Kim Leine

Avgrunnen

© CAPPELEN DAMM AS 2015ISBN 978-82-02-47869-8

1. utgave, 1. opplag 2015Omslagsdesign: Anders Bergesen | Superultraplus

Sats: Type-it AS, TrondheimTrykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015

Satt i 9,7/12 pkt. Sabon og trykt på Munken Print Cream 80/1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillattgjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Til Bodilsom har gjort et par demoner hjemløse og

henvist dem til en omflakkende romantilværelse.

Innhold

Rapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Rigshospitalet, kardiologisk avd. . . . . . . . . . . . . . . . .

1. del: FalletNattog til Stockholm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Byen med det strømmende vannet. . . . . . . . . . . . . . . .Kjære Far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Treningsleir. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Patrulje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Frokost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Dagsbefaling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Krigen kort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Reserve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stormen på Tammerfors I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Når krigen er over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Friheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sykehuset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Solrenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kostvariasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fordeler ved røyking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stillheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Opprydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .De døde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hinsides postrutene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En nordmanns apologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Drømmen slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Opprenskning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Finn fem feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1113

17293234394748505152596064707172737475767778798183

Toget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Blikket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fangene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gåten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tema med variasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Speilet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Samtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Dødens salt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Omvendt vuggevise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Før lunsj . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Seierherrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kjære Far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Utgangsbønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. del: OppstigningenDe døde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den hippokratiske ed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Intermezzo: Jærtegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sommerjobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Firetoget fra Kalundborg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tårnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Dagens helt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gjenforening. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En tur på kino . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Visitasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Samtale ved bredden av Peblingesøen . . . . . . . . . . . . .Brev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den historiske Jesus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Labyrinten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Boulevard Montparnasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Reiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Holmgang. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Flytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1933 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Strandvaskeren ved Jons Kapell I . . . . . . . . . . . . . . . .

868992939597

101104107109111112115120122

127129155165177180208218223241252255261267281299307322329339364

Mannen med fuglehodet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Strandvaskeren ved Jons Kapell II. . . . . . . . . . . . . . . .Noe i luften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Forvandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hotell Kämp, tur-retur-retur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Zuckertorte i Leipzig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Besøkstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Siste forestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. del: Spranget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. del: Krigens poesibokBlod og stein. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tre brødre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Avansement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Pelotong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Snø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Blod . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Djevelens intervall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skriftemål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sykehuset i Hämeenlinna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Trærne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Døende by . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Konsentrasjonsleir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gjestene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fangetransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hvor er sjelen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Et opphold i skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Menn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .De druknende i Helsinkis havn . . . . . . . . . . . . . . . . . .Forsøk med effektivisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Spill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ildovn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

368379385390396415424432453457

461

595597600603605606607609611613615617619620622625627629631632633635636637

Hva man bruker spader til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En god gjerning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kjærlighetsbrev. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Morgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. del: Avgrunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En ettertanke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

639641643647

649

653

Rapport

Av undertegnede:Norbert MüllerD. Jur., Sakfører ved AmtsgerichtLeipzigHauptsturmführer, Gestapo, medforeløpig utkommandering i Dan-mark, København(Oversatt fra tysk.)

København, den 30. november 1944Kl. 10.40

Vedrørende: Kaj Hermann Gottlieb, f. den 5.juli, 1897

La det hermed føres til protokolls at detd.d., torsdag den 30.11.1944, kl. 07.48,sted: Shellhusets foajé (Hauptquartier derGestapo), av undertegnede, HauptsturmführerNorbert Müller, ble tilkalt legelig assis-tanse for å fastslå fangens, Kaj HermannGottliebs, tilstand etter fall fra 7. etasjesrepos. Legen ankom ti minutter senere og kon-staterte umiddelbart at døden var inntruf-fet øyeblikkelig i forb. m. fallet, hvoretteravdøde, den samme Kaj Gottlieb, ble overførttil politistasjonens obduksjonssal.

