Avisen... · Web viewLedang forteller oss, fra egen erfaring, om en gang han fikk klager fra en kollega. Det ble tatt ille opp på arbeidsplassen at han ikke hilste på folk. Han

FUNKIS-AVISEN Nr. 2. Desember 2014

Funkis-avisen2014

Informasjonsavis til alle våre medlemsorganisasjoner, lokallag, fylkeslag og andre interesserte.

Kjære alle sammen!Da er kurssesongen for andre halvår over. Vi vil takke alle og en hver, som har deltatt på kurs i Funkis Agder. Vi takker også våre dyktige kursholdere, som har delt lærdom og kunnskap med oss. Det er gjennomført to kurs i høst.Deltakerne har vært ivrige, og vi har alle lært en god del.

Vi setter stor pris på nye ansikter blant våre deltagere, men vi er også glade for å se dem som har vært med ei stund. Funkis Agder har et ønske om å nå ut til alle våre medlemsorganisasjoner. Store eller små, alle er like viktige for oss. Vi i Funkis Agder er der for dere, og vi ønsker at dere kommer med forslag på kurser dere har behov for.

Julen nærmer seg nå med storm skritt, og dette kursåret er snart omme. Vi takker dere for en flott og minnerik høst, så sees vi på nye kurs til våren. Første kurs blir i februar, da sammen med årsmøtet. Tema for dette kurset er «Brukermedvirkning». Håper vi treffer mange av dere der. Med dette vil vi ønske alle ei riktig God Jul og et Godt Nytt år!

Med vennlig hilsen Styret i Funkis Agder

1

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRw&url=http://www.axjo.se/sv/nyheter/jul-och-nyar/&ei=fyGLVJK7LILXyQP-i4KoAQ&bvm=bv.81828268,d.bGQ&psig=AFQjCNGibWCbWLP1_fYaSi10494EWc0GeA&ust=1418490507847393


Studieforbundet Funkis Agder holdt kurs i «Idemyldring og studiearbeid»

19. og 20. september 2014Hotell Quality Kristiansand v/Travparken

Kurset begynte fredag 19. september kl. 16.00. Det var ni deltakere fra fem organisasjoner som er tilknyttet til Studieforbundet Funkis Agder. Organisasjonene som møte var Norges Blindeforbund Vest-Agder, LHL Kristiansand, Parkinsonforeningen Vest-Agder, Mental Helse Vest-Agder og Aust-Agder, HLF Aust-Agder. Kursholder var Tony Pritchard-Davies (Leder av Studieforbundet Funkis Agder).

Først hadde vi en presentasjonsrunde, slik at alle fikk vite noe om hver enkelt som deltok. Kurset begynte deretter med å gå igjennom hovedpunktene:- Minstekrav for organisasjonene om å søke kursmidler hos Funkis - Voksenopplæringssatser- Studiearbeid- Studieplan-oversikten til Funkis.- Papirskjema om å melde inn kurs, og ferdig melde kurs

Vi samtalte mye rundt studieplan, kurs, studiearbeid, satser og bruk av papirskjemaet, og hadde en erfaringsutveksling om studiearbeid og bruk av papirskjema. Noen hadde brukt dette før, for andre var det helt nytt. Kvelden avsluttet med middag og sosialt samvær.

Gruppearbeid2


Den andre dagen begynte med gruppearbeid. Vi ble delt inn i to grupper. Deltakerne fikk spørsmål om hva kurs og kommunikasjonsform Funkis bør ha ovenfor organisasjonene fremover. Etterpå ble det gjennom gang av gruppearbeidet, og samtaler rundt disse spørsmålene.

Luftetur utenfor Hotell Quality

Etter lunsj gikk vi ut en tur slik at vi fikk beveget oss å trekke frisk luft. Til slutt ble det litt repetisjon av temaet studiearbeid, og skjema til inn- og ferdigmelding av kurs. Evaluerings skjema og kursbevis ble delt ut på slutten av kurset.Elin Tjomsland

Kurs i KonflikthåndteringQuality Hotel, Kristiansand v/travparken den 24. – 25. oktober 2014Kursholder Jan Ledang

Vi hadde en kyndig kursleder i Jan Ledang. Han har bred erfaring fra utenriksoppdrag, og har bland annet tjenestegjort i Libanon, vært fredsmekler i Sri Lanka, FN-observatør i eks-Jugoslavia, Land-direktør for Norsk Folkehjelp og tidligere generalkonsul i Sør-Sudan.

