  at  de  Werneste  objektene  vi  observerer  er  over  10  milliarder  lysår  unna?    

•  (OBS:  Ingen  av  de  4  svarene  er  like.)  

Parallaksevinkel  

2    AU

28/09/17  

3  

Parallaksevinkel  

•  Det  er  snakk  om  små  vinkler  •  1  grad  =  60  bueminu^er  =  60·∙60  buesekunder  •  1↑° =60´=3600´´  •  Parsec  (pc):  En  parallaksevinkel  på  1  buesekund  

•  1  pc  =  206  265  AU  =  3.26  ly  (se  tavle)  

•  Øvre  grense  (Gaia-­‐satelli^en:  20  000  pc)  

By  NASA/Penn  State  University  -­‐  h^p://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA18003  (image  link),  Public  Domain,  h^ps://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=32393431  

28/09/17  

4  

Proxima  Centauri  

By  ESA/Hubble,  CC  BY  3.0,  h^ps://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=29263039  

Proxima  Centauri  

•  Parallaksevinkel:  0.768´´  •  Avstand:  𝑑= 1  pc/0.768 =1.302  pc  •  OBS:  Mindre  vinkel  à  større  avstand!  •  1  pc=3.26  ly  •  1.302  pc=1.302⋅3.26  ly≈4.24  ly  

28/09/17  

5  

By  FrancescoA  -­‐  File:Near-­‐stars-­‐past-­‐future-­‐de.svg,  CC  BY-­‐SA  3.0,  h^ps://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=15486327    

Et  problem  

•  Parallaksemetoden  har  en  øvre  grense  •  Hva  gjør  vi  når  objekter  er  for  langt  unna  Hl  at  vi  kan  måle  parallaksevinkel?  

28/09/17  

6  

Fluks  (energifluks)  

•  Effekt:  Energi/Hd  

•  Fluks:  Effekt/areal    

•  “Hvor  mye  energi  (fra  stråling)  per  sekund  treffer  en  detektor  med  overflate  1   m↑2 ?”  

•  Enhet:  Wa^  per  kvadratmeter  (W/ m↑2 )    

Tilsynelatende  størrelsesklasse  

•  “Hvor  sterkt  lyser  stjernen  på  na^ehimmelen?”    

•  Kan  sammenligne  fluksen  fra  ulike  stjerner  

•  𝑚↓1 − 𝑚↓2 =−2.5  log↓10 (𝐹↓1 /𝐹↓2  )  

Ikke  pensum  

28/09/17  

7  

Tilsynelatende  størrelsesklasse  

Objekt   m   M   d  (pc)  Solen   -­‐26.7  Fullmånen   -­‐12.6  Sirius  (mest  lyssterke  stjerne)   -­‐1.47  Proxima  Centauri  (nærmeste  stjerne)  

+11.1  

•  Maksgrense  (teleskop):  𝑚≈+30    

•  OBS:  Mindre  (mer  negaHv)  𝑚  à  større  lysstyrke  

Absolu^  størrelsesklasse  

•  Tilsynelatende  størrelsesklasse:  “Hvor  sterkt  lyser  stjernen  se^  fra  jorden?”    

•  Absolu^  størrelsesklasse:  “Hvor  sterkt  lyser  stjernen  egentlig?”  

•  Definisjon:  Absolu^  størrelsesklasse  𝑀  er  lik  den  Hlsynelatende  størrelsesklassen  10  pc  unna  stjernen      

28/09/17  

8  

Absolu^  størrelsesklasse  

Objekt   m   M   d  (pc)  Solen   -­‐26.7   +4.83  Fullmånen   -­‐12.6   +32.46  Sirius  (mest  lyssterke  stjerne)   -­‐1.47   +1.42  Proxima  Centauri  (nærmeste  stjerne)  

+11.1   +15.60  

•  Månen  ikke  synlig  i  en  avstand  på  10  pc  (𝑚>30)    

•  Igjen:  Mindre  𝑀  à  større  lysstyrke  

Hva  har  de^e  med  avstand  å  gjøre?  

