27

Atlanterhavsflygaren thor solberg

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Eventyrleg om flypioneren Thor Solberg. Biografi av Dag H. Nestegard.

Citation preview

Page 1: Atlanterhavsflygaren thor solberg
Page 2: Atlanterhavsflygaren thor solberg

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 1

Page 3: Atlanterhavsflygaren thor solberg

Dag H. Nestegard

AtlanterhavsflygarenThor Solberg

– ei røvarhistorie

Samlaget Oslo 2013

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 3

Page 4: Atlanterhavsflygaren thor solberg
Page 5: Atlanterhavsflygaren thor solberg

Innhald

Forord 9

Newfoundland, august 1932 13Oppvekst ved havet 16Helten Amundsen 20Ørner over Solberg 22Luftfarten var i gang 24Wright brothers 25Blériot kryssa kanalen 26

Bergen 28Tryggve Gran kryssa Nordsjøen 28Den raude baron 32Full fart på Harley-Davidson 34Møte med Amundsen 36

Skilsmisse og båten til Amerika 38Kolonien som dreiv inn frå havet 38The Roaring Twenties 39Det norske Brooklyn 40Lapskaus Boulevard 41Charles Lindbergh 43Nytt fly til 14 000 dollar 47Flyging i blinde 48Naudlanding i fengsel 49

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 5

Page 6: Atlanterhavsflygaren thor solberg

6� innhald

Møtte kjærleiken – igjen 56Floyd Bennet Field 57Kritikk frå Tryggve Gran 61Slått av Jimmie Mattern 62Andre forsøk 62Dåp og motortrøbbel 65Tredje og fjerde forsøk 67

Kryssinga av Atlanterhavet 68Mot Grønland 69Månelanding på Solberg 79

Etablering på Vestlandet 83Utanlandske turistar i vestlandske fjordar 83Vendereis 9. april 86

Amerika igjen – New Jersey 87Ny skilsmisse, nytt ekteskap 88President Roosevelt 89The Civilian Pilot Training Program 91Gladys 93Base på Flatøy ved Bergen 95Flystyrt og havari i Hardanger 97Amerika – Fornebu – Bergen 100Waldorf Astoria 101Solbergbukta i Antarktis 101

Jarlsberg flyplass 103Til Nordpolen med Miss Boyd 104Ville kjøpe Jarlsberg 106Landing i Bedehusland 107Onkel Mads 108Gav han opp? 109Havari i Breheimen 110

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 6

Page 7: Atlanterhavsflygaren thor solberg

innhald� 7

Fekk omsider kjøpe Jarlsberg 112Likviditetsproblem 1114Siste ferd 118

Etterord 124

Takk 130

Notar 132

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 7

Page 8: Atlanterhavsflygaren thor solberg

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 8

Page 9: Atlanterhavsflygaren thor solberg

Forord

Thor Solberg (1893–1967) var den første nordmannen som flaug fråAmerika til Noreg. Allereie under den første verdskrigen bestemtehan seg for å krysse storhavet, men det skulle gå mange år før hanklarte det. I 1935 blei han så ein av dei første som kryssa Atlanterha-vet i lufta. Flyet er i dag utstilt på Norsk Teknisk Museum i Oslo.

Atlanterhavsflygaren Thor Solberg var ein sjarmerande mann, fullav humor og galskap og med eit stort mot. Han flaug høgt, naud-landa 25 gonger berre i Amerika og mista nesten livet under eit fly-krasj i Hardanger. For meir enn 70 år sidan dreiv han ruteflyging påVestlandet.

Vestlendingen Solberg voks opp i ein sjørøvarkultur prega av einslags godlynt demokratisk kystanarkisme nord for sildebyen Florø påslutten av 1800-talet. Frå små kår utvandra han så til Amerika. I NewYork kom han raskt inn i flymiljøet som la grunnlaget for «The Gol-den Age of Aviation». Der møtte han tidas store heltar, som flygaraneCharles Lindbergh og Amelia Earhart. Lindbergh blei verdsberømtdå han i 1927 flaug solo nonstop frå New York til Paris. Få år etterblei Earhart den første kvinna som flaug aleine over Atlanteren. OgsåSolberg var ein dristig eventyrar, som fekk ei høg stjerne i den norskekolonien i Brooklyn med eiga forretning på paradegata Fifth Avenue.

Men han var også ein røvar som skal ha skrive brev til presidentRoosevelt under krigen med varsel om at tyske bombefly kunne nåNew York frå basar på Grønland. Solberg seier sjølv at Rooseveltinviterte han inn til ein kopp kaffi i Det kvite hus for å snakke omdette.

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 9

Page 10: Atlanterhavsflygaren thor solberg

10� forord

Seinare under den andre verdskrigen utdanna Solberg fleire tusenpilotar for det amerikanske forsvaret. Etter krigen etablerte han fly-skule på Jarlsberg i Vestfold, der han utdanna fleire hundre norskesivile flygarar. I dag driv barna frå det tredje ekteskapet hans framleisflyskule på Thor Solberg Airport i New Jersey. Sjølv er han gravlagdpå kyrkjegarden i Florø.

• • •

For eigen del har eg alltid sett på Thor Solberg som ein mytisk skik-kelse, ein eventyrfigur frå farne tider. Lokalt i Florø er folk stolte avsmåbrukarsonen frå Årebrot som tok båten til New York og flaugheim igjen. Thor Solberg arbeidde seg opp frå ein fiskarbondekulturved Nordsjøen og blei ein klassisk antihelt som trass motgang ognederlag klarte å realisere draumen om å bli den første nordmannensom flaug frå Amerika til Noreg. Då han kryssa Atlanterhavet, varhan over 40 år gamal. For den bragda fekk han stor presseomtale isamtida, sjølv om han i dag er gløymd av dei aller fleste, om ein serbort frå folk som er særleg interesserte i den tidlege luftfarten.