Til stede ved ulykkeshendelsen var dessuten:Sturmbannführer Karl Heinz Hoffmann, Hilfs-polizist Edwin Madsen, avhørsleder Ib Bir-

11

kedal Hansen, resepsjonist UntersturmführerSophus Reinecke.

(forts. 2-2)Ulykkens forløp: Sammen med HilfspolizistEdwin Madsen ledsager undertegnede HerrGottlieb fra hans arrest i Vestre Fængsel tilhovedkvarteret (Shellhuset), hvor det plan-lagte avhør (det siste av fem) skal finnested. Imidlertid er det tekniske problemermed heisen, og turen opp varer 22 min., hvil-ket foranlediger meg til å ta beslutning omå løsne Herr Gottlieb fra hans håndjern, somlenker ham til meg. Da døren til 7. etasjeåpnes, river Herr Gottlieb seg løs og løperde få skrittene bort til rekkverket på avsat-sen og kaster seg ufortøvet ned i trappe-sjakten, hvilket fører til hans umiddelbareavgang ved døden (se legens rapport samtdødsattest – avventes).

La det enn videre føres til protokolls atjeg, Norbert Müller, påtar meg det fulleansvar for denne ulykken, som ingen annen kaneller bør bebreides, og at jeg avventer dedermed forbundne rettslige konsekvenser. Jegønsker selv å prosedere ved evt. prosess.

Heil Hitler!

Norbert Müller, sign.

H. Hansen, sekr., sign.

Rigshospitalet, kardiologisk avd.

30. november, 1944.

Epikrise for: Ib Johann GottliebStilling: ArtistFødt: 5. juli, 1897 (47 år)

Pas. innbringes akutt med sykevogn den 25.november (1944) efter å ha falt om på gateni forbindelse med, angivelig, konfrontasjonmed tysk politi (tilhører en av de illegalemotstandsorganisasjoner). Pas. har en langanamnese med myokardieinfarkter og kroniskangina pectoris samt incompensatio cordis.Ved ankomsten hertil stupurøs, rallende og

med hypotensjon og fibrillatio cordis, menstabiliseres etter noen timer ved hjelp avbl.a. medisinsk relaksering og mekanisk ven-tilasjon. Pas. digitaliseres og oppnår der-ved en bedre hjertefunksjon etter det førstedøgnet.Pas. er rent teknisk under hele forløpet å

betrakte som å befinne seg under tysk arrestog har døgnet rundt en betjent sittende hosseg fra det danske Hilfspolizei som vokterpå ham, en Edwin Madsen (ønsker å anføres sompårørende, da han er gammel og hengiven vennav hr. Gottlieb – kontaktes på tlf. Bella1523).Hjertekardiogram viser venstresidig hyper-

trophia cordis, en betydelig belastning ogdessuten en komplett grenblokk, samstemmende

13

med et massivt infarkt. Man digitalisererog forsøker gjenopplivning med forbigåendevirkning, men på tross av dette og en godvirkning av digitalis forverres tilstandengradvis som følge av sviktende nyrefunksjonog generell utsiving av væske både sentraltog perifert, herunder oedema pulmones, ogpas. våkner på intet tidspunkt opp.All behandling seponeres derfor i går, den

29. dennes, kl. 14.30.Pas. friskner efterfølgende kortvarig til,

og hr. Madsen oppnår å veksle et par ord medham, hvorefter pas. avgår ved døden kl. 04.35natt til i dag. Dette klokkeslettet kan note-res på dødsattesten.Pas.s hustru, Elisabeth Gottlieb, og øvrig

familie, en far, boende i De Gamles By, samten tante, bosatt i Aarhus, er blitt advisert.Denne pas. avsluttes hermed.

H. Weinøe/PSK

1. del

Fallet

«Gudene er på den sterkes side.»Publius Tacitus

Nattog til Stockholm

Togets sylinder bøyer og vrir seg langsomt og rykkvis, det fårhodene til de sovende passasjerene til å krenge fra side til sideog flammen i parafinlampen i kupéen til å blafre, den presserseg inn i mørket, drar to slør etter seg, ett av damp og ett avkullrøyk, jernet hamrer og banker, ujevnt og snublende, meden stigende og fallende klang, og Kaj, som ikke sover, vekkersin bror Ib, fordi han har lyst til å prate, og sier: Hør. Detminner om dvergene i Rhingullet som smir ringen, ba-ba-ba-bam. Han banker takten med hånden mot bordplaten. Hus-ker du da vi gikk og så den på teateret?