Objekt   m   M   m  -­‐  M  Solen   -­‐26.7   +4.83  Fullmånen   -­‐12.6   +32.46  Sirius  (mest  lyssterke  stjerne)   -­‐1.47   1.42  Proxima  Centauri  (nærmeste  stjerne)  

+11.1   +15.60  

28/09/17  

9  

Hva  har  de^e  med  avstand  å  gjøre?  

Objekt   m   M   m  -­‐  M  Solen   -­‐26.7   +4.83   -­‐31.53  Fullmånen   -­‐12.6   +32.46   -­‐45.06  Sirius  (mest  lyssterke  stjerne)   -­‐1.47   1.42   -­‐2.89  Proxima  Centauri  (nærmeste  stjerne)  

+11.1   +15.60   -­‐4.50  

Mindre  m  –  M  betyr  kortere  avstand!  (Større  =  lenger  avstand)  

Avstandene  i  parsec  

Objekt   m   M   d  (pc)  Solen   -­‐26.7   +4.83      Fullmånen   -­‐12.6   +32.46      Sirius  (mest  lyssterke  stjerne)   -­‐1.47   1.42   2.6  Proxima  Centauri  (nærmeste  stjerne)  

+11.1   +15.60   1.3  

𝑚−𝑀=5log↓10  (𝑑)−5   

28/09/17  

10  

Logaritme:  

�10↑log↓10  (𝑥)  =𝑥  

Logaritmen  Hl  et  tall  er  det  du  må  opphøye  10  i  for  å  få  de^e  tallet  som  svar  

𝑚−𝑀=5log↓10  (𝑑) −5  

𝑑=100  

”Hvilket  tall  skal  jeg  opphøye  10  I  for  å  få  100  som  svar?”  

log↓10  (100) =2  

28/09/17  

11  

•  4  •  3  •  2  •  1  •  0  •  −1  

Lineær  skala  

Logaritmisk  skala  

•  10↑4   •  10↑3   •  10↑2   •  10↑1   •  10↑0   •  10↑−1   

28/09/17  

12  

Logaritmisk  skala  

•  10000  •  1000  •  100  •  10  •  1  •  0.1  

Gir  plass  Hl  veldig  små  og  veldig  store  størrelser  i  samme  graf  

Hvordan  vet  vi  absolu^  størrelsesklasse?  

Objekt   m   M   d  (pc)  Sirius  (mest  lyssterke  stjerne)   -­‐1.47   1.42   2.6  Proxima  Centauri  (nærmeste  stjerne)  

+11.1   +15.60   1.3  

10  pc  unna  er  for  langt  å  reise  for  mennesker/satelli^er  (foreløpig)  

28/09/17  

13  

Hertzsprung-­‐Russell-­‐diagram  

Vi  vet  temperaturen  Hl  stjernen  

Leser  av  Sirius  A:  𝑀=1.42  

28/09/17  

14  

Men  hvordan  visste  vi  temperaturen?  

Stjernas  fargespekter  (sort  legeme:  Wiens  lov)  

Kan  også  ser  e^er  ioner/molekyler  (spektrallinjer)  

28/09/17  

15  

Hvordan  finne  avstand  Hl  en  stjerne?  

•  Ved  å  se  på  den  dominerende  fargen  finner  vi  ___________  Hl  stjernen  med  Wiens  lov  

•  Med  et  Hertzsprung-­‐Russel-­‐diagram  finner  vi  dere^er  _________________________  

•  Ved  å  måle  lysstyrken  Hl  stjerna  se^  fra  jorden  finner  vi  _________________________  

•  Formelen  𝑚−𝑀=5log↓10  (𝑑/10  pc )   har  nå  bare  én  ukjent  størrelse:  ________________    

•  (Fyll  inn  ordene  som  mangler.)  

Vi  leste  av  langs  kurven  i  diagrammet  

28/09/17  

16  

80-­‐90%  av  stjernene  (inkl.  Solen)  er  her  

Men  ikke  alle!  

Hovedserien:  Fusjonerer  H  à  He  

28/09/17  

17  

Avlesningen  vår  forutse^er  at  Sirius  A  er  en  hovedserie-­‐stjerne  (noe  den  er)  

Røde  kjemper:  He  à  C,  N,  O  

28/09/17  

18  

Superkjemper:  Enda  senere  fase  

Hvite  dverger  (lik  av  små  stjerner)