Men kva er sant og kva er skrøner om flypioneren Thor Solberg?Han kom til Amerika i reklamens store gjennombrotstiår og forstodmed ein gong kva som skulle til for å bygge opp merkevara «ThorSolberg». Difor brukte han mange timar på å posere i studioet tilfotograf Knut Vang i Brooklyn og var ofte intervjua i lokalaviseneNordisk Tidende og Norgesposten. Under kryssinga i 1935 filma hanturen frå cockpiten og hadde samarbeidsavtale med New York Timesundervegs for å sikre seg omtale i storavisa. Ruta han flaug, kalla hanLeiv Eiriksson-ruta, fordi dette hadde ein særleg klangbotn i den nor-ske kolonien i Brooklyn, der det budde meir enn 60 000 patriotiskenordmenn på den tida. Thor Solberg sa aldri nei til ein journalist.Difor er kjeldene mange både her heime og i Amerika. Denne bokaer eit forsøk på å finne svar på alle spørsmåla som omgir ein av våretidlegaste flypionerar. Er det til dømes sant at det var Amundsen somfekk han til å fly over Atlanterhavet? Og kva med Jarnkrossen som

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 10

Page 11: Atlanterhavsflygaren thor solberg

forord� 11

stornazisten Hermann Göring ville gi han etter kryssinga i 1935, ogsom han takka nei til? Og den skriftlege åtvaringa til Roosevelt om atHitler kunne komme til å bombe den amerikanske austkysten? Ettermøtet i Det kvite hus skal Roosevelt ha sendt to amerikanske kyst-fartøy til Grønland, der dei fann ein militær delegasjon frå Berlinsom var i full sving med å undersøke øya.

Det er også uklårt kvifor han flaug med eventyraren Louise Boydtil Nordpolen etter krigen. Boyd var ein eksentrisk amerikansk millio -nær, fotograf og polfarar av indiansk opphav. Og det er uvisst korgodt han faktisk kjende den største av dei norske flygarheltane, sør-lendingen Bernt Balchen. Så dukkar den svenske tungvektsmeistereni boksing Ingemar «Ingo» Johanson opp, og verdsstjerna SonjaHenie. Spørsmåla var mange før eg bestemte meg for å skrive denneboka. Ikkje uventa dukka det opp fleire undervegs.

• • •

Sjølv er eg fødd i Florø året etter at Thor Solberg døydde. Fordi slektami har hytte i Årebrotsundet, ikkje langt frå garden Solberg, er egvaksen opp med alle desse historiene om flypioneren frå Årebrot. Dåeg gjekk på gymnaset i Florø midt på 1980-talet, tok eg også flytimar.Interessa for luftfart har alltid vore der, og i dei dagar hadde Widerøebase i Florø. Eg brukte mykje tid i det miljøet og hadde fleire fly-kapteinar som instruktørar. Så blei det journalistikk og NRK for mindel, men spørsmåla om Thor Solberg har alltid lege der. Seinare vareg presserådgivar for to samferdselsministrar. Også då sysla eg medluftfart. Ein av desse statsrådane, sogningen Liv Signe Navarsete, saofte i innlegga sine at i vårt land er luftfart å rekne som kollektivtra-fikk. Ho sikta då til det velutbygde kortbanenettet som dåverandesamferdselsminister Håkon Kyllingmark (H) og flypioneren ViggoWiderøe la grunnlaget for på 1960-talet, dei såkalla kyllingmarkene.I 1971 blei Florø Lufthamn ein av stoppestadane på dette finmaskanettet av småflyplassar.

Då hadde Thor Solberg vore død i fleire år, men i dag står det ein

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 11

Page 12: Atlanterhavsflygaren thor solberg

12� forord

statue av han framfor inngangen, og gata som går forbi, heiter ThorSolberg-vegen.

Korleis var han så som type? Mange som møtte Thor Solberg, for-tel om ein slags varm kolibrienergi. Det kan høyrast svevande ut,men i den observasjonen ligg det ein referanse til den vesle trekkfu-glen som kvar haust flyr over store avstandar frå Canada og heilt sørtil øyane i Mellom-Amerika.

• • •

Denne boka er eit forsøk på å finne ut kva som er den faktiske histo-ria om flypioneren frå Årebrot. Men boka handlar også om pioner-tida for luftfarten meir generelt og om den norske kolonien i Brook -lyn. Thor Solberg frå Årebrot bestemte seg tidleg for å bli berømt,men før han kunne stige til nye høgder, måtte han nå botnen.

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 12

Page 13: Atlanterhavsflygaren thor solberg

Newfoundland, august 1932

I 1500 fots høgde flyr dei inn i ein regnstorm med tjukk skodde.1

Klokka nærmar seg midnatt, og dei har vore i lufta sidan grålysinga,då dei tok av frå Floyd Bennet Field i New York. Thor Solberg prø-ver å svinge mot venstre, så mot høgre, for å komme seg ut av stor-men, men til inga nytte. Vil dei nå Oslo, slik planen er? Bak han mel-der telegrafisten Carl Oscar Petersen om sviktande samband. Solbergbestemmer seg for å stige så høgt han kan i eit forsøk på å kommeover stormen. Dei når 5000 fot, og regnet går over til snø og is.