3


Etter så mange år i utlands tjeneste har han lært mye om andre samfunn og hvordan de fungerer. Han forteller oss om sine personlige erfaringer han har fra Afrika og Asia. Ledang har en stor kilde å øse av hva gjelder erfaringer fra andre kulturer. Med en slik bakgrunn føler vi at han er godt kvalifisert for å lære oss om mellommenneskelige relasjoner, og han underbygger sine påstander med anekdoter fra sin tid i utenlandstjeneste. Et svært godt pedagogisk grep. Det gir oss eksotiske og spennende bilder vi kan knytte sammen med teoretisk lærdom.

Jan Ledang

Mange måter å leve livet på Selv har Ledang en gedigen utdannelse, men mener likevel at den formelle utdannelsen ikke er det viktigste, en person må ha sosiale ferdigheter og evne til å kommunisere. Det er viktig å ha toleranse for ulikhet, og kunne forstå at det er mange måter å leve livet på.

4


Vi lærer oss uttrykket; Etnosentrisme.Oppslagsbokens definisjon; Perspektiv eller holdning der andres samfunn, kultur, verdier, normer eller praksiser vurderes og måles ut fra de kulturelle forståelsesrammene som preger ens eget samfunn.Sagt på en enklere måte; vi ser helst verden med våre egne briller. Det er lett å ta for gitt at andre ser det samme som vi selv ser. Dette er ikke alltid tilfelle. Enten man befinner seg i Afrika eller på et styrerom, kan øynene som ser - se svært forskjellig. Det som er sant for et menneske, er nødvendigvis ikke sant for et annet. Det er viktig å ha respekt for andres meninger, synspunkter og ønsker.

Skjulte og åpne romVi har åpne sider som andre ser, og som vi vet om selv. Vi har også blinde felt, som andre ser men som vi ikke er kjent med selv. Da er det nødvendig at andre kan hjelp oss at se dem. På den måten kan vi utvide våre åpne sider. Ledang forteller oss, fra egen erfaring, om en gang han fikk klager fra en kollega. Det ble tatt ille opp på arbeidsplassen at han ikke hilste på folk. Han ble forbauset, og var på ingen måte klar over dette selv. Etter å ha blitt oppmerksom på sin adferd, var han nøye med å hilse. På denne måten fikk han åpnet et av sine blinde felt. Får man tilbakemeldinger på sitt arbeid, og på sin egen person, har man fått en god mulighet å finne blinde felt man selv ikke visste var der. Har man først blitt oppmerksom på skjulte rom, har man også muligheten å forbedre dem. Man kan evaluere hverandre, og gi både ris og ros. Hvis man gjør dette for å forbedre hverandre og hverandres ferdigheter, kan det være svært kreativt. Det kan være en mulighet å lære mer om seg selv, og hverandre. Tolstoj har sagt; «alle vil forandre menneskeheten, ingen vil forandre seg selv». Av dette lærer vi, at ønsker vi å forandre organisasjonen eller vårt eget styre - må vi begynne med å forandre oss selv.

5


Deltagerne lytter interessert

NytenkningMan kan si at en organisasjon har levealder omtrent som et menneske, sirka 70 år. Først har vi en barndom der det er mye entusiasme, idealisme og lite administrasjon. Deretter kommer en moden fase med byråkratisering, regelstyring og Vedtekter.Til sist inntreder alderdommen. Det blir mangel på entusiasme, man ser bakover og husker de gode dagene istedenfor å se framover. Dette kan føre til nedleggelse, og/eller utbrytergrupper.Skal vi prøve å unngå å havne i dette mønstret, må vi tenke endring og tilpasning. Nytenkning, i stedet for tradisjon, gir vitalisering. Vi må gi oss tid til å lytte til andre, og prøve å se nye muligheter.Bryte noen grenser. Tenke i nye baner.