Nei. Jeg sov.Ja, det gjorde du visst. Jeg har også hørt stykket bli spilt på

klaver, et utdrag framført av frøken Frølich, jeg tror det vari Christian den Syvendes Palé. Veldig søt, denne frøken Frø-lich, har du truffet henne?

Hodet til Ib hviler mot puten med monogrammet til Sven-ska Järnvägar, det vagger og rugger, han er ør av søvnen oglitt hoven i ansiktet, begge to er bakfulle, de burde sove, menKaj vil ikke sove, ikke ennå, han insisterer på å feire denneførste utenlandsreisen deres med våkenhet, og han holder Ibvåken med praten sin, og Ib sitter og kikker på ham medsmale øyne og noe som kanskje er et smil.

Kaj kikker inn i togvinduet til høyre for seg som natten gjørtil et speil, og ser tvillingbroren Ib, ti minutter eldre enn han,og dermed storebror, som sitter skrått overfor ham, og slikser han på en måte seg selv med en nesten umerkelig forskyv-ning via forvrengningen i glasset, og bak dette igjen faren, ogalle disse tre bak hverandre og i hverandre innleirede ansik-tene er inne i mørket. Ib sover igjen, ser Kaj med en slags

17

smerte, han har det samme diffuse sølvskjæret over seg somde fem kameratene, som også sover, med vaggende hoder ogåpne munner. Ølflaskene står på bordet mellom dem, vibra-sjonene i toget får dem til å vandre klirrende bortover langskanten av bordet der en fals hindrer dem i å falle, og innhol-det i det grønne mørket i flaskene skummer litt. Kaj kikker påbroren og på kameratene, én for én, de slappe, upersonlige,sovende ansiktene, som et bilde på den døden de muligens erpå vei til.

Husker du i går kveld? sier han. Faen meg litt vilt, hva? Jegble dørgende full, hva med deg? Ib mumler noe og flytter segi setet.

Alle syv hadde de reist ut til Lorry på Frederiksberg for åfeire seg selv: Danmarks delegasjon av syv frivillige til den fin-ske borgerkrigen. De drakk champagne under lysekronene,hauket mot sparkende cancan-bein, og grep tak i danserin-nene da de kom svermende ned mellom bordene for å deisened på en benk og bli avkjølt, få en gratis forfriskning, ogkanskje en pengeseddel stukket ned under en fuktig hempe.Kaj husker at det lyktes ham å presse ansiktet ned i kavaler-gangen til et kuplet bryst med en dekolletasje som var gul avskitt og gammel svette, og stanken der nede sjokkerte ham,men opphisset ham også, og huden hennes var klebrig og fuk-tig, og brystene ga seg elastisk under kyssene og gramsingenhans, og han ville bare ned i dette myke og varme. Piken das-ket til ham med viften sin, hun var flammerød og brennvarmav utmattelse og alkohol og de tablettene som kabaretpikerblir fôret med så de kan holde seg på beina, og han bød hennepå et glass vin og sa, jeg er student, skatt, jeg er ikke millio-nær. Tror han kanskje jeg gir studentrabatt! sa hun og reisteseg og gikk, men husket å få med seg vinglasset, og han satttilbake og så kjolens rynkefolder vifte rundt rumpa hennes dahun svinset vekk. Ib lo av ham. Du kommer nok til å angre påat du var så gjerrig når du ligger og peser med ei kule i bukenoppi Finland, lillebror.

Han kikker inn i togvinduet og ser ansiktet sitt. Det eret ansikt som lengter, men aldri har fått det det lengteretter.

18

Når er vi framme i Stockholm? spør han. Han sparker Ibpå leggen for å vekke ham.