Situasjonen går frå vondt til verre. Dei har null sikt, flyr i blinde,veit ikkje om dei er over land eller sjø. Isen legg seg på forgassaren,motoren fuskar, og Solberg tar flyet ned til lågare høgder, menmaskina harkar berre meir. Til slutt stoppar forgassaren heilt, og deikjenner den snikande kulden frå høgda dei er i. Solberg får auge påei lita rift i skodda og bestemmer seg for å gå ned. Fortare og fortaregår det nedover mot dei svake lysa han skimtar gjennom skodde ogregn. Lenger ned blir lysa til fiskebåtar på kvar side av ei bukt. Idethan sirklar for å lande, får Solberg brått auge på ein mørk skugge rettforut. Det er ein fjellvegg. Raskt legg han flyet over på sida og unn-går så vidt fjellet med få tommars klaring. Den skarpe svingen leggflyet sterkt over, og venstre vengje slår i sjøen med eit plask. Flyge-maskina rettar seg opp i vatnet og tippar svakt framover med moto-ren ned. Solberg løyser ut beltet og prøver å komme seg ut av fly-kroppen på venstre side, men det går ikkje. Motsett side er blokkertav utstyr, så det går heller ikkje. Han må opp gjennom taket, over olje-tanken. Thor Solberg ålar seg opp, og unngår så vidt ei metallkasse

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 13

Page 14: Atlanterhavsflygaren thor solberg

14� newfoundland, august 1932

som kjem styrtande. Ei kanne festa i veggen reddar han frå eit møtemed kassa. Han kjem seg ut av kabinen, sym under flykroppen overtil den andre sida og roper på telegrafisten. Petersen er også ute i vat-net etter å ha blitt slengt mot bensintanken og i sjøen med heileradioutrustinga på seg. Ute på vengjespissen møtest dei og tar kvar-andre i hendene i gjensidig glede over at dei er i live og utan alvorlegekvestingar. Dei fattar ikkje korleis dei kunne unngå døden. Haddedei kollidert med fjellet, hadde flyet eksplodert.

Radioutstyret er no sjølvsagt heilt ubrukeleg. Dei ser eit lys bevegeseg i mørkret inne på land og roper på hjelp. Petersen klarer å lirke utei lommelykt frå den havarerte flykroppen, og med den signalisererhan mot stranda. To fiskarar ser lysa, og etter ein halvtime er robåtenute ved flyvraket. Dei får vite at dei er i Darby’s Harbour, PlacentiaBay på Newfoundland. Det er ei lita kystbygd dei er komne til, ogdet bur ikkje mange sjelene her. Dei får med seg det aller viktigaste,og forsikrar seg om at flyet framleis held seg flytande, før dei ror tillands. Her får dei varmen i seg, mat og drikke, og fortel om plananeom å fly over Irland og til Noreg. Planar som havarerte då motorenstoppa i skylaget over dei.

Etter maten ror dei ut til flyet for å dra det mot land og opp påstranda. Flyet, ein Bellanca K, som Thor Solberg betalte 11 000 dollarfor midt under den verste depresjonen, er totalvrak.2 Investorane vilikkje like det når dei får meldinga om havariet. Forsøket på å fly fråNew York til Oslo er finansiert av nordmenn busette i Brooklyn,mellom anna fotograf Knut Vang og gründeren Ole Axelsen, menden største donatoren er Enna Jettick Shoe Company, eigd av forret-ningsmannen, flyentusiasten og mesenen Fred L. Emerson. Difor erflyet, «Enna Jettick», kalla opp etter selskapet hans, ein av dei størsteskoprodusentane i Amerika.3 Også den norskamerikanske flyheltenBernt Balchen har gitt finansiell støtte. Planen var å fly frå New Yorkvia Newfoundland og over Atlanterhavet mot Oslo. Carl OscarPetersen frå Borre i Vestfold blei spurd om å vere med som radio-mann, fordi han var med på den første Byrd-ekspedisjonen tilAntarktis i 1928.

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 14

Page 15: Atlanterhavsflygaren thor solberg

newfoundland, august 1932� 15

• • •

Solberg og Petersen var ikkje dei einaste som flaug ut frå Floyd Ben-net denne dagen. Ein annan norskamerikanar, Clyde Lee (frå detnorske namnet Lie), og amerikanaren John Bockhorn tok også av fråsame flyplass med same flytype og same mål. Flyet var døypt «Store-fjell», men dei kom aldri fram til Oslo. Dei klarte seg gjennom stor-men og nådde Harbour Grace på Newfoundland. Så heldt dei framneste dag, med drivstoff til ein ny etappe på 37 timar. Etter at dei tokav frå Harbour Grace høyrde ingen frå dei meir. Truleg forsvann deii bølgjene ein stad mellom Canada og Irland.

For Thor Solberg var den bitre sanninga at han hadde tapt alt.Det første forsøket på å fly til Noreg stranda i ei bukt på Newfound-land. I Oslo venta kona Ingerid og fleire av brørne, innlosjerte påfasjonable Hotel Continental. Då meldingane frå Newfoundlandnådde dei, sa fru Ingerid til Aftenposten at no fekk ikkje mannendrive med dette lenger.4 Han måtte legge frå seg planane om å bliden første til å fly frå Amerika til heimlandet og heller konsentrereseg om rammeforretninga dei dreiv i Brooklyn. Men han kunne fålov å fly i New York. Thor Solberg returnerte så til Amerika for å taopp att det gamle arbeidet sitt med taxiflyging, turar med annonse-banner og sightseeing med turistar.

Samarbeidet med radiomannen Carl Oscar Petersen blei det ogsåslutt på. Petersen var seinare med på endå ein Byrd-ekspedisjon, førhan døydde hausten 1941 og blei gravlagd på den amerikanske æres -kyrkjegarden Arlington i Washington D.C. for innsatsen sin samanmed Byrd.5 Då Petersen døydde, var han løytnant i den amerikanskemarinen.