6


Vi får en gruppeoppgave som skal hjelpe oss å finne frem til hva som kan forbedres i vårt styre, og hvilke endringer som trengs for å gjøre styret bedre. Vi får følgende spørsmål;Hvordan har vi det i dag, hva fungerer bra, hva bør/kan forbedres og hvordan ønsker vi å ha det?Dette er en oppgave som engasjerer. Ukomplisert og grei, slik kunne et svar lyde; «Vi har jo aktiviteter, temakvelder og trimgrupper. Likevel, vi burde ha kommet i gang med Likemannsarbeid, for det er jo likemenn vi ønsker å være for våre medlemmer.»Eller; «Vi har et bra styre og jobber godt i lag, men vi kunne gjort mer for medlemmene. Det hadde vært fint om vi kunne øke oppslutningen på møter og aktiviteter.» Slik finner vi ut mer om hvordan vi kan forbedre vår organisasjon, og blir oppmerksom på hvor skoen trykker.

Jan Ledang diskuterer gruppeoppgaven med deltagerne

7


Vær tydeligMan skal være klar over at noe man sier og mener kan tolkes forskjellig av mottakerne. Vi tar et enkelt eksempel, et eneste ord. Ordet Gris, og hva legger vi så i det? Vi går runden, og det er forbausende mange forskjellige tolkninger. Noen tenker på skjellsord, andre på noe urenslig. Det kan også oppfattes som et koselig gårdsdyr, eller i juletider vil vi kanskje tenke på noe godt, juleskinke og marsipangriser. Ordet Gris representerer både noe positivt, og noe negativt. Sagt i forskjellige settinger, og sett med forskjellige øyne.

Hvis våre tolkninger spriker så mye ut fra forståelsen av et eneste ord, er det lett å se at det lett kan oppstå misforståelser. En uttalelse kan bli tolket vidt forskjellig, og blir kanskje ikke mottatt slik som den var ment. Det er derfor viktig å være tydelig i det man kommuniserer. Et menneskes kroppsspråk og tonefall må understreke det man snakker om, og er vel så viktig som budskapet man framfør. At gi noen blomster, og se sint ut fungerer dårlig. Ikke heller ler man og fleiper hvis man skal formidle et trist budskap. Man bør huske at være seg bevisst sitt eget kroppsspråk i all form for kommunikasjon.Vi møter mennesker slik de møter oss. Gjennom å sende ut positive signaler, får du positive signaler tilbake. Det er sjelden man smiler til noen, som ikke smiler tilbake. Tiltaler man noen i en røff tone, må man regne med å få svar på tilsvarende måte. Man kan ta brodden av et annet menneskes negative utstrålning gjennom en vennlig og hyggelig tilnærming. Det er ofte en utenforliggende årsak som gjør at folk blir vanskelige. Hvis man viser hensyn, slik at man overser andres misnøye, kan man forbausende ofte hjelpe opp stemningen.

8


Gi og taDet er viktig å kunne være løsningsorientert. En måte kan være å la andre vinne, og ikke fastholde sitt eget standpunkt til en hver pris. Noen annens forslag kan være nok så bra. Å gi slipp på sin egen ide til fordel for noen annens, kan være veien å gå hvis en konflikt er i emninga. Likeså kan kompromiss være en god løsning hvis steile fronter står mot hverandre. Gi og ta, er en utmerket måte å samarbeide på. Å be om unnskyldning, hvis det skulle være nødvendig, i en konfliktsituasjon - kan løse opp mange knuter. Hvis man først har bedd om unnskyldning, kan man legge uoverensstemmelsene bak seg og gå videre. Likevel må man ikke be om unnskyldning i tid og utid. Det som teller er at man virkelig mener det. Var generøs og gi ros til andre, gjerne i andres påhør. Det koster så lite, og gir så mye. Å få ros gir selvrespekt og kan få andre mennesker å vokse. Det verste for et menneske er å bli oversett.Vi må lære oss å se hverandre, og vi må lære oss å gjøre noe for hverandre. Viktig er å inkludere alle i et styre, og se til å sette folk til de oppgaver som passer dem best. Alle er bra på noe, og organisasjonen vokser på mangfold.