Hva er det nå da?Jeg bare spurte. Nei, det kan være det samme. Jeg har tenkt

på noe. Du vet, en reise medfører to ting, eller to faser: å for-late og å ankomme. Vi er fortsatt bare i gang med å forlate.En kjenner liksom trådene bakover, ikke sant?

Du lengter kanskje hjem allerede?Jeg? Aldri. Men jeg kom til å tenke på det, hvordan det

slipper taket litt etter litt. En kjenner det nesten fysisk. Jegtenker på dem på Regensen, de som er igjen, de etterlatte, dedrepende kjedelige eksentrikerne som jeg er så gørrlei.

Nattluene, sier Ib og smiler.Ja. Nattluene. Tenk deg, det er de som skal stå for oppbyg-

gingen av landet vårt.Ikke noen hyggelig tanke, sier Ib til speilglasset, nå mer

våken. Han skjenker dovent øl i glassene deres. De senderhverandre et blikk, et brødreblikk, over kanten på glasset,halvveis fiendtlig, halvveis kjærlig, med en avgrunn av for-tid, nøler, som om de skal til å skåle, men skåler ikke, drikkerbare.

Og professorene på det teologiske fakultet, fortsetter Kaj.Faen for noen rare størrelser. De slipper jo du. Ja, du trengerikke bekymre deg for om du har gått glipp av særlig mye, skaljeg hilse og si. Jeg tenker på dem som mekaniske dokker somoppbevares i skap om natten og tas fram og trekkes opp meden nøkkel i ryggen så de kan spasere inn og holde forelesnin-gene sine. Du er heldig, du, med medisinstudiet ditt. Det er danoe man kan ta og føle på.

Du burde bli med meg på patologisk en dag, sier Ib. Over-være en obduksjon. Det må vel være relevant for en teolog.All kjødets gang og det der.

Nei, fy, det har jeg ikke lyst til.Du som skal bli prest?Jeg skal faen meg ikke bli prest. Det er første gang han sier

det til noen. Nå er det ute av munnen på ham.Hva skal du bli da? sier Ib.Ikke vet jeg. Først skal jeg være soldat. Så får vi se.

19

Har du fortalt far at du ikke vil bli prest?Nei. Han ble jo heller ikke prest, selv om han tok teologi

med beste karakter.Jeg skal fortelle ham det for deg, sier Ib.Nei, jeg sier det selv. Ikke vær storebror.Ålreit, lillebror. Men far ba meg ta hånd om deg litt i Fin-

land, passe på at det ikke skjer noe med deg. Jeg lovet hamdet. Så det kommer jeg til å gjøre.

Slutt med det der, sier Kaj skarpt. Jeg trenger ingen barne-pike.

Slapp av. I virkeligheten tror jeg ikke det er mulig å ta varepå andre enn seg selv i en krig.

Nei så menn, sier Kaj henvendt til glassruten. Faen meg påtide en blir voksen.

København, søkkvåt og klam som kjellervåte klær, årsti-den man i Danmark med plaget selvironi kaller vinter, mør-ket som smøres ut over vinduene i hybelen hans på Regensen,som grå sparkelmasse, regnet som legger seg rundt byen somet liksvøp. Alt det er han gjerne foruten. Heller ordentlig vin-ter, hard frost. Og faren, han ser ham for seg: stående påbrygga til Malmøfergen, den høye hatten hans, frakken, ano-nym og utvisket som en av huntonittfigurene de brukte somskyteskiver på banene til Akademisk Skytterforening, stok-ken hans som han vinket mekanisk med, og ansiktet, disseutflytende trekkene rammet inn av whiskers, han dras bak-lengs inn i fortiden, mens båten, med Kaj og Ib som står pådekket, rygger inn i framtiden. Og mens de sto der og såhverandre forsvinne, ble båndet mellom dem trukket lengerog lenger ut, det ble helt tynt, og så ble det slitt over, som etembryo som deler seg, og de var ferdige med å forlate seg selv,og de gikk ned i salongen og drakk en øl, og Ib var i strå-lende humør, og Kaj var taus og ettertenksom, men glad hanòg.