For Thor Solberg var dette botnen. I meir enn ti år hadde han plan-lagt kryssinga. Han var fødd i små kår nord for Florø og hadde ikkjefått noko gratis i livet. Med sterk vilje og eit ukueleg mot hadde hanjobba seg opp, først til Florø, deretter til Bergen, så med amerika -båten til Brooklyn og New York. Heile tida med draumen om å flyAtlanteren heim igjen. Thor Solberg var sjølvlært på dei fleste av

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 15

Page 16: Atlanterhavsflygaren thor solberg

16� newfoundland, august 1932

livets område og arbeidde som snikkar og rammemakar heile vegentil Amerika. Sakte, men sikkert hadde han klart å skrape saman nokpengar til flyet som skulle gi han heltestatus i heimlandet. Planen varå bli berømt, og lenge såg det ut til at han ville lukkast. Han var eindristig mann som likte å ta sjansar, var glad i fart og elska å arbeide.Dette var ein mann som aldri gav opp, ikkje eingong når livet var påsitt aller mørkaste. No var tida i ferd med å renne ut. Reisa frå Åre -brot til Amerika var lengre enn han hadde trudd. Thor Solberg varsnart 40 år. Alle dei andre flygarheltane var i 20-åra. Men sunnfjor-dingen Solberg var seig og nekta å sleppe draumen han bar på.Denne stayerevna hadde kosta han eit havarert ekteskap og klammerimed skattestyresmaktene i Bergen før han utvandra til Amerika. Deisiste ti åra hadde han satsa alt på å bli førstemann som flaug overAtlanterhavet heim til gamlelandet. No var alt tapt.

Oppvekst ved havet

Thor Solberg voks opp i den veglause bygda Årebrot, som ligg påkysten mellom Florø og Måløy. Småbruket ligg der framleis medhavet rett på og fjellet i ryggen. Under det rike sildefiske vest forFlorø på 1860-talet etablerte det mektige handelshuset Køhler seg iytre Sunnfjord. Selskapet kjøpte opp land og bygde fleire størreanlegg. Thor Hansen Ytre-Vigene, morfaren til Thor, kom då fråHardanger til Kinn for å arbeide hos Køhler som bas for notbrukahans.6 Gamle-Thor var gift med Kristi Larsdatter, også ho frå Har-danger. Morfaren gjorde det godt, og då Køhler gjekk konkurs,kjøpte han eit stort område nord for Florø av buet. Han slo seg nedder mellom fjellet og stranda og tok namnet Husefest. Med tida delteGamle-Thor opp eigedomen i ulike teigar. To søner fekk eigne bruki Husefest, sonen Kristoffer fekk Seljestokken, medan dottera Gun-hild fekk staden Solberg då ho i 1884 gifta seg med Simon Ludvigsenfrå Solheim i Norddalsfjord, ein fjordarm lenger sør.7

Myra Simon og Gunhild overtok, låg ved Nordsjøen og langt fråfolk. Området blei kalla myra, fordi det i praksis var det det var. Ei

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 16

Page 17: Atlanterhavsflygaren thor solberg

newfoundland, august 1932� 17

gjørmete myr, full av surklande krattskog som det var vanskeleg å taseg fram i. Simon og Gunhild blei nyryddarar. Dei brukte mykje tidpå å bryte stein og grøfte for å rydde plass til fruktbar mark der deikunne dyrke poteter og andre grønsaker. Dei to første barna bleifødde i Husefest og på Solheim i Norddalsfjord.8 Med to velskapteungar kom så den vesle familien til Solberg og kunne flytte inn der i1889.9 Huset var lite og blei påbygd i fleire omgangar. Med tida fekkGunhild og Simon 11 barn. Thor Livius Simonsen blei fødd på Sol-berg 28. mars 1893, som nummer fire i rekka. Vesle-Thor fekk namnetter morfaren. Guten fekk etter kvart fem søstrer og fem brør. Densiste broren, Harald, blei fødd i 1908, det året Thor fylte 15.

På Solberg var faren stadig på farten, mens mora Gunnhild steltehus og heim. Simon hadde underoffisersskule og var utdanna tømrar.Han bygde sjølv opp husa på Solberg, våningshus, løe med fjøs, eld-hus, utedo, stor bu og fleire naust. Han maura på all sin dag og var einarbeidskar av dei sjeldne.10 Simon bygde også gamleskulen som låg påUra, og saga ved elva. Tømmer til alle bygningane henta han frå eigenskog. Ved sida av å bygge og drive garden bygde Simon også fleire husinne i Florø. For å komme dit sigla han med færingen Gullskjær.Simon rodde også nord til Bremangerpollen på torskefiske om vinte-ren. Som om ikkje det var nok, sat han i Kinn heradsstyre midt på1890-talet. Der sat også brørne Mads og Gjert frå Norddalsfjord.11

Samfunnsengasjementet var der – og tilliten frå folk som valde dei inn.I heimen gjorde kona Gunhild sin del av jobben mellom barne-

fødslar og graviditet. Ho hadde sut for alle og gjorde ikkje skilnad pånokon, blir det sagt.12 Gunhild heldt også styr på alle dyra på garden,som skulle ha mat både tidleg og seint.

Simon Solberg var elles ein svært religiøs mann. Han heldt sjølvandakt på garden kvar søndag, gjerne ute på bakken framfor hovud-huset. Då var det høgtlesing frå postillen13 (andaktsbok), og gud nådeden som lo eller prata. Ukristeleg framferd blei slått hardt ned på.Han brevveksla heile livet med den kjende helvetespredikanten OleHallesby, som seinare blei professor på Menighetsfakultetet i Kristia-nia. Simon var ein streng far. Likevel heiter det at han brydde seg om

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 17

Page 18: Atlanterhavsflygaren thor solberg

18� newfoundland, august 1932

ungane sine og ville dei godt. Men det var gutane som var viktige. Jen-tene var andresortering. I andre etasje på garden hadde dei eitt romfor gutar og eitt for jenter. Guterommet var mot sør og jenterommetmot det ugjestmilde nord. På arka låg Simon og Gunhild med utsikttil fjellet bak. Simon hadde streng kustus og var frykta av fleire avungane. Men sjølv om Bibelen var viktig, var også Snorre på plass ibokhylla. Og kjærleiken til fedrelandet var sterk, noko som kom klårtfram då tyskarane invaderte landet i aprildagane 1940.