«Den største gleden du kan ha, er å gjøre noen annen glad, sier Ledang. Det er sunt å ha noe utenom seg selv som man kan konsentrere seg om. Da blir ens egne problemer mye mindre. Man kan ellers lett bli selvsentrert.» Det får vi tro ham på, så mye som han har gjort for andre i sin tjeneste i fremmende lender. Nå er det opp til oss å vende hjem til våre egne organisasjoner med all denne kunnskap og visdom, og gjøre det beste for våre medlemmer og for hverandre.Nin Dahlerus Andersen

9


VOFO Agder Agder

Årets Læringshelt i Vest-Agder ble kåret av Voksenopplæringsforbundet i Agder (VOFO) Årets læringshelt i Vest-Agder ble kåret torsdag 30. oktober 2014. Tony Pritchard-Davies fra Funksjonshemmedes Studieforbund Agder, fikk tildelt prisen som «Årets læringshelt». Han fikk prisen fordi han i voksen alder har tatt noen viktige grep i eget liv. Dette har ført til at han har gått fra å være avhengig av andres hjelp og støtte for å klare sin hverdag, til nå å være i stand til selv å hjelpe andre. Dette gjelder både i frivillig arbeid, og i kurssammenheng som kursleder. En imponerende mestringsreise på kort tid. Dette er mye takket være Studieforbundet Funkis Agder.VOFO Agder gratulerer så mye og ønsker lykke til videre.

Tony Pritchard-Davies fra Funksjonshemmedes Studieforbund Agder

Hva er NORILCO?10


Vi har bedt en av våre medlemsorganisasjoner å fortelle litt om seg selv. NORILCO står for Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

Formålet til foreningen er å ivareta interesser for stomi-, reservoaropererte, og mage-/tarmkreftrammende. NORILCO arbeider for å sette fokus på rettigheter, samt økt satsing på forebygging, forskning og diagnostikk innenfor de ulike gruppene.

Hvilket arbeid driver NORILCO med? NORILCO driver blant annet med likepersons-tjeneste, gir ut medlemsblad, arrangerer turer, kurs, medlemsmøter med mer, søker kontakt og samarbeider med helsepersonell, driver en opplysende og veiledende virksomhet, fremmer de ulike krav på service en har innenfor pasientgruppen, samarbeider med andre organisasjoner, samt samarbeider internasjonalt for å bedre stomi-, reservoaropererte og mage-/tarmkreftrammende interesse.

Foreningens grunntanke er at opererte/rammede som har tilpasset seg en hverdag med stomi/reservoar, og mage-/tarmkreft har gjort erfaringer som kan være til hjelp for pasienter som enten står foran, eller har gjennomgått en slik operasjon/situasjon. Som medlemmer opptas alle som er stomi-/reservoaropererte, alle som er blitt stillet i utsikt å måtte gjennomgå slike operasjoner, og alle som viser interesse for stomi/reservoaropererte og mage-/tarmkreftrammende særlige problemer, herunder pårørende, institusjoner, firmaer, helsepersonell og andre.

NORILCO UngdomNORILCOs Ungdom (NU) er en landsomfattende ungdomsorganisasjon innenfor NORILCO, som driver med arbeid bland stomi- og reservoaroperert ungdom mellom 15 og 35 år.

Informasjon om NORILCO er hentet fra NORILCO sin hjemmeside: http://www.norilco.no

11

http://www.norilco.no/


Camilla Tjessem

Camilla Tjessem 21, er styremedlem i NORILCO Vest-Agder, og Leder i NORILCO Ungdom Sørlandet. Hun har vært medlem i NORILCO hele sitt liv, og vil ikke ha vært foruten denne organisasjonen som har gitt henne så mye. Hun har truffet mennesker i samme situasjon, kunnet dele erfaringer, og fått venner for livet. Camilla har deltatt på kurs hos oss i Funkis. Vi stilte henne noen spørsmål om dette med frivillig arbeid, og nytten av at gå kurs for å lære mer om hvordan vi best kan bygge en god organisasjon.

Kan du si noe om hvorfor du arbeider med frivillig arbeid?

Jeg har arbeidet med frivillig arbeid i flere år. Dette fordi det er veldig givende for meg. Jeg vil være med og forhåpentligvis bidra til å kunne hjelpe andre i samme situasjon, og ønsker å være aktiv i organisasjonen Norilco (Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft) som jeg er medlem i. Jeg har også fått

12


fine tilbakemeldinger fra andre medlemmer som jeg har vært så heldig å møte og kunne hjelpe. Dette viser igjen at det er flere som setter stor pris på det frivillige arbeidet vi gjør. Å vite dette gir en ny giv og god motivasjon til å jobbe videre med frivillig arbeid.

Er dette første gangen du er på kurs med Funkis, eller har du deltatt på kurs hos oss tidligere?Jeg har vært med på to kurs med Funkis. Jeg har vært med på konflikthåndteringskurset og organisasjonskurs, og er veldig fornøyd med både det faglige innholdet og det sosiale i begge kursene.