I Malmø byttet de til toget, slo seg sammen med de femandre frivillige som allerede var i byen, og godt beskjenket,gikk til stasjonen og slo seg ned i kupéen, slengte fra seg kof-fertene på hyllene og seg ned i setene, så fnøs toget, trakk segklagende og vuggende bortover skiftesporene og satte kur-

20

sen mot nord. De snakket om hva planen er etter Stockholm;hvordan skal de komme seg til Finland nå da det er krig derborte. Fergen til Helsingfors er sannsynligvis innstilt.

Og hva med kulda? sa Borre-Larsen. Sånne bløtkokte dan-ske studenter som dere, hvordan skal dere klare skikkeligkulde?

Ja, hva med deg selv, hr. medisterpølse!Det første som detter av er pikken, sa Pontoppidan. Men

den bruker du jo ikke til noe likevel.Borre-Larsen kastet seg tvers over bordet og ga ham en

kilevink, Pontoppidan føk opp, tok tak i jakkeslaget hans, også rullet de rundt på gulvet, og de andre holdt på flaskene forat de ikke skulle velte, hei, dere to! og Kaj og Ib tok tak i demfor å skille dem. Man stakk en øl i hånden på dem, de lo somom det bare hadde vært en spøk.

Men hva med kulda? sier Kaj nå, et par timer seinere. Jegtenker på det Borre-Larsen sa om kulda og oss bløtkokte dan-sker.

Er du redd kulda? sier Ib.Ja, mer kulda enn kulene, innrømmer han. Å være i ilden,

det er likevel så uvirkelig å forestille seg. Men kulda, jeg serden for meg som en blå plasma som siger ut over tundraen ogfår alt til å stivne.

Ib ser på ham gjennom smale øyensprekker. Kaj, lillebro-ren, har alltid visst å holde Ibs oppmerksomhet fanget medfantasiene sine og bildene han manet fram. Kanskje er dethans måte å håndtere det å være lillebror, men det gir ham etvisst overtak som Ib er uvillig til å underordne seg.

Jeg kan ikke la være å tenke på Kay, sier han. Du vet, i Sne-dronningen. Husker du at mor leste den for oss som godnatt-historie?

Ja. Svakt.Et av hans lange eventyr. Jeg tror det tok henne en hel time

å lese den.Jeg sovnet visst, sier Ib.Neida, det gjorde du ikke. Du lyttet med ørene på stilk. Jeg

angrer på at jeg ikke har tatt med meg en bok med eventyr,så skulle jeg lest det for deg.

21

En må vel alliere seg med kulda, vil jeg tro, sier Ib. Detdreier seg vel bare om skikkelig utstyr, hensiktsmessig påkled-ning.

Og hvor er fronten, er det noen som vet det? spør Jes-sen som plutselig har våknet og sitter og gjesper og strekkerseg.

Et eller annet sted nord for Tammerfors, sier Bisgaard somhar begynt å røre på seg i hjørnet av kupéen. Det er de sistemeldingene jeg har hørt. Men vi får vel et kommuniké i Stock-holm.

Og nå våkner de alle sammen til live igjen.Fins det i det hele tatt en front i en borgerkrig? sier Juhl-

Jensen, den yngste av de syv frivillige, offisielt enogtyve, men ivirkeligheten kun atten, den eneste av dem som er født i detteårhundret.

Ja, det er jo et godt spørsmål, sier Borre-Larsen, som ereldstemann og har en tendens til å være faderlig belærendeoverfor de andre, som om han står i daglig kontakt med over-kommandoen. Jeg gjetter på at vi blir sendt med en togtrans-port hele veien opp til Lappland og sørover igjen til en avbyene som er under Mannerheims kontroll.

Et par av de andre auer seg. Så langt? Det kommer jo til åta flere dager!

Kan ikke det være akkurat det samme? sier Pontoppidan,nord eller sør, Finland er Finland, en helvetes mye snø og isog skog.