Sjølv om Simon var ein arbeidskar, var det på mange måtar Gun-hild som var den sterkaste av dei to. Ho kunne stoppe blod og varmykje brukt som jordmor både på fastlandet og i øyane. Ho blei ogsåtilkalla ved sjukdom, fordi ho kunne lækje med urter og gamle kjer-ringråd. Dottera Sigrun fortel at ein gong ho hadde betennelse i einfot, stoppa mora betennelsen ved hjelp av ei blodigle ho hadde hentai eit vatn oppe på fjellet. Ei anna historie om evnene til mora som gårigjen i familien, er denne: Då barna var små, fekk Simon nyrebek-kenbetennelse, og dette var før penicillinet var oppfunne. For mangevar ein slik sjukdom jamgodt med døden. Simon forstod at det gjekkmot slutten og rakk å slå saman ei kiste til seg sjølv, før han blei senge -liggande oppe på hemsen. Men kona Gunhild stelte han med urterog varme omslag til den frykta sjukdomen langt om lenge slepptetaket. Kista blei ståande ubrukt i naustet til det blei rive lenge etterkrigen.

På garden hadde dei hest og kyr, kalvar, sau, høner og gris. Simonslakta dyra sjølv, og kona garva skinn. Han klipte, og ho karda,strikka, vov og sydde til heile familien. Han laga også møblar som eri bruk på Solberg den dag i dag, og tresko til alle ungane. Gunhildlaga klede til alle dei elleve ungane, og til jul fekk jentene skjørt.

Familien stod seg godt økonomisk og hadde ingen vanskar med åfø opp ein stor familie. Barna lærte tidleg å arbeide, og alle måtte veremed på det som skulle gjerast. Dei banka torv og gjekk i utmarka forå mjølke. Mjølka helte dei i spann som dei sette i bekken, slik at hoskulle halde seg fersk. Leik fekk dei også tid til, som å springe omkapp og gøyme seg mellom hesjene. På folkeskulen var disiplinen

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 18

Page 19: Atlanterhavsflygaren thor solberg

newfoundland, august 1932� 19

stram med godt 20 elevar i klassen. Frå skulestova kunne dei sjå vest-over i havet.

Søstera til Thor, Sigrun, fortalte i eit intervju med Firdaposten på95-årsdagen i 1997 at om somrane måtte dei opp i femtida for å snugraset som var slått dagen før.14 Lenger utpå morgonen var det inn tilfrukost, og så var det ut att og arbeide igjen til klokka blei 12. Då vardet middag, ofte med sild og poteter. Kjøt fekk dei berre om sønda-gen. Etter middag var det ut å snu meir på graset, slik at det tørka.Dyra var i utmarka, og kyrne måtte mjølkast morgon og kveld eineller annan stad mellom Husefest og Uradalen, som er eit stykke veg-laust terreng på fleire kilometer. Ofte måtte ungane mjølke aleine.Dei hadde spekesild å lokke med og tørka torskehovud eller andresalte bein.

For myraungane, som dei blei kalla, handla livet mest om åarbeide. Sigrun fortel at søstera Kristi var berre fem år gamal då holærte å sette poteter. Men om søndagane var det bannlyst å arbeide,for det var synd. Leksene måtte dei for det meste lære utanboks,bibelsoga, forklåringa og salmevers. Då ungane langt om lenge skullekonfirmerast, var det å ro til Florø, der dei las for presten. Når deikom heim, var det å gå i marka og mjølke kyrne igjen. Solberganeheldt seg mest for seg sjølve. Dei hadde alle gode evner, men arbeidetvar alltid det viktigaste og samhaldet sterkt.15

Etter nokre år fekk Kristi, eldste søstera til Thor, tvillingar utan åvere gift. Dette var ei stor skam på den tida, og på bygda gjekk slad-deren. Så ille var det at naboane nekta å selje mjølk til dei.16 FarenSimon var rasande over denne skandalen. Far til tvillingane budde iBergen, der han arbeidde som skomakar, men tvillingane var føddeheime i kammerset på Solberg. Midt under den verste striden komdet bod frå tanta til Thor. Rakel, som var søster til Simon, budde iEikefjord, der ho hadde gifta seg til namnet Kalsvik. Ho kom medtilbod om å ta seg av ein av ungane. Det høyrer med til historia atRakel på dette tidspunktet var enke og sjølv hadde åtte ukonfirmerteungar å fø på frå før.17

Solbergane var driftige og nyskapande. Seinare, då ungane var store

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 19

Page 20: Atlanterhavsflygaren thor solberg

20� newfoundland, august 1932

og dei fleste hadde reist ut, bygde Simon ei vindmølle som produ-serte lys. Dette var i mellomkrigstida og fleire tiår før elektrisitetenkom til Årebrot.18

Familien Solberg bestod av rasjonelle folk, prega av både mot ogvilje. Dette er eit særkjenne ved ungane, som også har ei sterk mot-standshistorie der søstera Sigrun er den mest kjende.19 Under krigengøymde Sigrun mange som var på rømmen frå tyskarane, og fekk deiover til Shetland. Då radiostasjonen «Roska» like ved Årebrot bleioppdaga av tyskarane våren 1945, skaut tyskarane gjennom hytteveg-gen og drap den lokale helten Atle Svardal.20 Svardal var utdannaradiotelegrafist frå England og arbeidde for etterretninga med rap-portar om fiendtlege skip langs leia. Rapportane frå «Roska» var vik-tige for allierte flyåtak på tyske konvoiar i krigens siste dagar. Svardalblei tildelt St. Olavsmedaljen med eikegrein, Krigsmedaljen og Dis-tinguished Cross.21 Etter at tyskarane drap Svardal, rømte SigrunSolberg over fjellet til slekta i Grøndalen. Dette er ei strekning påfleire mil i ulendt terreng.