Hadde du spesielle forventninger før kurset begynte, og syns du at de ble innfridd? Mine forventninger til konflikthåndteringskurset var å lære mer om hva som ligger til grunn for en konflikt. Hvordan en skal møte en konflikt, og ulike måter å håndtere konflikter på. Jeg ønsket også å lære fra egne erfaringer som de andre deltakerne på kurset hadde. Det er viktig å dele erfaringer og lære av hverandre. Sammen kan man gjøre hverandre gode. Jeg ønsket også at kurset skulle være gøy sosialt sett, noe det absolutt var. Det var en god gjeng å være på kurs med. Mine forventinger samsvarte med innholdet og gjennomføringen av kurset. Jeg gikk hjem med bredere kunnskap om hvordan håndtere konflikter innad i en organisasjon og ellers. Det var også lagt opp til gruppearbeid og felles dialog, noe jeg hadde mye utbytte av. Jeg er 21 år og har ikke så mye erfaring med organisasjonsarbeid. Etter å ha vært med på kurset har jeg fått svar på mange spørsmål jeg har angående organisasjonsarbeid.

Kurs kan være mer enn bare læring. Det kan være sosialt, og en god arena for deltakerne å drøfte egne erfaringer. Kan du si noe om det var en del av din opplevelse.

Jeg lærte mye av deltakerne som var med på kurset. Mange av de som var med hadde mange års erfaring med organisasjonsarbeid, og jeg fikk spurt dem mange av de spørsmål jeg lurer på angående det. Deltakerne delte mange erfaringer både i grupper og i felles dialog.

13


Dette var gode erfaringer å ta med seg videre i arbeid innad i sin egen organisasjon. Gjennom kurset stifter en og bekjentskap til mange flotte folk, og en blir kjent med mange nye foreninger. Kursene jeg har vært med på har også lært meg at alle foreningene har mye godt å komme med. Vi har ulike erfaringer og kursene Funkis arrangerer gir en mulighet til å videreformidle erfaringer gjort innad i styret, og vise frem sin egen forening. Kursene inneholder som nevnt ikke bare faglig innhold, men også mye sosialt. Etter timene med kurs kan en nyte god mat og drikke, samt godt sosialt selskap. De koselige folkene jeg har truffet, de fine stundene vi har hatt sammen, og det gode faglige innholdet gjør at jeg ønsker å være med på flere av kursene Funkis arrangerer.

På hvilken måte tror du at akkurat din organisasjon kan ha nytte av det du har lært og erfart på dette kurset?

Etter ett kurs med Funkis får resten av styret en oppdatering om hva kurset har inneholdt, og de viktigste tipsene jeg har lært. Jeg orienterer dem om kurset og tilbyr de notater og powerpointsider på styremøte. Jeg har også orientert våre medlemmer om Funkis på Medlemsmøtene våre. Med dette vil jeg si at både styret og medlemmene våre får mer innblikk i hva Funkis jobber med. Konflikthåndteringskurset har jeg orientert styret om via mail, og vil orientere dem mer om det på neste styremøte. Ettersom styremedlemmer, eller andre medlemmer, får mulighet til å reise på ett kurs blir det opparbeidet mer kunnskap i gitt tema. Som styremedlem ønsker jeg å bidra, videreformidle det en har lært på kurs, og ta det en har lært i bruk om det skulle være behov for det.

14


Jubileumsfest i LHL Kristiansand

Den 23. oktober i år feiret LHL Kristiansand sitt 40 års jubileum. Det ble feiret på First Hotell i Kristiansand, og vi var ca. 60 gjester.Det ble servert god mat og drikke, og vi hadde også fin underholdning. Det kom hilsninger fra fjern og nær, og i tillegg fikk vi gaver.

Blant våre gjester var Aud Løland, og Tony Pritchard-Davies fra Funkis Agder. Vi vil med dette takke for at dere kom og gjorde festen hyggelig, og også takke for et godt samarbeid vi har i vårt daglige arbeid.

Guro BerthelsenStyret i LHL KristiansandLeder

Middag på LHL’s Jubileums fest

15


God Jul og Godt Nytt År Ønsker Styret i Funkis Agder

16

Documents

Avisen... · Web viewLedang forteller oss, fra egen erfaring, om en gang han fikk klager fra en kollega. Det ble tatt ille opp på arbeidsplassen at han ikke hilste på folk. Han