Og vodka, sier Ib. Det glemte du. En helvetes mye vodka.Og finske horer! brøler Juhl-Jensen. De går for et par kro-

ner, du får en rumpe for en sigarett, de vil selv.Guttene ler. Så løfter de ølflaskene og skåler.Kaj lener pannen mot det kjølige glasset. Den synkoperte

hamringen av metall forplanter seg til kraniet hans, får helekraniekassen til å vibrere på en behagelig måte, som å bliklødd på hjernen, og han tenker på dvergene som smir Rhin-gullet, ba-ba-ba-bam!

Hus, telefonstolper, veikryss senker farten, jernet slår lang-sommere, dvergene tar seg en hvil, en stasjon stopper opputenfor vinduet, hvit damp og kullsvart røyk slår ned fra

22

lokomotivet, og når det har drevet bort, er ansiktene til Kajog Ib forsvunnet fra ruta. De ser ut på en opplyst perrong,først tom, så plutselig oversvømmet av travle, nattmørkemennesker som bærer på kofferter, pløyer seg gjennom røyk-dottene, med hatter og krager i stedet for ansikter. Kaj glip-per med øynene og strekker seg, tar fram lommeuret. Littover tolv. Han har sovet litt, og nå sover de andre igjen.Han syns de ser tåpelige ut, de henger med kjeven, både Jes-sen og Pontoppidan sikler. Han har lært dem ganske godt åkjenne etter hvert, gode borgergutter dels fra Aarhuskanten,dels Nordsjælland. Han har vært sammen med dem hver dagsiden november da de ble innrullert som frivillige av den fin-ske obersten som var på rundtur i Danmark som agent, meddet magre resultat av ti mann, av hvilke tre viste seg uegnettil militærtjeneste, og så var det disse syv igjen. De har åletseg bortover de gjørmete banene til Akademisk Skytterforen-ing, tømt magasin etter magasin inn i den høye jordfyllingader målskivene var oppstilt, de har sviret sammen, de harkranglet og slåss og forsont seg igjen, de har fordelt seg i enhakkeorden, med Ib som einstøingen utenfor rangordningen,Borre-Larsen som selvbestaltet leder, med Pontoppidan somrival, Jessen som pariaen som ingen vil ha noe med å gjørefordi han er på feil side og ikke kan la være å la det skinneigjennom, og nå sover de, men Kaj er våken. De ser ut somde er døde, tenker han, som om de er skutt ned i et bakholds-angrep, eller er blitt utsatt for gass. Han humrer for seg selv.Han har lyst til å vekke Ib og fortelle det til ham, men han larham sove. Så latterlig, tenker han, å dø mens man sover, utenå ha kjempet. Men kanskje det er hva de fleste gjør, filosofe-rer han, de som blir hjemme.

Perrongen er tom for folk igjen. Det lugger i togstammenog den skjelver, så går den i gang med en skjærende lyd frahjulene. Lysene får det indre i kupéen til å blafre rytmisk. Etskilt: Nässjö. Farvel, Nässjö. Mange timers reise ennå. Hanhviler hodet mot øreklaffen og prøver å sove.

Og han våkner av at de andre prater. Det blir røykt ogdrukket. Det er mørk natt.

Jeg personlig gleder meg til å få skutt meg en bolsjevik.

23

Vi skal gi dem en ordentlig omgang med pepperkverna.Jeg skal tvinge dem i kne og pule de røde svina med bajo-

netten min.Vi skal meie dem ned.Gi dem en omgang bly.Suge blodet av dem.Gjøre hakkemat av dem.Og hva med kvinnene? Hva skal vi gjøre med dem?Er man rød, er man rød. Kjerringene til bolsjevikene er

akkurat like ille som mennene, kanskje verre.En god rød er en død rød!En rød kjerring er en død kjerring!Ja!De skal få lov å suge på bajonettene våre.Hvis de spør pent om lov.Ti stille! Vi er representanter for hans majestet kongen. Vi

må opptre med verdighet.Du har rett. Vi bare skyter dem ned.Ha-ha-ha!Idiot!Selv takk!Skål!De synger gaudeamus, og så sover de igjen, som om de har

hatt et anfall av plutselig og forvirret søvngjengeri, og nå vag-ger hodene deres, mens dvergene smir gullet. Men Kaj og Iber våkne, og de snakker om krigen i Europa som har vart i treår, men som har gått utenom Danmark.