Broren Harald blei arrestert våren 1941. Han blei då overført tilBergen og vidare til Akershus. Deretter til Hamburg-Fuhlsbüttelhausten same år og vidare til Rendsburg og Dreibergen, der han sattil freden kom.22 Eldstebroren Ludvig var med på å gi ut illegale avi-ser under krigen. Hausten 1941 kom han seg over til Shetland.

Helten Amundsen

Då Roald Amundsen sigla mot Nordvestpassasjen for å finne sjø -vegen mellom Atlanterhavet og Stillehavet i 1903, var Thor ti år. Avi -s ene var fulle av historier om Amundsen, som på dette tidspunktetvar mest kjend som styrmann på den belgiske Antarktis-ekspedisjo-nen som marineløytnanten Adrien de Gerlache hadde utrusta like førhundreårsskiftet. Avisene skreiv mykje om den dramatiske hendingadå skuta Belgica fraus fast i isen og dreiv omkring i over eitt år. Påden måten blei ekspedisjonen den første til å gjennomføre ei over-vintring i Antarktis. For mannskapet var dette ein katastrofe, og

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 20

Page 21: Atlanterhavsflygaren thor solberg

newfoundland, august 1932� 21

leiinga hadde problem med å takle situasjonen, med isolasjon, psy-kisk stress, kulde og mørke. Etter kvart var skjørbuk og depresjon iferd med å ta overhand, og ein av vitskapsmennene døydde av hjar-tesvikt. Men takka vere skipslegen, godt hjelpt av Amundsen, bleiekspedisjonen redda av ein diettkur av sel- og pingvinkjøt og dess -utan det dei kunne få til ved eiga hjelp med lys og varme. Avisenegjorde ein grundig jobb, og no var den same Amundsen klar forNordvestpassasjen. På Solberg slukte dei kvart ord om mannen.

Heilt frå 1500-talet hadde europearane fundert på om det varmogleg å sigle nord for Canada og dermed nå raskare fram til dei rikehandelsområda i Kina og Det fjerne Austen. Leitinga etter ei slik ruteutvikla seg seinare til rein geografisk oppdagingstrong og førte til atNordvestpassasjen blei eit mytisk mål, på linje med Nord- og Sør -polen. Avisene var fulle av historier om dette. Vanskane med å finnevegen gjennom arkipelet nord for det kanadiske fastlandet var basertpå fleire faktorar. Først og fremst var det isen. I tillegg er området einlabyrint av øyar, sund, bukter og kanalar som ikkje blei særleg godtkartlagde før tidleg på 1900-talet. Mangelen på kart og ein idé omkva som fanst av land og sjø i regionen, saman med tåke og is, gjerdet lett å forstå at sjøfolk kunne sigle gjennom det breie Hudsonsun-det og inn i den svære Hudson Bay og tru at dei måtte ha komme tilhavet på den andre sida. Andre snudde ved inngangen til Lancaster-sundet fordi dei rekna med at det berre var ei stor bukt.

Etter at den britiske kontreadmiralen sir John Franklins ekspedisjonforsvann på 1840-talet med 129 mann, skaut utforskinga av områdetverkeleg fart. Så mange ekspedisjonar blei sende ut for å finne heltenfrå slaget ved Trafalgar at det meste av regionen sør for 75° N faktiskblei kartlagt i tida fram mot 1860-talet. Fleire moglege passasjarmellom dei to verdshava var no blitt aktuelle. Sir Robert McCluresekspedisjon i 1850–54 var den første som kom seg gjennom heile regi-onen frå vest til aust, men irske McClure måtte forlate skipet halvvegsog dra med slede austover til han nådde Atlanterhavet.23 I 1906 blei såRoald Amundsen og mannskapet på «Gjøa» dei første som kom seggjennom pakkisen mellom dei to verdshava om bord i det same skipet.

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 21

Page 22: Atlanterhavsflygaren thor solberg

22� newfoundland, august 1932

Ekspedisjonen som reiste via Baffinbukta mellom Grønland ogCanada, vidare til Lancaster, Peelsundet, James Ross og Raesundet,låg to vintrar i isen, der ein del av jobben var å finne ut kor den mag-netiske nordpolen var, men også å gjennomføre meir allmenn polar-forsking. Hamna dei nytta på King William-øya i Canada, heiterframleis Gjøahamn. I desse åra skreiv norske aviser flittig omAmundsen og toktet han var ute på. Oppslaga gjorde eit uutsletteleginntrykk på den unge Thor Solberg.24

Seinare kom erobringa av Sørpolen, og Roald Amundsen blei eininternasjonal helt av ubegripelege dimensjonar. For Thor Solbergskulle Roald Amundsen komme til å bli den aller største av alle heltar.Kjærleiken til Amundsen og bedriftene hans inspirerte han heile livet.At Amundsen var dugande både som skiløpar og polarforskar, er all-ment kjent, men det som først og fremst kjenneteikna oppdagaren,var hans eineståande evne til å drive grundig planlegging.25 Thor for-talte seinare at det var dette han beundra aller mest hos Amundsen.

Ørner over Solberg

Kjem ein til garden Solberg i vår tid, ser ein kor vestlandsfjella strek-ker seg mot den skiftande himmelen bak dei små husa og dei frukt-bare jordene. Er ein heldig, kan ein også få auge på kolonien medørner som framleis er der, i fjellet bak eldhuset. Også då Thor varliten, var det ørner i fjella bak garden. Ein gong stupte ei av dei nedog fekk tak i broren Halfdan, som var på veg til utedoen. FarenSimon treiv då børsa av ytterveggen og fekk gjort ende på den hissigeørna med eit velretta skot.26 Gjennom heile barndomen sveva desseørnene innover fjellet og utover havet. Fram og tilbake over den veslegarden under hammaren. Så inspirert blei Thor av desse majestetiskefuglane at han sjølv prøvde å lette ein gong.27 Han laga ørnevengjerpå bua og var oppe på ein haug for å prøve å fly i beste Leonardo daVinci-stil. Forsøket enda med knall og fall. Guten blei ille medfaren –og nokre erfaringar rikare.