Sånt et feigt forræderi det var, sier Ib, å unnslå seg forå delta. Og Kaj er enig med ham. Det er dette de kommerfra.

Ofte tenker jeg på alt det man leser om, sier han, om hun-gersnøden og elendigheten der nede, hvor ille det er i virkelig-heten, bak det som står i avisene. Det er ikke til å holde ut, åikke vite det, å ikke kjenne sannheten, å ikke være en del avdet.

Nøytralitet er en ting som fanden selv har funnet på, sierIb. Sånn er det. Det er det største forræderiet av alle. Hellerkjempe på feil side.

24

Ofte tenker jeg på stormen av ild og blod, sier Kaj, desvidde slettene man leser om i Belgia og Frankrike, der deteneste som er igjen er sannheten.

Sannheten? sier Ib og dveler ved ordet. Det har du ikkelest i avisen. Nei, jeg skjønner godt hva du mener. Si noemer.

Du vet jo hva far pleier å si: Det er alltid et nytt Dybbølunderveis. Og det kan hende at maskinene holder på å overtakrigføringen, kampvognene, flyene, maskingeværene og detnye tunge artilleriet der en enkelt fotsoldat kan legge ned enhel bataljon. Men krig blir fortsatt også utkjempet med blod.Blod er nødvendig, gutter, som far sier, det er det innskuddetman må betale for å få lov å delta, for å vise man mener alvor.Blod kan en ikke komme utenom. Slik har det vært siden Jos-vas dager. Kaj gjør stemmen alvorsfull og drevende, og Ib ler.Og bajonetter, gutter, bajonetter er fortsatt nødvendige, fornår kanonene har talt, kommer nærkampen, en er nødt til åkonfrontere fienden, mann mot mann, bite seg fast i kjøttetpå ham, rive og flå, ta ikke feil av det, gutter! og Kaj hermeretter stemmen og geberdene til faren, han prøver å stå opp forå gi parodien mer fylde, men støter hodet mot hylla med kof-fertene. Han setter seg igjen, gjør stemmen enda dypere. Deter hva krig i virkeligheten handler om. Gutter reiser ut, mennvender hjem.

Eller beina deres, sier Ib. Som om det gamle nautet vethva han snakker om, han som er født året etter Dybbøl oghar levd i en av de fredeligste periodene i danmarkshistorien.Hele livet hans har det vært fred. Og han babler om blod.

Det var så rart med far, sier Kaj og legger merke til at hansnakker om ham i fortid. Han hørtes ut som han ivret for åfå oss i krigen. Men da vi kom og fortalte at vi hadde meldtoss, var han neimen ikke høy i hatten.

Han er redd, sier Ib.Og du? sier Kaj. Er du redd?Ofte tenker jeg på hva den kommer til å gjøre med oss, kri-

gen. Hva jeg kommer til å miste, hva jeg får igjen. Jeg haringen anelse. Men jeg vet at jeg lengter etter det.

Kaj tenker på graven til moren, i Aarhus der han og Ib

25

vokste opp: Mye trøst har den ikke gitt dem, bare enda mersmerte, og her er en tråd bakover som ikke er slitt over ennå.Tristheten som senket seg over barndomshjemmet i de sisteårene, kostskolen der de bodde, der faren var rektor. Sjelenhadde flydd sin vei, sjelen til moren og dermed til stedet. Detvar bare blitt et sted. Et sted uten godnatthistorier. De byttetdet med København, han og Ib, seinere faren. De hadde hver-andre fortsatt, men på en ny måte. Den naturlige inderlighe-ten var vekk. Han tenker på faren som står bøyd over graven,trøtt og lutende, ennå ikke femti år, han retter på et par stau-der, river opp ugress, åndsfraværende og sint, han retter segopp og stirrer ned på graven, han vet at han gjerne vil ned tilhenne, graves ned i jorden med en salme og et par bibelsitater.Han kan nesten ikke vente. Han vil se hva som er der nede,sier Kaj.