Som unge var Thor Solberg tettbygd, med rundt andlet, mørkt

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 22

Page 23: Atlanterhavsflygaren thor solberg

newfoundland, august 1932� 23

hår og isblå auge. Humoren var aldri langt unna, og gleda i livet komav alt arbeidet. Bestemor til Fridtjov Urdal, som også voks opp påÅrebrot, fortalte at ingen syntest det var merkeleg at Thor blei flygar,fordi «han fôr og klauv i tre og fjell og såg opp i lukta gjennom heileoppveksten». Vel kunne han vere sta og eigenrådig, men til tider ogsåså glad i familien sin at det grensa til det sentimentale.

I vaksen alder blei trekka av ein seig terrier med sterk psyke tydele-gare. Thor var alltid veldig blid, og med ein enorm vilje til å sette eignedraumar ut i livet.28 Gong etter gong kom dette fram. Han skulle rea-lisere planane sine uansett og hadde sterk gjennomføringskraft. Thorvar raustlaus, men også ei fri sjel, med kvikk, ramsalt humor. Dei kraf-tige nevane må han ha arva etter morfaren, som var fiskeskipper ognotbas. Motet og farten hadde han også etter morfaren.

I gutedagane leika Thor seg med drakar ute på Solberg. Seinareut vikla han ei særleg interesse for motor og teknikk. Dette kom godtmed då han seinare måtte vere mekanikar på flya han kjøpte i Ame-rika, fordi han ikkje hadde råd til å betale fagfolk.

Då Thor blei gamal nok, fekk han vere med faren på fiske og somhjelpar under husbygging. I vaksne år fortalte han at dei hadde detgodt under oppveksten på Solberg. «Vi hadde sild i fjorden, og pote-ter dyrket vi selv. Da vi var blitt 15 år gamle, fikk vi en 5-kroning avfar med beskjed om at nå fikk vi klare oss selv.»29

Etter folkeskulen gjekk han i lære hos den eldre broren Ludvig irammeforretninga hans i Florø. Desse åra var formande for den ungeThor. Her utvikla han kimen til det kremmarinstinktet som kom tilå prege han så sterkt seinare.

Vi veit ikkje sikkert når Thor Solberg fekk høyre om flyging ogluftfart første gong, men sunnfjordingen var fødd ved inngangen tilei tid som skulle vise seg å bli sjølve gullalderen for den tidlege luft-farten. Likevel veit vi at mora fekk eit postkort frå ei barndomsven-inne som hadde flytta til Moscow i Idaho.30 Veninna hadde vore påei framvising av noko som heitte aeroplan. Ein mann hadde ei under -leg maskin, og med den hadde han floge høgt opp i lufta. Dei snakkamykje om dette på Solberg i tida etter at postkortet kom i hus.

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 23

Page 24: Atlanterhavsflygaren thor solberg

24� newfoundland, august 1932

Garden hadde god utsikt til sjø og hav – og det mektige fjelletBatalden, som Snorre skriv om i Heimskringla. Difor fekk han i barne -åra med seg slutten på seglskutetida. Mange er historiene om jektenefrå Lofoten som sigla forbi om våren på veg til Bergen med skrei.Desse jektene kunne ein sjå langt av lei, fordi dei kom under store,firkanta segl sørover leia, slik dei hadde gjort det heilt sidan vikin ganedreiv i same farten. Dette var før telefonen, og sjølvsagt lenge førelektrisiteten. Om haustane tok stormen hardt i både hus og folk.

I den næraste byen, Florø, hadde enno ingen kjøpt seg bil, fordigrusvegane var for dårlege. Byen levde av fiskeri og det som følgdemed det, til dømes A/S Florø Conservesfabrik.31 Hurtigruta haddefaste anløp til ladestaden, der det budde eit par tusen sjeler. Frå Sol-berg tok det ein heil dag å ro inn til byen.

Garden låg einsam og verjelaus til under fjellet. Ofte var sjøen forgrov til at ein kunne legge ut. Kva visste så familien på Solberg omverda der ute? Ikkje så mykje, kanskje, men postbåten hadde fasteanløp, så dei fekk både post og aviser. Om lokalavisa, Nordre Ber-genhus Amtstidende, blir det sagt at den var meir opptatt av å skriveom det som skjedde i utlandet, enn om hendingane her heime. Dettegjaldt forresten svært mange norske lokalaviser på den tida, fordi detvar billigare å klippe stoff enn å ha tilsette journalistar. Og folk varvande med å reise, då som no. Mange vestlendingar reiste til Amerikai denne tida, og mange var til sjøs under fjerne himmelstrok. Frånærområdet veit vi at målaren Harald Seim frå øya Kinn, som liggsørvest for garden Solberg, studerte i Paris før han i 1912 blei elev hosChristian Krohg på Kunstakademiet i Kristiania.32

Luftfarten var i gang

Det er ikkje klårt om lokalavisa fekk med seg verdas første flyging,men turen den flygande dampmaskina «Avion» gjorde då Thor varsju år, blir gjerne rekna som eit slags startpunkt for den tidlege luft-farten, sjølv om franskmennene flaug med ballong allereie før denstore revolusjonen i 1789.33 «Avion», som var laga av Clément Ader,

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 24

Page 25: Atlanterhavsflygaren thor solberg

newfoundland, august 1932� 25

hadde mekaniske flaggermusvengjer og klarte å fly om lag 50 meterførste gong. Dette var i Brie i Frankrike, eit område som i dag er meirkjent for å produsere ost enn for verdas første flytur.

Året etter kom tyskaren Otto Lilienthal, som bygde det første vel-lukka glideflyet. Lilienthal utførte ca. 2000 flygingar til, før handøydde i ein flystyrt fem år seinare.34 Lilienthal la grunnlaget forbrørne Wrights motoriserte flyging nokre år etter det igjen.

Wright brothers

Like etter hundreårsskiftet var historia full av mislukka forsøk på ålage fly og å få konstruksjonane i lufta. Mange letta aldri frå bakken,andre klarte det, men utan å overleve. Mange av pionerane var storei kjeften, og det er ikkje godt å seie kva som er sanning, og kva somer propaganda i kjeldene dei lét etter seg. Mellom anna blir det hevdaat tyskaren Gustave Albin Whitehead teikna og bygde eit propellflyto år før Wright-brørne.35 Påstanden baserer seg på ein lokal avisar-tikkel om ein flytur i Connecticut i august 1901. Denne og andrepåstandar er avviste av førande historikarar innan luftfarten.36 Ogslike historier er det mange av.

To år etter Whitehead kom så brørne Wilbur og Orville Wright.17. desember 1903 gjennomførte dei fire flygingar på eit jorde i Nord-Carolina med eit propellfly dei sjølve hadde bygd. Den lengste turenvarte i 59 sekund, og dette blir altså rekna som verdas første eigent-lege flytur med vengjer og motor. Det høyrer med til historia atbrørne laga sine eigne propellar som dei skar ut i tre. Propellanehadde ein verknadsgrad på over 80 prosent, som er mildt sagt bane-brytande sett med dagens auge. Propellane i vår tid har ein verknads-grad på rundt 85 prosent. Verknadsgraden viser til propellane si evnetil å gripe lufta og få flyet framover. Propellane Wright produserte,seier litt om kor langt framme desse brørne var i samtida.

Det året Wilbur og Orville Wright klarte å få «Flyer 1» på vengjenei Amerika, var Thor ti år. Det var ikkje ofte han var i ro, men av og tillåg han i graset på Solberg og såg på ørnene som leika seg på vindbåra

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 25

Page 26: Atlanterhavsflygaren thor solberg

26� newfoundland, august 1932

over han. Det var eit inspirerande syn, som sette han på andre tankarenn å skulle vere fiskarbonde langs den karrige vestlandskysten, sliksom mange av venene hans hadde planar om. Inne i finstova låg avi-sene med nytt frå det store utland, og Nordre Bergenhus Amtstidendegjekk på rundgang. Rundt kjøkenbordet gjekk praten etterpå om detdei hadde lese. Thor drøymde seg ofte ut til Amerika og flyging. Detvar ei tid med heltar og antiheltar. For den unge Thor Solberg stod detein særleg glans av alle oppslaga om framsteget der ute.

Blériot kryssa kanalen

Frå 1908 kom dei første flymodellane i serieproduksjon, og deimange rekordane kom stadig tettare. Skeptikarane var mange, og deinye farkostane blei omtalte som flygande vindmøller.37 I 1909 flaugfranskmannen Louis Blériot over den engelske kanalen og blei verds-berømt for å ha floge lengst over vatn.

I norsk luftfartshistorie reknar ein gjerne svenske Carl Cederströmsom den første som flaug. I 1910 hadde adelsmannen frå Stockholmflyoppvisning i Kristiania og landa på Etterstad. Dette var den førsteflyturen i norsk samanheng, og svensken fekk brei omtale i norske avi-ser. Dette var verkeleg ei hending som heile landet tok del i.

Etter den første norske innanlandske flyginga, som ubåtløytnantHans F. Dons gjennomførte med «Start» i 1912, fløymde norske avi-ser og magasin over av fly i ulike variantar. Flyet blei òg eit nytt ogspennande motiv i reklamesamanheng. Flyging og fart, sport ogrekordar, levande film og ein ny type journalistikk – som etter kvartblei meir sensasjonsprega – var samtidige fenomen på denne tida, ogdei var tett knytte saman.38

Når det gjeld våghalsen Cederström, så kvilte ikkje han på laur-bæra. I september 1911 flaug han som førstemann over Bergen medflyet «Nordstjernen». Hendinga er omtalt i boka Da Bergen tok av.39

Svensken tok av frå Fridalen på Minde og flaug deretter over Bergensentrum. Gatene var fulle av ekstatiske bergensarar, og avisene varover seg av begeistring. 10 000 menneske var møtte fram.40

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 26

Page 27: Atlanterhavsflygaren thor solberg

newfoundland, august 1932� 27

Baron Cederström flaug heim igjen til Sverige og grunnla firmaetSkandinaviska Aviatik AB med tilhøyrande flyskule på Malmen vedLinköping. Sommaren 1918 mista han kontrollen over flyet i tettskodde under ein tur frå Furusund på den svenske austkysten til Fin-land i samband med ei postrute han ville etablere til Åland.41

Nokre år før alt dette var Thor på fiske saman med morfaren.Arbeidet var hardt og tonen røff. Om våren dreiv dei sildefiske på deirike bankane utanfor Kinn. Det var dette sildefisket som var grunn-laget for etableringa av Florø som eigen by i 1860, med dei tre sildenei byvåpenet. Ved Kinn var det garnfiske i allslags vêr. Thor fekk læreå arbeide i både storm og stille, men sjølv om livet om bord i dessegarnbåtane var fascinerande for ein ung mann i konfirmasjonsalde-ren, var han likevel meir opptatt av ørnene på Solberg og draumenom å fly. Difor gjekk han i land og melde seg til teneste for brorenLudvig.

Atlanterhavsflygaren ferdig_a 24.08.13 15.06 Side 27