Hæ!Å, jeg tenkte bare på far. Hvor lenge tror du han har igjen?Ikke vet jeg, sier Ib.Husker du da mor døde?Naturligvis.Jeg ser det for meg ennå, hvordan døren ble åpnet på gløtt

til rommet vårt, lyset som falt inn som en vifte, og først dagikk det opp for meg at vi hadde sittet i en evighet i mørket,mens sola gikk ned utenfor, og det ble kveld, og hele tidenhadde vi visst det, instinktivt, at vi hadde å bli på rommet ogikke måtte løpe rundt i huset. Jeg ser ham, far, høy og solidder i døren, og stemmen hans som var myk og mild og skalvlitt da han sa:

Nå kan dere gjerne komme og se mor, gutter, sier Ib. Og dusa: Mor! Hva er det med mor? Ib hermer etter den pipendestemmen til barnet Kaj.

Ja, jeg skjønte ikke noe av det, sier Kaj og smiler for segselv. Og du sa: Du har ikke skjønt det ennå, din vesle dritt, også flirte du ondskapsfullt.

Og far som sa så høytidelig: Mor er salig, gutter. Men duholdt bare på: Er mor syk?

Du får meg til å høres ut som et pattebarn.Nei. Jeg husker at jeg ville beskytte deg. Hvis jeg var litt

26

hard mot deg, tenkte jeg, ville du gjøre deg hard, og så villedet bli lettere for deg. Jeg var jo storebroren din, er storebro-ren din.

Med så mye som ti minutter!Nemlig, hele ti minutter.Jeg husker at du kom bort og la hånden på skulderen

min.Og du slo hånden min vekk og så rasende på meg. Ib ler

ved tanken. Og du sa bare. Hæ? Eller noe i den dur.Ja, det husker jeg. Og kanskje hjalp det litt at jeg var sint

på deg. Og så trakk skyggen til far seg tilbake, og stemmen tiltante Dagmar hørtes inne fra den andre stuen et sted, du vet,den rustne ceruttstemmen hennes, men vennlig også: Hun ergått bort.

Og så sa du: Hun er dau, lillebror, bitt i graset, krepert,himla, tatt trikken, verstanden? Vi hadde jo tysk på skolen.Vi brukte tyske gloser hele tiden.

Ja, jeg visste jo at hun skulle dø, sier Ib. Det hadde jeg værtklar over lenge. Legen som kom hver dag og kikket medfø-lende på oss, mor som kalte oss inn til sengen og pratet medoss med sånn en vennlighet, faen for en pinsel det var. Jo, jegvisste det. Men du slo bare til hånden min og sa: Nei, pok-ker om hun er. Du vet ikke noe som helst, dumme, dumme,Ib!

Jeg tror ikke det var det jeg sa. Men jeg husker at farbegynte å si noe igjen fra den andre stuen, finstuen som vi nes-ten aldri oppholdt oss i, der det alltid lå laken over møblenefor å beskytte dem mot støv. Jeg hører stemmen hans ennå,kroppsløs og hul, akkurat som stemmen til Wotan i Ringen,eller kanskje heller som gamle Hamlet på Aarhus teater, hansa, og si hvis jeg husker feil: Vi skal alle dø, gutter. Ynk ikkede døde.

Det var hva mannen sa, sier Ib. Og så sa han: Kom og kyssmor på kinnet, og så gjorde du det.

Nei, det var du som gjorde det.Ikke tale om. Det var du.Noen ganger er jeg i tvil, sier Kaj. Med hensyn til hvem som

gjorde hva. Er ikke du?

27

Ansiktet til Ib i glassruten. Noen ganger ser han ansiktet tilbroren og tror det er hans eget ansikt.

Jeg vet bare at jeg ikke kysser døde mennesker, sier Ib. Der-for vet jeg at det var du som gjorde det.